Utdanningsvalg Tradisjon eller nytenking? Av Håvard Saur Utdanningsvalg er kanskje kommet for å bli i skolen? Det betraktes som et problemorientert fag, i forståelsen av at faget skal ta innover over seg områder som ikke er dekket i andre fag (Andreassen, I.H., Hovdenak, S.S., Swahn,E. 2008. Side 145). Utfordringene i skole og samfunn er store. Nye kvalifiserte arbeidstakere må utdannes for å møte framtida. Frafallet i videregående utdanning er stort og er blitt en nasjonal dugnadsinnsats. Karriereveiledning og identitetsdannelse er og blir en del av skolehverdagen, og blir i større grad dagsorden. Det er ment at Utdanningsvalg skal ta innover seg disse utfordringene, så skolen kan ikke mislykkes med Utdanningsvalg. I innføringen av faget vil det derfor være nødvendig å arbeide på flere fronter for at dette faget skal nå de omfattende målene det har. At skolen blir en lærende organisasjon er en nøkkel for å implementere Utdanningsvalg i skolen. Et tilbakeblikk Yrkesvalg og yrkesorientering mot framtida var så mye enklere før. Det er lett å skue tilbake i tid og tenke seg at valgene var så enklere. Alt var så klarere og forutbestemt. Det låg i korta at du skulle gå i de samme spora som foreldrene dine. Utvalget av yrker var heller ikke så omfattende, det gjorde valget enklere. Heldigvis ar det også slik at om du ikke var den kvikkeste på skolen, så kunne en i alle fall få opplæring i en bedrift. Arbeide kunne alle og det var håp for alle. Det er slik vi liker å se det. Et romantisk blikk tilbake. Et blikk, som på sett og vis med dagens øyne, nok ikke er et samfunn vi ønsker oss tilbake til. Forandringene fram til i dag er overraskende nok heller ikke så store. Ungdom velger i dag også yrker og utdanning ut fra familiebakgrunn (Andreassen, I. Utdanningsvalg mulighetenes fag) og de gruppene elevene var en del av i skolen. Elevene velger ikke ut fra evner og interesser, men sosial bakgrunn og forventninger fra miljøet hadde større betydning. Selv om noe tilsynelatende ikke har forandret seg, så er situasjonen annerledes allikevel. I dag sliter vi med frafallsproblematikk i videregående skole. Flere og flere avslutter og fullfører ikke en påbegynt utdanning. Dette skaper igjen problemer for ulike yrkesgrupper som i større grad stiller krav om formell kompetanse, en kompetanse de videregående skolene langt på vei
skal gi. Porten inn i yrkeslivet er ikke så åpen som før, flere rusler langs gjerdet og ser på enn innenfor. Dette er noe av bakgrunnen for innføringen av Utdanningsvalg. Faget har rot i en tradisjon som allerede finnes i skolen. Skolen var tidlig ute med å orientere om yrker og utdanningsmuligheter. I forsøksplanen for niårig skole ble det lagt opp til veiledning i forhold til linjevalg og kursplanvalg. Yrkesorienteringen var både praktisk og teoretisk, der den teoretiske delen hadde et fast avsatt timetall for årene i ungdomsskolen. M87 innførte praktisk, sosialt og kulturelt arbeid (PSK) på timeplanen. Praktisk yrkesorientering skulle inngå i dette faget. I L97 ble PSK fjernet og erstattet skolens og elevens valg, med protester fra elver og lærere. Selv om L97 fjernet PSK så kan i ettertid se at man prøvde å bøte på skadene. Veiledningsheftet Ungdom i valg presenterte metodiske forslag til utdannings og yrkesveiledning. Veiledningen skulle være en integrert del av målene i alle fag. I det hele kan en se noen klare paralleller til utdanningsvalg i fra forsøksordningen med niårige ungdomsskolen og veiledningsheftet Ungdom i valg. Informasjon om yrker og arbeidsliv er sentralt, i tillegg til utforsking, utprøving og veiledning. Elementer en finner i dagens utdanningsvalg. Hva er sentralt i Utdanningsvalg? Utdanningsvalg bygger som nevnt på tradisjoner i skolen samtidig som faget skal representere noe nytt. Faget skal ta innover seg nye utfordringer i samfunnet. Det er ikke til å komme fra at OECD sin rapport har dannet grunnlag for og til dels lagt noen rammer for faget (ref). Sammen med kapittel 12 i NOU 2003:16 Modernisering av ungdomstrinnet blir det foreslått betydelige endringer på ungdomstrinnet. Det er i NOU 2003:16 at programfag til valg/utdanningsvalg blir introdusert. I Kultur for læring blir tanken om utdanningsvalg videreført. Opprinnelig ble det i foreslått i Kultur for læring at faget skulle innføres høsten 2006 som den del av kunnskapsløftet. Dette ble ikke til, men i stedet forslo man at skolene gjorde forsøk i programfag til valg. Høsten 2008 kom den endelige fagplanen i faget, og den hadde formål som strekte seg vidt. Faget skal i større grad gjøre overgangen mellom grunnskole og videregående glattere. Elevene skal få prøve ut interesser og evner, bli kjent med innhold, oppgaver og arbeidsmåter i videregående skole. Samt at de skal få kompetanse på å ta 1
kunnskapsbaserte valg i videregående skole. Her ligger det at eleven skal få prøve ut og reflektere over sin valg Faget skal knytte sammen arbeidsliv og skole. Skolen skal gi elvene et innblikk i arbeidslivet og krav om kunnskap og kompetanse, og bidra til entreprenørskap i skolen. Til sist skal faget legge grunnlag for videre opplæring, arbeid og livslang læring. Dette sett i perspektiv av tilpassa opplæring. Formålet med faget peker på at skolen i større grad må jobbe annerledes enn tidligere med yrkes og utdanningsveiledning. Det er med rette en kan kalle det et problemorientert fag. Rammene og målene for faget er tydelig, og gir en klarere struktur for hvordan faget skal utvikles og arbeides i skolen. I større grad enn før kan en snakke om et fag som skal implementeres ved siden av de andre fagene i skolen, i stedet for å være et fag i de andre fagene, og utdanningsvalg skal utvikles til å stå på egne ben. Dette i seg sjøl er ingen enkel oppgave. I stor grad kan en se både i formålet med faget, og i fagets innhold, at det pekes på konkrete utfordringer som skolen eier og ikke bare den enkelt rådgiver. Første utfordring. Utdanningsvalg helse skolens ansvar. Tidligere var det mye den enkelte klassestyrer eller rådgiver som hadde ansvar for yrkes og utdanningsorienteringen (YOU) og de mulighetene som fantes i samfunnet. Rådgiver hadde erfaringsmessig en todelt jobb. Den bar preg av å være både en sosialpedagogisk jobb og veiledning av yrke og utdanning. Den sosialpedagogiske delen av jobben tok det meste av tiden. Den tiden som var igjen til yrkes og utdanningsveiledningen hadde karakter av å være informerende. Informasjon er på sett og vis nyttig, men formålet med Utdanningsvalg strekker seg lengre, eleven skal også reflektere over sine valg. De skal prøve ut sine ønsker, de skal få innblikk om arbeidslivet og hvilken kompetanse og krav de står overfor. Formålene i faget er så omfattende at rådgiver kan ikke være den som skal stå for implementeringen av Utdanningsvalg ved den enkelte skole. Når lovverket også understreker at skolen skal tilby både sosialpedagogisk rådgivning og YOU rådgivning, blir rollen til rådgiver omfattende. Rådgiver kan ikke stå for både den sosialpedagogiske og YOU rådgivningen, og kan heller ikke stå aleine med Utdanningsvalg. 2
Et forsøket med delt rådgivertjeneste har nå lagt grunnlag for en delt rådgiver tjeneste. I dag er det anbefalt at rådgivningen på en skole bør deles to (Stortingsmelding 16 2007-2007.). I det samme forsøket med delt rådgivningstjeneste (Østlie, Liv. Yrkes og utdanningsveiledning. Nøkkelen til bevisste valg), som ble utført ved en rekke skoler, ble det tydelig i oppsummeringen yrkes og utdanningsveiledning også må bli hele skolens ansvar. Et slikt syn er også fornankret i Opplæringsloven. Jamfør Opplæringsloven 1.2. Det er naturlig å se yrkes og utdanningsveiledningen som en del av faget Utdanningsvalg. Hvordan dette faget skal bli hele skolens ansvar er i stor grad opp til hver enkelt skole å avgjøre. At en har en nasjonal plan i faget fritar ikke skolen for ansvaret å lage en lokal tilpasset plan for sin skole. I formålet for faget står det Opplæringen skal legge til rette for bruk av hensiktsmessige arbeidsformer, både i skole og arbeidsliv, og for bruk av ulike læringsarenaer som kan gi bred faglig tilnærming gjennom kontakt og samarbeid med videregående skoler og arbeids- og næringsliv. (Læreplan for utdanningsvalg, K06). Dette bør tolkes som at hver skole må konkretisere og tilpasse faget til lokale forhold. Hver skole må fylle faget med innhold. Dette i seg sjøl krever at hver skole må drive lokalt utviklingsarbeid i dette faget på lik linje som de gjør det i andre fag. Med dette forstår en at det blir utviklet fagplaner i faget som er lokalt tilpasset og som blir fylt med innhold som gjør at en når målene i faget. Skolen skal bli en lærende organisasjon. Andre utfordring. Utdanningsvalg og identitetsutvikling. Det er grunnlag for å hevde at Utdanningsvalg har som formål om å arbeide med identitetsutvikling og framtidsorientering hos elevene. Inga H Andreassen mener at faget retter seg mot både makronivå i samfunnet og mikronivået i samfunnet. Makronivået retter seg mot skole og samfunnsliv. Faget skal da sørge for å få elever på rett hylle her i livet, lose de gjennom grunnskole og videregående skole på tryggest og mest effektiv måte. Faget blir sett som viktig fordi gode utdanningssystemer har betydning for økonomisk utvikling nasjonalt og globalt. Forholdet mellom utdanning og arbeidsliv er viktig sett i forhold til teknisk og økonomisk utvikling. Den andre siden av utdanningsvalg, mikronivået, er også en viktig dimensjon i faget. Mikronivået kan ses på som oppmerksomheten mot individets utvikling kognitivt, sosialt og emosjonelt, (Andreassen, I.H., Hovdenak, S.S., Swahn,E. 2008. Side 33). Hovdenak (I Andreassen, I.H., Hovdenak, S.S., Swahn,E. 2008. Side 34) hevder at sentralt gitte 3
dokumenter om skole på 90-tallet (NOU-er, stortingsmeldinger) var i storgrad rettet mot makronivået og hva samfunnet hadde behov for og ønsket. I grunnlagsdokumentene til Utdanningsvalg hevder Andreassen m.fl at det er grunn til å fokusere på mikronivået i Utdanningsvalg. Faget har ikke bare et par briller på makronivå, men også et par på mikronivå. Det er tenkt at faget skal framstå som sentralt for den enkeltes personlighetsutvikling, identitetsutforming og fremtidsorientering. I selve planen ser en også klare føringer på at faget skal utvikle selve eleven, at det skal utvikle identitet og utvikle framtidsorientering hos eleven. I fagets første hovedområde står det: Å få prøve ut interesser og bli bevisste egne evner og anlegg og kan bidra til at flere fortar mer kunnskapsbaserte valg av utdanning og yrker. ( Læreplan for utdanningsvalg, K06). Videre poengteres det at faget skal legge grunnlag for videre opplæring, arbeid og livslang læring ( Læreplan for utdanningsvalg, K06). Skole er viktig for elever sin utvikling av identitet. Utdanning er viktig for elever sin identitet. Selv om utdanningsforskningen i liten grad har vært opptatt av utdanningens betydning for forholdet mellom ungdom og identitet, viser undersøkelser fra andre land at skole blir sett på som viktig for ungdom sin orientering mot framtida. I Norge har Skaalvik og Skaalvik gjennom mange år dokumentert læringsmiljøet sin betydning for elvens selvoppfatning. Skaalvik og Skaalvik bruker ikke begrepet identitets, men heller selvoppfatning som de mener er et mer presist begrep. De hevder at elevens selvoppfattning påvirker utdanningsvalg, samt at skoleprestasjoner påvirker selvoppfatningen. Illeris fra Danmark viser i boka Ungdom, identitet og uddannelse at det er en sterk sammenheng mellom utdanning og identitetsdannelse. Han hevder at ungdomsutdannelsen i stor grad bidrar til de unges identitetsdannelse. Disse to eksemplene viser at identitetsbegrepet har en stor plass i skolen, og skolen må være seg bevisst i den rollen den har knyttet til ungdoms identitetsdannelse. Skolen er en arena der elevene er pliktet til å være store deler av sin oppvekst. I møte med andre elever og lærere får de bekreftet hvem de er. Skole bidrar til utvikling av selvbildet, personlighet og er en arena for formidling av kunnskap. Skolen er en arena som ungdom ser på som viktig for deres framtid. De fleste ungdommer vurderer skole som viktig i deres framtidige karriere. Utdanningsvalg vil i framtida være et fag der identitet og identitetsdannelse kan komme på 4
dagsorden. Hver enkelt skole må i faget ta innover seg og legge til rette for aktiviteter og tilbud som lar de unge få utvikle sin identitet og får reflektere over hvem de er og hvilken vei de skal gå i framtida. Hver enkelt skole står her foran ulike utfordringer. Arbeidet med faget og lokale læreplaner og ikke minst kompetansen en skole har, vil være med å avgjøre om en greier å få til både et makroperspektiv og et mikroperspektiv på faget. Identitetsutvikling bør ikke være noe nytt i skolen, men det blir i liten grad drøftet i skolen. Tredje utfordring. Karriereveiledning i skolen. Karriereveiledning er et lite brukt begrep i Norge. Det er et begrep som erstatter yrkes og utdanningsveiledningen, og ikke et begrep som handler om klatring på en karrierestige. En slik tolkning vil være en snever forståelse av begrepet. Karriere er ikke et begrep som bare kan knyttes til skole eller yrkesliv. Det kan like godt forstås som et begrep som forholder seg til hele mennesket sitt livsløp på mange arenaer. Slik sett er karriereveiledning noe mer omfattende enn det å gi råd. Kanskje er tittelen Rådgiver ikke helt beskrivende for den framtidige jobben til en Rådgiver. Fagplanen i Utdanningsvalg legger opp til å utvikle elevenes evne til å tenke sjøl og reflektere over valg og muligheter i livet. Da vil den framtidige YOU rådgivningen handle om både informasjon og veiledning. Karriereveiledning i skolen er relatert til de yrkes og utdanningsvalg som elevene skal ta. Hva som skal være innholdet i denne karriereveiledningen avgjøres hva den er tenkt til. Karriereveiledningen kan håndteres rundt begrepene informasjon eller veiledning. Også forstått som den smale veien og den brede veien. Informasjon, den brede veien, er her forstått som konkret kunnskap som er planlagt overført på forhånd, og som man anser at et viktig for elevene. Informasjon om yrker, utdanning, videregående skole etc. Denne formen for karriereveiledning er skolen kjent med fra før og har tradisjoner på. Denne formen for rådgivning innebærer i liten grad nye utfordringer for skolen og kan også med fordel spres på mange lærere i personalet. Det er lett å se at karriereveiledning som utelukkende fokuserer på informasjon om yrker og utdanning ikke strekker til. Vi lever i et samfunn som er omskiftelig. Det blir sagt at de yrkene som finnes om 20 år er ennå ikke skapt. Det er slutt på at en får gullklokke for lang og tro tjeneste i et yrke, i framtida vil det bli viktigere å være omstillbar. Før du er pensjonert har du jobbet og vært innom flere arbeidsplasser. 5
På den andre siden har en begrepet veiledning, den smale veien. Dette perspektivet på veiledning kan kalles mikronivået. Rådgivere er skeptiske til å gi råd, de vil ikke og skal presentere fasitløsninger til elever vedrørende utdanning og yrke i framtida. Disse valgene skal elevene ta sjøl, basert på egne ønsker og muligheter. Fokuset her er på enkelt individet eller en liten gruppe av elever. Rådgiver sin rolle her er å hjelpe og støtte eleven til å ta valg basert på en individuell veiledning/samtale fra rådgiver sin side. Veiledningsoppgaven til skolen blir å sørge for at elevene blir i stand til å ta et slikt valg. På dette området bør rådgiver ha spisskompetanse og dette er på dette området skolen må skaffe til veie kompetanse. En kompetanse skoler i Norge langt på vei ikke har. Veiledning på denne måten er en kompetanse mange skoler ikke har. Hvordan skal vi få til refleksjonsprosesser hos elvene, hvordan skal vi bruke Utdanningsvalg til dette. Hvilke metoder skal vi bruke, hvem har kompetanse på karriereveiledning? Spørsmålene er mange og også utfordringene. Skolen som lærende organisasjon utdanningsvalg i skolen.. Det er grunn til å tro at det er flere sider ved faget Utdanningsvalg som vil skape utfordringer i en skole. Det er allikevel grunn til å tro at de fleste skoler vil, i større eller mindre grad, måtte forholde seg til de som er nevnt. Utdanningsvalg har som fag fått større plass i skoledagen enn tidligere, det er blitt et eget fag med eget innhold. Dette krever at faget, på samme måte som andre fag, må utvikles ved den enkelte skole. Forskjellen er at faget er nytt, det er et problemorientert fag og det er også et fag som det per i dag finnes lite arbeid/forarbeid knytta til. Forsøk er prøvd ut ved flere skoler, men det er for eksempel ikke mulig å ta utdanning ved lærerhøgskolene i dette faget. Dette gjør at faget kan oppleves som mer utfordrende og lite konkret sammenlignet med andre fag. Som lærer har du ikke den samme faglige ballasten når du setter i gang med faget. Utdanningsvalg skal være hele skolens ansvar, det betyr at rådgiver ikke kan sitte alene med faget. Faget må bli et samarbeidsprosjekt, og skoleledelsen må være med å legitimere og forankre faget i skolen. Ledelse er en nøkkel i utviklingen av faget, men hva mener vi med ledelse? Er ledelse det samme som styring ovenfra og ned? Ledelse kan forstås på mange måter, og det er kanskje på tide at ledelse forstås på en noe annen måte enn det vi er vandt til. Utallige er de prosjektene som blir initiert ovenfra, fra kommunenivå eksempelvis, som faller i grus. Tankene er gode, men slike positive endringsfokuserte tiltak faller ofte i grus. De 6
oppnår ikke full uttelling i personalet ved de enkelte skolene. Prosjektene blir halvveis fulgt opp, og en oppnår kanskje ikke de endringene som en ønsket. Ledelse kan være noe annet enn noe som blir styrt av en formell leder. Ledelse kan og forstås som stimulering av læringsprosesser som skal fremme utvikling og endring i formelle organisasjoner (Fuglestad, Otto L., Lillejord, Sølvi. 1997. Pedagogisk ledelse et relasjonelt perspektiv. Side 39). I et slikt perspektiv er ledelse en prosess som skal utvikle og endre kulturen ved en skole. En slik ledelse skal føre til refleksjonsprosesser og læringsprosesser i en organisasjon. Sentralt i en slik utøvelse av ledelse er å stimulere til læring i organisasjonen. Denne formen for ledelse kalles pedagogisk ledelse. I et slikt perspektiv, der en ønsker å skape en mer lærende organisasjon, vil det også være nødvendig at de involverte i en skole har lært å lære. Med andre ord må lærere lære å lede før en tar fatt i prosessen med utdanningsvalg. Et slikt syn på ledelse sier også noe om at alle i en organisasjon er ledere og at ledelse er noe som skjer på alle nivå i organisasjonen. Fokuset er bort fra lederen og over til ledelse. På denne måten blir lærere ved skolen en del av en ledelseskultur ved at denne formen for ledelse legitimerer og stimulerer de å lede. Den formelle lederen i en slik modell er ikke ubetydelig, men han har en noe annen rolle. I stedet for å drive ledelse, legger lederen heller til rette for at prosesser skal skje. Dette skal være prosesser der de ansatte i fellesskap formulerer mål, tar beslutninger, løser problemer og utvikler et felles begrepsapparat (Fuglestad, Otto L., Lillejord, Sølvi. 1997. Pedagogisk ledelse et relasjonelt perspektiv. Side 41) Under er det vist en modell som viser til en slik forståelse av ledelse. Dette er en modell som er brukt i skolen i ulike utviklingsarbeider. En slik modell kan brukes i forhold til utdanningsvalg ved en skole. Figur 1.0 3. Hensikt og problemstilling 2. Kunnskapsinnhenting 4. Felles forståelse SKOLEUTVIKLING - 1. Vurdering AKSJONSLÆRING 5. Tilslutning 7
7. Plan og gjennomføring 6. Tilpasning til lokal kontekst Denne modellen er knyttet opp mot begrepet aksjonslæring. Tom Tiller definerer aksjonslæring som en kontinuerlig lærings- og refleksjonsprosess støttet av kollegaer der intensjonen er å få gjort noe. (Tiller, Tom. 2000. Side 47). Refleksjon er det viktige i en slik forståelse av ledelse. Refleksjonen er det som skal hjelpe oss til å se hva vi har gjort tidligere og hva som skal skje framover. På basis av modellen over har Vilberg skole i Østre Toten kommune laget sin egen modell for å drive utviklingsarbeid innad i egen organisasjon. Denne skolen måtte ta innover seg de nye kravene til vurdering i skolen. I dag foreleser personalet ved andre skoler i kommunen om det arbeidet de har gjort. Denne modellen kan rådgiver også bruke i utviklingen av Utdanningsvalg ved egen skole. Jeg ser det som viktig at rådgiver, med sin fagkompetanse, er en sentral del av et utviklingsarbeid om Utdanningsvalg ved en skole. En skole bør starte med en visjon om å finne ut hva Utdanningsvalg er og hva som kreves for å nå målene i K06. En kan gjerne kalle det en analyse av dagens situasjon og tanker om hvor en vil med faget. Forhåpentligvis vil en slik avklaring avdekke at en organisasjon har behov for kompetanse og kunnskap om faget. 1. Intensjon I oppstarten av en aksjonslæring må de involverte bli enige om hva en ønsker å oppnå i faget Utdanningsvalg. Utdanningsvalg rommer mange utfordringer og en kan ikke arbeide med alle samtidig. De involverte må avklare og skape en felles intensjon om hvor de vil med faget. Finne målene. Intensjonen er et langsiktig mål, drømmefaget utdanningsvalg 2. Rammer Med rammer forstås hvilke rammefaktorer som settes til utviklingsarbeidet. Dette kan handle om tidsrammer, i hvilke fora det skal utvikles, hvem i personalet som skal være med i arbeidet. Det vil være å se hvilke muligheter og begrensninger en har til rådighet. Rektors rolle må her avklares. 8
3. Innhold. Innholdet handler om å konkretisere arbeidet. Noen områder av Utdanningsvalg har en tradisjon på å jobbe med allerede på skolen og kan tilpasses Utdanningsvalg, mens andre områder, for eksempel karriereveiledning, må utvikles innad i organisasjonen. Innhold handler om å finne hvilken del av faget en ønsker å videreutvikle. Finne den biten en skal jobbe med for å nå intensjonen. 4. Avklaring om innhold. Dersom skolen har bestemt seg for å jobbe med for eksempel karriereveiledning som en del av Utdanningsvalg, kreves det en ytterligere avklaring av hvilken del av karriereveiledning utviklingsarbeidet skal arbeide med. I denne fasen vil også arbeidet med den enkeltes presupposisjoner gjøre seg gjeldende. Dette forstått som summen av de erfaringer og kunnskaper et personale innehar. Disse må løftes opp, diskuteres og bringes videre. Her ligger også fordommene i et personale. Til slutt må det avklares hvilken kunnskap og hvilke erfaringer som tas med videre i prosjektet, men også hvilken ny kunnskap som må etableres. Her vil det være naturlig å trekke inn ny forskning og litteratur, samt andre skoler sine erfaringer. I denne delen av prosessen må rådgiver ses på en som en ressurs. Rådgiver sitter ofte på en kompetanse som kan være godt skjult i en organisasjon. 5. Felles målsetting. Lokal plan i Utdanningsvalg. Arbeidet skal til slutt munne ut i nye mål for Utdanningsvalg og ny en lokal læreplan som har tatt innover utfordringene i faget. Dette er bare en av mange modeller som kan brukes i et personale for å sette i gang utviklingsprosesser. Det som skiller denne modellen fra andre et at personalet her er ledere i en utviklingsprosess, og at modellen er dynamisk. Underveis er det muligheter for forandringer og nye innspill. At den i tillegg tar utgangspunkt i følte behov i personalet gjør eierforholdet til den større. Utdanningsvalg nytenkning og tradisjon En skole kan med letthet gå i den fella at den ikke foretar seg noe i faget Utdanningsvalg. Skolen kan gjøre litt om på planene sine og fylle de med innhold. Dette vil medføre at 9
Utdanningsvalg ikke blir så mye annet enn det vi gjorde før i skolen. Fokuset kan bli informasjon. Informasjon er rett nok viktig også i det framtidige Utdanningsvalg, men en må passe seg for å gå i den samme tradisjonen som tidligere. Utdanningsvalg krever nytenking ved en skole. En skole skal ta med seg de tradisjonene de var gode på tidligere inn i Utdanningsvalg, som blant annet arbeidsutplasseringsuka. Nøkkelen er allikevel å utvikle en lærende organisasjon. Gjerne med utgangspunkt i pedagogisk ledelse og aksjonslæring. En slik form for ledelse der de som skal arbeide med faget kan utvikle faget på bakgrunn av nye krav utenfra, nye fagplaner, egne erfaringer og hva en kan se er hensiktsmessig ut fra en lokal tilpassing. Der motivasjonen for å gjøre noe i faget springer ut fra egne behov og ønsker, ikke som pålegg om utvikling. På en slik måte vil en i større grad skape et eierforhold til faget ved en skole, og utvikle en ny tradisjon på sikt. 10
Litteraturliste Andreassen, Inga H., Hovdenak Sylvi S., Swahn, Eva (2008). Karrierevalg identitet og karriereveiledning. Bergen: Fagbokforlaget. Højdal, Lisbeth., Poulsen, Lene (2009). Karrierevalg. Teorier om valg og valgprocesser. Fredensborg, Danmark:Studie og Erhverv A.Ss Lødding, Berit., Borgen, Jorunn S (2008). Karriereveiledning i overgangen mellom ungdomsskole og videregående opplæring. Delrapport I. Evaluering av Kunnskapsløftet. Oslo: Nifu Step Østlie, Liv. Yrkes og utdanningsveiledning. Nøkkelen til bevisste valg. Oslo: Utdanningsdirektoratet. Valgfri litteratur. Andreassen, Inga. Utdanningsvalg mulighetenes fag. http://tema.udir.no/radgiver/documents/utdanningsvalg%20-%20mulighetenes%20fag.pdf Kunnskapsdepartementet (2006). Læreplan for Kunnskapsløftet. Oslo: Utdanningsdirketoratet. Opplæringsloven. Lov 1998-07-17 nr. 61:Lov om grunnskolen og vidaregående opplæringa. I teksten. Opplæringsloven. Tiller, Tom 2000. Aksjonsforskning og aksjonslæring. I Tiller, Tom. Aksjonslæring. Forskende partnerskap i skolen (Side 38-54). Kristiansand: Høyskoleforlaget. Wadel, Carl C (1997). Pedagogisk ledelse og utvikling av læringskultur. I Fuglestad Otto L., Lillejord, Sølvi (Red.), Pedagogisk ledelse et relasjonelt perspektiv (Side 39-56). Bergen Sandviken: 1997 Powerpoint. Vilberg skole. 11