Oppsummering av dagen

1 Oppsummering av dagen Hovedbudskapet som har kommet fram gjennom denne konferansen, er at fag- og yrkesopplæringen i Norge er et veletablert og i hovedsak velfungerende system Noen (av mange) styrker er: Systemet forener to kunnskapsformer, to læringsformer, den «akademiske» kunnskapen og den «praktiske» kunnskapen, gjennom å koble to læringsarenaer, skole og bedrift i samspill. På den måten søker man å utnytte det beste fra to verdener, for et best mulig resultat, de best mulige fagarbeiderne. Systemet har på mange måter tatt innover seg erkjennelsen som flere har pekt på he ri dag, at åndens og håndens arbeid ikke kan skilles, at det er to sider av samme sak. Systemet, med sin blanding av offentlige og private aktører i det som noen har betegnet som et system med korporative trekk, har bidratt til å gi bransjene og bedriftene et eieforhold, et medansvar for utdanningen. Dette er en styrke! Norge har på denne måte fått en virkelighetsnær fagopplæring, en opplæring som også bidrar til å sikre at man utvikler den kompetansen arbeidslivet trenger. Samtidig har systemet noen utfordringer: For det første, og som alle vel er klar over nå, har man for høyt frafall. Alt for mange fullfører aldri, når ikke målene, ender aldri opp som nødvendige fagarbeidere på norske byggeplasser, frisørsalonger og sykehjem der det er behov for dem. Sorteringsskolen er borte, alle får en sjanse, noe som bidrar til å sikre flest mulig en plass i arbeids- og

2 samfunnsliv, og også handler om best mulig ressursutnyttelse. Men det gir samtidig systemet utfordringer. Videre har man problemer med rekruttering. Man ser at yrkesfag har lav status i noen ungdomsgrupper, i noen deler av landet. Man ser kanskje også at yrkesfag har lav status hos noen lærere, rådgivere/, og foreldre? Alt for ofte hører man om rådgivere som har sagt at elever med gode karakterer ikke må kaste dem bort med å gå på noe annet enn studiespesialisering. Vi ser at mange ungdomsgrupper (og voksengrupper?) har lav kunnskap om yrkesfag. Dette bidrar også til for mange feilvalg/valg på sviktende grunnlag. Ungdom (og lærere og rådgivere?) kjenner yrkesfagenes virkelighet for dårlig. Dette bidrar til den ofte siterte setningen «Du har så gode karakterer at du må naturligvis på studiespesialiserende» og gjør yrkesfag, og dermed norske bedrifter går glipp av mange de trenger. En som arbeider med feltet sa nettopp til meg at «det er et problem at ungdomsskolen bare er studiespesialiserende». Dette gjør ungdomsskolen unødvendig ensidig og skaper manglende motivasjon hos mange elever, og gir ikke noe godt grunnlag for å velge fag- og yrkesopplæring. «Ungdomsskolelærere vet ingen ting om yrkesfagenes virkelighet, de har jo aldri vært utenfor skolen», som en lærer i yrkesfag sa til oss da vi evaluerte skolens rådgivning i Norge. Videre ser vi at man har et vedvarende problem med å finne nok læreplasser. Samtidig ser man at det er vanskelig å finne nok lærlinger i andre fag. Ungdoms valg er tradisjonelle og konjunkturbestemte på samme tid, og det er ikke alltid godt samsvar mellom arbeidslivets behov og ungdoms valg. Uten polske bygningsarbeidere får vi ikke bygd Norge i dag, og samtidig kan det se ut som om alle norske ungdommer vil bli noe i media?

3 Vi ser også at det ikke alltid er samsvar mellom arbeidslivets kompetansebehov og det skolen levere. Elevene som blir til lærlinger har rett og slett ikke lært det bedriftene etterspør. En annen utfordring er at tradisjonelle og kjønnsdelte valg skaper kjønnsdelt arbeidsmarked. Vi går dermed glipp av mange dyktige sykepleiere og bilmekanikere, fordi så mange tror at slike yrker er forbeholdt ett kjønn. En sentral utfordring for fag- og yrkesopplæringen i dag, er sannsynligvis knyttet til grunntanken eller grunnmodellen for opplæringen. For ofte blir det to + to, og ikke fire? Samspillet mellom de to verdener ikke alltid så godt som det burde være? Dermed utnytter man ikke de to verdeners styrker godt nok, skaper ikke nok samspill, bygger ikke opp under og støtter hverandre. Det er ofte for lite kjennskap på tvers, for lite utveksling, for lite deling mellom skole og lærebedrifter. Fag- og yrkesopplæringen omfatter ulike grupper/ verdener / tradisjoner med ulike modeller og forståelser av sin egen rolle og virkelighet. Samtidig er ikke forholdet mellom de to verdener alltid preget av symmetri. Noen har også antydet at fagopplæring i bedrift gjennom de siste årene i økende grad har blitt pedagogisert ; dreid i retning av skolens modell og forståelse av opplæring, systemet har blitt i overkant skolsk, hevder noen. Her er det kanskje relevant å trekke inn sosiologen Stein Bråten, og hans begrep modellmakt: Modellmakt vil si innflytelse på andre i kraft av en gjennomslagskraftig virkelighetsmodell som de andre tilskriver som kilde for endegyldige svar på spørsmål om et bestemt saksområdet, og som utelukker spørsmålshorisonten for alternative perspektiver og virkelighetsdefinisjoner. En gruppe har altså modellmakt over en annen dersom deres modeller og definisjoner av virkeligheten anses som mer legitime av

4 den andre gruppen enn deres egne modeller og definisjoner. Modellmakt er et fenomen man finner knyttet til områder der begge de aktuelle gruppene har forståelser og modeller av virkeligheten, men der den ene gruppens definisjoner kupper forståelsen av saksfeltet. Dette preger kanskje deler av fag- og yrkesopplærngsystemet i dag? Eller det oppleves i alle fall slik? Og det er ikke noe godt utgangspunkt for samarbeid. For mye teori er derimot ikke ett av problem for fag- og yrkesopplæringen! La det være skrevet og sagt med store, uthevede bokstaver. Fag og yrkesopplæringen krever teoretisk kunnskap, teori og praksis i tatt samspill. Yrkesfagene trenger MER teori, som en innleder i dag har formulert det. Derimot kan teoriens form åpenbart være et problem. Det er en utfordring med å skape en teoriundervisning som kan tilpasses også håndens og ikke bare åndens arbeid, fellesfag som oppleves relevant av flere. Yrkesretting er derfor et sentralt område for videre arbeid. Det samme er andre modeller for kombinasjon av teori og praksisundervisning. Kryssløpsmodeller har blitt nevnt av flere i dag, som eksempel på slike løsninger som kan bidra til å gjøre teorifagene relevante for flere. Dagens innlegg har vist oss hvordan man kan arbeide med disse problemstillingene. Hvordan man kan bidra til å skaper mer sammenheng i opplæringsløpet, forene de to verdener bedre. «Kjennskap skaper vennskap» hevder noe, og det kan i alle fall av og til være sant. Det som imidlertid er sikkert, er at samarbeid krever kjennskap. En blir god til å samarbeide ved å arbeide mye sammen, en trenger tid og rom for å kunne utvikle seg sammen.

5 Felles kaffetrakter er faktisk hemmeligheten, en av dem, bak å etablere gode samhandlingsrutiner og delingskulturer. Man må jobbe og spise sammen for å bli i stand til å «spæll kvarainner god!» som en annen trønder kanskje ville ha sagt det. På den måten kan man bli i stand til å bygge opp om hverandres sterke sider. Vi har i dag sett mange eksempler på hvordan det skjer, hvordan man skaper samspill, delingskultur, gjensidig respekt og kunnskap. Vi har sett gode eksempler på gjensidig samarbeid, ikke dominert av den ene verdens virkelighetsforståelse, på den ene verdens premisser. Vi har sett her i dag at det er mulig å bygge ned /oppheve den «modellmakt» Stein Bråten snakker om, den makt noen får i kraft av å beherske modellene, teoriene, språket. Vi har sett eksemepler på hvordan man kan åpne for dialog mellom kryssende deltagerperspektiver. Kunnskapssamfunnet trenger ikke bare doktorgrader. Framtidas samfunn og framtidas arbeidsliv trenger kompetente, kunnskapsrike og læringsvillige mennesker på alle nivå. Kunnskapssamfunnet handler om å utnytte både åndens og håndens arbeid, om å forene ulike «kunnskapsformer», ulike læringsformer og læringsarenaer i en sømløs vev, de ringen til slutt kan si hvor det ene slutter og det andre begynner Og her i dag har vi presentert folk som på ulike måter har tatt tak i dette, viser hvordan det kan gjøres, at det er mulig å gjøre noe med det, at forandring faktisk er mulig. Derfor vil en god konklusjon på dagen være: Det er håp for Norge!