Transprt- g kmmunikasjnskmitéen Strtinget Osl Osl, 14. mai 2013 Nasjnal transprtplan 2014 2023 Høringsuttalelse fra OFV Opplysningsrådet fr Veitrafikken (OFV) vil med dette kmmentere satsingen på veinettet i Nasjnal transprtplan. Vi ber m frståelse fr at andre transprtfrmer utelates i våre vurderinger ettersm det faller utenfr vårt mandat sm rganisasjn. Samtidig vil vi vise til at veinettet står fr 88 prsent av persntransprten g 50 70 prsent av gdstransprten innenlands (målt i hhv transprtarbeid g gdsmengde), g er den viktigste kllektive transprtinfrastrukturen i landet. Veinettet er dessuten avgjørende fr sømløs transprt g flyt mellm de ulike transprtfrmer. Nasjnal transprtplan 2014-2023 er tidenes satsing på transprtinfrastruktur i Nrge. Det er et enrmt behv fr vedlikehld, ppgradering g investeringer. - OFV mener det verrdnede hvedveinettet bør defineres på nytt basert på nasjnale kriterier. Et verrdnet hvedveinett på m lag 3600 km, der 1500-2000 er firefelts mtrvei vil dekke alle nrd-sør- g øst-vestakser g utenlandsfrbindelser. 3600 km vil si rene luftlinjer mellm de stre byene, pluss 30 prsent. - 6900 km av dagens riksveinett verhlder ikke minstekravet til 8,5 meter bredde. Det vil kste 500 mrd. krner å tilfredsstille kravet, mens Selv m et mål m 540 km med firefeltsvei i Nrge nås innen 2014, vil det frtsatt være 500 km vei sm har høyere gjennmsnittstrafikk enn 12 000 per døgn, terskelen Veivesenet selv setter fr når det bør være firefelts vei. Vi mener imidlertid det gjennmgående er fr strt fkus på trafikkmengde framfr veiens funksjn i nasjnal veiutbygging. - Det er et enrmt g økende frfall på nrske veier. Det vil kste 25-40 mrd. å fjerne frfallet på riksveiene. Nasjnal transprtplan skal angi retning fr hvrdan disse behvene skal imøtekmmes. Da er det avgjørende å fkusere på de verrdnede, prinsipielle perspektivene g ikke gå seg vekk i alle detaljene. Alle frstår at man ikke kan løse alle utfrdringer samtidig, ne må pririteres pp g ne må vente. Vi har str respekt g anerkjennelse fr den jbben Regjeringen har gjrt med å løfte samferdsel høyt pp på den plitiske agenda. Regjeringen skal ha hnnør fr at den ser de utfrdringene infrastrukturen står verfr g fr at den satser fr å imøtekmme utfrdringene. Regjeringen skal
gså ha hnnør fr at den har ppfylt inneværende transprtplan, ne vi håper vil være en tverrplitisk ambisjn fr fremtiden. NTP har mange gde prinsipper g intensjner. Vår hvedvurdering er imidlertid at: NTP frsøker å gjøre litt av alt ved til dels å imøtekmme alle behv g alle utfrdringer ver hele landet. Vi savner generelt sett en sterkere priritering av innsatsen rettet mt vedlikehld Vi vil anbefale vesentlig lengre prsjekter enn det legges pp til i meldingen Vi savner en lik håndtering av like utfrdringer, herunder Hvedveitrasé frbi by g tettsted Finansiering av EU-krav Priritering av utbyggingsprsjektene Vedlikehld på ffentlige vei Tilsyn med ffentlig vei, ikke bare riksvei Hvedvei må legges utenm by OFV mener det bør være en hvedregel at en riks/hvedvei legges utenm bysentrum. Dette fr å sikre et gdt bmiljø g ikke skape en barriere ved å legge en trafikkert hvedvei gjennm sentrum. Samtidig bør et nasjnalt hvedveinett utvikles i større grad etter målsettinger m krtest mulig trasé mellm landsdeler framfr «perlebåndsprinsippet» der hvedveien går fra by til by. I NTP håndteres dette ulikt. På E6 frbi Ballangen legges «vegen utenm sentrum» Det er imidlertid ikke tilfellet på rv 25 utenm Elverum g tettstedene Løten g Brennerira eller på E16 gjennm Skarnes. Vi etterlyser sterkere nasjnale retningslinjer fr hvedveitrasé sm reflekterer nasjnale, transprtplitiske mål g ambisjner. Et generelt prinsipp m å legge hvedveitrasé utenm by- g tettsted vil være et riktig skritt. Lik finansiering fr innfrielse av EUs tunnelkrav Innfrielse av EUs tunneldirektiv er et statlig ansvar. Det er imidlertid varierende praksis mht finansiering av utbygging i tråd med EU-kravene: - Statlig finansiering: Sætre- g Bjørkhaugtunnelene på E16 i Hrdaland: «Fr å følge pp tunnelsikkerhetsfrskriftens bestemmelser m tunneler med høy trafikk, settes det av midler i første fireårsperide til å starte utbygging av ekstra tunnelløp i Sætre- g Bjørkhaugtunnelene. - Statlig finansiering, men med mulighet fr mfattende utbygging hvis bmpenger: Tunnelene på E18 mellm Langangen g Rugtvedt i Telemark: «Pga tunnelsikkerhetsfrsikriftens bestemmelser m tunneler med høy trafikk, pririteres det statlige midler i siste seksårsperide til å starte byggingen av ekstra tunnelløp i tunnelene ( ). De statlige midlene kan være bidrag til en mer mfattende utbygging av denne strekningen, frutsatt at det blir lkalplitisk tilslutning til bmpengepplegg fr en slik utbygging.» - Delvis bmpenger: Blindheimstunnelen på E39 i Møre g Rmsdal: «Pga tunnelsikkerhetsfrskriftens bestemmelser m tunneler med høy trafikk, pririteres det statlige midler til å bygge ekstra tunnelløp (her). Det er freløpig lagt til grunn at utbyggingen delfinansieres med bmpenger i frbindelse med bypakke fr Ålesund.
- Bmpenger: rv 23- Oslfjrd-tunnelen («utbyggingen er ikke samfunnsøknmisk lønnsm, men nødvendig med hensyn til bestemmelsene m tunnelsikkerhet» heter det i NTP. Transprtetatene har freslått at denne utbyggingen bmpengefinansieres, g endelig avklaring mht bru eller nytt tunnelløp vil freligge innen 2016. Alle tunneler må settes i stand i henhld til EUs tunnelkrav, men det kan ikke verlates til lkale initiativ til bmpenger hvrvidt kravene innfris eller ei. Dette er en praksis sm ikke tilfredsstiller krav m lik ffentlig frvaltning uavhengig av gegrafiske grenser g må endres. Nasjnal priritering framfr bmpengetilslutning Nasjnal bmpengeplitikk er i terien basert på lkalt initiativ til bmpengefinansiering av statlige veier lkalt. Det er imidlertid vanskelig å se at prsjektlisten nedenfr er basert på lkalt initiativ når det i Nasjnal transprtplan går frem at priritering av disse prsjektene er betinget av tilslutning til delvis bmpengefinansiering. Det er samtidig vanskelig å se hva sm er de nasjnale pririteringskriteriene fr disse prsjektene. Det går implisitt frem av prsjektmtalene at prsjektene ikke vil bli priritert dersm det ikke freligger lkale bmpengevedtak (se liste i vedlegg). OFV mener at bmpenger ikke kan styre nasjnal veiutbygging. De prsjektene sm har størst effekt på de transprtplitiske målene må velges, ikke de prsjektene med størst ptensial fr bmpenger. Mer til vedlikehld Til trss fr at regjeringen signaliserer en økt satsing på vedlikehld, er realiteten at veksten i frfallet ikke vil stanse før i 2017. Deretter skal frfallet gradvis bygges ned. Innsatsen mt vedlikehld bør derfr økes kraftig. Det er ikke helt krrekt sm det har blitt sagt fra regjeringens side at vegmyndighetene har fått det de har bedt m til vedlikehld. Statens vegvesen har fått mindre enn de har bedt m til frnyelse. Det er nå under ppseiling et eget frnyingsprgram pst i NTP sm skal redusere frfallet (men gså bidra til ppgradering g standardheving slik at det er å betrakte sm investering ). Det er satt av i snitt 1,040 mrd årlig til frnyelse, g dette er lavere enn det transprtetatene bad m. Vi synes det blir en utydelig vergang mellm 1) frfall/vedlikehld 2) frnyelse 3) investering. Ifølge transprtetatene skal frnyelse handle m kstnader fr å imøtekmme nye krav g utfrdringer, slik sm tunneldirektivet fra EU g krav til frsterkninger pga ekstremvær. Statens vegvesen ville ha 24,2/24,2/25,1 mrd til vedlikehld g 13/18/18 mrd til frnyelse i 10- årsperiden gitt hhv planramme, 20 % økning g 45 % økning. De har fått 27,2 til vedlikehld g 10,4 mrd til frnyelse. Da har vi frutsatt at 30 % av pst 23 går til vedlikehld, basert på frdelingen i inneværende handlingsprgram-peride. I en pluss 50 % økning i rammen har Statens vegvesen fått det de bad m til vedlikehld. Det er en kraftig underdekning med hensyn til frnyelse altså det sm handler m å ta igjen frsømt vedlikehld, ruste pp frfalt veinett g imøtekmme nye krav til tunnelsikkerhet etc.
Frfallet svekker sentrale transprtplitiske mål sm trafikksikkerhet, fremkmmelighet g pålitelighet g miljøet. Samtidig fører frfallet til økte driftskstnader, høyere kstnader når frfallet skal tas igjen g til høyere transprtkstnader fr veibrukerne. OFV mener derfr vedlikehldsinnsatsen må økes vesentlig slik at frfallet stanses umiddelbart g er fjernet innen ti år. Institusjnelle spørsmål ved vedlikehld OFV mener at løpende vedlikehld av infrastruktur ikke bør være en del av en verrdnet, nasjnal infrastrukturplan. Vedlikehld av eksisterende infrastruktur, det være seg veier eller annen infrastruktur, bør håndteres ver bindende, frutsigbare verføringer fra statsbudsjettet. Transprtetatene g Samferdselsdepartementet bør freta en grundig analyse av infrastrukturfrvaltningen fr å finne institusjnelle årsaker til hvrfr frfallet har økt hvert eneste år i en årrekke gså i perider med høyt plitisk fkus på frfallet. Det er behv fr å ta tydelige grep fr å redusere de institusjnelle svakhetene i veifrvaltningen. OFV mener innføringer av bindende minstestandarder fr kvaliteten på eksisterende veinett vil være et avgjørende grep fr å sikre likeverdig tjenestetilbud ver hele landet, g frhindre at frfallet kmmer ut av kntrll slik tilfellet er i dag. Veitilsynet må styrkes g videreutvikles OFV mener det må føres løpende tilsyn med frvaltningssystemene i veinettet, g støtter aktivitetene til det nyetablerte veitilsynet. Vi ser på dette sm et første skritt mt etableringen av et helhetlig systemtilsyn fr riks- g fylkesveier med ansvar fr trafikant, kjøretøy g vei. Strtingsmeldingen m NTP 2014-23 bør mhandle den nye tilsynsrdningen, knsekvensene/effektene fr de verrdnede nasjnale målene, g planer g ambisjner fr videreutviklingen av tilsynsfunksjnen. Økt fkus på redusert reisetid mellm landsdelene OFV savner et sterkere fkus på en av de helt sentrale målpilarene i Nasjnal transprtplan; redusert reisetid i g mellm landsdelene fr å fremme vekst g velferd g reginal utvikling. Ptensialet fr redusert reisetid er vesentlig større enn det sm fremkmmer av NTP-utredningene. Det legges pp til at reisetiden vil reduseres med 296 minutter/5 timer i NTP-periden. Ptensialet fr redusert reisetid mellm landsdelene er imidlertid hele 22 30 timer på hvedveinettet. Landet kan knyttes vesentlig bedre sammen gjennm raske, fremtidsrettede hvedveier. OFV mener satsingen på reduksjn i reisetid gjennm bygging av effektive hvedveier sm knytter landet sammen må trappes pp i neste NTP-peride. Knklusjn NTP har mange gde prinsipper g intensjner. Vår hvedvurdering er imidlertid at NTP frsøker å gjøre litt av alt ved til dels å imøtekmme alle behv g alle utfrdringer ver hele landet.
Vi savner generelt sett en sterkere priritering av innsatsen rettet mt vedlikehld g vesentlig lengre prsjekter enn det legges pp til i meldingen. Vi savner gså felles håndtering av like utfrdringer sm finansiering av EU-krav, trasé g standardvalg. Vi ppfrdrer til økt fkus på redusert reisetid mellm landsdelene ved å tegne hvedveikartet på nytt, g ved å bygge dette ut i større prsjekter slik vi skisserer i rapprten «Nasjnal veiplitikk fra stykkevis g delt til verrdnet g helt». Dette er meget samfunnsøknmisk lønnsmt, slik det fremkmmer av den OFV-finansierte utredningen fra Cambridge Systematics: «Nrwegian Rad Netwrk Strategic Assessment: Re-examining the estimatin f Csts and Benefits f Investments in Rad Transprt in Nrway». En utbygging i større prsjekter er dessuten tids- g kstnadsbesparende g bør etterstrebes i vesentlig større mfang enn tilfellet er i dagens plan. Fr å få til en ptimal håndtering av et nasjnalt hvedveinett er det viktig at alle gde krefter frenes. Sm et innspill til neste NTP vil OFV derfr sammen med våre medlemmer utarbeide frslag til nytt hvedveinett fr Nrge. Frslaget blir presentert på Den nasjnale veiknferansen i Bergen 10.-11 februar 2014 dere er herved invitert. Vennlig hilsen Opplysningsrådet fr Veitrafikken Øyvind Slberg Thrsen/sign. direktør Vilrid Femen/sign. næringsplitisk direktør Vedlegg.
Prsjekter med priritering av statlige midler betinget av lkal tilslutning til delvis bmpengefinansiering der det i dag ikke freligger lkale vedtak: Rv23 Dagslett Linnes: «Pririteringen er betinget av lkal tilslutning til delvis bmpengefinansiering» Rv 110 Sim Ørbekk i Østfld: «Pririteringen er betinget av at det blir tilslutning til et pplegg fr delvis bmpengefinansiering av bypakken» E18 Retvedt Vinterbru i Akershus: «Det er lagt til grunn delvis bmpengefinansiering av utbyggingen» E16 Herbergåsen Nybakk i Akershus: «Pririteringen er betinget av lkal tilslutning til et pplegg fr delvis bmpengefinansiering» E16 Slmarka Herbergåsen: «Det er lagt til grunn delvis bmpengefinansering av prsjektet» E39 Ålgård Hve: «finansieringen.. er avhengig av at det blir tilslutning til en Jærenpakke 2.» E39 Hve-Sandved: «Det er frutsatt at Hved Sandved delfinansieres med bmpenger fra Nrd-Jærenpakken» E18 Lysaker Slependen i Akershus: «Det legges til grunn at prsjektet finansieres med statlig bidrag g bmpenger fra Oslpakke 3 g fra nye bmstasjner fr etterskuddsinnkreving øremerket til de enkelte strekningene i Vestkrridren» E18 Rugtvedt Dørdal i Telemark g Tvedestrand Arendal i Aust-Agder: «Pririteringen er betinget av at det blir tilslutning til pplegg fr delvis bmpengefinansiering av prsjektene». Rugtvedt-Dørdal: «Det freligger lkale prinsippvedtak m delfinansiering av prsjektet med bmpenger» E39 Lindelia-Døle bru-livld g Udland Oftedal: «Pririteringen er betinget av at det blir lkal tilslutning til et pplegg fr delvis bmpengefinansiering» E39 Rgfast: «Regjeringen pririterer statlige midler i første fireårsperide til å starte utbyggingen ( ) Pririteringen er betinget av at det blir tilslutning til et pplegg fr delvis bmpengefinansiering.» Rv555 Strasambandet i Hrdaland: «Pririteringen er betinget av at det blir tilslutning til et pplegg fr delvis bmepengefinansiering.» g «Muligheten fr finansiering av prsjektet med bmpenger er ikke avklart lkalt» (kmmer i 2013) E39 mellm Betna g Strmyra i Møre g Rmsdal; «Pririteringen er betinget av at det blir tilslutning til et pplegg fr delvis bmpengefinansiering av utbyggingen.» Rv13 Øvre Vassenden, skredsikring gjennm tunnelbygging: «Det er lagt til grunn at tunnelen ved Jberget delvis bmpengefinansieres gjennm en utvidelse av Vssapakken» E134 Damåsen Saggrenda i Buskerud: «Pririteringen er betinget at at det blir tilslutning til et pplegg fr delvis bmpengefinansiering» «Det er fattet lkale prinsippvedtak m delvis bmpengefinansiering av prsjektet. Det er aktuelt å legge fram bmpengesaken fr Strtinget i 2013, frutsatt at det blir gitt endelig tilslutning lkalt.» E134 Strdalstunnelen i Hrdaland: «Pririteringen er betinget av at det blir tilslutning til et pplegg fr delvis bmpengefinansiering (kmmer i 2013) Rv 36 Skyggestein Skjelbredstrand i Telemark: «Pririteringen er betinget av at det blir tilslutning til pplegg fr delvis bmpengefinansiering av prsjektet» E134 Haukelifjell mellm Vågslid i Telemark g Seljestad i Hrdaland, bygging av nye tunneler: «Pririteringen er betinget av at det blir tilslutning til et pplegg fr delvis bmpengefinansiering av utbyggingen.»
E16 Bagn Bjørg i Oppland: «Pririteringen er betinget av at det blir tilslutning til et pplegg fr delvis bmpengefinansiering av utbyggingen.» «Det arbeides med frslag til finansieringsplan g bmpengerdning fr prsjektet.» E16 Bjørum Skaret i Akershus g Buskerud, Fagernes-Hande i Oppland,»Pririteringene er betinget av at det blir tilslutning til pplegg fr delvis bmpengefinansiering av prsjektene.» E6 Jaktøya Klett Sentervegen sør fr Trndheim g Vindalsliene Krprals bru i Sør-Trøndelag: «Fr begge prsjektene er pririteringen betinget av at det blir tilslutning til et pplegg fr delvis bmpengefinansiering.» E6 Klmen Brummunddal i Hedemark: «Pririteringen er betinget av at det blir tilslutning til et pplegg fr delvis bmpengefinansiering av prsjektet» E6 Støren Skjerdingstad g Ulsberg Løklia i Sør-Trøndelag: «Fr begge prsjektene er pririteringen betinget av at det blir tilslutning til pplegg fr delvis bmpengefinansiering.» E6 Osl: mbygging av eksisterende riksvegtilknytning til Alnabruterminalen i Osl: «Pririteringen er betinget av tilslutning til delfinansiering med bmpenger fra Oslpakke 3.» Rv4 Ra Gran grense i Oppland: «Prirteringen er betinget av tilslutning til delfinansiering med bmpenger gjennm utvidelse av den gdkjente bmpengerdningen fr rv4.» Rv3 gjennm Østerdalen: «Pririteringen er betinget av at det blir tilslutning til et pplegg fr delvis bmpengefinansiering av prsjektet». Rv 25 i Hedmark, Elverum-Løten, 16,5 km 4felts, 9,5 km tfelt : «Pririteringen er betinget av at det blir tilslutning til et pplegg fr delvis bmpengefinansiering av prsjektet» E6 Kvithamar Åsen i Nrd-Trøndelag g videreføre utbyggingen av en trafikksikker g effektiv E6 mellm Trndheim g Steinkjer: «Pririteringen er betinget av at det blir tilslutning til et pplegg fr delvis bmpengefinansiering.» E6 Sørelva Brkam i Nrdland: «Pririteringen er betinget av at det blir tilslutning til et pplegg fr delvis bmpengefinansiering». E6 frbi Ballangen, sør fr Kråkmfjellet i Nrdland g mbygging av E8 til Trmsø havn: «Pririteringen er betinget av at det blir tilslutning til delfinansiering gjennm en frm fr trafikantbetaling.» E8 Sørbtn Laukslett i Trms: «Pririteringen er betinget av at det blir lkalplitisk tilslutning til et pplegg fr delvis bmepngefinansiering av prsjektet.»