Innhold. Vedlegg

Like dokumenter
Standard for sosial kompetanse/psykososialt læringsmiljø

Kvalitetsstandarder for kvalitetsoppfølging 2013

Ca halvparten av skolene skal ha heldagsmøte i 2016, det er de skolene som hadde halvdagsmøte i 2015.

Kvalitetsoppfølgingen Orientering på områdemøter og Bergen kommune, Fagavdeling barnehage og skole

regning Fagplan for som grunnleggende ferdighet

Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune

KURS FOR FAU - KVALITETSOPPFØLGINGSMØTE KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Fagplan i regning som grunnleggende ferdighet Bergen kommune

Skolens strategiske plan

STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE

Oppdatert utgave: Skolens verdigrunnlag. Visjon for vår skole: Vår skoles læringssyn: Vårt læringsmiljø:

Li skoles strategiske plan 2012/ /16

Strategiplan for Vadmyra skole

STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse

lesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Velkommen til felles foreldremøte - intro. Hovudtema: Saman for kvalitet - læring i skule og SFO

Tiltaksplan for Eidsvåg skole Skoleår:

STRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER

Tiltaksplan for Eidsvåg skole Skoleår:

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring

Tiltaksplan for Eidsvåg skole Skoleår:

Godeset skole KVALITETSPLAN

Alteren skole Plan for kvalitetsutvikling Denne planen er laget ut fra Rana kommunes Plan for skole og kvalitetsutvikling

Tiltaksplan for Eidsvåg skole Skoleår:

Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen Versjon 1.

Sammen for kvalitet. Strategisk plan for Kringlebotn skole

Strategisk plan Midtun skole «Sammen for kvalitet»

INNHOLD. Satsingsområde: Klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06. Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving.

God læring for alle!

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.

STRATEGISK PLAN KROHNENGEN OG EVENTYRSKOGEN SKOLE

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

SAMMEN SKAPER VI RINGERIKSSKOLEN. Utviklingsmål for grunnskolen i Ringerike

Strategisk plan for Haukås skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Ammerud skole

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse

STRATEGISK UTVIKLINGSPLAN

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning

Byrådssak 24/17. Elevenes vurdering av læring ESARK

UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lusetjern skole

Strategiplan Saltdalsskolen Alle skal med

PfDK Profesjonsfaglig digital kompetanse. Inger Lise Valstad Maja Henriette Jensvoll

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.

PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ammerud skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole

Bakås skole Bakås skoles strategiske plan

Hvordan utformes skolebygg i Bergen slik at dett samsvarer og støtter opp under gjeldende pedagogiske mål og metoder?

STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE

Haugesundskolen. Strategiplan

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Lusetjern skole

Elevens læring i sentrum

Strategisk plan for Fridalen skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Bekkelaget skole

Midtun skoles. Plan for helhetlig vurdering

Årsplan Berge barneskole. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2017.

Kvalitetsutviklingsplan for grunnskolen i Tinn

Strategi for skoleutvikling og måloppnåelse

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule

KRONSTAD SKOLE STRATEGISK PLAN SKOLEÅRENE På Kronstad skole er hvert barn en unik ressurs i et kunnskapsrikt og inkluderende fellesskap.

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole

Løpsmark skole Utviklingsplan

TILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE Kroer skole Foto: Ivar Ola Opheim

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ekeberg skole

Virksomhetsplan, Prestrud skole

Oppdatert august Helhetlig regneplan Olsvik skole

Strategisk plan for Haukås skole «Læring for fremtiden»

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan. Korsvoll skole

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Til lærere. Hvordan bruke nasjonale prøver som redskap for læring?

SKRIFTLIG VURDERING PÅ BARNETRINNET

Språkløyper. et løft for språk, lesing og skriving. Unni Fuglestad, Lesesenteret

Sammen for. kvalitet. Plan for kvalitetsutvikling for bergensskolen skoleårene 2012/ /2016

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING»

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

KVALITETSPLAN FOR MÅLSELVSKOLEN Målselv kommune. Mulighetslandet Målselv

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrudåsen skole

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Vurderingskonklusjon: Gimle Dato:

Læreplan i fremmedspråk

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole

Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015

4. Utviklingsplan

Hvordan utformes skolebygg i Bergen slik at dett samsvarer og støtter opp under gjeldende pedagogiske mål og metoder?

BEDRE LÆRINGSMILJØ VEILEDNINGSSTRATEGIER I SKOLEUTVIKLING. Oslo 2. og 3. september Hanne Jahnsen

Virksomhetsdokument Gaupen skole, Ringsaker kommune. Gaupen skole. Glede ved å mestre! Gaupen skole. Ringsaker kommune.

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Bekkelaget skole

TILGANG TIL LIVET GJENNOM LESING OG SKRIVING. Tidlig innsats. 1. mars 2018

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Grindbakken skole

Tiltaksplan Varden skole

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE

Transkript:

Vedlegg 1-2018 Innhold Læringskompetanse for fremtiden - standard for praksis i bergensskolen... 1 Standard for lesing som grunnleggende ferdighet... 2 Standard for skriving som grunnleggende ferdighet... 3 Standard for regning som grunnleggende ferdighet... 4 Standard for digital kompetanse som grunnleggende ferdighet... 5 Standard for sosial kompetanse/skolemiljø... 6

Læringskompetanse for fremtiden - standard for praksis i bergensskolen Standarden identifiserer god kvalitet i læringsarbeid fundert på et sosialkonstruktivistisk læringssyn. Eleven erfarer og konstruerer egen kunnskap i samspill med andre og gis rom for dybdelæring og vekst. Læring i det 21. århundre preges av evnen til å inngå som aktiv i nye sosiale og faglige fellesskap, til å utvikle ny kunnskap sammen med andre og til å medvirke og påvirke i nye sammenhenger. Denne prosessen preges av god kommunikasjon gjennom et rikt utvalg av digitale og menneskelige ressurser. Trygge læringsfellesskap kjennetegnes av mangfold, toleranse og gode relasjoner. Alle opplever motivasjon og mestring og får tro på seg selv. Eleven Er aktiv i egen læring og reflekterer om læringen sammen med andre. Forstår aktuelle mål og deltar i utformingen av egne læringsmål. Bruker sin kreativitet og søker utfordringer i læringen. Vurderer sammenhengen mellom egne læringsstrategier og resultater. Læreren Legger til rette for at alle elever blir målrettede og aktive. Planlegger, gjennomfører og vurderer læringsprosesser med utgangspunkt i kompetansemålene. Reflekterer sammen med elevene om sammenhengen mellom læringsmål, læringsstrategier og læringsresultat. Tilpasser opplæringen til elevenes ulike erfaringer og forkunnskaper og gir utfordringer som fremmer vekst. Videreutvikler læringsarbeidet ved å evaluere sammenhengen mellom egen praksis og elevenes læringsresultater. Bidrar til økt faglig fellesskap og skoleutvikling gjennom en god delingskultur. Ledelsen Tar ansvar for at skolen har få og presise mål og milepæler for utviklingsarbeid med utgangspunkt i skolens ståsted. Tar initiativ til og leder gode og inkluderende utviklingsprosesser i personalet. Modellerer god praksis. Reflekterer over elevenes læring sammen med lærerne. Sikrer sammenheng mellom elevenes læringsarbeid, lærernes praksis, skolens utviklingsplaner og lokale og nasjonale føringer. Bruker evidens, relevant forskning og teori for å videreutvikle skolens læringsarbeid. Analyserer elevresultater, følger systematisk opp med tiltak og evaluerer sammen med lærerne. 1

Standard for lesing som grunnleggende ferdighet en felles forståelse for lesing basert på LK06, kommunens fagplan og skolens plan å synliggjøre lesing som grunnleggende ferdighet i skolens praksis i alle fag på alle trinn sammenheng mellom elevenes leseutvikling og læring i alle fag felles kompetanseutvikling om lesing i personalet digitale ferdigheter som støtte for leseopplæringen analyse og oppfølging av resultater fra: - kartlegging i leseferdighet på 1., 2. og 3. trinn. - andre observasjons- og kartleggingssystemer som skolen bruker Nasjonale prøver i lesing Skolens resultatsnitt på 5. trinn er bedre enn 53 skalapoeng Skolens resultatsnitt på 8. trinn er bedre enn 53 skalapoeng Skolens resultatsnitt på 9. trinn er bedre enn 57 skalapoeng Standarden er satt 5 % bedre enn nasjonalt resultat. Kartleggingsprøver i lesing 1., 2. og 3. trinn. Resultatene fra kartleggingsprøvene i lesing viser at færre enn 15 % av elevsvarene er under bekymringsgrensen. Læringsarbeidet i lesing preges av nysgjerrighet, opplevelser, refleksjon og mestring Læringsarbeidet bidrar til utvikling av læringsstrategier gjennom orientering mot elevens læringsmål med utgangspunkt i elevens erfaringer og førforståelse gjennom arbeid med koding gjennom utvikling av ordforråd gjennom arbeid med leseforståelse ved bruk av lesing i praktiske, varierte og relevante sammenhenger Eleven møter lesing i alle fag Eleven opplever at lesing innebærer - å forberede, utføre og bearbeide - å finne - å tolke og sammenholde - å reflektere og vurdere 2

Standard for skriving som grunnleggende ferdighet en felles forståelse for skriving som grunnleggende ferdighet basert på LK06, kommunens fagplan og skolens planverk å synliggjøre skriving som grunnleggende ferdighet i skolens praksis i alle fag på alle trinn sammenheng mellom elevenes skriveutvikling og læring i alle fag felles kompetanseutvikling om skriving i personalet digitale ferdigheter som støtte for skriveopplæringen Læringsarbeidet i skriving preges av nysgjerrighet, opplevelser, refleksjon og mestring Elevenes skrivekompetanse utvikles gjennom å skrive på fagenes premisser i tråd med fagets formål og kompetansemål å bruke sentrale prinsipper for vurdering for læring i skriveopplæringa å utvikle elevenes skrivestrategier å gi elevene rammer for skrivinga i form av modelltekster, modellering, skriverammer og annen type støtte å skrive i praktiske, varierte og relevante sammenhenger Eleven møter og utvikler skriving i alle fag Eleven opplever at skriving er en prosess som innebærer å planlegge, bearbeide og utforme tekst tilpasset formål og mottaker et redskap for å reflektere og utvikle kunnskap et redskap for å synliggjøre kunnskap og at de får eksplisitt opplæring i fagskriving et redskap for refleksjon over og vurdering av egen læring 3

Standard for regning som grunnleggende ferdighet en felles forståelse for regning basert på LK06 og kommunens fagplan å synliggjøre regning som grunnleggende ferdighet i skolens praksis i alle fag på alle trinn sammenheng mellom elevenes regneutvikling og læring i alle fag felles kompetanseutvikling om regning i personalet digitale ferdigheter som støtte for regneopplæringen analyse og oppfølging av resultater fra: - kartlegging i tallforståelse og regneferdighet på 1., 2. og 3.trinn. - andre observasjons- og kartleggingssystemer som skolen bruker Nasjonale prøver i regning Skolens resultatsnitt på 5. trinn er bedre enn 53 skalapoeng Skolens resultatsnitt på 8. trinn er bedre enn 53 skalapoeng Skolens resultatsnitt på 9. trinn er bedre enn 56 skalapoeng Standarden er satt 5 % bedre enn nasjonalt resultat. Kartleggingsprøver i regning 1., 2. og 3. trinn. Resultatene fra kartleggingsprøvene i regning viser at færre enn 15 % av elevsvarene er under bekymringsgrensen. Læringsarbeidet i regning preges av nysgjerrighet, opplevelser, refleksjon og mestring. Læringsarbeidet bidrar til utvikling av læringsstrategier: gjennom orientering mot elevens læringsmål med utgangspunkt i elevens erfaringer og førforståelse gjennom avklaring, bearbeiding og bruk av symboler og begreper gjennom elevens forståelse og forklaringer i møte med problemstillinger ved bruk av regning i praktiske, varierte og relevante sammenhenger Eleven møter regning i alle fag Eleven opplever at regning innebærer - å gjenkjenne og beskrive - å bruke og bearbeide - å kommunisere - å reflektere og vurdere 4

Standard for digital kompetanse som grunnleggende ferdighet en felles forståelse for digital kompetanse basert på LK06, kommunens og skolens planer å synliggjøre digital kompetanse som grunnleggende ferdighet i skolens praksis i alle fag på alle trinn sammenhengen mellom elevenes utvikling i digital kompetanse og læring i alle fag felles kompetanseutvikling i og om digital kompetanse i personalet digital kompetanse som støtte for de andre grunnleggende ferdighetene analyse og oppfølging av resultater fra skolens observasjons- og kartleggingssystemer Læringsarbeidet preges av nysgjerrighet, opplevelser, refleksjon og mestring og bidrar til utvikling av læringsstrategier og forståelse gjennom at eleven orienterer seg mot læringsmål bruker sin erfaring og førforståelse bruker varierte medier og tjenester anvender og utvikler sin digitale kompetanse i praktiske, varierte og relevante sammenhenger faglig og sosialt Eleven opplever at digital kompetanse innebærer å tilegne og behandle produsere og bearbeide kommunisere reflektere og utvise dømmekraft 5

Standard for sosial kompetanse/skolemiljø Sosial kompetanse Skolen bidrar til å utvikle elevenes sosiale kompetanse gjennom en felles strategi for utvikling av elevenes sosiale kompetanse skolens system for arbeidet med sosial kompetanse som inkluderer elever, foresatte og skolens ansatte at skolens planer og arbeid gjenspeiler at vi lever i en digital hverdag Skolemiljø skolen samhandler med elever og foresatte og gjennomfører tiltak for å skape et godt skolemiljø skolen har nulltoleranse mot krenkelser som mobbing, vold, diskriminering og trakassering skolen har kompetanse på hvordan bruk av digitale verktøy og medier understøtter elevens danning skolen har kompetanse og rutiner og gjennomfører tiltak for å identifisere, forebygge og gripe inn mot krenkelser elever, foresatte og ansatte er kjent med skolens mål og rutiner for å hindre krenkelser 6