NORDISK BYGD. Nr. 19. Norsk landskap, ekte mat, ekte opplevelser! Nordisk Kulturlandskapsforbund HEMSEDAL HOL FYLKESMANNEN I BUSKERUD

Transkript

1 NORDISK BYGD Nr. 19. Norsk landskap, ekte mat, ekte opplevelser! Nordisk Kulturlandskapsforbund HEMSEDAL HOL ÅL FYLKESMANNEN I BUSKERUD 1

2 Kasjmirgeit og beiting på Golsfjellet Av Anders Bryn 1, Lars Olav Eik 2 og Ola Rygg 3 1 Norsk institutt for skog og landskap 2 Institutt for husdyrfag og akvakulturvitenskap, UMB 3 Gårdbruker med kasjmirgeit og mjølkekyr på Golsfjellet Innledning Fjell-Norge gror igjen med stor fart. Opphøret av fôr- og vedsanking i utmark, samt redusert utmarksbeiting og stølsdrift sørger for gjengroing i nær sagt alle fjell-regioner. I forbindelse med et lokalt ønske om en helhetlig kartlegging og utvikling av Golsfjellet, ble området rundt Storefjell vegetasjonskartlagt i 2000 (Rekdal 2001a). Kartlegginga viser at potensialet for videre gjengroing er meget stort, det meste av fjellområdet ligger under den klimatiske skoggrensa. Kartlegginga viser også at tidligere lysåpne kulturlandskap blir tett tresatt og undervegetasjonen forandres fra gras og urter til lyng. Resultatet er dårligere beite, vanskeligere framkommelighet og dårligere sikt i landskapet. I et lengre tidsperspektiv vil gjengroinga også resultere i tap av kulturminner, lavere biologisk mangfold og et mindre vakkert landskap. Erkjennelsen av landbrukets betydning for landskapsutviklingen har de siste årene økt kraftig innen reiselivsbransjen (Brandshaug m. fl. 2007, Motrøen & Bryn 2007). Flere av fjellstuene og hotellene på Golsfjellet, som ligger i tidligere setergrender, er i dag i ferd med å omringes av skog og kratt. På Golsfjellet har imidlertid landbruk og reiseliv sett at næringene har felles interesse i å ta vare på det åpne kulturlandskapet, og de har gått sammen for å stoppe gjengroinga. Verktøyet er kasjmirgeit med ammekje. I det følgende skal vi se nærmere på erfaringer etter noen år med kasjmirgeit på beite. Figur 1: Utviklingen av ulike husdyrbesetninger i Norge fra 1830 til Figur: Bente Lie i Skurdal Kasjmirgeit og andre geiter Geitholdet i Norge er inne i en kraftig omstilling, og besetningene har falt betydelig de siste 150 åra (fig. 1). Det tradisjonelle geitholdet har gått fra spesialisert melkeproduksjon og slakt av overskudd, til et multifunksjonelt geithold med potensial for inntjening fra melk, kjøtt, ull og landskapspleie. Til dette har vi per i dag fem 27

3 ulike geittyper: Vanlig norsk mjølkegeit, kystgeit, boergeit, kasjmirgeit og angorageit (også kalt mohairgeit). Kasjmirgeita får nå status som egen rase. Dette er en krysningsgeit som stammer fra New Zealand og Skottland. Geiter tilpasset et kaldt klima, har en todelt fell med grov ragg og en fin underull av kasjmirull. Kasjmirulla er svært ettertraktet fordi den er myk, lett og varm. Tradisjonelt har slik ull vært importert til Europa fra Kina og Mongolia. Kasjmirgeiter ble importerte fra New Zealand og kom første gang til Norge i 1993 (Norsk Kasjmirlag 2007). Etter tre års karantene ved Bastøy Landsfengsel i Vestfold kunne dyra overføres til Universitetet for Miljø- og Biovitenskap (tidligere NLH). Våren 2000 kjøpte Ola Rygg og Anders Wiljugrein 50 kasjmirgeiter av NLH. Besetningen ble supplert med 80 geiter fra NLH høsten Sommeren 2002 var det 330 geiter og kje på beite i Golsfjellet. I 2003 ble Norsk Kasjmirlag skipa i Aberdeen, blant annet med utgangspunkt i gårdbrukere fra Hallingdal. I 2007 var besetningene på Golsfjellet økt til 550, men kasjmirgeit finnes nå i flere landsdeler (Berg & Kjellberg 2004, Andersen 2007). Hvis andre gårdbrukere i området også starter med kasjmirgeit, regner en med at det i løpet av noen år kan bli nærmere 1000 dyr på Golsfjellet (Haugstad & Rygg 2004). Helsestatusen til dyra er regnet som svært god, de er med i Friskere geit og geitene er frie for paratuberkulose, CAE og byllesjuke. Geitene på Golsfjellet blir holdt isolert fra annet småfe i området. Det har hele tida vært et nært og godt samarbeid med Mattilsynet om livdyromsetning og utformingen av nødvendige restriksjoner. Figur 2: Kasjmirgeit i arbeid med landskap og turister på Oscarsborg ved Drøbak. Foto: Anders Bryn. 28

4 Gjerding, stell og betaling Til gjerding brukes vanlig netting for sau og storfe. Til dette fikk prosjektet støtte fra SND/ BU og Fylkesmannens landbruksavdeling over SMIL-midlene (tidligere STILK). Før gjerdinga kjøres en krattknuser for å få nettingen helt ned til bakken. Rundt 20 cm over bakken, og 20 cm inn for gjerdet brukes det elektrisk gjerdetråd med høy spenning. Til sammen er det nå gjerdet inn nærmere 700 mål i 8 områder. I tråd med prioriteringen som beskrives under, vil nye områder gjerdes inn i årene som kommer. Stell av kasjmirgeit er langt enklere og mindre arbeidskrevende enn mjølkegeit. På sommeren går geitene aleine på inngjerda utmarksbeiter med jevnlig tilsyn. I løpet av de sju driftssesongene har det ikke vært problemer med å holde geitene innenfor inngjerdingene. Geitene tas hjem i slutten av september, og går deretter på grovfôr. Kroppsvekta til ei kasjmirgeit er omtrent halvparten av en norsk kvitsau og fôropptaket per geit er derfor mindre. Fjøset er svært enkelt oppbygd. Prisen på kjekjøtt ligger rundt 40 kroner kiloen (under 12 mnd. gamle og klassifisering P+ eller bedre). Sammenliknet med norske geiter, har kasjmirgeiter bedre kjøttfylde. Nortura, avdeling Gol, forsyner norske muslimer med halalkjøtt fra lam og kje. Kje er mest ettertraktet og produksjonen kan økes betydelig. I tillegg er det stor interesse for å bruke kjekjøtt på hotell og fjellstuer. Prisen på kasjmirull ligger mellom 500 og 1000 kroner alt etter kvaliteten (se Sau & Geit nr ). Det er stor forskjell i ullmengde mellom dyr. Et systematisk avlsarbeide er derfor avgjørende for å øke ullproduksjonen, sikre kvaliteten og unngå innavl. Gjengroing på Golsfjellet De gamle stølene ligger i grender som en ring rundt hele Golsfjellet; Auenhauglie, Guriset, Kamben, Einarset, Skutuset, Tunnetjern, Lauvset, Lauvsjø og flere. Det blir stadig færre støler i drift med husdyr, og resultatet er rask gjengroing. Gjengroinga på Golsfjellet skiller seg imidlertid ikke nevneverdig ut fra andre stølsområder Figur 3: Utdrag fra vegetasjonskart over Golsfjellet (Rekdal 2001a). Vanligste vegetasjonstyper: lavhei = 2c, rishei = 2e, høgstaudeeng = 3b, blåbærbjørkeskog = 4b, engbjørkeskog = 4c, blåbærgranskog = 7b, enggranskog = 7c, rik sumpskog = 8d, rismyr = 9a, grasmyr = 9c, fulldyrka mark = 11a, beitevoll = 11b, bebygd areal = 12d og 12e, skitrekk = 12f. Vanligste tilleggssymbol: spredte gran = *, einer = j, vier = s, grunnlendt areal = >. 29

5 i Innlands-Norge (Bryn & Daugstad 2001). Der det fortsatt går en del husdyr i utmark, eller nylig har gjort, domineres treveksten av gran (Picea abies ssp. abies). Dette skyldes at bjørka (Betula pubescens ssp. tortuosa), som regnes som regionens pionertreslag, blir beita i tidlige faser. Dette ser en tydelig på Golsfjellet og i det vedlagte kartutsnittet fra Einarset (fig. 3). Grana ser ut til å etablere seg som skoggrensedannende treslag i området. Dette er kun midlertidig, og et bjørkebelte vil seinere etablere seg over granskogen (Bryn 2006). Gjengroinga av busksjiktet domineres av ulike viere (Salix sp.) og selvsagt einer (Juniperus communis ssp. alpina). Viere knyttes gjerne til friske og fuktige miljøer, mens einer dominerer gjenveksten på mer opplendt areal. Eineren kan seinere skygges ut av et tresjikt, men dette kan ta flere tiår. Arter som dvergbjørk (Betula nana), fjellkreklyng (Empetrum nigrum ssp. hermaphroditum), blåbær (Vaccinium myrtillus), tyttebær (Vaccinium vitis-idaea) og blokkebær (Vaccinium uliginosum) tar over for gras og urter i feltsjiktet. Prioritering av områder for geitbeiting For å finne fram til viktige områder som bør prioriteres for geitbeiting på Golsfjellet ble det tatt utgangspunkt i vegetasjonskartet og et avleda beitekart. En landskapsanalyse ble samtidig gjennomført av Aurland Kulturverkstad BA som grunnlag for å finne områder som var viktige å åpne med hensyn på opplevelsen av landskapet (Clemetsen 2001). Ut fra kartleggingene fikk man et arbeidsredskap for å prioritere områder for beiting etter en del generelle kriterier: En vil sjelden oppfylle alle kriteriene i hvert inngjerda område. Praktiske hindringer som eiendomsgrenser, hensyn til andre brukere, gjerde- og flyttekostnader m.m. vil det også måtte taes hensyn til ved områdevalg. Områdevalg inkluderer også muligheten for ulike ryddestrategier. I noen områder vil det være mest fornuftig med permanent inngjerding og beiting, mens det i andre områder er mer aktuelt med geriljabeiting basert på enklere gjerding og hyppigere flytting av dyra. Oppfølging For å se nærmere på geitenes ryddeeffekt på 30

6 Golsfjellet, har Norsk institutt for skog og landskap fulgt opp de inngjerda områdene med en forenkla overvåking. 30 små forsøksruter på 1 m2 ble lagt ut i forsøksområdet og fulgt opp i to påfølgende år med geitbeiting. I en jevn og homogen liside ble rutene lagt ut på hver side av et gjerde, med geiter innenfor, og fortsatt gjengroing utenfor. Det inngjerda området var på rundt 30 mål. Vegetasjonen vi fulgte opp var dominert av rishei med fjelleiner, noe småbjørk og vier, samt spredt med halvvoksen gran. Dette er typisk for gjengroende utmark rundt mange støler i Sør-Norge (Bryn & Daugstad 2001, Bryn 2006). Forsøket er lite, men gir en pekepinn på de endringene som skjer med vegetasjonen ved beiting med kasjmirgeit. Sommeren 2001 gikk det 125 geiter på det inngjerda området i to omganger. Første gang var tre uker i juni/juli, andre gang var tre uker i august/september, med 5 ukers mellomrom. Sommeren 2002 gikk det 130 geiter der i 3 uker. Effekten av beiting med kasjmirgeit på Golsfjellet Geita et alt som til er, og vel så det har Aasmund Olavson Vinje sagt. Generelt sett bruker geitene om lag halvparten av beitetida på lauv og bark av vier, bjørk, einer og lyng (Nedkvitne m. flere 1995), men dette avhenger av hva som er tilgjengelig på beite. Resten av tida fordeles med rundt 30% på gras og 20% på urter. Generelt varierer beitevalget mye fra sted til sted, fra flokk til flokk, med årstiden, med tettheten av beitedyr og mye annet (Bryn 2004). Sammenliknes det ubeita område med det beita, er det liten tvil om geitenes effekt. Fjellbjørk, dvergbjørk, fjelleiner og vier ble kraftig redusert, mens grasdekket gikk betydelig fram der det ble beita med geit. Lysmengden ned til feltsjiktet økte når vier, fjelleiner og fjellbjørk ble redusert. Dette ga en klar økning i grasdekket, særlig hos smyle (Avenella flexuosa) og sølvbunke (Deschampsia cespitosa), men også hos gulaks (Anthoxanthum odoratum) og seterfrytle (Luzula multiflora ssp. frigida). Grana stod nesten urørt, men enkelte skudd var beita. Grunnen til at gras og halvgras økte kraftig andre året med beiting, skyldes antagelig redusert konkurranse fra arter i busk- og tresjiktet. Lys og varme kom ned i undervegetasjonen, og sammen med beiting stimulerte det gras og halvgras til vekst (Buttenschøn & Buttenschøn 2003). Dette viste at geitene har en klart beiteforbedrende effekt. For både fjellbjørk og dvergbjørk var sommeren 2002 riktignok spesiell. Tidlig på sommeren ble de beitet godt ned, men bjørka ble angrepet av en gul rustsopp (Melampsoridium betulinum), og da ville heller ikke geita beite bjørk. Dermed tok ikke geitene ned de to bjørkeartene i tilsvarende grad i 2002 som de gjorde i Det er også ting som tyder på at noe av den eksepsjonelle framgangen hos gras og halvgras i 2002, lå i en svært varm sommer. De mest populære beiteplantene så ut til å være fjellbjørk og grønnvier (Salix phylicifolia). Sølvier (Salix glauca), lappvier (Salix lapponum) og dvergbjørk ble også beita svært bra, mens på fjelleiner var det mest bare ferske skudd som ble tatt. Dette var litt avvikende i forhold til andre geitflokker. I Grimsdalen i Dovre kommune ble det sommeren 2003 gitt støtte til geitbeiting i stølslandskapet. Der beita Tabell 1. Interessante artsgruppers dekningsgrad i % i forsøksperioden. Ubeita 2001 Beita 2001 Beita 2002 Bjørk og einer 1 9,6 1,7 2,5 Vier 2 2,9 1,2 0,9 Gras og halvgras 11,5 16,5 30,7 1 ) Dvergbjørk, fjellbjørk og fjelleiner. 2) Grønnvier, lappvier, svartvier og sølvier. 31

7 geitflokken til Birger Lien som i mange år hadde geitseter i Grimsdalen. Flokken hans hadde fjelleiner som et av førstevalgene når de beita i utmarka. Av andre forskjeller kan det også nevnes at flokken til Birger likte dårlig fuktig terreng, mens geitene på Golsfjellet så ut til å trives også på slik mark. På Golsfjellet beita geitene en del blåbær og tyttebær, samt noe krekling. Blokkebær derimot, stod nesten urørt, og økte derfor noe i utbredelse siden forsøket startet. En svært interessant observasjon var fjerningen av både brennesle (Urtica dioica) og tyrihjelm (Aconitum lycoctonum). Selv med god fôrtilgang ble brennesla beita helt ned, og tyrihjelmen ble tråkket og beita så mye at man i vekstsesongen bare fant stubbene av den. Gras så ut til å beites mer enn urtene, men variasjonene er store. Skogstorkenebb (Geranium sylvaticum) og setersyre (Rumex acetosa ssp. lapponicus) ble beita svært godt, mens vass-arve (Stellaria media) og fjellveronika (Veronica alpina) var ubeita. Planter som ble beita svært beskjedent var for eksempel følblom (Leontodon autumnalis), tepperot (Potentilla erecta), røsslyng (Calluna vulgaris) og gran. Sauesvingel (Festuca ovina) ble bare beskjedent beita, smyle noe, mens sølvbunke ble beita forholdsvis mye. Fra andre steder vet vi at geitene selv ved høye tettheter kan opprettholde høyt biologisk mangfold (Bryn 2004). Dette skyldes at de beiter mye på dominerende planter som vier, bjørk og einer (Berg & Kjellberg 2004). Mange små og forholdsvis uvanlige planter innen det inngjerda området, ble ikke beita i det hele tatt. Dette bare forsterker inntrykket av at geita er et godt redskap for ivaretakelse av planter trua av gjengroing. Konklusjon Geitene gjør en svært god ryddejobb på Golsfjellet. Ulike viere og fjellbjørk ble beita svært godt ned, fjelleiner går tilbake, mens grasdekket går betydelig fram. Geitene tar hånd om rundt 1 mål per geit og det bør beites i flere se-songer, men våre resultater gjelder ved inngjerding av geitene. I svært produktive miljøer må det hardere beiting til. Geitene stopper gjengroinga, utvikler gode beiter, holder kulturlandskap og biologisk mangfold i hevd samt sørger for framkommelighet og flott turterreng for turister. Kjekjøtt og kasjmirull er Figur 4: Geita rensker vier og bjørk opp til en mannshøyde. På sikt nisjeprodukt med vil det utvikles en lysåpen hagemarkskog. Foto: Anders Bryn. et stort potensiale i markedet, samtidig som de utgjør et godt økonomisk tilskudd til bønder med interesse for kulturlandskap. Dersom gjengroinga i norsk utmark skal be- 32

8 grenses må det utvikles nye driftsformer i landbruket. Det vil også være svært viktig å skape allianser mellom ulike brukergrupper av disse arealene som f. eks reiseliv, hyttebrukere, naturvernorganisasjoner, offentlig forvaltning og beitebrukere. Buskerud fylke har gjennom RMP laget nye tilskudd for beiting med utradisjonelle beitedyr, som for eksempel kasjmirgeit. Prosjektet på Golsfjellet er et godt eksempel på ei ny driftsform som oppfyller mange målsettinger og som vil gi økt forståelse for viktigheten av landbruk og ei aktiv beitenæring i Norge. Referanser Andersen, T. 2007: Knasket bort flåtten. På holmene i Søgneskjærgården er det plassert både kasjmirgeit og villsau for å holde nede vegetasjonen og flåttbestanden. Budstikkas Sommeravis 2007: Berg, I. & Kjellberg, K.H. 2004: Effekter av landskapspleie med geit. På beite i sterk gjengroing. Masteroppgave Institutt for Husdyrfag og Akvakulturvitenskap, UMB. Brandshaug, S., Aall, C., Weinbach, J.E. & Sataøen. H. 2007: Reiselivet i Sogn og Fjordane oversyn, kommentarar og strategiske problemstillingar. Rapport 3, Vestlandsforsking, Sogndal. Bryn, A. 2004: Biologisk mangfold og husdyrbeiting i utmark. Grønn kunnskap nr. 8 (3): Bryn, A. 2006: Vegetation mapping in Norway and a scenario for vegetation changes in a mountain district. Geographia Polonica nr. 79 (1): Bryn, A. & Daugstad, K. 2001: Summer farming in the subalpine birch forest. I Wielgolaski, F.E. (ed.). Nordic mountain birch ecosystem. UNESCO Man And Biosphere Series Vol. 27: Bryn, A. & Motrøen, T Natur og kunnskapsturisme fra studium til nye næringer. Rapport 06/07 fra Høgskolen i Hedmark, Hamar. Buttenschøn, R.M. & Buttenschøn, J. 2003: Langtidseffekten af husdyrgræsning. I. Effekten af kvæggræsning på overdrev- og hedevegetasjon. Bergen Museums Skrifter 15: Clemetsen, M. 2001: Golsfjellet. Landskapsanalyse, forslag til tiltak for landskapspleie og områdeutvikling. Aurland naturverkstad BA. Haugstad, I. & Rygg, O. 2004: 1001 kasjmirgeiter på Golsfjellet. Et samarbeidsprosjekt mellom Golsfjellet Utmarkslag og bedriftene på Golsfjellet. Prosjektrapport, Gol. Lid, J. & Lid, D.T Norsk Flora. 7. utgåve ved Reidar Elven. Det Norske Samlaget, Oslo. Motrøen, T. & Bryn, A. 2007: Natur og kunnskapsturisme - fra studium til nye næringer. Høgskolen i Hedmark rapport 06/07.. Nedkvitne, J.J., Garmo, T.H. og Staaland, H. 1995: Beitedyr i kulturlandskap. Landbruksforlaget, Oslo. Norsk Kasjmirlag 2007: Rekdal, Y. 2001a: Vegetasjon og beite på Golsfjellet. NIJOS-rapport 03/01. Rekdal, Y. 2001b: Husdyrbeite i fjellet. Vegetasjonstyper og beiteverdi. NIJOS-rapport 07/01. Skurdal, E. 1997: Beiting i utmark i praksis og plansammenheng. Landbruksforlaget, Oslo. Deler av denne artikkelen har vært omtalt tidligere i Sau & Geit 2/03. Latinsk plantenomenklatur følger Lid & Lid (2005). 33

9 Nordisk Bygd gis ut årlig av Nordisk Kulturlandskapsforbund. Tidsskriftet er en seminarrapport i fra forbundets årlige konferanse. Artiklene bygger på aktuelt fagstoff som enten ble direkte eller indirekte berørt. Nordisk Kulturlandskapsforbund Nordisk Kulturlandskapsforbund er en ideell interesseorganisasjon som arbeider for ivaretakelse, bruk og utvikling av kulturlandskapet med dets kultur- og naturelementer En av forbundets viktigste oppgaver er å samle nordiske ressurspersoner til ulike fagseminar/konferanser og å utgi faglige publikasjoner om aktuelle tema. Medlemsbladet Lommen og tidsskriftet Nordisk Bygd er forbundets egne. Mange av våre medlemmer arbeider med landbruk, forvaltning eller forskning og vårt kontaknett spenner over land- fag- og kulturgrenser. Velkommen til Nordisk Kulturlandskapsforbund! Årskontigent: Institusjoner 500 kr./50 EU (kr i respektive landets valuta) Enkeltmedlemmer kr 250/EU 25 (kr i det enkelte lands valuta) Familie/student 100 kr./10 EU (kr. i det enkelte lands valuta) Et års prøvemedlemskab 0 kr./0 EU Danmark: Søren Espersen, tlf , tordenhuset@mail.dk Finland: Lotta Kontula, tlf , lotta.kontula@hel.fi Norge: Gunvor S. Green, , gsg@modum.kommune.no Sverige: Olof Stroh, , olof@stroh.nu På vår hjemmeside finner du ytterligere informasjon om foreningen. Der kan du også melde deg inn som medlem elektronisk 60