Mulighetsstudie fremtidig havnestruktur i Grenland. Offentlige havner

Transkript

1 Mulighetsstudie fremtidig havnestruktur i Grenland Offentlige havner

2 Hvorfor et mulighetsstudie? Den operative havnestrukturen i Norge er under endring. En rekke rederi og havneaktører varsler reduksjon i antall operative norske havner. Grenland Havn IKS har ambisjon om å fortsatt være en av de gjenværende og nasjonalhavn i et langsiktig perspektiv. Grenland Havn kan fortsatt drifte dagens terminaler med de implikasjoner mht manglende utvidelsesmuligheter, svak infrastruktur, nabokonflikter, etc dette innebærer. Eller en kan velge å vurdere på et fritt grunnlag basert på et langsiktig perspektiv og med samfunnsaksept for lokalisering. Det er på basis av sistnevnte at denne mulighetsstudien skal kunne gi noen antydninger om mulig veivalg og lokalisering. Grenland Havn IKS er fortsatt av den oppfatning at et samarbeid med Larvik Havn ville være riktig mht utnyttelse av regionale havneressurser

3 Retningsbalanse Retningsbalanse Inngående og utgående lastmengde er lik Drammen Oslo Indre havner Alle avvik innebærer kostnad Uutnyttet kapasitet (skip) en vei Larvik Grenland Moss Borg Ytre havner Tomme lastbærere eller gods som må flyttes for relasting Alle kostnader pålegges vareeier

4 Containerutvikling Oslofjord Serie1 Serie2 Tomcontainerbalanser Grunnlagsdata: SSB/Grenland Havn

5 Containerutvikling Oslofjord Balanseutvikling i Oslofjorden ant.teus med last ytre ut ytre inn Indre ut Indre inn Grunnlagsdata: SSB/Grenland Havn

6 Godsutvikling Grenland Havn Virkelig Tørrbulk Våtbulk Stykkgods Prognose GH Produksjonsøkning Etablering Yara Etablering biodrivstoffproduksjon CO2 håndtering Etablering biodrivstoffproduksjon Dobling produksjons- Volum Borealis Grunnlagsdata: Grenland Havn

7 Transportfordeling Fergene får stadig større betydning i fraktmarkedet Grunnlagsdata: SSB/Grenland Havn

8 Kapasitetsgrense Breviksterminalen TEUs utvikling Brevik Kapasitetsgrenseområde med kullarealet Kapasitetsgrenseområde dagens areal Vekst fra % Fergevirksomheten flyttet til Langesund fra 2003 Faktisk Fremskriving Grunnlagsdata: SSB/Grenland Havn

9 Bakgrunn - Bulk Grenland Havn er tradisjonelt i landets sterkeste havner innenfor segmentene tørr- og våtbulk. Disse transportene er uløselig knyttet til produksjonssted og terminalfasilitetene vil derfor fortsatt være direkte knyttet til disse. Utviklingen i bulksegmentene har vært forutsigbar og følger fremskrivingene i GH2020, men planlagte nyaktiviteter kan skape utfordringer Tilrettelegging for større tonnasje i seilingsled og ved kaier samt effektiv terminalhåndtering og konkurransedyktige havnekostnader bør være tilnærmingen for GH videre. Konklusjon Studiet tar ikke for seg arealer for bulkhåndtering..men, dersom valgt areal gir mulighet for kombinasjon er det gevinster i samordning

10 Enhetslaster

11 Bakgrunn enhetslaster (1) Enhetslast = last som samles i en fordefinert lastbærer Container Std ISO-container (10, 15, 20, 30, 40, 45..) Bulkcontainer Våtbulkcontainer Bilcontainer Etc Semitralle Vekselflak Markedet for enhetslaster vokser raskere enn godsmengdene Økt vareverdi gir økt enheterisering Økt samlasting gir økt enheterisering Økt multimodalitet gir økt enheterisering Offentlige tiltak for å flytte godsstrømmer fra vei til sjø og bane gir økt enheterisering etc Omstillingene i industrien i Grenland leder til flere aktører med: Høyere gjennomsnittlig vareverdi pr tonn Strengere krav til lede- og transporttider Mer import Mer omfattende destinasjonsnett Økte modalitetskrav Større behov for samleterminaler Økt behov for 3. / 4. parts logistikkløsninger (~Spesialfirma overtar pakking, lagring, distribusjon etc.) Det er ingen grunn til å anta at denne utviklingen bremses på lang tid

12 Krav til fremtidig havneterminal Må planlegges for å møte fremtidig vekst i et 30 års perspektiv Avklart naboskap og god miljøtilpasning for omgivelsene Skal oppfylle transportnæringens miljøforpliktelser Areal minimum m 2 og mulighet for utvidelser Dimensjoneringskrav 1: TEUs Dimensjoneringskrav 2: Plass til m2 bygningsmasse (lager, crossdocking, etc) Dimensjoneringskrav 3: Kailinje/pirer for inntil 4 skip samtidig Ferge- /cruiseterminal krever ytterligere m2 samt kailinje for 3 4 skip samtidig Kort og enkel innseiling fra hovedled Tillater bruk av fremtidige skipsstørrelser (dypgående, lengde, bredde og høyde) God tilknytning til overliggende infrastruktur Vei og bane samt bredbånd (fiberoptisk) Kort distribusjonsvei for transportbrukere (internfeedring) Bakland for havnetilknyttet småindustri 24 / 7 / 365 Kostnad

13 Dimensjonering TEUs utvikling Brevik Grunnlagsdata: SSB/Grenland Havn

14 Vurderingskriterier I mulighetsstudien vurderes arealene etter noen kriterier. Disse vurderingene er svært grove og har kun til hensikt å gi innbyrdes skille mellom alternativene. 1. Seilingsleden 1. Innseilingstid 2. Begrensninger (høyde, bredde, lengde, dypgående) 3. Andre forhold (los, slep, siktrestriksjoner) 2. Arealtilgang 1. Tilgang landarealer kostnad 2. Utvidelsesmuligheter 3. Infrastruktur 1. Nærhet øvrig infrastrukturnett 2. Kostnad for tilkobling 4. Miljø 1. Marine forhold 2. Verneområder 3. Landskap 4. Støy 5. Konfliktpotensial 1. Boområder 2. Hytteområder 3. Rekreasjonsområder

15 Oversiktskart Eksist. Havn Muligheter Planlagt jernbane Planlagt rørtrase Planlagt stamvei

16 Oversikt arealbehov. Mulige lokaliseringer.

17 Vurderingsområder Hele kystlinjen fra Larvik til Kragerø grense er vurdert. Vurdert og tatt med i mulighetsstudien Auenlandet Asdalsstrand Rønningen Rafnes Fossingfjorden Vold Vurdert, men ikke tatt med videre Breviksterminalen (begrenset utvidelsesmulighet) Skjerkøya (naboskap, arealtilgang) Herøya (arealtilgang, annen bruk) Åbyfjorden (naturområder)

18 Brevik Nabokonflikter Arealbehovet kommer i konflikt med naturvernområder Ikke plass til havnerelatert industri Skjerkøya Nabokonflikter Begrenset areal for havnerelatert industri og transport

19 Herøya Arealbehovet innebærer store konflikter i forhold til eksisterende virksomhet (ex bulkoperasjoner Yara og Eramet, lagerarealer for råstoff, ammoniakkfabrikken) Arealverdi i forhold til alternativ bruk Miljømessige begrensninger (støv, korrosivt miljø etc) Ingen utvidelsesmuligheter

20 Auenlandet

21

22 Kommentarer Auenlandet Havneteknisk ingen begrensning Ligger tett ved kommunegrensen Larvik Porsgrunn Det er betydelige, mulige arealer, for areal- og transportkrevende virksomheter på kommunegrensen ved ny E18 og parsell 12 (Solum, Nøklegård) Lett tilkobling til overliggende vedtatt / besluttet stamnettstruktur (vei, bane) Gir mulighet for å samle betydelig industriell havnevirksomhet for Grenland og Søndre Vestfold Gir mulighet for samlokalisering med Larvik (Krever areal om lag 500 mål) Store utvidelsesmuligheter

23 Asdalsstrand

24 Kommentarer til alternativ Asdalsstrand Betydelige utvidelsesmuligheter Tett integrasjon med omkringliggende industri Lavt potensial for nabokonflikter Høydebegrensning 45 m

25 Rønningen - Rafnes

26 Kommentarer til alternativ Rønningen R - Rafnes Få utvidelsesmuligheter Tett integrasjon med omkringliggende industri Lavt potensial for nabokonflikter Høydebegrensning 45 m Alternativ bruk

27 Fossingfjorden

28 Fossingfjorden

29 Kommentarer til alternativ Fossingfjorden Lengst avstand fra hovedbrukere Lengst avstand til overliggende infrastruktur Betydelig nabokonfliktpotensiale

30 Vold

31 Kommentarer til alternativ Vold Eksisterende terminal Igangsatt reguleringsplan Avklart trasevalg for jernbane Uavklart trasevalg for veg Høydebegrensning 32 m (kraftlinje) Store utvidelsesmuligheter i Skien og Bamble Skien kommune har langsiktig avtale om steinuttak Vold har stort potensial for å være spesialområde for mindre industribedrifter

32 Konklusjon (1) Fossingfjorden anses å ha så stort konfliktpotensial at det ikke anbefales å gå videre med alternativet Rønningen/Rafnes har noen begrensninger: Sikkerhetssonen Arealtilgang Det er knyttet usikkerhet til strategi fra ny eier av industriområdene Det er planlagt store prosjekter på / i tilknytning til aktuelt areal (gassrørledning, separasjonsanlegg med mer) Det anbefales ikke å gå videre med alternativet

33 Konklusjon (2) Auenlandet har store muligheter for havnelokalisering, men anses også å ha et stort konfliktpotensial Vold og Asdalsstrand er alternativ, med noen begrensninger: Innseilingstid og høyde Innebærer behov for fasiliteter utenfor Breviksstrømmen for ferge, evt cruiseanløp og båter med høyde/lengde/dybde utover 45m/250m/12,5m Kan ikke kombineres med ferge- / cruisetrafikk Tilkobling til jernbane forutsetter utbygging av Grenlandsbanen

34 Anbefaling Etter drøfting med Havnestyre og råd gis følgende anbefaling: Mulig arealtilgang avklares med vertskommuner Det arbeides videre med en forstudie og konsekvensvurdering av arealene ved Auenlandet, Asdalsstrand og/eller Vold Breviksterminalen vurderes som ferge- og cruisehavn og med fasiliteter for å håndtere skipsstørrelser over 45/250/12,5 Det gjøres en mulighetsstudie for fergeterminalen i Langesund