BUDSJETT 2014
Arendal nå og før og mot 2023
Budsjettprosessen Budsjettmøter med formannskap, bystyret og tillitsvalgte Utgangspunkt i alle kjente størrelser regnskap 2012, tertialrapporter, statsbudsjettet for 2014 Involvering av enhetsledere og ansatte Føringer i statsbudsjett 2014
Hovedtrekk i forslaget For å saldere har det vært nødvendig til å legge til grunn budsjettiltak som presentert i budsjettorienteringene i juni/september Selv med tiltak har budsjettet en skjør balanse - det er flere budsjettmessige utfordringer som det ikke har vært mulig å håndtere Likviditeten er svært lav, det kan bli nødvendig å nytte kassakreditt for å betale forpliktelser ved forfall Uten premieavviket vil det være et negativ regnskapsresultat på 52 mill. kroner - for å sikre økonomisk bærekraft skulle tilsvarende beløp være avsatt til fond til å dekke forpliktelsen
Tiltak for saldering av budsjett 2014 Struktur og organisering Ny skolestruktur og bygging av to nye større barnehager Omorganiseringsprosess rådhuset Interkommunalt samarbeid Økte inntekter Økt eiendomsskatt Økt brukerbetaling, gebyrer, salg og fremleie Kostnadsreduksjon Reduksjon av ikke lovpålagte oppgaver Begrenset investeringsnivå Tiltak for å begrense økningen av gjeld
RAMMEBETINGELSER
Kommunelovens krav til budsjettet Kommunene har ansvaret for å drive en sunn økonomiforvaltning som sikrer grunnlaget for det kommunale tjenestetilbudet. Lokale folkevalgte avgjør hvordan økonomiske midler prioriteres og disponeres innenfor fastsatte inntektsrammer og statlig regelverk Kommuneloven stiller krav blant annet om at: den løpende drift skal finansieres av løpende inntekter økonomiplaner og årsbudsjett skal være i økonomisk balanse for hele perioden. låneopptak kun kan finansiere investeringer i bygninger, anlegg og eiendeler med varig verdi. kommuner skal forvalte sine midler og gjeld uten at det tas vesentlig finansiell risiko.
Endring i befolkningstall Folketall Befolknings-framskrivning 01.01.2013 %-andel 2013 Prognose 2015 Prognose 2017 0-5 år 3146 7,30 % 3 305 3 436 3 751 605 7,60 % 6-12 år 3603 8,30 % 3 838 4 083 4 316 713 8,80 % 13-15 år 1689 3,90 % 1 661 1 642 1 767 78 3,60 % 16-19 år 2301 5,30 % 2 303 2 322 2 280-21 4,60 % 20-44 år 13999 32,30 % 14 660 15 108 15 620 1 621 31,90 % 45-66 år 12647 29,20 % 12 922 13 254 13 804 1 157 28,10 % 67-79 år 4078 9,40 % 4 535 4 917 5 493 1 415 11,20 % Over 80 år 1873 4,30 % 1 883 1 912 2 007 134 4,10 % hovedsum 43 336 45 107 46 674 49 038 5 702 Befolkningsvekst vesentlig i kommunal planlegging Prognose 2020 Endring 2013-2020 %-andel 2020 Økt befolkning gir større inntekter, men genererer også endringer i tjenesteproduksjonen Vesentlig at barnehagebarn vokser med 605 personer og gruppen over 80 år vokser med 134 personer
Kommuneopplegget 2014- statsbudsjettet Frie inntekter øker etter KS prognosemodell - i sum nominelt med kr. 83 mill. kroner. Dette skal dekke lønns- og prisjusteringer, økte pensjonskostnader, befolkningsvekst, satsingsområdene, nye oppgaver med mer. Forventet kostnad ift lønnsforutsetninger for 2014 er alene i underkant av 50 mill. kroner Nye oppgaver som skal dekkes av økningen: Endret foreldrebetaling i barnehager Opptrapping av tilskuddet til ikke-kommunale barnehager Opptrapping mot to barnehageopptak Valgfag på 9. og 10. trinn Kulturskoletilbud 1 time i skole/sfo Økt egenandel i statlige barnevernsinstitusjoner Tilsyn med barn i fosterhjem Av den samlede inntektsveksten er 5,2 milliarder kroner frie inntekter (i kommuneprp ble det varslet mellom 5 og 5½ mrd). Knapt 1 mrd. er knyttet til nye oppgaver, regelendringer etc. som kompenseres med økte frie inntekter. Om lag 1,2 mrd. er økte øremerkede overføringer. Gebyrveksten på 0,3 mrd. er knyttet til volumvekst innen kommunale tjenester som er brukerfinansiert/gebyrb elagt. Økt bevilgninger til enkelte tiltak innen oppvekst, skole, helse og omsorg og samferdsel.
Statsbudsjett i tall for Arendal kommune Statsbudsjettet (mill.kr) Endring fra 2013 Merinntekt statsbudsjettet -83 Lønnsoppgjør 50 Prisvekst 19 Nye oppgaver 15 Ressurskrevende tjenester 2 Samhandlingsreform 2 Private barbehager 11 Sum endring etter statsbudsjettet 16 Vekst på 83 mill. kroner og hva den skal dekke Summen er høyere enn økningen Ikke rom får å prisjustere tjenestene
Frie inntekter skatt og rammetilskudd Tekst PROGNOSE Kom.prp prognose Statsbudsjett Økning (1000 kr) 2013 2014 2014 2013/2014 Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) 938 227 961 800 996 879 58 653 Utgiftsutjevning -49 128-49 845-64 327-15 199 Overgangsordninger (INGAR fra 2009) -2 649 0-2 685-36 Saker særskilt fordeling 0 0 2 036 2 036 Ordinært skjønn 6 400 6 400 6 800 400 Kompensasjon Samhandlingsreformen 2 986 2 986 3 076 90 Endringer i revidert nasjonalbudsjett 508-508 Sum rammetilsk uten inntektsutjevning 896 344 921 341 941 779 45 435 Netto inntektsutjevning 79 235 79 599 82 199 2 964 Sum rammetilskudd 975 579 1 000 940 1 023 978 48 399 Skatt på formue og inntekt 950 755 955 668 985 445 34 691 Sum skatt og rammetilskudd (avrundet) 1 926 300 1 956 600 2 009 400 83 100 Kommunens viktigste inntektskilde Liten vekst etter justering for deflator
Økonomisk oversikt drift Brutto driftsresultat negativt 78 mill. kroner Netto driftsresultat negativt 19 mill. kroner Regnskapsmessig resultat i balanse
Skatteinntekter Inntekter fra inntekts- og formuesskatt Arendal kommune har et skattenivå på ca 85-88 % av landssnittet. Anslag på vekst fra 2013 er satt til 3,6 % samme vekst benyttes også i budsjettet for Arendal kommune. Inntektssystemet sikrer at skattesvake kommuner kompenseres delvis for dette, og det budsjetteres med 82 mill. kroner til Arendal kommune for 2014. Eiendomsskatt Bystyret reduserte i 2011-budsjettet satsen for eiendomsskatt til 5,6 for boliger og fritidseiendommer, mens satsen for verker og bruk ble satt til 7,0. Forventet inntekt fra eiendomsskatt i 2013 er 85 mill. kroner Rådmannen foreslår å øke satsen til 7,0 også for boliger og fritidseiendommer, tilsvarende ca 20 mill. kroner i merinntekt. Endringer fremover Varslet gjennomgang av inntektssystemet. Kommunene beholde mer av sine skatteinntekter. Kan bli en utfordring for skattesvake kommuner
Andre fellesinntekter Momskompensasjon Budsjettert nivå for 2014 på 32 mill. kroner for momskompensasjon knyttet til drift Fra 2014 skal investeringkomp. føres direkte i investeringsregnskapet Renter og utbytte Renteinntekten er redusert de siste år som følge av lavere saldo for innskudd i banken. Budsjettert beløp for 2014: 10 mill. kroner. Utbytte forventes å øke, og det legges til grunn en inntekt på 44 mill. kroner. Garantiprovisjon fra Returkraft AS utgjør 0,9 mill. kroner. Et eventuelt utbytte fra Agder Renovasjon Næring AS vil bli tatt med i tertialrapporten når beløpet er kjent Andre tilskudd fra staten Ulike tilskuddsordninger for kommunale investeringstiltak innenfor oppvekst, omsorg og kirkebygg, i hovedsak kompensasjon for renteutgifter for godkjente investeringsprosjekter - tilsammen 15,1 mill. kroner for 2014 (16,8 mill. kroner for 2013)
Forventet lønnsoppgjør 2014 Deflator - forventet lønns- og prisstigning Deflator: 3 %-poeng Lønn er satt til 3,5 % vekst Prisjusteringen er satt til 2 % Det er avsatt nær 50 mill. kroner til lønnsoppgjør 2014. Enhetene kompenseres fullt ut Anslagvis 19 mill. kroner i prisjustering kompenseres ikke i budsjettrammene til enhetene. Dette innebærer en underliggende innstramming (forutsatt dagens nivå på kjøp og en prisvekst på 2 %)
Pensjonsutgifter tre elementer 1 - Løpende pensjonsutgifter Kommunen mottar satser for hver av de tre pensjonskassene vi er medlem i og betaler løpende premie etter disse. For 2014 øker innbetalingene som følge av forventet høyere levealder Satsen for Arendal kommunale pensjonskasse reduseres som følge av fullfinansiering i 2013 Netto endring fra 2013 er en reduksjon på 5,5 mill. kroner År Statens Kommunal Arendal kommunale pensjonskasse Landspensjonskasse pensjonskasse 2013 11,24 % 17,00 % 14,16 % 2014 12,25 % 19,38 % 12,53 %
Pensjonsutgifter tre elementer 2 Reguleringspremie For SPK inngår reguleringspremien i den løpende pensjonspremien For KLP mottar kommunen hvert år særskilt faktura på reguleringspremie Avtalen med AKP er at denne dekkes av premiefondet i pensjonskassen når det er mulighet for det. Fondet tømmes pr utgangen av 2013 For 2014 anbefaler aktuar at kommunen og foretakene må ha en budsjettmessig beredskap til å møte reguleringskostnadene i størrelsesorden 56,4 94,1 mill. kroner. Rådmannen har lagt til grunn 75 mill. kroner for 2014, redusert til 45 mill. fra 2015 Dersom avkastningen i AKP blir høyere enn de kapitalkrav som ligger i K2013 og deler av reguleringspremien kan dekkes via premiefondet i 2014, anbefaler rådmannen at disse blir vurdert ifm tertialrapport 1 2014
Pensjonsutgifter tre elementer 3 Premieavvik Det forventes et positivt premieavvik for 2014. Budsjettert beløp er 52 mill. kroner Posteringen bidrar til budsjettets inntektsside og forbedrer driftsresultatet tilsvarende Et positivt premieavvik skal også føres i balansen som en kortsiktig fordring, og dette skal så utgiftsføres over 10 år Når positive premieavvik nyttes til å dekke løpende utgifter påvirker dette kommunens likviditet negativt I henhold til gjeldende regnskapsforskrifter skal pensjonskassene beregne kommunens brutto pensjonsutgift for det enkelte regnskapsår i henhold til regelverk utformet av departementet. Dersom brutto pensjonsutgift avviker fra premien som er betalt i løpet av året, oppstår et premieavvik. Dette premieavviket skal regnskapsføres og vil gi kommunen en regnskapsmessig merinntekt eller mindreutgift avhengig av om premieavviket er positivt eller negativt.
Driftsrammer til enhetene Generelt for enhetene Enhetene tildeles en netto driftsramme (skjema 1B) Virksomhetsplanen utarbeides etter budsjettvedtaket Effekten av lønnsoppgjøret 2013 er innarbeidet i sin helhet. Lønnsmidler knyttet til 2014-oppgjøret tildeles når oppgjøret er avsluttet (foreløpig avsatt på enhet 88) Elementer av bystyrets vedtak i forbindelse med behandlign av 1. og 2. tertialrpportene for 2013 er innarbeidet Enhetenes husleier er økt på grunnlag av økte låneopptak/gjeld i foretaket samt prisjustering. Enhetenes netto budsjettrammer er økt tilsvarende Nominelt økes rammen til fordeling drift med 3,73 %
Driftsrammer til enhetene forts Konsekvensjusteringer Rammendringer som er lagt inn (ikke fullstendig): Økt tilskudd kirkelig fellesråd (1,3 mill kroner) Kontroll og revisjon, politisk godtgjøring (0,8 mill. kroner) Kostnadsøkning/bemanning barnevernet (3,9 mill. kroner) Helårseffekt kulturskoletimen (0,8 mill kroner) Justeringer kulturenheten (1,4 mill. kroner) Nødnett (brann og legevakt) (0,95 mill. kroner) Endringer omsorg institusjoner (5,0 mill. kroner) Endringer omsorg hjemmetjenester (1,4 mill. kroner) Samhandlingsreformen (2,0 mill. kroner) Barnehagefinansiering (11,4 mill. kroner) Økt husleie Eureka 2 og ny brannstasjon (10,5 mill. kroner) Krisesenteret, økt husleie med mer (0,7 mill. kroner) Skolemodellen nedleggelse av Løddesøl skole (-0,8 mill. kroner) Andre mindre justeringer/korrigeringer.
Driftsrammer til enhetene forts. Ikke lovpålagte tjenester Formannskapets konto for tilleggsbevilgninger 0,5 mill. kroner Reduserte overføringer/tiltak kultur 4,5 mill. kroner Reduserte kostnader alternativ til vold 0,3 mill. kroner Tilskudd Brukerstyrt senter reduseres 0,3 mill. kroner Tilskudd Lev vel faller bort 0,05 mill. kroner Seniortiltak reduseres 0,6 mill. kroner Ikke gatelys på private veier 0,048 mill. kroner Nedklassifisering kommunale veier 0,6 mill. kroner Redusere tilskudd Sørlandets Europakontor og Nordisk informasjonskontor 0,25 mill. kroner
Betalingssatser Økning av de fleste betalingssatsene Barnehage økes med 30 kr til 2360 SFO holdes uendret Liten økning i de fleste gebyrer Endringer i VAR gebyrene slår noe ulikt ut på ulike boligstørrelser
Betalingssatser VAR Beskrivelse 2013 2014 %endr 2013 2014 %endr 2013 2014 %endr Vann Abonnementsgebyr 1089 1027 1089 1027 1089 1027 Forbruksgebyr 1687 1757 1205 1255 2410 2509 Sum årsgebyr vann 2 776 2 784 0,30 % 2 294 2 282-0,50 % 3 499 3 536 1,10 % Avløp Abonnementsgebyr 2136 2015 2136 2015 2136 2015 Forbruksgebyr 2251 2433 1608 1738 3216 3475 Sum årsgebyr avløp 4 387 4 448 1,40 % 3 744 3 753 0,20 % 5 352 5 490 2,60 % Standard renovasjonsgebyr 3188 3291 0,032 3188 3291 0,032 3188 3291 0,032 Feiegebyr (v/feiing hvert 2.år) 300 300 0 300 300 0 300 300 0 Eiendomsgebyrer (ekskl eiendomsskatt) Middels bolig 140m2 Liten bolig 100m2 Stor bolig 200m2 10 651 10 823 1,60 % 9 526 9 627 1,00 % 12 339 12 618 2,30 % Eiendomsskatt - standard bolig (120 m2) 3002 3752 0,25 3002 3752 0,25 3002 3752 0,25 Sum eiendomsgebyrer og eiendomsskatt 13 653 14 574 6,70 % 12 528 13 377 6,80 % 15 341 16 369 6,70 % Skisse på endring for ulike boligtyper. Merk endringen for eiendommer med flere boenheter
Investeringsprogram 2014-17 Fordeling brutto investeringsvolum (1 000 kr) 2014 2015 2016 2017 Sum Arendal Eiendom KF 250 820 127 850 16 300 14 600 409 570 Arendal Havnevesen KF 38 500 19 500 16 000 5 000 79 000 Arendal kommune eks VA 54 600 61 550 49 950 27 100 193 200 Arendal kommune VA 100 000 135 000 110 000 110 000 455 000 Brutto investeringer 443 920 343 900 192 250 156 700 1 136 770 Begrenset volum men likevel høyt Allerede igangsatte prosjekter prioriteres (Stuenes, barnehager med mer) I regi av Arendal kommune: VA-sektoren: sum 455 mill kroner i perioden (ledningsanlegg og Sauekilen) 10 mill kroner til trafikksikkerhetstiltak 15 mill kroner til utskifting av kvikksølvholdige lyspærer til gatebelysningen. Investeringsprosjekter knyttet til utviklingen av Kunnskapshavna i Barbu (i stor grad finansiert ved tilskudd fra utbyggerne) Enkelte mindre prosjekter
Investeringer Arendal Eiendom KF og Arendal Havnevesen KF Investeringstiltak i regi av Arendal Eiendom KF Det er satt av 159,5 mill kroner i 2014 og 83 mill kroner i 2015 til bygging av nye Stuenes skole. Nytt klasserom ved Rykene skole: 7,1 mill kroner Planlegging av ny skole på Tromøya er det satt av 5 mill kroner i 2017 Mindre beløp til tiltak på skolene for å imøtekomme krav i medhold av arbeidsmiljøloven mv. 45 mill kroner til sluttføring av 2 nye barnehager på Hisøy og Engene 15 mill kroner i 2015 til samlokalisering av Ellengård, transporttjenesten og hjelpemiddellageret 6,4 mill kroner til akuttplaser for ungdom i 2014 3,9 mill kroner til bygging av to boenheter ved Madshaven BOS i 2016. 3 mill kroner til kjøp av boliger pr år i planperioden 3 mill kroner til enøk-tiltak i 2014 og deretter 5 mill kroner pr år i resten av planperioden. 3 mill kroner til biblioteket i 2014 for automatisering av bokmottak 13 mill kroner til sikring av tak og vegger i Stintahallen (fordelt på 2014 og 2015) Investeringstiltak i regi av Arendal Havnevesen KF Bygging av industribygg på Eydehavn for utleie til Sørkomp: kostnadsregnet til 27 mill kroner 12 mill kroner til kjøp av N4 arealet i reguleringsplanen 13 mill kroner til nytt bygg for havnevesenets eget behov 13 mill kroner til ny gjestehavn. Investeringene antas å skje i løpet av perioden 2014-2016
Finansieringsplan Finansieringsplan 2014-2017 (1 000 kroner) 2014 2015 2016 2017 Sum Mva-kompensasjon 61 084 37 880 13 250 8 340 120 554 Salg av eiendommer 50 000 50 000 50 000 150 000 Bruk av fond/tilskudd/eksterne bidrag 14 760 32 500 22 700 7 000 76 960 Lån 318 076 223 520 106 300 141 360 789 256 Brutto investeringer 443 920 343 900 192 250 156 700 1 136 770 Hovedkilden for finansiering er bruk av lån. For perioden 2014-17 er det også betydelig innslag av annen finansiering: Momskompensasjon fra investeringer, fra 2014 inntektsføres hele beløpet i investeringsbudsjettet. Tilskudd fra andre som bidrag til gjennomføring av investeringene (jf investeringene i Kunnskapshavna) Salg av kommunale eiendommer med 50 mill. pr år fra 2013-16. Dette er eiendommer som Arendal Eiendom har ansvaret for å avhende.
Utvikling lånegjeld i perioden Investeringsgjelden er fortsatt stor veksten avtar i perioden Veksten kommer i første rekke på investeringer knyttet til VAR og som dekkes via gebyrer
Finansforvaltning Hovedstrategien vedtatt av bystyret Forvaltningen skal gi lavest mulig finansutgifter, samtidig om risikoen er innenfor akseptabelt nivå. Det er ønskelig med en stabil og forutsigbar utvikling av rente- og avdragsutgiftene. Sikres gjennom avtaler for deler av gjeldsporteføljen for gitte perioden framover. Tidsperiode Hovedstrategi Avvik +/- Nivå pr 2. tertial 2013 Flytende/kort rente 0-1 år 50 % 35 % 47 % Mellomlang rentebinding 1-5 år 25 % 20 % 33 % Lang rentebinding 5-10 år 25 % 20 % 20 %
Arbeidskapital og likviditet 2011 2012 Omløpsmidler 584 545 957 527 943 389 - Kortsiktig gjeld -369 945 560-466 196 901 Arbeidskapital 214 600 397 61 746 488 - Bundne driftsfond -75 373 000-75 526 000 - Investeringsfond -83 341 000-33 068 000 - Ubrukte lånemidler -106 644 000-28 611 000 Korrigert kontantbeholdning -50 757 603-75 458 512 Korrigert kontantbeholdning viser balanseverdiger korrigert for premieavviket. I følge departementet vil en negativ korrigert kontantbeholdning indikere at kommunen opererer med en form for kassakreditt. Likviditetsgrad 2 måler forholdet mellom kasse og bank og kortsiktig gjeld. Det er anbefalt at sum bank- og kassebeholdning bør være minst like stor som kortsiktig gjeld, dvs 1,0 eller høyere. Kommunen er i ferd med å få en alvorlig situasjon rundt likviditet
Saldering handlingsplanperioden HP 2014-2017 (mill kroner) 2014 2015 2016 2017 Fellesinntekter og utgifter -2105-2 097-2 082-2 065 Driftsramme enhetene 2124 2 101 2 082 2 067 Netto driftsresultat 19 4 0 2 Netto bruk av fond -19-4 0-2 Saldering 2014-2017 0 0 0 0 Handlingsprogrammet er saldert for perioden 2014-17. Hovedhensikten er å vise at kommunen har en overordnet plan for å dekke sine tjenester i fireårsperioden, i henhold til kommunelovens krav. I planen er det lagt til grunn betydelig inntekt fra premieavviket for hvert av årene. Det er i tillegg lagt til grunn at pensjonskassen fra 2015 dekker deler av kommunens reguleringspremie. Alle tiltak som er lagt inn for 2014 videreføres i perioden. Kommunen har tappet sin reserve i avsatte disposisjonsfond. Dette skaper en usikkerhet i å kunne møte uforutsette endringer i det økonomiske bildet.
ARBEIDSGIVERSTRATEGI
Noen viktige områder Ledelsesutvikling Enhetsledere Mellomledere Kompetanseutvikling av veiledere overfor lærlinger Videreutvikling av Eureka kompetanse som kommunens kursog kompetansesenter Resultater fra ny medarbeiderundersøkelse fremlegges i 2014 Likestilling og mangfold
Nærvær og helsefremmende arbeidsplasser Arendal kommunes mål på nærvær er 92,7 % ved utgangen av 2013. I 2014 settes nye mål for perioden fram til 2017, herunder vurdere å sette differensierte mål på de ulike tjenesteområder Fremlegges for bystyret Fokuset på nærvær og helsefremmende arbeidsplassutvikling skal videreføres og videreutvikles ved blant annet: Å gi enheter og avdelinger med de største utfordringene ilbud om tiltaket Raskere frisk til sine ansatte Fortsatt deltakelse i Saman om ein betre kommune for å utveksle ideer og få tilgang på kompetanse og ny kunnskap Kurset Den nødvendige samtalen et tilbud til personalgrupper og enheter med siktemål å forebygge og kunne ta tak i ting på et tidlig tidspunkt.
HMS-arbeid Nytt IKT- basert HMS/Kvalitetssystem skal tas i bruk i 2014. Det innebærer betydelig innsats knyttet til opplæring av både ledere og ansatte. Foreta en gjennomgang og en justering av verneområder Det er i gangsatt en prosess for å se på innhold og omfang av de tjenester Arendal kommune mottar fra bedriftshelsetjenesten. Målet med prosessen er å prioritere bistanden fra Agder Arbeidsmiljø IKS i tråd med lovpålagte krav og kommunens behov.
Organisasjonsutvikling og IKT Nytt IKT-strategidokument 2014-17 vil legges frem som egen sak i løpet av våren 2014. Rulleres årlig i handlingsprogrammet Strategiplanen skal: Være et overordnet styringsdokument for IKT-forvaltningen Være retningsgivende og styrende for kommunens virksomhetsområder innen IKT Være et retningsgivende dokument for IKT-Agders virksomhet. Fremheve kommunen som en aktiv digital medspiller i lokalsamfunnet og blant norske kommuner.
Helårs innovasjons og kompetansesenter i Sørlandet kunnskapshavn Forslag om å utvikle et helårs innovasjons- og kompetansesenter med nasjonalt nedslagsfelt innen offentlig innovasjon vil bli fremlagt våren 2014 Organisering, mandat og økonomiske forutsetninger må inngå i saken. Lykkes vi, vil den samlede kraften i Arendal kommunes innovasjons- og utviklingsarbeid bli langt sterkere.
OPPVEKST
Barnehage Fra kvalitetsdokumentet: Barnehagen har og skal sørge for å ha kompetanse til å oppdage og iverksette tiltak. Foreldre/foresatte informeres om rutiner for samarbeid med tjenester Barnehagen skal bidra til et helhetlig og tverrfaglig samarbeid mellom de ulike tjenestene. Det skal foregå pedagogisk analyse/refleksjon på enheten; på enhetsnivå og på gruppenivå. Fokusområder i barnehagene: Sosial kompetanse Språkkompetanse Grunnleggende matematiske begreper. Ledelse Rom for lokale variasjoner Analysene må munne ut i: Dette virker!/dette virker ikke./ Dette må gjøres annerledes.
Lederstøtte/lederutvikling Hvordan kan Barnehage- og skolekontoret hjelpe dere ledere/gjøre dere bedre som ledere? - hjelpe med administrasjon, frigjør tid til ledelse - faglige rektormøter/barnehageledermøter - etter- og videreutdanningstiltak
Arendalsmodellen Pål Per Læring fostrer læring. Heckman (nobelprisvinner i økonomi): læring i småbarnsalderen øker sjansen for at barnet gjør det godt på skolen, tar universitetsutdanning og jobber i stedet for å være trygdemottager som voksen. Vi må oppdage Per og hjelpe Per - og i mange tilfeller også hans familie.
Arendalsskolen framover Vi ønsker bedre læringsutbytte for den enkelte elev Vi ønsker skoler som er attraktive for gode søkere Vi ønsker å redusere spesialundervisning gjennom bedre ordinær undervisning (krever økonomisk handlingsrom) Vi ønsker høyere lærertetthet pr klasse/trinn for å kunne tilpasse undervisningen og gi god hjelp til de som trenger det (pedagogisk og organisatorisk differensiering). Vi ønsker sterke pedagogiske miljø som reflekterer mye og godt over egen praksis Vi ønsker skoler med stor fleksibilitet, bredde i personalet, minst mulig sårbare
Forts. skole Bystyret vedtok i 1. tertial 2012 et kutt på 0.5% og i budsjett 2013 et kutt på 2%. Status 2. tertial 2013 viser et betydelig merforbruk på skolene. Lite trolig at det blir behov for mindre penger framover! Beløpet, Til fordeling i skolemodellen, kr 22,1 mill pr år, er en svært viktig del av skolestrukturtiltakene.
Bruk av lærertimer Til disposisjon på et trinn med 52 elever: 80 lærertimer/uke Elevene har 25 t/uke Tre klasser á 17/18 elever og 2 klasser á 26 elever 75 lærertimer (25 t*3) 50 lærertimer (25 t*2) Rest til TPO/spesialund.: 5 timer Rest til TPO/spesialund.:30 timer 18 17 17 26 26 Stor grunn til å frykte budsjettsprekk!
Forventninger og ressurser Bystyret skal stille store forventninger til Arendalsskolen i årene som kommer, men skoleeier har samtidig et ansvar for å gi skolene nødvendige ressurser for å oppfylle deres viktige samfunnsoppdrag.
HELSE OG OMSORG
Hva er utfordringer og løsninger i handlingsplanperioden 2014-2017 og budsjett 2014 i Helse og omsorg? Rammereduksjon på 2,5 % 2012/2013 tilpasning av aktivitetsnivå. Produksjonstall HMS, kvalitet og nærvær Behov for styrking utover tildelt ramme Enhet Hjemmebaserte tjenester Enhet Institusjon Enhet Psykisk helse og rus Ressurskrevende tjenester Samhandlingsreformen
Hva er utfordringer og løsninger i handlingsplanperioden 2014-2017og budsjett 2014 i Helse og omsorg? NAV I vedtak i sak i oktober 2013 legges det til grunn at det årlig skal vurderes antall bosettinger Rådmannen legger til grunn at nivået for 2014 må økes utover 75 bosettinger, jf. flyktningplanen. Et nivå på 75 bosettinger vil ikke gi grunnlag for finansiering av tjenester utenfor NAV. Konsekvens videreføring 50 bosettinger i 2014 er: NAV mangler 1,9 millioner til drift 2014 Overføringer på kr 2,2 millioner til andre kommunale enheter opphører
Rådmannens forslag til løsninger 2014 Styringssystem, teknologi Inntekter vederlag og brukerbetaling fordelt til enhetene Hjemmebaserte tjenester, Institusjon og Psykisk helse og rus. Overføring mellom enheter opprette 50 % stilling til fagutvikling. Pasientforløp Kompetanse Kommunedelplan Tidlig innsats Hverdagsrehabilitering Effekten av hverdagsrehabilitering er stipulert til kr 8 mill. i 2014.
Arendal kommune - Helse og omsorg i front.
Arendal kommune - Helse og omsorg i medvind? Undersøkelse av ulike modeller for hverdagsrehabilitering. FoU-prosjekt om hverdagsrehabilitering i norske kommuner. Prosjekt i regi av KS. Vurdering av hvilke forutsetninger som må være tilstede. Ca 20 kommuner deltar med oppstart 01.11.13. Teknologistøtte som understøtter Hverdagsrehabilitering. Prosjekt i regi av Helsedirektoratet og Innomed/ Sintef hvor Arendal og Kristiansand kommune deltar. Oppstart 09.09.13. Effektmåling hverdagsrehabilitering. Tildelt midler fra Helsedirektoratet på kr 200.000. Hverdagsrehabilitering for personer med utviklingshemming. Nylig fått innvilget prosjektmidler på kr. 400 000 fraq Helsedirektoratet. Prosjektet Med hjerte for Arendal har fått forskningsmidler gjennom Regionalt forskningsfond. Agderforskning leder forskningsprosjektet. Forskningsrådet har bevilget penger til følgeforskning på Mestringsstrategi Psykisk helse og rus. Det er inngått samarbeid med UIA.
KULTUR OG SAMFUNNSUTVIKLING
Samfunnsutvikling Enhet for Kultur Enhet for kommunalteknikk og geodata Stab Samfunnsutvikling Alle vil bli berørt av rådmannens nedbemanningsprosjekt for Rådhuset. Kapasiteten reduseres. I tillegg er kulturbudsjettet tatt ned 4,5 millioner kroner i forhold til 2013- budsjettet. Byggegebyrene er økt med 12% (kr. 1 mill.). Full selvkost på Byggesak vil bli foreslått innarbeidet i 2015 budsjettet. Kvalitets og effektiviseringsprosjekt er igangsatt. Svært presset ramme for vegvedlikeholdet. Saksbehandling etter Vegloven tar tid pga. lav bemanning
Kultur Utfordringene i handlingsprogramarbeidet har vært å skjerme hovedsatsinger i kommunedelplan for kultur; barn og unge, ha fokus på forebygging, fysisk aktivitet/folkehelse og tilrettelegging for å videreutvikle byens attraktivitet og musikkbyen Arendal innenfor tildelt ramme. Det er imidler tid ikke til å unngå at en reduksjon i kulturbudsjettet slik den er foreslått, vil bli merket innen hele kulturområdet. En står nå i fare for å rive ned det som er bygd opp gjennom flere års bevisst satsing på å gjøre Arendal til en attraktiv og aktiv kulturby som er god å bo i og flytte til. Rådmannen vil i den gi situasjon sette i verk tiltak som kan avklare om det å satse på økt frivillighet i et samarbeid med kommunen, kan bøte noe på dette.
Kultur - tiltak
Behandlinger: Formannskapet 25.11.13 Bystyret 12.12.13