Transportenes kapasitet. Elisabeth Nordli, Siri Rolland, Anne Marstein

Transkript

1 Transportenes kapasitet Elisabeth Nordli, Siri Rolland, Anne Marstein

2 MÅL MED ARBEIDET Prosjektets hensikt er å fremskaffe et grunnlag for å identifisere kapasitet og kapasitetsbegrensningen i dagens og fremtidens transportsystem i Oslo og Akershus med hovedvekt på persontransport. 2

3 HVA SKAL GJØRES? Gjennomføre en grov kartlegging av kapasitet og kapasitetsutnyttelsen i dagens og fremtidens transportsystem for å peke på nåværende og mulige fremtidige flaskehalser. Utredningen skal basere seg på eksisterende og tilgjengelige data. 3

4 HVA ER LAGT TIL GRUNN? Hvilke data Data for antall reisende i morgenrush og døgn for i dag og for 2030 Trafikktall for alle motoriserte personturer alle transportformer (tog, metro, trikk, buss og bil) Hvorfor Hovedfokus på rush/makstime som har størst trafikkbelastning Døgntrafikk viser veksten totalt sett bedre enn veksten i rush Viktig å se transportformene sammen for personturer 4

5 HVOR ER DATA HENTET FRA? Hvilke data Hvorfor Trafikktall for 2009 og 2030 er hentet fra transportmodellen EMMA/FREDRIK som er benyttet for Oslo og Akershus sist oppdatert i tilknytning til arbeidet med K-2010 (dataene har sine begrensninger) Tall for kapasitet bygger på dagens rutetilbud for trikk, metro og tog, tellinger av bussruter, analyser av vegkapasitet Ulike vurderinger for fremtidig kapasitet Trafikktall for antall reisende i timetrafikk er krevende å hente frem må hentes fra rådata. EMMA/FREDRIK data gir sammenlignbare tall og viser tall for fremtidssituasjon Selv om usikkerheten i datamaterialet er stort, var dette det beste på så kort tid. Har gjort en del forutsetninger for fremtidig kapasitet 5

6 HVORDAN ER SITUASJONEN I DAG- korridor TOGTRAFIKK - RUSH 2009/(2014) (bygger på ny ruteplan) Kapasitetsreserve lenger ute i korridoren i både nordøst og vestkorridoren Liten kapasitetsreserve i sørkorridoren og indre del av vestkorridoren forutsetter god regularitet. Ved forsinkelser blir kapasiteten mer kritisk. 6

7 HVORDAN ER SITUASJONEN I DAG -korridor BUSSTRAFIKK - RUSH 2009 Tallene for kapasitet bygger på tilgjengelige ruter mot indre by/sentrum dvs lokale ruter er ikke tatt med. Mye tyder på at buss ikke vil ha noe tilgjengelig kapasitet Busstilbudet er best i vestkorridoren. Størst busstrafikk fra sør relativt sett. 7

8 HVORDAN ER SITUASJONEN I DAG - korridor BILTRAFIKK - RUSH 2009 Vestkorridoren har størst fremkommelighetsproblem. Nordøstkorridoren har størst kapasitetsreserve i vegnettet. Har noe kapasitetsproblem forbi Lillestrøm Lenger ut i korridoren er det mye ledig vegkapasitet Vegnett på tvers i korridorene har lite trafikk sammenlignet med trafikk på langs (radielt mot sentrum) 8

9 SITUASJONEN I INDRE BYOMRÅDET TOG (2009)/2014 Liten kapasitetsreserve fra vest og sør med ny ruteplan fra 2012/2014 i makstime. For å unngå overbelastede tog må det være god regularitet Større kapasitet mot nordøst 9

10 SITUASJONEN I INDRE OMRÅDET METRO 2009/(2012/2014) Svært liten kapasitetsreserve for banene mot sør og nordøst. Noe bedring med nytt rutetilbud og Lørensvingen i 2012/2014 Bedre kapasitet for øvrig i nettet i forhold til dagens rutetilbud. Det er lagt til grunn 6 vogners togsett (unntatt Frognerseterbanen) 10

11 SITUASJONEN I INDRE OMRÅDET TRIKK 2009 Manglende kapasitet for trikk mot sør Øvrige ruter har noe kapasitets-reserve Stor belastning gjennom sentrum Forutsetter at det er jevn avvikling og at trikkene ikke klumper seg Lav holdeplasskapasitet i Storgata. 11

12 SITUASJONEN I INDRE OMRÅDET BUSS 2009 Det er minst kapasitet for buss i sørkorridoren. Nordøstkorridoren har også noe overbelastning (noen lokale busslinjer er ikke med) Det er kapasitetsreserve på store deler av buss i indre by og i vest Mye tyder på at holdeplasskapasiteten er akseptabel med unntak av noen strekninger Bygdøy allé, Trondheimsveien, Bispegata, Mosseveien. 12

13 SITUASJONEN I INDRE OMRÅDET BIL 2009 OG 2030 Det er minst kapasitet for bil i vestkorridoren og i indre by øst, Ring 3 øst samt Mossveien og Trondheimsveien Det er noe kapasitetsreserve på deler av i vegnettet fra nordøst og fra sør. Det kan imidlertid oppstå dårligere avvikling Kapasiteten er ikke vurdert i forhold til miljøbelastning 13

14 VURDERING AV SITUASJONEN I 2030 VIL DET VÆRE NOK KAPASITET TIL Å TA VEKSTEN? 14

15 VURDERING AV KAPASITET VEST 2030 Med mer materiell på jernbane vil det bli økt kapasitet i vestkorridoren. Bil vil ha mangel på kapasitet. Veksten kan skje på tog. Det er beregnet økning i busstrafikken. Disse kan enten få økt busskapasitet eller overføres til tog. 15

16 VURDERING AV KAPASITET SØR 2030 Toget vil også ha kapasitet i sør til å ta transportveksten hvis vognparken økes til maks sporutnyttelse. Vegnettet kan ta den veksten som er beregnet for Sørkorridoren. Det er lokalveinettet som vil få størst vekst. Syd for Ski vil det være god kapasitet langs E6. Drøbakforbindelsen vil ha liten kapasitet 16

17 VURDERING AV KAPASITET NORDØST 2030 Nordøstkorridoren vil ikke få så stor kapasitetsreserve som de andre korridorene. Biltrafikkveksten er beregnet til å bli større fordi det er mer kapasitet på vegnettet. Det vil være noe kapasitet i kollektivtransporten for å ta denne veksten. Buss har i dag liten kapasitet i korridoren og bør kunne økes noe for å gi mer kapasitet Der biltrafikken får overbelastning, vil det være kapasitet på kollektiv (tog) Forbi Lillestrøm, kan det bli kapasitetsproblem. 17

18 VURDERING FOR OSLO 2030 Et sterkt belastet snitt vil være gjennom sentrum. Totalt vil det være kapasitet i transportsystemet Det er lav kapasitetsreserve i radialene inn mot sentrum Ring 3 vil ha kapasitetsproblem Holdeplasskapasitet vil det bli på Ring 2, Trondheimsveien og i sentrum for trikk 11780/ / / / / / /

19 VURDERING AV TETTSTEDENE I 2030 Tog vil gi Ski stor kapasitetsreserve. Innfartsparkeringsplasser vil være flaskehals med stor vekst på tog fra Ski Det er god kapasitet i veinettet til å få inn flere busser for mating til tog. 19

20 FOR DE ANDRE TETTSTEDENE I 2030 SANDVIKA OG ASKER Sandvika får også mer kapasitet på tog Lav bussandel og høy bilandel lokalt Innfartsparkering bør utvides i Bærum Mulighet for noe kapasitetsutvidelse i buss, men det vil skape holdeplasskapasitet Større trafikk med bil til Sandvika både fra Oslo og fra Asker Tog kan få økt kapasitet fra Asker Spikkestadbanen kan få økt kapasitet Kan skape problem for innfartsparkeringskapasiteten hvis flere innfartsparkerer Det er kapasitet til å øke kap for buss til Asker. Høy bussandel på Slemmestadveien 20

21 FOR DE ANDRE TETTSTEDENE I 2030 LILLESTRØM OG JESSHEIM Lillestrøm vil få mer kapasitet med tog Stor utfordring for strekning fra Lillestrøm til Fet. Behov for økning i kapasitet for buss Biltrafikkandelen er høy Jessheim har høy bilandel og lav busstrafikk (som Ski) Kapasiteten på tog kan bli betydelig bedre (fra 885 til 2400 personturer) Ikke spesielle kapasitetsproblem 21

22 Takk for oppmerksomheten 2008/09/22 THE BRAND IMPLEMENTATION 22