KOMMUNEPLAN Rådmannens forslag 12. august Innledning og sammendrag. Overordnede forutsetninger. Regional utvikling og strategi

Transkript

1 Innledning og sammendrag KOMMUNEPLAN Rådmannens forslag 12. august 2004 Overordnede forutsetninger Regional utvikling og strategi Næringsliv/-utvikling Den kommunale tjenesteytingen Stedutvikling, trivsel Gjennomgående tema - barn og unge - miljø - likestilling Kommuneplanens arealdel

2 1 1. INNLEDNING OG SAMMENDRAG INNLEDNING Hva er en kommuneplan? Forholdet til annen planlegging Gjeldende kommuneplan Utarbeiding av denne kommuneplanen SAMMENDRAG Overordnet mål for kommunens virksomhet Regional utvikling/strategi Næringsliv/-utvikling Den kommunale tjenesteytingen Stedsutvikling og trivsel Gjennomgående tema barn og unge Gjennomgående tema - miljø Gjennomgående tema - likestilling OVERORDNEDE FORUTSETNINGER GEOGRAFI, DEMOGRAFI OG ANDRE RAMMEFORUTSETNINGER PLANAVGRENSING STATLIGE FØRINGER Nærmere om statens økonomiske føringer FYLKESKOMMUNALE UTVIKLINGSTILTAK Fylkesplanen Trøndelagsrådet KOMMUNENS OVERORDNEDE MÅL REGIONAL UTVIKLING/STRATEGI STEINKJERS REGIONALE POSISJON OG ROLLE RASKERE KOMMUNIKASJONER TETTERE SAMARBEID INVEST Innherred Trondheim kommune Konkrete samarbeidstiltak INNGREP MED REGIONALISERT STATLIG VIRKSOMHET INTERNASJONALT PERSPEKTIV BRED DELTAKELSE OPPSUMMERING NÆRINGSLIV/-UTVIKLING OMSTILLINGSPROGRAMMET Visjon og mål i Omstillingsprogrammet Koblinger til kommuneplanen REGIONALISERING AV NÆRINGSLIVSARBEIDET AREALER OG INFRASTRUKTUR Næringsarealer Infrastruktur KOMMUNENS EGEN VIRKSOMHET LANDBRUK INNOVASJON OG ENTREPRENØRSKAP OPPSUMMERING DEN KOMMUNALE TJENESTEYTINGEN GENERELT OM KOMMUNAL TJENESTEYTING Brukerrettede og allmenne ytelser. Balanserte styringssystem Tjenestenes kvalitet Åpenhet og dialog Tjenestestruktur og tilgjengelighet... 16

3 Effektivitet TJENESTEYTINGEN I FORHOLD TIL KOMMUNENS OVERORDNEDE MÅL Utviklingsorientering og Trøndelagsperspektiv Et attraktivt og godt sted å vokse opp og bo Mangfold, kreativitet og entreprenørskap SÆRLIGE UTFORDRINGER FOR KOMMUNENS TJENESTEYTING Varierende kapasitetsbehov Kommunale bygg oppfølging av vedlikeholdsbehovet ØKONOMISKE RAMMER OPPSUMMERING STEDSUTVIKLING, TRIVSEL STEINKJER BESTÅR AV MANGE STEDER Utviklingen i kommunens grendesentra UTVIKLINGEN I STEINKJER SENTRUM Behov for et tydelig sentrum Steinkjers byprofil Virkninger av en Weidemann-profil Andre elementer i sentrumsutviklingen STEINKJER SOM KULTUR-, IDRETTS- OG ARRANGEMENTSKOMMUNE STEINKJERS PROFIL UTAD Steinkjers framtidige profil BYJUBILEET I STEINKJER SOM UNGDOMSBY OPPSUMMERING GJENNOMGÅENDE TEMA BARN OG UNGE Et helhetlig perspektiv Fokus på familien Skoler og barnehager er hovedstammen i b/u-arbeidet Barn og unge som gjennomgående tema Særlige oppfølginger Oppsummering barn og unge MILJØ Nasjonale miljømål Lokal Agenda Steinkjers miljøutfordringer Oppsummering - miljø LIKESTILLING Steinkjer kommune som arbeidsgiver Steinkjer kommune som tjenesteyter Steinkjer kommune som politisk arena Steinkjer kommune som pådriver for likestilling i samfunnet Oppsummering - likestilling KOMMUNEPLANENS AREALDEL FØRINGER FOR AREALDELEN DETALJERINGSGRAD OG INNHOLD HOVEDTREKK I AREALDELEN NYE PROBLEMSTILLINGER De enkelte arealkategorier... 32

4 1 1. Innledning og sammendrag sektorer til mer selektivt å ta opp kommunens hovedutfordringer. Det skjer da en utvelging av tema, slik at planen ikke nødvendigvis gjør rede for alle de sektorene som kommunen har ansvar for, eller driver tjenesteyting innenfor. Denne planen bygger på en slik modell. I tillegg til kommuneplanens tekstdokument hører det et eget kartbasert plandokument som gjelder arealdisponeringen i kommunen. Dessuten utarbeides det et antall kommunedelplaner i tillegg til selve hovedplanen, som tar for seg spesielle sektorer innenfor kommunens ansvarsområde. 1.1 Innledning Hva er en kommuneplan? Planlegging er noe man gjør for å forberede framtida, ved å tenke gjennom hva man ønsker å oppnå, og foreslå tiltak som fører til målet. Her må planleggingen først identifisere de vesentlige problemstillingene eller utfordringene som man ser konturene av, og deretter angi løsningsforslag innenfor de rammene som er gitt og de virkemidlene som er tilgjengelig. En plan skal altså være forberedelse til framtidig handling, og skal munne ut i forslag til tiltak. Kommuneplanen er den overordnede planen for kommunens virksomhet, og tar utgangspunkt i kommunens rolle med å ivareta lokalsamfunnets fellesinteresser i bred forstand. Planen handler derfor om mer enn kommunens egen tjenesteyting. Innenfor de ulike samfunnssektorene vil imidlertid kommunens egen tjenesteyting ofte stå sentralt, og ha avgjørende betydning for lokalsamfunnets velferd og utvikling. Dette må selvfølgelig reflekteres i planen. Men planen skal i minst like stor grad klarlegge overordnede spørsmål for Steinkjersamfunnet som helhet, både innad og utad, og angi strategier for å møte dem. Kommuneplanen skal iht Plan- og bygningslovens bestemmelser utarbeides gjennom en demokratisk planprosess, bl.a. med offentlig høring av planforslaget, og skal sluttbehandles i kommunestyret. En kommuneplan skal inneholde en langsiktig og en kortsiktig del: Den langsiktige del omfatter mål for utviklingen i kommunen, retningslinjer for sektorenes planlegging og en arealdel for forvaltningen av arealer og andre naturressurser. Langsiktig planhorisont settes til 12 år. Den kortsiktige del omfatter et samordnet handlingsprogram for sektorenes virksomhet de nærmeste år. Handlingsprogrammet utarbeides for 4 år, dvs for nærmeste økonomiplanperiode. De senere årene har planpraksis endret seg fra å lage kommuneplaner som dekker alle kommunens Forholdet til annen planlegging Kommuneplanen vil sammen med økonomiplanen utgjøre kommunens langsiktige og overordnede planleggingsdokumenter. Økonomiplanen vil være en konkret oppfølging av kommuneplanen, og kan ses som en langsiktig operativ plan. Her skal nedfelte strategier prioriteres innenfor kommunens gjeldende økonomiske rammer. Når det gjelder kommunens næringspolitikk, så blir denne utviklet gjennom Omstillingsprogrammet i den 6- årsperioden hvor dette programmet løper ( ). Omstillingsprogrammets strategiske plan/handlingsplan, som vedtas av kommunestyret, samordnes med kommuneplanen, og bør som økonomiplanen ses som en integrert del av kommunens overordnede planlegging. På en rekke områder vil fylkeskommunens overordnede plan, fylkesplanen, ha betydning for kommuneplanen, men sjelden være direkte styrende. De regionale problemstillingene som nå melder seg med stor styrke, gjør fylkesplanen viktigere enn tideligere Gjeldende kommuneplan Gjeldende kommuneplan for Steinkjer ble vedtatt av Steinkjer kommunestyre , og dekker perioden , med særlig vekt på de første 4 årene. Planens overordnede fokus var i tråd med handlingsprogrammet for omstillingsarbeidet slik det forelå den gangen, og hadde følgende visjon: Steinkjer for framtida Ut fra dette valgte man som overordnet målsetting: Steinkjer skal være attraktiv for næring og bosetting Planen hadde følgende strategiske innsatsområder: 1. IT-byen Steinkjer 2. Regionalt samarbeid og utvikling 3. Infrastruktur - byutvikling

5 2 4. Helse 5. Oppvekstmiljø 6. Landbruk Det er denne planen som nå skal rulleres. Kommuneplanen rulleres vanligvis hvert fjerde år, dvs en gang i hver kommunestyreperiode Utarbeiding av denne kommuneplanen Forberedelsene til utarbeiding av denne kommuneplanen ble startet allerede våren 2003, for at planarbeidet skulle komme i inngrep med to andre viktige planprosesser: Omstillingsprogrammet for Steinkjer Fylkesplanen for Nord-Trøndelag I løpet av våren 2003 ble det laget et innspill til planstrategi for kommuneplanen og omstillingsprogrammet, i et dokument som ble behandlet av kommunestyret i august. Tilsvarende ble gjort i fylkesplanarbeidet i form av et dokument kalt Trøndelag i våre hjerter, som Steinkjer formannskap ga uttalelse til høsten Omstillingsprogrammet ble vedtatt av kommunestyret høsten Det nærmere grunnlaget for kommuneplanen er utarbeidet våren Sammendrag Kommuneplanen skal på den ene siden gjøre rede for kommunens utfordringer i årene som kommer og mulige måter å møte dem på. På den andre siden skal den på grunnlag av dette angi overordnede mål og strategier for kommunens virksomhet, samt overordnede prioriteringer og tiltak i planperioden Overordnet mål for kommunens virksomhet Følgende legges til grunn som kommunens overordnede mål: Steinkjer en attraktiv og utviklingsorientert kommune i Trøndelag Steinkjer skal gjennom kreativ bruk av egne ressurser og i et konstruktivt lokalt og regionalt samarbeid, skape framgang for seg selv og regionen/trøndelag. Dette skal utvikles på basis av følgende: Steinkjer skal være et godt sted å vokse opp og bo for alle kommunens innbyggere, og attraktiv for tilflytting og nyetablering. Bygdenes og småbyens fortrinn skal tas i bruk og utvikles slik at de bidrar til et meningsfylt og skapende liv, i et åpent og inkluderende miljø basert på likeverd og likestilling. Innenfor denne rammen skal mangfold, kreativitet og entreprenørskap vektlegges, både i utviklingen av Steinkjersamfunnet som helhet og i den næringsmessige verdiskapingen. Denne utviklingen skal være basert på bærekraftig ressursutnyttelse. I kommunens egen virksomhet skal det legges vekt på effektivitet og kvalitet i forvaltning og tjenesteyting, og på åpenhet, tilgjengelighet og dialog overfor innbyggere og brukere Regional utvikling/strategi Prioriteringer og tiltak som skal følges opp i planperioden: 1. Det skal arbeides aktivt for å redusere reisetiden med jernbane mellom Steinkjer og Trondheim til 11/2 time på kort sikt, og 1 time på lengre sikt. E6 mellom Steinkjer og Trondheim søkes utvidet til 4-felts motorveg 2. Det regionale samarbeidet i INVEST skal prioriteres i planperioden. Det vurderes om dette bør utvikles videre sammen med Verdal/Levanger til et Innherredssamarbeid. Det må legges stor vekt på at samarbeidet skal bidra til økt effektivitet i tjenesteproduksjonen. 3. Det skal også utvikles et samarbeid med Trondheim som en del av den regionale strategi i årene som kommer. Utvikling av innhold og aktivitet skal være en uttalt oppgave i planperioden. 4. Det bør gjøres et systematisk arbeid for å identifisere områder hvor det kan etablere felles Trøndelagsløsninger. 5. For at samarbeidet i Trøndelag skal bli godt og konstruktivt, skal Steinkjer bidra til at man finner hensiktsmessige prosesser for å avklare spørsmål om lokalisering av ny virksomhet. 6. Steinkjers internasjonale kompetanse og nettverk skal videreutvikles 7. Det skjer en økende omorganisering av de statlige foretakenes oppgaveløsning i retning av lokale enheter. Det må legges til rette for at slike enheter kan etableres i Steinkjer. 8. Innbyggere, organisasjoner og næringsliv i Steinkjer skal oppfordres til å bidra i arbeidet med å skape et sterkere regionalt fellesskap. 9. Steinkjer skal ivareta sin rolle som fylkeshovedstad ved å være raus og romslig overfor kommunene i fylket Næringsliv/-utvikling Omstillingsprogrammets handlingsprogram er utarbeidet i nært inngrep med kommuneplanarbeidet, og utgjør en sentral del av Steinkjer kommunes overordnede strategi for næringsutvikling. Det legges til grunn at oppfølgingen av de to planene skjer i nær vekselvirkning med hverandre.

6 3 Prioriteringer og tiltak som skal følges opp i planperioden: 1. For å sikre et tilfredsstillende tilbud av næringsarealer, skal behovet for slike areal utredes, sammen en klargjøring av de plankrav som skal stilles til slike areal. Dette gjøres i forbindelse med revisjon av kommuneplanens arealdel. 2. Tilbud om bredbånd bør gjøres tilgjengelig i hele kommunen i løpet av planperioden, på så vidt mulig like vilkår og til en pris som gjør det mulig å koble seg på og ta denne infrastrukturen aktivt i bruk. 3. Det skal tas initiativ på Innherred for å utvikle landbruket gjennom felles veilednings- og utviklingsapparat. 4. Sørge for at Steinkjer opprettholder og øker sin andel av volumproduksjonen i landbruket. 5. Innovasjon og entreprenørskap skal prege all vår virksomhet. Steinkjer skal være en nasjonal ener for Ung Innovasjon Norge Den kommunale tjenesteytingen Prioriteringer og tiltak som skal følges opp i planperioden: 1. I løpet av planperioden skal det utvikles et utvidet og mer balansert mål-/styringssystem for kommunens virksomhet 2. De tjenestene som egner seg for tilgang via nettet skal være lagt til rette for dette i løpet av planperioden. 3. I samspillet mellom kommunens tjenesteyting og næringslivet er det viktig at de kommunalt ansatte har innsikt i næringslivets betingelser og måte å arbeide på, og forståelse for deres behov, som på enkelte områder kan være vesentlig forskjellig fra kommunens. Det bør derfor lages et opplæringsprogram for dette for kommunalt ansatte. 4. I perioden skal det gjøres en samlet vurdering av vedlikeholdsbehovet for kommunale bygg og utarbeides en langsiktig plan for oppfølging Stedsutvikling og trivsel Prioriteringer og tiltak som skal følges opp i planperioden: 1. Alternativ 1 til utforming av dette punktet: Det skal utvikles et tydelig bysentrum i Steinkjer, med utgangspunkt i en Weidemann-profil. Hovedelementer i denne utviklingen skal være Steinkjer kirke og Steinkjer Rådhus, som begge er preget av Weidemanns kunst. Det tas sikte på å etablere et Weidemann-galleri i nærheten av Torget, som bør vurderes gitt navnet Jakob Weidemanns Plass. Den videre utformingen av dette sentrumsområdet skal skje på basis av en arkitektkonkurranse. Lokale sentra innenfor byen skal bymessig underordnes dette nye sentrumsområdet. Alternativ 2 til utforming av dette punktet: Det skal utvikles et tydelig bysentrum i Steinkjer. Hovedelementer i denne utviklingen skal være aksen Torget - Steinkjer Rådhus med spesiell vekt på økt aktivitet på Torget og i Samfunnshuset. Lokale sentra innenfor byen skal bymessig underordne seg dette nye sentrumsområdet. Det er nærmere beskrevet en banebryterprofil for utvikling av en ny byprofil som tar utgangspunkt i en rekke kjente personligheter som har hatt tilknytning til byen. 2. Det gamle sentrum på Sørsida og Nordsida har en enhetlig arkitektur som er typisk for gjenreisingsbyene. Denne arkitekturen gir det gamle sentrum et spesielt preg, som det er både mulig og ønskelig å bevare. Steinkjer kommune bør ta initiativ overfor gårdeierne om en samlet oppfølging av gjenreisingsbebyggelsen, slik at den kan bli et distinkt element i Steinkjers stedsprofil. 3. Det skal utvikles en profil for Steinkjer med (alternativ 1) Steinkjer innerst i Trondheimsfjorden eller (alternativ 2) Steinkjer midt i Norge, som hovedmerke. Under dette skal det utvikles et sett med bilder som uttrykker de viktigste trekk som Steinkjer ønsker å formidle om seg selv til sine omgivelser. Byprofilen skal være en del av den overordnede profilen for Steinkjer Gjennomgående tema barn og unge Følgende legges til grunn som Steinkjer kommunes overordnede mål og strategier for arbeidet overfor barn og unge: Steinkjer kommune skal være et godt, trygt og stimulerende sted å vokse opp. Kommunens innsats overfor barn og unge skal være basert på helhetlig tenking, med sterkt fokus på familiens situasjon og behov, og med godt koordinerte tiltakskjeder og forebyggende tiltak for de som trenger det. Barn og unge skal tilbys et variert tilbud av aktiviteter, som gjør oppveksten meningsfylt, utviklende og opplevelsesrik. På relevante områder skal behovene til barn og unge likestilles med andre aldersgruppers behov. Barnehager og skoler skal være hovedstammen i kommunens innsats for barn og unge, og ha hovedansvaret for koordinering av kommunens innsats. Prioriteringer og tiltak som skal følges opp i planperioden: 1. I perioden skal det legges særlig vekt på å ivareta følgende i kommunens virksomhet overfor

7 4 barn og unge: - sunnhet - kulturell kompetanse - entreprenørskap - møteplasser - deltakelse 2. Tilrettelegging for barn og unge skal være gjennomgående tema i kommunens arealplanlegging, og i planlegging av fysiske anlegg Gjennomgående tema - miljø Følgende legges til grunn som Steinkjer kommunes overordnede mål og strategier for arbeidet med miljø: og hvordan det ytes. Dette skal gjøres med utgangspunkt i en felles metode som fastlegges på forhånd. 2. Alle oppnevninger i Steinkjer kommune skal være basert på like mange kvinner og menn i alle styrer og råd. 3. Det gjennomføres en undersøkelse av de folkevalgtes ønsker om tilrettelegging for deres politiske deltakelse, med særlig vekt på forhold som kan fremme likestilling. 4. Steinkjer kommune skal arbeide aktivt for å fremme likestilling i samfunnet. Likestilling skal være et gjennomgående tema i det regionale samarbeidet. Steinkjer kommune skal arbeide for lokal ivaretakelse av nasjonale miljømål, og for at Steinkjer utvikles til et bærekraftig lokalsamfunn. Prioriteringer og tiltak som skal følges opp i planperioden: 1. Det skal arbeides for generell reduksjon av energiforbruket, og for å fremme økt bruk av fornybare energikilder 2. Det skal arbeides for å ivareta det biologiske mangfoldet, med særlig vekt på kartlegging av situasjonen 3. I tråd med Lokal Agenda 21 skal kommunens virksomhet være involverende i forhold til aktører i lokalsamfunnet, både i sin alminnelighet og når det gjelder miljøspørsmål 4. Det skal gis tilfredsstillende miljøinformasjon til allmennheten via kommunens hjemmeside og andre hensiktsmessige informasjonskanaler 5. Kommunedelplan varme gir et godt utgangspunkt for at Steinkjer skal bli god på utvikling og bruk av grønn energi Gjennomgående tema - likestilling Følgende legges til grunn som Steinkjer kommunes overordnede mål og strategier for arbeidet med likestilling: Steinkjer kommune skal i sin rolle som arbeidsgiver og tjenesteyter ivareta full likestilling mellom kjønnene. Kvinner og menn skal gis like muligheter til utdanning, arbeid og kulturell og faglig utvikling. Også kommunen som politisk arena skal ha likestilling mellom kjønnene, og skal være tilrettelagt for deltakelse fra begge kjønn. Steinkjer kommune skal være pådriver for likestilling i samfunnet. Prioriteringer og tiltak som skal følges opp i perioden: 1. Alle virksomhetsområder skal i løpet av planperioden vurdere minst ett område innenfor sin tjenesteyting i forhold til likestilling i hva som ytes

8 5 2. Overordnede forutsetninger Enhver plan bygger på bestemte forutsetninger, som gir føringer for det man planlegger for. Delvis handler dette om overordnede mål for virksomheten selv, dels om eksterne forhold som er mer eller mindre utenfor kommunens påvirkning. I offentlig planlegging vil særlig mål, prioriteringer og økonomiske rammer satt av Storting og regjering ha stor betydning. Næringslivets situasjon og utviklingsbetingelser er også viktig. Situasjonen ved utarbeidelsen av foreliggende plan preges av at gamle og tilvante strukturer settes i bevegelse, og at man står ved starten på en omfattende restrukturering når det gjelder kommuner, regioner, statlige institusjoner, industri, primærnæringer, bosettingsmønster osv. En av faktorene i dette er befolkningsutvikling og befolkningens alderssammensetning. 2.1 Geografi, demografi og andre rammeforutsetninger Steinkjer er en kommune med stor geografisk utstrekning i forhold til gjennomsnittet for norske kommuner. Dessuten er bebyggelsen ganske jevnt fordelt ut over kommunen, om man ser bort fra sentrum. Dette krever en relativt omfattende infrastruktur i forhold til folkemengden, og en relativt distribuert tjenesteyting. Bosettingsmønsteret avspeiler at Steinkjer er en kommune med svært stor landbruksvirksomhet. Sterk reduksjon i landbrukets sysselsetting har gitt, og antas fortsatt å gi, uttynning av den spredte bosettingen, noe som har negativ virkning på sosialt liv og trivsel i grendene. Den sosiale sjølbergingsevnen, som i utgangspunktet har vært stor i grendene, må antas å bli redusert som følge av dette, med fare for redusert trivsel eller flytting. Folketallet i Steinkjer har vært stabilt over lang tid, slik det går fram av nedenstående tabell: Statistisk sentralbyrå (SSB) utarbeider jevnlig prognoser for befolkningsutviklingen i kommunene. Med de store endringene som skjer i nærings- og bosettingsstruktur, har slike prognoser begrenset treffsikkerhet. Det kan likevel registreres at SSBs prognose for Steinkjer ved utarbeidelsen av denne planen viser en svak vekst i årene som kommer. Befolkningsutviklingen i Steinkjer vil påvirkes av de satsinger og tiltak som kommunen og andre aktører iverksetter, og ut fra dette er det rimelig å legge til grunn en viss befolkningsvekst, selv om det samtidig virker motsatte krefter som er vanskelig å styre. Det er neppe noe grunnlag for å anslå hvor stor denne veksten er, og en bør være varsom med å bygge tunge satsinger på at det vil skje en vesentlig befolkningsøkning. Alderssammensetningen er en annen viktig variabel. Steinkjer har en sammensetning som avviker noe fra andre kommuner, ved å ha en relativt høg andel av innbyggere som er eldre enn 85 år. Dette har en viss betydning for utforming og prioriteringer av kommunens tjenesteyting, men neppe av så stor betydning at det påvirker de overordnede strategiene i denne planen. 2.2 Planavgrensing Denne planen utarbeides av og for Steinkjer kommune, som direkte eller indirekte har ansvar for å følge opp alle felles utfordringer for Steinkjersamfunnet. I dette møter man andre aktører som også i- varetar samfunnsinteresser i Steinkjer, ikke minst staten og fylkeskommunen. Denne planen er forsøkt samordnet og avstemt i forhold til disse aktørene, ikke minst ved å innarbeide synspunkter som utvikles i det fylkesplanarbeidet som skjer parallelt med kommuneplanarbeidet. Næringsarbeidet står sentralt i kommunens utviklingsarbeid. Dette blir likevel ikke berørt på konkret nivå i denne planen. Dette skyldes at Steinkjer kommune nylig har vedtatt et Omstillingsprogram for , derunder at det som del av dette Omstillingsprogrammet skal utredes hvordan næringsarbeidet skal organiseres når Omstillingsprogrammet avsluttes ved utgangen av Næringsspørsmål er imidlertid sterkt med i drøftingen av Steinkjers regionale utfordringer, og de strategier som her trekkes opp. De regionale spørsmålene får stor plass i denne planen, noe som betyr at planavgrensingen til dels går ut over kommunens grenser, og knytter an til et Trøndelagsperspektiv. Dette er i tråd med fylkesplanen for Nord-Trøndelag, som nå samarbeides med fylkesplanen for Sør-Trøndelag fylkeskommune, dvs som en tilnærmet Trøndelagsplan. Innenfor dette perspektivet omfatter planen til

9 6 en viss grad også spesifikke samarbeidsordninger med Inderøy og Verran (INVEST-samarbeidet) og Trondheim kommune, som ble etablert henholdsvis i 2003 og 2004, og som er under utvikling ved utarbeidelsen av denne planen. 2.3 Statlige føringer Staten legger en rekke føringer som har betydning for kommunene og deres planlegging. Mye av dette angår den kommunale tjenesteytingen, som omtales senere. Andre føringer gjelder bl.a. oppgavefordelingen i offentlig forvaltning og kommunenes økonomi, samt den generelle innretningen på statens styring av kommunene. De siste par årene har dette gitt en relativ omfordeling av statens økonomiske rammer til fordel for store kommuner på bekostning av de små. Også andre trekk ved statens politikk overfor kommunene har gitt et økt press mot de mindre kommunene, med oppfordring om at kommuner bør slå seg sammen. Den gamle diskusjonen om den norske kommunestrukturen er ved inngangen til den nye planperioden betydelig aktualisert, og antas å ville prege kommune-norge i årene som kommer. Regionalisering synes også å være et statlig grep, som kan ha betydning for Steinkjer som sentralt administrasjonssted og fylkeshovedstad, bl.a. ved at fylkesvise hovedkontor erstattes av regionale hovedkontor. I den statlige organiseringen inngår Steinkjer i region Midt-Norge, som består av de to Trøndelagsfylkene, samt Møre og Romsdal. Det har også vært en tendens til statliggjøring av fylkeskommunale og kommunal oppgaver, med påfølgende regionalisering, jfr også vurderinger ang sosiale tjenester og skatteinnkreving. Fylkeskommunens stilling er gjennom dette blitt mer usikker, og det er tendens til at staten vil legge mer ansvar for den regionale utviklingen på storbyene. Summen av disse mer eller mindre uttalte føringene fra staten peker som nevnt mot en omfattende restrukturering, som det er viktig at kommunene spiller en konstruktiv rolle i, med både en realistisk og offensiv tilnærming. Bl.a. blir det viktig å etablere en eller annen regionalpolitisk enhet som samsvarer med statens regionaliserte virksomhet i Midt-Norge, og som kan uttrykke regionens egen oppfatning overfor denne på en kraftfull måte, samt utnytte den muligheten til konstruktiv og kreativ utvikling som bør være til stede i en slik ny struktur. I den kommunale tjenesteytingen ser man at staten legger økende vekt på krav til tjenestenes kvalitet, i tillegg til effektivitet. Så langt har det imidlertid ikke vært lagt press på kommunene om konkurranseutsetting, for eksempel i form av lovpålegg, slik man har sett i en del andre land. Den økende selskapsorganiseringen av kommunal virksomhet fører imidlertid til at den blir påvirket av en skjerpet konkurranselovgivning, og at den gjennom dette møter økt krav om anbudskonkurranse Nærmere om statens økonomiske føringer Kommunenes økonomiske rammer består i hovedsak av statlig regulerte skatter og avgifter, samt statlige bevilgninger. Dette fordeles ut til kommunene gjennom det statlige rammesystemet. Fastsettingen av rammene er del av statens økonomiske politikk, hvor et viktig hensyn er makroøkonomisk styring. Kommunenes rammer vil derfor bli gjenstand for både ekspansjon og innstramming, uavhengig av behovene i kommunens oppgaveløsning. Fordelingen av rammene til den enkelte kommune skjer etter objektive kriterier, men disse kriteriene er igjen politisk bestemt, og uttrykker statens politikk på flere områder, derunder regionpolitikken. Når kriteriene nå legges om til fordel for de største kommunene på bekostning av de mindre, medfører det relativ endring ikke bare i velferdstilbudet i ulike deler av befolkningen, men også i kommunenes utviklingsevne. Av de økonomiske føringene som nå tegner seg for kommunene i planperioden, er det særlig grunn til å merke seg følgende: - generell innstramming i kommuneøkonomien - endringer i kommunens rammebetingelser som prioriterer kommuner med høgt innbyggertall o innføring av urbanitetskriterium i kostnadsnøkkelen for beregning av rammetilskudd o bortfall av regionaltilskuddet innenfor rammetilskuddsordningen - tilbakeføring av selskapsskatten til kommunene 2.4 Fylkeskommunale utviklingstiltak Fylkeskommunen legger ikke på samme måte som staten direkte føringer på kommunene, men som en betydelig regional tilrettelegger og premissgiver gir den retning for mye av den kommunale og særlig interkommunale utvikling. Dette skjer ikke minst gjennom fylkeskommunens forvaltning av utviklingsmidler, på basis av en Regional Utviklingsplan (RUP) Av svært stor betydning er det samarbeidet som er innledet mellom fylkeskommunene i Nordog Sør-Trøndelag om felles fylkesplan, felles satsing gjennom et Trøndelagsråd med økt status og myndighet, partnerskap med Trondheim og det bysamarbeidet i Midt-Norge som Trondheim og Steinkjer har tatt initiativ til, mv.

10 Fylkesplanen Fylkesplanen er hovedarena for gjennomføring av en helhetlig regionalpolitikk i fylkene. I den felles fylkesplanen som Nord- og Sør-Trøndelag utarbeider våren 2004, er også Trondheim trukket med. I planarbeidet settes det fokus på følgende fire satsingsområder: Trøndelag og landsdelshovedstaden FoU og kompetanse Finans og verdiskaping Bolyst og livskvalitet Indirekte vil de satsingsområdene som legges til grunn gjennom en slik felles fylkesplan, gi viktige føringer for kommunenes virksomhet og strategier. De vil også danne en viktig basis for Trøndelagsrådets politikkutforming. Av de drøftingene som underveis er gjort omkring fylkesplanarbeidet, virker det som at de overordnede perspektivene og strategiene samsvarer godt med det som legges til grunn i denne kommuneplanen. Kommuneplanen har imidlertid ikke samme vektlegging av FoU og kompetanse, samt Finans og verdiskaping som fylkesplanen. Dette har med oppgavefordelingen å gjøre Trøndelagsrådet Trøndelagsrådet er et politisk samarbeidsorgan mellom Sør-Trøndelag fylkeskommune, Nord- Trøndelag fylkeskommune og Trondheim kommune. Våren 2004 ble rådet tillagt økt myndighet til å ivareta saker av felles interesse for Trøndelag. Dette skal skje gjennom å identifisere felles utfordringer, initiere fellestiltak, koordinere og følge opp felles tiltak og prosjekter, organisere felles opptreden i viktige saker for regionen, samt å fatte vedtak i viktige saker for regionen. Rådets arbeid skal skje med utgangspunkt i den felles fylkesplanen. Det revitaliserte Trøndelagsrådet er uttrykk for erkjennelse av at Trøndelag må samle sine krefter for å hevde seg nasjonalt og internasjonalt. Rådet vil utvilsomt være en sentral aktør i å samordne interessene og organisere felles initiativ de nærmeste årene. Fylkeskommunenes framtid er imidlertid u- sikker, og derfor er det viktig at Trondheim nå gis en større plass i Trøndelagsrådet, særlig fordi Trondheim selv ønsker å spille sin rolle i tett samarbeid med de øvrige kommunene, gjennom et fast bysamarbeid. Steinkjer har observatørstatus i Trøndelagsrådet, og bør ut fra Trøndelagsrådets antatte betydning de nærmeste årene, utvikle en rolle for dette sammen med Trondheim. Steinkjer bør særlig finne en måte å opparbeide seg representativitet på, i forhold til kommunene i Nord-Trøndelag. 2.5 Kommunens overordnede mål Styring forutsetter at man har mål å styre etter. Slik er det også for kommunens virksomhet, men kommunen er en mangfoldig og kompleks virksomhet som må forholde seg til mange mål, dels statlige mål som er satt for tjenesteytingen, og dels lokalpolitiske mål for den egne kommunens utvikling. Det er viktig at disse målene tydeliggjøres på de u- like sektorene, slik at de kan gi grunnlag for mer operative styringsmål i den utøvende virksomheten. I et mer presist ledelsessystem i Steinkjer kommune, med fokus på resultatmåling, må planverket gi grunnlag for utvikling av resultatmål. Disse målene må imidlertid henge sammen, eller i det minste preges av en felles hovedretning. Helst bør denne sammenhengen kunne uttrykkes i en enkelt slående formulering, men dette fører ofte til generelle og intetsigende mål. Her legges det derfor til grunn en litt mindre slående men mer utfyllende form på kommunens overordnede mål: Steinkjer en attraktiv og utviklingsorientert kommune i Trøndelag Steinkjer skal gjennom kreativ bruk av egne ressurser og i et konstruktivt lokalt og regionalt samarbeid, skape framgang for seg selv og regionen/trøndelag. Dette skal utvikles på basis av følgende: Steinkjer skal være et godt sted å vokse opp og bo for alle kommunens innbyggere, og attraktiv for tilflytting og nyetablering. Bygdenes og småbyens fortrinn skal tas i bruk og utvikles slik at de bidrar til et meningsfylt og skapende liv, i et åpent og inkluderende miljø basert på likeverd og likestilling. Innenfor denne rammen skal mangfold, kreativitet og entreprenørskap vektlegges, både i utviklingen av Steinkjersamfunnet som helhet og i den næringsmessige verdiskapingen. Denne utviklingen skal være basert på bærekraftig ressursutnyttelse. I kommunens egen virksomhet skal det legges vekt på effektivitet og kvalitet i forvaltning og tjenesteyting, og på åpenhet, tilgjengelighet og dialog overfor innbyggere og brukere. Med denne formuleringen legges det vekt på å angi kursen for Steinkjer i forhold de omfattende strukturendringene som er nevnt foran, ikke minst den viktige regionaliseringen. Disse overordnede målene skal være retningsgivende for de mer spesifikke målene som fastsettes for de enkelte sektorenes virksomhet. I dette bør det legges vekt på helheten eller intensjonen i den ovennevnte målformuleringen, og ikke bare enkeltpunkt eller enkeltformuleringer.

11 8 3. Regional utvikling/strategi trengs for å skape en ny dynamikk i et nytt og offensivt Trøndelag. Dette er bare ett av sikkert flere mulige bilder som kan tegnes av den utviklingen som skjer våren 2004, og som selvfølgelig kan ta andre retninger enn den som skisseres her. Likevel er det flere momenter som gir en viss sannsynlighet til hovedtrekkene: et stadig fastere samarbeid i INVEST og mellom næringsselskapene i Verdal og Steinkjer er blant de ting som tyder på vilje til felles satsing i Innherred. Etablering av det nye Trøndelagsrådet, og Trondheims sterke engasjement i å få til et samarbeid med Steinkjer og andre byer i regionen, betyr en helt annen kraft i satsingen på Trøndelag enn hva man har vært i nærheten av tidligere. Hva bør være ledetråden for Steinkjer når dette skal utvikles de nærmeste årene? 3.1 Steinkjers regionale posisjon og rolle Steinkjers posisjon har i forholdsvis lang tid vært preget av at Nord-Trøndelag har vært delt i to regioner, Innherred og Namdal. Når det gjelder funksjoner for fylket som helhet, er Steinkjer det naturlige midtpunkt, som for fylkesmannens og fylkeskommunens administrasjon, noe som har gitt Steinkjer status som fylkeshovedstad. En rekke andre funksjoner er imidlertid ofte blitt organisert i to enheter, en for Innherred og en for Namdal, og plassert sentralt i hver av disse regionene. I slike sammenhenger har Steinkjer falt mellom to stoler, etter som Steinkjer er ytterkant i begge disse regionene. I lys av dette har Steinkjer hatt litt uklar regional identitet, nærmest som regionløs og alene i midten. I løpet av de seneste årene har imidlertid dette endret seg betydelig. Regiondebatten har klargjort viktigheten av å sette Trøndelag og evt Midt-Norge i fokus, og av at alle i fellesskap løfter fram denne regionen nasjonalt og internasjonalt. Dette er den felles greina som alle sitter på og er avhengig av konkurransekraften til, for selv å kunne lykkes. For Steinkjer har det derfor blitt naturlig å vende seg mer tydelig sørover, mot Innherred og Trondheim. Det er åpenbart at Trondheim i mye større grad enn tidligere vil bli viktig som utviklingsmotor i Trøndelag, men samtidig ser Trondheim tydelig vis at man der blir tilsvarende avhengig av det øvrige Trøndelag. Dette avtegner seg tydelig i Trondheims interesse våren 2004 av å etablere partnerskap med Steinkjer og andre byer i Trøndelag og Midt-Norge. I dette nye bildet kommer det imidlertid også til syne ennå en ny formasjon: et samlet Innherred som i kraft bl.a. av sin ressursrikdom, naturlige geografiske enhet og samvirkende struktur, ikke minst på nærings- og kulturområdet, kan spille sammen med Trondheim og bidra til den kritiske masse som 3.2 Raskere kommunikasjoner Det kan neppe være tvil om at det som i dette nye perspektivet har størst betydning for Steinkjer, er raskere kommunikasjoner mellom Steinkjer og Trondheim. Først og fremst betyr dette at togforbindelsen utbedres slik at det kan tilbys Steinkjer Trondheim på 11/2 time på kort sikt, og 1 time på lengre sikt, til forskjell fra dagens 2 timer. Men det er også et mål å sikre raskere vegtransport, og et langsiktig mål er firefelts motorveg mellom Steinkjer og Trondheim. En slik utbedring av kommunikasjonene vil ikke ha betydning bare for Steinkjer, men spille en helt sentral rolle i utviklingen av et dynamisk samspill mellom Trondheim og regionen for øvrig. I tillegg må kommunikasjonene i den nære regionen fungere tilfredsstillende, og for Steinkjer betyr det særlig ønske om utbedring av Rv Tettere samarbeid For å oppnå dette kreves det et samarbeid i Trøndelag som kan hevde slike interesser med kraft overfor de sentralt bevilgende myndigheter som prioriterer transportutbyggingen her til lands. For Steinkjer må dette etableres dels ved å skape et mer samordnet og kraftfullt Innherred, og dels ved å skape et samspill med resten av Trøndelag. Det samme vil det være behov for på andre saksområder. Dette betyr at det må satses videre på det nære samarbeidet i INVEST, og at dette bør utvikles videre sammen med Verdal/Levanger til et Innherredssamarbeid. Det betyr også at det fra Steinkjers side bør legges kraft i å virkeliggjøre det bysamarbeidet i Midt-Norge som Trondheim og Steinkjer tok initiativ til våren 2004.

12 INVEST INVEST er et formalisert samarbeid mellom Inderøy, Verran og Steinkjer som ble startet i Målet for samarbeidet var å kunne opprettholde et godt tjenestetilbud i tre selvstendige kommuner under strammere økonomiske rammer for kommunene. Ordningen handler derfor primært om å samordne tjenesteytingen på utvalgte områder, for å utnytte stordriftsfordeler og hverandres fortrinn. Samarbeidet er derfor først og fremst driftsrettet, men går gradvis inn på utviklingsoppgaver, i første omgang næringsarbeidet med bl.a. felles næringsfond. For at samarbeidet skal kunne spille en regionalpolitisk rolle er det viktig å forsterke samarbeidet om utviklingsoppgaver. Det må imidlertid også legges stor vekt på at samarbeidet skal bidra til økt effektivitet i tjenesteproduksjonen Innherred Steinkjer hører naturlig med til Innherred, her forstått som området fra Steinkjer til og med Levanger. Innherred er et område med mange naturgitte og kulturelle ressurser, og dermed gode livsbetingelser både næringsmessig og sosialt. På mange plan er det et utstrakt fellesskap i Innherred, som i realiteten er et felles arbeidsmarked. Samtidig har det vært en viss rivalisering mellom kommunene som kan ha vært til hinder for å utvikle mulighetene fullt ut. Et samlet og aktivt samarbeidende Innherred vil utad kunne framvise en verdirikdom/bredde og slagkraft som få andre, i alt fra landbruk, industri, utdanning, kultur og idrett, fritidstilbud osv. Dessuten vil som nevnt et samlet Innherred være nødvendig for å kunne hevde seg i kampen om offentlige grunnlagsinvesteringer og andre utbygginger og etableringer, noe som er nødvendig for å kunne opprettholde konkurranseevnen. INVEST er en viktig start på et slikt samarbeid, men det bør være et mål for planperioden å finne fram til et formalisert samarbeid også med Verdal og Levanger på sentrale områder. Steinkjer Næringsselskap AS samarbeider allerede med Verdal Vekst, med utgangspunkt i de to kommunenes omstillingsprogram. Dette er en god plattform for videre samarbeid Trondheim kommune Ut fra en felles forståelse av betydningen av tettere samarbeid i Trøndelag, opprettet Trondheim og Steinkjer våren 2004 en intensjonsavtale om kommunalt samarbeid for å oppnå dette. Dels er dette en avtale om tosidig samarbeid om utviklingsprosjekter, og dels en avtale om å ta felles initiativ til et bysamarbeid i Midt-Norge. Dette åpner en viktig og interessant arena for Steinkjer, men den må fylles med innhold og aktivitet hvis den skal ha reell betydning. Det kommunale samarbeidet med Trondheim bør være et sentralt element i Steinkjers regionale strategi i årene som kommer, og utvikling av innhold og aktiviteter bør være en uttalt oppgave i planperioden. Parallelt med det kommunale samarbeidet utvikles det også et tettere samarbeid mellom de to kommunene innenfor næringsutvikling, og det bør legges til rette for at dette kan spille sammen. Også innen høgskolesektoren er det tett samarbeid Konkrete samarbeidstiltak For at slike samarbeidsordninger skal bidra til det nye Trøndelag som det nå så åpenbart er behov for, må de handle om realiteter. Da må man også være åpen for å skape nye løsninger og strukturer som gjør en forskjell, f.eks å sluttføre samlingen av havnevirksomheten i Trondheimsfjorden til ett selskap, noe som vil gi økt tyngde og slagkraft. Her bør det gjøres et systematisk arbeid for å identifisere flere områder hvor det kan etablere felles Trøndelagsløsninger, f.eks på teknisk sektor og kultursektoren, hvor det allerede er eksempel på fungerende nettverk som kan utvikles til fastere ordninger. Dette kan i sin tur gi grunnlag for kreative tilleggsvirkninger, og på visse områder gi muligheter for nasjonale og internasjonale satsinger. Steinkjer har som den største kommunen i Nord-Trøndelag gode forutsetninger for å bidra til en slik utvikling, og bør bringe dette inn i det bysamarbeidet som startes opp i For at et samarbeid i Trøndelag skal bli godt og konstruktivt, må man også finne hensiktsmessige prosesser for å avklare spørsmål om lokalisering av ny virksomhet. Fordi man i Trøndelag er så avhengig av hverandre, må det skapes omforente ordninger så man kan stå sammen om å få etableringer til Trøndelag, og la dette være overordnet spørsmålet om i hvilken trøndersk kommune etableringen skal skje. 3.4 Inngrep med regionalisert statlig virksomhet Den regionale utviklingen påvirkes sterkt av statens virksomhet, som de senere årene i stor grad er blitt selskapsorganisert og regionalisert. Som nevnt under pkt 2.3 er det viktig at å få etablert en eller annen regionalpolitisk enhet som samsvarer med statens regionaliserte virksomhet i Midt-Norge. På mer lokalt nivå blir den underliggende organiseringen av den statlige oppgaveløsningen interessant, på grunn av inngrepet dette gir for næringsliv og forvaltning. Selv om todelingen mellom Innherred og Namdal fortsatt er tungt til stede, ser man stadig oftere at oppgaver organiseres i mindre enheter, dvs at det todelte mønsteret brytes. Dette åpner nye muligheter for Steinkjer. Et eksempel på dette er Helse Midt-Norge, som har planer om en viss desentralisering av spesialisthelsetjenesten fra sykehusene og ut til Distrikts-Medisinske Sentra (DMS). Med sin relativt store befolkningsmengde

13 10 og godt utbygde infrastruktur bør dette være aktuelt for Steinkjer. I planperioden bør det utredes hvilke muligheter det kan være for lokal organisering av de statlige foretakenes oppgaveløsning, og hvilke fortrinn Steinkjer har eller kan skaffe seg for å være i posisjon som lokaliseringssted. 3.5 Internasjonalt perspektiv Steinkjer har lagt til rette for internasjonale kontakter for næringsliv og andre gjennom medeierskap i det felles trønderske Europakontoret i Brüssel. Det bør vurderes en gradvis videreutvikling av Steinkjers internasjonale kompetanse og nettverk, dels for å spille en regional oppmannsrolle sammen med Trondheim, dels som virkemiddel i nettverksbygging inn mot sentrale beslutningsmiljø, og dels for å utvikle evnen i egen organisasjon til å takle internasjonale utfordringer. Dette bør skje i nært samarbeid med HiNT og HiST. Steinkjer har også internasjonal kontakt gjennom vennskapskommunene i Sverige, Finland og Danmark. 3.6 Bred deltakelse Det er viktig at denne innsatsen for å løfte regionen/trøndelag ikke bare blir en oppgave for det offentlige byråkratiet. Hvis de framtidsutsiktene som er antydet foran stemmer, er det avgjørende at både innbyggere, organisasjoner og næringsliv i Steinkjer bidrar til å skape et sterkere regionalt fellesskap i form av aktiviteter og nettverk. Dette er samtidig den beste måten å hevde Steinkjers egne interesser på. På en rekke områder har Steinkjer sterke miljø, som naturlig kan gå inn i regionale oppmannsroller, og nå er det viktig at de hver på sitt område er villig til å vende blikket ut over egen kommune og spille en slik rolle for Steinkjer. I tillegg til å ivareta sine respektive hovedformål bør det legges vekt på å gjøre Steinkjer synlig og kjent utad på en positiv måte, gjerne gjennom å skape gode fortellinger for mediene, og ikke minst gjennom arrangement som trekker publikum til Steinkjer og gir dem en opplevelse her. Steinkjer har betydelig erfaring og kompetanse som arrangementsby, og dette må utnyttes og utvikles i forhold til den strategien som antydes foran. Det er viktig at de som skal spille disse rollene har god kjennskap til Steinkjers historie og særtrekk, men også at de har tilsvarende kunnskap om regionen for øvrig. Dette underbygger fellesskapet og letter kommunikasjonen. I denne forbindelsen vil arbeidet med profilering av Steinkjer ha betydning, jfr pkt /2 time på kort sikt, og 1 time på lengre sikt. E6 mellom Steinkjer og Trondheim søkes utvidet til 4-felts motorveg 2. Det regionale samarbeidet i INVEST skal prioriteres i planperioden. Det vurderes om dette bør utvikles videre sammen med Verdal/Levanger til et Innherredssamarbeid. Det må legges stor vekt på at samarbeidet skal bidra til økt effektivitet i tjenesteproduksjonen. 3. Det skal også utvikles et samarbeid med Trondheim som en del av den regionale strategi i årene som kommer. Utvikling av innhold og aktivitet skal være en uttalt oppgave i planperioden. 4. Det bør gjøres et systematisk arbeid for å identifisere områder hvor det kan etablere felles Trøndelagsløsninger. 5. For at samarbeidet i Trøndelag skal bli godt og konstruktivt, skal Steinkjer bidra til at man finner hensiktsmessige prosesser for å avklare spørsmål om lokalisering av ny virksomhet. 6. Steinkjers internasjonale kompetanse og nettverk skal videreutvikles 7. Det skjer en økende omorganisering av de statlige foretakenes oppgaveløsning i retning av lokale enheter. Det må legges til rette for at slike enheter kan etableres i Steinkjer. 8. Innbyggere, organisasjoner og næringsliv i Steinkjer skal oppfordres til å bidra i arbeidet med å skape et sterkere regionalt fellesskap. 9. Steinkjer skal ivareta sin rolle som fylkeshovedstad ved å være raus og romslig overfor kommunene i fylket. 3.7 Oppsummering Prioriteringer og tiltak i planperioden: 1. Det skal arbeides aktivt for å redusere reisetiden med jernbane mellom Steinkjer og Trondheim til

14 11 legge til rette for næringslivet, ikke bare fysiske forhold som infrastruktur og næringsareal, men også slikt som bl.a. etableringsstøtte, rådgivning, yrkesrelevant utdanning og gode og stimulerende boforhold for ansatte. Bedre kommunikasjoner vil dempe betydningen av arbeidsreisenes lengde, og kan gi bedre tilpassing mellom tilbud og etterspørsel av kompetanse. Tilgangen på risikovillig kapital, som også påvirkes av offentlig engasjement og tilrettelegging, spiller en grunnleggende rolle for et næringsliv som stadig sterkere må være nyskapende og omstillingsdyktig. Kommunens rolle i næringsarbeidet er å legge til rette, direkte og indirekte. Det operative arbeidet legger de fleste kommuner til et eget næringsselskap, som i samarbeidet med næringslivet selv utformer og iverksetter tiltak. Slik er det også gjort i Steinkjer. 4. Næringsliv/-utvikling 4.1 Omstillingsprogrammet Steinkjer kommune har lagt det operative næringsarbeidet til Steinkjer Næringsselskap AS, derunder ansvaret for det i hovedsak fylkeskommunalt finansierte Omstillingsprogrammet, som løper i perioden Omstillingsprogrammet handler nettopp om det som navnet uttrykker, nemlig omstilling av Steinkjers næringsliv for å komme ut av den strukturelle krisen på 1990-tallet og reise et nytt og framtidsrettet næringsliv. Programmet bygger på samme måte som kommuneplanen på en vurdering av overordnede utviklingstrekk og av mulige strategier for Steinkjer til å hevde seg innenfor disse. Omstillingsprogrammet for de to siste årene, , ble vedtatt av Steinkjer kommunestyre høsten 2003, og bør som tidligere nevnt oppfattes som en del av kommuneplanen Visjon og mål i Omstillingsprogrammet Visjonen som ble vedtatt for den siste perioden er: Kommunen har et overordnet ansvar for at næringsgrunnlaget i lokalsamfunnet sikrer materielt gode kår og sysselsetting i lokalsamfunnet både på kort og lang sikt. Næringsgrunnlaget er ikke statisk, og det er derfor behov for løpende tilrettelegging og utvikling. Det er betydelig sammenheng mellom kommunens allmenne og tjenesteytende virksomhet og tilretteleggingen for næringsliv/-utvikling. Under kap 3 er det antydet hvilke hovedtrekk og - utfordringer som antas å prege utviklingen i Steinkjer og Trøndelag de nærmeste årene. Mye av dette har betydning for næringslivet, men her vil det selvfølgelig være individuelle og bransjevise forskjeller. Flere faktorer av betydning for næringslivet blir påvirket av det offentliges organisering og evne til å Vekst, nyskaping og begeistring i IT-byen Steinkjer Hovedmålene er at omstillingsprogrammet i løpet av 2004 og 2005 skal ha bidratt til at: det er skapt økt begeistring og entusiasme i befolkning og næringsliv samt at IT-byen Steinkjer framstår som et sterkt og anerkjent varemerke for arbeidet med næringsutvikling både lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt det er skapt 200 nye arbeidsplasser i Steinkjer samt sikret 200 eksisterende arbeidsplasser i Steinkjer med et marked ut over Nord-Trøndelag Steinkjer oppfattes som nasjonalt konkurransedyktig for etablering og utvikling av tjenesteyten

15 12 de virksomhet innen både privat og offentlig sektor landbruket i Steinkjer har økt sin primærproduksjon med 10 % i planperioden det er etablert en slagkraftig organisering av næringsarbeidet lokalt og regionalt som kan videreføre de arbeidsoppgavene som er initiert gjennom Omstillingsprogrammet Dessuten er det to strategiske programområder: 1. Robust næringsliv, med prosjektområdene - akkvisisjon - bedriftsutvikling - merkevarebygging 2. Organisering av framtidig næringsarbeid Innen prosjektområdene skal man igjen ha gjennomgående fokus på Kompetanseutvikling Teknisk infrastruktur Når det gjelder nærmere begrunnelser og innhold vises det til Omstillingsprogrammets handlingsprogram Koblinger til kommuneplanen Omstillingsprogrammet har i sine to første perioder lagt mye vekt på strukturbygging, dvs på rammebetingelsene for et nytt og livskraftig næringsliv. I den forbindelse har det bl.a. vært satset på byutvikling og fremming av bolyst. Når programmet i den siste 2-årsperioden primært skal benyttes til å høste av den strukturbyggingen som ble gjort i første fase, viderefører man ikke de tidligere prosjektområdene byutvikling og bolyst, og det blir derfor ikke gitt noe bidrag til Steinkjer kommunes arbeid med dette. For kommunen er det imidlertid som før naturlig å vurdere sin innsats her i lys av bl.a. næringsmessig betydning. I programmet pekes det videre på betydningen av regionalt samarbeid, og det foreslås å legge særlig vekt på samarbeidet med INVEST og Verdal kommune (som også er omstillingskommune). Dette er i tråd med det som er nevnt under kapittel 3 i denne planen. 4.2 Regionalisering av næringslivsarbeidet Siden kommunestyret vedtok Omstillingsprogrammet høsten 2003, har næringsspørsmålene vært gjenstand for gjentatte drøftinger, ikke minst i formannskapets arbeid med kommuneplanen. Et gjennomgående trekk er at næringslivets regionale dimensjon vektlegges, særlig de mulighetene for økt konkurransekraft som økt regionalt samarbeid og bedring av regionens rammebetingelser kan gi. Dette handler i stor grad om kommunikasjoner, men også om de andre strukturene som er nevnt tidligere i denne planen. Viktige områder som det kan utvikles felles regionale ordninger for, er bl.a. innovasjon, markedsføring/merkevarebygging, internasjonalisering, finansiering, kompetanseutvikling. Dessuten er det bransjer hvor det synes å være åpenbare samarbeidsgevinster å hente gjennom regionalt samarbeid, bl.a. når det gjelder produksjon og produkter, først og fremst landbruk, reiseliv, kulturbasert næringsvirksomhet. Mye av dette kan billedliggjøres som nav- og nettverksstrukturer, dvs mange aktører som samvirker i nettverk som er knyttet til nav i form av ressurssentra, hvor navene i sin tur kan danne egne nettverk. Omstillingsorganisasjonene i Verdal (Verdal Vekst AS) og Steinkjer (Steinkjer Næringsselskap AS) er slike nav som nå kobler seg sammen gjennom felles idéskaping, initiativ og aktiviteter. Parallelt skapes det ressurssentra for innovasjon innen industri, landbruk osv. Det er viktig at denne navog nettverksstrukturen i en viss utstrekning spiller sammen for å oppnå kunnskaps- og idéoverføring på tvers, og at det skjer i nært samarbeid med regionens forsknings- og utdanningsinstitusjoner, særlig HiNT og Nord-Trøndelagsforskning. Etter hvert må dette knyttes tettere sammen i en trøndersk struktur. I første omgang vil Steinkjer etablere felles næringsfond sammen med de to andre INVESTkommunene. Dette bør etter hvert gi grunnlag for et felles næringsselskap. Hvordan dette så skal samvirke med næringsselskapet i Verdal/Levanger/Innherred samkommune er vanskelig å anvise i dag, men det er viktig at dette tas i betraktning når det utredes hvordan næringsarbeidet i Steinkjer skal innrettes etter at Omstillingsprogrammet utløper. Det er også viktig å skape en viss sammenheng mellom næringslivets regionale nettverksutvikling og kommunens regionale politikk for øvrig. 4.3 Arealer og infrastruktur En av kommunens viktigste tilretteleggeroppgaver for næringslivet har bestandig vært fysisk tilrettelegging av arealer og infrastruktur Næringsarealer Kommunens tilrettelegging for næringsarealer skjer dels gjennom arealplanlegging og dels gjennom opparbeiding og videreformidling av slike areal. Forskjellige slags næringsvirksomhet stiller forskjellige krav til areal, tilknytninger og omgivelser. Arealplanleggingen er det verktøyet kommunen har for å sikre viktige arealinteresser og hindre konflikter knyttet til bruken av arealene. I de senere årene har det blitt mer krevende å handtere dette i

16 13 Steinkjer. Dette skyldes først og fremst at næringsarealer som ble regulert og opparbeidet for flere tiår siden har blitt liggende ubenyttet for de litt tyngre formål de var tenkt til. Derfor er det åpnet for utbygging for blandede formål, etter hvert også boliger. Det skjer også en vesentlig utvidelse av arealene for både nærings- og boligformål i Steinkjer sentrum, som gir ulike former for blandingsproblematikk. Man står her lett i fare for å bygge inn arealer som egner seg for tyngre næringsetableringer, og som ofte krever avstand til boligbebyggelse pga støy, trafikk osv. For å sikre tilbudet av slike arealer, og for å unngå framtidige konflikter, bør spørsmålet om Steinkjers næringsareal utredes. Det er naturlig at dette gjøres i forbindelse med revisjon av kommuneplanens arealdel. Her må selvfølgelig også spørsmålet om næringsareal utenom sentrum tas opp Infrastruktur Infrastruktur dreier seg først og fremst om vei, vannforsyning, avløp, strøm og tele. De seneste årene er det også etablert et mindre fjernvarmenett i Steinkjer. Med enkelte unntak er det i hovedsak lagt tilfredsstillende til rette med infrastruktur for næringslivets behov i Steinkjer. Ett unntak er veinettet, først og fremst de fylkeskommunale og kommunale veiene som betjener grendene og landbrukets behov. Her er det også udekte behov når det gjelder vannforsyning. Et ytterligere unntak er telekommunikasjonsnettet. Den sterke utviklingen av nettbasert IT-bruk har skapt betydelig behov for oppgradering av slik infrastruktur. Den nye kommunikasjonsteknologien krever stadig større nettkapasitet, i form av bredbånd, og løsningen på dette antas på sikt å medføre utbygging av såkalt fibernett (her skjer det imidlertid en rivende teknisk utvikling). Tradisjonelt har bygging av infrastruktur for kommunikasjonsformål vært en oppgave for det statlige telemonopolet. Dette er nå opphevet, og den økonomiske logikken i det markedet som erstattet monopolet krever bedriftsøkonomisk lønnsomhet før utbygging skjer. I denne situasjonen vil mye av den spredte bebyggelsen ikke få utbygd noen ny infrastruktur eller tilbud om bredbåndstjenester, i alle fall ikke på lang tid, med mindre det offentlige går inn og sikrer at dette skjer. Sentrumsområdet i Steinkjer har allerede i dag god tilgang til kommersielt utbygd bredbånd og bredbåndstjenester, og de tettest befolkede grendesentra kan også påregne dette relativt snart. Steinkjer kommune bør ha som mål at det skal være slikt tilbud i hele kommunen, og bør lage en plan for hvordan dette skal realiseres. Høsten 2004 har Steinkjer kommune bygd ut sitt eget nett for å dekke egne driftsenheter. Dette nettet kan om nødvendig danne basis for en videre bredbåndsutbygging for å dekke spredt bebyggelse i kommunen, evt i samarbeid med noen av de kommersielle aktørene som kommunestyret har vedtatt å invitere til dette. Et bredbåndstilbud vil dekke både næringsbehov og private behov. Spørsmålet drøftes under punktet om Næringsliv/-utvikling fordi det er særlig viktig at næringslivet ikke mister konkurranseevnen i den rivende utviklingen mot nettbasert næringsliv med bl.a. e-handel, som nå skjer. Steinkjer kommune skal være aktiv for å få tilrettelagt for flere gang- og sykkelveier. Barn og ungdom som bor 4 km eller mindre fra skolen skal kunne gå/sykle/sparke dit, dette som et ledd i fysisk fostring. 4.4 Kommunens egen virksomhet Kommunens egen virksomhet, dvs forvaltning og tjenesteyting har på en rekke områder stor betydning for næringslivets virksomhet. Med sin store driftsorganisasjon og utstyrspark er kommunen ofte en viktig bidragsyter og støttespiller for næringslivet i gitte situasjoner og ved en rekke aktiviteter og arrangement. Arealplanlegging og utbygging av næringsareal og infrastruktur er viktige næringsrettede tiltak som allerede er nevnt. Kommunen er også regulerings- og godkjenningsmyndighet på mange områder, fra byggetillatelser til skjenkeløyver. I alt dette er det et gjennomgående ønske om rask og forutsigbar saksgang, noe Steinkjer kommune stort sett har maktet, og som det er viktig å opprettholde. Kommunen er videre en stor kjøper av varer og tjenester, og den innkjøpspolitikken som benyttes kan ha stor virkning for lokalt næringsliv. Dagens bruk av innkjøpsavtaler favoriserer store leverandører, og lokale leverandører kan i slike tilfeller falle ut. Det anbefales også at kommuner som del av sitt næringsutviklingsarbeid bør være krevende kunder, for å skjerpe leverandørenes konkurranseevne. Innenfor den store og varierte virksomheten som kommunen driver, vil det kunne være interessant for enkelte private virksomheter å prøve ut nye produkter/produktidéer og tjenestekonsept, som det ellers er vanskelig å få mulighet til å teste. F.eks. kan sentralkjøkkenet være interessant for enkelte småskala matprodusenter. Skolen har en spesiell rolle i forbindelse med næringsutvikling, ved at det her gis mulighet til å utvikle næringsmessig forståelse og entreprenørskap. Dette har vært godt ivaretatt i skolen i Steinkjer, men det synes nå å være behov for å revurdere og revitalisere opplegget.

17 Landbruk Landbruket er en svært stor næring i Steinkjer, med stor betydning for verdiskaping og sysselsetting. Dette gjelder både primærlandbruket og den videreforedling og tjenesteyting som har sitt utspring i dette. Men fordi landbruket har så stor betydning for bosetting, kulturlandskap osv spiller det en rolle ut over det rent næringsmessige. Som næring er landbruket i utgangspunktet et hovedansvar for Omstillingsprogrammet og kommunens næringsselskap. Men kommunen har også en egen administrasjon til å følge opp landbruket når det gjelder forvaltning og faglig veiledning, i tillegg til visse utviklingsoppgaver. Kommunen er nylig gitt økt myndighet på en rekke forvaltningsområder, og kan i større grad enn tidligere legge til grunn eget skjønn i forvaltningen av regelverket. Store endringer i landbrukets rammevilkår har ført til flere tilpasningsstrategier. En av dem er samdriftsløsninger, som opprettholder eller øker produksjonsvolumet, mens kostnadene reduseres. Slike tiltak er uttrykk for tiltaksevne og entreprenørskap, men er krevende på mange plan. Det er svært viktig at kommunen følger opp og støtter slike tiltak, og sammen med landbrukets egne organisasjoner legger til rette for faglige og sosiale nettverk, og erfaringsoverføring. En annen viktig tilpasningsstrategi er nisje-/småskalaproduksjon, gjerne kombinert med merkevarebygging. På begge disse områdene kan det være mye å hente gjennom regionalt samarbeid, særlig i Innherredsområdet. Samlet sett er Innherred et formidabelt landbruksområde, og muligheten til å skape sterke samarbeidsløsninger bør være betydelig både innenfor volum- og nisje-/småskalaproduksjon. De nav/nettverk som allerede er etablert (bl.a. omkring Mære landbruksskole), bør videreutvikles, samt at nye kan utvikles. Dette knytter utviklingen i landbruket til Steinkjers regionale samarbeidsstrategier. Med sin gjennomgående store betydning i hele Innherred, blir landbruket en svært viktig del i dette, ikke minst i å fylle det regionale rommet med innhold. Dette blir en sentral oppfølgingsoppgave i perioden. Det må utvikles en samlet strategi for næringssatsing blant ungdom. I dette arbeidet må en sikre at kompetansesenter for ungdom i Nord-Trøndelag blir etablert i Steinkjer. Entreprenørskap må få større plass i barne- og ungdomsskolen. I samarbeid med andre må en rette fokuset på prosesser som gjør ideer til virkelighet. 4.7 Oppsummering Omstillingsprogrammets handlingsprogram er utarbeidet i nært inngrep med kommuneplanarbeidet, og utgjør en sentral del av Steinkjer kommunes overordnede strategi for næringsutvikling. Det legges til grunn at oppfølgingen av de to planene skjer i nær vekselvirkning med hverandre. Prioriteringer og tiltak i planperioden: 1. For å sikre et tilfredsstillende tilbud av næringsarealer, skal behovet for slike areal utredes, sammen en klargjøring av de plankrav som skal stilles til slike areal. Dette gjøres i forbindelse med revisjon av kommuneplanens arealdel. 2. Tilbud om bredbånd bør gjøres tilgjengelig i hele kommunen i løpet av planperioden, på så vidt mulig like vilkår og til en pris som gjør det mulig å koble seg på og ta denne infrastrukturen aktivt i bruk. 3. Det skal tas initiativ på Innherred for å utvikle landbruket gjennom felles veilednings- og utviklingsapparat. 4. Sørge for at Steinkjer opprettholder og øker sin andel av volumproduksjonen i landbruket. 5. Innovasjon og entreprenørskap skal prege all vår virksomhet. Steinkjer skal være en nasjonal ener for Ung Innovasjon Norge. 4.6 Innovasjon og entreprenørskap Næringslivet står overfor et stadig sterkere krav om fornying og omstilling. Innovasjon, grundervirksomhet og etablererkunnskap skal i sterkere grad inn i skolen og kommunens ungdomssatsing. Steinkjer kommune skal i løpet av planperioden etablere seg som en ener innen Ung Innovasjon.

18 15 Kommuneplanen går ikke inn på de enkelte områdene av kommunens tjenesteyting, og deres spesifikke mål og problemstillinger. Dette gjøres i de særskilte kommunedelplanene for de forskjellige samfunnssektorene. Denne planen tar opp kommunens tjenesteyting i forhold til kommunens samlede, overordnede utfordringer, derunder kommunens regionale rolle og kommunens ansvar for å sikre et tilfredsstillende næringsgrunnlag for innbyggerne. Dette må kombineres med en annen hovedutfordring, nemlig å legge til rette for en attraktiv kommune og en god tilværelse for de som bor i Steinkjer, slik det er formulert i kommunens overordnede mål (pkt 2.5 foran). På alle disse områdene spiller kommunens tjenesteyting en rolle. Rollen i forhold til næringsutvikling er allerede drøftet i pkt Den kommunale tjenesteytingen Den kommunale tjenesteytingen er en omfattende virksomhet, og det er viktig at den er effektiv og velfungerende i forhold til de målene som skal nås. Derfor er organiseringen av denne virksomheten i seg selv et viktig spørsmål, som må ses i sammenheng med kommunens overordnede mål. Dette gjelder ikke først og fremst den interne organiseringen av ansatte, men like mye fordelingen av oppgaveløsningen mellom egne ansatte, ulike kommunale selskaper og kjøpte tjenester, samt hvor og hvordan tjenestene produseres og distribueres. Det første handler om å balansere effektiviteten i spesialiserte resultatenheter, mot ulempene som slik oppdeling gir i forhold til helhet og sammenheng. Det siste peker på den svært aktuelle problemstillingen i budsjettsammenheng, nemlig om tilpasninger skal skje ved endring av struktur eller aktivitet. Dessuten er det viktig å innse at disse to problemstilingene henger sammen. Kommunens tjenesteyting står sentralt i ivaretakelsen av innbyggernes velferd. I tillegg til de rent brukerrettede ytelsene (ytelser som er til nytte for den enkelte) har kommunens tjenesteyting også en rekke indirekte, allmenne effekter i lokalsamfunnet. Dessuten står tjenesteytingen i et omfattende samspill med lag, foreninger, interesseorganisasjoner, næringsliv osv. 5.1 Generelt om kommunal tjenesteyting Kommunens tjenesteyting er for en stor del pålagt og regulert av staten, og styres gjennom lover, forskrifter og økonomiske rammer. I de fleste tilfeller gir imidlertid ikke dette noen absolutte direktiv for kommunens tjenesteyting, og det er i stor grad opp til kommunen selv å prioritere ressursbruken, og utforme tjenesteytingen i detalj. Kommunen har dessuten stor frihet til å ta seg av andre oppgaver enn de som er pålagt av staten, og en rekke tradisjonelle områder hører til her, bl.a. innenfor kultur og teknisk sektor. Til forskjell fra mange andre land, har de nordiske landene lagt svært mange velferdstjenester på kommunalt nivå, slik at kommunene i velferdssammenheng framstår som generalistkommuner. Et avgjørende poeng med dette er at innbyggerne finner sine sentrale velferdstjenester samlet på ett sted, hvor de har krav på å bli hørt og få ivaretatt sine sammensatte velferdsbehov som helhet. Dette poenget utfordres av forslag om statliggjøring av kommunale tjenester, slik at de stykkes opp både organisatorisk og geografisk og kan bli vanskeligere å finne ut av både for de som skal betjenes og for tjenesteyterne. Dette blir til en viss grad kompensert av nettbasert tjenesteyting, som kan skape en viss sammenheng på skjermen av det som er stykket opp i virkeligheten. En avgjørende fordel med å samle velferdstjenester i kommunen er at dette her følges opp av folkevalgte, som har ombudsrollen i forhold til tjenesteytingen som en viktig del av sin oppgave. Noe av dette poenget kan bli borte når kommunene organiserer sine tjenester interkommunalt, eller i egne selskaper.

19 Brukerrettede og allmenne ytelser. Balanserte styringssystem Det er et særtrekk ved offentlige tjenester at de samtidig med den brukerrettede ytelsen også skal i- vareta allmenne hensyn. Byggetillatelser skal f.eks. samtidig bidra til at søkeren får et tjenlig bygg og sørge for at bygget bidrar til strøkets og byens utseende, miljøets bevarelse osv. Skjenkeløyver skal i- vareta både den enkelte næring og sosialpolitiske hensyn. Måten kommunens virksomhet organiseres og innrettes på vil dessuten på tilsvarende måte gi et allment inntrykk, f.eks som innadvendt eller utadvendt, tradisjonell eller nyskapende/entreprenørpreget. I en tid med økende vekt på det brukerrettede, er det krevende å ivareta allmenne hensyn når de to hensynene er motstridende. Enkelte kommuner har prøvd å trekke denne problemstillingen inn i sine styringssystem og rapporter, i form av balansert målstyring/-rapportering som redegjør både for samfunnsmessige (allmenne) mål og mål knyttet til brukertilfredshet, samt mål for økonomi og organisasjon. Det bør være et mål i planperioden å utvikle et utvidet og mer balansert mål-/styringssystem Tjenestenes kvalitet Vektleggingen av de brukerrettede ytelsene medfører stadig mer fokus på tjenestenes kvalitet. For flere tjenester har staten nå opplegg for systematisk oppfølging av kvaliteten, og med en kobling av dette til det økonomiske rapporteringssystemet KOSTRA vil det kunne legges press på kommunene når det gjelder tjenestekvalitet. Kvalitet er imidlertid et begrep som det generelt er vanskelig å gi et konkret og målbart uttrykk for. Særlig gjelder dette tjenestekvalitet, fordi resultatet her i så stor grad er situasjonsbestemt og handler om de menneskene som er involvert. Og kommunale tjenester skal dessuten ivareta allmenne hensyn, som av og til står i motsetning til brukerens. Like fullt er det viktig for kommunene å arbeide for økt kvalitet i tjenesteytingen, og gjennom balansert målstyring finne et godt uttrykk for den. Dette bør utvikles i planperioden, parallelt med mål-/styringssystemet som er nevnt foran. Videre utvikling av serviceerklæringer vil være en del av dette. Fordi det er vanskelig å bestemme tjenestenes kvalitet bare ut fra objektive kriterier, er det også nødvendig å benytte spørreundersøkelser for å få uttrykk for brukernes samlede oppfatning Åpenhet og dialog I tillegg til slike mer systematiserte opplegg for å klarlegge innbyggernes oppfatninger om kommunens tjenesteyting, er det viktig å kunne ha løpende dialog med dem som har behov for og som bruker kommunens tjenester. Det framheves jo gjerne som et viktig poeng ved den kommunale tjenesteytingen, at nærheten til innbyggerne og deres oppfatninger gir den beste tilpassingen, dvs at den som har skoen på vet best hvor den trykker. Men dette forutsetter også dialog med innbyggerne. Dette kan f.eks skje gjennom kontakt i den daglige oppgaveløsningen, og gjennom jevnlige kontaktmøter med viktige brukergrupper. Den nye nettbaserte tjenesteytingen gir nye muligheter her, ikke bare ved at innbyggerne i økende grad får direkte tilgang til alle offentlige dokumenter og opplysninger i kommunens informasjonsbaser, men også at de etter hvert sikkert vil få mulighet til dialog med kommunens ansatte både i skrift, tale og bilde over nettet, dvs uten personlig oppmøte. Der hvor personlig oppmøte likevel er nødvendig, er dette søkt forenklet ved å samle viktige tjenester i et servicetorg i rådhuset. Overføring av kommunestyrets møter, og etter hvert flere offentlige møter via internett, bidrar også til åpenhet om kommunens virksomhet, derunder tjenesteytingen. Det forutsettes at kommunens IT-løsninger i løpet av planperioden utvikles til full interaktivitet mellom innbyggerne og kommunen innenfor alle viktige tjenester Tjenestestruktur og tilgjengelighet Tilgjengelighet er generelt et viktig aspekt ved tjenestekvaliteten. Dette dreier seg både om hvor nært tjenesten befinner seg, hvor raskt og enkelt kontakt kan oppnås. Her er det viktig å være oppmerksom på og kompensere for at enkelte brukere kan ha vanskelig for å benytte de kontaktmulighetene som benyttes av folk flest, pga forskjellige former for redusert funksjonsevne. Særlig den store andelen eldre tilsier bevisst tilrettelegging i kommunens informasjon til innbyggerne, utforming av bygninger og ferdselsårer mv. Når det gjelder tilgjengelighet i forhold til saksbehandling, søknader, bestillinger, rapporteringer osv, så er det her utviklet enkelte nettbaserte løsninger som gir 24 timers tilgjengelighet. Dette er under videre utvikling, og målet bør være at de fleste tjenester som egner seg for tilgang via nettet er åpnet for dette i løpet av planperioden. Kravene til tilgjengelighet er annerledes for tjenester som krever personlig kontakt, og noen av disse tjenestene er fordelt på mange tjenestesteder ut over kommunen, slik som barnehager, skoler, eldresentra og sykeheimer. Den fordel for tilgjengeligheten som ligger i en slik struktur, må veies mot den økonomiske merkostnaden dette kan ha i forhold til en mer sentralisert løsning med dens stordriftsfordeler og bedre kapasitetsutnyttelse. Visse kostnader er dessuten en direkte funksjon av antall enheter, slik som kostnader til stedlig ledelse og administrasjon og visse bygningsmessige kostnader. Noe av dette kan reduseres ved distriktsvis samorganisering av flere tjenester, f.eks barnehage og skole med felles ledelse og organisasjon, men ikke

20 17 alt. Kostnaden med strukturen må imidlertid sammenholdes med den videre transporten til/fra uteenheten for bruker eller tjenesteyter. Det er dessuten åpenbart at tjenestestrukturen for innbyggerne ikke utelukkende er et spørsmål om transportøkonomi. Hvis tjenesteenheter legges ned i et lokalsamfunn betyr det noe for dette samfunnet som sådan. Likevel er det viktig at man med jevne mellomrom vurderer tjenesteytingens struktur Effektivitet Strukturløsningene er viktige for effektiv drift, men det er også mange andre forhold som er med på å bestemme effektiviteten, f.eks tilpassingen mellom bemanning, kompetanse osv og de ytelseskrav som tjenestene setter. Kommunene kan imidlertid ikke i samme grad som andre sektorer som har vært gjennom store nedbemanninger redusere sin service overfor brukerne, eller erstatte personell med tekniske innretninger, etter som man i så stor grad betjener mennesker som ikke kan hjelpe seg selv. Også organisering og valg av produksjonsløsninger har stor betydning for effektiviteten. Her er det av og til nyttig å stille kritiske spørsmål ved om de tradisjonelle måtene å gjøre ting på fortsatt er de beste. Selv om dette ofte ikke har så stor betydning i personintensiv tjenesteyting, kan investering i teknisk produksjonsutstyr ofte være arbeidsbesparende og gi lønnsomhet gjennom mindre behov for arbeidskraft. Det bør derfor vurderes om det er mulig å oppnå kostnadsreduksjon/lønnsomhet i kommunens virksomhet gjennom investering i anlegg og utstyr. Et annet tema knyttet til effektivisering vil være outsourcing/insourcing, hvor det vurderes om det er noe å hente ved å endre skillelinjen mellom hva kommunen utfører selv og hva som kjøpes i markedet. En slik vurdering bør omfatte følgende sjekkpunkt når det gjelder outsourcing: 1. Kan oppgaven beskrives og styres ved hjelp av kontrakt? 2. Lønner det seg, på kort eller lang sikt? 3. Er det noen andre som kan gjøre oppgaven? 4. Er det overordnede eller strategiske hensyn som legger føringer på valget? For kommunale tjenester er det første sjekkpunktet en særlig utfordring. En annen utfordring er å få reell konkurranse. En tredje er å unngå at kostnaden ved selve anbudsordningen og den nødvendige oppfølging og kontroll av at kontraktene overholdes (transaksjonskostnader), blir så høy at en evt gevinst brukes opp. Interkommunalt samarbeid benyttes for flere formål, bl.a. som strategi for effektivisering av tjenesteytingen. Det er først og fremst mulighetene for stordriftsfordeler man da tenker på. På en rekke områder er det da også muligheter for å oppnå slike effekter, særlig innenfor administrative systemoppgaver som regnskap, IT-drift osv. Områder som har mye kundekontakt er vanligvis ikke like lette å effektivisere, ettersom kontaktpunktene mot brukerne ofte må opprettholdes som før. Det er videre en generell erfaring fra fusjonsprosesser at det kan være vanskelig å forene ulike kulturer. Mye tyder imidlertid på at det er små kulturforskjeller mellom kommuner på de enkelte fagområdene. Mer krevende er det antakelig å finne gode styringssystem på tvers av flere kommuner, som er i stand til å forholde seg til ulike politiske innspill om tjenesteytingens utførelse. Sammen med de andre INVESTkommunene etablerer Steinkjer mest sannsynlig konkrete samarbeidsordninger i løpet av Det må legges stor vekt på at samarbeidet skal bidra til økt effektivitet i tjenesteproduksjonen. 5.2 Tjenesteytingen i forhold til kommunens overordnede mål Kommunens tjenesteyting har sine egne mål om hva som konkret skal ytes, ofte forankret i lover og forskrifter. Til sammen danner dette en generell basis for et velfungerende samfunn og for innbyggernes velferd. Samtidig er det mulig å innrette denne tjenesteytingen slik at den spiller sammen med kommunens egne, overordnede mål, jfr pkt 2.5. De overordnede målene for kommunens tjenesteyting som sådan er drøftet under pkt 5.1 foran. Her er det tjenesteytingen i forhold til eksterne mål som tas opp Utviklingsorientering og Trøndelagsperspektiv I den overordnede målsettingen er utviklingsorientering og attraktivitet satt i fokus sammen med Trøndelagsperspektivet. Dvs at man skal engasjere seg i nye måter å løseoppgaver på, gjerne i samarbeid med andre, både i egen kommune og utenfor kommunen. Dette skal man gjøre ikke bare for å gjøre sine egne ting bedre, men også for å skape framgang for Steinkjer og for regionen. Det å søke løsninger sammen med andre blir altså et poeng i seg selv, hvis det ellers er fornuftig. Dessuten legges det vekt på at Steinkjer skal være et attraktivt og godt sted å vokse opp og bo, med et åpent og inkluderende miljø. Mangfold, kreativitet og entreprenørskap skal vektlegges. Dette bør være ledestjerne både for alle virksomheter med mulighet til å stille opp for Steinkjer, både innen politikk, kultur, næringsliv osv, - i tillegg til kommunens egen virksomhet. Og i tråd med den overordnede målsettingen er det et poeng at partene finner nye og spennende samarbeidsformer her. Som sentral aktør på mange områder er det naturlig at kommunen, også innenfor ulike tjenesteområder, bidrar til å etablere nye kontaktpunkter med bl.a.

21 18 lag og foreninger, for i fellesskap å bringe dette videre i et regionalt samarbeid, eller å forsterke disse hvor de allerede er etablert. Det nye bysamarbeidet i Midt-Norge åpner for mange slike muligheter til kontaktskaping Et attraktivt og godt sted å vokse opp og bo Når det gjelder målet om at Steinkjer skal være et attraktivt og godt sted å vokse opp og bo, med muligheter til et meningsfylt og skapende liv, så kan dette ses i flere perspektiv. Ett av dem handler om å tilby basistjenester som sikrer alle det minimum som trengs for en tilfredsstillende livsutfoldelse. Det er viktig at disse grunnleggende tjenestene fungerer godt, og oppfattes som lett tilgjengelige av innbyggerne. Et godt fungerende tjenestetilbud kan også gjøre Steinkjer attraktiv for tilflytting. Det er imidlertid viktig å supplere basistjenestene med tiltak som ut over det grunnleggende kan virke motiverende eller bidra til tilhørighet. Oppfølging av det sistnevnte perspektivet utfordrer i stedet andre sider ved den kommunale tjenesteytingen. Da handler det om å tilby muligheter til aktiv og skapende utfoldelse, dvs bidra til et skapende mangfold, for så mange interessegrupper som mulig. Mye av det som oppfattes meningsfylt, er en funksjon av at man blir del av fellesskap med andre, og fellesskap oppstår igjen gjennom forskjellige slags felles aktiviteter. Det bør derfor være en ledetråd i kommunens arbeid med å legge til rette for et meningsfylt og skapende liv, å bidra nettopp til felles aktiviteter. Dette har gyldighet på mange plan, fra små samtalegrupper til fritidsaktiviteter til store begeistringsmøter, og vil derfor kunne involvere alle deler av kommunens tjenesteyting, ikke bare skole og kultur. Det vil også være et sentralt element i arbeidet for å videreutvikle et åpent og inkluderende miljø i Steinkjer. For å skape felleskap med regionale medspillere, bør det på samme måte legges vekt på felles aktiviteter. Et gjennomgående trekk blir altså utadvendthet. Dette kommer ikke helt av seg selv, men krever bevisst utviklingsarbeid og kompetanseoppbygging. Dette arbeidet bør oppstartes i planperioden Mangfold, kreativitet og entreprenørskap Mangfold, kreativitet og entreprenørskap krever både gode læringsmiljø og inspirerende arenaer. Mens kreativitet er en generell evne, må den uttrykkes/materialiseres innenfor bestemte kunnskaps- /ferdighetsområder for å skape noe som har verdi, for utøveren eller andre. Det er viktig at skolen bidrar til å utvikle barnas evne til kreativ forming på mange områder, både for deres personlige utvikling, og for å legge til rette for et mangfoldig gründermiljø. Det må imidlertid understrekes den særlige betydning som kunst- og kulturfagene ut over dette har for utvikling av barnas evne til å uttrykke sine følelser og meninger, og til å forstå andres uttrykk, samt den betydning dette senere har for deres kommunikasjon og samhandling i samfunns- og næringsmessige aktiviteter. Entreprenørskap er et uttrykk for kreativitet og skapende evne i forbindelse med næringsrettet virksomhet, og det er svært verdifullt at dette nå inngår i skolens tilbud. Elevbedrifter integrerer både teoretiske og praktiske ferdigheter, og gir status til tiltaksevne samt nyttig realitetsforankring. Arbeidsmåten bør også kunne tas i bruk til verdiskapende virksomhet som ikke nødvendigvis er næringsrettet, men som kan bidra med tiltak/løsninger til nytte for lag, foreninger, lokalsamfunnet mv. Det bør vurderes å utvikle entreprenørskapsmodellen i løpet av planperioden. I samspillet mellom kommunens tjenesteyting og næringslivet er det viktig at de kommunalt ansatte har innsikt i næringslivets betingelser og måte å arbeide på, og forståelse for deres behov, som på enkelte områder kan være vesentlig forskjellig fra kommunens. Det bør derfor lages et opplæringsprogram for dette for kommunalt ansatte. 5.3 Særlige utfordringer for kommunens tjenesteyting Kommunens tjenesteyting er en svært mangeartet virksomhet, med vidt forskjellige utfordringer. Felles for de største områdene er imidlertid at de påvirkes sterkt av befolkningens størrelse og alderssammensetning. Innenfor både barnehage, skole og bistand og omsorg påvirker det kapasitetsbehov/- utnyttelse, og dermed driftsøkonomien Varierende kapasitetsbehov En stor del av virksomhetenes kostnader er faste, mens inntektene i stor grad er en funksjon av antall brukere, eller innbyggere i bestemte årsklasser. Når brukernes antall og behovstyngde varierer, stiller det krav om fleksible løsninger, dvs at kapasiteten kan tilpasses varierende behov. Denne problemstillingen forsterkes av mulighetene for brukerne til å velge alternative, private løsninger, noe som reduserer inntektene som kan brukes på kommunens fellesløsninger. Etablering av private skoler er ett eksempel på dette, brukerstyrt personlig assistanse innen pleie- og omsorgstjenesten en annen. Til sammen representerer disse eksemplene en ny og krevende problemstilling som det er viktig at kommunen utvikler strategier for å møte, enten i form av tilpasningsstrategier eller i form av offensive utviklingsstrategier. Problemstillingen bør gjennomgås helhetlig tidlig i planperioden.

22 19 Befolkningsprognosen fram til år 2008 ser slik ut (SSB s middelalternativ): År Sum År Økningen i antall eldste eldre har vært kjent og påpekt de siste 15 år i kommunen. Både satsingen på Eldre 90 og den statlige Handlingsplan for eldreomsorgen har hatt som utgangspunkt å tilrettelegge for denne økningen. Det kan være en utfordring å ivareta eldreomsorgen på en god måte samtidig som det tilrettelegges for en mer optimal aldersfordeling i befolkningen i Steinkjer kommune gjennom for eksempel ulike kultur- nærings- og stedsutviklingstiltak Kommunale bygg oppfølging av vedlikeholdsbehovet Kommunen har en stor bygningsmasse for å huse sin egen tjenesteyting, i form av barnehager, skoler, eldresentra, sykeheimer, renseanlegg osv. Kommunenes Sentralforbund (KS) i Nord-Trøndelag la våren 2004 fram en undersøkelse som viste at det er et svært stort etterslep på vedlikeholdet på slike bygg i fylket (det samme var for øvrig tilfelle for veivedlikeholdet). Gjennom den spesielle skolepakken blir skolebyggene nå rustet opp, men det vil like fullt være behov for løpende vedlikehold. Standarden på bygningene har stor betydning for den virksomheten de rommer, både funksjonelt og når det gjelder helse og trivsel. Det bør gjøres en samlet vurdering av vedlikeholdsbehovet for kommunale bygg og utarbeides en langsiktig plan for oppfølging. inntektsutviklingen at fortsatt effektivisering og omstilling er nødvendig. I forslaget til økonomiplan for , foreslås det en rekke tiltak for å skape balanse i kommunens økonomi, i tråd med forslag i foreliggende kommuneplan. I tillegg tas det opp forslag av finansiell karakter, bl.a. å øke inntektene fra eiendomsskatten, samt å innhente anbud på kommunens pensjonsforsikringer. 5.5 Oppsummering Prioriteringer og tiltak i planperioden: 1. I løpet av planperioden skal det utvikles et utvidet og mer balansert mål-/rapportsystem for kommunens virksomhet 2. De tjenestene som egner seg for tilgang via nettet skal være lagt til rette for dette i løpet av planperioden. 3. I samspillet mellom kommunens tjenesteyting og næringslivet er det viktig at de kommunalt ansatte har innsikt i næringslivets betingelser og måte å arbeide på, og forståelse for deres behov, som på enkelte områder kan være vesentlig forskjellig fra kommunens. Det bør derfor lages et opplæringsprogram for dette for kommunalt ansatte. 4. I perioden skal det gjøres en samlet vurdering av vedlikeholdsbehovet for kommunale bygg og utarbeides en langsiktig plan for oppfølging. 5.4 Økonomiske rammer Kommunesektoren har de senere årene generelt hatt lave driftsresultater, høyt investeringsnivå og betydelige underskudd før lånetransaksjoner. Det er samtidig gjennomført betydelige reformer og satsinger på grunnskole, eldreomsorg, helsesektoren og barnehager. De senere år er det særlig pleie- og omsorgssektoren som har bidratt til at investeringsaktiviteten har ligget på et høyt nivå. KS har i en henvendelse til Stortinget våren 2004 uttrykt stor bekymring for utviklingen i kommuneøkonomien. Selv om Steinkjer gjennom omfattende effektiviseringstiltak har maktet å tilpasse virksomheten til trangere økonomiske rammer, dvs unngått varige underskudd i driftsbalansen, innebærer den svake

23 20 6. Stedsutvikling, trivsel Utviklingen i kommunens grendesentra Utviklingen i grendene er imidlertid preget av sterk nedgang i sysselsettingen i primærnæringene, og en økende flytting til sentrum. Byggingen av nye boliger skjer nå i hovedsak i sentrumsområdet. Denne utviklingen i sysselsetting og bosetting ser ut til å fortsette, og Steinkjer sentrum ser ut til å få økt betydning for alle innbyggerne, både når det gjelder funksjoner, opplevelser og som møtested. Dette påvirker igjen grunnlaget for kommunens tjenestestruktur i grendene. Det er i dag kommunal tilstedeværelse med større institusjoner som skole, eldresenter el.l. i følgende grendesentra (Steinkjer sentrum antas å omfatte det sentrale bysentrum samt Guldbergaunet, Lø, Lerkehaug, Egge, Byafossen): Veldemelen, Mære/Sparbu, Røysing, Vålen, Skarpnes, Binde, Kvam, Moen, Sem. Flere av disse grendesentrene har få sentrumsfunksjoner ut over de kommunale, og er i stor grad avhengig av andre sentra, først og fremst Steinkjer bysentrum. Når man skal drøfte stedsutvikling i Steinkjer, må det som er nevnt foran tas i betraktning. Kommunens tilrettelegging i grendesentrene vil derfor i stor grad dreie seg om å legge til rette med utgangspunkt i de kommunale tjenesteenhetene som er der, og sørge for god tilgjengelighet for innbyggerne. I tillegg vil grendehus og idrettsanlegg stå sentralt. De andre elementene knyttet til stedsutvikling, som f.eks. større møteplasser, spesialfunksjoner osv, må i hovedsak skje i Steinkjer sentrum. Sentrums betydning for næringsvirksomheten i kommunen er dessuten et viktig moment som peker i samme retning. 6.1 Steinkjer består av mange steder Dette punktet omhandler hvordan man i Steinkjer skal ha det sammen og skape grunnlag for trivsel og bolyst, derunder de fysiske omgivelsene og arenaer/møteplasser. Steinkjer består av mange steder, som hver for seg har sjølstendig betydning, men som samtidig inngår i kommunen som helhet. Helheten skapes ikke minst av kommunens politiske og tjenesteytende funksjoner, som dels er sentralt plassert i sentrum, og dels har en tjenestestruktur med fysisk tilstedeværelse ut over hele kommunen. Stedsutviklingen må ivareta dette helhetlige perspektivet, og finne en balanse mellom utviklingen i grendene og i sentrum. En avgjørende forutsetning for å opprettholde dette som en helhet, er tilfredsstillende tilgjengelighet til viktige funksjoner i hverdagen, både under normale forhold og i kritiske situasjoner for den enkelte. Dette handler altså både om kommunikasjoner og funksjoner. 6.2 Utviklingen i Steinkjer sentrum Stedsutvikling vil i stor grad preges av de utviklingsbehov og utviklingskrefter som er å finne på stedet. Kommunen er selv en viktig aktør, men de viktigste drivkreftene er å finne i næringslivet. Kommunens rolle som tilrettelegger og regulerende myndighet, dreier seg først og fremst om å forme alle disse aktørenes initiativ til en velfungerende helhet. En viktig del av stedsutviklingen er den fysiske og arkitektoniske formingen, slik at stedet blir funksjonelt og vakkert. Men stedsutvikling i en by dreier seg også om å utvikle funksjonsmangfold og folkemylder, i tillegg til å ivareta sosiale dimensjoner, trygghet, miljø mv. Steinkjer er en typisk småby, som ivaretar mange av disse elementene på en utmerket måte. Men byen leter på et vis etter sitt sentrum. Steinkjers gamle sentrum i Kongens gt er siden årene blitt gradvis tømt for funksjoner, etter at handelsfunksjonene i stort omfang er flyttet til de store varehusene på Sørsileiret og delvis på Nordsileiret, og andre viktige sentrumsfunksjoner som fylkesadministrasjon, sykeheim, bad og kino er flyttet til

24 21 Dampsaga eller Nordsileiret. Parallelt med dette har det skjedd en betydelig utbygging av boliger i sentrum, og kombinert med endringer i næringsstrukturen har det ført til at boliger, forretningsvirksomhet og mer industripreget virksomhet i økende grad blandes/kombineres. Når denne planen utarbeides blir dessuten nye, store områder søkt utbygd for kombinerte formål (Sannan, Jæktbyen, Silicon Seaside). Dette vil spre byfunksjonene over et ennå større område enn tidligere, og kan gjøre det ennå mer krevende å skape et tydelig sentrum Behov for et tydelig sentrum En ytterligere spredning av sentrumsfunksjonene utfordrer særlig den vesentlige bykvaliteten som ligger i folketetthet/folkemylder, og som for mange er noe av essensen med bylivet. Slik tetthet og mylder handler om konsentrasjon av mennesker i både tid og sted, og henger nøye sammen med tetthet og mangfold av funksjoner og tilbud. Disse kan være relatert til både handel, fritidsaktiviteter, offentlige funksjoner, uteliv mv. Den uttrykte ambisjonen om å skape et attraktivt Steinkjer tilsier at man må finne grep for å takle denne utfordringen. Grepet handler om finne idéen for et nytt sentrum som bringer såpass mange funksjoner og aktører sammen, at det gjør en forskjell som folk merker, og som mobiliserer aktører til en mangfoldig og kreativ utvikling av det nye Steinkjer. Lykkes man i dette, kan et slikt sentrum bli et symbol for den nyorienteringen som nå skjer. Da må det imidlertid angå og involvere mange funksjoner og mange aktører. Handelsvirksomhet har stor evne til å skape folkemylder. Sånn sett er det et betydelig sentrumspreg i og omkring de store varehusene på Sørsileiret og på Nordsileiret. Et genuint bysentrum må imidlertid dekke flere funksjoner enn hva varehusene tilbyr, og bør utformes for et utendørs folkemylder. Andre funksjoner som bidrar til folkemylder er særlig offentlig virksomhet, kultur- og idrettsaktiviteter, samt hoteller og utesteder. Til sammen gir dette klare anvisninger på hvor utvikling av et nytt og tydeligere sentrum kan etableres i Steinkjer. Spørsmålet kan imidlertid med fordel ses i sammenheng med spørsmålet om stedsutviklingen bør ha en spesiell profil, om den kan kombineres med andre uttrykk for et nytt Steinkjer Steinkjers byprofil Alternativ 1: Steinkjers byprofil bør være en Weidemann-profil. Hva skal være utgangspunktet for kommunens forsøk på å forme Steinkjer som by? Foran er det nevnt viktige funksjoner og kvaliteter som bør legges til grunn. Man kan også velge å forme stedet ut fra en bestemt identitet eller profil. Å uttrykke identitet betyr å speile eller uttrykke sine røtter, mens profil betyr å gi noe et helhetlig eller gjennomgående preg. De senere årene har den kjente Steinkjer-kunstneren Jakob Weidemann fått en stadig større plass i steinkjerbyggenes hjerte. Hans kunst preger på en spesiell måte både Steinkjer kirke og Steinkjer rådhus, samt at det er etablert et fond for kjøp av Weidemanns kunst, og et eget Weidemannstipend. Det er også tanker om et Weidemann-galleri. Dette underbygges av et aktivt miljø for bildende kunst i Steinkjer, og en slik profilsatsing kan derfor ha en betydelig aktivitetsskapende funksjon (jfr pkt 5.2.2). Hvis det først skal velges en profil for utviklingen av Steinkjer som sted, synes derfor en Weidemannprofil å være den mest aktuelle. En slik stedsprofil kan også inngå i en evt merkevare for Steinkjer, som skal sammenfatte hva Steinkjer mer samlet skal hevde seg som. Videre kan den inngå i utviklingen av Steinkjers regionale rolle. Alternativ 2: Steinkjers byprofil bør være en banebryterprofil. Hva skal være utgangspunktet for kommunens forsøk på å forme Steinkjer som by? Foran er det nevnt viktige funksjoner og kvaliteter som bør legges til grunn. Men det bør også være andre elementer som legges inn i en slik byprofil. Steinkjer har opp gjennom årene fostret en rekke personligheter som har bodd kortere eller lengre tid av sitt liv i byen. Her kan vi nevne Ølve og resten av familien på Egge, Otto Sverdrup, Fredrikke Marie Qvam, Ola Five, Kristoffer Updal, Ole Sivert Welde, Einar Solstad, Asbjørn Følling, Laura fra Lø, Jakob Weidemann, Torgeir Brandtzæg, Truls Ove Karlsen og mange flere. Hva var felles for alle disse personene? I sin tid var de banebrytere på hvert sitt område, de satte seg mål som brøt med tradisjoner og som ikke var forventet av personer fra et lite sted som Steinkjer. Og de sørget for at de nådde målet etter en målbevisst innsats over kortere eller lengre tid. En slik banebryter-profil vil kunne være et positivt signal til den oppvoksende slekt. En oppvekst i Steinkjer vil kunne gi gode muligheter for å sette seg og realisere høye mål. Det skal være lov å prøve ut nye løsninger, og det skal ikke minst være lov å lykkes. Dette er med på å gi identitet til det nye Steinkjer. Entreprenørskap og gründerånd vil være viktige element i en slik stedsprofil, noe som også vil måtte inngå i en merkevare for Steinkjer, som skal sam

25 22 menfatte hva Steinkjer mer samlet skal profilere seg som både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Utvikling av et tydelig bysentrum omkring Torget/Kongens gt bør etter hvert følges opp av en bedre tilknytning mellom Sørsida og de andre bydelene. Størst er antakelig behovet i forhold til det tunge handelssenteret på Sørsileiret. Dessuten bør det legges vekt på å utvikle det potensialet som ligger i høgskoleområdet. HiNT representerer en sentrumsaktivitet som kan bidra sterkt til en ny sentrumsutvikling. Et nytt sentrum vil også være positivt for HiNT Virkninger av en Weidemann-profil En satsing på Weidemann i Steinkjers byutvikling gir imidlertid noen viktige føringer. De to hovedelementene som nå finnes i Steinkjer av Weidemanns kunst befinner seg som nevnt nært beliggende i Steinkjer kirke og Steinkjer rådhus. Weidemanns gate/weidemannskvartalet ligger også i dette området. Dette kan styrkes ytterligere ved å legge en eller annen Weidemann-profil på Torget når det nå skal opprustes, og evt vurdere å gi det navnet Weidemanns Plass. I tråd med dette vil det være svært naturlig å legge et framtidig Weidemann-galleri i samme område. Ved å utvikle gode konsept og aktiviteter knyttet til en slik konsentrasjon av Weidemann-elementer, vil dette sentrumsområdet utvilsomt tiltrekke seg stor interesse. Samtidig vil det kunne gi identitet til det nye Steinkjer. En slik satsing på en Weidemann-profil vil samtidig gi kraft til etablering av et nytt sentrum i Steinkjer. Og hvis dette først etableres, bør det være retningsgivende for hvordan en rekke andre utviklingstiltak i Steinkjer sentrum bør formes. Bl.a. bør det bety at lokale sentra i bydelene, f.eks Sannan og Jæktbyen, bør bymessig underordnes det nye hovedsentrum. Det betyr videre at utviklingen av Samfunnshuset bør vurderes i lys av den nye profilen og de behov og muligheter som følger av denne, f.eks muligheten til å kombinere den inspirasjonskraften som ligger i Weidemanns kunst med nye og moderne kunst- og uttrykksformer. Her er det bl.a. muligheter for tilknytning til de ulike mediemiljøene ved skolene i Steinkjer. En konsekvens av en satsing som nevnt foran, er at Steinkjer kommunes kultursatsing splittes, ved at man på et vis får to kulturhus/-sentra, henholdsvis Dampsaga og Weidemann-galleriet m/tilliggende aktiviteter. Rent driftsøkonomisk er dette en ulempe og en økonomisk utfordring, men bør ikke forhindre valget av Sørsida/Torget som sted for et Weidemann-galleri. Hvorvidt dette på lengre sikt vil gjøre det nødvendig eller naturlig å flytte kulturhusaktivitetene tilbake til Sørsida/Torget, er vanskelig å vurdere på nåværende tidspunkt Andre elementer i sentrumsutviklingen Gjennom prosjektet Attraktive tettsteder iverksettes en rekke fysiske tiltak i Steinkjer sentrum. I tillegg til det som allerede er gjennomført, inneholder økonomiplanen også midler for tiltak de neste årene. Ett av dem er opprusting av Torget (budsjettert med 5,5 mill kr i ). I sammenheng med dette er det også nærliggende å fokusere på Steinkjer som gjenreisingsby. Det gamle sentrum på Sørsida og Nordsida har en enhetlig arkitektur som er typisk for gjenreisingsbyene. Denne arkitekturen gir det gamle sentrum et spesielt preg, som det er både mulig og ønskelig å bevare. Steinkjer kommune bør ta initiativ overfor gårdeierne om en samlet oppfølging av gjenreisingsbebyggelsen, slik at den kan bli et distinkt element i Steinkjers stedsprofil. Den videre satsingen på et attraktivt Steinkjer må for øvrig nå skje i lys av den helhetlige strategien som er nevnt foran. Utbygging av E-6 gjennom sentrum vil i hovedsak bli fullført i løpet av kommende 4-årsperiode. Dette vil sette sitt preg på sentrum, og åpne for aktiviteter og liv der hvor det før har vært gjennomgangstrafikk. Dette bør følges opp med fysiske trivselstiltak. 6.3 Steinkjer som kultur-, idretts- og arrangementskommune Steinkjer har et omfattende tilbud innenfor kultur og idrett, og har utviklet en betydelig kompetanse og gjennomføringsevne når det gjelder store arrangementer. Denne virksomheten bidrar sterkt til Steinkjers kvaliteter som bostedskommune og besøkssted. Dessuten har den stor næringsmessig betydning. Gjennom den foreslåtte Weidemannsatsingen legges det nå ekstra vekt på bildende kunst, men dette kan forhåpentligvis skape en ny arena også for andre uttrykksformer. Det bør legges vekt på å bygge miljøer på tvers innenfor den nye satsingen, og invitere til samarbeid mellom forskjellige grupper, bl.a. når det gjelder aktiviteter. Steinkjer har godt utbygde idrettsanlegg både for sommer- og vinteraktiviteter, og vil stadig være aktuell for arrangement av små og store mesterskap. Det er interessant at det også samarbeides med Trondheim og resten av Trøndelag om verdenscuparrangement. Dette stemmer godt med det Trøndelagsperspektivet som legges til grunn i denne planen, og bør kunne utvikles til et bredere samarbeidskonsept om idrettsarrangement, derunder nye arrangement. Slike muligheter bør tas opp gjennom det nye bysamarbeidet i Midt-Norge som startes opp i 2004.

26 23 Sammen med andre aktører skal Steinkjer realisere Høvdingsetet på Egge så det får sin rettmessige plass i den historiske sammenheng. Alle barn og unge skal ha muligheten til å drive med fysisk aktivitet. Vi vil legge til rette for dette ved å samarbeide med fylkeskommunen for å stille idrettsanlegg gratis til disposisjon for barn og unge. I Steinkjer ønsker vi å bruke kulturen også som et helsefremmende element, vi skal spesielt legge vekt på at kulturen skal nå ut til grupper som i dag ikke er brukere av disse tilbudene. 6.4 Steinkjers profil utad Kommunens plan- og utviklingsarbeid handler dels om å legge til rette i lokalsamfunnet slik at alle kan utfolde seg best mulig, hver for seg. Men dels handler det også om å få dem til å spille sammen, om å bidra til bestemte satsinger som kan skape løft eller synergieffekter innenfor bestemte områder, eller å støtte bestemte fellestiltak på tvers av sektorer og bransjer. I dette arbeidet gjelder det å vurdere hvilke fortrinn Steinkjer har, og på hvilke områder det er størst muligheter for å hevde seg. Videre vil det bl.a. handle om å skape en felles bevissthet og oppslutning om dette, om en slags felles forretningsidé for Steinkjer, som man i Steinkjer er sammen om å løfte fram. Spørsmålet blir altså: Hva er det Steinkjer skal framstå som, og hevde seg som, i framtida? Steinkjers framtidige profil Den profilen som utvikles for framtida må baseres på Steinkjers overordnede mål, slik det er formulert tidligere. Det er jo dette vi mener skal prege Steinkjers virksomhet og innsats i årene som kommer, og som hver enkelt bør bidra til å realisere. Hvordan dette konkret skal uttrykkes i tekst og symboler er en oppgave som må utvikles over tid. Det må også vurderes nærmere om dette skal utvikles i mer markedsføringsmessig forstand, dvs som merkevare, og lanseres som en langsiktig kampanje. Dette krever en selvstendig vurdering, og tas ikke opp her. Men uavhengig av om Steinkjer skal lanseres som merkevare eller ikke, er det behov for å tenke gjennom hvilke element som først og fremst bør være med når Steinkjer skal presentere seg utad, og som Steinkjers innbyggere kan være ganske samstemte om. Det som presenteres utad trenger ikke å uttrykkes på samme måte som vi formulerer overordnede mål for oss selv. Men det må være nær sammenheng mellom det vi uttrykker internt og eksternt. Det foreslås her at det ikke gjøres forsøk på å samle essensen av Steinkjer i ett eneste uttrykk, av type Bygdenes by, IT-byen, Arrangementsbyen. Dette vil nemlig framheve en bestemt næring eller aktivitet og skygge for resten. I stedet foreslås det å la Steinkjer stå alene som hovedmerke, evt med en referanse som letter lokaliseringen. En slik referanse må relatere Steinkjer geografisk til noe som er lettere å plassere enn Steinkjer selv. Både Steinkjer - innerst i Trondheimsfjorden og Steinkjer midt i Norge er slike referanser. Trondheimsfjorden viser tydeligst til den overordnede målsettingen om å knytte Steinkjer til Trøndelag, mens midt i Norge er mest unik. Under hovedmerket bør det være et sett med bilder som viser de viktigste elementene som Steinkjer vil presentere seg med overfor omgivelsene, og som uttrykker den profilen av stedet som man vil formidle til andre. Forslag til et slikt bildesett skal utvikles gjennom Interregprosjektet BRANDR som Steinkjer deltar i. Hovedformen på profileringen av Steinkjer blir da som følger: STEINKJER innerst i Trondheimsfjorden/midt i Norge Det er naturlig at den valgte byprofilen inngår i Steinkjers overordnede profil både når det gjelder innhold og form. 6.5 Byjubileet i 2007 Steinkjers 150-årsjubileum i 2007 er en viktig begivenhet i seg selv, og en fin anledning til å samle både Steinkjers innbyggere og resten av Trøndelag til felles opplevelse og begeistring. Selve jubileet gir en god anledning både til refleksjon over kommunens historiske forutsetninger, og til å klargjøre status og tegne framtidsbilder for et nytt Steinkjer. At andre kommuner i regionen inviteres til å delta i dette, passer desto bedre nå som det regionale samarbeidet får så sentral betydning. Følgende visjon er vedtatt lagt til grunn for jubileumsfeiringen: 2007 En folkefest som skaper samhold, identitet og optimisme Det programmet som videre er formulert for feiringen samsvarer godt med de overordnede målene som er satt i denne planen. Jubileumsfeiringen blir derfor et viktig ledd i å virkeliggjøre kommunens mål og strategier. 6.6 Steinkjer som ungdomsby Vi vil arbeide for å etablere et regionalt kompetansesenter for ungdom i samfunnshuset på Steinkjer. Der kan vi samle NTBUR, elevrådene, ungdomskonferansen, Ung Tiltakslyst, Ungt Entreprenør

27 24 skap og Ungdomsinformasjon i Trøndelag. Vi ønsker at dette skal bli et senter som har ungdom og næringsutvikling i fokus. Dette prosjektet vil bidra til å materialisere ungdomsvisjonen i Nord- Trøndelag; Her alt e mulig uannsett! Du skal være med å bestemme. det skal være kort vei fra ide til handling. Du skal kunne utvikle dine talent. Sammen skaper vi den beste framtiden. 6.7 Oppsummering Prioriteringer og tiltak i perioden 1. Alternativ 1 til utforming av dette punktet: Det skal utvikles et tydelig bysentrum i Steinkjer, med utgangspunkt i en Weidemann-profil. Hovedelementer i denne utviklingen skal være Steinkjer kirke og Steinkjer Rådhus, som begge er preget av Weidemanns kunst. Det tas sikte på å etablere et Weidemann-galleri i nærheten av Torget, som bør vurderes gitt navnet Jakob Weidemanns Plass. Den videre utformingen av dette sentrumsområdet skal skje på basis av en arkitektkonkurranse. Lokale sentra innenfor byen skal bymessig underordnes dette nye sentrumsområdet. Alternativ 2 til utforming av dette punktet: Det skal utvikles et tydelig bysentrum i Steinkjer. Hovedelementer i denne utviklingen skal være aksen Torget - Steinkjer Rådhus med spesiell vekt på økt aktivitet på Torget og i Samfunnshuset. Lokale sentra innenfor byen skal bymessig underordne seg dette nye sentrumsområdet. Det er nærmere beskrevet en banebryterprofil for utvikling av en ny byprofil som tar utgangspunkt i en rekke kjente personligheter som har hatt tilknytning til byen. 2. Det gamle sentrum på Sørsida og Nordsida har en enhetlig arkitektur som er typisk for gjenreisingsbyene. Denne arkitekturen gir det gamle sentrum et spesielt preg, som det er både mulig og ønskelig å bevare. Steinkjer kommune bør ta initiativ overfor gårdeierne om en samlet oppfølging av gjenreisingsbebyggelsen, slik at den kan bli et distinkt element i Steinkjers stedsprofil. 3. Det skal utvikles en profil for Steinkjer med (alternativ 1) Steinkjer innerst i Trondheimsfjorden eller (alternativ 2) Steinkjer midt i Norge, som hovedmerke. Under dette skal det utvikles et sett med bilder som uttrykker de viktigste trekk som Steinkjer ønsker å formidle om seg selv til sine omgivelser. Byprofilen skal være en del av den overordnede profilen for Steinkjer.. 7. Gjennomgående tema Dette er tema som går på tvers av inndelingen i kommunedelplaner, og som derfor skal være gjennomgående i alle kommunedelplanene. Samtidig skal det gjøres en helhetlig vurdering i kommuneplanen. Dette gjelder følgende tema Barn og unge Miljø Likestilling 7.1 Barn og unge Kommunen har et stort ansvar for barn og unge, fordi kommunen ivaretar så stor del av den samfunnsmessige tilretteleggingen for en god og trygg oppvekst, og for barnas forberedelse til et godt og samfunnsgagnlig voksenliv. Bak dette ligger en erkjennelse av at mennesket i denne fasen av livet er spesielt sårbart og i dagens verden trenger oppfølging og tilrettelegging fra samfunnets side. Dette skjer i kommunen gjennom innsats på en rekke forskjellige sektorer, noe som blir nærmere behandlet i de respektive kommunedelplanene.

28 Et helhetlig perspektiv Når man skal vurdere kommunens innsats/tilrettelegging for barn og unge i et helhetlig perspektiv, må det klargjøres hva det helhetlige her skal bety. Umiddelbart er det lett å tenke seg dette som (1) et overblikk over alle faktorer som hver for seg og i samspill påvirker barn og unges oppvekst, (2) et innblikk i de tilhørende årsakssammenhengene, og (3) et sett med tiltak som man kan påvirke oppvekstsituasjonen med, både for å hindre det negative og for å befordre det positive. Noen total styring av slike sosiale forhold/system er imidlertid ikke mulig, og neppe heller ønskelig. I et fritt samfunn setter nemlig hensynet til den enkeltes frihet klare grenser for ethvert forsøk fra det offentlige på vidtgående helhetlig styring eller påvirkning av den enkeltes liv og livssituasjon. Det offentliges innsats skjer derfor innenfor bestemte rammer og er avgrenset til bestemte områder, hvor den dels er innrettet på å avhjelpe, støtte og forebygge i forhold til definerte negative hendelser, og dels på å legge til rette for den enkeltes utfoldelse og utvikling, og fellesskap med andre. Selv om man ikke kan få grep på den store helheten, må man likevel til enhver tid se til at man arbeider på de rette områdene og med de rette tiltakene, slik at innsatsen gir best mulig resultat. Og man bør fortsatt etterstrebe sammenheng i det man gjør, f.eks i form av godt sammensatte og koordinerte tiltakskjeder. Man kan også gi kommunens b/uvirksomhet en slags helhet ved å legge en bestemt profil på måten man organiserer, utformer og utfører oppgavene på. Dette kan f.eks være en entreprenør-/nyskapingsprofil, kulturprofil osv. Slike profilerte satsinger kan imidlertid virke ekskluderende hvis de drives for langt Fokus på familien Når man skal vurdere kommunens innsats/tilrettelegging for barn og unge i et helhetlig perspektiv, må man ta utgangspunkt i hva som utgjør helheten i barnas og ungdommenes tilværelse, hva som er deres helhetlige behov. Og etter som kjernen i dette ligger i familien, må innsatsen først og fremst rettes mot familiens situasjon, og dens materielle, sosiale og kulturelle bakgrunn og ressurser. Det er i familien at barnet først lærer verden å kjenne, og her etableres de grunnleggende psykososiale forutsetninger, ferdigheter osv som barna bygger på i sine videre livsløp. Derfor er det i familien at basis for en trygg og god oppvekst ligger, og derfor må familien være et sentralt element i det helhetsperspektivet man arbeider ut fra overfor barn og unge. Det offentliges velferdsytelser må bidra til å sikre barna/ungdommene og deres basis i familien på flere vis: Følge opp barnets helse og funksjonalitet i samarbeid med familien, og gi tilbud om hjelpemidler, habilitering osv. Følge opp familien med tilbud om veiledning og støtte, slik at den makter å gi barna normale oppvekstvilkår og kan takle de ekstra utfordringene som barnas oppvekst av og til gir. Sikre barna i de tilfeller hvor familien tross veiledning og støtte ikke makter oppgaven, eller hvor barna utsettes for omsorgssvikt. Legge til rette for aktiviteter som befordrer sosial integrasjon og kulturell kompetanse både hos barnet og familien. Familien som sosial grunnenhet har lenge vært i endring, noe som medfører stadig nye utfordringer for de som skal følge opp barna iht ovenstående. Slike forhold gjør det ekstra viktig med helhetlig, tverrfaglig oppfølging av barnas situasjon Skoler og barnehager er hovedstammen i b/u-arbeidet Kommunen skal gjennom sine ulike roller både sikre barn og unges oppvekst, og legge til rette for positiv utfoldelse og personlig utvikling. Dels handler det her om oppfølging av enkeltindivider og deres familier, og dels om generelle tiltak/tilbud til barn og unge. Foreldrene har hovedansvar for sine barn, og kommunen skal via barnehagene og skolene ta initiativ til å styrke samarbeidet mellom heim og skole/barnehage. Forutsetningen for å oppnå størst mulig helhetlig virkning gjennom dette, er at man har oversikt og innsikt i behovene til både den enkelte og til de mange. Dette oppnår man først og fremst gjennom skolen, hvor man har tett og omfattende kontakt med alle barn og unge, og for en stor del med deres foreldre. I en viss utstrekning har man også slik kontakt med de mindre barna gjennom barnehagene. Barnehager og skoler er i samarbeid med foreldrene hovedstammen i kommunens helhetlige arbeid med barn og unge, og skolene og barnehagene har hovedansvaret for samordning av kommunens innsats overfor barn og unge. Dette omfatter i første rekke de øvrige kommunale tjenesteområdene, hvor de aller fleste ivaretar oppgaver som har betydning for barn og unge. I tillegg vil det også omfatte andre offentlige virksomhetsområder, og ikke minst mange lag og foreninger. Her kan særlig nevnes den samordningen av kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT) som ble opprette høsten 2003, hvor politiet, Kriminalomsorg i frihet, ungdomsskolene, de videregående skolene, sosialkontoret og barnevernet i Steinkjer samarbeider, med overordnet styring av formannskapet og politistasjonssjefen. Arbeidet har allerede vist seg å fungere godt, og det bør utvikles videre i planperioden.

29 26 Koordineringen mellom områdene vil være en sentral oppgave i forhold til å skape helhet i innsatsen for barn og unge. Koordineringen vil dels dreie seg om å følge opp enkeltindivider som krever spesiell tilrettelegging eller behandling på tvers av enhetene, og dels om planlegging på tvers for å utvikle aktiviteter som utfyller og forsterker hverandre. Det er viktig at man i dette kan finne en balanse mellom det saks- og problemorienterte og det lek- og opplevelsesorienterte, og at det siste ikke bare blir et virkemiddel for det første. Skolens og barnehagens koordinerende rolle i kommunens innsats for barn og unge skal styrkes i planperioden, bl.a. ved å satse på skolering/veiledning av samarbeid mellom foreldre og skole/barnehage, gjennom at alle skoler har miljøterapeut, videreutvikling av samarbeidet med spesialister (PPT m.fl), osv Barn og unge som gjennomgående tema Barn og unge skal være gjennomgående tema i kommunens planlegging og rapportering. Først og fremst gjelder dette kommunedelplanene, hvor de overordnede sider av sektorenes virksomhet fastlegges. I disse planene bør det ikke minst settes fokus på barn og unges psykososiale situasjon og behov, som synes stadig mer presset. Dessuten bør man være opptatt av hvorvidt barn og unges behov likestilles med andre gruppers behov innenfor sektoren, og om tilbudene i tilstrekkelig grad tilpasses barnas forutsetninger. Prioriteres f.eks barnas kulturbehov like høyt som voksnes behov når det gjelder arrangement, utbygging av anlegg osv? Kanskje burde det vært lagt bedre til rette for ungdommenes mange nymotens interesser, også for den uorganiserte ungdommen, med tilbud og anlegg for de som driver med f.eks rullebrett, klatring, mekking av biler/motoriserte aktiviteter, musikk/medier (platestudio/medieverksted), teater/performance osv. Hva med de ulike aldersgruppene, f.eks førskolebarna? En viktig del av barn og unges oppvekstmiljø er trygge og godt tilrettelagte fysiske omgivelser for ferdsel og aktiviteter, ikke minst i lokalmiljøet hvor barna bor. Derfor bør tilrettelegging for barn og unge også være gjennomgående tema i kommunens arealplanlegging, og i planleggingen av fysiske anlegg, som f.eks veier og bygninger. Dette gjelder ikke bare den funksjonelle utformingen av arealer og anlegg, men også plassering, tilgjengelighet, estetisk utforming og lignende. Tilrettelegging for familiens behov bør være med i planleggingen Særlige oppfølginger Under dette avsnittet tas det opp enkelte spørsmål som går på tvers av sektorenes virksomhet, og som dermed blir innspill eller føringer i deres respektive planlegging eller virksomhet. 1. Sunnhet Undersøkelser viser at den fysiske sunnhetstilstanden hos barn og unge blir stadig dårligere. Dette gjelder forhold som fysiske ferdigheter, styrke, utholdenhet osv, og økende fedme. Grunnen til dette er generelt mindre fysisk aktivitet og mer usunne kostholdsvaner. I løpet av planperioden skal det lages et samordnet opplegg for å ivareta barn og unges sunnhet. 2. Kulturell kompetanse Det er tidligere i denne planen pekt på den særlige betydning som kunnskap og ferdigheter innenfor kunst- og kultur har for utvikling av barnas evne til å uttrykke sine følelser og meninger, og til å forstå andres uttrykk, samt den betydning dette senere har for deres kommunikasjon og samhandling i samfunns- og næringsmessige aktiviteter. Dette omtales gjerne som kulturell kompetanse. Også kjennskap til lokale (og regionale/nasjonale) særtrekk inngår i den kulturelle kompetansen, bl.a. historie, språk, tradisjoner og væremåte. Økende globalisering, kulturmangfold, medieorientering osv gjør at kulturell kompetanse blir stadig viktigere. Kommunens innsats for å fremme barn og unges kulturelle kompetanse bør derfor forsterkes. Dette bør understøttes og formidles i alle deler av kommunens virksomhet, og derfor må en slik satsing også innebære utvikling av ansattes kulturelle kompetanse. En slik satsing bør kunne ses i sammenheng med Steinkjers Weidemann-satsing. 3. Entreprenørskap Som påpekt i pkt er det viktig at skolen utvikler barnas evne til kreativ forming og verdiskaping på mange områder, både for deres personlige og sosiale utvikling og for å legge til rette for et variert handlingsrettet/entreprenørorientert miljø. Det vises til at elevbedriften er en arbeidsmåte som bør kunne tas i bruk i bred forstand, bl.a. til verdiskapende virksomhet som ikke nødvendigvis er næringsrettet, men som kan bidra med tiltak/løsninger på ulike vis, til nytte for f.eks lag, foreninger, lokalsamfunnet mv. 4. Møteplasser Barn og ungdom har av flere grunner behov for å være sammen med andre barn og ungdommer. I pkt framheves det bl.a. at mye av det som oppfattes som meningsfylt, er en funksjon av at man opplever fellesskap med andre. Slike fellesskap skapes for en stor del gjennom felles aktiviteter, og bl.a. for å bidra til en meningsfylt oppvekst må det derfor legges til rette for møte

30 27 plasser både i fysisk og organisatorisk forstand hvor positive aktivitetsfellesskap kan utfoldes. Her må både organiserte og uorganiserte barn og unge inkluderes, og tilbudene må spenne fra lokale til kommunale og regionale møteplasser. I størst mulig utstrekning bør barn og unge inviteres til selv å bestemme over og ta ansvar for sine møteplasser Et viktig moment her er å sørge for at tersklene for deltakelse er så lave som mulig, både når det gjelder økonomiske, sosiale, kulturelle og andre forhold. Det bør gjøres en vurdering av tilbudet av møteplasser for barn og unge, bl.a om det er terskler som hindrer bred deltakelse og integrasjon. 5. Deltakelse Barn og unge kjenner best sine egne ønsker og behov, og bør gis mulighet til å hevde sine synspunkter og delta i utformingen av kommunens virksomhet og tilbud til innbyggerne på lik linje med andre aldersgrupper. Det bør legges til rette for å få et aktivt Steinkjer Ungdomsråd, som kan fungere som et representativt talerør for ungdommene i Steinkjer. Videre bør det utvikles faste opplegg for dialog med barn og unge omkring kommunens virksomhet Oppsummering barn og unge Følgende legges til grunn som Steinkjer kommunes overordnede mål og strategier for arbeidet overfor barn og unge: Steinkjer kommune skal være et godt, trygt og stimulerende sted å vokse opp. Kommunens innsats overfor barn og unge skal være basert på helhetlig tenking, med sterkt fokus på familiens situasjon og behov, og med godt koordinerte tiltakskjeder og forebyggende tiltak for de som trenger det. Barn og unge skal tilbys et variert tilbud av aktiviteter, som gjør oppveksten meningsfylt, utviklende og opplevelsesrik. På relevante områder skal behovene til barn og unge likestilles med andre aldersgruppers behov. Barnehager og skoler skal være hovedstammen i kommunens innsats for barn og unge, og ha hovedansvaret for koordinering av kommunens innsats. Følgende prioriteringer og tiltak skal følges opp i perioden: 1. I perioden skal det legges særlig vekt på å ivareta følgende i kommunens virksomhet overfor barn og unge: - sunnhet - kulturell kompetanse - entreprenørskap - møteplasser - deltakelse 2. Tilrettelegging for barn og unge skal være gjennomgående tema i kommunens arealplanlegging, og i planlegging av fysiske anlegg. 7.2 Miljø Miljøbegrepet er i utgangspunktet et generelt begrep for omgivelser, for de ytre rammer eller betingelser for noe vi er opptatt av (f.eks kan vi snakke om utstyr som står i et fuktig miljø). Fra midten av forrige århundre har miljøbegrepet i særlig grad vært knyttet til naturen som miljø for mennesket som biologisk vesen. Det sterke fokus som er satt på denne miljødimensjonen skyldes først og fremst at man ble oppmerksom på at menneskets egen aktivitet påvirker naturmiljøet på en sånn måte at det kan true grunnlaget for biologisk liv på jorda, og dermed menneskets egen eksistens. Noen føler i- midlertid også et moralsk ansvar for å ta vare på naturen som sådan. I offentlige utredninger og handlingsdokumenter det seneste tiåret pekes det særlig på følgende miljøtrusler/-utfordringer: Klimaendringer Giftstoffer i naturen Reduksjon av det biologiske mangfoldet Disse miljøtruslene skyldes bl.a at befolkningsøkning og forbruksøkning/-mønster medfører overbelastning av naturen og naturressursene. Vår bruk av naturen er ikke bærekraftig, etter som vi bruker og belaster mer enn hva den kan gjenskape eller absorbere. De store miljøtruslene er globale, men det finnes også betydelige lokale miljøtrusler rundt om i verden. Dessuten er de globale truslene for en stor del summen av mange lokale påvirkninger, noe som gjør det viktig å tenke globalt og handle lokalt. Dette naturtrusselorienterte miljøbegrepet har etter hvert blitt utvidet med en litt annen dimensjon, som omfatter bl.a. kulturvern og friluftsliv osv. De nasjonale miljømålene gjenspeiler nå begge dimensjonene.

31 Nasjonale miljømål Miljøverndepartementet angir en rekke innsatsområder på miljøområdet, og dette gir en slags praktisk avgrensing av miljøbegrepet for offentlig virksomhet. I St.melding 25 fra april 2003 om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand angis det strategiske miljømål med tilhørende nasjonale resultatmål på 8 områder. De strategiske miljømålene, som også blir førende for kommunenes miljøarbeid er som følger: Bærekraftig bruk og vern av biologisk mangfold Naturen skal forvaltes slik at arter som finnes naturlig sikres i levedyktige bestander, og slik at variasjonen av naturtyper og landskap opprettholdes og gjør det mulig å sikre det biologiske mangfoldets fortsatte utviklingsmuligheter Friluftsliv Alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og i naturen for øvrig Kulturminner og kulturmiljøer Mangfoldet av kulturminner og kulturmiljø skal forvaltes og ivaretas som bruksressurser og som grunnlag for opplevelse og videreutvikling av fysiske omgivelser. Kulturminner av nasjonal verdi skal bevares som kunnskapskilder og som grunnlag for opplevelser for dagens og framtidens mennesker Overgjødsling og oljeforurensing Det skal sikres en vannkvalitet i ferskvannsforekomster og i marine områder som bidrar til opprettholdelse av arter og økosystemer og som ivaretar hensynet til menneskers helse og trivsel. Helse- og miljøfarlige kjemikalier Utslipp og bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier skal ikke føre til helseskader eller skader på naturens evne til produksjon og selvfornyelse. Konsentrasjonene av de farligste kjemikaliene i miljøet skal bringes ned mot bakgrunnsnivået for naturlig forekommende stoffer, og tilnærmet null for menneskeskapte forbindelser. Avfall og gjenvinning Det er et mål å sørge for at skadene fra avfall på mennesker og naturmiljø blir så små som mulig. Avfallsproblemene skal løses gjennom virkemidler som sikrer en samfunnsøkonomisk god balanse mellom omfanget av avfallet som genereres, og som gjenvinnes, forbrennes eller deponeres. Klimaendringer, luftforurensing og støy Konsentrasjonen av klimagasser skal stabiliseres på et nivå som vil forhindre farlig, menneskeskapt påvirkning av klimasystemet. Utslippene av svoveldioksid, nitrogenoksider, flyktige organiske forbindelser og ammoniakk skal reduseres slik at påvirkningen holdes innenfor kritiske belastningsgrenser (naturens tålegrense), og slik at menneskets helse og miljøet ikke skades. Lokale luftforurensingsproblemer skal forebygges og reduseres slik at hensynet til menneskets helse og trivsel ivaretas. Støyproblemer skal forebygges og reduseres slik at hensynet til menneskets helse og trivsel ivaretas. Internasjonalt miljøvernsamarbeid og miljøvern i i nord- og polarområdene (Gjengis ikke, etter som de ikke er relevante her) Oppfølgingen av de nasjonale miljømålene ivaretas i stor grad av staten, gjennom en omfattende lovgivning og statlige støtte- og kontrollorgan. På enkelte områder har også kommunene oppfølgingsoppgaver, og det tas sikte på å tillegge kommunene flere oppgaver i tiden som kommer. Når det gjelder avfall og gjenvinning er dessuten kommunene store operatører, til en viss grad også når det gjelder å motvirke overgjødsling og oljeforurensing, samt i- varetakelse av kulturminner og kulturmiljøer. Fra 1. januar 2004 ble det innført en ny lov om miljøinformasjon. Loven innebærer nye rettigheter for allmennheten i forhold til både offentlige myndigheter og offentlige og private virksomheter. Det er nå plikt til å ha kunnskap om og gi ut opplysninger om miljøkonsekvenser av driften av offentlig virksomhet, som avfallshåndtering, drift av bygninger, energiforbruk og innkjøp og bruk av produkter. De som etterspør slik informasjon har rett til å få svar, og det er satt strenge svarfrister. For kommunene tilsier dette at de bør utvide den miljøinformasjonen de gir via sine hjemmesider Lokal Agenda 21 Agenda 21 ("Dagsorden for det 21.århundret") er et handlingsprogram for bærekraftig utvikling i det 21. århundre. Det er ett av flere sluttdokumenter fra FN-konferansen om miljø og utvikling i Rio de Janeiro i 1992, Ett av kapitlene i Agenda 21 beskriver en Lokal Agenda 21 (LA 21), hvor oppmerksomheten rettes særskilt mot lokale myndigheter og den betydning lokale aktiviteter og lokal deltakelse har for å nå målet om en bærekraftig utvikling. Det er pekt på at kommunenes oppgave i dette vil være dialog og samarbeid med aktører i lokalsamfunnet (lokalbefolkning, organisasjoner, lokalt næringsliv) for å identifisere muligheter og hindringer for en bærekraftig utvikling i kommunen. Til forskjell fra mange andre land har imidlertid Norge hatt lang tradisjon for bred involvering av innbyggerne i lokale spørsmål, både gjennom planlegging, folkemøter, presse osv. Hos oss har derfor LA 21 hatt størst betydning ved å motivere til økt innsats i det lokale miljøarbeidet. I Steinkjer har det ført til en rekke tiltak gjennom skolen, bl.a. Grønt Flagg programmet, aktiviteter rundt Egge museum, tiltak i kommunens parkvirksomhet osv.

32 29 Det legges til grunn at kommunens virksomhet fortsatt skal være involverende i forhold til aktører i lokalsamfunnet, både i sin alminnelighet og når det gjelder miljøspørsmål Steinkjers miljøutfordringer Steinkjer har de senere årene deltatt i et interregionalt prosjekt om innføring av miljøledelsessystem i Trøndelag og Jämtland. I den forbindelse er det bl.a. gjort en vurdering av Steinkjers situasjon i forhold til de nasjonale miljømålene. Generelt er Steinkjers miljøstatus god, og det er vanskelig å peke på noen store lokale miljøproblemer. Dette er felles for det meste av vår landsdel, og grunnen til at vi kan framheve vårt rene miljø overfor de som besøker landsdelen (jfr også bruken av Nordens grønne belte som navn på hele Interregprogrammet). Dette helhetsbildet forhindrer ikke at det finnes lokale miljøspørsmål som må følges opp, men disse er stort sett allerede inkludert i løpende program for oppfølging, og inngår i kommunedelplanene for de respektive sektorene. Det viktigste spørsmålet på overordnet plannivå blir derfor hvordan Steinkjer kan bidra til å ivareta de globale miljøutfordringene, særlig på områdene klima, giftstoffer og biologisk mangfold. Gjennom miljøledelsesprosjektet ble dette identifisert til å være særlig gjennom avfallshandtering, ivaretakelse av biologisk mangfold og energibruk. Avfallshandteringen er allerede godt innarbeidet og dessuten underlagt sterk statlig styring og kontroll. Når det gjelder ivaretakelse av biologisk mangfold, kreves det ennå betydelig kartlegging før man har tilstrekkelig oversikt over problemstillingene, dvs at det er kartlegging som er den største utfordringen på nåværende tidspunkt. Spørsmålet om energibruk knytter først og fremst an til klimaproblematikken: På den ene siden dreier det seg om å redusere energibruk som gir utslipp av forurensende stoffer og gasser. En viktig del av dette gjelder biltrafikk, og angår både kommunens arealplanlegging, kommunens egen transportvirksomhet, og den transport som genereres av kommunens innkjøp. På den andre siden dreier det seg om å redusere energibruk basert på ikke fornybare energikilder. Her vil energiøkonomisering være et viktig generelt tiltak, og dessuten planlegging og initiativ for økt bruk av fornybare energikilder, som biobrensel, vannkraft (mikrokraftverk) mv. Ut fra ovennevnte legges det til grunn at Steinkjer skal legge særlig vekt på biologisk mangfold og energi når det gjelder ivaretakelse av de globale miljøutfordringene i planperioden: Oppsummering - miljø Følgende legges til grunn som Steinkjer kommunes overordnede mål og strategier for miljøarbeidet: Steinkjer kommune skal arbeide for lokal ivaretakelse av nasjonale miljømål, og for at Steinkjer utvikles til et bærekraftig lokalsamfunn. Følgende prioriteringer og tiltak skal følges opp i perioden: 1. Det skal arbeides for generell reduksjon av energiforbruket, og for å fremme økt bruk av fornybare energikilder 2. Det skal arbeides for å ivareta det biologiske mangfoldet, med særlig vekt på kartlegging av situasjonen 3. I tråd med Lokal Agenda 21 skal kommunens virksomhet være involverende i forhold til aktører i lokalsamfunnet, både i sin alminnelighet og når det gjelder miljøspørsmål 4. Det skal gis tilfredsstillende miljøinformasjon til allmennheten via kommunens hjemmeside og andre hensiktsmessige informasjonskanaler 5. Kommunedelplan varme gir et godt utgangspunkt for at Steinkjer skal bli god på utvikling og bruk av grønn energi. 7.3 Likestilling Lov om likestilling mellom kjønnene (Likestillingsloven) trådte i kraft i Den har som mål å fremme likestilling mellom kjønnene, og tar særlig sikte på å bedre kvinnens stilling jfr lovens 1 (Lovens formål): Denne lov skal fremme likestilling mellom kjønnene og tar særlig sikte på å bedre kvinnens stilling. Kvinner og menn skal gis like muligheter til utdanning, arbeid og kulturell og faglig utvikling. Gjennom endring av loven ble det fra 2002 innført aktivitetsplikt, hvor offentlig myndighet., arbeidsgivere og arbeidslivets organisasjoner pålegges å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for likestilling

33 30 mellom kjønnene. Fra 2003 er det som ledd i dette plikt til å utarbeide en rapport/årsmelding som beskriver den faktiske tilstanden for likestilling, og eventuelle planlagte eller iverksatte tiltak i virkesomheten. Dermed blir det også behov for å innarbeide temaet i kommunens plan- og rapporteringssystem. I kommunens årsmelding for 2003 er det gitt en slik redegjørelse for likestillingssituasjonen, hvor det bl.a. vises til at Steinkjer kommune rangeres på 157 plass iht Statistisk Sentralbyrås likestillingsindeks. Kriteriene som SSB måler kommunene etter er barnehagedekning 1-5 år, kvinneandel i kommunestyret, kvinneandel med høgere utdanning, kvinneandel i aldersgruppen år, kvinneandel i arbeidsstyrken og kvinners inntekt. Selv om SSB s indeks er en viktig indikator på likestillingssituasjonen i kommunen, bør Steinkjer kommune ha en noe bredere tilnærming i sitt likestillingsarbeid enn hva som fanges opp av kriteriene bak denne indeksens. Det foreslås å fokusere på følgende tema: 1. Steinkjer kommune som arbeidsgiver 2. Steinkjer kommune som tjenesteyter 3. Steinkjer kommune som politisk arena 4. Steinkjer kommune som pådriver for likestilling i samfunnet Steinkjer kommune som arbeidsgiver I Steinkjer kommunes egen virksomhet var 79,9% av de ansatte kvinner og 20,1% menn i Kjønnsfordelingen var tradisjonell med hovedvekt av kvinner innefor helse-, omsorgs-, service- og oppvekstsektoren og hovedvekt av menn innenfor teknisk sektor. Kommunens vedtatte arbeidsgiverpolitikk bygger på likestilling mellom kvinner og menn både når det gjelder lønn (lik lønn for likt arbeid) og andel av lederstillinger. Likelønnsprinsippet er en grei rettesnor innenfor det enkelte arbeids-/stillingsområde, men kanskje ikke like lett å følge når det gjelder lønnsforskjeller mellom områder. Områder med stor kvinneandel har ofte hatt lavere lønn enn mannsdominerte områder, noe det har vært vanskelig å forklare uten å trekke inn kjønnsforskjeller. Denne situasjonen bestemmes i betydelig grad av sentralt inngåtte avtaler, som kommunene må forholde seg til. Noen problemstillinger grunner seg i praktiske forhold, slik som spørsmålet om små stillingsandeler. Grunnen til at det utlyses små stillingsandeler er tjenestenes karakter, typisk knyttet til turnus. Selv om noen ønsker små stillingsandeler, gjelder det ikke alle. Stillingsandeler på under 40 %, som det finnes en del av og som for en stor del er besatt av kvinner, gir dessuten ikke rett til medlemskap i den kommunale pensjonskassen. Mange som arbeider i delstillinger ønsker derfor å utvide stillingsandelen, men har vanskelig med å oppnå dette, fordi det ikke går i hop med de føringene som f.eks turnusinndeling, arbeidstidsbestemmelser osv gir, kombinert med krav om billigst mulig tjenesteyting. Selv om det ikke er enkelt å få dette til å gå opp, bør det like vel være et mål i planperioden å redusere omfanget av uønskede små stillingsandeler Steinkjer kommune som tjenesteyter Innenfor kommunens tjenesteyting er det en rekke muligheter for kjønnsmessige skjevheter, både i forhold til brukere og tjenesteytere. Slike skjevheter kan påvirke både hva som ytes og hvordan ytelsene gis. F.eks er det viktig å ha ansatte av begge kjønn i barnehager og skoler, fordi menn og kvinner vektlegger og stimulerer forskjellige aktiviteter, holdninger osv i sin kontakt med barna. Tilsvarende kan brukergrupper med overvekt av ett kjønn overdøve ønsker og behov fra det underrepresenterte kjønnet. Ulike formål og aktiviteter kan dessuten appellere ulikt til kjønnene, slik at satsing på f.eks kino og fotballanlegg vil ha ulik kjønnsprofil. Problemstillingen med dominante grupper gjelder selvfølgelig ikke bare i forhold til kjønn, men er like fullt et viktig likestillingsspørsmål. Dette bør følges opp ved at alle virksomhetsområder ser nærmer på bestemte tjenester fra dette perspektivet. I forkant bør det klargjøres en felles metode for slik vurdering av tjenesteytingen Steinkjer kommune som politisk arena Gjennom politikken gjøres det beslutninger om mange viktige ordninger i lokalsamfunnet, og om fordeling av ressurser til ulike formål og aktiviteter. Her kan det være forskjell på kvinner og menn når det gjelder hvilke interesser og verdier som har størst prioritet. Dette er en viktig grunn til at begge kjønn bør være noenlunde likt representert i folkevalgte organ. En annen grunn er at deltakelse i politisk arbeid gir innsikt i hvordan samfunnet virker, samt styrker ens evne til å hevde sine interesser i samfunnet. Ofte kan det også gi tilgang til andre posisjoner som legger føringer på hvordan samfunnet fungerer. Kvinner har tradisjonelt vært knyttet mer til oppgaver i heimen enn menn, og det må derfor gjøres spesielle grep for at kvinner skal finne tid og motivasjon til aktiv deltakelse i folkevalgt arbeid. Dels er det innført kvoteringsregler, og dels er det tatt i bruk ordninger for å legge til rette for kvinners deltakelse. I Steinkjer kommunestyre er kvinneandelen i denne perioden ca 41%, mens den i formannskapet og hovedutvalgene ligger mellom 45 og 55%. I de fleste råd og utvalg er imidlertid kvinneandelen lavere enn mannsandelen, og dette er særlig tilfelle i aksjeselskapenes styrer. Disse andelene ligger fast i inneværende valgperiode, og det er først ved neste valg at fordelingen mellom kvinner og menn kan

34 31 endres. Dette kan imidlertid forberedes i inneværende periode. Dessuten kan det arbeides videre med å legge forholdene til rette for kvinners deltakelse i politikken, og med å utforme politiske arenaer og prosesser slik at de ivaretar ønskene til begge kjønn Steinkjer kommune som pådriver for likestilling i samfunnet Gjennom de tiltakene som er vist foran kan Steinkjer kommune framstå med positive holdninger og gode eksempler, som kan smitte over på andre organisasjoner, miljø og enkeltmennesker. Dette avhenger mye av hvordan kommunens holdninger og tiltak markedsføres utad, av hva som skjer i de kontaktpunktene hvor budskapet formidles og inntrykket skapes. Hvis man vil at kommunen skal være pådriver for likestilling, bør man begynne med å kartlegge de eksisterende og potensielle kontaktpunkt kommunen har med dem man ønsker å påvirke, og bli bevisst på hvordan man her framstår eller kan framstå. Hvis man f.eks i viktige kontaktsituasjoner konsekvent er representert med bare ett kjønn eller bare ett kjønn har sjefsrolle, blir det en viktig likestillingsoppgave å variere representasjonen. Hvis møtestedene har tydelig manns- eller kvinnepreg som virker som terskler for en av gruppene, får man tilsvarende en utfordring med å utforme kommunikasjonsformen, interiøret osv på en bedre måte. Steinkjer har valgt likestilling som et gjennomgående tema i sin planlegging og rapportering. Derfor er det naturlig at Steinkjer også blir pådriver for likestilling i det regionale samarbeidet med INVEST, Innherred, Trondheim og Trøndelag som er beskrevet tidligere i denne planen. og hvordan det ytes. Dette skal gjøres med utgangspunkt i en felles metode som fastlegges på forhånd. 2. Alle oppnevninger i Steinkjer kommune skal være basert på like mange kvinner og menn i alle styrer og råd. 3. Det gjennomføres en undersøkelse av de folkevalgtes ønsker om tilrettelegging for deres politiske deltakelse, med særlig vekt på forhold som kan fremme likestilling. 4. Steinkjer kommune skal arbeide aktivt for å fremme likestilling i samfunnet. Likestilling skal være et gjennomgående tema i det regionale samarbeidet. 8. Kommuneplanens arealdel Oppsummering - likestilling Følgende legges til grunn som Steinkjer kommunes overordnede mål og strategier for arbeidet med likestilling: Steinkjer kommune skal i sin rolle som arbeidsgiver og tjenesteyter ivareta full likestilling mellom kjønnene. Kvinner og menn skal gis like muligheter til utdanning, arbeid og kulturell og faglig utvikling. Også kommunen som politisk arena skal ha likestilling mellom kjønnene, og skal være tilrettelagt for deltakelse fra begge kjønn. Steinkjer kommune skal være pådriver for likestilling i samfunnet. Følgende prioriteringer og tiltak skal følges opp i perioden: 1. Alle virksomhetsområder skal i løpet av planperioden vurdere minst ett område innenfor sin tjenesteyting i forhold til likestilling i hva som ytes Til kommuneplanen skal det utarbeides en arealdel. Arealdelen skal avklare bruk og vern av alt areal i kommunen på overordnet nivå. 8.1 Føringer for arealdelen Arealdelen skal ta utgangspunkt i kommuneplanens overordnede retningslinjer for den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utviklingen i kommunen. Arealdelen skal samtidig legges til grunn for å sikre gjennomføringen av de nasjonale og regionale retningslinjene for arealpolitikken. Eksempler på nasjonale føringer er at det er utarbeidet rikspolitiske bestemmelser og retningslinjer for: hvor ulik virksomhet kan etableres og drives: Kjøpesenterstoppen, som setter krav om at all detaljhandel skal skje innen en nærmere definert bykjerne