Eksamen høsten 2015 Løsninger

Like dokumenter
Eksamen høsten 2015 Løsninger

Eksempeloppgaver 2014 Løsninger

DEL 1 Uten hjelpemidler

DEL 1 Uten hjelpemidler

DEL 1 Uten hjelpemidler

DEL 1 Uten hjelpemidler

Eksamen våren 2018 Løsninger

DEL 1 Uten hjelpemidler

Eksamen våren 2016 Løsninger

Terminprøve Matematikk Påbygging høsten 2014

DEL 1 Uten hjelpemidler

Tall i arbeid Påbygging terminprøve våren 2014

Tall i arbeid Påbygging terminprøve våren 2013

DEL 1 Uten hjelpemidler

Eksamen høsten 2015 Løsninger

STATISTIKK, KOMBINATORIKK OG SANNSYNLIGHET

Eksamen høsten 2016 Løsninger

Oppgave 1 Diagrammet nedenfor viser hvordan karakteren var fordelt på en norskprøve.

S1 kapittel 6 Derivasjon Løsninger til oppgavene i boka

Juleprøve trinn Del 1 Navn:

Årsprøve trinn Del 1. Navn: Informasjon for del 1. Del 1 skal du levere innen 2 timer.ere innen 2 timer. Del 2 leverer du innen 5 timer.

Juleprøve trinn Del 1. Navn: Del 1 Aschehoug JULEPRØVE trinn. Informasjon for del 1

( ) ( ) DEL 1 Uten hjelpemidler. x x x x. Oppgave 1. Vi deriverer med produktregel: Vi deriverer kjerneregelen: Vi velger u = x 3 som kjerne.

DEL 1 Uten hjelpemidler

Terminprøve Matematikk for 1P 1NA høsten 2014

... JULEPRØVE

2P kapittel 5 Eksamenstrening

Eksamen høsten 2016 Løsninger

2P kapittel 2 Funksjoner

1T kapittel 3 Funksjoner Løsninger til oppgavene i læreboka

Fag: Matematikk 1T-Y for yrkesfag for elever og privatisterr. Eksamensdato: 16. januar 2012

Årsprøve trinn Del 1. Navn: Informasjon for del 1

... JULEPRØVE 9. trinn...

YF kapittel 10 Eksamenstrening Løsninger til oppgavene i læreboka

Kapittel 5 Statistikk og sannsynlighet Mer øving

Kapittel 4 Tall og algebra Mer øving

Sem 1 ECON 1410 Halvor Teslo

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. MAT1001 Matematikk 1P-Y HØSTEN Privatister. Yrkesfag. Alle yrkesfaglige utdanningsprogrammer

DEL 1 Uten hjelpemidler

Fasit. Grunnbok. Kapittel 4. Bokmål

Mer øving til kapittel 3

1P kapittel 3 Funksjoner

Eksamen Matematikk 2P-Y Høsten 2015

Årsprøve trinn Del 2

Nytt skoleår, nye bøker, nye muligheter!

Eksamen Matematikk 2P-Y Høsten 2015

MATEMATIKKPRØVE 11. FEBRUAR.

Flere utfordringer til kapittel 1

Mer øving til kapittel 1

DELPRØVE 2 (35 poeng)

S1 kapittel 8 Eksamenstrening Løsninger til oppgavene i læreboka

Eksamen MAT 1015 Matematikk 2P Høsten 2015

9 Potenser. Logaritmer

Praktiske opplysninger til rektor. Fag: MATEMATIKK 1TY for yrkesfag Fagkode: MAT1006 Eksamensdato: Antall forberedelsesdager: Ingen

S2 kapittel 6 Sannsynlighet

S1 kapittel 1 Algebra Løsninger til oppgavene i læreboka

Fag: Matematikk 1T-Y for elever og privatister. Antall sider i oppgaven: 8 inklusiv forside og opplysningsside

R1 kapittel 7 Sannsynlighet. Kapitteltest. Oppgave 1. Oppgave 2. Oppgave 3. Del 1 Uten hjelpemidler. Løsninger til oppgavene i boka

S1 kapittel 4 Logaritmer Løsninger til oppgavene i boka

S2 kapittel 5 Vekstmodeller. Løsninger til oppgavene i boka Vi løser oppgaven i CAS i GeoGebra.

Basisoppgaver til 2P kap. 1 Tall og algebra

a 5 (2 + 8) d 5 (2 + 8) 4 g b 3 5 (2 + 8) e h 3 ( ) j Begrunn hvorfor du ikke får samme svar på oppgave b og g.

DEL 1 Uten hjelpemidler

Eksamen R2, Va ren 2014, løsning

1 Tallregning og algebra

YF kapittel 6 Lengder og vinkler Løsninger til oppgavene i læreboka

UNIVERSITETET I OSLO

2P kapittel 1 Tall og algebra Løsninger til oppgavene i læreboka

R1 kapittel 7 Sannsynlighet

Mer øving til kapittel 2

... ÅRSPRØVE

Eksamen Matematikk 2P Høsten 2015

Eksamensdato: 25. mai. I del 3 skal du gjøre oppgavene for ditt utdanningsprogram.

Påbygging kapittel 2 Funksjoner 1 Løsninger til oppgavene i boka

Løsninger til oppgaver i boka

5: Algebra. Oppgaver Innhold Dato

Faktorisering. 1 Hva er faktorisering? 2 Hvorfor skal vi faktorisere? Per G. Østerlie Senter for IKT i utdanningen 11.

FY2045/TFY4250 Kvantemekanikk I, løsning øving 10 1 LØSNING ØVING 10

R1 kapittel 1 Algebra

3.7 Pythagoras på mange måter

1T kapittel 8 Eksamenstrening Løsninger til oppgavene i læreboka

Fag: Matematikk 1P for yrkesfag for elever og privatister

YF kapittel 7 Flate Løsninger til oppgavene i læreboka

Kapittel 4 Kombinatorikk og sannsynlighet. Løsninger til oppgaver i boka. Løsninger til oppgaver i boka

1T kapittel 6 Geometri Løsninger til oppgavene i læreboka

1 c 6. 1 c 2. b Olav får 1500 kr. Trine får 3000 kr. c 4 Oppgave ,50 kr 6 Oppgave 40 a 0 b 28 c 9 d F.eks e

Lokalt gitt eksamen 2010

Effektivitet og fordeling

YF kapittel 8 Rom Løsninger til oppgavene i læreboka

Del 2. Alle oppgaver føres inn på eget ark. Vis tydelig hvordan du har kommet frem til svaret. Oppgave 2

Fag: Matematikk 1P for yrkesfag. Eksamensdato: sommerskolen

Løsningsforslag Eksamen 30. mai 2007 FY2045 Kvantefysikk

( ) 3. DEL 1 Uten hjelpemidler. Oppgave 1 Antall søsken i klassen er: = = 20

Integralregning. Mål. for opplæringen er at eleven skal kunne

Oppgave 2 Betydningen til hvert enkelt siffer er bestemt av sifferets plassering eller posisjon. Tallet 4321 betyr

( ) 3. DEL 1 Uten hjelpemidler. Oppgave 1. Oppgave 2. Oppgave I gjennomsnitt har hver elev 1,25 søsken.

1 Algebra. 1 Skriv disse uttrykkene så enkelt som mulig: a) 2(a + 3) (3 + 3a) b) 2(1 a) + a(2 + a) c) 1 + 2(1 3a) + 5a d) 4a 3ab 2(a 5b) + 3(ab 2b)

Eksamen våren 2016 Løsninger

Påbygging kapittel 4 Funksjoner 2 Løsninger til oppgavene i læreboka

Løsning til KONTROLLOPPGAVER Sinus S2 1 Rekker Uten hjelpemidler OPPGAVE 1 a) 1) b) 1) c) d)

Transkript:

DEL 1 Uten hjelpemidler Hjelpemidler: vnlige skrivesker, psser, linjl med centimetermål og vinkelmåler Oppgve 1 30 Vekstfktoren er 1 1 0,30 0, 70. 100 N GV N V G 80 800 V 400 0,70 7 Vren kostet 400 kr før prisen le stt ned. Oppgve 3,4 10 4 10 3,4 4 10 10 9 3 13,6 10 6 1,36 10 10 7 1,36 10 9 3 9 3 Oppgve 3 4 ( ) 0 4 1 6 6 6 6 ( ) 3 6 3 6 4 Oppgve 4 3, Vekstfktoren er 1+ 1+ 0, 03 1, 03. 100 Vi lr B stå for eløpet som Le vnt i lotto. Beløpet hr stått inne i 10 år. Det gir følgende uttrykk: 10 B 1, 03 500 138 500 138 B 10 1,03 Dette uttrykket kn rukes til å eregne B. Aschehoug www.lokus.no Side 1 v 13

Oppgve 5 Omkrets v jord: 40 000 km 40 000 000 meter Hver person når c. 1,6 meter. Antll personer lir d 40 000 000 400 000 000 1, 6 16 400 000 000 44 100 000 000 4 5 000 000,5 10 Det trengs c. 7 7,5 10 mennesker som står hånd i hånd ved ekvtor, for å nå rundt hele jord. Vi ntr t åter eller roer er tilgjengelige. Oppgve 6 Medinen til hver edrift ligger i den ldersgruppen der den kumultive reltive frekvensen første gng lir større enn 50 %. Siden hver edrift hr 100 nstte, så utgjør hver nstt én prosent v de nstte. D lir den reltive kumultive frekvensen som i tellen under. [ [ [ Alder Kumultiv Kumultiv Bedrift A Bedrift B reltiv reltiv Frekvens Frekvens frekvens A frekvens B 0,40 5 5 % 35 35 % 40,60 36 88 % 45 80 % 60,70 1 100 % 0 100 % Sum 100 100 Vi ser v tellen t edrift A hr medinlder i ldersgruppen [0,40, mens edrift B hr medinlder i ldersgruppen [40,60. Bedrift A hr ltså lvest medinlder. [ [ [ Alder Midtpunkt Frekvens m 0, 40 30 35 1050 40, 60 50 45 50 60, 70 65 0 1300 f m f Sum 100 4600 sum( m f) 4600 46 f 100 Gjennomsnittslderen i edrift B er 46 år. Aschehoug www.lokus.no Side v 13

Oppgve 7 De mulige utfllene for kst med de to terningene er gitt i tellen under. T1 6 (6,1) (6,) (6,3) (6,4) (6,6) (6,6) 6 (6,1) (6,) (6,3) (6,4) (6,6) (6,6) 4 (4,1) (4,) (4,3) (4,4) (4,6) (4,6) 3 (3,1) (3, ) (3, 3) (3, 4) (3, 6) (3, 6) (,1) (,) (,3) (,4) (,6) (,6) 1 (1,1) (1,) (1,3) (1,4) (1,6) (1,6) 1 3 4 6 6 T Vi ser v tellen t det er 36 mulige utfll, og fire v dem gir to seksere. Snnsynligheten for to seksere er d 4 1 P ( seksere) 36 9 Kominsjonene som gir sum sju med jukseterningene, er 6+ 1 og 4+ 3. Vi ser v tellen i oppgve t det er seks ulike kominsjoner som gir denne summen. 6 1 P (sum 7) 36 6 Oppgve 8 Vi leser v grfen t i den første timen synker ntllet kterier fr 10 000 til 9000. Endringen er d 9000 10 000 1000 0,10 10 % per time. 10 000 10 000 I den ndre timen synker ntllet kterier fr 9000 til c. 8100. Endringen er d 8100 9000 900 0,10 10 % per time. 9000 9000 Bkterientllet synker med 10 % per time. Vekstfktoren er 1 0,10 0,90. Strtverdien er på 10 000 kterier. B ( ) 10 000 0,90 Oppgve 9 Klsse 1A: I klssen er det 5+ 4+ + 1+ 3+ 5 0elever. 51 + 4 + 3 + 14 + 35 + 56 A 0 5 + 8 + 6 + 4 + 15 + 30 0 68 3, 4 0 Krktergjennomsnitttet i klsse 1A er 3,4. Aschehoug www.lokus.no Side 3 v 13

Klsse 1B: I klssen er det 1+ 3+ 5+ 6+ 4+ 1 0elever. B 11 + 3 + 53 + 64 + 45 + 16 0 1+ 6 + 15 + 4 + 0 + 6 0 7 3, 6 0 Krktergjennomsnitttet i klsse 1B er 3,6. c Stndrdvviket er et mål på spredningen i fordelingen. Vi ser t i klsse 1B hr fem elever krkter 3 og seks elever krkter 4. I tillegg er det re én elev hver med krkter 1 og krkter 6. Mnge v elevene ligger nært gjennomsnittskrkteren, dvs. liten spredning. I klsse 1A hr to elever krkter 3 og én elev krkter 4. I tillegg hr fem elever hver krkteren 1 og 6. Det er stor spredning fr gjennomsnittet. Stndrdvviket i krkterfordelingen er størst i klsse 1A. Krkter Frekvens (1A) Frekvens (1B) Kumultiv f (1A) f f Kumultiv f (1B) 1 5 5 1 1 4 9 3 4 3 11 5 9 4 1 1 6 15 5 3 15 4 19 6 5 0 1 0 Vi ser v tellen t den kumultive frekvensen for krkter 3 er 11 i klsse 1A og 9 i klsse 1B. d Reltiv frekvens for krkter 6 i klsse 1A: 5 0,5 5 % 0 Reltiv frekvens for krkter 6 i klsse 1B: 1 0,05 5 % 0 Oppgve 10 Temperturen i vrmtvnnstnken går ned når noen dusjer. Mellom hver dusj øker temperturen igjen. Vi leser v grfen t temperturen synker i fire tidsintervller denne morgenen. Vi ntr t ingen dusjer mer enn én gng. Fire fmiliemedlemmer dusjet denne morgenen. Aschehoug www.lokus.no Side 4 v 13

c Vi ser v de fire dusjintervllene t det lengste er intervllet 6 : 5, 6 : 37 : 30 som er på 1,5 minutter. Vnd dusjet i 1,5 minutter. Vi ser v grfen t etter den siste dusjen stiger temperturen fr 56 C kl. 7.10 til 58 C kl. 7.30, et tidsintervll på 0 minutter. Temperturen i vnnet stiger ltså med 58 56 0,1 grder per minutt. 0 0 Temperturen skl stige 70 58 1 grder. Det tr 1 10 0,1 minutter. Det tr 10 minutter før temperturen er på 70 grder igjen. D er klokk 9.30. Aschehoug www.lokus.no Side 5 v 13

DEL Med hjelpemidler Alle hjelpemidler er tilltt, med unntk v Internett og ndre verktøy som tillter kommuniksjon. Oppgve 1 Aschehoug www.lokus.no Side 6 v 13

Oppgve Begge yene hdde en fødselsvekt på 3,7 kg. Det dole er 7,4 kg. Vi legger inn linj : y 7,4 i GeoGer. Skjæring[G,] og Skjæring[J,] gir henholdsvis punkt A og punkt B. Se figuren. Det tr c. 4,4 måneder før Geir hr dolet fødselsvekten sin, mens det tr c. 5,6 måneder før Jnne hr dolet fødselsvekten sin. Aschehoug www.lokus.no Side 7 v 13

Oppgve 3 010 tilsvrer 0 og 014 tilsvrer 4. Vi legger inn opplysningene i tellen i regnerk i GeoGer, velger regresjonsnlyse og eksponentiell modell. En modell for elilslget i Hordlnd er f( ) 6 3,67 Vekstfktoren i modellen er 3,67. Det tilsvrer en prosentvis økning på 3,67 1 100 % 6,7 % ( ) c Vi ruker CAS og eregner slgstll for 011, 01 og 013. Modellen ngir et slg på 85, 78 og 907 eliler i henholdsvis 011, 01 og 013. Det stemmer dårlig med det fktiske slget, som ut fr grfen er c. 50, 500 og 1100 eliler i 011, 01 og 013. Modellen gir for lve verdier for perioden 011 013. Aschehoug www.lokus.no Side 8 v 13

Etter 014 spår modellen følgende utvikling: Det er svært urimelig å tro t det vil selges flere millioner eliler i Hordlnd i 00. Modellen hr en svært egrenset gyldighet etter 014. Smlet er modellen ltså ikke så veldig god. Oppgve 4 Vestlndet: Gjennomsnittsvind på 9,8 m/s, stndrdvvik på 4,0 m/s. Sør-Østlndet: Gjennomsnittsvind på 4,4 m/s, stndrdvvik på,77 m/s. Se figurer nedenfor for eregninger. Aschehoug www.lokus.no Side 9 v 13

Regnerk med formler: Svrene i oppgve forteller oss t det i gjennomsnitt låser sterkere på Vestlndet. Det er ikke overrskende, d denne lndsdelen ligger mer utstt for vind enn Sør-Østlndet, som ligger mer skjermet v fjell. Stndrdvviket forteller oss t forskjellen i vind er større på Vestlndet. Det kn skyldes t målingene er gjort åde helt ute mot hvet og inne i mer eskyttede fjordrmer (se krt i oppgven). I tillegg er det stor forskjell på den nordligste og sørligste målingen på Vestlndet, noe som ntyder t ekstremværet ikke hdde så stor effekt nord for Stdt. Oppgve 5 Se figuren under. Aschehoug www.lokus.no Side 10 v 13

Regnerk med formler: Totle renteinntekter vil være 4781,80 kr i løpet v disse årene. Se figuren. Oppgve 6 Siden det er like mnge menn og kvinner i undersøkelsen, etyr 3 % v mennene 16 % v de totle deltkerne. 18 % v kvinnene etyr 9 % v de totle deltkerne. Mnn Kvinne Totlt Kntine viktig Kntine ikke-viktig 16 % 9 % 5 % 34 % 41% 75 % Totlt 50 % 50 % 100 % c Vi leser v krysstellen: P (kvinne og kntine viktig) 9 % Snnsynligheten for t en tilfeldig deltker er en kvinne som synes kntine er viktig, er 9 %. Vi leser v krysstellen: 16 % P (mnn gitt t kntine er viktig) 0,64 64 % 5 % Snnsynligheten for t en person som synes kntine er viktig er en mnn, er 64 %. Aschehoug www.lokus.no Side 11 v 13

Oppgve 7 35 L 1 000 000, v 1+ 1,035 100 L ( v 1) v T( ) v 1 1000 000 (1.035 1) 1,035 1, 035 1 1000 000 0,035 1,035 1, 035 1 35 000 1,035 1, 035 1 Som vr det vi skulle vise. c T (0) 70 361, 08 For å etle ned gjeld på 0 terminer må termineløpet være på 70 361,08 kr. Oppgve 8 I den første figuren er det ett svrt kvdrt med sideknt 1. Totlt rel 1 11 1. I den ndre figuren er det svrte kvdrter med sideknt, rel. Totlt rel: 16. Osv. I det fjerde kvdrtet vil det være 44 svrte kvdrter med sideknter 4, rel 44. Totlt rel v de svrte kvdrtene i neste figur vil være 4 4 56. Vi ser v resonnementet i oppgve t ntllet svrte kvdrter i figur n vil være Hvert kvdrt vil h sideknt n og rel n. Det etyr t smlet rel An ( ) v de svrte kvdrtene i figur n vil være 4 An ( ) n n n n. Aschehoug www.lokus.no Side 1 v 13

c d Antll hvite kvdrter i hver figur er gitt i tellen under: Antll hvite Figur kvdrter i Mønster nederste linje 1 3 31 1 34 3 3 7 39 33 Vi ser v tellen t ntll hvite kvdrter følger et estemt mønster. Sn ( ) 3n En figur hr sideknter lik Sn ( ) 3 Det totle relet v en figur er ( ) ( ) n, d figurene er kvdrtiske. 4 Sn ( ) 3n 9n. Arelet v de hvite kvdrtene må være det totle relet minus relet v de svrte kvdrtene. Hvit ( ) A ( n) Sn ( ) An ( ) 9n n 4 8n 4 4 Aschehoug www.lokus.no Side 13 v 13