Høringssvar Februar 2009

Transkript

1 Høringssvar Februar 2009 NOU 2008:18 Fagopplæring for framtida Med utredningen har utvalget foretatt en bred gjennomgang av fagopplæringa i Norge. Det er fremmet i overkant av 80, ulike forslag til tiltak med intensjon, å utvikle kvaliteten og sikre større grad av gjennomføring for alle grupper som deltar i opplæringen. Det er bred enighet i utvalget om tiltakene som samlet viser et ønske om å styrke fagopplæringen. EL & IT Forbundet støtter opp om forslagene, men vil i dette høringssvaret bemerke noen forhold og forutsetninger, som må legges til grunn for å nå utvalgets intensjoner. Spesielt vil vi her peke på lokal og bransjevis forankring og samarbeid. Med så mange forslag til tiltak er det noen forslag som er viktigere enn andre, forbundet vil derfor fremheve de viktigste tiltakene. Lokal og bransjevis forankring og samarbeid Utredningen tegner et bilde av en fagopplæring som er vel organisert med god forankring og involvering av de sentrale partene. Det er et godt grunnlag for videre utvikling. Vi vil likevel påpeke at det på avgjørende område mangler grunnlag for å sikre kvalitet og godt læringsutbytte. Det mangler gode retnningslinjer og rammebetingelser for virksomhet lokalt. Kvalitetssikringen av programfagene i videregående skole er dårligere enn i fellesfagene med en tvilsom eksamensordning som eneste måling av kvalitet. Den etablerte ordningen med en tverrfaglig praktisk eksamen i programfaga, med begrenset tidsbruk vil i mange tilfeller, ikke gi tilstrekklig vurderingsgrunnlag. Annen dokumentasjon på læringsarbeidet mangler både i skole og i bedriftene. Det er derfor nødvendig å få på plass en god gjennomgående dokumentasjonsordning med både metoder og ordninger som sikrer god kvalitet i opplæringen. Godkjenning, kontroll og oppfølging av lærebedriftene svikter flere steder. Problemene består ofte i små ressurser i fylkeskommunen med resultat at ivaretakelse av lærlingens interesser svikter. Lærlinger som har tegnet kontrakt gjennom opplæringskontor mangler i tillegg den støtte og trygghet som hovedavtale og tariffavtalene gir for lærlinger i kontrakt direkte med bedriftene. Dette skaper uavklarte juridiske forhold og det er en brist i lærlingens mulighet for å ta opp ugreie saker, med en person i kontraktsbedriften som ivaretar han eller hennes interesser. Opplæringskontor mangler i dag et regelverk som sikrer lærlingen grunnleggende rettigheter og arbeidstakersiden innflytelse. Et slikt regelverk må utvikles. I realiteten er det slik at arbeidstakerparten har lite innflytelse over lærlingordningen i lokale forhold. Det gjelder både ved uenigheter i løpende kontrakter og ved motiverende arbeid for å fremskaffe nye læreplasser og for lærlingeordningen generelt. Denne problemstillingen må drøftes videre og blir særlig viktig i en forventet lavkonjunktur, hvor inntak av lærlinger vil bli holdt opp mot eksisterende arbeidsplasser. Kontoradresse: Telefon: Bankgiro: E post: Internett: EL & IT Forbundet firmapost@elogit.no Youngsgt. 11c Telefaks: Organisasjonsnr.: E post til saksbehandler: Tlf. saksbehandler: 0181 Oslo MVA bente.jeppsson@elogit.no

2 Det kjønnssegregerte norske arbeidsmarkedet Det synes å være en tverrpolitisk enighet om at det er et behov for å endre det kjønnsdelte arbeidsmarkedet i Norge. Derimot er det uklart hvilke virkemidler man ønsker å ta i bruk. De mannsdominerte arbeidsplassene har gjennom årtier utviklet et arbeidsmiljø og en kultur som er sterkt preget av å være enkjønnet. Resultatet av dette er ofte at miljøet kan få en slagside som kan virke ekskluderende på nye grupper enten de er unge, av det andre kjønn eller en annen kultur. Minoritetssituasjonen medfører en spesiell opplærings- og arbeidssituasjon. Dette øker behovet for et best mulig opplærings- og arbeidsmiljø for at jentene skal trives og fullføre sin videregående opplæring på lik linje med guttene. Et inkluderende opplærings- og arbeidsmiljø er den viktigste trivselsfaktoren for både gutter og jenter. En av de store utfordringene er å finne ut hva som skal til for at ungdom generelt og jenter spesielt trives og blir i bedriften. (Ytterligere utdyping i vedlegg 1) Norske velferdsordninger El & IT Forbundet vil presisere at det er innretningen og de økonomiske rammene på foreldrepermisjonen som kan avgjøre om denne er et hinder eller ikke for likestilling. Tiltak Til avsnitt 6.2 Forskning og statisk verktøy må tilpasses slik at de ivaretar lokale behov og bransjenes behov og ikke bare de overordnede spørsmålene. Når det gjelder kartleggingen av utstyrssituasjon på videregående skoler må behovet for utstyr holdes opp mot produksjonsmetodene i næringslivet slik utvalget beskriver. Videre må det avklares hva bedriftene kan bidra med i opplæringen slik at utstyret i skole og bedrift kan utfylle hverandre og samlet sikre god kvalitet. Til avsnitt 6.3 Gjennomføring Vi vil understreke behovet for korrekte og oppdaterte statistikker og at alle som får offentlige midler til utdanning, pålegges å rapportere de nødvendige opplysningene. Før det settes i gang forsøk med økonomiske insentiver, bør de mange forsøkene og tiltakene som gjennomføres i fylkene for at flere ungdommer skal gjennomføre videregående opplæring evalueres. Yrkesretting Vi ser forslagene om yrkesretting som sentrale for å bedre gjennomføringen. Yrkesretting må inn i læreplaner og forskrifter. Det må utvikles veiledninger og lærerutdanninga må styrkes på området.

3 Fleksible løp i fagopplæringa Forsøksordningen med praksisbrev bør ikke utvides før de igangsatte forsøkene er evaluert. EL & IT Forbundet har merket seg at flere av utvalgsmedlemmene har presentert ordningen som et alternativ til ingenting, og at den ikke skal være søkbar. Vi støtter opp om denne holdningen til ordningen. Videre deler vi bekymringen til OECD om at ordningen kan virke stigmatiserende for de som tar del i den. OECD forslag om at alle kan tegne ordinær lærekontrakt og få dokumentert det de oppnår fremstår også som et mye bedre alternativ til den modellen direktoratet har valgt å prøve ut. I denne forbindelse bør det også gjøres forsøk med forlenget læretid for de som har behov for det. Tilgang på læreplasser Skal fagopplæringa bedre sin status er en jevn tilgang på læreplasser avgjørende. Erfaring fra tidligere viser at elever som har startet på et utdanningsløp og som ikke får en forventet læreplass, blir negativt innstilt til opplæringen og viser det til sine venner og omgangskrets. I neste omgang vil søkningen til tilbudet reduseres drastisk. Ved starten på en lavkonjunktur vil dette området være særs viktig. Vi vil igjen peke på arbeidstakersidens manglende innflytelse på fagopplæringen når vi kommer på det lokale plan. Rammebetingelsene og oppmerksomheten må rettes mot dette nivået når læreplassene kan komme i konflikt med ordinære arbeidsplasser. EL & IT Forbundet støtter opp om at alle elever som ikke får læreplass etter Vg2, skal ha rett til 2 års yrkesfaglig opplæring. Igjen er samarbeid med arbeidslivets parter avgjørende. Ordningen må innrettes slik at den ikke fortrenger læreplasser. Til kapittel 6.4 Generell studieforberedthet EL & IT Forbundet støtter opp om begge forslagen her. Til kapittel 6.5 Grunnopplæring for voksne EL & IT Forbundet er enig med utvalget når det gjelder å prioritere kompetansetillitsvalgte. Men etter forbundets syn er det ensidig fokus på BKA på tiltakssiden. Forbundet savner et helhetlig syn på EVU: alle arbeidstakere må ha tilbud om EVU, ikke bare de som har problemer med sin basiskompetanse. Dette er ikke godt nok ivaretatt i forslaget fra Karlsen-utvalget. Det er også et behov for infrastruktur på EVU-området. Et nettverk av læringssentra kan være én mulig løsning. (Ytterligere utdyping i vedlegg 2)

4 Til kapittel 6.7 Vi støtter forslagene i 6.7, men vil peke spesielt på kravet til veilederkompetanse hos instruktørene. En må også her utvikle et varig system for kontinuerlig utvikling av kompetansen. Vedlegg 1 Det kjønnssegregerte norske arbeidsmarkedet Det synes å være en tverrpolitisk enighet om at det er et behov for å endre det kjønnsdelte arbeidsmarkedet i Norge. Derimot er det uklart hvilke virkemidler man ønsker å ta i bruk. De mannsdominerte arbeidsplassene har gjennom årtier utviklet et arbeidsmiljø og en kultur som er sterkt preget av å være enkjønnet. Resultatet av dette er ofte at miljøet kan få en slagside som kan virke ekskluderende på nye grupper enten de er unge, av det andre kjønn eller en annen kultur. Bil- og elektrobransjen er to store opplærings-/arbeidsarenaer innen mannsdominerte bransjer i Norge, hvor jenter hittil er en liten minoritet. I utdanningsløpet utgjør de ca. 3 %. Minoritetssituasjonen medfører en spesiell opplærings- og arbeidssituasjon. Dette øker behovet for et best mulig opplærings- og arbeidsmiljø for at jentene skal trives og fullføre sin videregående opplæring på lik linje med guttene. Et inkluderende opplærings- og arbeidsmiljø er den viktigste trivselsfaktoren for både gutter og jenter. En av de store utfordringene er å finne ut hva som skal til for at ungdom generelt og jenter spesielt trives og blir i bedriften. Det er behov for en økt forståelse og bevisstgjøring av kvinners situasjon som minoritet i bransjene. For å oppnå endring vil informasjon om minoritetssituasjonen, utvikling av handlingsplaner i den enkelte bedrift og etablering av nettverk mellom bedrifter og kvinner i bransjene for erfaringsdeling og idéutveksling være mulige metoder. Bil- og elektrobransjenes image og rykte i ungdomsmiljøene er i dag blant de viktigste hindringene for å øke rekrutteringen av jenter. Økt fokus på arbeidsmiljø og trivsel for begge kjønn kan gi ringvirkninger til økt rekruttering blant jenter og bidra til at de som har valgt mannsdominerte yrker, trives og blir i sine bedrifter. Økt fokus på arbeids- og opplæringsmiljø er viktige faktorer for å hindre frafall i læretida for all ungdom. Bevisst bedriftsutvikling innebærer også et fokus på faglige instruktørers rolle og kompetanse. Partene i bilbransjen og elektrobransjen har startet et 3-årig prosjekt for å finne frem til metoder og system for utvikling av gode og inkluderende opplærings- og arbeidsmiljø med formål og på sikt øke andelen kvinner til et nivå på 20 % for å få en varig endring av kjønnssammensetningen i bransjene. Myndighetene bør initiere at flere mannsdominerte og også kvinnedominerte virksomheter starter bedriftsutviklingsprosjekt med fokus på opplærings- og arbeidsmiljø for og til slutt få et mindre kjønnsdelt arbeidsmarked.

5 Vedlegg 2 Grunnopplæring for voksne - begrunnelse: Det er avgjørende at befolkningen har den kompetansen som arbeidsmarkedet til enhver tid etterspør, både i offentlig virksomhet og privat næringsliv. Satsing på kompetanseutvikling for alle som kan være i arbeid, er dermed en viktig samfunnsoppgave som myndighetene må ta et overordnet ansvar for. Norge har i dag et utdanningssystem fra barnehage til inntreden i arbeidslivet, men mangler et helhetlig system for arbeidstakeres kompetanseutvikling. I et globalt marked opplever norsk næringsliv stadig økende konkurranse. Kompetent arbeidskraft vil være avgjørende for virksomheters evne til å overleve og å videreutvikle seg. Mangelen på arbeidskraft fører til at mange bransjer fokuserer på rekruttering og det er stor konkurranse om ungdommene. Kompetanseutvikling er avgjørende for at arbeidstakere som ønsker å være yrkesaktive lengre, kan få mulighet til det. I dag oppgir eksempelvis hver fjerde AFP- pensjonist at hovedgrunn for avgang var innføring av nye IKT-systemer. Trepartssamarbeid Norge har lang tradisjon for et trepartssamarbeid for å løse utfordringer på arbeidsmarkedet. Det er nødvendig at både staten og arbeidsgiverne, i samarbeid med arbeidstakerne, bidrar for å få en helhetlig struktur på kompetanseutvikling. Et slikt samarbeid krever likeverdige parter som forplikter seg til å ta ansvar og finne løsninger for organisering og finansiering. Læringssentra Det er i dag mange som tilbyr etter- og videreutdanning. Til tross for dette er det ikke en helhetlig infrastruktur på dette området. De fleste tilbyderne er konsentrert rundt de største byene. Skal etter- og videreutdanning lykkes er det ingen tvil om at man må få på plass en helhetlig infrastruktur. Dette vil gjøre logistikken lettere og således fjerne enda et hinder. Offentlig eide fylkesvise fagskoler eller ressurssentra kan være en måte å organisere dette på. Det er tre ulike modeller som kan benyttes: Læringssentre Fysisk lokasjon i bedriften som disponeres av de ansatte for kurs, skolering, etc. Hvis flere bedrifter samarbeider om dette og det lokaliseres i nærmiljøet vil det bli såkalt nærmiljøsenter. Fagskole119 Fagskoleutdanning er korte, yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse. Ressurssentra120 Et ressurssenter er en avdeling ved en videregående skole eller et frittstående senter med tilknytning til videregående opplæring, som på kommersiell basis tilbyr kurs og andre tjenester til arbeids- og næringsliv. Ressurssentervirksomhet er den delen av en skoles opplæringsaktiviteter som ikke er rettet mot skolens ordinære elever. Ved å satse på ett av disse kan man nyttiggjøre seg allerede eksisterende

6 infrastruktur. Måler man i antall skoler er ressurssentra det beste alternativet. Ulempen er at utdanningen ikke er «dyp» nok. Velger man å satse på fagskole er utfordringen at den ikke er utbygd nok selv om fagskolene er lokalisert rundt i landet og ikke bare i nærheten av storbyene. Det avgjørende for et godt tilbud er at det, så langt det lar seg gjøre, er rimelig i bruk. Det betyr at prisen ikke er så høy at det blir en barriere. Dette kan løses ved at staten eller fylkeskommunen tar et ansvar for skolen og etablerer infrastruktur, men at den etter dette blir drevet på nonprofit-basis.