Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet
1.Kommunene hovedtrekk i utviklingen 2.Attraktivitetsmodellen, drivkreftene strukturelle forhold og attraktivitet 3.Framtidsutsiktene 4.Hva skaper attraktivitet
Kommunene har alle synkende befolkning 105 100 95 90 Säter indeksert vekst Smedjebacken indeksert vekst Trysil indeksert vekst Vansbro indeksert vekst Rendalen indeksert vekst 97,5 93,9 93,2 85 84,9 80 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Indeksert befolkningsutvikling i kommunene i Attraktivitetsprosjektet. Tallene for Sverige er målt 31. desember inneværende år, mens tallene for Norge er målt 1. januar året etter.
Säter Trysil Rendalen Smedjebacken Vansbro Ulik arbeidsplassutvikling Säter har vekst, de andre nedgang eller stagnasjon. 120 115 110 105 100 95 90 114,7 101,2 97,2 93,3 91,9 85 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Indeksert arbeidsplassvekst i de fem kommunene i attraktivitetsprosjektet fra 2002 til 2012. Antall arbeidsplasser i 2002 er indeksert til å være lik 100.
Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer
Befolkningsvekst Arbeidsplassvekst Det er to størrelser som definerer veksten i en kommune. Vi ønsker å forstå hvorfor disse størrelsene endrer seg, og hvordan de henger sammen Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling
Fødsels-balanse Flytting Befolkningsvekst Arbeidsplassvekst Det er flyttingen, og spesielt nettoflyttingen som er viktig å forstå for å forklare, og for å påvirke befolkningsveksten. Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling
Sammenhengen mellom arbeidsplassvekst og flytting er helt sentral for å forstå dynamikken i utviklingen Flytting Fødsels-balanse Befolkningsvekst Arbeidsplassvekst Andre forhold Da finner vi også ut hvor viktig andre forhold er for flyttingen Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling
Relativ nettoflytting Det er en positiv sammenheng mellom arbeidsplassvekst og nettoflytting. 1,5 1 0,5 Alle Lineær (Alle) Men noen har mye bedre flyttetall enn arbeidsplassveksten tilsier. 0-0,5-1 Andre kommuner har mye dårligere flyttetall -1,5 y = 0,11x - 0,30-2 R² = 0,09-6 -4-2 0 2 4 6 Relativ arbeidsplassvekst Sammenhengen mellom relativ arbeidsplassvekst og relativ nettoflytting i kommunene. Origo tilsvarer verdien på landsgjennomsnittet de siste tre årene. Tallene er et gjennomsnitt for perioden 2010-2012.
Standardisert relativ nettoflytting Kommuner med stor netto utpendling vil få lavere flytteeffekt av arbeidsplassendring. 4 3 2 Alle Lineær (Alle) Kommuner med liten pendling (lav arbeidsmarkedsintegrasjon) får størst flytteeffekt av arbeidsplassendringer. 1 0-1 -2-3 -4 y = 0,31x + 0,00 R² = 0,09-4 -2 0 2 4 6 Standardiserte vekstimpulser fra arbeidsplassvekst Sammenhengen mellom pendlingsjustert arbeidsplassvekst og relativ nettoflytting. Verdiene er på standardisert form, dvs. fratrukket gjennomsnittet og delt på standardavviket. Gjennomsnittet er lik null og verdien 1 tilsvarer ett standardavvik. En endring på én tilsvarer en endring på ett standardavvik.
Standardisert relativ nettoflytting Vi kan lese hvordan kommunen gjøre det i forhold til: 4 3 2 Alle Dalarna 1. Nettoflytting 2. Arbeidsplassvekst 3. Om flyttetallene er bedre eller dårligere enn forventet 1 0-1 -2-3 -4 Rättvik Vansbro y = 0,31x + 0,00 R² = 0,09-4 -2 0 2 4 6 Standardiserte vekstimpulser fra arbeidsplassvekst Sammenhengen mellom pendlingsjustert arbeidsplassvekst og relativ nettoflytting. Verdiene er på standardisert form, dvs. fratrukket gjennomsnittet og delt på standardavviket. Gjennomsnittet er lik null og verdien 1 tilsvarer ett standardavvik. En endring på én tilsvarer en endring på ett standardavvik.
Fødsels-balanse Flytting Bostedsattraktivitet Arbeidsplassvekst Andre forhold Strukturelle forhold Befolkningsvekst Strukturelle forhold og ekte bostedsattraktivitet Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling
Strukturelle forhold som påvirker nettoflyttingen: 1. Store kommuner har bedre nettoflytting enn små, alt annet likt 2. Kommuner med høy arbeidsmarkedsintegrasjon har bedre nettoflytting 3. Arbeidsplassvekst i nabokommuner påvirker nettoflyttingen positivt
-0,7-0,7-0,6-0,4-0,3-0,3-0,2-0,2-0,2-0,2-0,2-0,2-0,1 0,2 0,3-0,4-0,3-0,3-0,2-0,2-0,2-0,1-0,1-0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 0,1 0,2 0,2 0,4 0,4 0,4 0,5 0,5 Strukturelle faktorer som påvirker nettoflyttingen Arbeidsmarkedsintegrasjon Befolkning Nabovekst Befolkning ArbInteg Nabovekst Falun Borlänge Hamar Stange Løten Ludvika Ringsaker Mora Sør-Odal Kongsvinger Gagnef Elverum Avesta Hedemora Leksand Säter Perioden 2010-2012 Nord-Odal Våler Grue Eidskog Åsnes Tolga Smedjebacken Rättvik Tynset Alvdal Åmot Malung-Sälen Vansbro -0,1-0,3-0,2 Os Trysil Stor-Elvdal Älvdalen Rendalen Orsa Folldal Engerdal -0,8-0,3 0,2-0,6-0,4-0,2 0,0 0,2 0,4 0,6
1 Bostedsattraktivitet Effekt av arbeidsmarkedsintegrasjon Effekt av nabovekst Effekt av befolkningsstørrelse Arbeidsplassvekst (vekstimpuls standardisert) Relativ nettoflytting (standardisert) 0,5 0-0,5-1 -0,1-0,2-0,7 0,0 0,0-0,2-0,2-0,6-1,2 0,0-0,2-0,5 0,3-0,1-0,2-0,1-0,2-0,3 0,3 0,5 0,4-0,2-0,2-0,2-0,9-1,0-1,5 0,1-0,2-0,4-1,5-2 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Säter
1,5 Bostedsattraktivitet Effekt av arbeidsmarkedsintegrasjon Effekt av nabovekst Effekt av befolkningsstørrelse Arbeidsplassvekst (vekstimpuls standardisert) Relativ nettoflytting (standardisert) 1 0,5 0-0,5-1 -0,4-0,2-0,2-0,2-0,3-0,2-0,3-0,2-1,3-0,7-0,2-0,3-0,2 0,0 0,9 0,6 0,4 0,3-0,4-0,3-0,3-0,2-0,2-0,2-0,2-0,2 0,0-0,2-0,2-1,5-1,6-2 -2,5-3 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Smedjebacken
1,5 Bostedsattraktivitet Effekt av arbeidsmarkedsintegrasjon Effekt av nabovekst Effekt av befolkningsstørrelse Arbeidsplassvekst (vekstimpuls standardisert) Relativ nettoflytting (standardisert) 1 0,5 0-0,5-1 0,4 0,4 0,1 0,0-0,3-0,3-0,3 0,0 0,0 0,2-0,6-0,3 1,0-1,2 1,2-1,6 1,0-1,0 0,5-0,5-0,3 0,2 0,4 0,1-0,2-0,3-0,3-1,5-0,3-0,3-2 -0,3-2,5 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Vansbro
Rendalen
Trysil
Arbeidsplasser Forklare utviklingen i antall arbeidsplasser i kommunen
Det er utviklingen i antall arbeidsplasser i næringslivet vi ønsker å forstå Flytting Fødsels-balanse Offentlige arbeidsplasser Bostedsattraktivitet Arbeidsplassvekst Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Befolkningsvekst Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling
Strategiske næringstyper Befolkningsvekst Flytting Fødsels-balanse Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplassvekst Strukturelle forhold Andre forhold Lokale næringer Næringsliv Regionale næringer Basisnæringer Besøksnæringer Bostedsattraktivitet Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling
Sverige Lokal; 212741; 6 % Basis; 952724; 29 % Lokal; 106149; 6 % Basis; 485039; 27 % Norge Regional; 1553576; 47 % Besøk; 583879; 18 % Regional; 842799; 46 % Besøk; 376524; 21 % Basisnæringer: Landbruk, industri og teknologiske tjenester Besøksnæringer: Butikkhandel, overnatting, servering og aktiviteter. Regionale næringer: Bygg og anlegg, tjenesteyting, engros, transport. 08.01.2015 23
Fødsels-balanse Offentlige arbeidsplasser Flytting Lokale næringer Næringsliv Regionale næringer Bostedsattraktivitet Arbeidsplassvekst Basisnæringer Besøksnæringer Andre forhold Strukturelle forhold Strukturelle forhold Strukturelle forhold Strukturelle forhold Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Arbeidsplassutvikling Befolkningsvekst Befolkningsutvikling
283272262159155129113103 70 66 * 43 25 17 4 3 Besøksattraktivitet 287268258239229228227217167127126 97 87 80 Malung-Sälen Leksand Älvdalen Mora Borlänge Sverige Rättvik Falun Ludvika Avesta Orsa Hedemora Vansbro Gagnef Smedjebacken Säter 2,9 2,8 2,4 5,0 4,8 4,5 4,4 6,0 5,8 5,3 6,7 6,2 8,3 7,5 12,7 15,5 0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 Nivå hvor stor er besøksnæringene i kommunen? Nasjonalt bidrag Befolkningseffekt Besøk overskudd Mora Ludvika Gagnef Vansbro -0,1 Avesta Hedemora Orsa Smedjebacken -0,7 Falun Rättvik Säter -0,8 Borlänge Malung-Sälen Älvdalen -4-3 -2-1 0 1 2 3 Retning hvordan er veksten?
249235219218216215199185 110100 97 94 70 41 24 268 258 249 205 196 187 144 120 108 101 82 53 34 17 7 Basisnæringer Nasjonalt bidrag Bransjeeffekt Bransjejustert Ludvika Avesta Vansbro Hedemora Borlänge Mora Smedjebacken Sverige Älvdalen 39,6 34,5 29,2 26,5 26,1 25,7 24,6 20,9 18,1 Ludvika Vansbro Älvdalen Borlänge Leksand Avesta Säter Rättvik -1,4-1,9-2,2-2,1 3,4 2,4 5,0 Gagnef 16,7 Malung-Sälen Rättvik 15,6 Gagnef Malung-Sälen Falun Leksand Säter Orsa 15,4 15,3 15,2 13,1 11,8 0 10 20 30 40 Smedjebacken Orsa Mora Falun Hedemora -2,4-3,0-3,7-6 -5-4 -3-2 -1 0 1 2 3 4 5 Nivå, andel av sysselsetting Retning, vekstimpulser
284 268 231 182 173 155 148 100 87 86 85 75 74 48 12 274 225 222 190 170 159 157 143 81 68 36 35 11 7 Regionale næringer Borlänge Sverige Malung-Sälen Avesta Falun Hedemora Orsa Leksand Mora Ludvika Rättvik Älvdalen Vansbro Säter Gagnef Smedjebacken 16,2 15,0 21,7 19,5 23,4 23,0 22,2 Nivå, andel av sysselsetting 27,8 27,8 26,9 26,9 26,8 26,2 31,1 33,8 38,4 0 10 20 30 40 50 Nasjonalt bidrag Bransjeeffekt Bransjejustert Orsa Säter Ludvika Hedemora Rättvik Borlänge Gagnef Mora Falun Smedjebacken Avesta Malung-Sälen Älvdalen Vansbro -3,5 1,1 2,6 3,6 4,2-4 -3-2 -1 0 1 2 3 4 5 6 Retning, vekstimpulser
Rendalen, siste ti års utvikling Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Relativ vekstimpuls -14,7 Privat sektor -6,2 Offentlig sektor -8,5 Strukturfaktorer -11,4 Attraktivitet Besøk 2,9 Attraktivitet Regionale 1,0 Attraktivitet Basis 1,3 Befolkningsvekst -23,9 Fødselsbalanse -14,6 Flytting -9,0 Andre flyttefaktorer -2,0 Strukturelle flyttefaktorer -3,2 Attraktivitet Bosted 1,1 Fargeskala i forhold til rang: 1 25 50 75 100 125 150 175 200 225 250 275 300 325 350 375 400 425 428
Befolkningsvekst -15,7 Fødselsbalanse -8,9 Flytting -7,0 Offentlig sektor -5,8 Strukturfaktorer -6,9 Arbeidsplassvekst -12,0 Privat sektor -6,2 Flyttefaktorer 0,1 Strukturelle faktorer -2,2 Attraktivitet Basis -1,0 Attraktivitet Regionale -3,3 Besøksoverskudd 5,0 Bostedsattraktivitet 2,3 Trysil
Framtiden Scenarier for vekst
Hva blir arbeidsplassveksten i kommunen? Nasjonale forutsetninger: Kommunens forutsetninger: Hva blir den nasjonale veksten i arbeidsplasser? Bransjefordelingenhva betyr den for veksten? Hvordan vil veksten fordele seg mellom bransje og sektorer? Antatt befolkningsvekst i Fredrikstad Prognose: Attraktivitet: Arbeidsplassvekst, med «normal utvikling» Historisk attraktivitet Attraktivitet som oppfyller målene
3000000 4,0 12 000 000 1,2 3,5 10 000 000 1,0 2500000 3,0 2,5 8 000 000 0,8 2000000 2,0 6 000 000 0,6 1500000 1,5 1,0 4 000 000 0,4 1000000 0,5 0,0 2 000 000 0,2 500000-0,5-1,0 0 2008 2012 2016 2020 2024 2028 2032 2036 2040 0,0 0-1,5 Landets befolkningsvekst danner ramme for arbeidsplassveksten
Regional Besøk Basis Bransjenes utvikling i Sverige: Andre transportmidler Annen industri Bil El Elektronikk Farma Gruver Gummi og plast Landbruk og fisk Maskiner Metallvarer Møbler Næringsmiddel Prosessindustri Reparasjon Teknisk/vitenskap Tele og IKT Trevare Aktiviteter Handel Overnatting Servering Lokal + Kommune Agentur og engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Stat Fylke -4,6-3,8-1,1-1,8-2,2-1,0-1,1-0,9-2,0-0,9-2,1 0,5 1,3 1,6 2,4 3,0 2,3 2,2 1,4 2,7 4,3 1,4 1,1 3,0 2,6 1,4 4,1 0,5 1,6 0,0 5,9-6 -4-2 0 2 4 6 8 Samme strukturelle utvikling i framtiden? Eller tror vi at de strukturelle trekkene vil bli annerledes?
Befolkningsvekst Fødselsbalanse Stat og Län Kommunen og lokale næringer Strukturelle forhold: Størrelse og arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsplassvekst Nettoflytting Besøksnæringer Basisnæringer Regionale næringer Bransje-effekt Bransje-effekt Normal-scenario: Attraktivitet som gjennomsnittet (0)
Befolkningsvekst Fødselsbalanse Stat og Län Kommunen og lokale næringer Nettoflytting Besøksnæringer Basisnæringer Regionale næringer Bransje-effekt Bransje-effekt Strukturelle forhold: Størrelse og arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsplassvekst Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet
Säter: Ulike alternative scenarier for befolkningsvekst, men ulike nivå for attraktivitet 130 125 120 115 110 105 100 95 90 85 80 75 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 Normal Historisk Høy attraktivitet Lav attraktivitet Sverige 2026 2028 2030 2032 2034 2036 2038 2040 124,6 114,7 97,9 96,9 79,7 36
Folkemengde Säter Säter: Ulike alternative scenarier for befolkningsvekst, med ulike type attraktiviet 14 000 13 500 13 000 12 500 12 000 Høy attraktivitet alle Basis, regional og besøk Basis og regional Bosted Regional Basis Besøk Normal 13 553 12 234 12 041 11 500 11 000 10 500 11 703 11 553 11 181 10 940 10 541 10 000 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030 2032 2034 2036 2038 2040 År 37
Trysil 38
Rendalen 39
Hva skaper attraktivitet? 08.01.2015 40
Bostedsattraktivitet Boliger Omdømme (og salg) Ameniteter (goder, tilbud, tjenester) Identitet og stedlig kultur 08.01.2015 41
Areal og bygninger Omdømme Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Disse fire kategoriene kan gjøres gjeldende både for bedrifts- besøks- og bostedsattraktivitet 08.01.2015 42
Regionale faktorer Attraktivitet Bedrift Besøk Bosted Omdømme Omdømme som sted å drive næringsliv Omdømme som sted å besøke Omdømme som sted å bo Areal og bygninger Næringsarealer Lokaler Næringshager Areal til hytter Eksisterende hytter overnattingskapasitet Tomteareal Boliger Tilgjengelighet Ameniteter Identitet og stedlig kultur Tilgang til forretningstjenester Service i kommunen FoU og kompetanseinstitusjoner Tilgang på kompetent arbeidskraft Nettverk mellom bedrifter Klynger Innovasjonsklima Samarbeid mellom næringsliv og kommune Naturherligheter Tilrettelegging friluftsliv Kulturtilbud Sport og fritidstilbud Gjestfrihet Serviceholdning Samarbeid mellom besøksnæringene Destinasjonsutvikling Kommunens tjenester, Barnehager, skoler, etc. Natur, tilrettelegging friluftsliv Kulturtilbud Sport og fritidstilb. Lokal identitet Gjestfrihet Toleranse Samarbeidsånd Utviklingskultur Det er mange ting som kan bidra til økt attraktivitet! Hva som virker, vil variere fra sted til sted. Og det er summen av alle forhold som avgjør. 08.01.2015 43
Det gir en modell med 14 bokser som forklarer alt Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeidsplasser Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur
Det gir en modell med 14 bokser som forklarer alt Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeidsplasser Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Areal og bygninger Omdømme Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Identitet og stedlig kultur er et gode i seg selv, men er også sentral verdi for å skape endring i andre faktorer
Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeidsplasser Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Samspill- og vekstkultur
Hvem skal spille sammen? Politikere fra ulike partier Næringsliv og kommunen Næringsliv i nabokommuner Politikere og administrasjon Næringsliv med hverandre Kommuner fylke og stat Ulike etater i kommunen Frivillig sektor og kommunen Nabokommuner med hverandre Kan en skape større vekst gjennom samspill og samarbeid, enn hver kommune enkeltvis?
Areal og bygninger Omdømme Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Samspill- og vekstkultur Samspillskultur samarbeidsstruktur Utvikle nye samspillsmønstre som skaper ny adferd og nye tiltak som øker kvaliteter på steder og som igjen faktisk øker attraktiviteten.
Attraktivitet for bosted, bedrift og besøk Areal og bygg Bedrift Besøk Bosted Ameniteter Identitet og stedlig kultur Vekst i næringslivet Få flere til å besøke stedet Få flere til å flytte til stedet Omdømme Hvordan få alle til å bli enig om mål og strategier? Hvordan få alle til å bidra sammen? En samspills- og vekstkultur!
Lykke til og takk for meg! Knut Vareide