Asker kommune Bærum kommune Notat om E18 gjennom Vestkorridoren Virkning for knutepunktsutvikling og kollektivandel E18- utvalgene fra Asker og Bærum møtte representanter for Samferdsel-, Nærings- og Kommunal og regionaldepartementet 15. november 2012. Statssekretær Lars Erik Bartnes representerte Samferdselsdepartementet, mens utvalgene deltok med ordførerne Lene Conradi og Lisbeth Hammer Krog, Halfdan Skard, Leif Frode Onarheim, plansjef Arthur Wøhni og kommuneplansjef Tor Arne Midtbø. Utvalgene la i møtet frem et budskapsnotat som beskriver ny E18 som et nasjonalt nærings- kollektiv- og miljøtiltak på landets mest trafikkerte veistrekning (vedlagt). Statssekretær Bartnes ba utvalgene belyse potensialet for økt kollektivandel ved å prioritere ny E18, samt hva ny E18 betyr for knutepunktsutvikling i Asker og Bærum kommuner med hensyn til fortetting av boliger og arbeidsplasser. 16. januar 2013
Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag... 3 2. Innledning... 4 Problemstilling... 4 Oslopakke 3... 4 Nasjonal Transportplan... 4 3. Ad hoc-utvalg for E18 i Asker og Bærum... 5 4. Regionalt areal- og transportplanleggingsarbeid... 5 5. Bussens rolle i fremtidig kollektivsystem... 6 Kø gir bussen dårlig fremkommelighet... 6 Sterk befolkningsvekst i Osloregionen bussen må ta en stor del av trafikkøkningen... 6 Ny E18 har stor betydning for bussens fremkommelighet... 7 6. Arbeidsplasser og bosatte i knutepunktene... 8 Tetthetskart bolig... 9 Tetthetskart arbeidsplasser... 12 7. Vedlegg... 15 Kollektivkart, samlet tilbud buss, tog og bane... 15 Budskapsnotat... 16 2
1. Sammendrag Med bakgrunn i ønske fra statssekretær Lars Erik Bartnes fokuserer dette notatet på konsekvenser for stedsutvikling og kollektivtrafikk/ buss som følge av ny E18 gjennom Vestkorridoren. E18 er i dag en barriere som begrenser muligheten til stedsutvikling i Asker og Bærum. Dette er spesielt uheldig for knutepunktene, der høyere utnyttelse av arealene er viktig for å begrense transportbehovet og legge til rette for økt kollektivandel. Samtidig mangler kollektivsystemet i Vestkorridoren kapasitet, noe som blant annet fører til dårlig fremkommelighet og mye kø for bussen. Ny E18 skal tilrettelegge for en god knutepunktsutvikling i den hensikt å overføre vesentlige deler av transportbehovet fra privatbil til kollektivtransport / jernbane. Ny løsning for E18 skal sikre god fremkommelighet for alle trafikantgrupper, ikke minst for sykler og busser, inn til jernbanestasjonene og parallelt med E18. Asker og Bærum kommuner ønsker å lokalisere bolig- og næringsveksten i gangavstand til knutepunktene. I 2014 vil Asker, Sandvika og Lysaker ha tilbud om tog hvert 6. minutt i tillegg til et godt utbygget busstilbud med både mating til knutepunktene og et regionalt og lokalt linjenett. Med høy tetthet av boliger og arbeidsplasser i knutepunktene, vil behov for personbilreiser kunne reduseres. En slik vekst forutsetter at ulempene som følger av E18; fysisk barriere, støy, forurensing og folkehelseproblemer, reduseres. Det er i dag store arealer langs E18 som ikke kan utnyttes pga barriereeffekter, støy- og forurensingsnivåer. Ved å legge E18 i tunnel frigjøres disse arealene, noe som gir en betydelig arealgevinst. I tillegg vil man med E18 i tunnel knytte sentrum tettere sammen og oppnå en helhetlig vekst på begge sider av dagens E18. Asker og Bærums kommuneplaner åpner samlet sett for 24600 nye bosatte og 33000 nye arbeidsplasser. Ved realisering av ny E18 gjennom kommunene, åpnes det for ytterligere 10 000 nye bosatte og 9 000 nye arbeidsplasser. Ny E18 må legges i tunnel forbi knutepunktene for å kunne ta ut et fortettingspotensial som står i forhold til den regionale befolkningsvekst. Hvis ikke man lykkes med knutepunktsutvikling i regionen, vil befolkningsveksten spres utover, noe som igjen øker transportbehovet. Et slikt utbyggingsmønster er vanskelig å kombinere med et godt kollektivtilbud, i motsetning til tett bebyggelse i knutepunktene og langs de tunge kollektivårene. Bussens manglende fremkommelighet i Vestkorridoren er en stor utfordring for lokal og regional busstrafikk. Som følge av befolkningsvekst i hovedstadsområdet frem til 2030 anslås en økning av personreisene med ca 36 %, en økning som må avvikles med tog, buss og bane (jfr mål i Oslopakke 3). Beregninger viser at ca halvparten av personreisene kan avvikles med tog, noe som innebærer at bussen får en stadig viktigere rolle i Vestkorridoren. Statens vegvesen skriver i notat av 3. september 2012 at foreløpige trafikkberegninger viser at 55 % av persontrafikkveksten må løses med buss. Et økt busstilbud vil betjene store områder i Asker og Bærum som ikke dekkes av tog eller bane. Busstilbudet omfatter også ekspressbusser og fjernbusser som betjener et stort omland. Dette gjelder blant annet store deler av Asker og Bærum. En separat kollektivtrasé i E18-korridoren vil være et sentralt element i busstilbudet i Asker og Bærum. Som vedlagte kollektivkart viser, vil man med kollektivvei langs E18 oppnå et godt samlet kollektivtilbud (buss, bane og tog). En stor andel av befolkningen i Asker og Bærum vil få god tilgang på 3
kollektivt reisemiddel. Det er helt avgjørende for å sikre bussene forutsigbar og høy fremføringshastighet, både til knutepunktene og langs kollektivtraseene. Antall busspassasjerer over bygrensen til Oslo fra vest har økt med 70 % de siste 10 år. Denne veksten antas å fortsette dersom bussen gis nødvendig prioritet i infrastrukturen, blant annet gjennom egne kollektivfelt. 2. Innledning Problemstilling E18 og jernbanen følger hverandre gjennom kommunene Asker og Bærum. De største tettstedene/ byene er etablert som knutepunkter til jernbanen: Asker sentrum, Sandvika og Lysaker. E18 ligger inntil disse tettstedene/ byene og begrenser en god stedsutvikling i regionen. Manglende kapasitet på E18 begrenser også utbyggingen på Fornebu. Jernbanestrekningen Asker-Oslo er en av landets mest kapasitetssterke. I dag er det 6 avganger pr time, hver vei på denne strekningen. Når den nye ruteplanen implementeres i 2014 vil det gi 10 avganger pr time begge veier, dvs at det vil gå et tog hvert 6. minutt fra Asker mot Oslo og vise versa. Dette transporttilbudet må utnyttes best mulig. Det betyr at kommunene må tilrettelegge for konsentrert utbygging av arbeidsplasser og boliger i knutepunktene, primært Asker stasjon og Sandvika stasjon. Mindre knutepunkt som Høvik bør også utnyttes bedre. Imidlertid begrenser dagens E18 en slik utbygging. For å utnytte utbyggingspotensialet og redusere barriervirkningen, må E18 legges om forbi knutepunktene. Oslopakke 3 I forbindelse med arbeidet med Oslopakke 3, ble det utarbeidet en egen fagrapport; grunnlag for langsiktige prioriteringer av Oslopakke 3. Rapporten ble ferdigstilt høsten 2011. Asker og Bærum kommuner deltok i arbeidsgruppen for Vestkorridoren. I rapporten heter det: «Reduksjon av klimagassutslipp fra transport skal være et sentral premiss for videre arbeid med Oslopakke 3. Det framtidige transportsystemet skal videre bidra til ønsket by og tettstedsutvikling og til oppfyllelse av nasjonale mål om lokal miljøkvalitet. Oslopakke 3 prosjektene skal bidra til å overholde lovfestede krav til luftforurensing og støy, redusere antall drepte og hardt skadde og å etterleve krav om universell utforming. For å nå framkommelighets- og miljømålene må veksten i biltrafikken begrenses og andelen av reiser med kollektiv, sykkel og til fots økes. Prioriteringene i Oslopakke 3 må derfor samordnes med andre areal og transportpolitiske virkemidler. Samordnet utvikling av arealbruk og transportsystem skal ifølge St.meld. nr. 17 (2008 2009) sikre en gradvis strukturell endring som bidrar til å redusere transportbehovet.» Nasjonal Transportplan Regjeringen har definert tydelige mål for transportpolitikken. Nedenfor kan leses utdrag fra gjeldende Nasjonal Transportplan 2010-2019: «Regjeringa vil leggje betre til rette for at avviklinga av daglege arbeidsreiser skal skje på ein enkel, effektiv og miljømessig forsvarleg måte både for den enkelte og for samfunnet. Regjeringa vil satse meir på å byggje ut kollektivtrafikktilbodet og leggje betre til rette for gang- og sykkeltrafikk, men legg òg til grunn at i store 4
deler av landet vil personbilen framleis spele ei hovudrolle i avviklinga av dei daglege arbeidsreisene. I dei store byområda er regjeringa sin klare ambisjon å få fleire til å reise kollektivt gjennom ein kombinasjon av betre kollektivtilbod og restriksjonar på personbilbruken. Areal- og transportpolitikken i byane må innrettast slik at transportbehovet blir redusert og at transporten kan overførast til mindre klima- og miljøbelastande alternativ. Ei slik prioritering av klima- og miljøomsyn vil i dei fleste tilfelle òg falle godt saman med regjeringa sitt arbeid for å redusere rushtidsforseinkingane for næringslivet og for å fremje meir påliteleg kollektivtransport. I St.meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk (Klimameldinga) sette regjeringa som mål at eksisterande og nye verkemiddel i transportsektoren skal utløyse ein reduksjon i klimagassutsleppa med mellom 2,5 og 4,0 mill. tonn CO 2 -ekvivalentar i forhold til forventa utslepp i 2020» 3. Ad hoc-utvalg for E18 i Asker og Bærum Asker kommune opprettet i 2010 et politisk ad hoc-utvalg for E18, og Bærum etablerte tilsvarende utvalg i 2011. Utvalgene er ledet av de respektive ordførerne og samarbeider om å løfte frem ny E18 i de ulike pågående prosesser. Dagens E18 gjennom Vestkorridoren beskrives som «en nasjonal flaskehals, en regional sperre for byutvikling og en lokal miljøulykke». Adhoc-utvalgene definerer ny E18 som: - et kollektivtiltak (bussen skal frem) - et næringslivstiltak (godstrafikken skal frem) - et byutviklingstiltak (redusert arealbeslag og barriere som grunnlag for utvikling av Asker, Sandvika, Høvik og Fornebu) - et miljøtiltak (reduserte klimautslipp og støy) Ad hoc-utvalgene har beskrevet utfordringene i et budskapsnotat, hvor faglige premisser og kriterier gitt i det politiske samarbeidet danner basis for innhold, se vedlegg. 4. Regionalt areal- og transportplanleggingsarbeid Regjeringen har gått inn for å møte styringsutfordringene i hovedstadsregionen gjennom et samarbeid mellom Oslo og Akershus om en felles regional areal- og transportplan. Oppgaven ble gitt i Ot.prp. nr. 10 2008/9 Om lov om endringer i forvaltningslovgivningen. Regional planstrategi for Akershus redegjør for hovedutfordringer i regionen, viktige utviklingstrekk innen temaet areal og transport, og skisserer tre alternative modeller som kan bidra til langsiktige løsninger og måloppnåelse. Planstrategien ble vedtatt i 2011. Gjennom utarbeidelse av en regional areal- og transportplan, ønsker Oslo og Akershus å legge til rette for en forventet fremtidig vekst i befolkning og arbeidsplasser i hovedstadsområdet ved å se arealbruk og transportsystemet i sammenheng på tvers av fylkesgrensene. Kommunene som arealplanmyndigheter er trukket tett med i planarbeidet. Planstrategi og planprogram er vedtatt av Oslo bystyre og Akershus fylkesting og selve planarbeidet er kommet godt i gang. Prinsipper for knutepunktsutviklingen i Asker og Bærums kommunale planarbeid er forankret i plansamarbeidet for Oslo og Akershus, som også er basert på areal- og transportstrategien for Samarbeidsalliansen Oslo-regionen. 5
5. Bussens rolle i fremtidig kollektivsystem Bussen har en viktig rolle i kollektivsystemet i Vestkorridoren. For at den forventede trafikkveksten skal tas kollektivt, må bussens fremkommelighet forbedres. Ny E18 med tilhørende bussvei er viktig for å sikre god fremkommelighet for bussen. Kø gir bussen dårlig fremkommelighet Kollektivtransporten forsinkes av kø inn og ut av Oslo i 3-4 timer både morgen og ettermiddag. Tendensen er at køproblemene er økende i begge retninger. I tillegg til forsinkelsene på E18 må bussene ofte stå i kø på tilførselsveiene til E18. Rutetidene for buss blir dermed uforutsigbare og passasjerene må påregne ukjente forsinkelser i rushperiodene. Dette virker avvisende på publikum. I 2010 reiste ca. 278 000 personer over bygrensen i vest daglig. Disse fordelte seg på ulike transportmidler som vist i tabellen under. Yrkesdøgn (YDT) Yrkesdøgn (YDT), % Morgenmakstime, % Bil 197 379 71 50 Buss 38 700 14 27 Tog 34 658 12 18 T-bane /trikk 5436 2 4 Sum 276 758 Tabellen viser at bilen fraktet hele 71 % av de reisende i løpet av døgnet. I rushtimen fordelte trafikken seg 50/50 på bil/kollektiv. De som valgte kollektivt fordelte seg med 50 % på buss og 44 % på tog. I rushtimen var fordelingen 55 og 37 %. Resten reiste med bane. Fra 2000 til 2010 har antall busspassasjerer over bygrensen i vest økt fra 22.780 til 38.700 passasjerer pr. døgn. Denne økningen på ca. 70 % forventes å fortsette. Sterk befolkningsvekst i Osloregionen bussen må ta en stor del av trafikkøkningen Befolkningen i Oslo og Akershus forventes å øke med ca. 30 % frem til år 2030. Dette vil gi en vekst i motorisert persontrafikk på ca. 36 %. Uten større investeringer i infrastruktur, kan reisetiden med bil i Vestkorridoren øke med 50 % i rushperiodene. Bilkøene på tilførselsveiene vil også øke slik at bussene totale forsinkelser vil kunne øke betydelig. Det er en målsetting at veksten i persontrafikken skal avvikles med tog, buss og bane. NSB har antydet at forutsatt tilstrekkelig nytt togmateriell kan NSB på dagens infrastruktur avvikle opp mot halvparten av forventet kollektivvekst. Resten må avvikles med buss og bane. Toget har begrenset kapasitet og nedslagsfelt, og en fremtidig metro mellom Fornebu og Oslo vil dekke et begrenset geografisk område. Bussen må derfor ta en betydelig del av trafikkveksten i Vestkorridoren. Et attraktivt busstilbud vil bl.a. kreve god fremkommelighet for bussene, både langs E18 og på tilhørende tilførselsveier. 6
Ny E18 har stor betydning for bussens fremkommelighet I planene for ny E18 er det lagt inn en kombinasjon av 2-felts bussveier og bussfelt. Med få unntak er disse ikke i konflikt med øvrig biltrafikk, slik at både fremkommelighet og kapasitet er sikret. Det er lagt til rette for høystandard holdeplasser og nødvendige avkjørsler til det øvrige veinett. Mellom Strand og Gjønnes i Bærum er det planlagt en ny tverrforbindelse mellom E18 og Bærumsveien. Denne vil ha tilstrekkelig kapasitet til også å betjene busstrafikken. Samtidig vil den avlaste lokalveinettet så mye at bussenes fremkommelighet også på lokalveiene vil være sikret. E18-prosjektet vil sikre fremkommelighet for matebusser frem til Asker og Lysaker kollektivknutepunkt. I tillegg er det mulig å forbedre forholdene rundt Bekkestua terminal. E18-prosjektet omfatter også utbygging av tilhørende lokalveinett. Dette vil sikre bedre fremkommelighet for både biler og busser på dette veinettet. Antall busspassasjerer over bygrensen til Oslo fra vest har økt med 70 % de siste 10 år. Denne veksten antas å fortsette dersom bussen gis nødvendig prioritet i infrastrukturen, blant annet gjennom egne kollektivfelt. 7
6. Arbeidsplasser og bosatte i knutepunktene I forarbeidet til Oslopakke 3 og til Plansamarbeidet om areal og transport for Oslo og Akershus, er det utarbeidet mye statistisk materiale og fremskrivninger av befolkning og arbeidsplasser, også presisert for tettstedene. Asker og Bærum kommuner har i sine respektive kommuneplaner tydeliggjort en sterk utvikling av Asker sentrum, Sandvika og Lysaker/ Fornebu. Tallene under baseres på disse forutsetningene, supplert med innspill fra de pågående kommunedelplaner for E18 i Asker og Bærum. Alle tall er basert på fortetting inntil 1,5 km avstand til kollektivknutepunktene. Knutepunkt Antall bosatte 2012 Antall arbeidsplasser 2012 Asker sentrum 12800 5000 Sandvika 6300 14000 Høvik/ Ramstadsletta 6900 2200 Lysaker (Bærumssiden) 2700 12500 Fornebu 2500 11000 Gjeldende kommuneplaner åpner for: Knutepunkt Antall bosatte Antall arbeidsplasser Asker sentrum + 8400 + 7000 Sandvika + 3500** + 6500 Høvik/Ramstadsletta + 150 + 500 Lysaker + 700 + 4000 Fornebu + 12000* + 15000 * Kommunedelplan (Kdp) for Fornebu legger til grunn ca 12000 bosatte. Av disse kommer ca 8000 i fase 2, som forutsetter ny E18 og ny atkomst til Fornebu. Kommunedelplan for Fornebu legger til grunn ny E18 før utbygging av fase 2 på Fornebu. En ytterligere fortetting utover Kdp for Fornebu er lagt inn i tabellen nedenfor. **Ny E18 i Sandvika innebærer også ny E16 mellom Sandvika og Bærumsveien. I dette området frigjør E16 i tunnel store arealer for nye boliger og arbeidsplasser. Dette utbyggingspotensialet ligger innbakt i tabellene. Ny E18 i tunnel forbi knutepunktene kan åpne for en ytterligere vekst frem mot 2030: Knutepunkt Antall bosatte Antall arbeidsplasser Asker sentrum + 2900 + 3000 Sandvika + 2000 + 3000 Høvik/ Ramstadsletta + 500 + 2000 Lysaker + 700 + 1000 Fornebu + 4000 Asker og Bærums kommuneplaner åpner samlet sett for 24600 nye bosatte og 33000 nye arbeidsplasser. Ved realisering av ny E18 gjennom kommunene, åpnes det for ytterligere 10 000 nye bosatte og 9 000 nye arbeidsplasser. Planen for ny E18 i Vestkorridoren er i tråd med NTP 2010-2019 hvor Regjeringen påpeker at areal- og transportpolitikken i byene må innrettes slik at transportbehovet blir redusert og at transporten kan overførast til mindre klima- og miljøbelastande alternativ. En slik prioritering av klima- og miljøhensyn vil også sammenfalle med regjeringens arbeid for å redusere rushtidsforsinkinger for næringslivet og for å fremme mer pålitelig kollektivtransport. Veksten er også illustrert på tetthetskart for henholdsvis bolig og arbeidsplasser, se nedenfor. 8
Tetthetskart bolig Nedenfor vises tetthetskart for bosatte i henholdsvis 2010 og 2030. Bosatte-tettheten er vist i ruter på 100x100 meter og inndelt i intervaller som vist i tabellen nedenfor. På tetthetskartene for 2030, fremgår det hvor veksten er planlagt: mørkere felt gir høyere tetthet. Tetthetskart Asker sentrum, bolig 2010 Tetthetskart Asker sentrum, bolig 2030 Viser fortetting i sentrum, på Fusdal og langs jernbanen. 9
Tetthetskart Sandvika, bolig 2010 Tetthetskart Sandvika, bolig 2030. Viser fortetting i Sandvika sentrum og Hamang 10
Tetthetskart Lysaker/ Fornebu, bolig 2010 Tetthetskart Fornebu, bolig 2030 Viser fortetting på Fornebu og Holtekilen. 11
Tetthetskart arbeidsplasser Nedenfor vises tetthetskart for arbeidsplasser, i henholdsvis 2010 og 2030. Ansatte-tettheten er vist i ruter på 100x100 meter og inndelt i intervaller som vist i tabellen nedenfor. På tetthetskartene for 2030, fremgår det hvor veksten er planlagt: mørkere felt gir høyere tetthet. Tetthetskart Asker sentrum, arbeidsplasser 2010 Tetthetskart Asker sentrum, arbeidsplasser 2030 12
Tetthetskart Sandvika, arbeidsplasser 2010 Tetthetskart Sandvika, arbeidsplasser 2030 13
Tetthetskart Fornebu, arbeidsplasser 2010 Tetthetskart Fornebu, arbeidsplasser 2030 14
7. Vedlegg Kollektivkart, samlet tilbud buss, tog og bane Kartet viser betydningen av kollektivvei gjennom Asker og Bærum. Langs busstraseene er det markert en 400 meter bred sone på hver side av de lokale kollektivtraseene og 600 meter sone langs kollektivveien langs E18. På jernbanestasjonene Asker, Sandvika og Lysaker er 1000 meter gangavstand illustrert, mens det på lokalstasjonene er markert 800 meter gangavstand. Kartet viser at buss- og banetilbudene utfyller hverandre og i sum gir et godt kollektivtilbud gjennom kommunene. 15
Budskapsnotat 16