ÅRSPLAN 2013-2014 SOLTRALL

Like dokumenter
PERIODEPLAN HØST 2012

[Skriv inn tekst] PERIODEPLAN HOMPETITTEN HØSTHALVÅRET 2011

ÅRSPLAN DEL 2 SOLTRALL

ÅRSPLAN. Del 2 HOMPETITTEN

ÅRSPLAN FOR KREKLING

TELLESTUA NORDBRÅTEN BARNEHAGE

07.00 BARNEHAGEN ÅPNER De voksne tar imot barna i garderoben RYDDETID Vi rydder avdelinga/uteområdet

Periodeplan for avdeling Glede, august desember 2013

Hei alle voksne og barn i Kongla familiebarnehage!

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

MÅNEDSPLAN FOR FEBRUAR 2015 HJØRNETANNA

MÅNEDSPLAN FOR MARS 2015 HJØRNETANNA

Årsplan Knerten

ÅRSPLAN DEL 2 SOLTRALL

Periodeplan høsten Soltrall SOLTRALL

Periodeplan for Kardemommeby og Lønneberget høst/vinter 2013.

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

TEMA PLAN SKOGSTJERNA Birkeland barnehage

PERIODEPLAN FOR AVDELING LEK, AUGUST DESEMBER 2012

Periodeplan Vinterbro barnehage. April - juni 2011

MÅL: Barna skal bli kjent med barnehagen og nærmiljøet!

Periodeplan for Solstrålen

Periodeplan for avdeling Lykke, januar til juni 2013

MÅNEDSBREV NOVEMBER 2010

APRIL PÅ RUFFEN TILBAKEBLIKK PÅ MARS

Progresjonsplan fagområder

Innledning Evaluering av forrige periode

BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER. Årsplan «Vi vil gjøre hver dag verdifull» DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER

Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være. (Årsplan for Leksdal barnehage)

MÅNEDSBREV FOR. bukkene bruse. September vennskap

MÅNEDSPLAN FOR ROMPETROLLENE- FEBRUAR-2016

RIMEROA NORDBRÅTEN BARNEHAGE

Periodeplan Vinterbro barnehage. Januar - Mars 2010

VENNSKAP OG LEK PERIODE:VÅR 2013

Personal. Pedagogisk leder: Solveig Andersen (100%) Barnehagelærer: Kristiane Mauritzen Olsen (100%) Barne- og ungdomsarbeider: Toril Bakken (60%)

Periodeplan for Januar til Juni 2013.

STORM&KULING-VARSEL FOR TODDLERNE MARS 2013

Periodeplan for Sunnhagen barnehage avdeling,fjellstrand-høst 2017

MÅNEDSBREV FRA BLÅBÆR - SEP 2013

KASPER HALVÅRSPLAN HØST/VINTER 2010

Avdeling Siristuen. Barnegruppen: Siristuen er en avdeling med 16 barn fra 1-3 år. Spesielt for året er at vi har syv 2-åringer og ni 1-åringer.

TYRISTRAND BARNEHAGE Kindsåsveien Tyristrand Tlf

HALVÅRSPLAN TUSSI HØST 2016

Månedsbrev fra Kirsebær. September 2013

Årsplan for. Hjartevarmen

TEMA PLAN SKOGSTJERNA Birkeland barnehage

ÅRSPLAN KASPER

ÅRSPLAN KASPER

HALVÅRSPLAN TUSSI VÅR 2017

- et godt sted å være - et godt sted å lære

HALVÅRSPLAN FOR BIKUBEN BARNEHAGE HØSTEN 2016

ÅS KOMMUNE. Periodeplan for Solstrålen

Arbeidsplan for Gullhår desember - 14

EVALUERING NOVEMBER-JANUAR 2017 SMØRBUKK OG BLÅMANN

ÅRSPLAN NYPVANG ÅPEN BARNEHAGE

ÅRSPLAN FOR KLARA`s FAMILIEBARNEHAGE 2015

AKTIVITETSPLAN FOR ULVEHIET (Tidligere Gaupehiet)

MÅNEDSPLAN FOR GRØNNFINKENE.

MÅNEDSPLAN FEBRUAR ANSTENS 2019

Periodeplan for avdeling Humor januar til juli 2014

Halvårsplan Høsten 2010

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

ÅRSPLAN DEL 2 VESLEFRIKK Fossegrenda barnehage

HVA SIER RAMMEPLANEN OM FAGOMRÅDET KROPP, BEVEGELSE OG HELSE GJENNOM ARBEID MED KROPP, BEVEGELSE OG HELSE SKAL BARNEHAGEN BIDRA TIL AT BARN

Månedsplan for Tøfflus April 2018 Aktiviteter: Sangstund/samling Turer i skogen/nærområde Aktivitetsdag torsdag 12. April Fagområdene i rammeplanen:

Enkel filosofi bak kvalitetsplanen: «Jo dyktigere vi gjør våre ansatte, jo dyktigere gjør vi vårebarn og unge i barnehage og skole».

Periodeplan for avdeling Lek. August til desember 2013

PING VINN BARNEHAGE ÅRSHJUL FOR RØDKLØVER 2015/2016

MÅNEDSPLAN FEBRUAR ANSTENS 2018

Årsplan for Trollebo 2016/2017

Årsplan del /2017. Rimeroa

MÅNEDSPLAN FOR JANUAR 2015 HJØRNETANNA

Hei alle voksne og barn i Furuveien familiebarnehage!

HOMPETITTEN. «Vi ønsker å være en barnehage hvor barn er trygge, utvikles og kan være seg selv» AUGUST - DESEMBER 2012.

ÅRSPLAN FOR TIRILTOPPEN BARNEHAGE/SFO

PERIODEPLAN FOR PIRATEN

Årsplan for gul og grønn gruppe

HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: GRUMLEREN

Nå står april for døren, det er en fin og lys tid, våren er på vei

Arbeidsplan for Gullhår november 14

Toftøy Barnehage Vedlegg til årsplan Avdeling Regnbuebarna

Halvårsplan for Ekorn

TILVENNING -Trygghet. Fellessamling Matgrupper. Prosjekt HØST. Lavvoleir Turglede

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Pedagogisk tilbakeblikk

FOKUSPLAN 2017 / -18 for Blåklokkene Barnehagens visjon : Den gode barndommen (se en mer utfyllende beskrivelse i barnehagens årsplan)

Satsningsområde: Natur, miljø og teknikk

Årsplan Vestre Aker Menighet Barnehage

Periodeplan for avdeling Glede og Lykke, august til desember 2012

PERIODEPLAN FOR GULLHJERTE SEPTEMBER-NOVEMBER 2013

Halvårsplan for Marihøna Våren 2015

MÅNEDSPLAN FOR GRØNNFINKENE.

Månedsplan. Temaer vi arbeider med på avdelingen denne måneden: Hva Hvorfor Hvordan vi arbeider/metode

Månedsbrev for NORDLYS MARS 2014

De 7 fagområdene. Dette legger vi vekt på hos oss:

PERIODEPLAN FOR PIRATEN

ROMPETROLLANE ÅRSINFORMASJON

August/September Velkommen! September

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Transkript:

ÅRSPLAN 2013-2014 SOLTRALL

Innledning. Nå har vi begynt et nytt barnehageår og her kommer årsplanen for 2013/2014. Her står det kort om de temaene vi skal gjennom i løpet av året. I tillegg til satsningsområdet vårt jobber vi med fagområdene i rammeplanen. De sju fagområdene i rammeplanen finner du i informasjonsskrivet fra Løkkeveien barnehage. Vi legger opp til aktiviteter med utgangspunkt i satsningsområdene våre og rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Det vil bli sendt ut månedsplaner med dato for når vi skal gjennomføre aktivitetene med forbehold om endring hvis vi ser at det er hensiktsmessig. Om Soltrall. De ansatte: Tone Holmen Grimnes 100% pedagogisk leder, Mona Edgren 100% barne og ungdomsarbeider og Marianne M. Thorud 100% assistent. Barna våre: Vi har i år til sammen ti barn født i 2011 og 2012 som går på Soltrall. Det er fire barn som allerede er kjent på Soltrall og seks nye barn som startet opp i august og september. Barna på Soltrall 2013/2014 er: 1

Satsningsområdet vårt 2013/2014: Leik. Leik er en tilstand barnet har lyst til å være i og som gir glede. Leik er viktig å fokusere på da den har vist seg å øke barns trivsel og motivasjon, noe som er gunstig for læring (Lillemyr 2001:32). Læring skjer i leik uten at barna er bevisste på at de lærer. Gjennom leiken øver barna på ordforrådet sitt, trener opp musklene sine, bruker sansene sine, tenker og bruker fantasien sin. Denne typen læring kan skje mellom barna men kontakt med voksne vil kunne berike leiken og gi den retning så sant den voksne veit hva leiken går ut på (Jahr & Øgaard 2006:17). For å hjelpe til med læring er det derfor viktig at vi voksne er gode til å få med oss hva leiken til barna går ut på. De minste barnas sosiale omgang oppnås på et kroppslig grunnlag som har mening og intensjon(løkken 2004:66). De minste sin leik kan ofte være å hoppe sammen på tjukkas eller å løpe sammen frem og tilbake. Er det morsomt så gjentas det gjerne flere ganger. Utfra studier av småbarnsleik så er motorisk bevegelsesleik den mest karakteristiske og mest avanserte sosiale leiken toddlerne har sammen. Denne leiken har tre kjennetegn: 1. toddlerkroppen er leikens viktigste spiller ved at de for eksempel løper sammen frem og tilbake. 2. toddlerkroppens utfoldelse rundt store leikeelementer som en stor pappeske eller stor leikebil. 3. barnehagepersonalet er oppmerksomt tilstede på sidelinjen og lar leiken gå sin gang uten å blande seg unødvendig inn (Haugen, Løkken og Röthle 2005:30-31). 2

September. Mål: skape trygghet og bli kjent med hverandre. Trygghet er en viktig forutsetning for leik og når barnet føler trygghet tør det å utfolde seg (Lillemyr 2001:32). Derfor vil vi ha fokus på å skape en trygg ramme for barna med rutiner og bli bedre kjent med hverandre. Vi ønsker å skape trygghet for de nye barna og for de som har kommet tilbake til oss etter ferien. Det vil bli satt av godt med tid til leik og felles aktiviteter så barna kan skape et grunnlag for vennskap. Lek og venner har stor betydning for barnas trivsel i barnehagen. Forskning viser at vennskap i barndommen er viktig for å opparbeide et godt selvbilde og for å tilegne seg sosial kompetanse(st.meld. 41 2008-2009 punkt 9.3). Eksempler på hvordan vi jobber for å skape trygghet og bli kjent: 1. Vi gjør oss kjent med rutiner og hvordan dagsrytmen i barnehagen er. 2. Synger navnesanger i samling som Napoleon med sin hær og Blomster små. 3. Lager bilderammer med familien til hvert barn som vi ser på sammen. 4. Deler barnegruppa i mindre leikegrupper. Det gjør det lettere for barna å bli kjent med hverandre når det er færre barn som er sammen. 5. Dagtavle blir gått gjennom hver dag i samling hvor vi ser hva som skal skje i løpet av dagen som skaper forutsigbarhet for barna. 6. Er sammen med barna og viser interesse og engasjement. Annet som skjer i september: Vi starter med fellessamlinger: 19.09. Vi starter med aldersinndelte grupper: 26.09. Foreldremøte: 26.09. 3

Oktober/november. Mål: -Få kunnskap om dyr -Få erfaringer med varierte kroppslige aktiviteter. Disse månedene har vi to forskjellige delmål som vi tror barna vil like. Det første er å få kunnskap om dyr. Hovedsakelig hvordan forskjellige dyr ser ut og hva de sier. Dette har vi erfaringer med at er populært hos de fleste og et fint tema og være sammen om for både store og små. Det andre delmålet er å få erfaringer med varierte kroppslige aktiviteter. Barna er kroppslig aktive og uttrykker seg mye gjennom kroppen. Barns kontakt med andre barn starter ofte med aktiviteter og gjennom kroppslige signaler, som å hoppe sammen, danse sammen eller løpe sammen. Det er viktig med variert fysisk aktivitet både inne og ute for utviklingen av motoriske ferdigheter og kroppsbeherskelse. Dette vil vi legge til rette for ved å ha forskjellige aktiviteter inne og komme oss ut på turer i nærmiljøet. Eksempler på hvordan vi jobber for å få kunnskap om dyr og å utvikle forståelse for kroppen: Ha samlingsstunder om dyr. Høre eventyr om dyr. Gå på tur for å se på høner. Lese bøker om dyr. Synge sanger om dyr. Ha hinderløype. Ha diskotek. Synge sanger med bevegelser til. Begynne å lage julehemmeligheter. Annet som skjer i oktober/november: Christelle har bursdag 02.10 1 år. Signe har bursdag 07.11 1 år. Mathias har bursdag 16.10 1 år. Sigurd har bursdag 14.11 2 år. Julegrantenning: 29.11. 4

Desember. Mål: ha en god og rolig førjulstid. Vi vil ha fokus på å ha en rolig førjulstid i desember. For mange kan desember være en hektisk måned med forberedelser til julehøytiden. Derfor vil vi i barnehagen legge vekt på en rolig førjulstid med tid til å nyte den. Vi begynner med julehemmelighetene våre allerede i slutten av november for å ha god tid til å bli ferdig med dette. Vi pynter avdelingen og baker julebakst. Dette vil være en fin periode for å styrke barnas sosiale kompetanse gjennom felles aktiviteter sammen både som gruppe på Soltrall og med Hompetitten. Tidlige erfaringer med jevnaldrende har stor betydning for barns samspillsferdigheter og gjør barnehagen til en viktig arena for sosial utvikling, læring og etablering av vennskap. Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Denne kompetansen uttrykkes og tilegnes av barn i samspill med hverandre og voksne(rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver 2011:34). Eksempler på hva vi skal gjøre for å få en god og rolig førjulstid: 1. Adventssamlinger. 2. Bake pepperkaker. 3. Synge julesanger. 4. Ha juledisko. 5. Leike både ute og inne. Annet som skjer i desember: Julemiddag for barna: 05.12 Mini-Lucia: 13.12 Nissefest: 18.12 5

Januar/februar Mål: gi barna god språkstimulering. Småbarnsalderen er den grunnleggende perioden for utvikling av språk. Derfor er dette et viktig tema å ta tak i. Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Kommunikasjon foregår i et vekselspill mellom å motta og tolke et budskap, og selv være avsender av et budskap. ( ) Å få varierte og rike erfaringer er avgjørende for å forstå begreper(rammeplan 2011:40). Med vårt mål for denne perioden vil vi gi barna et rikt og variert språkmiljø i barnehagen. Felles aktiviteter og opplevelser gir muligheter for kommunikasjon mellom barna. Etter å ha blitt fortalt bukkene Bruse kan for eksempel barna ta med seg deler av dette inn i leiken med nye ord de har hørt og som de nå forstår betydningen av (bukkene gikk over brua mens trollet sitter under brua). Vi har valgt forskjellige eventyr og fortellinger vi vil se nærmere på, bukkene Bruse, pannekaka og skinnvotten. Det blir fokusert mer på de eventyrene/fortellingene som vi ser barna har mest interesse for. Hvordan vi skal jobbe med språkstimulering: Lese eventyr og fortellinger. Fortelle eventyr/historier med konkreter og flanellograf. Dramatisere for og sammen med barna. Synge. Fortelle regler. Formingsaktiviteter. Snakkepakka (et pedagogisk opplegg med tips til forskjellige morsomme måter å jobbe med språk på). Annet som skjer i januar/februar: Marius har bursdag 29.01 3 år. Audun har bursdag 06.02 3 år. Ulrik har bursdag 21.02 3 år. Mari har bursdag 27.02 3 år. 6

Mars/april. Mål: oppleve glede ved å være ute i naturen og se endringene som skjer på våren. Vi vil at barna skal bli kjent med naturen og det som skjer ute på våren. Det blir turer ut i naturen for å se hva som skjer og vi snakker om dette i barnehagen. For å vite hva vårtegn er skal vi først bli kjent med det i samling hvor vi ser på bilder av dette. På våren kommer både fugler og insekter frem som vi kan se i nærområdet til barnehagen. Vi kan også se det begynner å spire blant trær og planter. Hovedfagområdet denne perioden er natur, miljø og teknikk. Fagområdet skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær (rammeplan 2011:44). Denne perioden er litt væravhengig, men hvis snøen blir lenge kan vi se litt nærmere på den og leike i den. Hvordan vi skal jobbe med naturen og vårtegn: Se nærmere på snøen (f.eks. hva skjer hvis vi tar den med inn?) Snakke om og se på bilder av hva som er vårtegn. Gå turer og se etter vårtegn. Gå på småkrypjakt. Lese om den lille larven aldri mett. Annet som skjer i mars/april: Vinterfest: 04.03 Påskefrokost: 09.04 7

Mai/juni. Mål: utvikle barnas matematiske kompetanse gjennom leik og hverdagsaktiviteter. Det er mye matematikk i hverdagen og som man kan finne i leiken. I denne perioden vil vi fokusere litt mer på antall, rom og form. For å finne ting vi kan gjøre sammen med de minste barna og for lettere å se matematikken i hverdagen har vi tatt utgangspunkt i noen av Alan Bishops seks fundamentale matematikkaktiviteter(solem & Reikerås 2008:11-13). Lokalisering handler om å finne frem, orientere seg i rommet og plassering. Dette er noe vi finner i hverdagen ved at vi lager oss mentale kart for å orientere oss i omgivelsene. F.eks. veit barna etter hvert godt hvor plassen sin i garderoben er. Designe handler blant annet om former. Formen er en av de egenskapene som hjelper barna med å skille ulike ting fra hverandre. De kan f.eks. se forskjellen på en ball og en leikebil og dermed kjenne igjen de forskjellige formene de er kjent med. Telling innebærer antallsord, tall og telling. Barna er opptatt av telling og viser frem med fingre hvor mange år de er. Her kan også bevisste voksne være flinke til å benevne antall i forskjellige dagligdagse aktiviteter som f.eks. å telle hvor mange barn vi er på Soltrall i dag. Hvordan vi skal jobbe med barnas matematiske kompetanse: Høre om geitekillingen som kunne telle til ti. Vi går på skattejakt. Kims leik. Konstruksjonsleik (f.eks. duplo eller i sandkassa). Går gjennom dagtavle og teller hvor mange barn vi er. Lage hinderløype. Annet som skjer i mai/juni: Lily har bursdag 07.05 2 år. Mie har bursdag 10.06 2 år. 8

Oversikt over salatbar og varmmat i Løkkeveien barnehage 2013/2014 Torsdag 10. oktober Onsdag 23. oktober Onsdag 6. november Tirsdag 19. november Torsdag 5. desember Onsdag 18. desember Torsdag 9. januar Fredag 24.januar Torsdag 6. februar Onsdag 19. februar Tirsdag 4. mars Onsdag 19. mars Fredag 4. april Torsdag 24. april Onsdag 7. mai Tirsdag 20. mai Torsdag 5. juni Onsdag 18. juni Tomatsuppe med rundstykker Julemiddag Grøt Fiskepinner med grønnsaker og poteter Wok med kylling Pølser Fiskepudding med hvit saus, revne gulrøtter og poteter Kjøttkaker med brun saus, grønnsaker og poteter Pizza 9