Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Regionsamling for natursekkskolene på Vestlandet

Like dokumenter
Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis

Læreplanen - ny overordnet del

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Regionsamling Lærere Hedmark, Oppland og Akershus nord

Mortensnes skolebibliotek Veien til god informasjonskompetanse «Fra plan til praksis» 2011 / Prosjektledelse: Åse, Ellinor og Jon-Halvdan

Velkommen til høstens vakreste eventyr

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis

Foreldrecafé for minoritetsspråklige foresatte. Mål: Styrke samarbeidet mellom skolene i Flaktveit og minoritetsspråklige foresatte.

Fornyet generell del av læreplanverket

Hvorfor forestiller menneskene seg verden annerledes enn den er? - Det skyldes opprørskhet, sier Vargas Llosa.

Skolebiblioteket i framtidas skole. Anne Kristine Larsen Utdanningsdirektoratet

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis

Bærekraftig utvikling og undervisning

PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis

Overordnet del. - verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Øyvind Sørhus rektor, Godalen videregående skole

"Kvalitet og effektivitet i det sakkyndige arbeidet - en oppnåelig kombinasjon?

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis

Samspill mellom bygg og læringsutbytte

Utdannning for bærekraftig utvikling nasjonalt og internasjonalt. Doris Jorde, Naturfagsenteret

Hva står i loven? Ragnhild Sperstad Lyng, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis

Den norske grunnskolen. Roy Wiken

Utvikling av barnehager og skoler - til det beste for barn og unge i Oppland Samling for skole- og barnehageansvarlige i kommunene.

FAGFORNYELSEN. helhet og sammenheng - Hvordan lese læreplanen etter intensjonen?

Statistikk analyse og fallgruver Innlegg på regionsmøte, januar 2017 Rådgivar Bjørnar Midtbust

6. NOVEMBER En skole for alle? Læring eller prestasjonsmaksimering - det kan faktisk være en motsetning. Tarjei Helland, HiOA

LilleStortinget 2018 på tverrfaglig grunnlag. Et rollespill ved Lillestrøm videregående skole

Vedlegg: doc; doc

"Computers are like bicycles for the mind." Steve Jobs

Opplæringsloven. Modul 2 Kurs i avtaleforståelse Tariffområde KS Grunnskolering for nye tillitsvalgte

Velkommen til Hommelvik skole

Utdanningsforbundet Notat 1 av 2. Høringssvar fra Oppland. Seksjon for utdanning og forskning

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis. Nettverkssamling Videregående skoler Torsdag 12.

Å lede en PALS-skole: Skolelederens rolle. Hvem er jeg? Erfaringer med PALS. Arild Sandvik Rektor Harestua skole

Læreplanen av Kunnskapsløftet. Fagdag for PPT 22. november 2017

Utdannnig for bærekraftig utvikling NMBU,

Bærekraftig utvikling og undervisning høsten 2014, Eli Munkebye

Foto: Raymond Engmark STRATEGI FOR BODØSKOLEN

Vedlegg: 21417_2_P (2).doc; NOU 2007.doc; 21026_1_P.doc Vedlagt høringsuttalelse NOU 2007:6 Formål for framtiden, fra Nesodden kommune.

Vurdering for læring 4. samling for pulje 7 - dag og 7. mars 2016

Livsglede. Livsgledeseminar. 19. september Seniorrådgiver Ingrid Karin Hegvold. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, sosial- og helseavdelingen

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis

MÅL: FOKUS PÅ LIVET OG MØTET MELLOM MENNESKER. KJELL INGE BRÅTVEIT. Stavanger

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis

PRESENTASJON AV DEN NATURLIGE SKOLESEKKEN

Erfaringer fra «Skoglekene» Anna Lena Albertsen, Skogbrukets Kursinstitutt og Knut Monssen, Hamar Naturskole

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Nettverkssamling VGS

Velkommen til Hommelvik skole

Hvordan skal ledelse gjøre en forskjell? Kvalitetsarbeid i kulturskolen fra et ledelsesperspektiv. Jørn-Arild Mikkelsen

Velkommen til Hommelvik skole

Møtested: Hotell Gabelshus Oslo Møtetidspunkt: Tirsdag 17. april kl onsdag 18. april, kl

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis

Vurdering for læring 4. samling for pulje 5 - dag og 15. september 2015

VERDIER SOM LEDERVERKTØY I SKOLEN

Om skolebasert vurdering og statistikkportalen

Vurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Regionsamling Lærere i Oslo, Akershus og Østfold

Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Tidligere kjent som læreplanens generell del

«It takes a whole village to raise a child» Afrikansk ordtak

STRATEGISK PLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN I LEIKANGER KOMMUNE

Vurdering av utdanning for bærekraftig utvikling. Blindern 31. oktober 2013

Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i Rennebu kommune

å ta formålspargrafen på alvor om verdiskaping i barnehage og skole

Hvordan skape et større VI i barnehage og skole? NAFO-konferanse 2018,Oslo

BRUNDALEN SKOLE. Årsplan 2010/11 1. trinn

Læreplan i kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE)

Framtidas barnehage og skule. - sett gjennom HAFS sine augo. Åsmund Berthelsen, Utviklingsleiar

Marte Blikstad-Balas

Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i Rennebu kommune

Den naturlige skolesekken

En inkluderende opplæring -med vekt på overgangen til videregående opplæring.

Å planlegge for framtida. Skolelederdagen Universitetet i Oslo

Vurdering for læring 4. samling for pulje 6 - dag 1 8. og 9. mars 2016

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis

Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2007/ Aase Hynne Høring: NOU 2007:6: Formål for barnehagen og opplæringen

Fagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer

LÆREPLANER PÅ TVERS: UTDRAG FRÅ NOEN AV FAGPLANENE SOM ER SENDT UT PÅ HØRING

Kompetanseheving i Voldaskulen 17. August 2016 Lene Nupen. Opplæring og oppvekst 1

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis

Strandaskolen. Utviklingsplan

Faglig samarbeid og undervisning for bærekraftig utvikling. Regional samling vår 2015

HANDLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I SANDE Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

Høring: NOU 2007: 6 Formål for framtida

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt

Felles utvalsmøte 19.februar 2019

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 14/ Arkiv: A20 &20 NEDLEGGING AV STRANDEN SKOLE FRA SKOLEÅRET 2014/2015

Tilbudet til barn og familie skal ha høy kvalitet Hva er ditt bidrag? Om krav og forventninger som følger med godkjenning

HJELMELAND KOMMUNE Møtebok

STRATEGISK PLAN FOR GRUNNSKOLEN I KRAGERØ

Høringsuttalelese formål for barnehagen - Nedre Eiker kommune

Bostadutvalget Formålet med opplæringen og formål for barnehagen

Regional samling Hedmark og Oppland. 16. september 2015

Kvalitet i barnehage og skole hva er nå det? Morten E. Edvardsen

Fagfornyelsen og de tverrfaglige temaene, med fokus på vurdering for og av læring

Regional samling. Høst 2016

Skoleeier, skoleleder og skoleansattes ansvar for et godt skolemiljø - opplæringsloven kapittel 9a. Kjersti Botnan Larsen, Utdanningsdirektoratet

Transkript:

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Regionsamling for natursekkskolene på Vestlandet 27.-28. september Marinbiologisk forskningsstasjon, Espegrend

Velkommen

Oss på Skolelaboratoriet

Mål for samlinga Arbeide med bærekraftig utvikling og utdanning for bærekraftig utvikling Rom for refleksjon og framtidsplanlegging i skolens DNS-prosjekt Diskutere kritisk tenkning knyttet til undervisning for bærekraftig utvikling.

BEREKRAFTIG UTVIKLING

Berekraftig utvikling Utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov. Kilde: FNs verdenskommisjon for miljø og utviklings rapport Vår felles framtid (1987) Brundtlandkommisjonen

Berekraftig utvikling enough for everyone always

The world has enough for everyone's need, but not enough for everyone's greed. Mahatma Gandhi

Berekraftig utvikling Naturmiljø, økonomi og sosialt miljø må sjåast i samanheng for å oppnå berekraftig utvikling Sosiale forhold Aksptabelt Rettferdig Miljø Bærekraftig Gjennomførbart Økonomi

Aksptabelt Rettferdig Gjennomførbart

Bærekraftig

Leseoppdrag 1 Se raskt på bildene. Snu arket. Hva tror du tegneserien handler om? Si en setning til sidemannen.

Leseoppdrag 2 Finn og ring rundt tall og mengder i teksten Hva handler disse tallene om? Ta annen hver markering.

Leseoppdrag 2 Finn og ring rundt informasjon om hvor mikroplast finnes og hvor det kan komme i fra Fortell om informasjonen ovenfor. Ta annen hver markering.

Leseoppdrag 3 Forsøk å finne 2-3 argumenter for og 2-3 argumenter mot bruk av mikroplast. Notér.(Du skal kun lete i tegneserien.) Del argumentene med sidemannen. Ett argument om gangen, annenhver gang.

Argumenter for og imot bruk av mikroplast..de gjør fotballbanen myk å løpe og falle på. de brukes i tannkrem for å få hvite tenner... de havner i sjøen og spises av fisk. de brukes i kremer og gir glatt hud de går inn i næringskjeden og mennesker kan få de i seg

https://www.youtube.com/watch?v=8wrmcdnsnqc

Bærekraftig utvikling

Argumenter for og imot bruk av mikroplast Hvilket eller hvilke perspektiv faller de ulike argumentene inn under?

Argumenter for og imot bruk av mikroplast Under hvilket eller hvilke perspektiv faller de ulike argumentene inn under? de går inn i næringskjeden og mennesker kan få de i seg..de gjør fotballbanen myk å løpe og falle på de brukes i tannkrem for å få hvite tenner... de havner i sjøen og spises av fisk. de går inn i næringskjeden og mennesker kan få de i seg de brukes i kremer og gir glatt hud de brukes i kremer og gir glatt hud

Leseoppdrag 4 Mikroplast brukes fordi Mikroplast bør ikke brukes fordi Sosialt argument Økonomisk argument Miljømessig argument

Refleksjon En start på å forstå bærekraftig utvikling En start på arbeid med et stort tema - plast Lokalt relevant Angår elevene Dagsaktuelt Mange muligheter for videre arbeid i flere fag.

Eksempel på bruk i eget klasserom https://www.natursekken.no/artikkel/vis.html?tid=2199787

Tre faser for å komme fram til bærekraftige løsninger 1. Gjenkjenne/sortere ulike typer argumenter (sosiale forhold, miljø, økonomi) 2. Lete etter overlapp (akseptabelt, rettferdig, gjennomførbart). 3. Finne den bærekraftige kjernen.

Den intuitive tilnærminga Dette trur me er ei god løysing - då må du kikke deg rundt til alle kantar. J

Sosiale forhold Bærekraftig Miljø Økonomi

Sosiale forhold Aksptabelt Rettferdig Bærekraftig Miljø Gjennomførbart Økonomi

Først når noen klarer å beskrive det miljøvennlige samfunnet vi gleder oss til å leve i, kommer ting til å skje. Og da kan det skje fort. Jon Bing For at skulen sitt prosjekt skal vere bærekraftig, må de sørge for at de har det kjekt!

PROSJEKTENE

PLASTHVALEN

UiB sin film om plastkvalen: https://vimeo.com/218123357 Andre ressursar: https://www.nrk.no/hordaland/_plastkvalen_-si-siste-reis- 1.13723729https://www.nrk.no/hordaland/apner-utstilling-om-plasthvalenpa-historisk-museum-1.13540841 https://news.sky.com/feature/sky-ocean-rescue-a-plastic-whale-10917187 https://news.sky.com/video/documentary-a-plastic-whale-10924827

ÅRET I NATURSEKKEN

Den naturlige skolesekken «Den naturlige skolesekken har som mål å bidra til at barn og unge gjennom opplæringen får kunnskap og bevissthet om bærekraftig utvikling og klodens miljøutfordringer.» Kunnskapsdepartementet og Klima- og miljødepartementet, 2016

Den naturlige skolesekken

Lærernes år Underveisarbeid, 30. november Konferanse Konferanse i Oslo Universitetet i Oslo 8.februar 2019 Regionsamling vår Regionsamling Universitetet i Bergen 27.-28. september 2018 Regionsamling Seminar i nettverket STED: UiB START: april 2019 Kontrakt Rapport/artikkel på fullført prosjekt Juni 2019 Søknad

Skolens UBU prosjekt Undervisningen Organisering på skolen UBU faktorer Utvikling & planlegging over tid Lokalsamfunnet & samarbeid med eksterne

Arbeid ved egen skole Samlinger Lage skisse til UBU, involvere kolleger, prøve ut i praksis, evaluere Lage skisse til UBU, involvere kolleger, prøve ut i praksis, evaluere Refleksjon Refleksjon Refleksjon Samling 1 1. Erfaringsdeling 2. Didaktisk økt 3. Faglig økt Samling 2 1. Erfaringsdeling 2. Didaktisk økt 3. Faglig økt Lage skisse til UBU, involvere kolleger, prøve ut i praksis, evaluere Refleksjon Samling 3 1. Erfaringsdeling 2. Didaktisk økt 3. Faglig økt

Den naturlige skolesekken Ekstern evaluering, NIFU 2014 Ja DNS har bidratt til å utdanne miljøbevisste elever som vet hva BU er: Styrket kunnskap holdninger ferdigheter Utfordring er mangel på økonomiske og sosiale perspektiver på miljøutfordringene

Arbeid gjennom 3 år Kompetanseheving og tilskuddsmidler 60.000 40.000 20.000

MIDDAG OG FROKOST

Middag og frokost

GRUPPEARBEID

11.15-11.45 UTDANNING FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING

FNs bærekraftsmål Hva betyr FNs bærerkaftsmål for skolen?

Mål for Undervisning for bærekraftig utvikling Et viktig mål for undervisning for bærekraftig utvikling er å utvikle uavhengige, kritiske tenkere utstyrt med kunnskap, holdninger og ferdigheter som er nødvendige for langsiktig og ansvarlig adferd. (Short, 2009)

1-1. Formålet med opplæringa Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring. Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane. Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon. Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte. Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad. Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast. Kommer undervisning for bærekraftig utvikling frem i denne teksten? Finn så mange eksempler som mulig!

1-1. Formålet med opplæringa globalt fremtidstenkning Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring. Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane. Opplæringa skal bidra til å utvide Sosiale kjennskapen forhold til Naturvern og forståinga vs. ressurser Forstå og ta vare på av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon. Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt Delta og mangfald bli hørt og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte. Se en sak fra flere sider Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. Finne nye løsninger Undervisning for bærekraftig utvikling! Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad. Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast. Kommer undervisning for bærekraftig utvikling frem i denne teksten? Finn så mange eksempler som mulig!

Overordnet del Bærekraftig utvikling som tverrfaglig tema(2.5.3) Skolen skal legge til rette for læring innenfor de tre tverrfaglige temaene folkehelse og livsmestring demokrati og medborgerskap bærekraftig utvikling «Bærekraftig utvikling som tverrfaglig tema i skolen skal legge til rette for at elevene kan forstå grunnleggende dilemmaer og utviklingstrekk i samfunnet, og hvordan de kan håndteres. En bærekraftig utvikling bygger på forståelsen av sammenhengen mellom sosiale, økonomiske og miljømessige forhold. Menneskehetens levesett og ressursbruk har konsekvenser lokalt, regionalt og globalt.» Elevene skal https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/verdier-og-prinsipper-for-grunnopplaringen/id2570003/

Elevene skal Gjennom arbeid med bærekraftig utvikling. Elevene skal utvikle kompetanse som gjør dem i stand til å ta ansvarlige valg og handle etisk og miljøbevisst. Elevene skal få forståelse for at handlingene og valgene til den enkelte har betydning. Elevene skal lære om sammenhengen mellom de ulike aspektene ved bærekraftig utvikling. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/verdier-og-prinsipper-for-grunnopplaringen/id2570003/

Hva skal til for å få handlingskompetanse for en «bærekraftig utvikling»?

Bærekraftig utvikling -et kompromiss!

Individ Lokalt Nasjonalt Globalt

Individ Lokalt Nasjonalt Globalt

Hva skal til for å få handlingskompetanse for en «bærekraftig utvikling»? Lokalt Individ Nasjonalt Globalt

Handlingskompetanse for bærekraftig utvikling Krever kunnskap om, forståelse for og engasjement i bærekraftig utvikling Gjennom undervisningen kan vi øke elevenes handlingskompetanse ved å utvikle deres kunnskaper, ferdigheter og holdninger for en bærekraftig utvikling. (Scheie, E. & Korsager, M. 2014, Korsager M. & Scheie E. 2017, Breiting, S., Mayer, M., & Mogensen, F. 2005 ; Jegstad & Sinnes, A. T., 2013; O Brien, K., Reams, J., Caspari, A., Dugmore, A., Faghihimani, M., Fazey, I., & Winiwarter, V., 2013; Rickinson, M., Lundholm, C., & Hopwood, N. 2009; Schreiner, C., & Sjøberg, S., 2005)

Elevene skal kunne noe om: Elevene skal ha ferdigheter innen: Kunnskap Ferdigheter KOMPETANSER FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING Elevene skal få hjelp til å utvikle holdninger og engasjement: Holdninger HANDLINGSKOMPETANSE Scheie & Korsager, Naturfag 2/14

Matsvinn Mat vi kunne spist, men som likevel kastes, kalles matsvinn. https://www.ostfoldforskning.no/media/1693/format-rapport-2016- sluttrapport.pdf https://www.ostfoldforskning.no/media/1788/or0618-matsvinn-i-norgerapportering-av-noekkeltall-2016.pdf

Vi må vite om problemet Vi må vite hva vi kan gjøre Vi må være motivert for å gjøre noe

Kunnskap Klima Energi Forbruk og ressurser Interessekonflikter Deltakelse og demokrati Biologisk mangfold Naturområder Helse Avfall og gjenvinning Vannressurser En del tema er sentrale å ha kunnskap om innen bærekraftig utvikling. Tema bør være aktuelle og engasjerende for elevene nyheter lokalsamfunnet elevenes eget liv

Ferdigheter Kritisk tenking System forståelse Evne til samarbeid Kommunikasjon Problemløsing Kreativitet Praktiske ferdigheter Ferdigheter som er viktige for å kunne bidra for en bærekraftig utvikling inkluderer både kognitive og praktiske ferdigheter Slike ferdigheter kan trenes ved at elevene jobber med utforskende undersøkelser, deltar i debatter, diskuterer konflikter og dilemmaer og utvikler løsninger på sammensatte problemstillinger lokalt og globalt

Holdninger Tro på muligheter og evner til å påvirke omgivelsene Håp og visjoner for framtiden Motivasjon for å agere innen miljøspørsmål For å handle for en bærekraftig utvikling er det viktig å ha tro og håp for framtiden, men framfor alt, vilje til å handle. Slike holdninger skapes ved at elevene får innsikt i hvilke muligheter de selv har for å påvirke gjennom forbruksvalg, delta i demokratiske prosesser, politisk arbeid og yrkesvalg.

Klima Energi Forbruk og ressurser Interessekonflikter Deltakelse og demokrati Biologisk mangfold Naturområder Helse Avfall og gjenvinning Kunnskap Ferdigheter Vannressurser KOMPETANSER FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING Kritisk tenking System forståelse Evne til samarbeid Kommunikasjon Problemløsing Kreativitet Praktiske Tro på muligheter og evner til å påvirke omgivelsene Håp og visjoner for framtiden Motivasjon for å agere innen miljøspørsmål Holdninger Handlingskompetanse for Bærekraftig utvikling Scheie & Korsager, Naturfag 2/14

Planlegge undervisningen Tema Problemstilling Fag Elevutbytte Undervisning https://www.natursekken.no/artikkel/vis.html?tid=2114725

Planlegge undervisningen Tema Problemstilling Fag Elevutbytte Undervisning Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger vil dere at elevene skal ha etter endt opplegg? https://www.natursekken.no/artikkel/vis.html?tid=2114725

Otta ungdomsskole NATURMANGFOLDET I RONDANE MED VILLREINEN SOM MILJØBAROMETER

Elevene skal kunne noe om: lavarter og deres voksemønster (biologiske tilpasninger og suksesjonsprosesser i forhold til isbre) villrein og dens levesett Kunnskap Ferdigheter begrepet bærekraftig utvikling knyttet til villrein og Rondane natur- og kulturlandskapet i Rondane Holdninger KOMPETANSER FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING naturvitenskapelige arbeidsmåter analyse av statistiske data

Kunnskap Holdninger Elevene har (ferdigheter) vurdert balansen mellom turistbedrifter, handlingsplanen til Statens naturoppsyn for villrein og kommunens planer tolket og brukt grafiske fremstillinger av egne data. Ferdigheter i større grad fått en forståelse av sammenhengen mellom naturvern og ressursutnyttelse i Rondane knyttet til KOMPETANSER FOR BÆREKRAFTIG villrein. UTVIKLING samarbeidet med eksterne om resultatene fra felt diskutert problemstillingen med ulike interessegrupper i Rondane. SNO, turistbedrifter, kommunen formidlet budskapet til skolens elever og lærere, kommunestyret og lokalbefolkningen argumentert i tekst for og i mot mer utbygging eller vern av randsonen i Rondane

Elevene har (holdninger og engasjement: danna egne meninger rundt bærekraftig utvikling i Rondane Kunnskap Ferdigheter blitt bevisste på hvordan menneskelig aktivitet har påvirket utviklingen. utviklet respekt, engasjement og omsorg for natur- og kulturmiljøet i Rondane utviklet stolthet og identitetsfølelse til egen hjemplass. Holdninger koblet arbeidet med prosjektet til eget forbruk, deltakelse i demokratiske prosesser og øvd på å delta og forstå hvordan slike saker kan løses KOMPETANSER FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING

Naturmangfoldet i Rondane med villreinen som miljøbarometer Undervisning for bærekraftig utvikling «Elevene har diskutert en sammensatt lokal problemstilling, sett den fra ulike synsvinkler, diskutert med ulike interessegrupper, sett på lover og forskrifter og tatt den opp med myndighetspersoner. Elevene har på denne måten sett at dette handler om miljøvern, økonomi, ressurser og demokrati. De har måttet forholde seg til hvordan saken løses lokalt og hvordan de selv kan påvirke en sak.» Lærer, ungdomsskolen

Planlegge undervisningen Tema Problemstilling Fag Elevutbytte Undervisning https://www.natursekken.no/artikkel/vis.html?tid=2114725

Planlegge undervisningen Tema bør være aktuelt og engasjerende for elevene nyheter lokalsamfunnet elevenes eget liv Samarbeid på tvers av fag, potensialet i andre fag, eierskap Problemstillinger knyttet til bærekraftig utvikling er ofte sammensatt og verdilada. Hvordan kan problemstillingen som er utgangspunkt for eget prosjekt bli mer sammensatt? Gjennom undervisningen kan vi øke elevenes handlingskompetanse ved å utvikle deres kunnskaper, ferdigheter og holdninger for en bærekraftig utvikling. Hvilke fag er med og hvorfor? Vi får til tverrfaglig undervisning? Fokus på alle tre perspektiver får vi det til? Fokus på utforskende arbeidsmåter, kritisk tenkning og etisk bevissthet. Tverrfaglig oppgaver som skaper sammenheng og forståelse. https://www.natursekken.no/artikkel/vis.html?tid=2114725

Undervisningen Organisering på skolen ÅR 2 ÅR 3 ÅR1 Utvikling og planlegging over tid Lokalsamfunn & samarbeid med eksterne

«Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad.» 1-1. Formålet med opplæringa

Hva kjennetegner den kritiske Tenk par - del tenkeren?

Kjennetegn kritiske tenkeren - del Ser på en sak fra flere sider Skiller mellom fakta og meninger Stiller relevante spørsmål Aksepterer andres mening Identifiserer informasjon fra bestemte interessegrupper Sammenlikner egne meninger med andres meninger Gjør bruk av refleksjon Deler ny kunnskap Argumenterer for personlige valg

En måte å se disse kategoriene på er at den kritisk tenkeren må gjennom en prosess knyttet til kritisk tenkning Identifisere hva saken handler om, hva du allerede vet og hvilken argumenter som er i saken Tolke og beskrive Analysere Analysere ulike påstander og argumenter Konkludere på bakgrunn av ulike argumenter og bevis Slutte Selvregulering Forklare Vurdere Oppklar og ta i betraktning ulike perspektiver og egne og andres innspill Formuler forklaringer med bakgrunn i ulike påstander/argumenter og alternativer

Sitat elev 10. trinn «En må se det fra ulike synsvinkler, for slik som jeg for eksempel da, jeg er jo født inn i turismen, jeg har besteforeldre som driver en turisthytte som ligger ganske tett inntil nasjonalparken i.. og når jeg da får høre disse presentasjonene da om hvor kjedelig det er at disse folkene som driver turisme inne i fjellet driver og ødelegger for villrein og slikt så vet jo jeg det inni meg at det faktisk er en grunn til at vi driver inni der og det er jo både for å få folk hit også er det for at vi skal leve av det og da. Så jeg fikk det liksom fra to sider da og jeg føler det at når du får det større bilde der du kan se det både fra fjellfolket eller naturoppsynet sin synsvinkel og min synsvinkel da på en måte så skjønner jeg faktisk at det er ulike meninger fra begge sider og at de da må inngå et slags kompromiss da. Og det har jo fungert både bra og dårlig det da de siste årene.»

1. Les teksten Eget arbeid 5 min 2. Se etter om du kan finne igjen kjennetegn på den kritisk tenkeren i teksten marker over med gul tusj!

Eget arbeid og deling 10 min 3. Marker utsagnene i tabellen du mener passer med teksten. 4. Del annehver med sidemannen

Ser på en sak fra flere sider Kjennetegn på den interessegrupper kritiske Sammenlikner egne meninger med andres meninger tenkeren Aksepterer andres mening Identifiserer informasjon fra bestemte Evaluerer påstander og argument «En må se det fra ulike synsvinkler, for slik som jeg for eksempel da, jeg er jo født inn i turismen, jeg har besteforeldre som driver en turisthytte som ligger ganske tett inntil nasjonalparken i.. og når jeg da får høre disse presentasjonene da om hvor kjedelig det er at disse folkene som driver turisme inne i fjellet driver og ødelegger for villrein og slikt så vet jo jeg det inni meg at det faktisk er en grunn til at vi driver inni der og det er jo både for å få folk hit også er det for at vi skal leve av det og da. Så jeg fikk det liksom fra to sider da og jeg føler det at når du får det større bilde der du kan se det både fra fjellfolket eller naturoppsynet sin synsvinkel og min synsvinkel da på en måte så skjønner jeg faktisk at det er ulike meninger fra begge sider og at de da må inngå et slags kompromiss da. Og det har jo fungert både bra og dårlig det da de siste årene.» Innrømme manglende kunnskap og Villig til å undersøke antagelser og forståelse meninger Gjør bruk av refleksjon Utfordrer egen moral og følelsesmessige reaksjoner Argumenterer for personlige valg Deler ny kunnskap

Videre arbeid Underveisarbeid Januar/desember https://www.natursekken.no/s eksjon.html?tid=2179247 Årshjul - planer Deltakerkonferansen 8. februar 2019, Blindern, Oslo Regionale samlinger april 2019 Årsrapport juni 2019 https://www.natursekken.no Poster til deltakerkonferansen: https://www.natursekken.no/artikkel/vis.html?tid =2114725 https://www.natursekken.no/c2000610/seksjon.ht ml?tid=2108854

Grupper Flatbygdi skule Søråshøgda skole Øygard ungdomsskole Hauge skole Solvang skole Kvalavåg montessoriskole AS Luster oppvekstsenter avd skule Rubbestadneset skule Malmanger skule Skogsvåg skule Husabø skule Torvmyrane skule Skranevatnet skule

Praktiske greier Faktura? Tanja Cecilie Lund t.c.lund@naturfagsenteret.no. Telefon 22845681 Facebook-gruppe: Natursekken Vestlandet 2018/2019. Litt vanskeleg å søke opp, alle får invitasjon på e-post.