Modell for samarbeid skole, PPT og barnevernsinstitusjon

Transkript

1 Modell for samarbeid skole, PPT og barnevernsinstitusjon Hvordan har samarbeidsmodellen endret fokus i arbeidet på skolene og barnevernsinstitusjonene Prosjekt samarbeid skole- barnevern- felles innsats for gjennomføring av opplæring for barn og unge plassert i barnevernsinstitusjon- heretter Trøndelagsprosjektet Side 1 Navn på seminar /

2 Lokal historikk- bakgrunn for prosjektet Tett samarbeid mellom Bufetat i region Midt-Norge og fylkeskommunenes utdanningsavdelinger i de tre fylkene i regionen siden 2007 Samarbeidsutvalg Bufetat, region Midt-Norge og Høyskolen i Sør- Trøndelag Sosialfagstudenter i team Støtte til prosjektet gjennom samarbeidsmidler i både 2014 og Side 2 Navn på seminar /

3 Sosialfagstudenter i team- hva sa lærerne Mangelfull informasjon om barnets omsorgs- og skolehistorie ved oppstart Mange foreldre å forholde seg til rundt det enkelte barnet gjør det vanskelig å gi og få nødvendig informasjon i skole-hjem samarbeidet Korte opphold vanskeliggjør relasjonsbygging mellom lærer og elev Mange barn kommer i konflikt med jevnaldrende og med voksne Mange barn har store faglige hull og har hatt stort skolefravær og har behov for tilrettelagt undervisning og spesialundervisning Vi samarbeider mer om barnets sosiale atferd og mestring på skolen enn barnets faglige utvikling. Side 3 Navn på seminar /

4 Trøndelagsprosjektet- Visjon/mål Barn og unge i deltakende barneverninstitusjoner opplever større mestring og oppnår bedre resultater på skolen. Flere gjennomfører videregående opplæring Det miljøterapeutiske arbeidet er i større grad tilpasset kravene i kunnskapssamfunnet om økt innsats fra foreldre og foresatte i barnas oppfølging av skole og opplæring Samhandlingen mellom skole og institusjon (i foresattes sted) gir en felles innsats som bygger opp under den enkelte elevs læringsmål, trivsel og mestring. Side 4 Navn på seminar /

5 Resultatmål Anbefalte rutine- prosedyrebeskrivelser for arbeid med grunnleggende ferdigheter som del av miljøterapeutisk arbeid Anbefalte rutiner -prosedyrebeskrivelser for kartlegging, innsatser, evaluering i samhandlingen mellom institusjon, skole, PPT, evt. OT (videregående opplæring) der bedring av grunnleggende ferdigheter, mestring og skoleresultater for den enkelte elev er i fokus. Rapport der mål for prosjektet evalueres. Ekstern evaluator Side 5 Navn på seminar /

6 Hvem deltok Ranheim Vestre, Orkdal barnevernsenter og Gilantunet ungdomsheim i skoleåret 2014/2015 Grøtte skole, Eid skole, Gimse skole, Ranheim skole, Markaplassen ungdomsskole, Sverresborg ungdomsskole, Melhus videregående skole, Tomasskolen Sør-Trøndelag fylkeskommune ved PPT videregående ( Team barnevern) og Trondheim kommune ved Barne -og familietjenesten Østbyen (PPT) Side 6 Navn på seminar /

7 2014 og 2015 Faser i prosjektet Planleggingsperiode: Våren 2014 Felles fagdager Enighet om modell bygger på «Sammen for læring» i Bergen Gjennomføringsfase: Høsten 2014 og våren 2015 Opplæring i Stas og Tempolex Utprøvingsperiode: Bruke samarbeidsmodellen Felles fagdager med erfaringsutveksling Side 7 Navn på seminar /

8 SAMARBEIDSMODELLEN Møte mellom institusjon, skole og PPT med informasjonsoverføring like etter innflytting Pretest (kartlegging med STAS og M). Skolen kartlegger. PPT deltar i analyse/ drøfting av foreliggende resultat 2 samarbeidsmøter pr. semester. Skolen innkaller, PPT leder møtene Bruke underveis-skjema 3 delmål, konkrete tiltak i skole og hjem (herunder Tempolex), og jevnlig evaluering/justering av tiltak. Institusjonen fører inn/referer i undersveisskjemaet Posttest (STAS og M). før siste samarbeidsmøte Deltakere i samarbeidsmøter: Skole (en fra ledelse og kontaktlærer), PPT, barnevernsinstitusjon (skoleansvarlig og evt. Side 8 hovedkontakt) Navn på seminar / , barnet/ungdommen etter alder og modenhet

9 Z 1 hels omatisere etabellen Daglig øving. Lekse på planen. Fosterforeldrene øver hjemme. Gi positive tilbakemeldinger Utvikle ghetene Jevn trening, små økter, forståelse sjekkes. Lesehefter rke sosial se. Bedre av sinne. ge smarte løsninger Øve på strategier. Voksen som leder/igangsetter lek Toril Havik 9

10 Z 2 rådg omatisere etabellen Daglig øving. Lekse på planen. Fosterforeldrene øver hjemme. Gi positive tilbakemeldinger 0 0 Ennå ikke automatisert Har jobbet med 5, 6 og 7 gangen. Sommerferie Vid Utvikle ghetene Jevn trening, små økter, forståelse sjekkes. Lesehefter 2 2 Positiv utvikling Skårer på gjsnitt i klassen på nasjonal prøve Ja, men utfordrende at hun ikke spør når hun ikke forstår Viderefø vekt på f rke sosial se. Bedre av sinne. ge smarte løsninger Øve på strategier. Voksen som leder/igangsetter lek 4 4 Fin oppstart på skolen i høst. Ingen utageringer. Positive tilbakemeldinger fra elever og lærere Tiltakene har blitt jobbet med 10 Videreføres fokus på hv ta kontak andre Hjemme s Toril Havik

11 Z 3 reise omatisere etabellen Daglig øving. Lekse på planen. Fosterforeldrene øver hjemme. Gi positive tilbakemeldinger 1 1 Det ses en utvikling. trenger hyppige repetisjoner og korte økter Tiltakene har blitt jobbet med Videreføre med mo korte økte til å se f Utvikle ghetene, vekt på rståelse Jevn trening, små økter, forståelse sjekkes. Lesehefter 3 2 Har god funksjonell lesehastighet. Jobber mer med forståelse og brukt egne ord til å fortelle hva lest Jobbet godt med. Alle elevene leser og deler det de leser. Leser hver dag på skolen og hjemme Viderefø rke sosial se. Fokus vordan ta ed andre barn Øve på strategier. Voksen som leder/igangsetter lek 2 2 Blid og fornøyd på skolen og hjemme. Ser seg selv bedre 11 Gjennomført Videre Toril Havik

12 Z 4 Sko omatisere etabellen Daglig øving. Lekse på planen. Fosterforeldrene øver hjemme. Gi positive tilbakemeldinger 0 1 Går sent fremover. Viser vansker med å huske og gjenkalle Gjennomført tiltakene Videreføre «Gangem Utvikle ghetene, vekt på rståelse Jevn trening, små økter, forståelse sjekkes. Lesehefter 2 2 Veldig fin fremgang. Doblet lesehastigheten. Nå som forventet for trinnet Gjennomført. Pageturner fungerte ikke for ham. Mer utbytte av de andre tiltakene Viderefø fokus på å l rke sosial se. Fokus vordan ta ed andre barn Øve på strategier. Voksen som leder/igangsetter lek. 1 1 Fin utvikling siste 2 mnd. Frigitt energi til faglig arbeid Ja. God effekt av skolehjem kort hvor lærer gir positive tilbakemeldinger 12 Videre Tilføye skole kort. Hjelpe øve på sama med andre faglig a Toril Havik

13 Z 5 omatisere etabellen Videreføre «gamle» tiltak. «Gangemesteren» på data 1 Automatisert 1-4 gangen. Forstår logikken i de andre Tiltakene er gjennomført Videreføre Utvikle ghetene, ekt på å seglede Jevn trening 1 Har god og funksjonell lesehastighet. Jobber mer med forståelse og brukt egne ord til å fortelle hva lest Tiltakene er gjennomført Vid Vurder T rke sosial se. Fokus vordan ta ed andre barn Øve på strategier. Voksen som leder/igangsetter lek 2 2 Fin utvikling siste 2 mndr. Frigitt energi til faglig arbeid Ja. God effekt av skolehjem kort hvor lærer gir positive tilbakemeldinger 13 Videre Hjelpe 1. eleve skolefaglig a Gi ansvars/h oppgaver med vaktm Toril Havik

14 Evaluering og videreføring Evaluering: Sommer - Høsten 2015 Gruppe/fokusintervju og enkeltintervju med ungdommer, gjennomgang av underveis-skjema, skrivekurs og skriveseminar. Rapport eller bok Side 14 Navn på seminar /

15 Hva har skjedd 15 barn har deltatt i prosjektet Alle i grunnskolen, Fra 4. til 10. trinn. Alle ble testet i STAS og M ved pretest, ikke ved posttest Totalt 38 samarbeidsmøter. Snitt på 2,5 (korte opphold for enkelte elever) Skole og barnevernsinstitusjon deltok i alle møter PP-tjenesten deltok i 34 samarbeidsmøter Ingen av barna deltok i samarbeidsmøtene. Ingen beboere med rett til videregående opplæring deltok i prosjektet. Side 15 Navn på seminar /

16 Hva har vi oppnådd i samarbeidet? Vurderes ut fra to tema. 1.Barna skal involveres og motiveres, oppleve mestring og utvikling 2.Vi skal ha felles fokus i skole og institusjon om faglige forventninger til skolemestring og skoleresultater. Side 16 Navn på seminar /

17 Barna skal involveres og motiveres, oppleve mestring og utvikling Ingen av elevene deltok i samarbeidsmøtene, men ble involvert og motivert på andre måter, både på skolen og på institusjonene. involvering av barna har særlig vært i forkant og etterkant av samarbeidsmøtene. Institusjonene har ukeplaner og lekseplaner der barna deltar aktivt. Samtidig bruk av Tempolex på skolen og på institusjonen gjorde at eleven skjønte at skole og hjem samarbeidet og at dette bidro til større innsats fra elevens side Side 17 Navn på seminar /

18 Barna skal involveres og motiveres, oppleve mestring og utvikling Ansatt på en institusjon forteller: «En elev skulle i følge mål i underveis-skjemaet styrke lese- og begrepsforståelse. Tiltakene som skulle settes inn var å lese høyt til en voksen, skrive utfyllende tekster på oppgaver, fortelle hva hun har lest, forklare ulike begrep i teksten. Skolen sendte ukentlig en oversikt over hva som skulle gjøres av hjemmeoppgaver/lekser /prøver i løpet av uka. Ukeplanen for ungdommen ble laget på institusjonen hver helg i en samtale mellom den voksne og barnet og der kunne en planlegge hvordan leseforståelse og begrepsforståelse kunne knyttes til leksene og hjemmeoppgavene». Side 18 Navn på seminar /

19 Hva sier ungdommene: «På videregående må en ta seg sammen og jobbe hardt, for da kan en få en jobb eller ta en utdanning etterpå», En god lærer hjelper deg med praktiske ting på PC slik at du blir bedre i regning, gir mye ros, gir støtte og oppmuntring, sier at du er grei og må fortsette med framgangen, skaper en koselig stemning, er blid og ordentlig hele tiden, er alltid flink til å undervise og snakker slik at en skjønner hva hun mener. Side 19 Navn på seminar /

20 Felles fokus på faglige forventninger til skolemestring og skoleresultater Alle som er intervjuet fra skole, barnevernsinstitusjon og PPtjeneste sier at prosjektet har bidratt til at de har fått en økt faglig forventning til barnas skolemestring og skoleresultater etter at prosjektet ble iverksatt Kartleggingen av grunnleggende ferdigheter i lesing og regning har bidratt til at lærere har fått en rask oversikt over hvor elevene står i forhold til forventet læringsmål. Lettere å tilpasse undervisningen og ha realistiske forventninger. Side 20 Navn på seminar /

21 Rutiner for samarbeid- herunder samarbeidsmøter og annen informasjonsutveksling Å ha faste samarbeidsmøter og annen informasjonsutveksling er ikke i seg selv en garanti for at en har fokus på elevens skolefaglige mestring og utvikling. Det er innholdet og formålet med møtene som teller «Prosjektet har ført til at de har blitt mer oppmerksom på den enkelte eleven i forhold til faglig utvikling enn de var før» «møtene med skolekontakten, at hun har etterspurt hvor er vi nå nå skal vi jobbe på flere hold- det har vært den største effekten syns jeg» I gruppeintervjuene la deltakerne stor vekt på informasjonsutvekslingen som må skje utenfor samarbeidsmøtene, lærerne fremhevet betydningen av at institusjonene nå hadde fått en skoleansvarlig en fast person som de kunne forholde seg til Side 21 Navn på seminar /

22 Rutiner for samarbeid- herunder samarbeidsmøter og annen informasjonsutveksling Alle skolene hadde rutiner for å oversende ukentlige lærelekseplaner til skoleansvarlig ved institusjonen/og eller legge inn planene på its learning Alle hadde innført en praksis med gjensidig utveksling av informasjon dersom eleven ikke møtte opp til avtalt tid Side 22 Navn på seminar /

23 Etablere praksis for evaluering av felles innsatser rundt den enkelte elev underveis-skjemaet og Tempolex. Underveis- skjemaet har særlig bidratt til å holde fokus på grunnleggende ferdigheter, hva som skal gjøres og at tiltakene blir evaluert. En lærer sier (lett omskrevet): «Jeg ser på det som et verktøy slik at eleven får fokus, og alle de rundt, elevene, foreldrene, at det er dette vi skal jobbe med. Og at det har vært et verktøy for å få en felles arbeidsmåte rundt det og at eleven har sett at vi har forventninger, at han kan klare mer enn han selv tror» Side 23 Navn på seminar /

24 Tempolex «Ja, det har han hatt en kjempestigning på» «Ja, han har hatt en god utvikling i lesing... det har han fordi lærerne har gjort Tempolex på skolen også, og de sier jo at det er gjort framgang» «Det var særlig èn som hadde en veldig bratt kurve i forhold til lesetid» «Vi har brukt det på andre elever også, ikke bare de som kommer fra institusjonen» Uttalelser fra lærere og ansatte i institusjonene Side 24 Navn på seminar /

25 Utfordringer hva nå Videregående opplæring. Motivasjon- brukermedvirkning Krav/ ha forventninger til skoleferdigheter og utvikling. Mestring i fokus. Videreføring av modellen til alle institusjoner og tilhørende skoler/ppt. Felles planer fylkeskommune og Bufetat Implementering fra ledelse til ALLE ansatte- både skole og institusjon Tilstrekkelig kompetanse og ressurser Side 25 Navn på seminar /