Praksis på skoler med gode resultater på nasjonale prøver

Transkript

1 Praksis på skoler med gode resultater på nasjonale prøver Lærende regioner, Oslo 2015 Kitt Lyngsnes og Ole Petter Vestheim

2 Når det målbare teller, eller? Vi lever i «an age of measurement» (Biesta, 2009). PISA, TIMMS, Nasjonale prøver etc. Når det målbare teller, hva kan dette føre til i skolen? (Berliner, 2011) «Teaching to the test» Fritak for elever som ikke får gode resultater Snever tolking av læreplanen, vektlegging av emner som kan måles Mindre tid til aktiviteter som oppdrar til sosial kompetanse, fysisk aktivitet, praktisk-estetiske fag. 2

3 «Vi har kuttet ut all unødvendig læring», forklarer rektor. Høyere ambisjoner Øvde mye Spisset undervisning 3

4 4

5 Hovedproblemstilling: Hva kjennetegner praksis på skoler som over tid skårer høyt på Nasjonale prøver? 5

6 Klasseromspraksis (modifisert etter Day et.al. 2006) 6

7 Metode og utvalg Kasusstudier av skoler med gode resultater på nasjonale prøver over tid (minimum 3 år) Sju skoler fordelt på fire fylker - 2 barneskoler - 4 barne- og ungdomsskoler - 1 ungdomsskole Skoler i by og bygd 7

8 Datakilder Intervjuer med rektor (og på to skoler også inspektør) 9 skoleledere Gruppeintervjuer med lærere (1-3 grupper per skole) ca. 80 lærere Gruppeintervjuer med elever (1-2 grupper per skole) ca. 35 elever totalt godt over 100 informanter Observasjoner i ca. 25 klasserom Diverse plandokumenter 8

9 Dalen skole -Fag og tradisjon- «Vi har ikke vært verdensmestre i skoleutvikling. Vi har vært en tradisjonell skole, relativt konservativ for å si det slik. Vi har drevet tradisjonelt faglig.» «Vi sier at vi ikke har vært med på pendelutslagene i skolen. Og vi har ikke angret i ettertid!» LR-konferanse Lillehammer januar 2015 Kitt Lyngsnes

10 Fjorden skole -Mangfold og opplevelse- «Vi er en utviklingsorientert, åpen og utadvendt skole.» «Vi jobber med å bringe mangfold i tilnærmingen til stoff for å treffe ungene på ulike måter.» «Vi snakker og reflekterer mye sammen.» LR-konferanse Lillehammer januar 2015 Kitt Lyngsnes

11 Bygda skole -Fellesskap og kontinuitet- «Det handler om å være sammen om det vi bestemmer. Det handler om å utarbeide en felles forståelse.» «Norsk skolepolitikk vingler mye. Vi trenger ikke gape over alt. Jeg har sagt til mine medarbeidere at vi kan fortsette med det vi ser fører fram.» LR-konferanse Lillehammer januar 2015 Kitt Lyngsnes

12 «Derfor lykkes vi» «Vi må tro på eget produkt og ikke la oss vippe av pinnen fordi noen sier at vi ikke er moderne nok. Vi må ta til oss det som er bra med de nye bølgene, og det har vi gjort!» Tett på elevenes læring «Vi har en bevissthet rundt hva læring er, og hvordan en lærer [ ] Vi glemmer aldri det som er helt essensielt, lesing, skriving og regning. Det er de grunnleggende ferdighetene, og det har de alltid vært, lenge før nasjonale prøver ble innført» Utviklings orientert stabilitet Gode resultater på nasjonale prøver SKOLELEDELSE Analyse og refleksjon «Vi jobber mye sammen i team. Vi diskuterer og deler. Resultatene avhenger ikke av den enkelte lærer, men av hvordan vi arbeider sammen». Samarbeid og fellesskap «Vi analyserer egen praksis og resultatene, reflekterer rundt dem og prøver å utvikle oss hele tiden. Det er viktig for oss å evaluere egen praksis og prøve ut nye metoder» 12

13 Skoleledelse sett i rektor- og lærerperspektiv «Det handler om å være sammen om det vi bestemmer. Det handler om å utvikle en felles forståelse». (rektor) «Det med å dele erfaringer og reflektere sammen for bygge kunnskap og få ny innsikt, og så ta følgene av det. Det tenker jeg er en lærende organisasjons kjennetegn». (rektor) «Vi har en rektor som er flink til å motivere, og som har en retning som er tydelig». (lærer) «Vi har en leder som er tydelig og som utfordrer oss hele tiden. Du må hele tiden tenke og reflektere hva gjør jeg og hvorfor gjør jeg det på denne måten?» (lærer) 13

14 Kari Heier Nistad, rektor på Dingemoen skule, Fjaler kommune 14

15 Hvordan påvirker nasjonale prøver praksis på de sju skolene? Ekstern faktor/ praksis Intern praksis Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk Sayings hvordan forstås/oppfattes NP Doings hvilke handlinger fører det til Relatings hvordan forholder vi oss til andre og verden 15

16 Lærernes oppfatninger om nasjonale prøver Skepsis og mediaskapt mistenksomhet Bortkastet tid «Vi har aldri drevet med noen form for spesifikk trening før de nasjonale prøvene. Vi har lært gjennom media at det skjer enkelte steder. Slik har vi aldri gjort ved skolen vår.» «Jeg får aldri noen ny informasjon fra de nasjonale prøvene som jeg ikke visste fra før. Vi har så mange metoder og verktøy for vurdering av elevene at jeg føler at nasjonale prøver er borkastet tid.» 16

17 Forberedelse til prøvene Bygge opp elevenes trygghet «Det er en bra ting at vi øver litt før prøvene. Det gir elevene trygghet og de vil ha en viss forståelse av hva som forventes.» 17

18 Bruken av nasjonale prøver Selv-evaluering Utvikling av forståelse av grunnleggende ferdigheter «Vi gjør oss noen tanker om testresultatene. Hva som ikke gikk bra og hva som kan være årsaken til det. Hva slags praksis har vi siden det er noen områder der elevene ikke gjør det så bra? Vi har analysert resultatene og funnet ut at vi må jobbe med forståelsen av ulike typer tekst, tabeller, statistikk og den type ting tekst i ulike fag.» «Vi har hatt en for snever forståelse av hva lesing er. Nå ser derimot alle lærerne at lesing er noe alle, uansett fag, har ansvar for. De nasjonale prøvene har spilt en viktig rolle for vår forståelse av grunnleggende ferdigheter. I dag skiller vi mellom matematikk og regning som grunnleggende ferdighet.» 18

19 Hva er hensikten med denne praksisen? Analysere og reflektere over resultat Bevissthet og innsikt Utvikle praksis med elevens læring i fokus Det profesjonelle læringsfellesskap 19

20 Profesjonelle læringsfellesskap (DuFour & Marzano, 2011) Def. «A school in which the professionals (leaders and teachers) continuously seek and share learning to increase their effectiveness for students, and act on what they learn. Oppsummering av forskning om profesjonelle læringsfellesskap (Roberts & Pruitt, 2009): Karakteriseres av: Fokus på elevenes læring Refleksjon/dialog «Deprivatisering» av praksis Samarbeid Felles verdier og normer Må støttes av: «Supportive leadership» Tid til å møtes og diskutere 20

21 Hvordan skape en god skole? 21

22 Den gode skole skapes lokalt Gode skoler har en kultur som preges av «professional capital» og «capacity building» (Hargreaves & Fullan, 2012). En god skole er mer enn summen av de enkelte læreres kompetanse og kvalifikasjoner. Læreres og skolers kompetanse utvikles kollektivt over tid. De landene som gir skolene mest frihet til å utvikle undervisning, oppnår de beste resultatene (Hargreaves & Shirley, 2012, Shirley, 2014).

23 Tanker om funnene Det finnes ingen snarvei, «quick fix» eller oppskrift for den gode skole. Ha en sammenhengende og varig fortelling om hva som er viktig (Levin, 2008)

24 Mål for PRAKUT Forskningen skal: være praksisnær være forankret i praksisfeltet ha intensjon om å heve kvaliteten i praksisfeltets virksomhet

25 Spørsmål På hvilke områder kan resultatene fra Praksis på skoler med gode resultater på nasjonale prøver bidra til å belyse (og ev. gi tanker om endring av) praksis på din/deres skole/kommune?

26 Publiseringer og formidling fra HiNTs prosjekt så langt Lyngsnes, K. & Vestheim, O.P. (2014). Praksis på skoler med gode resultater på nasjonale prøver. Lærende Regioner Workshop. Oslo, feb. Vestheim, O.P. (2014). Teachers' interpretation of classroom practice. NAFOL-conference Once a teacher - always a teacher? Tromsø, 21.mai. Lyngsnes, K. (2014). Classroom practice in schools achieving high results at national tests i Norway. 13th International Academic Conference. Antibes, sept. Vestheim, O.P. & Lyngsnes, K. (2014). Praksis på skoler med gode resultater på nasjonale prøver. Trøndelagskonferansen for skoleledere og skoleeiere. Stjørdal, 2.-3.okt. Vestheim, O.P. (2014). "Slik blir det at hele flokken løfter seg. Det er ikke opp til enkeltlærere!" En kasusstudie av praksis på skoler i områder med lavere utdannings- og inntektsnivå med gode resultater på nasjonale prøver. I NAFOL Årbok 2014 En gang lærer alltid lærer? (s ) Bergen: Fagbokforlaget. Lyngsnes, K. (2015). Praksis på skoler med gode resultater på nasjonale prøver. Lærende regionerkonferanse for skoleeiere og skoleledere. Lillehammer, jan. Vestheim, O.P. (2015). The importance of national tests for analysing and developing classroom practice in Norway. NERA - Congress of the Nordic Educational Research Association. Göteborg, mars. Lyngsnes, K. & Vestheim, O.P. (in press). «Derfor lykkes vi». En kvalitativ studie av skoler som over tid har hatt gode resultater på nasjonale prøver. I G. Langfeldt (red). Bergen: Fagbokforlaget.

27 Litteratur Berliner, D. (2011). Rational responses to high stakes testing: the case of curriculum narrowing and the harm that follows. Cambridge Journal of Education, 41(3), Biesta, G.(2009). Good education in an age of measurement : on the need to reconnect with the question of purpose in education. Educational Assessment Evaluation and Accountability (Formerly : Journal of Personnel Evaluation in Education), 21(1), Day, Christopher, Stobart, Gordon, Sammons, Pam, & Kington, Alison. (2006). Variations in the work and lives of teachers: relative and relational effectiveness. Teachers and Teaching, 12(2), Dufour, R. & Marzano, R. J. (2011). Learning of leaders. Bloomington: Solution Tree Press. Hargreaves, A. & Fullan, M. (2012). Professional capital. Transforming teaching in every school. London: Routledge. Hargreaves, A. & Shirley, D. (2012). Den fjerde vei. En inspirasjon til endring I skolen. Oslo: Gyldendal Akademisk. Levin, B. (2008). How to change 5000 schools. Cambridge MA: Harvard Education Press. Roberts, S.M. & Pruitt, E.Z. (2009). Schools as professional learning communities. New York: Corwin. Shirley, D. (2014). Teacher policy and high quality education. Towards achievement with integrity. Worlds of Education 43, March 25.