Riktige valg krever riktig veiledning. Et helhetlig syn på skolens Utdannings- og yrkesveiledning Av Gry Eilen Bakke
|
|
- Sara Rød
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Riktige valg krever riktig veiledning Et helhetlig syn på skolens Utdannings- og yrkesveiledning Av Gry Eilen Bakke
2 1. Å ta valg Det å ta et utdannings- og yrkesvalg, er det første store valget elevene i ungdomsskolen står overfor. Daglig utsettes elevene for massiv påvirkning og trykk fra samfunnet rundt i forhold til; foreldre, søsken, venner, næringsliv, media, internett - og fra skolen; rådgiver, kontaktlærere, faglærere, undervisning, utdanningsvalg, veiledningssamtaler, informasjon Elevene må på et eller annet vis forholde seg til alle disse aktørene. Et viktig spørsmål for skolens rådgivningstjeneste blir derfor: Hvordan veilede elevene til å ta et bevisst utdanningsvalg/karrierevalg 1, når informasjonen er massiv, og presset fra aktørene rundt stadig øker? Skolen som organisasjon har et felles ansvar for å tilrettelegge og veilede elevene. Målet er å skape karrieremodne elever, slik at de selv blir aktive deltakere i egen valgprosess. For å nå det målet viser utviklingsteorier om karrierevalg, undersøkelser gjort blant elever og rådgivererfaring, at skolen må ha en lokal 3-årig utdannings- og yrkesplan (uoy-plan), et informasjonssenter og et tilrettelagt veiledningstilbud for den enkelte elev. Riktig veiledning må til for at eleven skal ta riktige valg! 2. Informasjon, rådgivning og veiledning I utdannings- og yrkesrådgivningen skilles det mellom informasjon, rådgivning og veiledning (Lødding og Borge 2008). Tradisjonelt sett har rådgiver brukt mye tid på å informere elevene om utdanningsveier, yrker og arbeidsliv, og mindre tid på veiledning av den enkelte elev. I Forskriften til Opplæringslova 22-3 blir det understreket at elevene har krav på både informasjon og rådgivning og rettleiing. Mange elever ønsker å få et konkret råd. Rådgivers jobb er i hovedsak å veilede elevene: Eleven skal gradvis bli bevisst sine eigne interesser, dugleikar og verdiar, og få kunnskap, sjølvinnsikt og evne til sjølv å kunne ta avgjerd om yrkes- og utdanningsval. (Forskrift til Opplæringsloven 22-3) Elevene skal selv ta valget, men for å klare det, må de øves opp i evnen til å planlegge og reflektere. Vi lever i dag i et samfunn som stadig er i endring. Dette preger elevenes valg. Valg oppleves i dag som midlertidige, fordi man kan velge på nytt (Kjærgård 2010). Elevene må i en prosess over tid lære å forholde seg til egne interesser, ferdigheter og muligheter, dvs bygge en 1 I denne artikkelen brukes utdanningsvalg, det å være i en prosess der man skal velge utdanning og yrker, og karrierevalg, om hverandre. 2
3 selvidentitet der de er i stand til å endre seg og ta nye valg. Erik Haug (2008) med master i rådgivningspedagogikk, påstår at evnen til å ombestemme seg er den viktigste egenskapen vi kan gi dagens ungdom. Krumboltz (sitert av Højdal og Poulsen 2009) læringsteori om karrierevalg og veiledning framhever tvilen som symbol på åpenhet overfor læring og utvikling. Det å endre seg, det å kunne ombestemme seg og det å lære å takle forandringer, er en del av det som ligger i begrepet karriereveiledning eller utdanning- og yrkesveiledning. Zunker (sitert av Andreassen m.fl.2008) definerer karriereveiledning som mer enn bare valg av utdanning og yrke. Mennesket har ulike behov i ulike livsfaser og situasjoner. Karriereveiledning dreier seg om å lære elevene å planlegge og foreta valg gjennom hele livet. 2.1 Utdannings- og yrkesrådgivning - et tilbakeblikk På 1950-tallet ble det argumentert for at yrkesveiledning skulle være en del av skolens virksomhet (Andreassen m.fl. 2008), man ble opptatt av at et yrkesvalg var en del av personligheten og at yrkesorienteringen skulle ta utgangspunkt i enkelteleven. På 60-tallet skilte man mellom rådgivning, som var samtaler mellom rådgiver og den enkelte elev, og yrkesorientering som både skulle være teoretisk, altså ren informasjon, og praktisk; elevene skulle få prøve seg i et yrke. Med Mønsterplanen av 87 ble pryo (praktisk yrkesorientering) innført for alle. Målet var å utvikle yrkesforberedende kunnskaper. I den generelle delen av læreplanen av 97, som fremdeles gjelder, er man nå opptatt av elevenes fremtidige livssituasjon. Elevene skal bli ( ) gagnlege og sjølvstendige menneske i heim og samfunn (Opplæringslova 1-2). Man har altså gått fra å være opptatt av å gi informasjon om yrker, til at elevene skal lære seg å reflektere rundt og planlegge sitt eget livsløp, utdannelse og fremtidig yrke/yrker. I Forskriften til Opplæringslova 22-3 blir det å få kompetanse i å planlegge og reflektere rundt utdanningsvalg understreket: ( ) utvikle kompetansen til den enkelte til å planleggje utdanning og yrke i eit langsiktig læringsperspektiv. 2.2 Bred og smal veiledning I Sverige skiller man mellom bred og smal tilnærming til veiledning (Lindh 2000). Den brede tilnærmingen viser til undervisning, samtaler mellom lærer og elev, kontakt med arbeidslivet, informasjonsinnhenting etc, dvs. samfunnet rundt eleven. Den smale tilnærmingen er veiledning hos rådgiver, individuelt eller i grupper. Andreassen (2009) påpeker viktigheten av 3
4 å ha et helhetlig syn på utdanning og yrkesveiledningen, der begge tilnærmingsmåtene sees i en sammenheng. Modellen under er inspirert av Lindh (2000) og Kjærgård (2010) og gir et bilde av det massive presset elevene utsettes for. Alle disse aktørene påvirker bevisst eller ubevisst elevenes valgprosess. Å hjelpe elevene til å bli bevisste hvem de påvirkes av og hva som er egne ønsker og valg, er noe av det viktigste i utdannings- og yrkesrådgivningen. Aktørene kan stå som en barriere for elevene, dvs at de skaper mer kaos enn at de hjelper elevene i å skaffe seg oversikt og hjelp. Elevene gir i veiledningssamtaler ofte uttrykk for at de er forvirret over all den informasjonen og de rådene de får. Å dele ut brosjyrer, sende elevene på utdanningsmesser, be dem om å orientere seg på internettsider og i media, lytte til foreldre og venner - hjelper kanskje ikke alle elevene, slik det er tenkt. Veiledning i bred forstand (Lindh 2000) påvirker den smale veiledningen, altså selve samtalesituasjonen. Bred veiledning må derfor settes i et system for elevene, slik at den hjelper den enkelte elev i sin prosess mot det bevisste valget. Skolens lokale 3-årsplan for uoy-rådgivningen og et informasjonssenter er systemet rundt eleven. Det må fungere for at samtalen i 10. klasse med rådgiver blir en reell veiledningssamtale, der eleven ved hjelp av den brede veiledningen ser veiene, ser seg selv og sin identitet og er klar for å ta det bevisste valget. Erfaring som rådgiver tilsier at den avsluttende veiledningssamtalen ofte blir brukt til å informere, ikke til en refleksjon rundt valget. Dette kommer også fram i Lindhs (2000) undersøkelser blant elever i den svenske skolen. 4
5 Kjærgård (2010) ser på utdanning og yrkesplanleggingen i en bred livsorienteringskontekst, der påvirkningen og forventingene utenfra må møtes med nettopp refleksjon, vurderinger, usikkerhet og det å ta valg på flere viktige livsområder. Endringer, omskiftninger og utsettelser blir naturlig og nødvendig. For å klare dette må elevene bli karrieremodne. 3. Å skape karrieremodne elever Årene på ungdomsskolen er preget av en blanding av nysgjerrighet og glede mot det som kommer etterpå. Samtidig er det for mange en tid med usikkerhet, forvirrethet og for en del angst for det ukjente, og for ikke å klare å leve opp til egne og andres ønsker. Erfaring fra den avsluttende veiledningssamtalen i 10. klasse antyder at mange ikke vet hva de vil og hvor de vil. De har ofte ikke tenkt igjennom hva de interesserer seg for, og de ser ikke sine sterke og svake sider de mangler en klar opplevelse av identitet. Elevene er ikke karrieremodne (Andreassen m.fl. 2008). Den brede og den smale veiledningen skal hjelpe eleven å bli bevisst sin egen identitet og gi kunnskap nok om utdanning og yrker, slik at et karrierevalg kan tas. 3.1 Birkemo og karrierevalgmodenhet Birkemo (2007) definerer karrierevalgmodenhet som nødvendige kunnskaper, ferdigheter og motivasjon for å orientere seg mot utdanning og yrke og ta en beslutning om karrierevalg. Han ser på dette som en prosess i tre faser; en utforskningsfase, en vurderingsfase og en beslutningsfase. Dette passer inn i begrepene bred og smal veiledning, der det å utforske og lære å vurdere er en del av den brede veiledningen, selve beslutningsfasen er en del av den smale veiledningen. En undersøkelse om yrkesvalgsprosessen hos 2000 ungdomsskoleelever (Birkemo 2007) viser at 60 % av elevene ikke har kommet til beslutningsfasen når de skal velge utdanningsprogram i videregående skole. De er fremdeles i en utforskning eller vurderingsfase. Disse elevene velger i stor grad et studieforberedende utdanningsprogram. De ønsker å holde alle dører åpne og ønsker å utsette valget. Birkemo beskriver disse elevene som ( ) en elevgruppe som er orientert utover og søker etter ytre signaler til veiledning for egne valg (Birkemo 2007:3). De er fremdeles påvirket og presset av alle aktørene rundt seg, og aktørene står som en barriere for det å ta et valg. 3.2 Krumboltz teori om karrierevalg I ulike utviklingsteorier om karrierevalg kan man finne igjen begrepet karrierevalgmodenhet/ yrkesvalgmodenhet hos bla Super og Krumboltz (Andreassen m.fl. 2008). Super ser på 5
6 karrierevalg som en langvarig, livslang prosess (sitert av Højdal og Poulsen 2009). Elever med lav karrierevalgmodenhet har ofte ikke et realistisk bilde av seg selv, og de tar oftere et feilvalg. Krumboltz (sitert av Højdal og Poulsen 2009) har utviklet en teori som beskriver kjennetegn ved karrierevalg, og hva karriereveileder 2 kan gjøre for å hjelpe eleven med å løse problemer knyttet til karrierevalg. Han peker på fire påvirkningskilder til karrierevalg og karriereutvikling: 1. Individuelle faktorer (arv) innebefatter både evner og forutsetninger som eleven er født med og de antakelser eleven har om seg selv. 2. Miljømessige faktorer er rammefaktorer i oppveksten; som familietradisjoner, økonomi, politiske og kulturelle forhold. 3. Læringserfaringer og opplevelser er både fortidige og nåtidige. Dette gjelder både de positive og negative tilbakemeldingene eleven har fått på læring, og det eleven selv assosierer med opplevelser knyttet til læring og spesifikke interesser. 4. Problemløsningsferdigheter er kunnskap om og kjennskap til hvordan valgprosesser foregår; det å utvikle evnen til å se seg selv og samfunnet rundt i sammenheng, være realistisk og utvide eget perspektiv. Denne teorien beskriver prosessen eleven er i ved karrierevalg. En prosess som ikke bare tar for seg selve valget av utdanning eller yrke, men som skal gjøre eleven rustet til å møte andre valgsituasjoner i framtiden. Eleven har med seg en bagasje inn i veiledningsprosessen. For mange elever er denne bagasjen ubevisst. Det å bli kjent med sterke og svake sider, bli bevisst at tidligere læringsopplevelser på godt og vondt påvirker selve valget og at samfunnet rundt lager rammer, men også kan sette en stopper må bevisstgjøres for eleven. Gjennom å lære å planlegge, reflektere, få kunnskap og få gode mestringsopplevelser, blir elevene karrieremodne. Det å få problemløsningsferdigheter hos Krumboltz er det samme som å bli karrieremoden hos Birkemo (Andreassen m.fl.2008). Den brede veiledningen skal hjelpe elevene med å få gode problemløsningsferdigheter, slik at den smale veiledningen, den individuelle samtalen med rådgiver i 10. klasse, gjør at eleven handler og tar et aktivt valg. Både Birkemo og Krumbolzt har som mål å skape karrieremodne elever. Eleven skal gå fra å oppleve at aktørene (både samfunnet og skolen) presser på, til selv å bli aktøren, dvs den som handler og som bruker informasjon og partene på en positiv måte i sin læring og planlegging av utdanning og yrke. 2 Karriereveileder og utdanning- og yrkesrådgiver brukes synonymt i denne artikkelen. 6
7 4. Å bli aktiv deltaker i egen valgprosess Skolen som organisasjon må legge til rette for elevene slik at aktørene blir positive bidragsytere, og elevene selv blir aktive deltakere i sin egen valgprosess. Andreassen m.fl. (2008) påpeker at teorier rundt karrierevalg, som Krumboltz teori, viser at elevenes modenhet til å bli aktive i sin egen prosess, kan påvirkes av skolen gjennom opplæring: Ved informasjon, utprøving og støtte i refleksjonsarbeidet kan elevenes valgkompetanse økes, blant annet planleggingsevne og motivasjon (Andreassen m.fl. 2008: 117). Det kan skolen gjøre ved å ha en lokal plan for utdannings- og yrkesarbeidet, lage et informasjonssentrum og gi tilrettelagt veiledning. 4.1 Skolens utdannings- og yrkesplan (uoy-plan) Faget Utdanningsvalg kom med Kunnskapsløftet som et nytt fag inn i skolen. I starten som et forsøk, men fra 2008 skulle alle skoler ha utarbeidet lokale planer. For å klare å nå formålet med faget, som er å gi elevene mulighet for valg, gi erfaring og kunnskap om utdanningsprogrammene i videregående og praktisk utprøving og erfaring i utdanningsprogram og yrker må skolen se faget i sammenheng med det arbeidet som gjøres i andre fag, og det arbeidet rådgiver gjør med elevene. Skolen må utarbeide en lokal 3-årsplan for utdannings- yrkesarbeidet, der det er hele skolens ansvar å nå målene. Rådgivers rolle blir påvirket i denne prosessen. Lødding og Borgen (2008) skriver i sin rapport om Karriereveiledning i overgangen mellom ungdomsskolen og videregående opplæring: For rådgiveren dreier det seg om en bevegelse bort fra en rolle som ekspert i retning av en rolle som tilrettelegger for elevens evne til å reflektere over egne preferanser og forutsetninger (Lødding og Borgen 2008: 41). Elevene skal ta selvstendige valg. Uoy-planen skal bidra til at elevene settes i stand til å reflektere over egne liv og sine valg, dvs bli karrieremodne. Birkemos (2007) studier av ungdomsskoleelever understreker viktigheten av nettopp denne modenheten. Nesten 60 % av elevene i undersøkelsen hadde ikke kommet i beslutningsfasen i 10. klasse. Mange begynte derfor på et studieforberedende utdanningsprogram for å forskyve valgprosessen til 3. klasse på vgs, for andre førte dette til feilvalg og avslutning av det påbegynte utdanningsprogrammet. Studiet viste også at de som var kommet i beslutningsfasen ofte var bevisst sine egne interesser, evner, erfaringer, og de var opptatt av samfunnets behov 7
8 og krav. De som var kommet kortest i valgprosessen, la størst vekt på hva foreldre, søsken og venner mente og på tilfeldigheter. De var ikke aktive i sin egen valgprosess. I Krumboltz læringsteori om karrierevalg blir en lokal plan for uoy-arbeidet lett å plassere. I følge Krumboltz er måten å utvikle karrieremodenhet; å identifisere sine interesser og verdier, lære å sette mål, forutse resultatet av ulike valg, lære å søke og finne informasjon, lære å planlegge og lære å reflektere over egen livssituasjon. I en uoy-plan vil alt dette være integrert i en prosess over de tre årene elevene er på ungdomsskolen. Et eksempel fra praksis kan være deltakelse på en gründercamp i samarbeid med Ungt Entreprenørskap. Her får elevene et oppdrag av en reell arbeidsgiver. De må søke og finne info, lage en forretningsplan med gjennomførbare mål, kunne samarbeide og planlegge arbeidet og gjennom en reflektert begrunnelse si noe om produktet eller tjenesten de lager, er framtidsorientert. 4.2 Et informasjonssentrum En uoy-plan er ikke nok. Den legger tilrette for å utvikle elevenes valgmodenhet gjennom opplæring, men i valgprosessen er det også andre faktorer som påvirker (jf modellen over). Hva med all informasjonen elevene bombarderes av; som brosjyrer, plakater, nettsteder, interessetester og media? Erfaring fra rådgiverpraksis antyder at stadig flere videregående skoler nå både bruker mail og post i tillegg til utdanningsmessene. Det er i løpet av årene dukket opp mange nye internettsider som informerer om utdanning, yrker, stipender etc. Elevene trenger hjelp til å sortere og rydde i all informasjonen. I følge Krumboltz (sitert av Haug 2007) må skolen legge til rette for at elevene lærer å utforske og hente informasjon, og skolen må trene dem opp i evnen til å sortere og vurdere. Ved å lage et informasjonssentrum på skolen; både et som er fysisk, der man ser bilder og illustrasjoner, samt tekst - og et på nettet; som hjelper elevene med å finne fram i alt som finnes kan skolen hjelpe elevene å sortere og planlegge i valgprosessen. Det å gi elevene strukturert informasjon om de ulike mulighetene som foreligger, understrekes også i St.meld. 16 (2006/2007). Et fysisk informasjonssentrum eller et infotek (Østlie 2004) må plasseres i et område på skolen der elevene ferdes, samtidig som det er et sted der det er tilgang på veiledning. Biblioteket på skolen kan være et egnet sted. Dette er et rom elevene forbinder med kunnskap 8
9 og informasjon, det er tilknyttet en bibliotekar som kan veilede, og det er et rom elevene ofte oppsøker. Et hjørne eller et område bør settes av til infotavle til plakater og viktige beskjeder fra rådgiver, samt et stativ eller en hylle der brosjyrer og lignende kan stå utstilt. En slik fysisk utstilling av informasjon som er utvalgt av rådgiver, hjelper elevene i sorteringsarbeidet, og det gjør elevene oppmerksomme på ny informasjon. I tilknytning til denne fysiske utstillingen bør det være et par datamaskiner der elevene kan få tilgang til internett-basert informasjon. Et nettbasert informasjonssentrum kan være en tjeneste der hele skolens rådgivertjeneste blir presentert, dvs både den sosialpedagogiske rådgivningen, helserådgivningen og utdanningsog yrkesrådgivningen. Et utvalg av interessetester, en oversikt over lokalt næringsliv og skolens partnerskapsavtaler, samt orientering om hva de ulike infosidene informerer om med lenker videre, bør være det sentrale i uoy-delen av den nettbaserte rådgivningstjenesten. I tillegg bør alle klassene hvert år få et introduksjonskurs i bruk av et slikt nettbasert infotek. Her kan elevene på klassetrinnet over brukes. Det å bruke elevene til å informere hverandre - ung informerer ung - (Østlie 2004), viser erfaring fra skolehverdagen at er verdifullt. Elevene lytter ofte ekstra godt når det er eldre elever som informerer, de får lettere god kontakt, og de sitter inne med en refleksjon og en erfaring som er viktig å bringe videre. 4.3 Et tilrettelagt veiledningstilbud OECD (sitert av Østlie 2004) pekte i sin undersøkelse fra 2002 på at det norske skolesystemet har gode informasjonssystemer, men gir lite veiledning om utdannings- og yrkesvalg. Hva sier dette om organiseringen av uoy-arbeidet på skolen? En uoy-plan og et informasjonssenter hjelper elevene et godt stykke på vei. De får kunnskap til og kjennskap om videregående gjennom smakebiter og hospiteringsordninger, de får trening i å reflektere og planlegge gjennom ulike prosjekter, og de får hjelp til å sortere og finne informasjon, men for å bli selvstendige aktører som selv tar valg og handler, trenger elevene også tilrettelagt veiledning. Alle skolens lærere kan på en eller annen måte spille en rolle i veiledningsarbeidet (Østlie 2004). Kontaktlærer står sentralt, som den som møter eleven først og mest. I tillegg kan alle faglærere ha en rolle i karriereveiledningen, gjennom å bidra til å gi arbeidslivskunnskap en plass i undervisningen, der det naturlig passer inn i fagplaner. Kontaktlærer er den som kommer nærmest eleven og er den som kjenner elevene best. Ved å knytte kontaktlærer inn i veiledningsarbeidet, kan arbeidet med uoy-rådgivningen få en plass i 9
10 elevsamtalen og utviklingssamtalen, der det å snakke om elevens utvikling og selvinnsikt henger sammen med ønsker og tanker om videre utdannings- og yrkesvalg. Lindh (2000) understreker at eleven trenger hjelp til å få kunnskap om seg selv og se sine muligheter. Tradisjonelt har elev- og utviklingssamtaler dreid seg om hvordan eleven har det på skolen og hvordan det går i de ulike fagene, for deretter å sette mål for å nå en ønsket utvikling. Gjennom å heve kompetansen til kontaktlæreren til det å ha kunnskap om videregående og i ulike veiledningsmetoder, vil slike samtaler trene elevene i det Krumboltz kaller problemløsningsferdigheter. Eleven bearbeider tanker om seg selv i en prosess i løpet av tre år til å se seg selv i et bredere perspektiv og til å kunne forholde seg til en verden som stadig er i endring. Erfaring fra rådgiverpraksis tilsier at strukturerte skjemaer for elev- og utviklingssamtaler med progresjon i spørsmål om seg selv og framtidige valg, er til god hjelp for både eleven og kontaktlæreren. Hver elev er unik og kontaktlærer må derfor være i stand til å benytte seg av en variasjon av metoder. Foreldrenes rolle i elevens karrierevalg er sentral (Hide 2010). Andreassen m.fl. (2008) viser til en studie de har foretatt blant ungdommer i 10. klasse, der foreldrene viste seg å være de unges viktigste diskusjonspartnere i prosessen mot et utdannings- og yrkesvalg. Erfaring fra rådgiverpraksis antyder imidlertid at foreldrene verken har nok kompetanse om strukturen i videregående eller om de ulike utdanningsprogrammene. De bruker ord og begreper fra de selv gikk på skolen. Skal foreldrene bli reelle samtalepartnere for elevene, noe som tydelig kommer fram som et ønske i veiledningssamtaler, må foreldrene kompetanseheves - men ikke bare i kunnskap om videregående skole, men også i det å samtale. Det å drive kursing av foreldre, slik at de får kunnskap om tilbudene i videregående, gjøres nå på de fleste skoler, men foreldre trenger også kursing i å anvende metoder for å få gode samtaler med de unge. Elever uttrykker i veiledningssamtaler på skolen at foreldrene enten bryr seg for mye, de sier hva de mener eleven bør gjøre, eller de bryr seg for lite, de sier at de kan gjøre det de selv ønsker. Begge deler oppleves ikke som tilfredsstillende. Elevene ønsker en reell samtale. I St.meld. 16 (2006/2007) blir foreldrene beskrevet som støttespillere, der de skal bidra i ungdommens valgprosess. Det å få opplæring i å stille spørsmål (Tveiten 2002) og metoder innenfor LØFT- metodikken (Skagen 2004), kan hjelpe foreldrene i å bli mer bevisst måten de kommuniserer med eleven i valgprosessen. 10
11 Utdannings- og yrkesrådgivers rolle i veiledningen tilsvarer det Lindh (2000) omtaler som smal veiledning. Det er den personlige veiledningen, individuelt eller i gruppe, som rådgiver på skolen gjennomfører. Bred veiledning skal legge til rette for at den smale skal fungere som den er tenkt. Når elevene kommer til denne avsluttende samtalen i 10. klasse, skal de ha vært igjennom Birkemos (2007) ulike faser; utforskning og vurdering. Målet er at de i løpet av samtalen skal være klare til å ta en beslutning, og at den beslutningen baserer seg på bevissthet rundt egne interesser, ferdigheter, evner og ønsker for framtiden. Ulike veiledningsmetoder kan benyttes (Tveiten 2002). Et eksempel fra praksis antyder at det å ha gjennomført en interessetest som viser resultater i form av søyler på ulike skoleretninger, kan være en idé som utgangspunkt for denne samtalen. En interessetest kan fungere som et speil for elevene, som eleven og rådgiver kan snakke sammen om. I samtalen blir det viktig å utfordre eleven; spørre hvorfor eleven har svart som den har gjort, og følge opp med et hvorfor. Hva tenker han/hun rundt resultatet? Testen blir dermed et utgangspunkt for en refleksjon. Svendsrud (3/2009) understreker at man ikke skal bruke slike tester for å teste, men for å samtale. De elevene som ikke har nådd beslutningsfasen, eller som ikke har nok problemløsningsferdigheter, må fortsette å benytte seg av den brede veiledningen. 5. Vær åpen og nysgjerrig Målet er å skape karrieremodne elever. Når elevene er blitt karrieremodne, er de selv blitt aktøren som bruker alle partene rundt (jf modellen ovenfor) i karrierevalget sitt. Veiledningen, der hele skolen er involvert, skal gjøre elevene i stand til å ta et bevisst valg, og den skal ha gitt elevene en selvinnsikt og en erfaring de kan bruke ved videre valg riktige valg krever derfor riktig veiledning! Krumboltz mener mennesket trenger fem grunnholdninger for å møte en usikker framtid (sitert av Haug 2008): Du må være nysgjerrig overfor det du ikke kjenner. Du må være utholden for å lage konkrete mål. Du må være optimistisk for å oppnå det du vil. Du må være fleksibel for å klare å følge med i dagens samfunn med raske omskiftninger i arbeidsmarkedet og i kravet til kompetanse og ikke minst: Du må ha mot og vilje til å ta sjanser for å kunne gjennomføre valg. Mottoet for både skolen som organisasjon, rådgiver og elevene må derfor være: Vær åpen og nysgjerrig! 11
12 Litteraturliste Andreassen, I. H. (2009). Utdanningsvalg mulighetenes fag. Hentet fra: Andreassen, I. H., Hovdenak, S. S. og Swahn, E. (2008). Utdanningsvalg identitet og karriereveiledning. Bergen: Fagbokforlaget Birkemo, A. (2007). Utdannings- og yrkesvalg i ungdomsalderen. Hentet fra: Norsk Pedagogisk Tidsskrift 91:3 Forskrift til opplæringslova. (2006). Kunnskapsdepartementet. Oslo. Hentet fra: Haug, E. (2007). Utvalgte milepæler i utviklingen av karriereveiledning som fagfelt. Hentet fra: Rådgivernytt. Artikkelserie i to deler. Nr 1/2007 og nr 2/2007 Haug, E. (2008). Så fint at du ikke er sikker på hva du vil. Hentet fra: Hide, S. T. (2010). Foreldre som rettleiar og støttespelar ved val av vidaregåande opplæring. Masteroppgåve i rådgjevingspedagogikk. NTNU. Trondheim. I trykk Højdal, L. og Poulsen, L. (2007). Karrierevalg. Teorier om valg og valgprocesser. Fredensborg: Studie og Erhverv Kjærgård, R. (2010). Veiledning et møte med flere perspektiv. Hentet fra: Rådgivernytt. Nr 1/2010 Lind, G. (2000). Samtalen. Et verktøj i uddannelses og erhvervsvalgsprocessen. R.U.E. Skriftserie. Studie og Erhverv a.s. Fredensborg Lødding, B., Borgen, J.B. (2008). Karriereveiledning i overgangen mellom ungdomsskole og videregående opplæring. Delrapport I. Evaluering av Kunnskapsløftet Rapport, 41. Oslo. Hentet fra: _ungdomsskole_og_videregaaende_opplaering Opplæringslova (1998/1999). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa. Kunnskapsdepartementet. Oslo. Hentet fra: Skagen, K. (2004) I veiledningens landskap. Innføring i veiledning og rådgivning. Kristiansand. Høyskoleforlaget 12
13 St.meld. nr. 16. ( )....og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring. Kunnskapsdepartementet. Oslo. Hentet fra: Svendsrud, A. ( ). Om bruk av interesseverktøy i rådgivning. Hentet fra: Rådgivernytt. En artikkelserie i fire deler. Nr. 3/2009, nr 4/2009 og nr 1/2010 Tveiten, S. (2005). Veiledning mer enn ord Bergen. Fagbokforlaget. Østlie, L. (2004). Yrkes og utdanningsveier. Nøkkelen til bevisste valg. Utdanningsdirektoratet. Hentet fra: Selvvalgt pensum/litteratur: Andreassen, I. H.(2009). Utdanningsvalg mulighetenes fag. Hentet fra: (16 sider) Birkemo, A. (2007). Utdannings- og yrkesvalg i ungdomsalderen. Hentet fra: Norsk Pedagogisk Tidsskrift 91:3, s (10 sider) Haug, E. (2007). Utvalgte milepæler i utviklingen av karriereveiledning som fagfelt. Hentet fra: Rådgivernytt. Artikkelserie i to deler. Nr 1/2007 og nr 2/2007 (4 sider) Haug, E. (2008). Så fint at du ikke er sikker på hva du vil. Utdanningsdirektoratet. Hentet fra: (9 sider) Hide, S. T. (2010). Foreldre som rettleiar og støttespelar ved val av vidaregåande opplæring. Masteroppgåve i rådgjevingspedagogikk. NTNU. Trondheim. I trykk (64 sider) Kjærgård, R. (2010). Veiledning et møte med flere perspektiv. Hentet fra: Rådgivernytt. Nr (3 sider) Lind, G. (2000). Samtalen. Et verktøj i uddannelses og erhvervsvalgsprocessen. R.U.E Skriftserie. Studie og Erhverv a.s. Fredensborg, s s (44 sider + 101) Tveiten, S. (2005). Veiledning mer enn ord Bergen. Fagbokforlaget (193 sider) Svendsrud, A. ( ). Om bruk av interesseverktøy i rådgivning. Hentet fra: Rådgivernytt. En artikkelserie i fire deler. Nr. 3/2009, nr 4/2009 og nr 1/2010 (8 sider) 13
Studieplan for Utdanningsvalg
Versjon 01/2017 NTNU KOMPiS Studieplan for Utdanningsvalg Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål Studietilbudet Utdanningsvalg omfatter to emner: Utdanningsvalg 1: Selvinnsikt og valgkompetanse for
DetaljerSANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE
UTDANNINGSVALG, 1. Læreplan for utdanningsvalg Formål: Utdanningsvalg (UV) skal bidra til å skape sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve
DetaljerLiv Hofgaard. Jobb Aktiv Konferanse 26/3. Leder Rådgiverforum Norge. Rådgiver og lærer ved Skeiene ungdomsskole i Sandnes
Liv Hofgaard Leder Rådgiverforum Norge Rådgiver og lærer ved Skeiene ungdomsskole i Sandnes Jobb Aktiv Konferanse 26/3 Rett elev på rett plass. Å velge studieretning og karrierevalg er både utfordrende
DetaljerUtdanningsvalg. Fagdag for lærere og rådgivere 1. febr 2011
Utdanningsvalg. Fagdag for lærere og rådgivere 1. febr 2011 Plan for foredrag ved Hege Jansen, Karrieresenteret i NT: Karrieresenterets rolle i forhold til skolens rådgivning og faget UV UV- eget fag med
DetaljerLOKALT UTARBEIDET FAGPLAN FOR. Programfag til valg 8. - 10 TRINN
LOALT UTABEIDET FAGPLAN FO Programfag til valg 8. - 10 TINN 1 Fra nasjonal fagplan Læreplanene i programfag til valg skal angi: mål og innhold for forberedelsesfasen, der elevene gis mulighet til å skaffe
DetaljerUtdanningsvalg Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet
Utdanningsvalg 2014 Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet Utdanningsvalg Fagplaner kom i 2008 Ny giv i 2010 - Intensivopplæringen startet 2011 Valgfag oppstart
DetaljerLæreplan i utdanningsvalg med årsplan trinn
Læreplan i utdanningsvalg med årsplan 2018-19 10. trinn Faglærer: Katrine Sletten Haraldsen Formål Faget utdanningsvalg skal bidra til at elevene oppnår kompetanse i å treffe karrierevalg som er basert
Detaljernødvendig rådgivning
Utfordringene med å gi nødvendig rådgivning til de elevene som har størst og ofte sammensatte vansker- sosialt / medisinsk / faglig. Kjersti Holm Johansen Karriereenhetene i Oslo 6 skolebaserte karriereenheter
DetaljerNy læreplan i faget utdanningsvalg- UTV. Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen. Lillestrøm 22.oktober 2015
Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen Lillestrøm 22.oktober 2015 Kjersti Holm Johansen Karriereenhetene i Oslo -Kuben NYTT i forhold til HVA?
DetaljerHøring - endringer i faget utdanningsvalg
Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER Avdeling for læreplanutvikling/frode Midtgård FRIST FOR UTTALELSE 23.01.2015 PUBLISERT DATO 27.10.201 VÅR REFERANSE 201/5831 Høring - endringer i faget utdanningsvalg INGEN
DetaljerHVORDAN KAN KARRIERE- VEILEDNING BIDRA TIL ØKT GJENNOM- FØRING
HVORDAN KAN KARRIERE- VEILEDNING BIDRA TIL ØKT GJENNOM- FØRING En fylkesdialog om rådgivning mellom Ny GIVprosjektledere i Buskerud, Hordaland, Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag, Oppland og Sør- Trøndelag
DetaljerKommunal læreplan i Utdanningsvalg
Grimstad kommune Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Utarbeidet av: Nere Kiland Jan Terje Nilsen Ragnhild Tønnesøl Blom Grimstad, 2008 Revidert av Nere Kiland, Jan Arve Søfteland og Ragnhild Tønnesøl Blom
DetaljerLOKALT UTARBEIDET FAGPLAN FOR. Programfag til valg 8. - 10 TRINN
LOKALT UTARBEIDET FAGPLAN FOR Programfag til valg 8. - 10 TRINN Fra nasjonal fagplan Læreplanene i programfag til valg skal angi: mål og innhold for forberedelsesfasen, der elevene gis mulighet til å skaffe
DetaljerRandaberg kommune LÆREPLAN FOR UTDANNINGSVALG (UTV) 8. - 10. KLASSE 2011-2012
Randaberg kommune LÆREPLAN FOR UTDANNINGSVALG (UTV) 8. - 10. KLASSE 2011-2012 Alle grunnskoleelever i Randaberg skal få en omfattende og god utdanningsog yrkesveiledning som gjør at de blir i stand til
DetaljerVestfoldmodellen 2010-2011
Vestfoldmodellen 2010-2011 Struktur for helhetlig karriereveiledning/utdannings- og yrkesrådgivning i grunnopplæringen: fra 8.trinn til Vg3 Innledning Vestfoldmodellen skal: Bidra til en helhet og sammenheng
DetaljerRandaberg kommune LÆREPLAN FOR UTDANNINGSVALG (UTV) 8. - 10. KLASSE 2010-2011
Randaberg kommune LÆREPLAN FOR UTDANNINGSVALG (UTV) 8. - 10. KLASSE 2010-2011 Alle grunnskoleelever i Randaberg skal få en omfattende og god utdanningsog yrkesveiledning som gjør at de blir i stand til
DetaljerUTDANNINGSVALG LOKAL LÆREPLAN ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/2015
UTDANNINGSVALG LOKAL LÆREPLAN ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/2015 Innledning Ut fra retningslinjer gitt gjennom Kunnskapsløftet har skolen utarbeidet en lokal læreplan for faget Utdanningsvalg. Planen er 3-årig
DetaljerUtdanningsvalg Nafo fokustreff 12.11.15. Nina Røvik
Utdanningsvalg Nafo fokustreff 12.11.15 Nina Røvik Grunnskole for voksne 4A-1 i Opplæringslova er grunnlaget for de voksnes grunnskoletilbud. Retten omfatter til vanlig de fagene en trenger for å få vitnemål
DetaljerNTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014
Forskningsbasert evaluering av rådgivingstjenesten i hele grunnopplæringen i Møre og Romsdal, Sør- Trøndelag og Nord-Trøndelag NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014 Bemanning Trond Buland, NTNU, prosjektleder
DetaljerOm videregående opplæring og arbeidsliv 20 % Utprøving av utdanningsprogram 60 % Om egne valg 20 %
Formål Utdanningsvalg skal bidra til å skape helhet og sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskole og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve ut interesser og bli bevisst egne evner og anlegg
DetaljerHvem har ansvaret for at eleven tar et riktig valg av utdanningsprogram?
Hvem har ansvaret for at eleven tar et riktig valg av utdanningsprogram? Av Knut Harry Hansen I min jobb som rådgiver gjennom flere år, har jeg oppdaget at det er mange faktorer som spiller inn på valget
DetaljerLokal læreplan i Utdanningsvalg
Lokal læreplan i Utdanningsvalg Bakgrunn for utarbeidelse av ny lokal l æreplan: Den nye lokale læreplanen for faget utdanningsvalg på ungdomstrinnet baserer seg på kompetansemålene fra den sentrale læreplanen,
DetaljerLæreplan i utdanningsvalg med årsplan trinn
Læreplan i utdanningsvalg med årsplan 2018-19 9. trinn Faglærer: Katrine Sletten Haraldsen Formål Faget utdanningsvalg skal bidra til at elevene oppnår kompetanse i å treffe karrierevalg som er basert
DetaljerVestfoldmodellen 2013-2018
Vestfoldmodellen 2013-2018 Struktur for helhetlig karriereveiledning/utdannings- og yrkesrådgivning i grunnopplæringen fra 8.- 13. trinn Målsetting Karriereveiledningen skal veilede den enkelte elev med
DetaljerRetten til nødvendig rådgiving Udir
Retten til nødvendig rådgiving Udir-2-2009 Informasjon om endringer i forskrift til opplæringsloven kapittel 22 og forskrift til privatskoleloven kapittel 7 "Retten til nødvendig rådgiving" RUNDSKRIV SIST
DetaljerUtdanningsvalg revidert læreplan
Utdanningsvalg revidert læreplan Skal de unge velge utdanning etter samfunnets behov? Om faget Utdanningsvalg Faget kom på plass i etter en utprøving gjennom «Programfag til valg» St.meld. nr. 30 (2003-2004)
DetaljerGjennomgående plan i utdanningsvalg for trinn ved Atlanten ungdomsskole
Gjennomgående plan i utdanningsvalg for 8. -10.trinn ved Atlanten ungdomsskole 1 Innholdsfortegnelse: s. 2 Læreplan for faget utdanningsvalg s. 3 Kunnskapsløftets kompetansemål etter 10. årstrinn s. 5
DetaljerUtdanningsvalg Tradisjon eller nytenking? Av Håvard Saur
Utdanningsvalg Tradisjon eller nytenking? Av Håvard Saur Utdanningsvalg er kanskje kommet for å bli i skolen? Det betraktes som et problemorientert fag, i forståelsen av at faget skal ta innover over seg
DetaljerStudieplan - KOMPiS Utdanningsvalg
Page 1 of 7 Studieplan - KOMPiS Utdanningsvalg Rediger 6-3-Vertsenhet 3-1-Opprettet 3-Godkjent Gjelder studieår SU-ILU 2018/2019 Varighet, omfang og nivå 6-3-Omfang (år): 6-2-Organisering: deltidsstudium
DetaljerJobbskygging og Kunnskapsløftet. Læringsplakaten. Formål for faget Utdanningsvalg
Jobbskygging og Kunnskapsløftet Læringsplakaten Læringsplakaten består av elleve punkter som er førende for hvordan man skal organisere læring for elevene slik at de når kompetansemålene i hvert enkelt
DetaljerHAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV
HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV - brobygger mellom skole og arbeidsliv Tore August Bauer-Nilsen 2013 HVEM ER HSA? Et interkommunalt samarbeid om utviklingsarbeid i skolen mellom syv kommuner. Bokn, Haugesund,
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Videreutdanning rådgivning 1 (2017-2018) Studiepoeng: 30 Bakgrunn for studiet Rådgivning 1 Studiet er initiert av Kunnskapsdepartementet innenfor de prioriterte områdene i strategien
DetaljerLæreplan i utdanningsvalg med årsplan 2015-16 10. trinn
Læreplan i utdanningsvalg med årsplan 2015-16 10. trinn Faglærer: Katrine Sletten Haraldsen Formål Faget utdanningsvalg skal bidra til at elevene oppnår kompetanse i å treffe karrierevalg som er basert
DetaljerHva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den forslag om endringer i faget utdanningsvalg på høring.
Byrådssak 1019 /15 Høringsuttalelse til forslag til læreplan i utdanningsvalg LIGA ESARK-03-201300286-153 Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den 29.10.2014 forslag om endringer i faget utdanningsvalg
DetaljerForeldrene avgjørende i kampen mot frafall
Av Hanne Magnussen I denne artikkelen har jeg lyst til å adressere frafallsproblematikken ved å sette søkelyset utenfor selve utdanningsinstitusjonene. Utallige mediedebatter, rapporter og undersøkelser
DetaljerLÆREPLAN UTDANNINGSVALG PÅ SONGDALEN UNGDOMSSKOLE SKOLEÅRET
Periode Hovedområde (K-06) Kompetansemål (etter 10.trinn) Læringsmål Lærestoff/metoder Grunnleggende ferdigheter Kommentar 8.trinn Utdanning og yrker Arbeid Eleven skal kunne: beskrive de yrkesfaglige
DetaljerSKEDSMO KOMMUNE Utdanningssektoren. Lokal læreplan for Utdanningsvalg
Utdanningssektoren Lokal læreplan for Utdanningsvalg FORORD Kommunaldirektøren for undervisning nedsatte høsten 2008 en arbeidsgruppe bestående av rådgiverne ved ungdomsskolene. Arbeidsgruppen fikk følgende
Detaljerhttps://web.questback.com/isarep/chart.aspx?valueid=34584464&questid=4184610&reporterset... 1 of 1 3/24/11 12:41 PM
Quest Reporter - Chart https://web.questback.com/isarep/chart.aspx?valueid=34584464&questid=4184610&reporterset... Har du utdanning og/eller kurs i karriereveiledning? Sammenligne: - Uten sammenligning
DetaljerRandaberg kommune LÆREPLAN FOR UTDANNINGSVALG (UTV) 8. - 10. KLASSE 2009-2010
Randaberg kommune LÆREPLAN FOR UTDANNINGSVALG (UTV) 8. - 10. KLASSE 2009-2010 Alle grunnskoleelever i Randaberg skal få en omfattende og god utdanningsog yrkesveiledning som gjør at de blir i stand til
DetaljerUtdanningsvalg. Hva betyr det som fag i utviklingen av egen karriere? Hamar 2013, Jon Espen Palm
Utdanningsvalg Hva betyr det som fag i utviklingen av egen karriere? Hamar 2013, Jon Espen Palm Målet med økta finne noen svar Hvilken betydning har faget i dag? Nye tanker om karriereveiledning (CMS):
DetaljerIntern korrespondanse
BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Intern korrespondanse Saksnr.: 201432944-11 Saksbehandler: LIGA Emnekode: ESARK-022 Til: Fra: Bystyrets kontor Byrådet Dato: 28. august 2015 Svar på
DetaljerMOR, FAR OG SKOLEN. Rådgivning og foreldresamarbeid
MOR, FAR OG SKOLEN Rådgivning og foreldresamarbeid Av Svein Amlie Læreplanverket for Kunnskapsløftet vektlegger sterkt foreldrenes ansvar og rolle i den norske skolen, og den plikt skolen har til å drive
DetaljerUtdanningsvalg som fag og utfordring på ungdomstrinnet
Berit Lødding og Solveig Holen 31.10.2012 Utdanningsvalg som fag og utfordring på ungdomstrinnet Karriereveiledning i overgangen mellom ungdomsskole og videregående opplæring NIFU Rapport 28/2012 Målsetninger
DetaljerModellen må diskuteres og koordineres i regionene. Ledelsen må involveres, handler om økonomi. Viktig at lærere som følger elevene i Utdanningsvalg
Modellen må diskuteres og koordineres i regionene. Ledelsen må involveres, handler om økonomi. Viktig at lærere som følger elevene i Utdanningsvalg virkelig deltar aktivt. Er utsendt minimumsmodell for
DetaljerProgramfag til valg Karrieremappe
Programfag til valg Karrieremappe 8.-10. trinn Navn: (Lim inn bilde av deg selv) 1 Innhold i karrieremappen s. 3 Kjære elev s. 4 Formål med faget Mål for 8. trinn s. 5 Sjekkliste 8. trinn s. 6 Sluttvurdering
DetaljerCareer Management Skills fra ord til handling. Rådgiversamling Oppland 23. Oktober 2013 Erik Hagaseth Haug Erik.haug@hil.no
Career Management Skills fra ord til handling Rådgiversamling Oppland 23. Oktober 2013 Erik Hagaseth Haug Erik.haug@hil.no Etisk refleksjon Er å tørke støv av vanetenkning (Kjartan Kvernsøy) Forskning
DetaljerVeivisere til utdanning og arbeidsliv
Velkommen! Sarpsborgnettverket Veivisere til utdanning og arbeidsliv Om organisering og samarbeid om karriereveiledning i Sarpsborg side 1 Den norske modellen Fra barnehage til arbeidsliv Barnehage Grunnskole
DetaljerARBEIDSLIVSFAGET OG UTDANNINGSVALG, TO SIDER AV SAMME SAK?
ARBEIDSLIVSFAGET OG UTDANNINGSVALG, TO SIDER AV SAMME SAK? BAKGRUNN FOR UTDANNINGSVALG 2006: Kunnskapsløftet innføres IKT-eksamen Projektorer og datamaskiner i alle klasserom Utdanningsvalg Arbeidslivsfag
DetaljerBEGREPSAVKLARING / DEFINISJONER...
Revidering 2011 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. MÅL... 5 3. BEGREPSAVKLARING / DEFINISJONER... 7 3.1. UTDANNINGSVALG... 7 3.2. ARBEIDSLIVSKUNNSKAP... 7 3.3. PROSJEKT TIL FORDYPNING... 8 3.4. KARRIEREVEILEDNING...
Detaljer27. september Års- og vurderingsplan Utdanningsvalg Selsbakk skole 8.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn
27. september 2017 Års- og vurderingsplan Utdanningsvalg Selsbakk skole 8.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn Side 2 av 7 Formål med faget Faget utdanningsvalg skal bidra til at elevene oppnår kompetanse
DetaljerStyrk rådgivningstjenesten i skolen! Rådgiveren en nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no
Styrk rådgivningstjenesten i skolen! Rådgiveren en nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgiveren en nøkkelperson En god rådgivning i skolen bidrar til at elevene får: bedre muligheter til å realisere
DetaljerHvordan kan karriereveiledning bidra til økt gjennomføring?
Hvordan kan karriereveiledning bidra til økt gjennomføring? Nasjonal konferanse Ny Giv Overgangsprosjektet 12.-13. september Tonje F. Gravås Nasjonal enhet for karriereveiledning, Vox Livslangt perspektiv
DetaljerStudie- og karriereveiledning som læringsprosess. Kristin Midttun, Nasjonal enhet for karriereveiledning
Studie- og karriereveiledning som læringsprosess Kristin Midttun, Nasjonal enhet for karriereveiledning Er en studieveileder en karriereveileder? En definisjon av karriereveiledning Karriereveiledning
DetaljerPlan for karriereveiledning
Plan for karriereveiledning 2014/2015 Hemnes sentralskole Entreprenørskap og Yrkes og utdanningsorientering sett i en sammenheng. Innhold Bakgrunn og ansvar... 2 Styringsdokumenter... 2 Yrkes og utdanningsorientering...
DetaljerHvordan sikre en helhetlig veiledningstjeneste i fylket? NORDPLUS-konferansen 2013
Hvordan sikre en helhetlig veiledningstjeneste i fylket? NORDPLUS-konferansen 2013 Rica Saga Hotell, 23.05.2013, Geir Syvertsen, Østfold fylkeskommune 1 Mitt innlegg 2 Bakgrunnen OECD rapport og politiske
DetaljerPLAN FOR YRKES OG UTDANNINGSVALG 8.- 10.trinn
PLAN FOR YRKES OG UTDANNINGSVALG 8.- 10.trinn Vuku oppvekstsenter 2010 /2011 8. TRINN HØST TEMA AKTIVITET ANSVAR September Ev. om våren 7. trinn Presentasjon av faget Utdanningsvalg for foresatte Foreldremøte
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Videreutdanning rådgivning 1 (2019-2020) Studiepoeng: 30 Bakgrunn for studiet Rådgivning 1 består av modulene Modul 1: Rådgiver som veileder prosesser og arbeidsmåter (15 sp). Modulen
DetaljerUtdanningfag Lokal læreplan for Vadsø kommune og Vadsø videregående skole
Utdanningfag Lokal læreplan for Vadsø kommune og Vadsø videregående skole juni 2008 1 Innhold: Utdanningfag... 1 Lokal læreplan for Vadsø kommune og Vadsø videregående skole... 1 Innhold:... 2 Formål:...
DetaljerCMS hva er det og hvorfor er det relevant?
CMS hva er det og hvorfor er det relevant? Rådgiverkonferansen 2013 Oppland Tonje F. Gravås Seniorrådgiver Nasjonal enhet for karriereveiledning, Vox CMS? Hvorfor drive med karriereveiledning? Hva skal
DetaljerProgramplan for Utdanningsvalg. Facilitators of Educational options. Videreutdanning på bachelornivå 30 studiepoeng/30 ECTS Deltid
Programplan for Utdanningsvalg Facilitators of Educational options Videreutdanning på bachelornivå 30 studiepoeng/30 ECTS Deltid Studieprogramkode: UTVAO Godkjent av XX Dato XX.XX.XXXX Gjeldende fra høst
DetaljerKRISTNE FRISKOLERS FORBUND
KRISTNE FRISKOLERS FORBUND Storgt. 10 B, 0155 Oslo Utdanningsdirektoratet post@utdanningsdirektoratet.no Oslo 31.10.2008 Høring om retten til nødvendig rådgiving og kompetanse for rådgivere Kristne Friskolers
DetaljerEntreprenørskapsprosjektet i Kristiansand 2011-2014. v/rådgiver Bente Hansson Oppvekstdirektørens stab
Entreprenørskapsprosjektet i Kristiansand 2011-2014 v/rådgiver Bente Hansson Oppvekstdirektørens stab Forankret i planer Meld.St.22. Motivasjon. Mestring. Muligheter Handlingsplan Entreprenørskap i utdanningen
DetaljerÅRSPLAN I UTDANNINGSVALG (UTV)
Balsfjord kommune for framtida Storsteinnes skole Mulighetenes skole med trygghet, ansvar og respekt former vi framtida. Skoleåret: 2017-2018 Faglærer: Mona Irene Kjosvatn ÅRSPLAN I S (UTV) Emne/ tema
DetaljerPROGRAMFAG TIL VALG ASKER OG BÆRUM
PROGRAMFAG TIL VALG ASKER OG BÆRUM April 2007 videregående opplæring Hvor vil jeg? Valg av utdanningsprogram Hva finnes? Utdanninger, yrker, næringsliv Hvem er jeg? Ressurser, interesser, verdier 2 UNGDOMSSKOLEN
DetaljerREFERAT FRA RÅDGIVERMØTET VED OLE VIG 01.10.13 DEL 1. GRUNNSKOLERÅDGIVERE
REFERAT FRA RÅDGIVERMØTET VED OLE VIG 01.10.13 DEL 1. GRUNNSKOLERÅDGIVERE Tilstede: Alf Egil Berg, Randi Dølvik, Ragnhild Aftret, Miriam Elverum, Ole Walnum og Heidi Bjørkøy. Vi tok en rask gjennomgang
DetaljerDigital karriereveiledning i praksis: Utdanning.no og ne4veiledning. Raymond Karlsen og Eirik Øvernes
Digital karriereveiledning i praksis: Utdanning.no og ne4veiledning Raymond Karlsen og Eirik Øvernes 5500 350 70 Utdanninger Utdanning s- beskrivels er Artikler og støtteinformasjo n 850 550 550 Læresteder
DetaljerDen gode overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn
Den gode overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn VÅREN 2019 Bård Vinje MATEMATIKKSENTERET, NTNU Innholdsfortegnelse OVERGANGER... 3 UTFORDRINGER VED OVERGANGEN BARNETRINN UNGDOMSTRINN... 3 HVORDAN JOBBE
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Velkommen til Engebråten skole
Velkommen til Engebråten skole Innledning: Om skolen rektor Marit G Sesseng Musikalt elevinnslag Elevmentorene har ordet Forventninger og vurdering assisterende rektor Per Christian Gundersen Læringsmiljø
DetaljerInformasjon om endring i forskrift til opplæringsloven kapittel 22. - konsekvenser for rådgiverne. Kjersti Botnan Larsen
Informasjon om endring i forskrift til opplæringsloven kapittel 22 - konsekvenser for rådgiverne Kjersti Botnan Larsen På høring høst 2009 Endring av forskriften Anbefalt formell kompetanse Anbefalte kompetansekriterier
DetaljerUtdanningsvalg og Olweus Lokal læreplan for Breimyra skole 8., 9. og 10.trinn
Utdanningsvalg og Olweus Lokal læreplan for Breimyra skole 8., 9. og 10.trinn Formål med faget Utdanningsvalg skal bidra til å skape helhet og sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående
DetaljerFagsamling 2013. Karriererådgivning i prosjekt til fordypning. Merete Leming/Merethe Schjem
Fagsamling 2013 Karriererådgivning i prosjekt til fordypning Merete Leming/Merethe Schjem Vesterålen 9 Karrieresentre Lofoten Fylkesdekkende tilbud i 2012 Ofoten Oppgaver: Individuell karriereveiledning
DetaljerRådgivertjenesten Fylkeskommunens ansvar - oppfølging 9. nov. 2010, Inger Lise Pettersen, Nordland fylkeskommune
Rådgivertjenesten Fylkeskommunens ansvar - oppfølging 9. nov. 2010, Inger Lise Pettersen, Nordland fylkeskommune Samfunnsutviklingen Karriereveiledning og sosialpedagogisk veiledning en utfordrende profesjon!
DetaljerPlan for karriereveiledning
Plan for karriereveiledning 2009/2010 Hemnes sentralskole Entreprenørskap og Yrkes og utdanningsorientering sett i en sammenheng. Innføring av karriereperm i skolen. Bakgrunn og ansvar Entreprenørskap
DetaljerKONTAKTLÆRER SOM VEILEDER -helhet og forankring. Av Tonny Ingvaldsen
KONTAKTLÆRER SOM VEILEDER -helhet og forankring Av Tonny Ingvaldsen Helhetlig rådgiving i den videregående skolen. Rådgivers oppgaver og kontaktlærers oppgaver har tradisjonelt vært to atskilte verdener
DetaljerKarriereveiledning Kunnskapsløftet
Karriereveiledning Kunnskapsløftet Regional plan for Indre Salten Karriereveiledning i grunnopplæringa, sett i sammenheng med fagene Utdanningsvalg Prosjekt til fordypning RKK INDRE SALTEN BOKS 394, 8201
Detaljer1. studieår vår mellomtrinn
Vurderingstrappa De fem områdene og utviklingen av dem 11.02.09 I denne skjematiske framstillingen er det satt opp en progresjon i forhold til hva man kan forvente av studentene i de ulike praksisperiodene.
DetaljerHandlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole
Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Målsetting: Skape et trygt og godt læringsmiljø for alle elevene ved skolen ved å: Forebygge og avdekke mobbing Følge
DetaljerOppdatert august 2014. Helhetlig regneplan Olsvik skole
Oppdatert august 2014 Helhetlig regneplan Olsvik skole Å regne Skolens er en strategier basis for for livslang å få gode, læring. funksjonelle elever i regning. 1 Vi på Olsvik skole tror at eleven ønsker
DetaljerSaksframlegg. Trondheim kommune. Utdanning og yrkesrådgivning i grunnskolen Arkivsaksnr.: 08/29279
Utdanning og yrkesrådgivning i grunnskolen Arkivsaksnr.: 08/29279 Saksframlegg Forslag til innstilling: Bystyret tar saken til orientering og slutter seg til de tiltak som er iverksatt for å styrke utdannings-
DetaljerRøyken videregående skole Skoleåret 2015/16
Plan for karriereveiledning på Røyken videregående skole Skoleåret 2015/16 Vi gjør oppmerksom på at begrepet karriereveiledning brukes i tilnærmet lik betydning som yrkes og utdanningsrådgiving. Mål: Gjennom
DetaljerStudieplan 2013/2014
Studieplan 2013/2014 Videreutdanning i rådgivning, 60 sp. Studiestart 13.09.2013 Faglig innhold/læringsutbytte En overordnet målsetning er å gi deltakerne hensiktsmessige og etisk forsvarlige måter å forstå
DetaljerKarriereveiledning som prosess
Karriereveiledning som prosess Karrierebegrepet Karriereveiledning i skolen Ulike elevtyper Hva er karriereveiledning Karrierebegrepet. Prosess. Noe som foregår over tid. Smalt og bredt perspektiv. Bredt
DetaljerLæreplan i fremmedspråk
Læreplan i fremmedspråk Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/fsp1-01 Formål Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer,
DetaljerHøring av fornyelsen av læreplaner i Kunnskapsløftet (LK20) og Kunnskapsløftet samisk (LK20S)
Utdanningsdirektoratet Postboks 9359 Grønland 0135 Oslo Dato: 18.06.2019 Vår ref.: HEJ Deres ref.: Høring av fornyelsen av læreplaner i Kunnskapsløftet (LK20) og Kunnskapsløftet samisk (LK20S) Finans Norge
DetaljerLæreplan i utdanningsvalg med årsplan trinn
Læreplan i utdannings med årsplan 2016-17 10. trinn Faglærer: Katrine Sletten Haraldsen Formål Faget utdannings skal bidra til at elevene oppnår kompetanse i å treffe karriere som er basert på elevenes
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Karriereveiledning (2017-2018) Studiepoeng: 30 Studiet er utviklet som en halvårsenhet på 30 studiepoeng, som bygger på 3-årig høgskoleutdanning eller tilsvarende. Det gjennomføres
DetaljerUtdanningsvalg Lokal læreplan for Breimyra skole 8., 9. og 10.trinn
Utdanningsvalg Lokal læreplan for Breimyra skole 8., 9. og 10.trinn Formål med faget Utdanningsvalg skal bidra til å skape helhet og sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående
DetaljerForeldremøte 8. Trinn. 29. August Utdanningsvalg ved Østersund ungdomsskole / Hvordan forbereder vi elevene for videre utdannelse
Foreldremøte 8. Trinn. 29. August 2013. Utdanningsvalg ved Østersund ungdomsskole / Hvordan forbereder vi elevene for videre utdannelse Hovedintensjonen med Utdanningsvalg : Generelt styrke ungdomsskoleelevers
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Videreutdanning i rådgivning 2 Studiepoeng: 30 Læringsutbytte Studiet tar utgangspunkt i mangfoldet av erfaringer som studentene har fra sin yrkespraksis. Rådgivning 2 leder til følgende
DetaljerUTDANNINGSVALG FLATÅSEN SKOLE
UTDANNINGSVALG FLATÅSEN SKOLE Kompetansemål Etter 10. årstrinn: Om videregående opplæring og arbeidsliv Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive de ulike utdanningsprogrammene i videregående
Detaljer2. studieår høst ungdomstrinn. 1. studieår vår mellomtrinn
Vurderingstrappa De fem områdene i praksis og utviklingen av dem. I denne skjematiske framstillingen er det satt opp en progresjon i forhold til hva man kan forvente av studentene i de ulike praksisperiodene.
DetaljerKa ska æ vælg? Elevperm. Utdanningsvalg. - hjelp til studie/yrkesvalg - for 8., 9. og 10. trinn i grunnskolen. Navn:
Ka ska æ vælg? Elevperm Utdanningsvalg - hjelp til studie/yrkesvalg - for 8., 9. og 10. trinn i grunnskolen Navn: rev. 2008 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Kjære elev... 3 Elevpermen... 4
DetaljerVeiledning som fag og metode
Veiledning som fag og metode Veiledning som fag og metode Veiledning som fag og metode er et område som handler om generelle veiledningsferdigheter tuftet på en bred veiledningsfaglig tradisjon. En karriereveileder
DetaljerOPPVEKST. Til foresatte og bedrifter Praktisk yrkesorientering i ungdomsskolen
OPPVEKST Til foresatte og bedrifter Praktisk yrkesorientering i ungdomsskolen Innhold Samarbeid skole- arbeids/næringsliv Brosjyren gir oversikt over de faste praktiske tiltakene innen karriereveiledning
DetaljerBetingelser for frivillig innsats motivasjon og kontekst
Betingelser for frivillig innsats motivasjon og kontekst Dag Wollebæk, Synne Sætrang og Audun Fladmoe Presentasjon av rapport, 23. juni 2015 Formål/hovedbidrag 1. Hva skjer i de ulike fasene av? Hvordan
DetaljerDet viktige valget av Lillian Åse Haugen Strand
Det viktige valget av Lillian Åse Haugen Strand I løpet av livet går mennesket gjennom mange valgsituasjoner. Vi står overfor valg, må enten ta et bevisst valg eller bare la seg «drive med av strømmen».
DetaljerFAG: Utdanningsvalg. Lokal rammeplan for Moldeskolen. Kompetansemål. beskrive de ulike utdanningsprogrammene i videregående opplæring
Lokal rammeplan for Moldeskolen FAG: Utdanningsvalg Kompetansemål Etter 10. årstrinn Om og arbeidsliv Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive de ulike utdanningsprogrammene i forklare forskjellen
DetaljerPraktisk-Pedagogisk utdanning
Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen
DetaljerHåndbok for karrieresamtalen Grunnskolen og videregående opplæring
Håndbok for karrieresamtalen Grunnskolen og videregående opplæring Å sette seg mål med jevne mellomrom og nå målene, er avgjørende for å lykkes. Karriereveiledning skal oppfattes som et nyttig redskap
Detaljer