Sykkelbyprosjektets målsetting : tilrettelegging for økt sykkeltrafikk

Sykkelbyprosjektets målsetting : tilrettelegging for økt sykkeltrafikk Suksesskriterier for høy sykkelandel Sammenhengende og godt utbygget nett Kvalitet på vedlikehold og drift Sykkelkultur og sosial aksept

Hovedruter for sykkel i Lillehammer

Sykkelveg HIL Skurva Sykkelrute HIL - Sentrum

Trafikkregulering og sykkelfelt Skurva - Lilletorget Hovedrute HIL - Sentrum

Hovedrute HIL - Sentrum Sykkelparkeringer P

Spørsmålene er besvart på en skala fra 1 til 6, der 1 er svært misfornøyd og 6 er svært fornøyd.

N 17 Spørsmålene er besvart på en skala fra 1 til 6, der 1 er svært misfornøyd og 6 er svært fornøyd.

Spørsmålene er besvart på en skala fra 1 til 6, der 1 er svært misfornøyd og 6 er svært fornøyd.

Har du vært utsatt for noen ulykke som vintersyklist i denne perioden? Prosent Nei 100,0 % Ja 0,0 % N 17 Har du opplevd trafikkfarlige situasjoner som vintersyklist i denne perioden? Prosent Nei 52,9 % Ja 47,1 % N 17

Hvis ja, gi en kort beskrivelse av hendelsen: Sykkelfeltene i storgata er for dårlig brøytet, og det vingler mye der. Bilene som kommer imot viser lite hensyn og er irriterte. Min erfaring fra i vinter er at det stort sett kun fungerer å sykle der bilene har kjørt. Der er sporene harde eller bare, og det er også det tryggeste Mange biler som kommer ned fra brannstasjonen er veldig dårlig til å se til høyre der storgata krysser siden det er enveiskjørt der. Har opplevd flere ganger når jeg kommer fra nord og skal mot sentrum at biler der bare suser forbi uten å se meg. Kryssing av Smestadvegen ved Vargstad videregående, og kryssing av veger generelt der syklist ikke har forkjørsrett. Sykkelfelt i Storgata var til tider dårlig brøytet slik at en ble tvunget ut i kjørebanen for biler der det oppsto farlige situasjoner. Sykle sørover, mot envegskjørt kjøreretning i Storgata (sykkelfelt i begge retninger, med biltrafikk nordover): Føles veldig utrygt, vinglete og vanskelig å styre - tryggere å bruke fortauet sørover. Hadde vært bedre med biltrafikk i begge retninger, da hadde det gått an å sykle i nedkjørte spor.

Biler bremser ikke for syklister fra høyre når de vet at det ikke kommer biler der. Mange kjører for tett innpå syklister i det nye sykkelfeltet nord i storgata. Bilistene har ikke tatt tilbørlig hensyn i sykkelfeltene i byen. De har brukt deler av sykkelfeltet til å kjøre i og tar ikke nok hensyn til oss som sykler ved forbipassering. Glatt føre i blandingstrafikk og sykkelfelt har ført til et par nesten-velt, noe som ikke er særlig trygt foran eller ved biler i fart Skli ned i kjørebanen fra issvuller i sykkelfeltet og ved blandet trafikk. Enkelte tar lite hensyn til syklister på vegen. Også en bil hvor føreren var sint og skjelte meg ut. Jeg har lys på sykkel, og markeringslys oppe på ryggsekken. Har inntrykk av at jeg blir sett og respektert som trafikant i vegen. Ellers er det er alltid en utfordring å finne sin plass i trafikken, men man har lært seg å regne med at man ikke alltid blir sett, og oppføre seg deretter. Når man sykler i blanda trafikk og det er brøytekant mellom fortauet og bilvegen. Pga. kanten blir veien smalere og mindre plass til oss syklistene. Det virker som bilistene blir mer irritert da enn når veiene er bare og vil helst presse seg frem. Skjedd 3-4 ganger i vinter.

Mye løssnø og issvuller i sykkelfeltene spesielt inn mot fortauskant føles utrygt Løs snø driver fra biltrafikken og inn i feltene Ok i nordgående kan sykle i høyre hjulspor Smale sykkelfelt blir enda smalere vinterstid Nordgående trafikk «trekker» delvis inn mot høyre og inn i sykkelfeltet Utrygt i sørgående mot kjøreretningen lett å få skrens og komme ut i kjørebanen Foretrekker fortauet inn mot byen Fortauene blir også smalere pga. snø gjør det trangt for syklist og gående Issvuller og glatte partier mot slutten av sesongen med tining og frysing Snøsmelting vann dreneres inn mot fortauskanter og sykkelfelt Ofte løssnø på g-s vegene langs S.Undsets veg foretrekker bilveg Snø brøytet fra bilvegen kastes opp på g-s veg Syklet i bilvegen pga. manglende brøyting (Storhovet mot sentrum) skjelt ut av bilist

Hvis ja, gi en kort beskrivelse av hendelsen: 1 Nei 2 Ja De aller fleste bilister overholder vikeplikten, men noen få ser ikke ut til å være klar over vikeplikten. Fungerer i det store og hele veldig bra. Opplevd et par ganger hvor bilistene ikke har tenkt på at det er en kryssende sykkelveg midt i krysset. Burde kanskje være skiltet bedre

1 Nei 2 Ja Hvis ja, gi en kort beskrivelse av hendelsen: De aller fleste bilister overholder vikeplikten, men noen få ser ikke ut til å være klar over vikeplikten. Fungerer i det store og hele veldig bra. Bilister som ikke er oppmerksomme på at de skal vike for syklister som krysser ut i veibanen på veg sørover. Siden jeg er syklist tar jeg det forsiktig, og ser at folk ikke legger merke til skiltingen.

1 Nei 2 Ja Hvis ja, gi en kort beskrivelse av hendelsen: Noen bilister opprettholder ikke vikeplikten. En billigst stoppet og gikk ut av bilen og skrek til meg at jeg ikke er en bil så jeg måtte stoppe for han uansett Bilistene tar ikke hensyn til syklistene som kommer inn i Storgata fra høyre. Som kjørende syklist, benytter jeg vikeplikten. Når jeg stopper opp for høyre, vil ikke bilisten kjøre, og jeg må stå å vente og vinke bilen forbi. I krysset Storgata ved Rustadstuen sport er det bestandig samspillsproblemer, både for bilder og syklister. Som sagt, jeg kjører veldig forsiktig der og viker alltid. Mange bilister stopper imidlertid der på veg nedover og vinker meg over når jeg kommer nordover. Så, stort sett går det greit. Ingen reelle. Det som er litt pussig, er at etter alle avisskriveriene, så har noen bilister begynte å "overvike" for syklister. Dvs. den nye oppmerkingene gjør at de viker selv om trafikkreglene ikke tilsier det. F.eks. har jeg bil fra min høyre side, men vedkommende stopper for å slippe meg frem.

1 Nei 2 Ja -1 Vet ikke N 17

1 Ja, enda mer enn denne sesongen 2 Ja, like mye som denne sesongen 3 I blant 4 Nei

Gjør klima - og topografi til at Lillehammer er uegnet som sykkelby? Kongsberg en by med mange likhetstrekk med Lillehammer Har sykkelandel på 10% (årsgj.snitt) også en god andel vintersyklister. Hva har de gjort i Kongsberg noe å lære her?

200 moh 500 moh 260 moh 200 moh 125 moh

170 moh 270 moh 270 moh

By Sykkelandel % Befolkning i by / tettsted Størrelse bystuktur km2 Bosatte pr km2 Topografi Utbyggings- Mønster / arealbruk Klima gj.sn. temp vinter / sommer Spesielle trekk ved byen Århus (Danmark) 20 250.000 468 539 Middels bratt Kompakt historisk sentrum omgitt av mindre kompakte byområder 27 150.000 49 2880 Flatt Noe høyde Mildt, V: -2-2 S: 9-22 Uppsala (Sverige) Kompakt delt i to av elv V: -6-1 S:10-21 Trondheim 7 167.000 64 2622 Middels bratt Ustabilt, mye regn Kongsberg 10 20.000 13 1500 Flatt til middels bratt Konsentrert byggesone delt av elv, småhusbebyggelse. Lite og kompakt sentrum Relativt stabilt, harde vintre. Har storby-karakter selv om det er en mindre by Universitets-by, nær Stockholm Studentby Tidl. industri nå teknologi arbeidsplasser, utdannelses- institusjoner. Civitas 2012 Lillehammer 5 21.000 13 1646 Flatt i sentrum aksen nordsør. Bratte tverrgater. Middels bratt / svært bratt i boligområder rundt kalde vintre, og korte, men forholdsvis varme somre Studentby Fylkes- og region senter

Sykkelby siden 2006 Er en del av «Buskerudbyen» «Buskerudbypakke1-2010-13» med bla :«sterk satsning på å legge til rette for transportsykling og bedre vedlikeholdsstandarden for sykkelbruk i hele byområdet Buskerudbyen» ( - som videreføres i ny «bymiljøavtale» fra 2014) Tildelt 500.000 til økt driftsstandard på sykkelruter for å videreføre og videreutvikle satsingen (2010-13) Prioriterte strekninger fokus på punktvise områder. Fra 2. rangs veger til prioriterte veger Sykkeltraseer skilt ut i egne roder med færre entreprenører egen beskrivelse (redusere utfordringer med møtende og parallelle roder) Bortkjøring så snart som mulig etter brøyting (der det er behov) Har få negative tilbakemeldinger etter å ha økt satsningen

EL-sykkel Andel solgte el-sykler (2012): o Sveits - 15% (5% av sykkelparken - økende) o Tyskland 5% o Danmark 3,5% o Nederland 20% (sykkelandelen forventes å øke 3-5% pga. el-sykkel) Må tråkke for å aktivere el-motor Ingen krafttilskudd ved hastighet over 25 km/t Nettoeffekt ikke overstige 250W Rekkevidde : 30-70km Pris : 10-30.000 + Vekt : 20-30kg Kjøpegruppe: eldre + pendlere (lengre reisestrekninger blir mere attraktive) 250W motor gir et krafttilskudd på 50-100% (trent-utrent) Fordobler syklistens kraft ved akselerasjon, motvind, bakker Åpner for nye brukergrupper som eks. arbeidspendlere Stiller høyere krav til gode sykkelparkeringer Gir muligheter for godsdistribusjon med sykler Middelhastighet plan mark el-sykkel : 24 km/t, konvensjonell sykkel : 17 km/t. Utløser større plassbehov på sykkelveger El-sykkelens introduksjon skal ikke innebære at planleggingen tar mindre hensyn til vanlige syklisters behov. Vintersykling med el-sykkel: + Jevnere moment bedre stabilitet spes. i motbakker + Mindre fysisk anstrengende - syklisten kan kle seg varmt fra starten (CyCity 2012 : rapport El-sykler og infrastruktur)