Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for helse- og sosialtjenester 17.01.2011 5/11



Like dokumenter
Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for helse- og sosialtjenester /11

Møteinnkalling. Helse- og sosialutvalget

Ny arbeidstaker-organisasjon

1 Om forvaltningsrevisjon

Evaluering av tiltak i skjermet virksomhet. AB-tiltaket

Mål: Mål i ord: Nådd? Årsak til avvik: Økt fokus på veiledning av familier med store utfordringer

Årsrapport BOLYST

Saksprotokoll i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Behandling:

Tilbakemelding fra Fysioterapeutene

Utkast Notat Brukers hverdagssituasjoner og tiltak for trygghet, mestring og sosial deltakelse sett i lys av kommunal tjenesteinnovasjon

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Skaun kommmune. Vedtatt i sak 23/15

Regional planlegging og nytten av et godt planprogram. Linda Duffy, Østfold fylkeskommune Nasjonal vannmiljøkonferanse, 27.

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

::: Sett inn innstillingen under denne linjen denne linjen skal ikke fjernes

Side : 1 Av : 6. Revisjon : Kr.sund og Molde kommune har deltatt. Dato: Godkjent av: Avd.sjef Grete Teigland, avd.sjef Janita Skogeng

Handlingsplan 2016 for AV-OG-TIL

impr JITUST KRBUNDET Høring ny nemndsordning kommentarer fra Skatteetatens Juristforening

FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING.

Universitetet i Oslo Institutt for statsvitenskap

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

behovetfor vil være på 430 per år. Vedlegg

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Malvik kommune. Utkast til kontrollutvalget

Aktivitet Hensikt Oppgaver Resultat Ansvarlig

Boligpolitisk handlingsplan Leirfjord kommune

Handlingsplan for 2016 er utarbeidet med utgangspunkt i Strategi for AV-OG-TIL

STATUSRAPPORT Familieprosjekt i 2006

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål.

- Info om prosjektet ønsker å få innspill fra bedriftene hva kan gjøres for å bedre deres vilkår? - Anonymisering

BALANSERT MÅLSTYRING I VADSØ KOMMUNE - VALG AV MÅLEOMRÅDER

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: C22 Arkivsaksnr.: 13/1256

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Hemne kommune. Vedtatt i kommunestyret i sak 89/16

Notat om foranalysene. Fellestrekk og refleksjonsspørsmål

PLANPROGRAM KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

Sportslig satsning 2015:

Skisse prosjekt. Behandlet dato: Prosjekteier: Utarbeidet av: Prosjektskisse Aktivitetshus. Innovasjon skape noe nytt

Våler kommune. Boligsosial handlingsplan. for perioden

Innledning. Oppvekstsenteret arbeider etter de 5 verdiene: Trygghet Trivsel Mestring Læring Respekt

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Tydal kommune. Utkast til kontrollutvalgets møte , sak XX/16.

Saksbehandler: skolefaglig rådgiver Jan Woie. Plan for kvalitet i SFO - Lunner kommune. Lovhjemmel: Rådmannens innstilling:

DESENTRALISERING AV SPESIALISTHELSETJENESTEN - OPPFØLGING

Sluttrapport. Prosjekt Samhandlingsreform for ROR v/hege-beate Edvardsen Prosjektleder/koordinator ROR

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012

Prosedyre for fullmakter mellom HAMU og AMU. Ansvarlig: Svein Sivertsen Verifisert: Godkjent: Side: 1 av 7

Stikkord fra cafedialogen i Glåmdalen med alle formannskapsmedlemmer.

Høringssvar Mulighetsstudie fra Klinikk for Lunge- og arbeidsmedisin, Medisinsk avd. Orkdal

NY VURDERING AV SELVKOSTPRINSIPPET

Spørsmål og svar til Konkurransegrunnlag

Observatører: Eli Stålesen, Gro Hodne Gundersen, Hans Jørgen Wennesland, Olea Nordset

Overdoseteam Arendal kommune. Delprosjekt, Arendal kommunes overdosestrategi

Jakten på tidstyvene i Asker

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Tydal kommune. Vedtatt i kommunestyret , sak 109/16.

ITMS DELFUNKSJONSPROGRAM (DFP)- TVERRGÅENDE FUNKSJONER REFERAT FRA ARBEIDSGRUPPE HELSE MØTE 22. JANUAR 2014

HØRINGSUTTALELSE FRA Mandal kommune Fremtidig regional struktur i Arbeids- og tjenestelinjen i NAV

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid

Målet er at samhandling, gjennom robust organisatorisk forankring og optimaliserte pasientforløp, skal bidra til:

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Selbu kommune. Vedtatt i sak 10/17 i kommunestyrets møte

PROSJEKTBESKRIVELSE ROS-ANALYSE FOR BRANN- OG REDNINGSTJENESTEN HAMMERFEST KOMMUNE

DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

Overgangen mellom spesialist- og kommunehelsetjeneste. Hva er samhandlingsreformen? Mitt ønske

Handlingsplan med budsjett for Hå kommune

TILLITSVALGTE: Intervjuguide

REFERAT fra MØTE FOR PROSJEKTGRUPPE 3 Utvikling av plan- og styringssystemer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

Til medlemmer og varamedlemmer FAU Lundehaugen. Klasse Navn Medl/ vara

LEIRSKOLE I GJØVIK KOMMUNE

Administrerende direktørs orientering styremøte 21. juni 2010

Uttalelse til planprogram og hovedutfordringer for vannregion Agder

Oppfølging av funksjonskontrakter SOPP SOPP

Intern høring - Delrapport 2 fra arbeidsgruppe for fremtidig organisering av administrasjonen ved UiT

NAMSSKOGAN KOMMUNE PROSJEKTRAPPORT

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG

ADM2020 Intern høring Delrapport 2 fra arbeidsgruppe for fremtidig organisering av administrasjon ved UiT

Behandles av utvalg: Møtedato: Utvalgssaksnr. Formannskapet Administrasjonsutvalget Bystyret

Kollektivtransport og kostnader

Strategi for samhandling med pårørende

Innledning Tre pilarer i AV-OG-TIL sitt arbeid Samarbeid og lokal iverksettelse Kompetanse og informasjon Kommunikasjon...

SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF Sak 20/10

DiaHelse. DiaHelse er et prosjekt for å bedre helsetilstanden for kvinner med ikke vestlig bakgrunn med diabetes og/eller nedsatt glukosetoleranse.

KRAVSPESIFIKASJON. Salgstjenester for butikkaktiviteter. Åpen anbudskonkurranse

SAMORDNA RÅDGIVING I LANDBRUKET. Evalueringsrapport for kurs i coachende kommunikasjon og veiledning i grupper

Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

Boligpolitikk i Melhus Ordfører Jorid Oliv Jagtøyen. Melhus er en mangfoldig kommune der det skal være mulig å være modig

SAK 6: Handlingsplan for 2014

Statens vegvesen. Notat

Svar på Høring fremtidig organisering av norsk idrett.

NOTAT. 1. Innledning. o Kort presentasjon av hva som er gjort til nå med hovedfunn

STYRESAK ARBEIDSTILSYNETS PROSJEKTRAPPORT GOD VAKT, ARBEIDSMILJØ I SYKEHUS

Handlingsplan

Vår ref. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. 09/738 A00 ADM/RDM/PMS

«Et godt midlertidig hjem» Kompetanseutviklingsprogram i mottak for enslige mindreårige asylsøkere

PROSJEKTBESKRIVELSE. Mode I lutprøving kommunepsykolog for barn og unge. 44e Midtre Namdal. , g) samkommune

Til alle ansatte og studenter ved Kunsthøgskolen I Oslo.

Transkript:

SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkde Saksbeh. : 200703646 : E: 614 G11 &52 : B Hlm Behandles av utvalg: Møtedat Utvalgssaksnr. Utvalg fr helse- g ssialtjenester 17.01.2011 5/11 FORSLAG TIL NY HELSESTASJONSSTRUKTUR Helsestasjnstjenesten i Sandnes har endel utfrdringer knyttet til å tilfredsstille kravene i Lv m helsepersnell, 2-2 (nødvendig helsehjelp / helseundersøkelser) g kmmunehelselvens 4 sm mhandler faglig frsvarlighet. Det er særlig drift av små helsestasjner sm utløser disse utfrdringene. Dette skyldes i hvedsak økte krav m helsehjelp i kmmune til nybakte freldre ettersm helsestasjnstjenester har vertatt ppfølging fra sykehusets barselavdeling på et tidligere tidspunkt enn tidligere. Endringer krever i enda større grad at eksisterende ressurser nyttes effektivt fr å kunne sikre kvalitet g likt tilbud. I tillegg er lkalitetene ved Prshlen helsestasjn ikke tilfredsstillende. På bakgrunn av dette, er det fretatt en vurdering av nåværende helsestasjnsstruktur fr barn i førsklealder g det legges nå fram et frslag til endringer. Freslåtte endringer skal gjøre tjenesten bedre i stand til å møte nåværende g framtidige krav g behv. Det har etablert en prsjektgruppe sm har utført dette arbeidet. Gruppen har bestått av; Leder fr helsestasjnstjenester T seksjnsledere, helsestasjnstjenester T tillitsvalgte Rådgiver, fagstab Oppvekst, barn g unge Vernembud g hvedvernembud På ett av gruppens møter deltk t mødre sm nytter hhv Prshlen g Høle helsestasjner. Leder fra helsestasjnstjenester har i tillegg hatt samtale med ytterligere en mr Høle. 1. Dagens rganisering av helsestasjnene Helsestasjnstjenesten i Sandnes kmmune består i dag av 10 helsestasjner fr målgruppen gravide g barn fram til sklealder: - Tre helsestasjner, Sandnes, Sentrum g Ganddal, sm har åpent fem dager i uka/ syv timer pr dag. Ganddal har ikke sekretær etter kl.1200 - Tre helsestasjner, Rvik, Riska g Prshlen, sm har åpningstid, ekspedisjn tilgjengelig fr henvendelser fire dager i uka / fire timer pr dag - En helsestasjn, Høle, har åpent en dag hver annen uke - T helsestasjner, Figgj g Sviland, er fr tiden ikke betjent pga manglende persnell. Disse brukerne nytter nå Sandnes helsestasjn. - I tillegg er det en helsestasjn knyttet til Her mttak på Dale. Denne helsestasjnen er ikke vurdert endret. Det er m lag 1000 fødsler i Sandnes kmmune pr år. Prgnsene tilsier at dette er et antall sm vil være rimelig stabilt framver. Nær 6000 førsklebarn er knyttet til helsestasjnstjenestene. I verkant av 700 av disse barna tilhører Sviland, Figgj g Rvik g Høle. Disse helsestasjnene betjente i 2009 gdt g vel 70 fødsler. Det er i barnets første leveår at helsestasjnstjenester har den tetteste ppfølging av mr g barn, dermed er fødselstall en tydelig indikatr på arbeidsmengde. Side 1 av 5

Det er ttalt 17 helsesøsterhjemler sm arbeider ifh til helsestasjnsvirksmhet fr førsklebarn. Slik sressursene er frdelt i dag har de minste helsestasjnene fra 0.1til 0.4 helsesøsterhjemler. Kmmunens fire jrdmødre er lkalisert ved Sandnes g Sentrum helsestasjn. (Se fr øvrig vedlagt tabell-versikt vedr prduksjnstall g ressurser ved den enkelte helsestasjn.) 2. Utfrdringer g tiltak i helsestasjnstjenesten Det er i dag str variasjn i åpningstider mellm stre g små helsestasjner i Sandnes kmmune. Helsedirektratets veileder til frskrift m helsestasjnstjenester framhever tilgjengelighet sm en indikatr på kvalitet. Det er varierende standard på de ulike helsestasjnslkaler. Prshlen helsestasjn har pr i dag fr små lkaler til å kunne betjene sine brukere. I tillegg har sekretær et kntr uten vindu. Ulikheter knyttet til åpningstid, lkaler g bemanning gir våre innbyggere i dag et høyst ulikt tjenestetilbud. Sm nevnt tidligere er det ppfølging av spedbarn g barselskvinner sm utløser den største arbeidsmengden fr tjenesten. Da Stavanger Universitetssykehus fr m lag ett år siden reduserte barselkvinners liggetid etter fødsel, ga dette dermed tjenesten nye g stre utfrdringer i frhld til å ppfylle lvkrav g frsvarlig ppfølging. Helsestasjnstjenesten i Sandnes har siste året hatt en økt arbeidsmengde knyttet til ppfølging av nyfødte g deres mødre/barselkvinner. Blant annet skal alle nybakte mødre kntaktes innen 48 timer etter hjemkmst fr å sikre at ammingen kmmer i gang, slik at ikke barnet blir uttørret g underernært. Det er pprettet en Ammetelefn, en beredskapsrdning fr barselkvinner på helgetid. Helsestasjner med meget begrenset åpningstid kan bli et hinder fr å bistå mødre g deres sårbare nyfødte babyer i deres første leveuker. Ved å samle helsesøstre, leger, fysiterapeuter g jrdmødre, sikres familiene et frsvarlig tilbud i en sårbar fase. I følge myndighetene er helsestasjnsvirksmheten er en av de mest sentrale tjenestene knyttet til å fange pp g bistå risik-barn/familier tidlig i ett barns liv før vansker mainfisterer seg eller i en tidlig fase av vansker knyttet til helse g utvikling generelt. Helsestasjnstjenesten implementerte i 2010 et kartleggingsverktøy (EPDS) sm skal bidra til at gravide g barselskvinner sm er nedstemte eller deprimert fanges pp g gis tilbud m særlig ppfølging fra helsestasjnstjenester g øvrige hjelpeapparat ved behv. I 2011 skal tjenesten gjennmgå pplæring fr å iverksette systematisk arbeid fr å fange pp å hjelpe gravide sm drikker alkhl i svangerskapet. Av redegjørelsen i frrige punkt, samt vedlagte tabell, fremkmmer det at vi ikke får utnyttet helsesøster, lege g fysiterapeut ressurser til strekkelig på mindre helsestasjner. Dette er lite kstnads effektiv. De minste helsestasjnene har ikke samme mulighet fr å legge til rette fr fagmiljø g tverrfaglighet. De mrådene i kmmunen sm p t har små helsestasjner har ikke et strt nk beflkningsgrunnlag til å kunne ppretthlde en helsestasjnsdrift med full åpningstid betjent av ulike relevante yrkesgrupper. Erfaringer viser gså at å delvis skulle tilbringe arbeidsdager alene ved en liten helsestasjn kan være en utfrdring fr rekruttering av nye helsesøstre. Tilgjengelighet er helt avgjørende fr å ppdage vansker g fr å gi tidlig g effektiv hjelp. Sm en ppsummering vurderer vi at ulempen med litt lenger reisevei fr nen bør vike fr kravet m gd kvalitet 1, faglig frsvarlighet 2 g ansvarlig ressursbruk. 1 Ssial- g helsedirektratet. (2004). Kmmunenes helsefremmende g frebyggende arbeid i helsestasjns- g sklehelsetjenesten. Veileder til frskrift av 3. April 2003 nr. 450. Side 2 av 5

3. Innspill fra brukere Gruppen har drøftet utfrdringene med brukere fra hhv Lura, Høle (2 stk) g Figgj. Alle disse mødrene framhever tilgjengelighet i frm av krt avstand til "sin helsestasjn" sm et gde. Samtidig hevder mødrene knyttet til Høle g Figgj helsestasjner ulemper knyttet til de stre begrensinger i åpningstid samt den psitive pplevelsen av å nytte større helsestasjner pga åpningstider g større mulighet til å treffe andre mødre. Brukerne framhever gså dette med at barn/ mødre sm har behv fr hyppig ppfølging selvsagt vil se gegrafisk nærhet sm særlig tjenlig. Flere mødre ønsker en tilfredsstillende tilgjengelighet fr å kunne veie / måle sitt barn når de ønsker det sammen med en vurdering fra en helsesøster på barnets tilstand. Mulighet fr veiing/ måling uten påfølgende samtale g vurdering av helsesøster vurderes av de brukerne gruppen har hentet innspill fra å ikke være til nytte. Brukerne framhever gså et ønske m at barselgrupper drives med utgangspunkt i gegrafisk nærhet mellm gruppemedlemmene. 4. Frslag til ny struktur Det freslås ny helsestasjnsstruktur med fem helsestasjner i Sandnes kmmune; Sentrum, Sandnes, Riska, Høle g Nye Ganddal. Dette frslaget innebærer nedlegging av helsestasjnene på Figgj, Rvik g Sviland. Helsestasjn Barn 0-5 år Fødsle r Helse søster Helse sekretær Jrdmr Lege time pr uke Fysiterapeut,time pr uke Åpningstid Nye Ganddal 2400 400 6,8 1,6 18,4 6,8 08-15 Sentrum 1500 250 4,3 1,0 1,2 11,5 4,3 08-15 Sandnes 1560 260 4,4 1,1 1,5 11,9 4,4 08-15 Riska 540 90 1,5 0,45 4,2 1,5 08-15 Høle 72 17 0.1 Hv 6.uke Hv 6.uke Ttalt 6000 1000 17 4,15 2,7 46t/u 17t/uke Utgangspunket fr freslåtte endringer er t ulike frhld; Prshlen har p t i dag en drift sm tilfredsstiller faglige krav g tilgjengelighet både i frm av gegrafisk nærhet til sine brukere g i frm av åpningstider g tverrfaglighet. Dette mrådet har gså et beflkningsgrunnlag sm muliggjør en slik drift. Det er utilfredsstillende lkaler sm framtvinger endringer ved denne helsestasjnen. Frslaget til hvrdan løse utfrdringen med lkaler på Prshlen helsestasjn er fretatt med utgangspunkt i et knkret tilbud m leie av lkaler i Ganddal Helsehus. Gruppen tilrår dette av øknmiske/praktiske årsaker da leie av lkaler i et nåværende helsehus vil innebære langt mindre mbyggingskstnader da Ganddal Helsehus allerede er tirettelagt fr helsefaglig aktivitet.de andre freslåtte endringer har utgangspunkt i at små helsestasjner gir utfrdringer i frhld til å møte nye utfrdringer sm f eks ppfølging av nyfødte g barselskvinner. Samtidig er drift av små enheter lite kstnadseffektivt. Dagens struktur innebærer helsestasjner i mråder hvr det ikke heller er beflkningsgrunnlag til å drive helsestasjnsvirksmhet med åpningstid fem dager i uka g et større tverrfaglig tilbud. 2 Helsepersnellven 4 g 16 Side 3 av 5

Jrdmrtjenester vil frbli rganisert likt sm i dag, altså ved de t helsestasjnene i sentrum. Det arbeides med på sikt å få til et jrdmrtjenestilbud på alle de største helsestasjnene. Dette er ikke mulig å få til i dag pga knappe ressurser, 2.7 jrdmrhjemmel frdelt på fire ansatte. Om lkaler / praktisk tilrettelegging Dette lar seg praktisk gjennmføre gjøre dersm kmmunen leier et større lkale g avvikler leiekntraktene ved Figgj g nåværende Ganddal helsestasjn. Leiekstnadene der frigjøres g kan brukes til ny leie av Ganddal helsehus, 3. etg., sm er en mulighet i dag. Disse endringer i lkal-leie frutsettes løst innenfr nåværende budsjettramme. Avvikling av disse leiefrhldene ved vil innebære reduksjn av leieutgifter sm kan nyttes til leie av Nye Ganddal Helsestasjn. I sum vil likevel disse endringene utgjøre en kstnadsøkning på m lag kr. 200.000. Vedr frslag m ppretthldelse av Høle helsestasjn Høle helsestasjn tilrås ppretthldt med drift sm i dag, selv m meget begrenset åpningstid ikke gir brukerne et likt tilbud der sm brukerne fr øvrig i kmmunen. Kmmuneverlegen vurderer dagens tilbud ved Høle helsestasjn sm medisinsk frsvarlig. En tilrår likevel å ppretthlde denne helsestasjnen fr å imøtekmme klare signaler m å ppretthlde denne helsestasjnen. Dette handler både m tilgjengelighet g nærhet til sin helsestasjn ne sm frsterkes av manglende ffentlig kmmunikasjn mellm Høle g Sandnes sentrum / Riska. Brukerne ved Høle helsestasjn har anledning til å knytte seg til annen helsestasjn dersm en ønsker det. Fr å ppretthlde helsestasjnen på Høle må leieutgifter på kr 40.000 pr år videreføres g utgifter knyttet til ppgradering av datautstyr må påkstes når helsestasjnstjenesten snart skal kples pp mt Helsenett. Knsekvenser fr brukerne ved freslåtte endring: Frdi lkalene i Ganddal Helsehus (Nye Ganddal helsestasjn) er av en størrelse sm gjør det mulig å betjene flere brukere enn Ganddal helsestasjn gjør pr i dag, vil vi få en frskyvning av brukere sm nå er knyttet til andre helsestasjner. En del av brukerne av Sentrum g Sandnes helsestasjn vil bli frskjøvet mt sør, til Sandnes g Nye Ganddal helsestasjn. Brukerne ved Prshlen helsestasjn vil bli verført til Sentrum, Brukerne på Figgj g Sviland vil bli permanent bli verført til Sandnes helsestasjn. Brukerne ved Høle helsestasjn vil selv få velge m de vil tilhøre Riska eller Sandnes helsestasjn. Ved en slik mdell vil m lag 98 % av brukere av helsestasjnstjenester (0-5 år) være knyttet til en helsestasjn med syv timers åpningstid/fem dager i uken. Når brukere ved Høle helsestasjn gis tilbud m å velge annen helsestasjn, så vil i praksis samtlige brukere ha tilbud m til et likt helsestasjnstilbud.en rganisering etter freslåtte mdell, vil gi et større fagmiljø. I tillegg vil de fire stre helsestasjnene kunne bemannes fulltid med sekretær. Fr en del brukere vil dette på permanent basis innebære lengre reisevei. Dette gjør det litt mer upraktisk å stikke innm helsestasjnen fr veiing g måling når en ønsker det. Samtidig har de brukerne sm har blitt invlvert i drøftingene framhevet at veiing/ måling i seg selv ikke dekker deres behv hvis slik aktivitet ikke følges pp av samtale med helsesøster. Brukere har tilbakemeldt at det er ønskelig med barselsgrupper sm i utgangspunket settes sammen av mødre sm br i nærheten av hverandre. En mlegging av helsestasjnsdrift til fem helsestasjner vil medføre at tjenesten i enda større grad må sikre at dette ønsket ivaretas. 5. Vurdering / ppsummering Den freslåtte endringen ivaretar i str grad brukernes innspill knyttet til lkalisering g tilgjengelighet. Side 4 av 5

En mstrukturering sm freslått vil gi en større rbusthet g mindre sårbarhet i frhld til fravær. Fagkmpetanse i tjenesten blir i større grad samlet. Det vurderes at freslåtte endringer i helsestasjnsstrukturen vil gjøre tjenesten bedre i stand til å møte dagens g framtidens utfrdringer i frhld til ppfølging av barn de første leveår. 6. Skisse til framdriftsplan Ny rganisering av helsestasjnstjenesten er planlagt iverksatt august 2011. Helsestasjnsleder vil i samarbeid m prsjektgruppen frberede denne mrganiseringen vinter/vår 2011. Det vil bli utarbeidet en milepælsplan fr å sikre at alle nødvendige hensyn i denne planprsessen ivaretas. Frslag til VEDTAK: Frslag til ny helsestasjnstruktur vedtas RÅDMANNEN I SANDNES, 10.01.2011 Trill J Kind Kmmunaldirektør Irene A Ivesdal Leder helsestasjnstjenester Side 5 av 5