Veiledning Hvordan samtale om praksis? 20. oktober 2015 Inger Bergkastet
Mål: Få bekreftelser og kanskje noen nye tips Hvordan bevisstgjøre lærere og samtale om praksis? Hvordan få ønsket effekt av veiledningssamtaler/veilederferdigheter? Hvordan ser det ut i det optimale klasserommet?
Vi skal bidra til : Faglig styrking av skolen Mindre variasjon mellom lærere
Lede klassen struktur og rammer regler og rutiner Fra K-06 til klasserommet Lede læring Bevisstgjøre lærerne Kommunikasjon og relasjon elev-lærer elev-elev Skole-hjem samarbeid
Hvilke kompetanser hos læreren påvirker elevenes læringsutbytte? Lærerens kompetanse i å lede klassen gjennom å være en synlig leder og etablere regler og rutiner Lærerens didaktiske kompetanse i forhold til både den generelle undervisningen og det enkelte undervisningsfag. Lærerens kompetanse i å etablere relasjoner til hver enkelt elev (Nordenbo mfl. 2008)
Suksess skyldes: 5 % gode planer og strategier, 15 % en sterk posisjon 80 % gjennomføringsevne Kristin Skogen Lund
Hva forventer du? Hva skal til for at du går til lunsj med en følelse av at dette var nyttig? Think-pairshare
Krevende fordi det er EKSTREMT langsiktig arbeid..
Arenaer Alltid: Sett på fjernlyset minn om oppdraget Samtaler med leder eller ledergruppa Plangruppe Inspirere og delta i faggrupper på bakgrunn av strategisk plan (VFL, læringsmiløgruppe, grupper knyttet til fagene osv) Inspirere og delta i fellestid/utviklingstid/plu/avdelingsmøter Observasjon/veiledning Veiledning
Skolebasert utvikling Robinson 2013 Forskjellige lærere formidler samme budskap bruker samme begrepsapparat forbedrer undervisningen basert på felles evalueringer for å kommunisere om praksis vet hvordan de skal skape forbindelse til det som er tatt opp tidligere større sannsynlighet for engasjerte elever og gode resultater
Hva kreves av oss som veiledere? Bevissthet om ansvaret i å bli invitert inn i en annens liv Ansvar for å ivareta lærerens selvforståelse og integritet. IKEA-effekten (Ariely, 2010) Anerkjenne læreren og bringe han fra der han er til der du(han/skolen) ønsker dere skal komme veiledningsferdigheter. Kunnskap om hva virker og hvorfor
Blame-free culture Skoler som generelt har et godt læringsmiljø, er gjerne preget av gode samarbeidsrelasjoner på flere plan (Hattie, 2009). Lærer - elev Leder - lærer Lærer - lærer Skole - hjem
All læring og all atferd skjer i en kontekst. For å endre på situasjonen må vi endre en eller flere faktorer i kontekst. Lurt å få inn flersidig perspektiv. ( f eks elevstemmen gjennom elevsamtaler, klassesamtaler eller logg)
Bruk av elevperspektivet som inngang til veiledningssamtalen Hva har du/dere lært? Hva var vanskelig? Hva er du/dere stolt over at du/dere klarte? Hva trenger du/dere hjelp til? Hva var høydepunktet Et stikkord Ditt nøkkelord Hva likte du/dere best? Overskrift til timen Oppdrag til læreren, hva skal jeg se etter Når lærer du/dere best?
SYSTEMATISK ARBEID GIR RESULTATER EN LÆRER arbeider systematisk = BRA LÆRERTEAMET arbeider systematisk= BEDRE SKOLEN arbeider systematisk= BEST
Kollektive læringsfellesskap Hva slags kultur er det for pedagogisk utviklingsarbeid på din skole?
En «vanlig» klasse et vanlig personale? Lærer for alle veileder for alle 1-5% 10-15 80%
Alle må få hjelp og støtte til å være den beste utgaven av seg selv Faglige forventninger og støtte Sosiale forventninger og støtte
Læringsstøtte faglig sosialt
Skyggefaktorer Trenger større repertoar for tydeligere i undervisnings-/ klasseledelse og kommunikasjon i klasserommet Foreldresamarbeid Håndtering av uønsket atferd elever som utfordrer læreren obs veileders modellering Ulik oppfatning av praksis/ulike versjoner av hva som skjer i klasserommet /skolens visjon/den gode timen Utrygg relasjon til veileder/kolleger Lav motivasjon for endring/veiledning
5-trinnsmodell for læringsprosessen Organisatorisk læring- synliggjøres Kunnskapsanvendelse-forsøk Kunnskapsutvikling-hvordan Innlæring-begreper Påvirkning observasjon, film, artikkel, udir osv E. Irgens 2007
Kritiske suksessfaktorer Lærer/veileder tar ansvar for relasjonen Språkvalget er avgjørende God og tydelig struktur, tydelige beskjeder Visuell støtte idebank, læringsplattform Påminnelser, Øve.
Resultat Resultat Resultat Komponenter Kunnskap Ferdigheter Overføring til praksis Teori/ Kunnskap Demonstra- sjon Praksis (øvelse) Tilbakemelding og Coaching 10 5 0 30 20 0 60 60 5 90 95 95 Joyce & Showers, 2002
Den gode timen Vurderingskrysset Veiledningsferdighet Effektiv veiledning
Refleksjon over egen praksis Hva er bra i din praksis? Hvorfor? Hva kan bli bedre i din praksis? Hvordan?
Forskning skal informere praksis Full frihet for den enkelte lærer: Hver enkelt lærer står fritt til å velge hvilken praksis han mener er til nytte for elevene Profesjonelt skjønn: Praksis velges basert på kunnskap som både er forskningsbasert og erfaringsbasert. Det reflekteres i kollegiet rundt hvordan bruk av ulike prinsipper bidrar til at elever når både faglige, sosiale og emosjonelle mål, slik de er beskrevet i Kunnskapsløftet Pålagt bruk av en type praksis: Lærere beordres av arbeidsgiver til å bruke spesifikke metoder på en spesifikk måte, uten at lærerne inviteres til å reflektere rundt om metoden er til nytte for elevene Hvor autonome kan vi være?
Metaanalyser av elevenes læringsutbytte (Hattie, J. 2009: Visible learning) Hattie bygger på og oppsummerer 800 metaanalyser basert på 52 000 studier med 83 millioner elever Gjelder lærere også?.. 20.10.2015
Enkeltfaktorers effekt på læring Egenvurdering Formativ vurdering Lærerens struktur og formidling av forventning Kognitive strategier, dialog, spørsmål, klargjøring, repetisjon, oppsummering Tilbakemeldinger Lærer-elev-relasjon Vise eksempler på gode prestasjoner Synlig læring, John Hattie 2013
Hjelpe eleven (lærerne) til å beskrive seg på en sunn måte Elev: Jeg er dum Jeg kommer aldri til å få det til Jeg gidder ikke Lærer: -du mistet timen, du var syk -vi har ikke øvd nok -jeg har ikke undervist på forskjellige måter Vis at kunnskapsbroen ble for lang
Hovedmål for veiledning Tro på egen mestring self-efficacy
Betydning av empati Høy grad av empati i relasjoner er muligens det mest potente og helt sikkert en av de mest potente faktorene for å kunne frembringe endring og læring (C. R. Rogers 1975)
Jakt på godfølelsen Aktiv lytting smil, nikk. Våg å gi tid Våge å gi råd?/veiledning? Gjentakelse skaper fyldigere refleksjon og gir mulighet til å utvide verktøykassen.
I stedet for å undersøke problemet, rett blikket mot løsningene I stedet for å kartlegge hva som har gått galt, se på hva som gjøres riktig, 5-1 Gro Johnsrud Langslet Stjernedryss uten hallelujastemning.
Hvem er læreren? Teflon-personer : lar seg i liten grad påvirke av stress, negative følelser/hendelser. De går raskt videre og legger det vonde bak seg. Borrelås-personer : Lar det meste sette seg fast på sinnet, bruker mye tid på å tenke på stressende og negative hendelser. David Ameida, Penn University
ulike mennesketyper C.G Jungs typelære om mennesker Ekstrovert Mot den ytre verden Aktiv Utover Sosial Tale-tenke Handle-tenke-handle Uttrykksfull Lærer ved utprøving Får energi gj. andre Introvert Mot den indre verden Reflekterende Innover Reflekterende Tenke-tale Tenke-handle-tenke Stille Vil forstå før utprøving Får energi gj. alenetid
Hvordan står det til med lærerne?
Hvor bør vi være? Panic Zone Er man for lenge i denne sonen hemmer det funksjoner i læringshjernen Learning Zone Comfort Zone Source : Colvin 2009
Mestring Hyppig ubehag ved ikke å lykkes, fører til motstand som lett kan ende i aversjon M.Raundalen
Hva trenger ulike lærertyper? Desillusjonert Motivert nybegynner Kompetent, men usikker Sikker, men på feil spor.. Panic Zone Learning Zone Comfort Zone Source : Colvin 2009
Alle skal med Ingen hender, korsvar Jeg venter (tre) ti sek White-board/post-it Snakk med sidevennen i 30 sek Skriv det du tenker på nå to-tre ord Øve på spørsmål som er åpne og krever refleksjon
SAMTALER vær gjenkjennbar 4-7 sekunder 10min Introduksjon, ta opp tråden Avklaringer Veiledningssamtalen Undersøkende spørsmål Avslutning, oppsummering Mål for handlinger etter samtalen
Veileder Lærer(e)... feedback is most powerful when it is from the student to the teacher... ( John Hattie, 2009)
Hvordan fremme refleksjon? Liste opp svar: Hvilke elementer tenker du var med på å motivere elevene til innsats i starten av økten? Reflektere: Hvorfor tror du akkurat det ga effekt? Påstand: Min påstand er: Erlend og Mari fikk en aha- opplevelse i løpet av din introduksjon. Når og hvorfor? Svar til spørsmål: Hvem hang seg fort på læringstoget i dag?
Hva mener vi med? Kan du forklare det på en annen måte? Kan du komme på andre eksempler? Hva måtte du ha med der for å lykkes? Hvorfor ble den god? Hvorfor var det viktig? Hva var forskjellen på?
Hva tenker du om.? Hva tror du er grunnen til? Hva tror du vil skje dersom du? Når han gjør hva tenker du da? Hva tror du er grunnen til at du tenker slik? Hvordan vil du beskrive? Hvilke andre måter kan du.?
Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive or negative Hattie and Timperley, 2007
DERFOR; Jeg la merke til det du valgte å gjøre da Ali ikke kom igang i starten av timen. Det var helt supert taklet! (forsterkning) Hva tenkte du da du valgte å gjøre det på den måten?. Smart! Si litt mer om det..
Når lærere selv oppdager forbedringspunkter følg opp Lærer: "Jeg merket at klassen ble ukonsentrert etter ti min" Hva tenker du om.? Hva tror du er grunnen til? Hva tror du vil skje dersom du? Når de/han gjør hva tenker du da? Hva tror du er grunnen til at du tenker slik? Hvordan vil du beskrive? Hvilke andre måter kan du.?
Privat & profesjonell? Privat: Bekymret Usikker Underlegen Maktesløs Frustrert Sint Profesjonell: Oversikt Kontroll Analyse Tiltak Måling Revurdering Nye tiltak
Empati overgår alle teknikker Stor forskningsmessig enighet om betydningen av empati i hjelpesamtaler og veiledning (Cato Bjørndal) Omfanget av funnene er intet mindre enn overveldende (Bentley 2007) Den som mottar empati vurderer det som viktigere enn den som uttrykker empati 2003) (Hakansson og Montgomery
INSIDE THE BLACK BOX Bakgrunnen for et internasjonalt fokus: Forskningsprosjektet Assessment Reform Group (ARG) Elevenes læringsutbytte kan kun forbedres ved hjelp av endringer som gjøres av lærere og elever i klasserommet (Black og William 1998: 19 oversatt Trude Slemmen)
Hver skole utarbeider dokumentet Den gode timen Team- og fellestid benyttes til å fylle den gode timen med innhold (NB: alle fire/fem dimensjoner.) Være klar over skyggefaktorer som kan vanskeliggjøre veiledningen (relasjonellekontekstuelle)
Den gode timen Læringsaktiviteter. 2-4 minutter Småprat, SMIL 4-7 minutter komme på plass startaktivitet Hente frem kunnskap motivasjon Introduksjon Hva skal vi lære og gjøre Lærer er tett på elevene avklarer, oppklarer, oppsummerer, presiserer, repeterer Oppsummering faglig/strukturell/ sosial avslutning Teaching and learning Timer bør ligne på hverandre, forutsigbarhet øker læringsutbytte T Nordal
Strategisk ledelse situasjonsbestemt ledelse
Lede klassen struktur og rammer regler og rutiner Fra K-06 til klasserommet Lede læring Bevisstgjøre lærerne Kommunikasjon og relasjon elev-lærer elev-elev Skole-hjem samarbeid
Undervisning: Faglige mål Sosiale og emosjonelle mål Engasjerte elever Samarbeidslæring Tilpasset Variert Læringsstøttende tilbakemeldinger Struktur: Rammer og rutiner Øvelse Påminnelser Læringsstøttende tilbakemeldinger Bevisstgjøre lærerne (L. Dahl) Samarbeid mellom hjem og skole: Relasjonsansvar Tillitsbygging Empatisk inngang til samarbeid om utfordringer Kommunikasjon og relasjon: Relasjonsansvar Empati Varme Anerkjennelse Klok korrigering Elevsamtaler Vennskap og et trygt sosialt miljø: Raushet for hverandre Samarbeid om læring Inkludering i og utenfor klasserommet
Diskusjonsoppgaver På hvilke områder er dine lærere gode i byggingen av robuste, læringsfremmende klasserom? Har du noen lærere eller team som er veldig gode på dette? Har du noen som trenger mye støtte her? Hvordan planlegger du sammen med ledergruppen differensiert støtte til lærerne?
Refleksjon rundt standarden for ledelse av den gode økta På hvilken måte sørger jeg for at timen starter presis? Hvilken effekt har det på elevene at jeg gjør det på denne måten? Hvilke proaktive grep gjør jeg for å spore elevene inn i god arbeidsro På hvilke måter korrigerer jeg elever som forstyrrer sin egen eller andres læring Hvilken effekt har det jeg gjør på elevenes atferd og innstilling til meg og faget?
Lede klassen Struktur Rutiner regler Lede læring Bevisstgjøre lærerne Samarbeid mellom hjem og skole Kommunikasjon og relasjon Lærer/elev Elev/elev
Relasjon; Kjennetegn Hilse Utenfor klasserommet RELASJON Reflektert korrigering Blikk for den enkelte - navn
Viktig spørsmål: Hva gjør du i det daglige for å skape god kontakt med elevene (læreren )og vise (han/henne) at du bryr deg om dem?
Signalisere interesse Signalisere tro på eleven Signalisere tillit Interesse +rettferdighet + verdighet +respekt
Å være den viktige voksne En relasjon bygges vanligvis opp ved en gjensidighet, men noen sårbare elever står i liten grad selv på for å skape en relasjon. Det krever derfor en aktiv lærer som målrettet arbeider for å få en god relasjon til eleven. (Drugli 2011)
Lede klassen Struktur Rutiner regler Lede læring Bevisstgjøre lærerne Samarbeid mellom hjem og skole Kommunikasjon og relasjon Lærer/elev Elev/elev
Rammebetingelser for læring Ryddighet/Oversikt over fysisk miljø/lekser Oppstart av timen Overgangssituasjoner Avslutning av timer Forberedelse til økter med løsere struktur
80% av henvendelser handler om logistikk. T. Nordahl, P. Haug
Formidle forventninger Synliggjøre støtte
FORVENTNING KJENNETEGN
Lede klassen Struktur Rutiner regler Lede læring fra K-06 til klasserommet Bevisstgjøre lærerne Samarbeid mellom hjem og skole Kommunikasjon og relasjon Lærer/elev Elev/elev
Elevene forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem Elevene får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen VFL Elevene får råd om hvordan de kan forbedre seg Elevene er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling
Undervisning; Kjennetegn. Læringspartner/k ameratvu rdering Læringsst øttende vegger Startere UNDERVISNING Viser/disk uterer eksempler Gode spørsmål +Oppsum -mering
En bekreftelse? En ny ide? Noe du lurer på?
Virksom implementering i skolen forutsetter: (t. Ogden) Problembevissthet: Når flertallet opplever at skolen har et problem og ønsker å sette det på dagsorden Readiness: At personalet er motiverte og bestemmer seg for å iverksette virksomme tiltak Forståelse: Tiltaket oppfattes som relevant i forhold til skolens utfordringer, og oppfattes å være mer virksomt enn vanlig praksis Ressurser: At det er avsatt tilstrekkelig tid og ressurser for gjennomføring (rom, tid, utstyr, materiell, personale) Ildsjeler: At det finnes personer med kompetanse og vilje til å endre praksis ved skolen Opplæring og evaluering: At opplæringen er tilstrekkelig, at det gis veiledning og at det finnes rutiner for å evaluere praksis
KJENNETEGN PÅ GOD VEILEDNING Inspirasjon fra Cato Bjørndal 1. Være obs på verbale og nonverbale signaler 2. Husk å metakommunisere 3. Hjelpe til med å klargjøre mål 4. Ansvar for å sikre flersidig perspektivbelysning 5. Styrke veisøker og understøtte realistisk håp 6. Stille gode og varierte spørsmål 7. Sikre hensiktsmessig fokus fremtid! 8. Stille seg åpen for VS s fortelling 9. Klargjør hvis du endrer roller/posisjonering
SØK STRUKTURERT FEEDBACK FRA LÆRERNE DINE
SØK STRUKTURERT FEEDBACK Hva opplevde du var den mest nyttige/effektive delen av veiledningen i dag? Tre ting du husker fra forrige gang, en ting du lurte på etter forrige gang? To ting du tar med deg videre fra i dag? Hva var det viktigste ubesvarte spørsmålet du ikke fikk svar på i dag?
HVA SKAL TIL FOR AT EN TILBAKEMELDING HAR GOD EFFEKT PÅ DIN LÆRING?
Jeg håper at....du har fått bekreftelser og kanskje noen tips Hvordan bevisstgjøre lærere og samtale om praksis? Hvordan få ønsket effekt av veiledningssamtaler/veilederferdigheter? Hvordan ser det ut i det optimale klasserommet?
Lykke til!
TAKK FOR MEG! " Inkluderende læringsmiljø, faglig og sosialt (Bergkastet, Duesund, Westvig) Gyldendal 2015 Læreren lagleder og veiviser (Andersen/Bergkastet) Ped Lex 2006: Elevenes læringsmiljø- lærerens muligheter (Bergkastet, Dahl, Hansen) Universitetsforlaget 2009: Uro i skolen- hva gjør vi? (Amundsen, Bergkastet, Skjæret) Ped Lex 2010: Klasseledelse varme og tydelighet (Andersen/Bergkastet) Ped Lex 2013: