Budsjett 2017 Økonomi og handlingsplan Vedtatt av kommunestyret

Transkript

1 Budsjett 2017 Økonomi og handlingsplan Vedtatt av kommunestyret

2 Endringsforslag (tekst og økonomi) til Rådmannens forslag til ØKONOMIPLAN OG HANDLINGSPLAN 2017 til 2020 RØYKEN KOMMUNE HØYRE, VENSTRE og KrF Kapittel i rådmannens budsjettforslag: Forslag: Vikarpool. Administrasjonen bes om å utarbeide en sak til oppvekstutvalget, første halvår 2017, om oppbygging av vikarpool av kvalifiserte vikarer i skolen. I saken bes det om at man ser en slik pool i sammenheng med Hurum og Asker kommune. Begrunnelse: Tilsvarende ordninger for vikarpool finnes blant annet i Steinkjer, Moss og Ørlandet kommuner. Målet med ordningen er å bedre kvaliteten i læringsøktene, samt bidra til økt kontinuitet og trygghet i relasjonen mellom vikar og elev. Kapittel i rådmannens budsjettforslag: Forslag: Øke voksentettheten i kommunale barnehager til 6,4 barn per voksen. Begrunnelse: Forskning viser at tidlig innsats er viktig. Å bli sett og ha trygge voksne rundt seg er et grunnleggende behov for barn. For få ansatte kan føre til at barna i barnehagen ikke får utvikle seg optimalt, samt at det øker risikoen for høyt sykefravær blant de ansatte. Voksentettheten ble i 2016-budsjettet for Røyken kommune styrket fra 6,8 til 6,6. I budsjettet styrkes voksentettheten ytterligere til 6,4 i de kommunale barnehagene. Når ekstramidlene kommer de private barnehagene til gode, ihht. fordelingsmodellen, forventes det at disse også styrker voksentetthet til minimum 6,4, eller bedre. Side 2

3 Kapittel i rådmannens budsjettforslag: Forslag: Økt ramme barn og unge. Det bevilges midler for å styrke barn og unges oppvekstvilkår. Til dette avsettes det kr til å styrke tidlig innsats. Det fremmes en sak til oppvekstutvalget, om stilling til barn og unge. Saken fremmes første kvartal I saken skal det redegjøres for behov innen tjenestene helsesøster, jordmor og PPT. Begrunnelse: Røyken kommune har gjennom Røykenhuset 0-23 et flerfaglig miljø med bl.a. skolestrategisk team, som jobber med å forebygge mobbing, iverksette tidlig innsats, og å gi barn og unge rett hjelp til rett tid. For å styrke kapasiteten og sikre lovpålagte frister i PPT, må områdene ses i sammenheng. Frist: Første kvartal Kapittel i rådmannens budsjettforslag: Forslag: Antall hverdagsrehabiliteringsløp økes fra 30 til 45. Begrunnelse: Dette er et satsningsområde. Kapittel i rådmannens budsjettforslag: Forslag: Det gjennomføres brukerundersøkelse hos kommunale og private fastleger i Begrunnelse: Fastlegetjenesten er en viktig helsetjeneste i kommunen, som det er viktig å holde tilsyn med. Kapittel i rådmannens budsjettforslag: Forslag: Det bevilges midler til stilling i psykiatritjenesten, øremerket lavterskeltilbud med utvidet åpningstid. Begrunnelse: Dette er et satsningsområde. Side 3

4 Kapittel i rådmannens budsjettforslag: Forslag: Innen skal det fremmes en sak til politisk behandling om plan, bygg og oppmåling som redegjør for hvordan kommunen kan forenkle og effektivisere kommunal saksbehandling og service i byggesak og oppmåling. Herunder legge til rette for at saksbehandlere i større grad kan bistå innbyggerne i søkeprosesser. Forslag: Innen skal det fremmes en sak til politisk behandling som viser hvordan kommunen kan gjennomføre systematiske kundetilfredshetsundersøkelser, og måle hvordan innbyggerne opplever service i plan-, bygg- og oppmålingssaker. Samferdsel Forslag: Sikkerhetsvei Kleiver Hallenskog gjennomføres med oppstart i 2017, og ferdigstillelse i (Veibredde 4 meter inkludert veilys og terreng arrondert for skiløype ved siden av veien). Fremføring av vann fra Kleiver tas ut, men det kan fremføres vann fra Hallenskog til grense LNF. Kapittel i rådmannens budsjettforslag: Forslag: Fremskynde bygging av rampe ved Slemmestad kirke. Endringer ift Rådmannens budsjettforslag Drift Kommentarer Næring Kultur Miljø Helse Oppvekst Samferdsel Adm/finans/Rådmannen SUM Inndekning Tilskudd fra KLIMASATS Frigjørelse av midler EPC EPC tas ut Eksisterende ramme samferdsel Overbudsjettering Røykenbadet Lavere driftskostnader Røykenbadet Økt utbytte Lindum Oredalen Bedre resultater Økt utbytte REU Bedre resultater, spesielt for 2016 Reduserte kostnader innkjøp Effekt av innkjøp og bedre leverandøroppfølging Krav til effektivisering Rådmannen Justert skatteinngang Innbyggervekst og Næringsplan Voksentetthet i barnehager - Inndekning fra staten Fra dispfondet Sum inndekning Saldering Side 4

5 Henvisning/beskrivelse driftsbudsjett Næring Kommentarer Tjeneste 3251 Driftstilskudd Røyken Næringsråd Økning fra ,- i 2016 Ansettelse av Næringssjef Ref Næringsplanen, halvårs effekt i 2017 Ansettelse av Innkjøper Styrke innkjøpsfunksjonen fra 1 til 2 årsverk, halvårs effekt i 2017 Utrede REU's rolle / Invester i Røyken Ref. Næringsplan Grunderhage Slemmestad Ref. Næringsplan, støtte eksisterende miljø Grunderhage Spikkestad Ref. Næringsplan, etablere nytt miljø SUM Kultur Kommentarer Økt ramme Kultur Fokus på tilgjengelighet på aktivitets utstyr. Nytt utstyr Tilskudd til åpningsuken2017, kirke- og kulturbygget på Spikkestad Flytebrygge/badebrygge Åros Fullføre forskjønnelse Fagertun % engasjement kultur Fotballbanene i Røyken sentrum og Ørretfisket i Åros, prosjektering Nærmiljøanlegg, Båtstø Fullfinansiering. Total kostnad ca 550'. Tilsagn tippemidler på resten Rampe Slemmestad Kirke Fremskyndes med ett år. SUM Miljø Kommentarer Ekstra midler for gjennomføring av Klimaplan Røyken kommune Økning fra 1,5 mill i rådmannens forslag Driftskonsekvenser av klimatiltak VIVA Vesentlige tiltak til forebygging av flom - miljøtiltak overvann Driftskonsekvenser av klimatiltak REAS formålsbygg Driftskonsekvenser REAS - sol og jordvarme formålsbygg Kompetanseheving for utvalgets medlemmer Kartlegging av biologisk mangfold Forprosjekt for BREAM NOR for REAS og formålsbygg REAS: forprosjekt utredning BREAM NOR Tiltak for vern/bekjempelse truede arter/fremmede arter Endring driftsramme Miljø og klima Samferdsel Kommentarer 1/2 stilling samferdsel i /2 stilling samferdsel for å gjennomføre samferdselsplaner Forlengelse av Bussrute 84 til svømmehallen måneder drift buss 84 i 2017 Sum samferdsel Helse Kommentarer Stilling psykiatritjenesten Stilling øremerket til å jobbe med lavterskeltilbud med utvidet åpningstid SUM Oppvekst Kommentarer Økt innsats barn Prioriteres etter behandling i Oppvekstutvalget Økn. Voksentetthet i kommunale barnehager fra 6,6 til 6, SUM Rådmannen Kommentarer Streaming og e-politiker Gjennomføres ikke, sees i mot kommunesammenslåing SUM Side 5

6 Endringer ift Rådmannens budsjettforslag Investeringer Henvisning/beskrivelse Henvisning/beskrivelse Næring Næring Kultur Kultur Miljø og samferdsel Miljø Helse Helse Oppvekst Oppvekst Teknisk Teknisk SUM SUM Investeringer miljø og samferdsel Henvisning/beskrivelse Økt ramme samferdsel til traffikksikkerhetstiltak VIVA:Generell ramme til trafikksikkerhetstiltak og rehabilitering av gangerveier VA - Sikkerhetsvei Kleiver - Hallenskog VIVA:Reduserer til ramme Nok 20 mill, 4 meter vei, veilys og terrengaroundert trase skiløype VIVA: Reduserer ramme VA sikkerehetsvei til franok 22 mill NOK 2 mill, kun tilføres til regulert område i Sikkerhetvei Kleiver - Hallenskog Hallenskog for løse grunneieravtale og tilkobling VA Solfangere Bråset Solfangere Bråset Biolab Sydskogen Energiprosjekter formålsbygg Energiprosjekter i perioden ved ulike formålsbygg Jordvarme Spikkestad Barneskole og Frydenlund Jordvarmeanlegg ved Spikkestad og Frydenlund barneskoler Veiløsning Torvbråten skole VIVA Isdammene Høvikvollen, prosjektering gang/sykkeltrasè Prosjektering av gang/sykkeltrase og grillplasser rundt isdammene på Høvikvollen friareal. Isdammene Høvikvollen, utførelse gang/sykkeltrasè Utførelse av gang /sykkeltrase og grillplasser rundt isdammene på Høvikvollen friareal. Ski og sykkeltrase Lingsom-Båtstø-Nærsnes Utførelse av ny ski og sykkeltrase fra Lingsom til Båtstø og videre til Nærsnes. Iht prosjektering som utføres i SUM Side 6

7 1 Innledning Kommunesammenslåing Risiko og økonomisk bærekraft Dokumentets oppbygging Befolkningsutvikling Sentrale budsjettforutsetninger Statsbudsjettet 2017 Hovedtrekk Frie inntekter (skatt og rammetilskudd) Andre statstilskudd Pensjonskostnad Spesielt om premiefond Barnehager Vedlikehold Avsetning til disposisjonsfond Finansinntekter og finansutgifter Finansinntekter Finansutgifter Hovedoversikter Sammendrag driftsbudsjett Finansiering av programområdenes budsjett (finansområdet) Enhetenes driftsbudsjett Antall årsverk utlønnet Sammendrag investeringsbudsjett Overordnede mål for Røyken kommune Visjon Hovedmål for kommunen Tre viktige strategiske hovedgrep Strategisk hovedgrep Strategisk hovedgrep Strategisk hovedgrep En lærende organisasjon kontinuerlig forbedring Ledelsens gjennomgang Skatt og finans Økonomiske rammer driftsbudsjett Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Finansieringssiden i investeringsbudsjettet Folkevalgte organer og politisk sekretariat Utviklingstrekk Risikoområder Visjon Mål Målekort Side 7

8 7.1.6 Økonomiske rammer driftsbudsjett Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Økonomisk oversikt investeringsbudsjettet Administrasjon, eiendom og fellesfunksjoner Utviklingstrekk Risikoområder Visjon Mål Målekort Verbalvedtak Økonomiske rammer driftsbudsjett Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Økonomiske rammer investeringsbudsjett Oppvekst og utdanning Grunnskole Utviklingstrekk Risikoområder Mål Målekort Verbalvedtak Økonomiske rammer driftsbudsjett Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Økonomiske rammer investeringsbudsjett Barnehage Utviklingstrekk Risikoområder Mål Målekort Verbalvedtak Økonomiske rammer driftsbudsjett Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Pedagogisk psykologisk tjeneste Utviklingstrekk Risikoområder Mål Målekort Økonomiske rammer driftsbudsjett Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Røykenhuset 0-23 år Utviklingstrekk Risikoområder Hovedmål Røykenhuset Forslag: Økt ramme barn og unge Målekort Økonomiske rammer driftsbudsjett Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Røyken voksenopplæring Utviklingstrekk Risikoområder Mål Side 8

9 9.5.4 Målekort Økonomiske rammer driftsbudsjett Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Trygghet i lokalsamfunnet, kriminalitets-forebygging og kriminalitetsbekjempelse Visjon Mål Verbalvedtak Helse, sosial og omsorg Visjon Nav Sosialtjenester Utviklingstrekk Risikoområder Mål Målekort Økonomiske rammer driftsbudsjett Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Helsetjenester Utviklingstrekk Risikoområder Mål Målekort Verbalvedtak Økonomiske rammer driftsbudsjett Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Pleie og omsorg Utviklingstrekk Risikoområder Bestiller utfører modellen Mål Målekort Verbalvedtak Økonomiske rammer driftsbudsjett Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Økonomiske rammer investeringsbudsjett Plan og tekniske tjeneste Visjon Kommunale veier, vann og avløp (Viva IKS) Utviklingstrekk Risikoområder Mål Økonomiske rammer driftsbudsjett Økonomisk utvikling driftsbudsjettet, vei Økonomisk utvikling driftsbudsjettet, vann og avløp Økonomiske rammer investeringsbudsjett, vei Økonomiske rammer investeringsbudsjett vann og avløp Brann- og redningstjenesten Utviklingstrekk Risikoområder Mål Målekort Side 9

10 Verbalvedtak Økonomiske rammer driftsbudsjett Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Økonomiske rammer investeringsbudsjett Plan, bygg og oppmåling (PBO) Utviklingstrekk Risikoområder Mål Målekort Økonomiske rammer driftsbudsjett Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Økonomiske rammer, investeringsbudsjett Kultur, idrett og næringsutvikling Utviklingstrekk Risikoområder Visjon Mål Målekort Verbalvedtak Økonomiske rammer driftsbudsjett Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Økonomiske rammer investeringsbudsjett Miljø og klima Visjon Utviklingstrekk Risikoområder Mål Målekort Verbalvedtak Økonomiske rammer driftsbudsjett Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Økonomiske rammer investeringsbudsjett Økonomiske oversikter Side 10

11 1 Innledning Budsjettvedtaket er limt inn i sin helhet først i dokumentet. Dokumentet er oppdatert i henhold til budsjettvedtaket per Programområde. Røyken kommune har en sunn og bærekraftig økonomi. Det foreslås heller ikke i år noen kutt i tjenestetilbudet. Det er funnet rom for noen få prioriterte styrkinger i driftsbudsjettet, men driften vil fortsatt være stram fremover. Røyken kommune er en kommune med sterk befolkningsvekst. Dette ønsker vi fortsatt å være. Det innebærer at det må investeres i infrastruktur og bygg som kan betjene en økende befolkning og som gjør at kommunen forblir et attraktivt sted og flytte til. Røykenbadet åpner til nyttår. Det vil bli et viktig nytt tilbud for befolkningen. Badet vil bety mye i et folkehelseperspektiv. Det vil også bety nye muligheter for utviklingen av kommunens tjenester innen helse, fysioterapi og svømmetrening. Kommunens samlede tilskudd til Røykenbadet blir ca 20 mill det første driftsåret. På sikt er det et mål at badet skal klare å dekke en større andel av kapitalutgiftene med egne inntekter. I årets rullering av økonomiplanen legges det opp til bygging av to nye skoler i Bødalen, i tråd med politisk vedtak. Med dette løftet vil alle skolene i Røyken fremstå som moderne og funksjonelle. Prosjektene innebærer en investering på ca 300 mill. Dersom områdeplanen for Slemmestad skal realiseres, krever dette en betydelig ressursinnsats fra kommunen. Utbygging i Slemmestad er en viktig forutsetning for at kommunen skal få den befolkningsveksten som planlegges fremover. I foregående økonomiplaner er det bevilget midler til Bøbekken park med 21,5 mill og til sanering av vaanlegg i Ødegårdslia og Ødegårdsbakken med 29,3 mill. I årets rullering av planen foreslås det ytterligere 157 mill i investeringsmidler til realisering av planen. Av dette utgjør 71 mill vann og avløpsinvesteringer, 61 mill gjelder annen infrastruktur, mens 25 mill gjelder eiendomserverv. Samlet sett vil de planlagte investeringene øke kommunens og REAS sin totale gjeld til 2,3 mrd innen Dette er en svært høy gjeldsgrad. Renter og avdrag vil derfor legge beslag på en økende andel av kommunens handlingsrom på driftsbudsjettet i årene fremover. Ikke alle sektorer kan derfor regne med at driftsbudsjettene øker i takt med at det blir flere innbyggere som skal ha tjenester fremover. Innenfor skole og barnehage er det imidlertid lagt opp til at befolkningsveksten kompenseres fullt ut i budsjettene. Innenfor helse, sosial og omsorg foreslås det ikke at budsjettet styrkes i takt med at antall eldre øker. Det legges imidlertid inn midler til noen viktige strategiske grep som skal bidra til best mulig hjelp og best mulig utnyttelse av ressursene. Dette er rehabilitering, kompetanseheving, bemannede omsorgsboliger og bruk av velferdsteknologi. Rådmannen vil takke alle ansatte for at det hver dag gjøres en fantastisk jobb for å møte brukernes behov. Videre er det viktig å takke lederne for at de får til svært gode resultater med de midlene som er til disposisjon. Det er den gode økonomistyringen ute i tjenesteapparatet gjennom flere år som har lagt grunnlaget for den forutsigbarheten som vi nå har i kommunens økonomi. 1.1 Kommunesammenslåing Alle landets kommuner ble høsten 2014 invitert til å starte prosesser for å vurdere om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Kommunene fikk frist til 30. juni 2016 med å Side 11

12 fatte vedtak om eventuell sammenslåing. Etter en grundig prosess i de tre kommunene, har kommunestyrene i Hurum, Røyken og Asker vedtatt å søke om sammenslåing med virkning fra 1. januar Intensjonsavtalen som ble inngått mellom de tre kommunene 12. mai 2016 legges til grunn for etablering av den nye kommunen. Den nye kommunen skal hete Asker og kommunesenteret blir i Asker. Arbeidet med kommunesammenslåingen vil få sterkt fokus i handlingsprogramperioden Samtidig skal Røyken kommune ivareta sine løpende oppgaver overfor innbyggere og brukere gjennom å levere gode velferdstjenester og legge til rette for en best mulig utvikling av lokalsamfunnet. Omstillingsarbeidet vil kreve at det gjøres strenge lokale prioriteringer knyttet til utviklingsarbeid for å sikre at drift og tjenesteproduksjon ikke blir negativt påvirket av omstillingsarbeidet vi står overfor. Det er viktig at det gjøres en streng prioritering av hvilke planer, utredninger og politiske bestillinger som skal jobbes med for nåværende Røyken kommune i neste planperiode. 1.2 Risiko og økonomisk bærekraft De vesentligste utviklingstrekkene og risikofaktorene innenfor tjenestene er kommentert under hvert programområde. Nedenfor kommenteres den overordnede finansielle risikoen til kommunen. Fylkesmannen har satt opp følgende bilde over faktorer som er viktige å følge opp i forbindelse med finansiell risiko i en kommune. Faktorene kommenteres nedenfor. Positivt netto driftsresultat: Kommunen har hatt et netto driftsresultat på 2-3 % av driftsinntektene de siste årene. Det er anbefalt at dette nøkkeltallet ligger på 1,75 eller høyere. Høsten 2016 viser kommunens regnskap at så godt som alle virksomheter er i balanse. Det er en besparelse på finansområdet som skriver seg fra økte skatteinntekter og en pensjonsbesparelse. Prognosen som ble lagt frem i forbindelse med tertialrapporten er et mindreforbruk på 6,8 mill. Dette viser at driften er godt tilpasset de gjeldende rammene ved inngangen til et nytt budsjettår. Side 12

13 Lav gjeldsbelastning: Gjeldsgraden til kommunen vil være på ca 180 % av driftsinntektene i 2020 med de investeringene som foreslås. Gjennomsnittet i kommunesektoren er 60 %, i følge KOSTRA-rapporteringen for Dette anser rådmannen for å være en vesentlig risiko i budsjettet. Det vil allikevel være lettere for en vekstkommune å håndtere høy gjeld, enn for en kommune uten økende frie inntekter. Lav renteeksponering: Pr i dag er kommunen og REAS godt sikret mot renteøkninger gjennom fastrenteavtaler, men jo lengre ut i tid man ønsker å sikre seg, jo høyere blir kostnaden til sikringen. På sikt vil derfor en eventuell renteøkning uansett innebære en vesentlig risiko for Røyken kommune. Dersom rådmannens forslag til investeringsprogram vedtas, bør det inngås nye rentesikringsavtaler. Høy likviditet: Kommunen har de siste årene bygget opp et disposisjonsfond som vil være på ca 90 mill til nyttår. Dette fondet er kommunens egenkapital som kan benyttes fritt. Fondet utgjør 7 % av driftsinntektene. Det er anbefalt at dette nøkkeltallet skal være minst 5 %. Fondet er et vesentlig bidrag til å redusere risikoen i budsjettet. Det gjør at kommunen vil ha ryggrad til å bære uforutsette utgifter uten at dette må resultere direkte i kutt i tjenestetilbudet. Kommunens likvide midler har ikke vært under 200 mill i inneværende år. Dette må anses som god likviditet. Rådmannen har budsjettert med en videre oppbygging av disposisjonsfondet de neste 4 årene. Det er ikke vedtatt noen handlingsregel for hvor stort fondet skal være. Det er derfor en viktig politisk prioritering om man ønsker å fortsette å bygge opp fondet, la et beløp inngå som egenkapital til investeringer eller finansiere andre satsingsområder i driftsbudsjettet. Det man bør unngå er å bygge fondet ned over tid ved at det finansierer varige tiltak. Dette ville blitt en økonomisk tilleggsrisiko som bør unngås. 1.3 Dokumentets oppbygging Del 2 og 3 av dokumentet gir en overordnet gjennomgang av befolkningsutviklingen i kommunen og andre sentrale budsjettforutsetninger som er lagt til grunn i perioden. Del 4 inneholder forslag til overordnede mål og strategier for kommunen for fire-årsperioden. De overordnede målene ble vedtatt etter forslag fra H, V og KrF i fjorårets budsjettbehandling. Kommunens virksomhet er inndelt i programområder. Denne inndelingen er brukt i del 5. Under hvert programområde finnes: Kort omtale av området og hvilke utviklingstrekk og risikofaktorer administrasjonen ser for programområdet. Overordnet visjon for utviklingen av tjenesten i programområdet. Denne visjonen sammenfaller med den som er vedtatt i kommuneplanens samfunnsdel. Mål for området. For å tydeliggjøre hva som er de viktigste prioriteringene er det foreslått et begrenset antall mål for hvert programområde. Det er kun de viktigste områdene som krever en endring av fokus som er målsatt. Måltall: Dette er måleindikatorer som er knyttet opp mot målene for området. Rapporteringen gjennom året skal fortelle om målene oppnås. Oversikt over verbalvedtak fra tidligere budsjettbehandlinger som fortsatt er under oppfølging. Listen består av punkter som tidligere var innbakt i måldelen i handlingsprogrammet. Tiltak som er gjennomført er tatt ut av listen. Økonomiske driftsrammer for programområdet i perioden 2017 til Tabellene viser alle endringer fra opprinnelig budsjett Negative tall innebærer at en kostnad reduseres, eller at en inntekt øker. Positive tall innebærer at en utgift øker, Side 13

14 eller at en inntekt reduseres. Alle enheter får kompensert forventet lønns- og prisvekst. Dette fremkommer i tiltak nr 1 i tabellene. Kompensasjon for virkningen av lønnsoppgjøret i 2016 og 2017 vil bli gitt til enhetene. Midlene er budsjettert på en egen post under finansområdet, og deles ut så snart virkningene av oppgjørene er klare. Dette er i tråd med tidligere års praksis. Den økonomiske utviklingen i driftsutgifter i perioden for programområdet, samt utviklingen for den enkelte enhet innenfor programområdet. Prognosetallene er identiske med det som er lagt frem i 2. tertialrapport til kommunestyret. Økonomiske rammer for investeringsbudsjettet. For at det skal bli lettere å se den historiske utviklingen i investeringsbudsjettet, er det tatt med beløp og status, også for prosjekter som allerede er vedtatt og under gjennomføring. Beløpene som er foreslått i er nye årlige bevilgninger, i tillegg til eventuell overføring av ubrukte midler fra Viva leverer eget budsjettforslag for drift og investering innen områdene vei, vann og avløp. Dette er presentert i vedlegg 1. Driftskostnadene dekkes gjennom tilskudd. Investeringskostnader skal budsjetteres og aktiveres i kommunens regnskap, ettersom kommunen skal eie infrastrukturen. Alle beløp i dokumentet er i hele tusen der det ikke står noe annet. Alle beløp er i priser. Side 14

15 2 Befolkningsutvikling Tabellen nedenfor gjengir befolkningen pr i Røyken kommune de siste 5 årene Vekst siste 4 år 0-5 år ,23 % 6-15 år ,21 % ,91 % ,50 % Totalt ,69 % Årlig vekst 1,71 % 2,47 % 2,70 % 2,02 % 2,16 % Befolkningen i Røyken har økt med 9,7 % de siste 4 årene. Veksten har vært prosentvis størst i aldersgruppen over 67 år. Befolkningsutviklingen i kommunen er en av de mest sentrale budsjettforutsetningene. Utviklingen i skatt og rammetilskudd avgjøres i stor grad av antall innbyggere og sammensetningen av befolkningen. På samme måte er befolkningssammensetningen avgjørende for hvilke utgifter og investeringer kommunen bør sette av penger til de neste årene. For noen år siden fikk kommunen utarbeidet en egen befolkningsprognose, kalt Kompas. Denne modellen ble lagt til grunn for å beregne fremtidige inntekter og utgifter i de to siste budsjettbehandlingene. Kompass er en svært avansert modell, og kommunen har ikke hatt kompetanse til å oppdatere prognosen. Prognosen begynner derfor å bli utdatert. Statistisk sentralbyrå (SSB) utgir en prognose for befolkningsutviklingen fremover i Norge og den enkelte kommune. Prognosen utarbeides med flere alternative vekst-scenarier. SSB har i sommer utgitt en oppdatert prognose. Rådmannen har kommet frem til at SSB sitt scenario med høy vekst kan se ut til å stemme godt med utviklingen i Røyken. I dette alternativet vil Røyken få en årlig befolkningsvekst på mellom 2,1 og 2,3 % de neste fire årene. I årets rullering av økonomiplanen er SSB sin høy-alternativs prognose lagt til grunn for beregning av utgifter og inntekter. Dette gir følgende befolkningsutvikling frem mot For å kunne se trendene, er det tatt med historiske tall fra Vekst neste fire år 0-5 år ,2 % 6-15 år ,2 % år ,3 % 67 år og eldre ,3 % Total ,1 % Årlig vekst 1,7 % 2,5 % 2,7 % 2,0 % 2,2 % 2,2 % 2,3 % 2,2 % 2,1 % Den årlige veksten har vært mellom 1,7 % og 2,7 % de siste 5 årene. I SSB sitt høyalternativ vil veksten bli mellom 2,1 og 2,3 % de neste 4 årene. Tabellen viser også at fordelingen av veksten mellom aldersgruppene ser ut til å fanges godt opp i SSB sitt høyalternativ. Side 15

16 Nedenfor følger en grafisk fremstilling av utviklingen i aldersgruppene år Siden 2012 har det vært en jevn vekst i gruppen 0-5 år, som blant annet skal ha barnehageplass. Trenden antas å fortsette i prognosen år Aldersgruppen 6-15 år representerer en betydelig del av kommunens budsjett, ettersom alle i gruppen skal ha skoleplass. I perioden før 2014 har gruppen vært relativt stabil. De siste årene har det imidlertid vært en økning, som antas og fortsette i prognosen. Side 16

17 år og eldre Gruppen over 67 år er en uensartet gruppe. Det er imidlertid en betydelig andel av gruppen som etter hvert skal ha pleie- og omsorgstjenester av ulike typer. Dette er den gruppen som prosentvis har vokst raskest i perioden. Prognosen tilsier at veksten vil fortsette i økonomiplanperioden. Side 17

18 3 Sentrale budsjettforutsetninger 3.1 Statsbudsjettet 2017 Hovedtrekk Regjeringen la frem sitt forslag til statsbudsjett Rådmannens budsjettforslag baserer seg på regjeringens forslag. Eventuelle endringer som kan komme ved Stortingets behandling av Statsbudsjettet, og som påvirker Røyken kommune, vil bli lagt frem som tilleggsak. I forslaget til statsbudsjett er det en realvekst for kommunesektoren (kommunene og fylkene) på 4,075 mrd, hvorav 3,625 mrd er vekst i frie inntekter til kommunene. Dette er som varslet i kommuneproposisjonen i mai (ref orienteringssak til formannskapets septembermøte). Veksten i frie inntekter skal gå til å dekke blant annet: Demografi (kompensasjon for befolkningsvekst): 2,1 mrd. Økte pensjonskostnader: 0,9 mrd (usikkert anslag) Videreført styrking av helsestasjon/skolehelsetjeneste: 0,05 mrd Videreført styrking av kommunale tjenester på rusfeltet: 0,3 mrd Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering: 0,1 mrd Økt satsing på tidlig innsats i grunnskolen: 0,150 mrd Dette innebærer at hvis vi legger regjeringens anslag til grunn, er det en generell styrking på 0,025 mrd av kommunerammen som gir handlingsrom til nye tiltak. Av budsjettrammen til Buskerud-kommunene er 17,36 mill.kr holdt tilbake, og vil bli fordelt til enkeltkommuner fra fylkesmannen i form av skjønnsmidler. Røyken kommune ligger ikke an til å motta skjønnsmidler i Nytt inntektssystem for kommunene innføres fra Formålet med inntektssystemet er å legge til rette for at alle kommuner kan tilby gode og likeverdige tjenester til sine innbyggere. Endringene er i tråd med det som ble varslet i kommuneproposisjonen, med differensiering av kompensasjon for smådriftsulemper i utgiftsutjevningen. Alle kommuner får ikke lengre det samme beløpet gjennom basistilskuddet. Endringer i regionalpolitiske tilskudd er at dagens tilskudd videreføres, men målrettes mer mot kommuner med reelle distriktsutfordringer. En større andel av tilskuddene fordeles per innbygger, mindre per kommune. Det innføres et nytt tilskudd til mellomstore kommuner som slår seg sammen, og som dermed vil utgjøre et sterkere tyngdepunkt i sin region. Tilskuddet går til alle kommuner som slår seg sammen og blir mer enn 9000 innbyggere. Dette tilskuddet vil bli overført til Asker kommune som fungerer som vertskommune for samarbeidet om ny kommune. Videre er kostnadsnøklene i utgiftsutjevningen oppdatert. Det vises til egen kommunestyresak i februar som redegjør for endringene i inntektssystemet og hvordan dette påvirker Røyken kommune. Kommunesammenslåingen påvirker Røyken sine frie inntekter positivt ved at vi får beholde fullt basistilskudd frem til sammenslåingen. Dette utgjør 5,0 mill og er bakt inn i budsjetteringen av frie innekter. Øvrige tilskudd i kommunereformen vil ikke bli overført til Røyken kommune, men vil inngå i prosjektet for etableringen av ny kommune. Side 18

19 Statsbudsjettet legger opp til enkelte nye oppgaver og omlegginger. Nedenfor følger en kortfattet opplisting av dette, med rådmannens forslag til hvordan dette budsjetteres i Røyken. Tallene viser budsjettkonsekvensen for Røyken, i hele tusen. Område Økt satsing på skolehelsetjenesten og helsestasjoner Tilskuddet til frivillighetssentralen innlemmes i rammen Komp. i statsbudsjett Forslag til disp. i Røyken Kommentar Den samlede satsingen fra staten de siste årene utgjør ca 3,2 mill. Røyken kommune har trappet opp antall helsesøstre med 5,0 årsverk. Dette tilsvarer en budsjettøkning på 3,4 mill. Midlene for 2017 foreslås derfor ikke overført til skolehelsetjenesten Kompenseres. Beløpet er budsjettert på kultur og næring. Tidlig innsats i grunnskolen Kompenseres. Beløpet er budsjettert på Oppvekst Opptrappingsplan for rusomsorgen Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Aktivitetsplikt for sosialhjelpsmotakere Boligsosiale kompetansetilskudd Øyeblikkelig hjelp, psykisk helse og rus Ressurskrevende brukere, økt innslagspunkt over deflator Kurs for deltidspersonell i brannvesenet Det ble gitt en styrking til NAV på 1,2 mill til dette formålet i Midlene for 2017 foreslås ikke delt ut til NAV, da antallet rusavhengige i Røyken er lavt Kompenseres. Beløpet er budsjettert på Helse Kompenseres. Beløpet er budsjettert hos NAV Kompenseres. Beløpet er budsjettert hos Pleie og omsorg Kompenseres. Beløpet er budsjettert hos Pleie og omsorg Kompenseres. Beløpet er budsjettert hos Tildelingsenheten Kompenseres. Beløpet er budsjettert hos Brannvesenet. I statsbudsjettet har regjeringen anslått lønnsveksten til 2,7 % og veksten i varer og tjenester til 2,1 %. Dette gir en deflator (anslag på samlet lønns- og prisvekst) på 2,5 %. Dette er videreført av rådmannen. Det vil si at alle enheter får kompensert lønns- og prisveksten i sine budsjettrammer. Lønnsveksten ligger pr. nå på finansområdet, i påvente av de lokale forhandlingene er gjennomført og effektuert i kommunen. Alle kommunale gebyrer er økt med 2,5 % der ikke annet er oppgitt. 3.2 Frie inntekter (skatt og rammetilskudd) Skatt og rammetilskudd kalles med et samlebegrep for frie inntekter og er kommunens hovedinntektskilde. Systemet som bestemmer størrelsen på frie inntekter består av følgende elementer. Tallene i parentes er Røykens andel i mill kr i 2017, slik de er estimert i rådmannens budsjettforslag: Rammetilskudd Side 19

20 o o o o o o Innbyggertilskudd. Lik overføring pr innbygger. Grunnlaget for budsjett 2017 er antall innbyggere pr (506,7 mill) Utgiftsutjevning. Omfordeling mellom kommunene som skal sikre at kommuner med innbyggere som krever mye tjenester får større overføringer enn kommuner som er lette å drive. (Trekk på 35,3 mill). Vekst-tilskudd (ny ordning fra 2015): Kommuner som det siste året har vokst mer enn 1,5 % får dette tilskuddet. (11,0 mill) Inntektsutjevning. Skal utjevne deler av forskjellen i skatt pr innbygger mellom kommunene. Dette beløpet må estimeres av kommunen selv, og avhenger av skatteinngangen i Røyken sammenlignet med landsgjennomsnittet. (Trekk på 13,8 mill). I tillegg får kommunen et særskilt rammetilskudd på 20,5 mill som følge av at vi er med i et forsøk om overføring av statlige barnevernsoppgaver til kommunene. Til slutt vil vi motta et særskilt tilskudd på 5,0 mill som følge av at kommuner som slår seg sammen skal motta fullt basistilskudd frem til sammenslåingen. Skatt. En fastsatt andel av personbeskatningen. Skatteinngangen må estimeres av kommunen selv. (643,4 mill) Totalt blir dette ca 1 139,0 mill i frie inntekter i Med unntak av inntektsutjevningen som beregnes løpende gjennom året er rammetilskuddet for 2017 kjent og forutsigbart. Skatteinngangen er naturlig nok usikker og avhenger av hvor mange personer som skatter til Røyken og hva de betaler i skatt. Det er viktig at kommunen vurderer egen skatteinngang selv, og ikke bare baserer seg på departementets beregninger. Figuren nedenfor viser skatteinngangen i Røyken målt opp mot budsjettert nivå hittil i ,0 % 9,0 % 8,0 % 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % Budsj økning reell økning I Røyken har vi budsjettert med en skattevekst på 7,4 % fra i fjor til i år. Januar og februar var svake skattemåneder. Skatteinngangen bedret seg veldig utover året. Etter september er skatteinngangen 8,2 % høyere enn i fjor. Utviklingen i Røyken er ikke spesiell, men reflekterer en nasjonal trend. Ved inngangen til året la regjeringen til grunn en skattevekst på 6,0 %. Nå er forventet skattevekst oppjustert til 8,7 % for kommunene totalt. Dette gjør at kommunesektoren ligger an til en merinntekt fra skatt på ca 3,1 mrd i Dette er en engangseffekt som ikke blir videreført til De kommunene som har Side 20

21 disponert merinntekten til økt drift vil dermed få en utfordring neste år. Røyken kommune har ikke gjort dette. Skatteinngangen i Røyken må sees i sammenheng med inntektsutjevningen mellom kommunene. I røyken har inntektsutjevningstrekket vært som følger, målt mot budsjett i 2016: Bud trekk inntektsutjevning reell trekk akkumulert Status pr oktober er at vi er trukket 2,0 mill i rammetilskudd gjennom inntektsutjevningen. Dette er 1,3 mill lavere enn budsjettert trekk. Årsaken til dette er at skatteveksten hittil i år har vært noe høyere nasjonalt enn i Røyken. Kommunaldepartementets skatteanslag for Røyken kommune baserer seg på gjennomsnittlig skatt pr innbygger siste tre år og antall innbyggere pr Rådmannen har valgt å legge inn en ekstra skattevekst på 6,0 mill som følge av at det forventes en befolkningsvekst frem til Dette er en praksis som også ble lagt til grunn i 2016-budsjettet. Det innebærer at rådmannen har beregnet veksten i frie inntekter ca 0,5 % høyere enn kommunaldepartementets anslag. Anslaget på frie inntekter i langtidsbudsjett et for baserer seg på befolkningsprognoser. I årets rullering av økonomiplanen har rådmannen basert seg på SSB sin befolkningsprognose. Da er høyalternativet lagt til grunn. Denne prognosen innebærer en årlig befolkningsvekst på ca 2,2 % i Røyken. Det er redegjort for befolkningsprognosen i kapittel 2. Denne prognosen gir en vesentlig høyere vekst i gruppen barn og unge, samt en høyere samlet vekst enn normalalternativet til SSB. Ved å legge denne befolkningsprognosen til grunn, blir skatt og rammetilskudd oppjustert med ca mill årlig i perioden. Når vi legger denne befolkningsprognosen til grunn for inntektssiden, er det viktig at utgiftssiden også dimensjoneres i henhold til befolkningsveksten. Det er derfor lagt inn økte driftsmidler til barnehage, skole og pleie og omsorg som tilsvarer befolkningsveksten. Andre programområder har ikke fått en særskilt kompensasjon som følge av befolkningsveksten. Med de vedtatte investeringene i REAS og kommunen i årene fremover vil det ikke være mulig å opprettholde dagens utgiftsnivå pr innbygger. Det er derfor også lagt inn et effektiviserignskrav for pleie- og omsorgsektoren i årene fremover. Tabellen nedenfor viser utviklingen i skatt og rammetilskudd i perioden 2016 til 2020, som er lagt inn i rådmannens budsjettforslag. Side 21

22 2016 bud 2016 prognose Rammetilskudd Skatt Sum frie inntekter I budsjett for rammetilskudd i 2016 er ikke 15,0 mill til forsøksordningen i barnevernet tatt inn. Beløpet er innarbeidet i prognosen for 2016 og videre utover i planperioden. Av økningen fra 2016 til 2017 utgjør kompensasjon for lønns- og prisstigning ca 28 mill og korreksjon for oppgaveendringer ca 5 mill. Beløpene fra 2017 til 2020 er i 2017-priser. Som det fremkommer av tabellen legges det opp til en økning på mellom mill årlig i frie inntekter som følge av befolkningsvekst. Kompensasjon for lønns- og prisvekst kommer i tillegg. 3.3 Andre statstilskudd Under finansområdet er det budsjettert med følgende inntekter fra statstilskudd: Flyktningetilskudd Rentekompensasjon sykehjem og omsorgsbolig Rentekompensasjon skolebygg Kompensasjon reform Sum Flyktningtilskuddet baserer seg på et mottak av 60 flyktninger i 2016 og 2017 i henhold til kommunestyrevedtak. I resten av planperioden er det årlige mottaket 20 flyktninger. Rentekompensasjonene til skolebygg og sykehjem er i henhold til tildelt ramme i husbanken. Investeringer som følge av reform 97 er nedskrevet i Det innebærer at denne rentekompensasjonen bortfaller. 3.4 Pensjonskostnad Pensjonskostnadene vil fortsatt bli en økende utgift for kommunesektoren de neste årene. Hovedårsakene er: Økt levealder gir høyere fremtidige pensjonsutbetalinger. Forskjellen mellom betalt pensjonspremie og kostnadsført pensjonsutgift kalles premieavvik. Gjennom mange år har premieavviket bygget seg opp som en gjeldspost i kommuneregnskapene. Posten består av pensjonspremier som enda ikke er kostnadsført. For Røyken kommune utgjorde akkumulert premieavvik 91,3 mill. pr Denne utgiften må amortiseres (utgiftsføres) over de neste årene. Lav avkastning i finansmarkedene gjør at kommunene sparer i lavere tempo enn den generelle lønnsutviklingen i samfunnet. Det er også tatt grep som skal bidra til å begrense pensjonskostnaden fremover. Dette gjelder i første rekke innføring av levealdersjustert pensjonsberegning, hvor det skal lønne seg å stå i jobb lenger. Side 22

23 Røyken kommune byttet pensjonsleverandør fra Storebrand til KLP fra Resultatet var at pensjonskostnaden gikk vesentlig ned. I 2015 ble pensjonskostnaden 12,7 mill lavere enn budsjett. Reduserte pensjonskostnader er en av forklaring på de gode regnskapsresultatene siden Kostnaden forventes også å bli ca 13 mill lavere enn budsjett i Dette er en besparelse som kommunen tar med seg til senere år, men den spises opp litt år for år, ettersom den underliggende kostnadsveksten er høy. Besparelsen som ligger inne i nivået fra 2016 medfører imidlertid at pensjonsbudsjettet kan nedjusteres med 11,4 mill i Spesielt om premiefond Premiefond er et fond som kommunen kan benytte til å dekke fremtidig pensjonspremie. I et normalår overføres et overskudd på ca 5-15 mill til premiefond i Røyken. Kommunen bruker normalt midlene til å dekke premie det påfølgende år. Ved overgangen fra Storebrand til KLP ble premiefondet beregnet på nytt. Det viste seg at kommunen hadde oppreservert mer enn nødvendig i Storebrand, og et ekstraordinært overskudd på 38 mill ble tilbakeført til premiefondet. Dette er midler som fortsatt står på kommunens premiefond og kan benyttes til å dekke fremtidig premie. Dette er svært positivt og medfører at kommunen er tilført en buffer til å dekke økende pensjonspremier fremover. Det er imidlertid viktig å merke seg at innvirkningen på kommunens regnskapsresultat vil være langsiktig, og ikke komme til uttrykk det året premiefondet benyttes. Dette er fordi pensjonspremie ikke skal kostnadsføres det enkelte år. Regnskapsreglene er slik at det uansett skal kostnadsføres en beregnet pensjonskostnad, som er uavhengig av innbetalt premie. Differansen mellom pensjonskostnaden og pensjonspremien kalles premieavvik. Premieavviket skal etter gjeldende regler kostnadsføres med 1/7 de påfølgende år. Det økende premieavviket i kommunesektoren er en av hovedårsakene til bekymringen mange kommuner har knyttet til fremtidige pensjonskostnader. Med disse midlene kan Røyken kommune halvere sitt premieavvik, og dermed oppnå lavere fremtidig kostnadsføring. Den budsjettposten som er lagt inn fra er usikker, men det er forsøkt tatt høyde for at den underliggende pensjonskostnaden er økende, men at jevn bruk av det ekstraordinære premiefondet vil dempe veksten noe. 3.5 Barnehager Røyken kommune har 22 private barnehager, hvorav tre er private familiebarnehager, i tillegg til fire kommunale barnehager. Det er vedtatt et nasjonalt finansieringssystem for de private barnehagene. Dette innebærer at kommunene skal finansiere alle kostnader ved både kommunale og private barnehager bortsett fra foreldrebetaling. Tilskuddssatsene er beregnet etter en vedtatt fremgangsmåte som skal sikre likebehandling av kommunale og private barnehager. Fra og med 2016 er det lovfestet at alle private barnehager skal ha den samme finansieringen som kommunale barnehager, dvs 100 % av tilskuddet til tilsvarende kommunale barnehager. Det er ikke gjort vesentlige endringer i beregning av driftstilskudd fra 2016 til Endringen i forskriften som trådte i kraft fra og med 1. januar 2016 skulle gi bedre samsvar mellom reelle utgifter og tilskuddet fra kommunene. Endringene var først og fremst knyttet til pensjons- og kapitalutgifter. Kommunens pensjonsutgifter skal ikke være med i beregningen av driftstilskuddet til private barnehager. Istedenfor legges et prosentpåslag på 13 % av Side 23

24 brutto lønnsutgifter i kommunens egne ordinære barnehager. De barnehager som kan dokumentere vesentlig høyere pensjonskostnader har lovmessig rett til å søke å få kompensert dette. Videre skal kommunen gi kapitaltilskudd til private barnehager per heltidsplass ut fra barnehagebyggets byggeår. Tilskuddet skal beregnes etter satser fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Administrasjonspåslaget som legges på de direkte driftsutgiftene er 4,3 %. Utdanningsdirektoratet har høsten 2016 hatt ute til høring forslag til ytterligere endringer i forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager. Dette var på bakgrunn av oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Forskriftsendringene skal etter planen tre i kraft 1. januar I det vesentlige går endringene ut på å tydeliggjøre formuleringene slik at de private barnehagene enklere skal kunne følge opp rettigheter de har. Det er ikke forventet vesentlige økonomiske konsekvenser til disse endringene. Ordinære barnehager Lokal sats driftstilskudd 0-2 år Lokal sats driftstilskudd 3-6 år Byggeår: Nasjonal sats kapital tilskudd Til og med Nasjonal sats kapitaltilskudd Nasjonal sats kapitaltilskudd Nasjonal sats kapitaltilskudd Røyken kommune har ikke kommunale familiebarnehager. Dette betyr at kommunen skal basere seg på de nasjonalt fastsatte satsene. Tabellen nedenfor viser nasjonale satser for familiebarnehager til drifts og kapitalutgifter i 2016 og Familie barnehager Nasjonal sats driftstilskudd 0-2 år Nasjonal sats driftstilskudd 3-6 år Nasjonal sats kapital tilskudd Vedlikehold Eiendomsforvaltning i Røyken kommune ivaretas av Røyken Eiendom AS (REAS). Selskapet er 100 % eiet av kommunen og har som hovedmålsetning å oppnå best mulig forvaltning av kommunens investeringer i formålsbygg (skoler, barnehager, omsorgsbygg etc). I 2013 ble det inngått en forvaltningsavtale mellom kommunen og REAS. Avtalen betyr at REAS utfører alle oppgaver som gjelder forvaltningen av eiendommer som er eid av kommunen (unntatt friområder og kommunaltekniske anlegg) herunder inn- og utleie av formålsbygg. Kommunens eiendomsavdeling ble avviklet fra samme tidspunkt og oppfølgings- og bestillerfunksjonen i forhold til REAS ivaretas nå av rådmannen og eiendoms- og beredskapssjef. Flere store byggeprosjekter har lagt beslag på mye av handlingsrommet i kommunens økonomi de siste årene. Dette gjelder blant annet Spikkestad ungdomsskole og døgnbemannede omsorgsboliger på Spikkestad blir første driftsår for Røykenbandet og nytt kirke/kultursenter på Spikkestad ferdigstilles trolig i november. Ett bygg er i særstilling i kommunen. Dette er Bråset Bo- og omsorgssenter (BBO). Kommunen overtok ansvaret for driften ved BBO fra 01. januar 2016, men kommunen eier Side 24

25 ikke bygget. Første halvår 2016 ble avtaler og rutiner for samarbeid mellom kommune, REAS, Asker kommune og Selvaag oppdatert. Mye av Røykens eiendomsmasse er i god stand. I likhet med andre kommuner har man imidlertid et etterslep når det gjelder vedlikehold. REAS har estimert dette til 42 millioner kroner. Etterslepet vil gå vesentlig ned ved at det bygges nye skoler på Sydskogen og Torvbråten. Samlet disponibelt til vedlikehold i rådmannens forslag til budsjett er: Ytre og indre vedlikehold Sum Pr m 2 85,- 85,- 85,- 79,- I inneværende år er vedlikeholdsbudsjettet 95,- pr m Avsetning til disposisjonsfond Pr utgjorde disposisjonsfondet 72,5 mill. Regnskapet for 2015 ble gjort opp med et mindreforbruk på 34,5 mill som ble vedtatt overført til disposisjonsfond. Det er også vedtatt å bruke ca 15 mill fra fondet gjennom året. Etter dette vil fondet være omtrent 90,3 mill ved utgangen av Disposisjonsfond er kommunens egenkapital til investeringer. Det er også en buffer som gjør kommunen i stand til å håndtere uforutsette utgifter uten at det må kuttes i tjenestetilbudet. Pr vil kommunen ha ca 6,9 % av driftsinntektene på disposisjonsfond. Fylkesmannens anbefaling er minst 5 %. Røyken er således godt innenfor anbefalingen. Dette betyr at vi ikke lenger er avhengige av å bygge opp fondet. Fondet bør imidlertid sees i sammenheng med kommunens gjeldsgrad som er svært høy. I 2017 foreslås det å bruke 1,5 mill fra fondet til miljøtiltak over driftsbudsjettet. Utover dette er det budsjettert med å bruke 5,0 mill til å finansiere løpende investeringer, som alternativ til låneopptak. Dersom det er politisk ønskelig å bruke disse 5 mill til andre tiltak, kan alternativt låneopptaket økes og budsjettet til renter og avdrag pr år økes med 0,3 mill. Videre foreslås det og fortsatt sette av ca 8,0 mill årlig til disposisjonsfond. Fondet vil da være på 7,8 % innen Dersom politikerne ønsker å prioritere andre tiltak, kan avsetningen til disposisjonsfond reduseres. Det bør unngås og bruke av disposisjonsfondet til løpende driftsoppgaver. Rådmannen har ikke foreslått å bruke av disposisjonsfond til nedbetaling av gjeld, ettersom gjeldende lånerente ligger noe lavere enn sikker avkastning på innskudd i bank. Side 25

26 3.8 Finansinntekter og finansutgifter I dette kapitlet omhandles budsjettering av renteinntekter, renteutgifter, avdrag og utbytte fra eksterne selskaper. Finansområdet omtales også i de tertialvise finansrapportene som legges frem for kommunestyret Finansinntekter Finansinntekter er renter på bankinnskudd, utbytte fra selskaper der kommunen har eierandeler og renteinntekter fra utlån. I planperioden 2017 til 2020 er utbytte fra selskaper budsjettert slik: Bud 2016 Bud 2017 Bud 2018 Bud 2019 Bud 2020 REU Oredalen Sum Røyken Eiendomsutvikling AS er kommunens heleide eiendomsutviklingsselskap. De siste årene har det vært budsjettert med utbytte på 6,0 mill. Resultatene har imidlertid vært svakere. I 2014 hadde selskapet et underskudd på 1,2 mill. I 2015 hadde det et overskudd på 3,7 mill. Det foreslås å sette utbyttekravet ned til 5,0 mill for årene 2017 og Kommunen har en eierandel på 31,85 % i Lindum Oredalen AS, som er en avfallsplass i Hurum kommune. Selskapet har levert overskudd de siste årene som har muliggjort et utbytte i størrelsesorden 1,5 mill. For 2014 og 2015 ble det utbyttet på 3,2 mill. Fremtidige utbytter er usikre, men det foreslås å legge inn et antatt nivå på 2,5 mill pr år. Ettersom kommunen har opparbeidet et positivt disposisjonsfond de siste årene har renteinntektene vært økende. Avkastningen fremover begrenses imidlertid noe av det lave rentenivået. Det er budsjettert med følgende utvikling av renteinntektene fremover: Finansinntekter Regnsk 2015 prognose 2016 Bud 2017 Bud 2018 Bud 2019 Bud 2020 Renteinntekt, kommunen Renteinntekt videreformidling Sum lån Renteinntektene fra videreformidlingslån har en motsvarende renteutgift, mens øvrige renteinntekter er en netto inntekt til kommunen. Prognosen i 2016 er 0,7 mill lavere enn årets budsjett på grunn av det lave rentenivået. Budsjettposten er derfor redusert med ca 1,0 mill fra forrige økonomiplan Finansutgifter Finansutgiftene består i hovedsak av renter og avdrag på lån. Kostnaden til betjening av lån svinger naturlig nok i takt med kommunens investeringsnivå og hvor stor andel av investeringene som finansieres av disposisjonsfond eller annen egenkapital. I tillegg vil den til enhver tid gjeldende markedsrente påvirke utgiftsnivået. Side 26

27 Gjeldsgraden i kommunen Figuren nedenfor viser Røyken kommunes totale lånegjeld de neste årene ut fra rådmannens forslag til investeringsbudsjett og budsjetterte avdrag gjeld til investeringer Tallene inkluderer ikke gjeld i REAS. Leasingavtalen om leie av sykehjem på BBO (119 mill) er heller ikke inkludert i tallene. Videreformidlingslån i startlånsordningen er heller ikke med i oversikten. Slike videreformidlingslån utgjør ca 200 mill pr i dag. Kommunens gjeld til investeringer vil passere 700 mill i 2020 med det investeringsprogrammet som foreslås. Om lag halvparten av gjelden vil tilhøre selvkostområdet vann og avløp. Renter og avdrag på den delen av gjelden som gjelder investeringer innen vann og avløp skal betjenes gjennom kommunale avgifter. Kommunen har inngått fastrenteavtaler som skal redusere sårbarheten ved en renteoppgang. Figuren nedenfor viser andelen av gjelden med fast/flytende rente fremover. Den halvparten av gjelden som skal betjenes innenfor selvkostområdet bør ikke rentesikres, ettersom selvkostreglene tilsier at finansieringen skal skje til flytende rente. Rentesikringen skjer gjennom fastrenteavtaler og bruk av swap-avtaler. Pr i dag ser vi at hele den delen av gjelden som ikke tilhører selvkostområdet er sikret. Utover i perioden går andelen som er rentesikret noe ned. Side 27

28 Figuren nedenfor viser renteutgiften fremover med den forventede rentebanen, samt dersom renten øker med 2 % forventet rentebane + 2 % I 2020 ser vi at renteutgiften vil øke med ca 12 mill pr år dersom renten går opp med 2 %. Av denne utgiftsøkningen skal altså gebyrene innen vann og avløp dekke omtrent halvparten. I en situasjon med renteoppgang vil kommunen også få økte renteinntekter på innskudd. En renteøkning på 2 % vil bety ca 4,0 mill i økte innskuddsrenter. REAS eier alle kommunens formålsbygg og leier dem ut til kommunen. Kommunen garanterer for lån i REAS, og betjener renter og avdrag gjennom husleien. Det er derfor viktig å se REAS sin gjeld i sammenheng med kommunens gjeld når gjeldsgraden skal vurderes. Figuren nedenfor viser utviklingen i gjelden til REAS, inkludert 300 mill til nye skoler i Bødalen og den avdragsprofilen som ligger i husleien. Side 28

29 Vi ser at gjelden vil passere 1,6 mrd i forbindelse med at de nye skolene i Bødalen bygges. Dette gir en samlet gjeld i REAS og kommunen til investeringer vil passere 2,3 mrd. i løpet av de neste 4 årene. Side 29

30 Kostnader til renter og avdrag Rentenivået er lavt, og antas og forbli lavt de neste årene. Rådmannen har lagt til grunn følgende anslag for perioden ved budsjettering av den andelen av låneporteføljen som ikke er rentesikret: Rentenivå - innlån Flytende rente - innlån 1,95 % 2,10 % 2,25 % 2,40 % Rentesatsene gjenspeiler at kommunalbanken satte opp sin rentemargin på 3 mnd nibor fra 0,55 til 0,7 % våren Tabellen nedenfor viser budsjetterte renter og avdrag i perioden. Størrelsen på avdragene bestemmes av kommuneloven som krever at det betales avdrag i forhold til avskrivningstiden på investeringene Renter på kommunal gjeld til investeringer Avdrag på kommunal gjeld til investeringer Som det fremkommer vil årlige renter og avdrag øke med ca 21 mill i løpet av de neste fire årene, med de forutsetningene som er lagt til grunn når det gjelder investeringer og rentenivå. Dette gjelder kommunens egne investeringer. Husleie til REAS kommer i tillegg. Ut fra vedtatte og foreslåtte investeringsprosjekter vil den årlige husleien til REAS øke med ca 36 mill i neste fire-årsperiode. Side 30

31 4 Hovedoversikter 4.1 Sammendrag driftsbudsjett Finansiering av programområdenes budsjett (finansområdet) Tabellen nedenfor er en obligatorisk rapport som synliggjør hvordan enhetenes budsjetter er finansiert i perioden. Side 31

32 4.1.2 Enhetenes driftsbudsjett Tabellen nedenfor viser hvordan sum fordelt til drift i tabellen ovenfor er foreslått fordelt til enhetene i kommunen. Det vil si rådmannens forslag til driftsbudsjett for hver enkelt enhet. Regnskap 2015 Opprinnelig budsjett 2016 B 2017 B 2018 B 2019 B 2020 Virksom(T) Folkevalgte organer og politisk sekretariat Rådmannen Rådmannens stab HR IKT og kvalitet Skatt/finans Økonomienhet Eiendom Kommunalsjef oppvekst Barnehageområdet sentralt Grunnskoleområdet sentralt PPT Barnevernstjeneste, Røykenhuset Tiltaksbasen, Røykenhuset Helsestasjon, Røykenhuset Flyktningtjenesten Frydenlund barneskole Hyggen oppv.senter Midtbygda barneskole Slemmestad og Nærsnes oppv.senter Bødalen oppv.senter Spikkestad barneskole Røyken ungdomsskole Slemmestad ungdomsskole Spikkestad ungdomsskole Røyken barnehage Slemmestad oppv.senter barnehage Side 32

33 Bødalen oppv.senter barnehage (Sydskogen) Hyggen oppv.senter barnehage Åpen barnehage Kommunalsjef Helse og omsorg Helsetjenesten Sosialtjenesten Hjemmebaserte tjenester Tjeneste for funksjonshemmede Demens og Psykisk helse Tildelingsenhet for helse, omsorg og bolig BBO - sykehjem Kultur, idrett og næringsutvikling Kommunalsjef kultur og næring Bibliotektjenesten Kultur Kulturskoletjenesten VAR - Kapitalinntekter K-teknikk vann K-teknikk avløp K-teknikk vei Miljø og klima Plan, bygg og oppmålingstjeneste Brann- og redningstjenesten *Ansvar Helse, aktivitet og mestring er flyttet fra Hjemmebaserte tjenester til Helsetjenester fra 1/ i planperioden. Hjembaserte tjenester, tjenester til funksjonshemmede og psykisk helse finansieres av innsatsstyrt finansiering. Tildelingsenheten for helse, omsorg og bolig har budsjettrammen for disse tjenestene mens utførerenhetene har små budsjettrammer til oppgaver som ligger utenfor modellen. Bråset Bo- og omsorgssenter IKS (BBO) opphørte fra 1/ Virksomheten ble en del av Røyken kommunens organisasjon fra samme dato. BBO - sykehjem er nå egen virksomhet med en budsjettramme tilsvarende Røyken kommunes andel av plassene. Tildelingsenhetens ramme er nedjusteres med det samme beløpet som er overført til BBO- Sykehjem. Side 33

34 Fra 2016 leverer Viva IKS eget budsjett for vei, vann og avløpsområdet. Kommunen yter kun tilskudd til vei-formål. Vann og avløpsområdet skal finansieres av gebyrer og er budsjettert med kr 0. Informasjonen om enhetenes budsjettrammer, inkludert historiske regnskapstall, finnes også under hvert programområde i del 5. Side 34

35 4.2 Antall årsverk utlønnet Tabellen nedenfor viser antall årsverk utlønnet pr oktober i de ulike enhetene, som en bakgrunnsinformasjon til den politiske behandlingen. Årsverk oktober Virksomhet Folkevalgte organer og politisk sekretariat 1, Rådmannen 2, Rådmannens stab 15, HR *1 35, IKT 7, Økonomienhet 15, Eiendom 1, Kommunalsjef oppvekst 2, Barnehageområdet sentralt 8, Grunnskoleområdet sentralt 1, PPT 10, Røykenhuset, barnevern 16, Røykenhuset, Tiltaksbasen 16, Røykenhuset Helsestasjon 19, Røyken voksenopplæring 12, Frydenlund barneskole 35, Hyggen oppv.senter 16, Midtbygda barneskole 53, Slemmestad og Nærsnes oppv.senter 46, Bødalen oppv.senter 43, Spikkestad barneskole 52, Røyken ungdomsskole 27, Slemmestad ungdomsskole 44, Spikkestad ungdomsskole 30, Røyken barnehage 8, Slemmestad oppv.senter barnehage 15, Bødalen oppv.senter barnehage (Sydskogen) 10, Hyggen oppv.senter barnehage 9, Åpen barnehage 1, Kommunalsjef Helse og omsorg 1, Helsetjenesten 15, Sosialtjenesten 15, BBO Administrasjon og daglig leder 3, BBO Langtidsavdeling 89, BBO Korttidsavdeling 77, BBO Fellestjenester 11, Hjemmebaserte tjenester 79, Tjeneste for funksjonshemmede 73, Demens og Psykisk helse 28, Tildelingsenhet for helse, omsorg og bolig 10, Kultur, idrett og næringsutvikling 0, Kommunalsjef kultur og næring 1,00 Side 35

36 520 Bibliotektjenesten 6, Kultur 10, Kulturskoletjenesten 5, Miljø og klima 1, Plan, bygg og oppmålingstjeneste 23, Brann- og redningstjenesten 23, ,13 1) Administrativt personell utgjør her 4,4 årsverk. Øvrige årsverk består av lærlinger, hovedverneombud og frikjøpte tillitsvalgte. Ved beordring til annen stilling telles personen to ganger. Ulønnede permisjoner telles med. Sykemeldte telles med. Vi gjør oppmerksom på at dette er et øyeblikksbilde på det aktuelle tidspunktet. 4.3 Sammendrag investeringsbudsjett Anskaffelser som har en verdi på over ,- og en forventet levetid på mer enn 3 år skal budsjetteres og regnskapsføres i et eget investeringsregnskap. Kommunens investeringer i formålsbygg gjøres gjennom Røyken Eiendom AS (REAS) som er et aksjeselskap som eies 100 % av kommunen. Investeringer i bygg belastes derfor kommunen i form av husleie i driftsregnskapet. Mens driftsutgifter skal finansieres av kommunens løpende driftsinntekter eller oppsparte midler, kan investeringsutgifter også lånefinansieres. Tabellen nedenfor viser investeringsbudsjettet pr programområde i perioden , samt hvordan dette er finansiert. 1 Oppr. bud Rev. Bud Forslag Forslag Forslag Forslag 2020 Politisk sekretariat og folkevalgte Adm, eiendom og fellesfunksjoner Skole Pleie- og omsorg Kommunale veier Vann og avløp Brann- og redningstjenesten Plan, bygg og oppmåling Kultur Miljø Startlån Mellomfinansiering av kirken Sum investeringer Finansiering Bruk av disp fond Overføring fra drift Lån i Husbanken Bruk av ubundne kapitalfond Bruk av bundet fond Tilskudd fra Husbanken Salg av tomter Lån til investeringer Side 36

37 Sum finansiering Tallkolonnene 1, 3, 4,5 og 6 viser bevilgningstall for de enkelte år. Tallkolonne 2 inneholder i tillegg overførte ubrukte midler fra tidligere år. Detaljert oversikt over enkeltprosjekter finnes under hvert enkelt programområde. Kommentarer til finansieringen av investeringene finnes under kapitlet skatt og finans. Årsaken til at revidert budsjett for vei, vann- og avløpsbudsjett i 2016 er ca 94 mill høyere enn opprinnelig budsjett er overføring av ubrukte midler fra 2015 i pågående prosjekter. Side 37

38 5 Overordnede mål for Røyken kommune 5.1 Visjon Grønn, nær og levende 5.2 Hovedmål for kommunen I fellesforslaget til handlingsprogrammet for i fjor fra H, V og KrF ble det vedtatt nye hovedmål for utviklingen i Røyken kommune. Rådmannen foreslås at disse målene videreføres, og har i tillegg definert noen strategiske hovedgrep som også gjenspeiles i målene for programområdene. Røyken kommune skal være En kommune med et mangfold av attraktive, levende og inkluderende tettsteder Et godt sted og vokse opp En foregangskommune for fremtidsrettede, miljøvennlige energi- og samferdselsløsninger. En kommune som setter innbyggerne i sentrum og som leverer tjenester av høy kvalitet En kommune som oppmuntrer til frivillig arbeid og et rikt kulturliv. En kommune med sunn og god økonomistyring 5.3 Tre viktige strategiske hovedgrep Basert på disse målene, har rådmannen definert følgende strategiske hovedgrep Riktige forventninger, ansvarliggjøring, kompetanse og ledelse Strategisk hovedgrep 1 Riktige forventninger Vi kommuniserer tydelig hvilke tjenester kommunen tilbyr og til hvilken kvalitet Vi skaper arenaer der innbyggere og kommunen sammen utvikler nærmiljø og kommunens tjenester All kommunikasjon med innbyggere og samarbeidspartnere tydeliggjør våre tilbud og vår kvalitet på en positiv og realistisk måte Strategisk hovedgrep 2 Ansvarliggjøring Vi bygger på innbyggernes ressurser Folkehelseperspektivet preger kommunens arbeid Side 38

39 Våre tjenester gir innbyggerne ansvar for eget liv og helse og mulighet til å mestre egen hverdag Frivillig arbeid er et viktig supplement til våre tjenester Strategisk hovedgrep 3 Kompetanse og ledelse Vi er oppmerksomme på utviklingstrekk i samfunnet og setter organisasjonen i stand til å møte dette Vi er åpne for nye ideer og utvikler en endringsorientert og fleksibel organisasjon Vi utvikler og deler kompetansen på tvers i organisasjonen Vi beveger oss fra en flerfaglig til en tverrfaglig arbeidsform Vi involverer oss aktivt i tilegning av kompetanse og utvikling av organisasjon og tjenester 5.4 En lærende organisasjon kontinuerlig forbedring Røyken kommune skal utvikle sine tjenester etter prinsippet om kontinuerlig forbedring. Som en lærende organisasjon skal lederne ta i bruk nye arbeids- og organisasjonsformer basert på blant annet kunnskapsdeling og samarbeid på tvers i organisasjonen. I henhold til ISO 9001: Kvalitet skal det kontinuerlige kvalitetsarbeidet kjennetegnes ved at: Kvalitetsstyringssystemet skal være forankret i organisasjonen. Det skal skapes en kultur for kontinuerlig oppfølging og forbedring i hele organisasjonen. Det skal finnes et kvalitetsstyringssystem som har klar struktur og er lett tilgjengelig for alle ansatte. Det skal fokuseres på kvalitet i lederskap på alle nivåer. Den opplevde nytteverdien av kvalitetsstyringssystemet skal vær høy blant de ansatte. Det skal utvikles kvalitetsindikatorer innenfor kvalitetsområdene som gir grunnlag for jevnlige målinger. Modellen for kvalitetsforbedring viser hvilke forpliktelser den enkelte leder har i sitt kvalitetsarbeid. Side 39

40 Fastsette mål Kartlegge arbeidsprosesser Utarbeide rutiner og prosedyrer ROS-analyser Tjenesteproduksjon Forvaltningsoppgave r Erfaringsdeling Tverrfaglig samarbeid Best practice - Ledelsens gjennomgang Melde avvik Interne revisjoner Tilsyn Brukerundersøkelse r ROS-analyser Ledelsens gjennomgang Ledelsens gjennomgang skal gjennomføres årlig av lederteam. Dette vil danne grunnlaget for tertialrapporter til politisk nivå. Gjennomgangen skal omfatte beslutninger og tiltak som angår muligheter for forbedringer, behov for endringer i ledelsessystemet og ressursbehov. Følgende skal stå på agendaen: Resultater fra revisjoner (interne, eksterne, forvaltningsrevisjoner fra Kontrollutvalget) Tilbakemeldinger fra innbyggerne (Knutepunkt, brukerundersøkelser) Prosessytelse og produktsamsvar (prosesskartlegging, ressurskartanlegging, overholdelse av tidsfrister) Eierskapsoppfølging Anbefalinger for forbedringer Status for forebyggende og korrigerende tiltak (avvik) Resultatet fra gjennomførte risiko-analyser Kontinuerlig forbedring - tiltak for oppfølging fra tidligere gjennomgåelse Endinger som kan innvirke på systemet for kvalitetsstyring (lovendringer, politiske vedtak) Side 40

41 PROGRAMOMRÅDENE Budsjettvedtaket er limt inn i sin helhet fremst i dokumentet. Dokumentet er oppdatert i henhold til budsjettvedtaket per Programområde. Side 41

42 6 Skatt og finans Området omfatter frie inntekter og finansinntektene som finansierer budsjettet til enhetene. Området omfatter også finansutgifter i forbindelse med lån til investeringer og videreutlån Økonomiske rammer driftsbudsjett Nr Tiltak Opprinnelig budsjett Pris- og lønnskompensasjon og 1 budsjettekniske justeringer Justering av utbytte fra ulike selskaper Avsetning lønnspot Besparelse lønnsoppgjøret Justering av pensjonskostnader ift Endring rammetilskudd Endring skatteinntekt Endring andre generelle statstilskudd Endring rente og avdragskostnader Endring renteinntekter Avsetning til disposisjonsfond Tas fra disp.fond til energi og klimaplan Vivas andel av reguleringspremie pensjon Endr. kapitalinntekter VA Økt utbytte Lindum Oredalen, K-styre / Økt utbytte REU, K-styre 0119/ Justert skatteinngangen, K-styre 0119/ Voksentetthet i barnehagene - Inndekning fra staten, K-styre 0119/ Overskuddskrav overfor Røykenbadet. K- styre 0119/ Forslag Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak 1. Enhetene er blitt kompensert for generell pris- og lønnsvekst. 2. Utbytte fra Røyken eiendomsutvikling AS (REU) og Lindum Oredalen AS. Det vises til omtale i kapittel Det avsettes midler sentralt til å dekke overhenget fra lønnsoppgjøret i 2016 og nytt oppgjør i Midlene fordeles til enhetene etter at oppgjørene er klare. Avsetningen er i henhold til forventet lønnsvekst på 2,7 %, slik det er forutsatt i statsbudsjettet. 4. Det ble en besparelse på det sentrale lønnsoppgjøret i 2016 på ca 2 mill. Besparelsen vil forplante seg videre til Det er lagt inn en redusert pensjonskostnad for kommunen i hele planperioden. Se egen omtale i kapittel Økning i rammetilskudd fra budsjett Det vises til egen omtale i kapittel Økning i skatteinntekt fra budsjett Det vises til egen omtale i kapittel Endring i statlige tilskudd som regnskapsføres på finansområdet. Se egen omtale i kapittel Endring i renteutgifter og avdrag fra budsjett Se egen omtale i kapittel 3.8. Side 42

43 10. Endring i finansinntekter fra budsjett Se egen omtale i kapittel Endring i årlig avsetning til disposisjonsfond fra budsjett Se egen omtale i kapittel 3.7. I Budsjett 2016 ligger det et nivå på årlige overføringer til disposisjonsfond på 4,733 mill. Beløpene i tiltaket er en økning av dette nivået. Avsetning til disp.fond er redusert med 2,042 mill i henfold til budsjettvedtaket. 12. For å få gjennomført tiltak i energi- og klimaplanen i 2017 tas 1,5 mill fra disposisjonsfondet i I tillegg ligger det inne i nivået fra budsjett 2016 at det overføres 5,0 mill årlig fra fondet til finansiering av investeringer, som alternativ til låneopptak. Dette fremkommer i tabellen i kapittel Viva skal betale sin andel av reguleringspremien på pensjon for tidligere ansatte på vann og avløp. 14. Overveltning av kapitalutgifter til selvkostområdene som følge av investeringer innenfor vann- og avløp. Finanskostnader innen vann og avløp skal belastes Viva og selvkostområdene. Inntekten vil være økende, ettersom det budsjetteres med økt nivå på investeringene innen vann og avløp. Budsjettposten er i tråd med oppsett fra Viva. 15. Økt utbytte Lindum Oredalen, jfr budsjettvedtaket. 16. Økt utbytte REU, jfr. Budsjettvedtaket 17. Justert skatteinngang i henhold til budsjettvedtaket 18. Voksentetthet i barnehagene, inndekning fra staten gjennom øremerkede midler, i henhold til budsjettvedtaket. 19. Overskuddskrav overfor Røykenbadet, jfr budsjettvedtak Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Programområde Skatt og finans Regnskap 2014 Regnskap 2015 Rev.Budsjett 2016 pr 7. okt. Prognose 2016 pr. 2. tertial Forslag 2017 Sum driftsutgifter X Sum driftsinntekter X Netto driftsutgift Side 43

44 6.1.3 Finansieringssiden i investeringsbudsjettet Investeringsprosjektene kan finansieres med bruk av fondsmidler, overføring av midler fra driftsbudsjettet, andre inntekter eller opptak av lån. Finansieringssiden i investeringsbudsjettet er budsjettert på finansområdet, mens utgiftene til investeringsprosjektene ligger under de andre programområdene. Nedenfor følger en nærmere omtale av de ulike finansieringspostene. Nr Tiltak Budsjett 2016 Budsjett 2016 inkl ovf. midler Prog Overføring fra driftsbudsjett til egenkapitaltilskudd klp Overføring fra disp.fond Overføring fra disp fond til inventar og utstyr til kirke og kulturbygg på Spikkestad Lån til investeringer Husbanklån (videreformidles) Bruk av ubundet kapitalfond Tilskudd fra Husbanken Salg av tomter Sum Kommentarer til enkeltposter 1. Finansiering av det årlige egenkapitalinnskuddet til pensjonsleverandør. Ifølge regnskapsreglene kan ikke kjøp av aksjer og andeler lånefinansieres. Midlene finansieres derfor gjennom en overføring fra driftsbudsjettet. 2. Det budsjetteres med 5,0 mill i overføring fra disposisjonsfond til investeringer årlig fremover. Dette er egenkapital som reduserer låneopptaket tilsvarende. Revidert budsjett 2016 viser finansiering av konkrete tiltak som er vedtatt i løpet av Dette er Røyken kirke, Forskjønning Åros sentrum, hytte og friareal på Hernestangen, uteareal på Hyggen barnehage og veiprosjektet adkomst til Myhre miljøprodukter. 3. I 2016 ble det avsatt 1,5 mill til innkjøp av inventar og utstyr til kombinert kirke og kulturbygg på Spikkestad, jfr egen sak i Budsjettposten ble finansiert gjennom en overføring fra disposisjonsfond. Denne faller bort fra Lån til investeringer er fortsatt hovedfinansieringskilden til utgiftene i investeringsregnskapet. 5. Husbanklånene videreformidles som startlån til privatpersoner. 6. Dette er midler på ubundet investeringsfond som skal finansiere tomteerverv for utvikling av Slemmestad. Midlene er tidligere avsatt av kommunestyret til sentrumsutvikling. Med dette vil vi ha brukt opp hele avsetningen. 7. Investeringstilskudd til nye omsorgsboliger på Spikkestad vil bli inntektsført i kommunens regnskap og redusere kommunens behov for låneopptak i Besparelsen dette gir i renter og avdrag vil gå til å redusere husleien for beboerne i omsorgsboligene. Se eget tiltak under driftsbudsjettet til pleie og omsorg. 8. Salg av diverse eiendommer i kommunen for å finansiere investeringer. Det vil bli lagt frem egen sak over aktuelle tomter som har et utviklingspotensiale. REU vil være en aktuell kjøper. Side 44

45 7 Folkevalgte organer og politisk sekretariat Utviklingstrekk Den raske veksten i Røyken og Oslo-området forutsetter god politisk styring. I årene fremover vil de folkevalgte bli stilt overfor mange viktige politiske valg, ikke minst på bakgrunn av den sammenslåingsprosessen som skal gjennomføres med Asker og Hurum. De siste årene har flere oppgaver blitt overført fra stat til kommune, og det er stor kompleksitet i mange saker. Kommunene har også et stort ansvar som planmyndighet, noe som særlig merkes i en vekstkommune som Røyken Risikoområder Kommunen bruker lite ressurser til folkevalgte og politisk styring, sammenlignet med mange andre kommuner. Økt behov for spesialisering og faglig kompetanse for de folkevalgte Visjon Den politiske styringsmodellen i Røyken skal være preget av sterk helhetsstyring av kommunen, effektive beslutningsprosesser, vitalt kommunestyre og velutviklet lokaldemokrati. Kommunen skal arbeide systematisk for å opprettholde og øke et økonomisk handlingsrom ved å budsjettere positive resultater. Stram kostnadsstyring og budsjettdisiplin skal være viktige verktøy Mål Publisering av politiske saker skal være uten feil og mangler og publiseres minst 7 dager før møtet. Protokoll publiseres senest 48 timer etter avholdt møte. Ungdommens kommunestyre, Eldrerådet, Funksjonshemmedes råd og Røyken idrettsråd skal forelegges alle relevante saker for uttalelse før politisk behandlingen. Side 45

46 7.1.5 Målekort Indikator organisasjon 2015 Resultat 2016 Pr Mål Sykefravær Prosentvis gjennomført medarbeidersamtale 100 % Score mestringsorientert ledelse (Medarbeiderundersøkelsen, 5 er best) Score mestringstro (Medarbeiderundersøkelsen) *Grunnet få personer i avdelingen publiseres ikke tall over sykefravær og fra medarbeiderundersøkelsen. Indikator tjenestekvalitet 2015 Resultat 2016 Pr Mål Avvik på publisering av politiske saker (nytt måltall) Økonomiske rammer driftsbudsjett Nr Tiltak Opprinnelig budsjett Pris- og lønnskompensasjon Valgkostnader Økt ramme til Kontrollutvalget Streaming og e-politikere - K-styre 0119/ Kompetanseheving for utvalgsmedlemmer Miljø/Klima - K-styre 0119/ Forslag Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak 1. Kompensasjon for pris- og lønnsvekst. 2. Kostnader til avvikling av valg er budsjettert i 2017 og 2019 med 0,630 mill. Beløpet tas ut de årene det ikke avvikles valg. Budsjettposten vil ikke være tilstrekkelig til å dekke 2 valgdager og med det antallet valglokaler som har vært de siste gangene. Gjennomføring av siste stortingsvalg kostet 1,6 mill. Det vil bli lagt frem egen politisk sak om avvikling av valget i Rådmannen har økt rammen med 0,2 mill til 0,942 mill til tilsyn og kontroll i Røyken basert på budsjettforslaget fra Kontrollutvalget. Se vedlagt forslag fra utvalget. 4. Streaming og e-politikere tas ut av budsjettet i henhold til budsjettvedtaket. 5. I budsjettvedtaket er det satt av midler til kompetanseheving av utvalgsmedlemmer. Side 46

47 7.1.7 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Programområde Folkevalgte organer politisk og sekretariat Regnskap 2014 Regnskap 2015 Rev.Budsjett 2016 pr 7. okt. Prognose 2016 pr. 2. tertial Forslag 2017 Sum driftsutgifter X Sum driftsinntekter X 0 Netto driftsutgift Økonomisk oversikt investeringsbudsjettet Nr Tiltak Budsjett 2016 Bud 2016 inkl overf. midler Prognose Nye møbler til formannskapssalen Streaming av politiske møter og epolitikerløsning Internett med backupløsning for alle valglokaler 240 Sum Nye møbler, samt oppussing av formannskapssalen for å bringe den til samme standard som kommunestyresalen. 2. Investeringer for å kunne gjennomføre papirløse/elektroniske møter for folkevalgte, samt overføringsutstyr til streaming av politiske møter. 3. Det legges til rette for Røyken kommune skal ha elektronisk avkryssing i manntallet ved neste valg. Dette krever nettilgang med backup-løsninger i alle valglokaler. Side 47

48 8 Administrasjon, eiendom og fellesfunksjoner Området omfatter ledelse, arbeidsgiverpolitikk og organisasjonsutvikling samt stabs- og støttefunksjoner. Organisatorisk består området av kommunalavdeling for HR, IKT og utvikling, kommunalavdeling for økonomi, regnskap og lønn samt kvalitetssjef, beredskapsog eiendomssjef og informasjonssjef. Lærlingeordningen ligger under HR-området. Politisk saksutredning og kvalitetssikring av saker ligger også under dette programområdet. Eiendomsforvaltning ivaretas av Røyken Eiendom AS (REAS). REAS utfører alle oppgaver som gjelder forvaltningen og utvikling av formålsbyggene til kommunen. Husleie og eiendomsrelaterte utgifter budsjetteres på dette programområdet Utviklingstrekk Røyken kommune bruker lite ressurser til administrasjon sammenlignet med mange andre kommuner, ifølge KOSTRA-statistikken (se eget vedlegg). Sykefraværet i kommunen har hatt en nedadgående utvikling de siste årene. Det gjennomføres systematisk lederopplæring innen rutiner for personalforvaltning, fraværsoppfølging og økonomistyring/innkjøp. Denne suppleres med lederutviklingsprogram. Kvalitetsstyring og effektivisering er et satsingsområde for kommunen. Administrasjonen har de siste årene opparbeidet kompetanse til å gjennomføre brukerundersøkelser, prosesskartlegginger, risikoanalyser og internkontroller. Dette brukes nå aktivt i kvalitetsarbeidet og effektiviseringsprosesser i de tjenesteproduserende enhetene. Administrasjonen ble ISO-sertifisert i Sertifisering av resten av organisasjonen skjer i De fleste bygningene i kommunen har nå en gjennomgående god standard etter at det er gjennomført omfattende tiltak ved Røyken ungdomsskole, Røykenhallen og Spikkestad ungdomsskole. Fortsatt er det imidlertid enkelte skoler med betydelige vedlikeholdsbehov. Dette gjelder særskilt Bødalen oppvekstsenter. Her vil det bli gjennomført omfattende investeringer i perioden. Forberedelsene til kommunesammenslåing vil få betydelig oppmerksomhet både politisk og administrativt fremover Risikoområder Røyken kommune har rask befolkningsvekst, og en lav administrasjonsressurs. Små støttefunksjoner gir sårbarhet ved frafall av ansatte. Forberedelse til kommunesammenslåing skal gjennomføres samtidig som normal drift skal opprettholdes Visjon Gjennom god ledelse og sterke stabsfunksjoner skal ressursbruken optimaliseres. Det arbeides aktivt med et godt arbeidsmiljø og redusert sykefravær. Side 48

49 8.1.4 Mål Administrasjonen er en aktiv bidragsyter i kommunesammenslåingsprosessen. Kommunens sterke sider ivaretas i ny kommune, og nye muligheter utnyttes. Administrasjonen videreutvikler og styrker rutiner og systemer i omstillingsprosessen Målekort Indikator organisasjon 2015 Resultat 2016 Pr Mål Sykefravær 4,51 % 5,96 % 4,67 % Prosentvis gjennomført medarbeidersamtale 95 % Ikke registrert 100 % Score mestringsorientert ledelse (Medarbeiderundersøkelsen, 5 er best) Score mestringstro (Medarbeiderundersøkelsen) Annen undersøkelse i 2015 Annen undersøkelse i ,1 5,0 4,4 5,0 Indikator tjenestekvalitet 2015 Resultat 2016 Pr Mål Antall lærlinger Vedlikeholdsmidler kr pr kvm Tall for antall lærlinger er pr. september hvert år Verbalvedtak Byggesaksarkivet skal scannes og gjøres elektronisk tilgjengelig, innen Røyken kommune skal være en dysleksivennlig kommune. Alle innbyggerne skal ha mulighet til å skaffe seg informasjon og veiledning via kart og tydelig språk. Informasjon på kommunens nettside skal være tilgjengelig med opplesningsfunksjon, innen Vurdering av nytte av mulig sertifisering av kommunen eller avdelinger innen kommunen i henhold til miljø (ISO14001), informasjonssikkerhet (ISO 27001) og samfunnsansvar (ISO 2600). Sak til kommunestyret etter godkjenning etter ISO Side 49

50 8.1.7 Økonomiske rammer driftsbudsjett Nr Tiltak Opprinnelig budsjett Pris og lønnskompensasjon og flytting av stillinger Kommunalsjef PBO Utviklingsarbeid knyttet til medarbeiderskap Naturlig avgang i adm.i forbindelse med kommunesammenslåing % årsverk overført fra Pleie og omsorg til Rådmannens stab Reduserer en stilling i stab % årsverk administrasjon Kvalitetskonsulent, Sektorovergripende Tilpasning av rammen til HR Foreta vinduspuss hvert annet år Røykenbadet husleie inkl FDV-kostnader Trappe ned kommunens bevilgning til Røykenbadet i planperioden Helsehuset i Røykenbadet - husleie Kirke/kulturbygg- husleie Vedlikeholdsetterslep formålsbygg Oppgradering/vedlikehold av Slemmestad eldresenter Husleieøkning pga økt rentemargin Husleie, nye skoler Sydskogen og Torvbråten Husleie Røyken Ungdomsskole lærerfløy Husleie div.rehab Røyken Ungdomskole Rydding og oppgradering av uteområde Fagertun - Gjennomført REAS kjøper Boligveien 20 - husleie Spikkestad Ungdomskole redusert husleie Ettersøksgruppe vilt - kompensasjon for vaktelefon Kompetanseplan for Helse og omsorg Forprosjekt flomtiltak Pendleparkering Røyken og Slemmestad Husleie i adm og næringsarealer i omsorgsboligene Øyeblikkelig hjelp, psykisk helse og rus - Statsbudsj Økt husleie, skillevegger Spikkestad barneskole Røyken barnehage, utbedring og utvidelse - husleie Støtte til transport av revmatikere tas ut av budsjettet Ansettelse av Innkjøper - K-styre 0119/ Driftskonsekvenser av klimatiltak REAS formålsbygg K-styre 0119/ Driftskonsekvenser av klimatiltak VIVA K- styre 0119/ Lavere driftskostnader Røykenbadet, K-styret 0119/ Reduserer kostnader innkjøp, K-styre 0119/ Krav til effektivisering, K-styre 0119/ Forslag Side 50

51 Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak 1. Pris- og lønns kompensasjon, samt justert husleie med 2,0 % i tråd med husleieavtalen med REAS. 3,0 årsverk er flyttet fra BBO til administrasjonen i løpet av 2016 som følge av at Røyken kommune overtok driften. 2. Kommunalsjef for PBO kan ikke dekkes av selvkost. Det ble rapportert om manglende budsjettdekning i forbindelse med tertialrapporten. 3. Det ble bevilget 0,3 mill til utviklingsprogram innen medarbeiderskap i Røyken kommune i Bevilgningen trappes ned i perioden. Prosjektet er godt i gang gjennom ledersamlinger. 4. Det vil bli noe naturlig avgang i administrasjonen frem mot kommunesammenslåingen. Rådmannen vil være forsiktig med å erstatte slike administrative stillinger. 5. Et årsverk overført fra Pleie og omsorg til Rådmannens stab. 6. Det foreslås å redusere en stilling i administrasjonen fra 2017, som følge av effektiviseringsgevinster etter innføring av nye IKT-systemer. 7. Rådmannen foreslår og øke med ett årsverk i administrasjonen. Det ble i fjor høst etablert to nye utvalg. Utredninger, saksbehandling og forberedelser til disse er utfordrende ressursmessig. Kommunen er også i behov av økt juridisk kompetanse, blant annet i forbindelse med utbyggingen av Slemmestad og generelt til oppfølging av utbyggingsavtaler. 8. Det ble bevilget 1,0 engasjementstilling med et års varighet i 2016-budsjettet til kvalitetsarbeidet. Midlene bortfaller fra Tilpasning av rammen til HR på bakgrunn av at refusjoner fra Fylkesmannen vedrørende lærlinger nå er lagt riktig inn i budsjettet. 10. Vinduspuss i kommunale bygg foretas hvert 2. år. 11. Årshusleie for Røykenbadet inkludert kommunens andel av FDV-kostnader utgjør 16,3 mill. Badet dekker strøm, vaktmester, indre vedlikehold, brøyting og grønt. Kommunen tar alle kapitalutgifter, utvendig vedlikehold og forvaltningshonorar, samt forsikring. I tillegg ligger det en måneds leie i budsjettnivået fra Det forventes en nedtrapping av kommunens bevilgning til Røykenbadet fra og med 2019, ettersom det må forventes økt aktivitet og økte inntekter i badet på sikt. 13. Husleie for kommunens areal i Helsehuset på badet utgjør 1,969 mill pr år. Kommunen skal leie 1014 m2 over to plan. Leien inkluderer 15 parkeringsplasser. 14. Kommunens andel av husleien for kirke/kulturbygg på Spikkestad utgjør 2,9 mill. Kirken betaler husleie på 0,330 mill for bruk av sin administrasjonsdel. Dette betales gjennom redusert kommunalt tilskudd til kriken (Se programområde Kultur og næring). Kirke/kulturbygg forventes ferdig i november Posten for vedlikehold i kommunale formålsbygg justeres noe ned, på grunn av flere nye bygg i de sener år. Det må imidlertid tas med i regnestykket at det ligger en avsetning til løpende vedlikehold i den årlige husleien for Røykenbadet og andre nye bygg. Det vises til egen omtale i kapittel Oppgradering og vedlikehold av Slemmestad eldresenter. Fra eldresenteret er det meldt behov for utskifting av vinduer og utvendige dører. 17. Husleieøkning på grunn av økt rentemargin til Kommunalbanken. Marginen økte fra 0,55 % til 0,7 % våren Det foreslås avsatt midler til ny Sydskogen og Torvbråten skole. Foreløpige beregninger indikerer at dette er en investering på ca 300 mill. Det vises til egne saker og notater til oppvekstutvalget høsten Investeringen gir økt husleie på ca 14 mill pr år. Side 51

52 19. Rehabilitering av lærerfløyen på Røyken ungdomskole gir økt husleie. Beløpet får halvårseffekt i Diverse gjenstående rehabilitering av Røyken ungdomskole gir økt husleie fra Rydding og oppgradering av uteområdet på Fagertun er gjennomført. Engangsbevilgningen fra 2016 faller bort. 22. REAS planlegger kjøp av Boligveien 20 for 4 mill. Bygget ligger sentralt plassert inntil skolen og barnehagen. Bygget vil løse barnehagens behov for kontorarbeidsplasser og møterom. Dersom kommunen skal inn i bygget vil det påløpe økt husleie med 0,370 mill pr år. 23. Spikkestad ungdomskole får lavere husleie på grunn av at byggekostnadene ble 20 mill lavere enn først antatt. 24. Etter henvendelse fra politiet foreslås det innføring av en vakttelefon som skal gå på rundgang i ettersøkgruppa for vilt. Dette utløser krav om godtgjøring. 25. Revidering av Strategisk kompetanseplan for helse og omsorg viser at flere av vedtatte tiltak ikke er gjennomført i enhetene. Årsaken er at budsjettene ikke tillater frikjøp av ansatte. Potten skal ligge hos kommunalsjef og tildeles enheter ved gjennomføring av tiltak i henhold til Strategisk kompetanseplan. 26. Dette er midler til å utrede og legge frem sak i løpet av 2017 som konkretiserer større flomtiltak, slik som utretting og utvidelse av elveløp. 27. Leie til pendleparkering i Røyken og Slemmestad. 28. Husleie for administrasjon og næringsdelen ved omsorgsboligene på Spikkestad utgjør 0,750 mill pr år og budsjettet må økes med 0,3 mill fra det som ble budsjettert i Øyeblikkelig hjelp, psykisk helse og rus er et nytt ansvarsområde for kommunen fra 2017, i henhold til statsbudsjettet. 30. Det ble gjort noen akutte tiltak i Videre utbedringer på Spikkestad barneskole med foldevegger, ekstra dører, innbygging av åpne grupperom, samt frostet glass gir økt husleie. 31. Utbedringer og utvidelser på Røyken barnehage fra 2020, jfr vedtak i barnehageplanen som ble behandlet høsten Støtte til transport av revmatikere ble innført da kommunen måtte kjøpe svømmetrening utenfor kommunen. Ved opprettelsen av Røykenbadet tas dette ut av budsjettet. 33. Ansette en innkjøper i henhold til budsjettvedtaket. 34. Driftskonsekvenser av klimatiltak REAS i henhold til budsjettvedtak. 35. Driftskonsekvenser av klimatiltak Viva i henhold til budsjettvedtak. 36. Lavere driftskostnader på Røykenbadet fra 2019, i henhold til budsjettvedtaket. 37. I henhold til budsjettvedtaket er det en forventning om lavere kostnader på innkjøp. 38. Krav til effektivisering i henhold til budsjettvedtak. Side 52

53 8.1.8 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Programområde Administrasjon og fellesutgifter Regnskap 2014 Regnskap 2015 Rev.Budsjett 2016 pr 7. okt. Prognose 2016 pr. 2. tertial Forslag 2017 Driftsutgifter X Driftsinntekter X Totalsum Oversikt pr enhet Regnskap 2014 Regnskap 2015 Rev.Budsjett 2016 pr 7. okt. Prognose 2016 pr. 2. tertial Forslag 2017 Eiendom IKT Kommunalsjef Helse og omsorg Kommunalsjef kultur og næring Kommunalsjef oppvekst HR-avdelingen Rådmannen Rådmannens stab Økonomienhet Netto driftsutgift Under IKT ligger driftstilskudd til DIKT. Under HR-avdelingen ligger utgifter til personalforsikringer og lærlinger. Under kommunalsjef Helse og omsorg ligger bl a tilskudd til Betzy krisesenter, samt kompetansemidler i fra Utgifter til revisjon ble flyttet fra politisk sekretariat til økonomiavdelingen i Lønnsavdelingen ble flyttet fra HR-avdelingen til økonomiavdelingen fra Side 53

54 8.1.9 Økonomiske rammer investeringsbudsjett Nr Tiltak Budsjett 2016 Bud 2016 inkl overf. midler Progn Kjerneinvestering DIKT Utviklingsinvesteringer via DIKT Startlån (videreformidling) Egenkapitalinnskudd KLP Utskiftning av PC-er Ny velferdsteknologi, forprosjekt i Digitalisering av byggesaksarkivet Ferdigstillelse av gamle papirarkiv Kjøp av eiendommer i Slemmestad Solfangere Bråset Biolab Sydskogen Energiprosjekter formålsbygg Jordvarme Spikkestad og Frydenlund barneskole Sum Kommentarer til enkeltposter 1. Årlig investeringstilskudd til D-IKT som foreslås videreført på samme nivå som D- IKTs budsjettforslag. 2. Investeringstilskudd til D-IKT til ny programvare og videreutvikling av IKT-området for de samarbeidende kommunene. 3. Utlån over startlånsordningen. 4. Årlig kapitalinnskudd til KLP sin pensjonsordning. 5. Utskifting av PC er er en utgift som skal dekkes innenfor den enkelte enhets driftsbudsjetter. PC er skiftes imidlertid ikke ut i ønsket intervall, noe som genererer merutgifter til feilretting og brukerstøtte fra D-IKT. For å få ønsket tempo i utskiftingen foreslås en årlig bevilgning over IKT-budsjettet. 6. Det økende antall eldre i befolkningen gjør at vi er nødt til å tenke nytt når det gjelder helse og omsorgstjenester. Bevilgningen vil gjøre det mulig for kommunen å ta i bruk elektroniske hjelpemidler i løpet av perioden. 7. Digitalisering av byggesaksarkivet ble startet i 2015 med 1 mill i årlige bevilgninger til og med Prosjektet innebærer å sikre at byggesaksdetaljer blir lettere tilgjengelig for innbyggerne. 8. Midlene brukes til å ferdigstille papirarkivet for å gjøre det tilgjengelig for publikum og kommunens ansatte. Side 54

55 9. Dette er eiendomserverv som følge av Områdeplan for Slemmestad. Kommunen er i dialog om kjøp av 5 eiendommer i Slemmestad. Dette vil være avgjørende for at realiseringen av områdeplanen skal bli mulig. Det gjelder utvidelse av vei-traseer, ny kryssløsning, samt grøntareal og åpning av Bøbekken. 10. Investere i solfangere på Bråset i henhold til budsjettvedtaket. 11. Biolab på nye Sydskogen skole i 2019 i henhold til budsjettvedtak. 12. Diverse energiprosjekter på formålsbygg i henhold til budsjettvedtaket. 13. Investering i jordvarme på Spikkestad og Frydenlund barneskole i henhold til budsjettvedtaket. Side 55

56 9 Oppvekst og utdanning Området omfatter grunnskolen, skolefritidsordning (SFO), barnehager, spesialpedagogisk tjeneste i barnehager, pedagogisk psykologisk tjeneste, Samordning av Lokale-og Kriminalitetsforebyggende Tiltak (SLT), Røykenhuset (barnevernstjenesten, helsesøstertjenesten/ helsestasjonen, miljøbaserte tjenester, familiebaserte tjenester, fysioog ergoterapitjenesten for barn/unge), Voksenopplæring (introduksjonssenter og tjenester for flyktninger). Visjon Trygghet, læring og mestring 9.1 Grunnskole Utviklingstrekk Barn og unge lever i et kunnskapssamfunn i rask utvikling. Elever må forberedes til å kunne ta del i teknologiutviklingen, globaliseringen, kulturelt mangfold og demokrati samt klima- og miljøspørsmål. Kompetansen elevene trenger er derfor både fagspesifikk kompetanse og det og kunne lære, å kunne kommunisere, samhandle og delta og å kunne utforske og skape (Ludvigsenutvalget 2014 og 2015). God tilpasset opplæring bidrar til at flere elever får godt læringsutbytte innenfor ordinær undervisning. Større del av spesialundervisningen gjennomføres i fellesskapet. Elevenes læringsutbytte øker gjennom godt samarbeid mellom skole og hjem samt elevmedvirkning. Godt læringsmiljø ivaretas og utvikles gjennom fokus på ledelse fra skoleledere og lærere. Grunnskolen bidrar gjennom flerfaglig samarbeid til forebygging og tidlig innsats gjennom Røykenmodellen og tjenester i PPT/Røykenhuset. Kommunen skal ha skoleledere og pedagoger som, i et profesjonelt lederskap, analyserer og reflekterer over egen og skolens praksis. De evner å justere praksis for å styrke elevenes læring en lærende, kvalitetsutviklende tjeneste. Det er økende fokus på det helhetlige utdanningsløpet fra barnehage til videregående skole Risikoområder Elevvekst som resultat av befolkningsvekst fordrer et fokus på skolebygg og rekruttering av kompetente lærere samt dimensjonering av støtteapparatet. Vi ser en økende tilflytting av flyktningbarn med traumer og begrenset skolegang. Dette setter krav til kompetanse og tverrfaglig samarbeid med f eks Røykenhuset. Det avdekkes stadig flere personlige og psykiske utfordringer hos barn og unge, men også blant foreldre. Side 56

57 9.1.3 Mål Elevene i Røyken-skolen skal realisere sitt faglige og sosiale potensiale i et inkluderende, helsefremmende og trygt miljø. Røyken kommune gir barn og unge kompetanse som styrker dem i møte med framtidas utfordringer Målekort Indikator organisasjon 2015 Resultat 2016 Pr Mål Sykefravær 6,86 % 7,99 % 5,57 % Prosentvis gjennomført medarbeidersamtale 90,6 % Ikke registrert 100 % Score mestringsorientert ledelse (Medarbeiderundersøkelsen, 5 er best) Score mestringstro (Medarbeiderundersøkelsen) Annen undersøkelse i 2015 Annen undersøkelse i ,0 4,5 4,3 4,5 Indikator tjenestekvalitet 2015 Resultat 2016 Pr Mål Nasjonale prøver 5. trinn- snitt for lesing, regning og engelsk: Mestringsnivå 1: 25,4 % Færre enn 10 % av elevene på nivå 1 Mestringsnivå 1 (lavest) og mestringsnivå 3 (best) Nasjonale prøver 8. trinn- snitt for lesing og regning (ikke statlige nasjonale prøver i engelsk): Mestringsnivå 1 og 2 (lavest) og nivå 4 og 5 (best) Mestringsnivå 3: 23,4 % Mestringsnivå 1/2: 13,6 % Mestringsnivå 4/5: 16,9 % Nasjonale prøver gjennomføres nasjonalt høsten 2016 Flere enn 25 % av elevene på nivå 3 Færre enn 10 % av elevene på nivå 1/2 Flere enn 20 % av elevene på nivå 4/5 Nasjonale prøver 9. trinn- snitt for lesing og regning ( ikke statlige nasjonale prøver i engelsk): Mestringsnivå 1 og 2 (lavest) og nivå 4 og 5 (best) Mestringsnivå 1/2: 8,8 % Mestringsnivå 4/5: 22,9 % Færre enn 10 % av elevene på nivå 1/2 Flere enn 25 % av elevene på nivå 4/5 Vurdering for læring - Elevundersøkelsen barnetrinnet: Forklarer lærerne hva som er målene i de ulike fagene slik at du forstår dem? 5 er best 4,5 4,5 Bedre enn 4,5 Side 57

58 Indikator tjenestekvalitet 2015 Resultat 2016 Pr Mål Vurdering for læring - Elevundersøkelsen barnetrinnet: Jeg får hjelp av lærerne til å tenke gjennom hvordan jeg utvikler meg i faget 5 er best Vurdering for læring - Elevundersøkelsen ungdomstrinnet: Forklarer lærerne hva som er målene i de ulike fagene slik at du forstår dem? 5 er best Vurdering for læring -Elevundersøkelsen ungdomstrinnet: Jeg får hjelp av lærerne til å tenke gjennom hvordan jeg utvikler meg i faget 5 er best Grunnskolepoeng for 10.trinn(inntak til videregående (standpunkt+eksamen) Trivsel inkludering trygghet: Elevundersøkelsen barnetrinnet (5. tom 7.trinn) : Trives du på skolen snitt 5 er best Trivsel inkludering trygghet - Elevundersøkelsen barnetrinnet (5.tom 7.trinn) Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? 5 = ingen opplevd å ha blitt mobbet 4,1 4,1 Bedre enn 4,1 3,9 4,0 Bedre enn 4,0 3,2 3,3 Bedre enn 3,5 42,6 42,5 Bedre enn 42,6 4,4 4,4 Bedre enn 4,5 4,7 4,7 Bedre enn 4,7 Trivsel inkludering trygghet - Elevundersøkelsen - barnetrinnet: Reagerer de voksne på skolen når noen sier eller gjør noe ubehagelig/ekkelt mot en elev? 5 er best Trivsel inkludering trygghet - Elevundersøkelsen ungdomstrinnet: Trives du på skolen snitt 5 er best Elevundersøkelsen - ungdomstrinnet: Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? 5 er best Elevundersøkelsen - ungdomstrinnet: Reagerer de voksne på skolen når noen sier eller gjør noe ubehagelig/ekkelt mot en elev? 5 er best 4,5 4,5 Bedre enn 4,7 4,3 4,3 Bedre enn 4,3 4,8 4,8 Bedre enn 4,8 4,1 4,2 Bedre enn 4,7 Bedre tilpasset opplæring for å optimale læringsutbyttet for eleven GSI pr Mindre spesialundervisning (i prosent av antall elever) -Elever barnetrinn trinn tidlig innsats: Ikke målt tidligere Ikke målt tidligere Lavere enn 10% Side 58

59 Indikator tjenestekvalitet 2015 Resultat 2016 Pr Mål -Elever: barnetrinn -Elever: ungdomstrinn 5,9 9,5 6,6 9,9 Lavere enn 6 Lavere enn 9,5 Når det gjelder resultatene for nasjonale prøver og elevundersøkelsen henvises også det til den enkeltes skoles tilstandsrapporter Verbalvedtak Ekstra fag for realfag. Styrke satsingen på realfag. Spikkestad ungdomsskole utvikles til å bli et matematikksenter/realfagssenter for kommunen som også brukes utenom skoletid av foresatte/elever og andre. Det inngås samarbeidsavtaler med realfagsorganisasjoner og næringsliv. Minst 4 åpne kvelder/helger 2016/2017 for eksperimentell realfag i praksis. Frist: Dagens skolestruktur i Bødalen Oppvekstsenter skal beholdes slik at Sydskogen og Torvbråten skoler opprettholdes som nærskoler. Sydskogen prioriteres først for rehabilitering. Forprosjektet skal resultere i at kommunesyret blir forelagt en plan ila første halvdel 2016 på å rehabilitere /fornye Sydskogen skole. ( ) Torvbråten skole vurderes i eget forprosjekt senere i perioden. Et kostnadsoverslag fremmes kommunestyret til behandling i november Ny skolebruksplan for Røyken. Planen skal omhandle hvor mange skoler og hva slags skoler Røyken kommune skal ha, og hvilke endringer som bør gjøres med skolebyggene og uteområdene. Frist: August Innen utgangen av august 2016 skal administrasjonen utarbeide en plan til politisk behandling for bærekraftig skolestruktur i Røyken de neste 15 år (skolebruksplanen). Det skal vurderes rehabilitering/oppgradering med mulighet for innfasing av tiltak som sparer energi, klimavennlige løsninger og ivaretar et godt læringsmiljø i forhold til dagens og fremtidige undervisningsformer. Kommunestyret behandlet saken - Status ny skolebruksplan for Røyken den , møtesak nr. 52/16. Vedtak: Rådmannens innstilling om utsettelse av skolebruksplanen til februar 2017 støttes. Fra Oppvekstutvalget sak 20/16 : Vedtak: Det er et mål å utvikle gode livsstils vaner og legge til rette for dette på ungdomsskoletrinnet i Røykenskolen gjennom målrettet plan for Aktivitet i Skolen - idrettsprofil. Dette gjøres gjennom lokal forskriftsfesting. Utvikle lokal forskriftsfesting: Side 59

60 Omdisponering av 5 % av timene i et tilstrekkelig antall fag til kroppsøving, unntatt fagene norsk, matematikk, naturfag og engelsk. Målene i de fagene som gir timer, søkes dekket i kroppsøvingen, og enkelte emner gitt i prosjekter hvor elevene tar et noe større eget-ansvar. Forskyve ungdomsskolenes timeplaner som muliggjør samarbeid med de lokale idrettslagene og dets særidretter eventuelt foreldregruppene. Utvalget bemerker at det skal legges opp til en sosial profil som gir muligheter for alle. Gratis tilbud innenfor skolehverdagen. Rådmannen bes komme tilbake til oppvekstutvalget med forslag til forskrift og de økonomiske, pedagogiske og organisatoriske konsekvensene. Utvalget bemerker at administrasjonen søker departementet om å delta i nasjonale forsøk. I henhold til budsjettvedtak Forslag: Vikarpool. Administrasjonen bes om å utarbeide en sak til oppvekstutvalget, første halvår 2017, om oppbygging av vikarpool av kvalifiserte vikarer i skolen. I saken bes det om at man ser en slik pool i sammenheng med Hurum og Asker kommune. Begrunnelse: Tilsvarende ordninger for vikarpool finnes blant annet i Steinkjer, Moss og Ørlandet kommuner. Målet med ordningen er å bedre kvaliteten i læringsøktene, samt bidra til økt kontinuitet og trygghet i relasjonen mellom vikar og elev. Side 60

61 9.1.6 Økonomiske rammer driftsbudsjett Nr Tiltak Opprinnelig budsjett Pris- og lønnskompensasjon Videreføring av skolemodell med elevtall for høsten Avsetning til elevtallsvekst Svømmeopplæring Skyss skolesvømming Forprosjekt Bødalen Oppvekstsenter (Torvbråten skole) 7 Tidlig innsats i grunnskolen - Statsbudsj Økt innsats barn - K-styre 0119/ Forslag Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak 1. Pris- og lønnsveksten er kompensert. 2. Skolemodellen er justert med elevtallet for høsten Endringene i skolemodellen fra budsjett 2016 er som følger: o o o o Endring antall elever og klasser (Barnetrinn +28 elever, +1 klasser, ungdomstrinn -43 elever, -2 klasser) økonomisk nettoeffekt: 0,218 mill. Økning i barn med særskilte behov (4 flere barn): 0,436 mill. Flere yngre lærere og mindre bruk av seniortiltak (pensjonister): -1,821 mill. Sum endringer: -1,167 mill. 3. I følge befolkningsprognosen som er lagt til grunn for skatt og rammetilskudd vil elevtallet vokse de neste 4 år. For å opprettholde budsjettnivået i skolemodellen må det settes av midler til å dekke veksten. 4. For å gi økt svømmeundervisning i grunnskolen i Røykenbadet er det behov for at området blir styrket. 5. For å bruke Røykenbadet til svømmeundervisning er det behov for midler til transport. 6. Forprosjekt Bødalen Oppvekstsenter Torvbråten skole, i henhold til vedtatt forslag fra H, KRF og venstre i budsjett I Statsbudsjettet for 2017 foreslår Regjeringen satsing på tidlig innsats i grunnskolen, finansiert gjennom de frie inntektene til kommunen. Rådmannen foreslår at midlene fordeles til skolene gjennom skolemodellen til 1. og 2. trinn på barneskolen. 8. I henhold til budsjettvedtaket så er det bevilget midler til økt innstas på barn. Side 61

62 9.1.7 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Programområde Grunnskole Regnskap 2014 Regnskap 2015 Rev.Budsjett 2016 pr 7. okt. Prognose 2016 pr. 2. tertial Forslag 2017 Sum driftsutgifter X Sum driftsinntekter X Netto driftsutgift Fordeling pr enhet Grunnskole Regnskap 2014 Regnskap 2015 Rev.Budsjett 2016 pr 7. okt. Prognose 2016 pr. 2. tertial Forslag 2017 Bødalen oppv.senter Frydenlund barneskole Grunnskoleområdet sentralt Hyggen oppv.senter Midtbygda barneskole Røyken ungdomsskole Slemmestad og Nærsnes oppv.senter Slemmestad ungdomsskole Spikkestad barneskole Spikkestad ungdomsskole Side 62

63 9.1.8 Økonomiske rammer investeringsbudsjett Nr Tiltak Budsjett 2016 Bud 2016 inkl overf. midler Prognose Elev-pcer Forprosjektering av ny barneskole Bødalen- /Slemmestad Inventar og IKT-utstyr til skolene og barnehager Nærmiljøtiltak (ELFA3) ved Spikkestad barneskole Inventar til Sydskogen og Torvbråten skole Introduksjonssenter Uteområde Hyggen Digitalt utstyr til barnetrinnet 500 Sum Kommentarer til enkeltprosjektene 1. Budsjettposten til innkjøp av elev-pcer videreføres med samme årlige beløp. 2. Forprosjektering av ny barneskole Bødalen/Slemmestad. Midlene ble bevilget i 2015 og er overført til Bevilgningen vil bli brukt til forprosjekter for to nye skoler i Bødalen oppvekstsenter. 3. Dette er midler til årlige investeringer i inventar, skolemøbler og elektronisk utstyr i klasserommene til skoler og barnehager. 4. Posten gjelder et nærmiljøtiltak ved Spikkestad barneskole og finansieres som forskuttering av spillemidler. 5. Dette er midler til inventar til nye skoler på Sydskogen og Torvbråten i 2019 og Oppbygging av nytt introduksjonssenter for flyktninger. 7. Midler til rehabilitering av uteområdet ved Hyggen barnehage. Prosjektet ferdigstilles i Tiltaket bidrar til å øke tettheten av nettbrett som undervisningsverktøy på barnetrinnet. Side 63

64 9.2 Barnehage Kommunen har et ansvar som barnehagemyndighet for både private og kommunale barnehager. Herunder ligger utmåling av kommunalt driftstilskudd, koordinert opptak, godkjenning og tilsyn. Kommunen har 4 kommunale barnehager, 1 Åpen barnehage (Kommunal) og 22 private barnehager. Kommunen har også en spesialpedagogisk tjeneste for førskolebarn med 6,6 årsverk spesialpedagoger og 0,8 årsverk logoped som bistår i barnehagene Utviklingstrekk Barnehagen er en viktig del av barndommen og det første steget i et helhetlig utdanningsløp. Vi har et kunnskapssamfunn i rask utvikling, og i de tidlige barneår legges grunnlaget for holdninger, verdier, kunnskaper og ferdigheter barna trenger i sitt videre liv. Økende antall barn rundt 1 år stiller endrede krav til kompetanse, bemanning og det fysiske læringsmiljøet. Det er større fokus på nødvendigheten av flerfaglig samarbeid. Det forskes mer på kvalitet og betydningen av faglig innhold i barnehagen for barnets utvikling, noe som setter store krav til kompetanse hos personalet i barnehagen. Foreldreengasjementet er stort og foresatte har klare forventninger til kvalitet og faglig innhold. Barnehagesektoren opplever større etterspørsel etter barnehageplasser utenom hovedopptak. Det er et økende antall flerkulturelle og flerspråklige barn og familier Risikoområder Tilstrekkelig og kvalifisert personale i alle barnehagene. Dispensasjoner fra utdanningskravet er fortsatt for høyt og voksentetten lavere enn mange andre kommuner. Utbygging av barnehageplasser som samsvarer med behov og befolkningsvekst. Enhetlig og tydelig informasjonsflyt som sikrer god forventningsavklaring mellom foresatte/foreldre og barnehagene Mål Barn og foreldre møter en barnehage som: Sikrer gode utviklingsmuligheter gjennom lek, læring, omsorg og nysgjerrighet Sikrer gode barndomsopplevelser her og nå Sikrer inkludering og god psykisk og fysisk helse Danner grunnlag for barnas framtidskompetanse Har en reflekterende praksis med kontinuerlig forbedringspraksis Har et økologisk perspektiv Side 64

65 Barn og foreldre møter: Koordinerte hjelpetjenester tilpasset barnets og familiens behov som sikrer likeverdige muligheter og inkludering. Tjenester som gir god og hensiktsmessig informasjon Målekort Indikator organisasjon 2015 Resultat 2016 Pr Mål Sykefravær 11,03 % 12,01 % 6,81 % Prosentvis gjennomført medarbeidersamtale 94,4 % Ikke registrert 100 % Score mestringsorientert ledelse (Medarbeiderundersøkelsen, 5 er best) Score mestringstro (Medarbeiderundersøkelsen) Annen undersøkelse i 2015 Annen undersøkelse i ,2 5,0 4,5 5,0 Indikator tjenestekvalitet Resultat 2015 Pr Mål Brukerundersøkelse Brukerfornøydhet (Nasjonal undersøkelse Bedre kommune) 6 er best 5 Gjennomføres annet hvert år 5,3 Tilsyn fra fylkesmannen Ikke registrert Ikke registrert 0 avvik Antall barn pr ansatt i gjennomsnitt 6,32 Ikke registrert 6,32 Andel menn blant ansatte 13,4 % Ikke registrert 15,0 % Andel dispensasjoner fra utdanningskravet 12,2 % Ikke registrert 6,0 % Måltallene innenfor organisasjon gjelder kommunale barnehager og spesialpedagogisk tjeneste. Måltallene innenfor tjenestekvalitet gjelder både private og kommunale barnehager. Side 65

66 9.2.5 Verbalvedtak Det utredes å bygge ut/rehabilitere/bygge ny Røyken barnehage. I utredningen gjøres samtidig en behovsanalyse for døgnåpen barnehage i kommunen. Forprosjekt for å bygge ut/rehabilitere Røyken barnehage, jfr. vedtatt strategiplan for barnehager. Frist Forprosjekt igangsettes våren 2017/2018. Utredning av det temamessige tilbudet i barnehagene. Øke bredden i det pedagogiske, det temamessige og det faglige tilbudet i barnehagene. Frist 2016/2017. Det skal i løpet av 2016/2017 legges frem en sak på dette til oppvekstutvalget. I henhold til budsjettvedtak Forslag: Øke voksentettheten i kommunale barnehager til 6,4 barn per voksen. Begrunnelse: Forskning viser at tidlig innsats er viktig. Å bli sett og ha trygge voksne rundt seg er et grunnleggende behov for barn. For få ansatte kan føre til at barna i barnehagen ikke får utvikle seg optimalt, samt at det øker risikoen for høyt sykefravær blant de ansatte. Voksentettheten ble i 2016-budsjettet for Røyken kommune styrket fra 6,8 til 6,6. I budsjettet styrkes voksentettheten ytterligere til 6,4 i de kommunale barnehagene. Når ekstramidlene kommer de private barnehagene til gode, ihht. fordelingsmodellen, forventes det at disse også styrker voksentetthet til minimum 6,4, eller bedre. Side 66

67 9.2.6 Økonomiske rammer driftsbudsjett Nr Tiltak Opprinnelig budsjett Pris- og lønnskompensasjon Volumvekst i barnehagene Økt bemanning kommunale barnehager Økt støtte private barnehager som følge av økt tilskuddssats Gratis kjernetid for 3 åringer og subsidiert foreldrebetaling Økning voksentetthet kommunale barnehager - K-styre 0119/ Forslag Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak 1. Pris- og lønnskompensasjon. 2. Forventet økning i antall barn i barnehage. Økningen er beregnet på bakgrunn av befolkningsprognosene som er lagt til grunn for skatt og rammetilskudd. 3. Økt bemanning i kommunale barnehager for å oppnå et normtall på 6,6 barn pr voksen i kommunale barnehager, jfr barnehageplanen som ble vedtatt i Økt ressursinnsats i kommunale barnehager vil medføre økte tilskuddssatser til private barnehager, i henhold til reglene for likebehandling av private og kommunale barnehager. 5. Gratis kjernetid for 3 åringer og subsidiert foreldrebetaling. Innført fra Statlig ordning. 6. I henhold til budsjettvedtaket økes voksentettheten i kommunale barnehager Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Programområde Barnehage Regnskap 2014 Regnskap 2015 Rev.Budsjett 2016 pr 7. okt. Prognose 2016 pr. 2. tertial Forslag 2017 Sum driftsutgifter X Sum driftsinntekter X Netto driftsutgift Fordeling pr enhet Regnskap 2014 Regnskap 2015 Rev.Budsjett 2016 pr 7. okt. Prognose 2016 pr. 2. tertial Forslag 2017 Barnehageområdet sentralt Bødalen oppv.senter barnehage (Sydskogen) Hyggen oppv.senter barnehage Røyken barnehage Slemmestad oppv.senter barnehage Åpen barnehage Side 67

68 Side 68

69 9.3 Pedagogisk psykologisk tjeneste Utviklingstrekk Oppdrag og praksis er endret fra individrettet til systemrettet arbeid. Fokus på forebygging og tidlig intervensjon gir framover forventninger til et større omfang av systemrettet arbeid. Godt innarbeidede rutiner for saksbehandling og samarbeid letter arbeid med komplekse saker samt gir økt kvalitet og effektivitet Barnehager og skoler i samarbeid med foresatte etterspør hjelp tidligere når de opplever at barn har vansker. Satsing på forebygging og tidlig innsats er økt. Helhet og sammenheng i tilbudet er bedret gjennom samarbeid i Røykenmodellen Risikoområder Det stilles store forventninger til systemrettet arbeid og nye arbeidsformer i stortingsmeldinger mv. Røyken kommune arbeider og har lagt om praksisen i PPT for å strekke seg etter nye intensjoner. Samtidig skal det tradisjonelle utrednings- og sakkyndighetsarbeidet gjennomføres. Dette gir utfordringer i forhold til kapasitet og overholdelse av lovpålagte frister. Flere oppgaver knyttet til flerfaglig samarbeid, økt forventning til tjenestenivå lokalt, samt økt forventning til at tjenesten skal være tettere på barnehager og skoler for tidlig intervensjon krever kapasitet og kompetanse for å løse oppgavene Mål PPT oppleves av brukere og samarbeidspartnere å være en tilgjengelig og kompetent tjeneste som bidrar til tidlig innsats, helhet og sammenheng i flerfaglig arbeid for barn og unge. Tjenester leveres i tråd med utarbeidet serviceerklæring. PPT bidrar gjennom arbeid med organisasjon og kompetanseutvikling og sakkyndig vurdering til at barn og unge opplever å være inkludert og får et forsvarlig og likeverdig læringsutbytte i tråd med egne forutsetninger, i størst mulig grad gjennom tilpasset opplæring innenfor et ordinært opplæringstilbud Målekort Indikator organisasjon 2015 Resultat 2016 Pr Mål Sykefravær 12,54 % 8,56 % 6,46 % Prosentvis gjennomført medarbeidersamtale 87,5 % Ikke registrert 100 % Side 69

70 Indikator organisasjon 2015 Resultat 2016 Pr Mål Score mestringsorientert ledelse (Medarbeiderundersøkelsen, 5 er best) Score mestringstro (Medarbeiderundersøkelsen) Annen undersøkelse i 2015 Annen undersøkelse i ,6 5,0 4,6 5,0 Indikator tjenestekvalitet/nøkkeltall 2015 Resultat 2016 Pr Mål Antall ansatte i tjenesten som har ansiennitet i tjenesten på 4 år eller mer Saksbehandlingstid innen frist 47 avvik 10 avvik 0 avvik Andel barn og unge som henvises til PPT 2,2 % (101 saker) 2,9 % (91 saker) Lavere enn 3 % (ca 125 saker) Andel henviste som er jenter 34 % 34 % 40 % Andel av barn som har behov for spesialpedagogisk hjelp i barnehagealder Gjennomsnittsalder for henvisning til PPT. (Flere barn henvises i tidligere alder) Antall forespørsler i samarbeidsmøter med barnehager og skoler. (PPT hjelper flere uten henvisning) 3,2 % Foreligger ikke 3,2 % 8,5 år 8,2 år 5 år Økonomiske rammer driftsbudsjett Nr Tiltak Opprinnelig budsjett Pris- og lønnskompensasjon Forslag Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak 1. Pris- og lønnskompensasjon. Side 70

71 9.3.6 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Programområde PPT Regnskap 2014 Regnskap 2015 Rev.Budsjett 2016 pr 7. okt. Prognose 2016 pr. 2. tertial Forslag 2017 Sum driftsutgifter X Sum driftsinntekter X -194 Netto driftsutgift Side 71

72 9.4 Røykenhuset 0-23 år Programområdet omfatter barnevernet, helsestasjon, familiebaserte tjenester og miljøbaserte tjenester Utviklingstrekk Flerfaglig samarbeid i praksis: samtenking, samhandling, samtidig og sammen Kortreiste tiltak hvor RH 0-23 tilbyr flest mulig tjenester gjennom egne ansatte Opppvekst og Røykenhuset har felles kompetanseutvikling og bruker forskningsbaserte og anerkjente metodikker Tidlig innsats viser i praksis og ikke bare i en visjon Folkehelse og frivillighet er synliggjort i måldelen til avdelingene i RH Risikoområder Forebyggende og tidlig forebyggende innsats har høyest prioritet De flerfaglige familieveiledningsprogrammene er bærebjelken i det flerfaglige samarbeidet i RH Det sikrer at tjenestene er robuste RH 0-23 sørger for å beholde og utvikle dyktige og kompetente medarbeidere for å sikre kvaliteten på tjenesten og ivareta tankegodset i Røykenmodellen Hovedmål Røykenhuset 0-23 Barn og unge får rett hjelp til rett til rett tid Beholde og utvikle kompetente medarbeidere for å sikre kvaliteten på tjenesten - utvikle verktøy Gjennomføre forsøk «statlig barnevern» i hht. den fire-årige prosjektplanen I henhold til budsjettvedtaket Forslag: Økt ramme barn og unge. Det bevilges midler for å styrke barn og unges oppvekstvilkår. Til dette avsettes det kr til å styrke tidlig innsats. Det fremmes en sak til oppvekstutvalget, om stilling til barn og unge. Saken fremmes første kvartal I saken skal det redegjøres for behov innen tjenestene helsesøster, jordmor og PPT. Side 72

73 Begrunnelse: Røyken kommune har gjennom Røykenhuset 0-23 et flerfaglig miljø med bl.a. skolestrategisk team, som jobber med å forebygge mobbing, iverksette tidlig innsats, og å gi barn og unge rett hjelp til rett tid. For å styrke kapasiteten og sikre lovpålagte frister i PPT, må områdene ses i sammenheng. Frist: Første kvartal Målekort Indikator organisasjon 2015 Resultat 2016 Pr Mål Sykefravær 5,53 % 4,39 % 7,76 % Prosentvis gjennomført medarbeidersamtale Ikke registrert Ikke registrert 100 % Score mestringsorientert ledelse (Medarbeiderundersøkelsen, 5 er best) Score mestringstro (Medarbeiderundersøkelsen) Annen undersøkelse i 2015 Annen undersøkelse i 2015 Ikke registrert Ikke registrert 5,0 5,0 Indikator tjenestekvalitet 2015 Resultat 2016 Pr Mål Antall fristoverskridelser i hht. barnevernlovgivningen På meldinger På undersøkelser Antall avvik på tilsyn fra Fylkesmannen- barnevern Antall forebyggende barneverntiltak som følge av flerfaglig arbeid Ikke statistikk Ikke statistikk 100 tiltak Antall barneverntiltak utført av kommunens tiltaksapparat Ikke rapportert Ikke rapportert 15 Antall barnevern tiltak kjøpt av andre Helsestasjonen: Andel gravide som gjennomfører svangerskapskontroll ikke rapport ikke rapport 100 % Antall besøkende på åpen helsestasjon/konsultasjon/fysio/ergo. 390 på åpen dag/ 2851 konsultasjon 241 på åpen dag/2622 konsultasjon 300 på åpen dag/3000 konsultasjon Antall som bruker skolehelsetjenesten (besøk) Fysioterapi/ergoterapi antall som får hjelp fra barnefysio/ergoterapi Side 73

74 9.4.2 Økonomiske rammer driftsbudsjett Nr Tiltak Opprinnelig budsjett Pris- og lønnskompensasjon og flytting av stillinger 2 Egenandel kommunepsykolog Gratis svømmeopplæring - opphører % årsverk barnefysio Barnevern forsøksordning Statlige midler Barnevernforsøksordning omdisponeres til forebyggende tiltak (Se tiltak 7-9) 7 100% årsverk psykiatrisk sykepleier Aktivitetsgrupper, integreringstiltak mm % årsverk ekstra stillinger i miljøbaserte tjenester Forslag Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak 1. Pris- og lønnskompensasjon og tekniske budsjettjusteringer. 2. Egenandel til kommunepsykolog. Det kan søkes om midler fra Helsedirektoratet når kommunen stiller med en egenandel. 3. Tiltaket avvikles og reorganiseres når svømmehallen åpner. Opplegget ble organisert og i iverksatt før badesesongen Helårseffekt av stilling som ble flyttet fra pleie- og omsorg i Barnevernet i Røyken deltar i en forsøksordning hvor vi overtar ansvaret for statlige tiltak. Rammen i prosjektet legges direkte til Barnevernet. 6. Det legges opp til å bruke deler av tilskuddet til å bygge opp lokale tiltak som skal redusere behovet for plasseringer i barnevernet. Se tiltak 7 til Psykiatrisk sykepleierstilling for å dekke alle utfordringer RH 0-23 har for psykisk helse for barn, unge, unge voksne. 8. Fast ukentlig aktivitetsgruppe for gutter. Nå skjer hovedsakelig deltakelse gjennom vedtak/tiltak fra barnevernet. 9. To nye stillinger innenfor Røykenhuset. En miljøarbeider stilling og en miljøterapeut stilling Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Programområde Røykenhuset 0-23 Regnskap 2014 Regnskap 2015 Rev.Budsjett 2016 pr 7. okt. Prognose 2016 pr. 2. tertial Forslag 2017 Sum driftsutgifter X Sum driftsinntekter X Netto driftsutgift Side 74

75 Fordeling pr enhet Røykenhuset 0-23 Barnevernstjeneste Helsestasjon Tiltaksbasen Totalsum Regnskap 2014 Regnskap 2015 Rev.Budsjett 2016 pr 7. okt. Prognose 2016 pr. 2. tertial Forslag Side 75

76 9.5 Røyken voksenopplæring Røyken voksenopplæring har hovedansvar for å oppfylle politisk vedtatt flyktningplan i samarbeid med andre tjenesteområder i kommunen og NAV. Tjenesten har også ansvar for saksbehandling opp mot innbyggere i voksen alder som har krav på opplæring i hht Opplæringsloven etter 4A Utviklingstrekk Røyken kommune har skapt samarbeidsklima og optimalisert saksgang mellom de ulike enheter og sektorer innen fagfeltet flyktning. Røyken kommune arbeider ut fra strategien at «folk er folk» - alle skal ha nytte av alle våre tjenester, også flyktningene og de som ikke behersker norsk språk Det vises ellers til beskrivelsene i politisk vedtatt flyktningplan Risikoområder Det er uforutsigbarhet hvordan antall flyktninger vil påvirkes av nasjonale politiske beslutninger. Det er avgjørende for bosetting av flyktninger at det er tilstrekkelig tilgang på boliger, private eller kommunalt eide. Det er stor uforutsigbarhet i antall familiegjenforeninger Det er avgjørende at Røyken voksenopplæring bemannes og utstyres slik at de er i stand til å ta imot og gi et forsvarlig og kvalitetsmessig godt tilbud til det antall flyktninger kommunestyret vedtar bosetning av Mål Røyken voksenopplæring vil samarbeide med andre etater og virksomheter om å lage opplegg for utdanning innen f eks helsefag og almenfag. Røyken kommune skal foreta vellykket bosetting og integrering av det antall flyktninger som politikerne har vedtatt, etter strategier i vedtatt flyktningeplan. Side 76

77 9.5.4 Målekort Indikator organisasjon 2015 Resultat 2016 Pr Mål Sykefravær 3,27 % 6,50 % 1 Prosentvis gjennomført medarbeidersamtale 100 % Score mestringsorientert ledelse 5,0 (Medarbeiderundersøkelsen, 5 er best) Score mestringstro (Medarbeiderundersøkelsen) 5,0 Indikator tjenestekvalitet 2015 Resultat 2016 Pr Mål Andel av deltakerne i introduksjonsprogrammet som er i lønnet arbeid eller videre utdanning etter endt program. Landssnitt i Norge er 44 % Antall flyktninger bosatt Ikke registrert Ikke registrert Ikke registrert 60% Andel flyktninger i introduksjonsprogrammet som har språkpraksis en eller to dager i uka Ikke måltall Nytt skoleår nettopp startet 100% Røyken VO eksisterte ikke i Side 77

78 9.5.5 Økonomiske rammer driftsbudsjett Nr Tiltak Opprinnelig budsjett Pris- og lønnskompensasjon og flytting av stillinger, samt sosialhjelpsbudsjettet Mottar 60 flyktninger i Økte kostnader på flyktninger utover integreringstilskuddet Økt capita tilskudd, Flyktninger Forslag Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak 1. Pris- og lønnskompensasjon og flytting av stillinger, samt flytting av sosialhjelpsbudsjettet fra Voksenopplæringen til NAV. 2. Det er vedtatt at kommunen skal mottar 60 flyktninger i Rammen til Voksenopplæringen styrkes tilsvarende statstilskuddet som mottas for økte flyktninger. Videre i planperioden er det forutsatt mottak av 20 flyktninger. 3. Dette er økte kostnader utover integreringstilskuddet som enheten blir kompensert for. Den trappes ned hvis mottak av flyktninger reduseres. 4. Mottak av flere flyktninger bidrar til økt per capita tilskudd Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Programområde Røyken voksenopplæring Regnskap 2014 Regnskap 2015 Rev.Budsjett 2016 pr 7. okt. Prognose 2016 pr. 2. tertial Forslag 2017 Sum driftsutgifter X Sum driftsinntekter X Netto driftsutgift Side 78

79 9.6 Trygghet i lokalsamfunnet, kriminalitets-forebygging og kriminalitetsbekjempelse Visjon Innbyggere i Røyken skal ha en høy opplevelse av trygghet, basert på god informasjon om reell trygghet i lokalsamfunnet. De folkevalgte i Røyken skal ha høy bevissthet om trygghetsskapende tiltak og kriminalitetsforebygging i arbeidet med kommuneplan, reguleringsplaner og bebyggelsesplaner. Lokalt næringsliv, lokale medier og frivillig sektor skal delta som aktive parter i det trygghetsskapende arbeidet, i samarbeid med offentlige myndigheter. Røyken kommune skal sammen med politiet ha et system for å identifisere og følge opp barn og unge med risiko- og sårbarhet for kriminalitet. Gjennom tverrfaglig og systematisk innsats skal det jobbes for å forebygge utvikling av organisert kriminalitet og alvorlige hendelser Mål Forebygge og stoppe hasjmisbruk blant unge og tidlig voksne. Samarbeid mellom politi, SLT-koordinator, ruskonsulenter og skoler, frivillige organisasjoner og foreldre. Samarbeid også med elevrådene på ungdomsskoler og videregående skoler Sikre felles oppfatning av utviklingen av området «Trygghet i lokalsamfunnet» gjennom politiråd Hindre vekst av radikalisering og voldelig ekstremisme metodisk opplegg i videregående skole Verbalvedtak Frivillige bidrar til å skape trygghet, trivsel og tilhørighet i lokalsamfunnet. Natteravner er ivaretatt av skolens FAU, samt vedlikehold av MC-ravn tilbudet. Frist: Løpende Forebygge uheldige konsekvenser av russefeiringen, informasjonsmøte mellom russen, politi og helsestasjon i forkant av russefeiringen. Frist: Løpende. Nasjonal ung-data undersøkelse gjennomføres i ungdomsskolene og videregående skole. Målet er og få ned bruk av forbudte stoffer. Frist: Løpende. Gjennomføre opplegg med videregående skole angående ekstremisme og radikalisering. Frist: Løpende. Side 79

80 10 Helse, sosial og omsorg Området omfatter NAV - sosiale tjenester, helsetjenester, boliger, hjemmebaserte tjenester, dagtilbud og institusjonstjenester. Sektoren har en bestiller/ utførermodell med en tildelingsenhet for helse, omsorg og bolig med innsatsstyrt finansiering på deler av tjenesten Visjon Livskvalitet i alle livets faser 10.2 Nav Sosialtjenester Programområdet omfatter den kommunale delen av NAV som forvalter økonomisk sosialhjelp og har ansvar for oppfølging av rusmisbrukere Utviklingstrekk Folkehelsebarometeret gir kommunen god score på mange sosiale variabler. Vi ligger blant annet langt lavere enn landsgjennomsnittet når det gjelder antall mottakere av langtids sosialhjelp. Røyken kommune har hatt en styrking av ressurser på rusområdet i 2016, og følger i dag opp mellom 60 og 70 rusmisbrukere til enhver tid mot behandling og mestring av rusrelaterte problemer Risikoområder Kommunen har hatt en liten reduksjon i antall klienter og utbetalinger pr klient i 2016 og har fortsatt utgifter som ligger svært lavt sammenlignet med mange andre kommuner. En økning i sosialhjelpsutgiftene er det største risikoområdet innenfor programområdet. En negativ utvikling på sosialhjelpsbudsjettet vil kunne påvirke handlingsrommet innenfor andre tjenesteområder i kommunen. En rask befolkningsvekst kan gi økte sosiale problemer. I 2016 ses en tendens til økt arbeidsledighet, men det kan se ut til at vi har sett en topp nå i forhold til antall ledige. Røyken kommune kan bli sterkere berørt enn andre fordi mange i kommunen har høy kompetanse og jobber innenfor bransjer som nå nedbemanner, deriblant innenfor olje- og gassrelaterte yrker. Økt ledighet kan på sikt utløse sosiale problemer, og derav en økning i utbetalinger av sosialhjelp. Røyken kommune har ikke hatt store utfordringer med rusmisbrukere sammenlignet med nabokommuner, men det er økende, spesielt for ungdomstrinnet Mål NAV Røyken benytter aktivitetsplikten knyttet til sosialhjelp, for å få brukerne raskere i aktivitet og arbeid. NAV Røyken forebygger behov for sosialhjelp gjennom samarbeid om praksisplasser med kommunen og private bedrifter. Side 80

81 NAV jobber forebyggende mot både ungdomsskolene i kommunen, og Røyken videregående for å hindre rekruttering og tidlig debut med rus Målekort Indikator organisasjon 2015 Resultat 2016 Pr Mål Sykefravær 4,26 % 1,88 % 7,82 % Prosentvis gjennomført medarbeidersamtale Ikke registrert Ikke registrert 100 % Indikator tjenestekvalitet 2015 Resultat 2016 Pr Mål NAV har ingen langtidsmottagere av økonomisk sosialhjelp under 25 år NAV Røyken har etablert en egen base som tilbyr daglig aktivitet til minimum 30 mottagere av sosialhjelp. Gjennomføre en Brukerplan undersøkelse, samt brukerundersøkelse innenfor rus. Andel av befolkningen som mottar økonomisk sosialhjelp Andel av befolkningen som er langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp som viktigste inntektskilde Andel sosialhjelpsmottakere med forsørgeransvar for barn under 18 år Antall brukere som er i arbeidstrening i Røyken kommune jmf.avtale. Ikke registrert Ikke registrert O,5 % 1 % Ikke registrert 0,1 % 0,3 % Ikke registrert 33 % 30 % Ikke registrert Side 81

82 Økonomiske rammer driftsbudsjett Nr Tiltak Opprinnelig budsjett Priskompensasjon og flytting av sosialhjelpsbudsjettet (flyktning) til NAV % årsverk, videreføring av KLARprosjektet Videreføring av KLAR-prosjektet, red.sosialhjelp % årsverk Flyktningkoordinator NAV Aktivitetsplikt for sosialhjelpsmotakere - Statsbudsj Forslag Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak 1. Pris- og lønnskompensasjon, samt at sosialhjelpsbudsjettet flyttes fra voksenopplæringen til NAV, ref kommunestyresak 16/ Røyken kommune v/nav har mottatt tilskudd fra Arbeids- og velferdsdirektoratet på 1,1 million i 4 år for å drive metodisk oppfølging av «vanskeligstilte» brukere etter metoden Supported Employment. Prosjektet har vært gjenstand for forskning gjennom hele perioden, og resultater hittil viser at en stor andel av brukerne har kommet i inntektsgivende arbeid. Prosjektet foreslås videreført med kommunale midler. 3. Med tiltak nr 2 i ordinær drift vil man kunne styrke KLAR- satsingen ytterligere, og få flere brukere bort fra sosialhjelp og over i ordinært arbeid. Målet må være at stillingen vil finansiere seg selv på sikt, ved en reduksjon i sosialhjelpsutbetalingene. 4. I forbindelse med kommunestyrevedtak om økt bosetting av flyktninger fra 20 til 60 har NAV behov for økning i bemanning med 0,5 årsverk som skal benyttes til saksbehandling av sosialhjelp for flyktninger iden perioden som det mottas flest. 5. Stortinget har vedtatt å innføre plikt for kommunene å stille vilkår om aktivitet ved tildeling av økonomiske stønad etter sosialhjelpstjenesteloven. Aktivitetspliket skal styrke den enkeltes mulighet for å komme i arbeid og bli selvforsørget Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Programområde Sosialtjenester Regnskap 2014 Regnskap 2015 Rev.Budsjett 2016 pr 7. okt. Prognose 2016 pr. 2. tertial Forslag 2017 Sum driftsutgifter X Sum driftsinntekter X Netto driftsutgift Side 82

83 10.3 Helsetjenester Programområdet omfatter helse og miljø (kommuneoverlege), legetjenester, samt legevakt og kommunale døgnakuttplasser (KAD). Disse tjenestene er organisert i egen enhet. Fra 2017 omfatter programområdet også avdelingen Aktivitet, helse og mestring som består av frisklivssentral, ergoterapi - og fysioterapitjenesten, forebyggende team for eldre, hverdagsrehabiliteringsteam og kreftkoordinator. Avdelingen er organisert som en del av enhet for hjemmetjenester. Etableringen av Røykenbadet KF og helsehuset er en viktig satsning for å bedre folkehelsen generelt og spesielt med innsats overfor risikogrupper. Frisklivsentralen (samarbeid med Hurum kommune), ergoterapitjenesten, fysioterapitjenesten, kreftkoordinator, demenskoordinator og Røyken kommunale legesenter vil være stasjonert i helsehuset, og det vil gi ett godt grunnlag for tverrfaglig samarbeid Utviklingstrekk I tråd med samhandlingsreformen må det legges større vekt på folkehelsearbeid og satses på forebyggende tiltak for kommunens innbyggere. Kommunen må ha fokus på komme tidligere i kontakt med potensielle brukere av tjenester for å forebygge og utsette vedtaksbaserte tjenester. Nasjonale krav til rett bemanning og rett kompetanse foreligger. Det er forskriftsfestet svartid på telefon både for legevaktssentral og for fastlegekontor. Befolkningsveksten og turisme/økt bruk av fritidsboliger stiller økte krav til å ha nok ressurser tilgjengelig. Samhandlingsreformen resulterer i at større andel av diagnostikk, behandling (og etterbehandling) nå skal utføres i kommunene. Røyken kommune merker endret praksis hos Vestre Viken HF, hvor det tydelig forventes mer av de kommunale helsetjenestene både før og etter sykehusbehandling. Utviklingen fører til økt press på tjenestene. Kommunen får fra 2017 også en plikt til å opprette kommunale akutte døgnplasser (KAD) knyttet til psykisk helse Risikoområder Legevakten er lavt bemannet sammenlignet med mange andre kommuner. Det er vanskelig å innfri kravet til responstid som er vedtatt i ny forskrift uten at bemanningen styrkes. Det er også økte forskriftskrav til kompetanse hos personell som betjener legevaktsentral og arbeider på legevakt Det er variabel kompetanse hos legene som deltar i legevakten. Legevaktsmedisin utvikler seg mot mer spesialisering i diagnostikk og behandling, og det er derfor viktig at legevaktslegene får oppdatert kunnskap. Belegget på kommunale døgnakuttplasser er for lavt. Noe av dette skyldes den totale bemanningssituasjon på legevakt og KAD. I tillegg er det noe manglende kunnskap om tilbudet hos samarbeidspartnere. Røyken kommune vil ikke ha behov for å etablere KAD plasser innen psykisk helse for seg selv. Registrering ved legevakten de sist månedene bekrefter dette. Det er ikke mulig å samlokalisere tilbudet med dagens somatiske KAD plasser ved legevakten. Det skyldes i hovedsak plassmangel ved legevakten, men også at det vil kreve en annen kompetanse enn Side 83

84 legevakten innehar. Det er naturlig å opprette tilbud i samarbeid med Asker og Hurum kommune Mål Alle innbyggere tar ansvar for egen helse, mestrer sykdom og eget liv. Kommunen har et variert tilbud og tverrfaglig arbeid som fremmer helse, aktivitet og mestring. Røyken kommune leverer forsvarlige og koordinerte akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus Målekort Indikator organisasjon 2015 Resultat 2016 Pr Mål Sykefravær 6,70 % 7,87 % 7,82 % Prosentvis gjennomført medarbeidersamtale 81,8 % Ikke registrert 100 % Score mestringsorientert ledelse (Medarbeiderundersøkelsen, 5 er best) Score mestringstro (Medarbeiderundersøkelsen) Annen undersøkelse i 2015 Annen undersøkelse i ,7 5,0 4,4 5,0 Indikator tjenestekvalitet 2015 Resultat 2016 Pr Mål Beleggsprosent på akuttplasser 30 % Gjennomførte brukerundersøkelse hos private fysioterapeuter. Alle innbyggere over 78 år har fått tilbud om kartleggingsbesøk fra Forebyggende team % Frisklivssentralen øker sine tilbud, 30 % Gjennomførte hverdagsrehabiliteringsløp 30 Gjennomførte fire «Lyst på livet» kurs. 4 Fra folkehelsebarometeret en gang i året: Muskel og skjelett, primærhelsetjenesten pr 1000 Side 84

85 Indikator tjenestekvalitet 2015 Resultat 2016 Pr Mål Psykiske symptomer lidelser primærhelsetjenesten, år pr 1000 (som landsgjennomsnitt) I henhold til budsjettvedtak Forslag: Antall hverdagsrehabiliteringsløp økes fra 30 til 45. Begrunnelse: Dette er et satsningsområde Verbalvedtak Det utarbeides en plan for utvikling av legetjeneste og samfunnsmedisin. Plan og opptrappingsplan utarbeides innen I henhold til budsjettvedtak Forslag: Det gjennomføres brukerundersøkelse hos kommunale og private fastleger i Begrunnelse: Fastlegetjenesten er en viktig helsetjeneste i kommunen, som det er viktig å holde tilsyn med. Side 85

86 Økonomiske rammer driftsbudsjett Nr Tiltak Opprinnelig budsjett Omorganisering av ansvar Helse, aktivitet og mestring fra PLO til Helse 2 Priskompensasjon og flytting av lønnsmidler til Helse 3 Fastlege ved kommunalt legekontor Inntekter fra kommunalt legekontor ,7 årsverk Sykepleiere til legevakten Økte inntekter på legevakta (Hurums andel) 7 Økte utgifter til basistilskudd i fastlegeordningen 8 Egenfinasiering av kreftkoordinator Hverdagsrehabilitering, prosjektmidler justeres ned 10 Hverdagsrehabilitering, 3 hele stillinger Perioden utvides 11 Driftstilskudd private fysioterapeuter % årsverk Friskliv/læring og mestingssenter 13 Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Statsbudsj Forslag Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak 1. Det er bestemt at ansvaret Helse, aktivitet og mestring skal omorganiseres fra Pleie og omsorg til Helse fra 1/ Pris- og lønnskompensasjon, samt kompensasjon for merutgifter for leger i Ny kommunal legestilling ble opprettet i Økningen i 2017 representerer helårsvirkningen. Lege stillingen vil ikke fullfinansieres av inntekter da den også skal brukes til kommunale oppgaver på Helsestasjonen. 4. Inntekter vedrørende kommunal lege. 5. Ny akuttmedisinforskrift gir økte krav til responstid og kompetanse i legevakten. I tråd med vedtaket i fjorårets budsjettbehandling, legges det inn en styrking av bemanningen med 4,7 årsverk til legevakten. Dette vil sikre døgnbemannet legevakt. 6. Hurums andel av økte kostnader på legevakta. 7. Kommunen utbetaler basistilskudd til fastlegeordningen. Grunnlag for dette tilskuddet har direkte sammenheng med innbyggertallet. De siste årenes befolkningsvekst er ikke kompensert i budsjettrammen. 8. Kreftkoordinator er en prosjektstilling som delfinansieres av kreftforeningen og Hurum kommune. Kommunenes egenfinansiering trappes opp utover i prosjektperioden. 9. Prosjektmidler til 3,0 stillinger innen hverdagsrehabilitering, tas bort, jfr vedtatt økonomiplan. Side 86

87 10. Rådmannen foreslår å opprettholde disse tre stillingene til hverdagsrehabilitering i hele planperioden. 11. Det foreslås å øke med 7 fulle tilskudd fra 2018 med halvårseffekt dette året. Dette er for å få alle private fysioterapeuter opp til 100 % driftstilskudd. Kommunen vil få 18 fulle hjemler gjennom denne økningen. 12. Årsverket vil bli tilknyttet Helsehuset på Røykenbadet. Dette vil bidra til styrkning av det forebyggende arbeidet gjennom Frisklivssentralen. 13. Midlene mottas gjennom rammetilskuddet i statsbudsjettet for Regjeringen vil styrke innsatsen på habiliterings- og rehabiliteringsområdet gjennom en opptrappingsplan. Planen skal sette kommunene i stand til å gi et godt og tilrettelagt rehabiliteringstilbud til sine innbyggere, og over tid overta flere rehabiliteringsoppgaver fra spesialisthelsetjenesten Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Programområde Helsetjenester Regnskap 2014 Regnskap 2015 Rev.Budsjett 2016 pr 7. okt. Prognose 2016 pr. 2. tertial Forslag 2017 Sum driftsutgifter X Sum driftsinntekter X Netto driftsutgift * * Fra 2017 omfatter programområdet også avdelingen Aktivitet, helse og mestring som består av frisklivssentral, ergoterapi - og fysioterapitjenesten, forebyggende team for eldre, hverdagsrehabiliteringsteam og kreftkoordinator. Avdelingen er organisert som en del av enhet for hjemmetjenester. Side 87

88 10.4 Pleie og omsorg Programområdet består av ulike tjenester fordelt på fem virksomheter. Dette er: Enhet for hjemmetjenester med hjemmesykepleie, hjemmehjelp, omsorgsbolig med heldøgnsomsorg enkelte helsetjenester som er beskrevet under programområdet helse. Enhet for funksjonshemmede med flere bofellesskap, miljøbaserte tjenester og støttekontakt. Enhet for psykisk helse og demens med tjenester til personer med psykiske helse plager i form av støttesamtaler, bofellesskap og dagsenter. Bofellesskap for personer med demens, demenskoordinator og dagsenter. Bråset bo og omsorgssenter (BBO) med 195 sykehjemsplasser fordelt på ulike type avdelinger og hvor vi drifter 100 av plassene for Asker kommune i en vertskommune avtale. Det planlegges å samle ressurser til et ferdighetssenter ved BBO som et sentralt sete for kompetanseutvikling i sektoren Utviklingstrekk Antall eldre er sterkt økende. I løpet av de neste 10 årene vil antall eldre over 80 år være fordoblet. Dette medfører et stadig større behov for pleie og omsorgstjenester. Kommunen må på bakgrunn av føringer i St.meld 47 - Rett behandling til rett tid på rett sted Samhandlingsreformen og Meld. St. 29 Morgendagens omsorg og Meld St 26, Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet, endre måten å jobbe på og etablere nye tiltak. Samhandlingsreformen fører til at utskrivningsklare pasienter med omfattende behov blir overført til kommunen på et tidligere tidspunkt enn før. Det medfører mer komplekse kommunale tjenester. Som følge av dette stilles det økte krav til fagkompetanse. Morgendagens omsorg tydeliggjør hvordan kommunen må møte befolkningsveksten med nye metoder og arbeidsformer. Kommunen er avhengig av effekt av forebyggende tiltak som: o o o o o Forebyggende team Hverdagsrehabilitering Velferdsteknologi Samarbeid med frivillige Demenskoordinator Fremtidens primærhelsetjeneste presiserer at kommunen må tenke nytt for å bedre flyten i tjenestene, samt sikre samhandling mellom ulike tjenesteutøvere. Dette gjelder særlig for brukere med sammensatte tjenester, psykisk helse og rus. Ledelseskompetanse nevnes også spesielt i denne meldingen. Satsning på kompetanseutvikling, vedlikehold av kompetanse og tverrfaglig arbeid er avgjørende får og kunne levere gode og helhetlige tjenester. Side 88

89 Risikoområder Antall eldre over 80 år vil øke i årene fremover. Sykdomsbildet endres og blir mer komplekst. Økt levealder på brukergruppe med utviklingshemming medfører flere tilleggssykdommer. Det er nødvendig å etablere nok tiltak for å unngå unødige sykehusinnleggelser, samt å kunne ta imot utskrivningsklare pasienter fra sykehus og unngå overliggerdøgn. Det oppleves at spesialisthelsetjenesten har trappet ned tilbud raskere enn kommunen har klart å bygge opp. Dialog med spesialisthelsetjeneste og samhandling mellom enheter og sektorer er et viktig område for å sikre rett kompetanse til rett tid. Strategisk kompetanseplan, vedtatt i 2015, viser for lav prosentdel av fagarbeidere og høgskoleutdannede. Dersom organisasjoner skal lykkes i fremtiden, må vi være bevisste på å utnytte potensialet som ligger i å mobilisere hele personalet i en virksomhet. (Senge, 1990). Konsekvensen av for lav fagdekning i sektoren kan bli at det ikke er noe potensialet å mobilisere. Dette er et stort risikoområde. Tilstrekkelig fagdekning er derfor avgjørende for å innfri gjeldende lovverk, samt opprettholde kvalitet og stabilitet i tjenesteutøvelsen. Det er lagt inn et realistisk effektiviseringskrav i økonomi- og handlingsplan Det er risiko for at det kan være vanskelig å realisere i perioden Bestiller utfører modellen Røyken kommune har en bestiller - utfører modell med innsatsstyrt finansiering. Dette innebærer at penger følger vedtak. Alle tjenester budsjetteres på grunnlag av pris og volum. Modellen skal sikre at bestillerenheten forholder seg til budsjettrammer når det fattes vedtak om tjenester, og at utførerleddet tilpasser kostnadsnivået til det gjeldende volumet som skal produseres. Budsjettet for pleie og omsorg ligger derfor i hovedsak hos Tildelingsenheten. Utfører gir tjenester i henhold til vedtak etter en prisliste. Det er månedlig økonomisk oppgjør mellom Bestiller og Utfører Mål Innbyggerne mottar en forutsigbar og helhetlig tjeneste med god kvalitet. Tjenestemottagere i sykehjem og bolig med heldøgnsomsorg har tilbud om sosiale og kulturelle aktiviteter. Tjenestemottaker medvirker i utformingen av tjenestetilbudet. Frivillig arbeid benyttes som supplement til tjenestene. Ansatte har god og tilstrekkelig kompetanse. Velferdsteknologiske løsninger er et integrert virkemiddel i tjenesten. Dekningsgrad for heldøgnsomsorg holdes på 20 % av antall innbyggere over 80 år. Side 89

90 Målekort Indikator organisasjon 2015 Resultat 2016 Pr Mål Sykefravær 7,83 % 10,03 % 7,51 % Prosentvis gjennomført medarbeidersamtale 86,9 % Ikke registrert 100 % Score mestringsorientert ledelse (Medarbeiderundersøkelsen, 5 er best) Score mestringstro (Medarbeiderundersøkelsen) Annen undersøkelse i 2015 Annen undersøkelse i ,8 5,0 4,3 5,0 Indikator tjenestekvalitet 2015 Resultat 2016 Pr Mål Psykisk helse egen brukerundersøkelse er utarbeidet og gjennomført Brukerundersøkelse hjemmetjenester (skala 1-6): Medvirker i utforming av tjenestetilbud 4,1 3,8 Ikke gjennomført 4,7 6 Bruk av ID kort 4,9 5,5 Gjennomsnittstilfredshet (bedre kommune.no) Totalt Brukerundersøkelse Bråset: Tilfredshet med kultur og aktivitetstilbud Medvirker i utformingen av tjenestetilbudet 3,8 5,3 Ikke gjennomført 4,5 5,5 Brukerundersøkelse Personer med utviklingshemning (skala 1-2): Selvbestemmelse Brukermedvirkning Ikke gjennomført Ikke gjennomført 1,2 1,4 Gjennomførte møter i brukerråd i alle enheter Ikke registrert Ikke registrert 4 Antall multidosedispensere i drift Antall dørsensorer i drift Det er utarbeidet årlig brukerplan for psykisk helse Pårørendeskole for personer med demens sykdom etablert i egen regi antall deltagere i året. Lavterskeltilbud for brukere med beg. kognitiv svikt er etablert antall plasser Side 90

91 Verbalvedtak Andelen fagarbeidere og høyskoleutdannede skal økes i tråd med strategisk kompetanseplan. Minst 85 % fagdekning innen % fagdekning med høyskoleutdannede på hverdager og 25 % fagdekning med høyskoleudannelse på helg. Side 91

92 Økonomiske rammer driftsbudsjett Nr Tiltak Opprinnelig budsjett Omorganisering av ansvar Helse, aktivitet og mestring fra PLO til Helse Pris- og lønnskompensasjon og flytting av stillinger og lønnsmidler Økt volum pga økt befolkning Effektivisere deler av volumveksten Avd.leder i turnus (Fuh) Nye plasser BBO utsettes Nye plasser BBO (inntekter) Husleie Tomleie omsorgsboliger reduseres Subsidiering av husleie til omsorgsboliger Faglig oppfølging av makt og tvang (Fuh) % Årsverk til psykososialt team voksne Nye behov ressurskrevende bruker (Kostnader) Ressurskrevende brukere (inntekter) Bemanning omsorgsboliger % Fagkoordinator på Røyken BOAS (Fuh) helårseffekt Leasing av 25 stk Evondos multidispensere (kostnader) Leasing av 25 stk Evondos multidispensere (inntekter) Boligsosiale kompetansetilskudd Statsbudsj Ressurskrevende brukere, kr utover prisjustering (statsbudsjettet) % årsverk Fagsykepleier BBO % årsverk Psykisk helse K-styre 0119/ Forslag Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak 1. Det er bestemt av ansvaret Helse, aktivitet og mestring omorganiseres fra 1/ fra Pleie og omsorg til Helse 2. Pris- og lønnskompensasjon, samt flytting av administrative stillinger fra BBO til administrasjonen. Avsetningen til lønnsoppgjør i BBO er flyttet til Finansområdet.. 3. Det er budsjettert med økte behov i tjenestene i takt med befolkningsprognosen som ligger til grunn for skatt og rammetilskudd. 4. Deler av den forventede volumveksten må effektiviseres. Dette skal oppnås gjennom utvikling av nye tilbud, utnyttelse av velferdsteknologi og forebygging / hverdagsrehabilitering. 5. Dette er helårseffekten av 1,0 stilling som ble opprettet i Det er vedtatt å opprette 10 nye plasser på BBO. 5 plasser ble etablert i De 5 sist plassene foreslås utsatt til 2019 pga mindre behov for sykehjemsplasser etter at Side 92

93 omsorgsboligene er etablert. Plassene vil imidlertid bli innredet og klargjort til behovet melder seg. 7. Inntekter fra egenbetaling på nye plasser på BBO utsettes til Det er viktig at riktig målgruppe flytter inn i omsorgsboligene. Det vil derfor kunne oppstå ledighet i perioder hvor kommunen vil måtte dekke leien. Det ble lagt inn 0,7 mill til dette formålet i budsjett Posten foreslås nedjustert til 0,2 mill fra Kommunen vil motta 34 mill i støtte fra husbanken som skal gå til redusert leie for beboerne i leilighetene. Differensen mellom leie til REAS og leie fra beboerne må legges inn i budsjettet fra Denne styrkingen vil muliggjøre et mer systematisk arbeid med makt og tvang, samt veiledning til tjenestene. 11. Det foreslås å øke med 1 årsverk i psykososialt team for voksne. Det er i perioder venteliste på tjenesten. Stillingen skal også benyttes til lavterskeltilbud og forebyggende tiltak blant flyktninger. 12. Økte behov til ressurskrevende brukere med helt spesielle behov i planperioden. I 2020 faller 1 ressurskrevende bruker ut av ordningen pga alder. Økningen finansieres delvis av statlige tilskudd. Se tiltak Statlig tilskudd til ressurskrevende brukere økes fordi antallet brukere er økende. 14. Døgnkontinuerlig tilstedeværende bemanning er en forutsetning for at dette nye tilbudet skal fylle et nytt nivå i omsorgstilbudet som blir et alternativ til sykehjem. Det ble bevilget 2,199 mill i helårsvirkningen av tiltaket legges inn i budsjettet for 2017 med ytterligere 1,816 mill. 15. Dette er helårseffekten av en stilling som ble opprettet i enhet for funksjonshemmede i Leasing av multidosedispensere skal redusere behovet for oppdrag i hjemmetjenesten som fører til økt kvalitet på tjenesten og større grad av mestring og frihet for brukeren. 17. Se punkt 16. Tiltaket skal finansieres gjennom effektivisering av driften. 18. Regjeringen foreslår å innlemme tilskudd knyttet til boligsosialt arbeid i rammetilskuddet til kommunene. 19. Statstilskuddet til finansiering av tilbud til særskilt kostnadskrevende brukere reduseres med ca 0,2 mill. pr år fordi innslagspunktet for ordningen økes med kr i statsbudsjettet. 20. BBO mottar etter samhandlingsreformen pasienter som krever mer faglig oppfølging og kompetanse enn tidligere. Det er behov for å øke fagkompetansen i en del av avdelingene på BBO. Stillingen vil bli sett i sammenheng med en organisasjons gjennomgang av BBO. 21. I henhold til budsjettvedtak bevilges et 100% årsverk til Psykisk helse. Side 93

94 Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Programområde Pleie og omsorg Regnskap 2014 Regnskap 2015 Rev.Budsjett 2016 pr 7. okt. Prognose 2016 pr. 2. tertial Forslag 2017 Sum driftsutgifter X Sum driftsinntekter X Netto driftsutgift Fordeling pr enhet Pleie og omsorg Regnskap 2014 Regnskap 2015 Rev.Budsjett 2016 pr 7. okt. Prognose 2016 pr. 2. tertial Forslag 2017 Demens og Psykisk helse Hjemmebaserte tjenester * Tildelingsenhet for helse, omsorg og bolig Tjeneste for funksjonshemmede BBO *) *) Totalsum *Fra 2017 er avdelingen Aktivitet, helse og mestring flyttet til programområdet helse. Avdelingen er organisert som en del av enhet for hjemmetjenester. *) BBO var et IKS t.o.m og ble en del av Røyken kommune fra Økonomiske rammer investeringsbudsjett Nr Tiltak Budsjett 2016 Bud -16 inkl overførte midler Prognose Helsenett samhandlingsreformen Innkjøp av trygghetsalarmer (ny versjon) Carport til hjemmebaserte tjenester Ombygging av rom Bråset Opprustning av dagsenteret for funksjonshemmede Sosial møteplass for eldre, cafe i ny bemannet omsorgsbolig på Spikkestad Helsehuset inventar til 15 kontorer Etablering av komm. legekontor på helsehuset Ventilasjon på legevakten 200 Sum Side 94

95 Kommentarer til enkeltprosjektene 1. Dette prosjektet avsluttes i 2016 og videreføres gjennom prosjektet velferdsteknologi som ligger under kapitlet administrasjon. 2. Beløpene gjelder løpende utskifting til ny versjon av trygghetsalarmer. 3. Grunnlaget for investeringen er falt bort og midlene foreslås inndratt ved årets slutt. 4. Det foreslås satt av midler til ombygging av de siste 5 rommene på BBO, slik at disse kan tas i bruk som sykehjemsplasser. 5. Dette er midler til utskifting av gammelt utstyr på dagsenteret, eksempelvis møbler og hjelpemidler til bruk for dagsenterbrukere. Prosjektet avsluttes i Opprettelse av møteplass for eldre i ny bemannet omsorgsbolig på Spikkestad. Prosjektet er avsluttet i Innredning av helsehusdelen av ny svømmehall på Bråset. Prosjektet avsluttes i Flyttekostnader og inventar til kommunalt legekontor på helsehuset i Røykenbadet. 9. Utgifter til utbedring av ventilasjonsanlegg på legevakten. Side 95

96 11 Plan og tekniske tjeneste Området omfatter brann- og redningstjeneste samt plan, bygg og oppmåling. Vann, avløp og veiområdet ble overført til Viva IKS fra Viva IKS leverer eget budsjett som følger som vedlegg Visjon Vår visjon er Hjelpsom og forutsigbar Kommunale veier, vann og avløp (Viva IKS) Utviklingstrekk Det kommunale veinettet er fortsatt flere steder i dårlig stand. Større områder preges av et etterslep når det gjelder vedlikehold og investeringer. Både veidekket og grunnforholdene vil i årene som kommer bli utsatt for ytterligere belastning blant som følge av endringer i klima og værforhold. Flommen i september 2015 er et eksempel på dette. De siste årene er det prioritert betydelige midler til asfaltering, rehabilitering av vei, samt gang- og sykkelveier. Områdeplanen i Slemmestad vil kreve betydelige investeringer dersom den skal realiseres. Dette må finansieres i samarbeid med utbyggerne, fylket og andre eksterne instanser. Investeringene vil kreve at Viva øker sin gjennomføringskapasitet. Kommunens eget bidrag til infrastrukturinvesteringene er usikre anslag, men det er avsatt totalt 157 mill i investeringsmidler til realisering av planen. Av dette utgjør 71 mill vann og avløpsinvesteringer, 61 mill gjelder annen infrastruktur, mens 25 mill gjelder eiendomserverv. Foreløpige anslag viser at totale infrastruktur- investeringer innenfor planområdet kan beløpe seg til ca 400 mill, men dette er et usikkert anslag. Vannforsyningen i kommunen er i landsmålestokk over gjennomsnittet, både når det gjelder kvalitet og kapasitet. Kommunen har et mål om befolkningsvekst. Dette gjør at kapasiteten på sikt må økes for å forebygge vannmangel. Avløpsnettet har også behov for utbedringer i årene som kommer Risikoområder Kommunen har et stort behov for gjennomføring av investeringer innen infrastruktur de neste årene. VIVA har fortsatt et etterslep i gjennomføringen av allerede vedtatte investeringer. Flom, utglidning og ras. Veistandarden vil bli lavere med lavt vedlikehold og vil etter hvert trenge omfattende utbedringer/tungt vedlikehold. Veilysnettet er noen steder gammelt og trenger utskiftning. Side 96

97 Mål Kommunen vil i sin bestillerfunksjon jobbe tett mot viva for å sikre at vedtatte hovedplaner følges opp gjennom konkrete bestillinger og gjennomføring av investeringsprosjekter Økonomiske rammer driftsbudsjett Midlene overføres til Viva i form av driftstilskudd. Det gjøres oppmerksom på at Viva i sitt budsjettforslag har fremmet enkelte ønsker som rådmannen ikke har funnet rom for. Se eget vedlegg fra Viva. Driftstilskuddet til Viva inneholder utelukkende vei-utgifter. Vann og avløpsgebyrene som Viva innkrever skal dekke VA-utgiftene. Nr Tiltak Opprinnelig budsjett Priskompensasjon Økte kostnader til brøytekontrakter Opprettholde anbefalt drift- og vedlikeholdsstandard på kommunale veier 4 Drift av nedlagte isdammer som eies av Røyken kommune Forslag Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak 1. Priskompensasjon. 2. For nærmere omtale og forklaringer og konsekvensvurderinger av driftstiltak vises det til eget budsjettforslaget fra Viva Økonomisk utvikling driftsbudsjettet, vei Programområde Kommunale veier og trafikksikkerhet Regnskap 2014 Regnskap 2015 Rev.Budsjett 2016 pr 7. okt. Prognose 2016 pr. 2. tertial Forslag 2017 Sum driftsutgifter X Sum driftsinntekter X X Netto driftsutgift Økonomisk utvikling driftsbudsjettet, vann og avløp Programområde Vann og avløp Regnskap 2014 Regnskap 2015 Rev.Budsjett 2016 pr 7. okt. Prognose 2016 pr. 2. tertial Forslag 2017 Sum driftsutgifter X 0 Sum driftsinntekter X 0 Netto driftsutgift Side 97

98 De positive regnskapstallene fra 2014 og 2015 skyldes at det var overskudd på selvkostområdene for vann og avløp, og at kostnader til fellestjenester for selvkostområdene ble belastet andre steder Økonomiske rammer investeringsbudsjett, vei Rådmannen har innarbeidet alle forslag til investeringer som foreslås i Viva sitt budsjettforslag. Nr Tiltak Budsjett 2016 Budsjett 2016 inkl ovf. Midler Prog Egenandeler til utvikling av tog, gang og sykkelveier i Spikkestad. Prosjekt i regi av kommunen Investeringstilskudd vei, til Viva IKS Økt ramme samferdsel til trafikksikkerthetstiltak, K-styre 0119/ Sikkerhetsvei Kleiver Hallenskog, K-styre 0119/ Isdammene Høvikvollen, prosjektering gang/sykkelsti, K-styr 0119/ Isdammene Høvikvollen, utførsel gang/sykkelsti, K-styre 0119/ Veiløsning Torvbråten skole Sum Kommentarer til punktene 1. Beløpene gjelder prosjektering og bygging av uteområdet på Spikkestad torg. Prosjektet fordeler seg med 50 % på vei, 16 % på vann og 34 % på avløp. 2. For nærmere omtale av enkeltprosjektene vises det til budsjettforslaget fra Viva. 3. I henhold til budsjettvedtak omdisponeres midler fra Sikkerhetsvei Kleiver Hallenskog til økt satsing på sikkerhetstiltak. Forslag: Sikkerhetsvei Kleiver Hallenskog gjennomføres med oppstart i 2017, og ferdigstillelse i (Veibredde 4 meter inkludert veilys og terreng arrondert for skiløype ved siden av veien). Fremføring av vann fra Kleiver tas ut, men det kan fremføres vann fra Hallenskog til grense LNF 4. Se punkt I henhold til budsjettvedtak tilføres midler til prosjektering gang/sykkelsti, Isdammene Høvikvollen 6. I henhold til budsjettvedtak tilføres midler til utførsel gang/sykkelsti, Isdammene Høvikvollen. 7. I henhold til budsjettvedtak tilføres midler til veiløsning Torvbråten skole. Side 98

99 Økonomiske rammer investeringsbudsjett vann og avløp Nr Tiltak Budsjett 2016 Bud -16 inkl overførte midler Prognose Vann og avløp 1 Ny svømmehall; vei-, vann- og avløpsprosjektet. Kommunalt prosjekt Investeringstilskudd VA til Viva VA Sikkerhetsvei Kleiver Hallenskog, K-styre 0119/ Sum Kommentarer til punktene 1. Dette er vei-, vann- og avløpsprosjektet tilknyttet ny svømmehall på Bråset. Fordelingen er 10,5 % på vann, 10,5 % på avløp og 79 % på vei. Prosjektet gjennomføres i kommunal regi og er ikke et Viva-prosjekt. Prosjektet er ferdig finansiert i 2015, og vil, med unntak for noe etterarbeid, bli fullført i Dette er investeringstilskudd innenfor vann og avløp til Viva. Det vises til eget budsjettforslag fra Viva. 3. Midler til vann og avløp ved Sikkerhetsvei Kleiver Hallenskog inndras. Side 99

100 11.3 Brann- og redningstjenesten Utviklingstrekk Røyken brann og redning (RBR) går ut av året 2016 med ansatte med god kompetanse på alle nivåer. Etter at brannsjef sluttet, og varabrannsjef/forebyggende-sjef ble konstituert brannsjef, er det ikke erstattet med en person i forebyggende avdeling. Dette er ikke i samsvar med forskriftskravene. Det er dog å anse som en midlertidig løsning som følge av prosessen med kommunesammenslåing. Prosessen med fremtidig organisering og drift av brann og redningsvesen vil måtte starte i Kompetanseheving av ansatte har høy prioritet. Øvelser og kurs, trening på ulike scenarioer og sikker og korrekt bruk av utstyr er viktig for oss. Brannvesenet har noen avvik i forhold til kompetanse jfr. Dimensjoneringsforskriften. Etter den nye forebyggendeforskriften, som er gjeldene fra 2016 skal kommunen kartlegge alle risikogrupper som kan omkomme i brann Risikoområder Økt veitrafikk generelt, og særskilt på riksvei 23, vil kunne gi flere utrykninger for brann- og redningstjenesten. Etter at bompenger er avviklet har det i henhold til Vegfinans A/S blitt 20 % mer trafikk på denne strekningen (RHA 11. oktober 2016). Røyken kommune planlegger i flere områder boliger i 4-5 etasjer og høyere. Dette vil gi utfordringer for brannvesenet. Dette er omtalt i egen kommunestyresak høsten 2016 (Dimensjonerende risiko- og sårbarhetsanalyse for Røyken Brann og Redning). Det er ikke foreslått tiltak for å avhjelpe dette, da det bør sees i sammenheng med kommunesammenslåingen. Oslofjordtunellen er en risikofaktor (Røyken brann og redning er støttestyrke for Follo og Hurum brannvesen). Fortsatt prioritering av øvelser i dette objektet. Follestad industriområde utvikles raskt. Brannrisiko for hele området må følges opp. Det er forventet en økning i antall hendelser forårsaket av ekstremvær Mål RBR skal løse de oppgaver og hendelser som forventes, alene eller i samarbeid med andre nødetater. Samarbeid med VIVA skal utvikles, spesielt med tanke på brannvann i kommunen. Side 100

101 Målekort Indikator organisasjon 2015 Resultat 2016 Pr Mål Sykefravær 4,76 3,48 4,18 Prosentvis gjennomført medarbeidersamtale 79 % Ikke 100 % registrert Score mestringsorientert ledelse Annen 3,8 5,0 (Medarbeiderundersøkelsen, 5 er best) undersøkelse i 2015 Score mestringstro (Medarbeiderundersøkelsen) Annen undersøkelse i ,2 5,0 Indikator tjenestekvalitet 2015 Resultat 2016 Pr Mål ROS-analyser gjennomføres for å avdekke risiko for innbyggere og for ansatte Verbalvedtak Det iverksettes planer for innkjøp av høydemateriell (maskinstige/brannlift) og opplæring i bruk av denne. Rådmannen foreslår at denne investeringen avventes og sees i sammenheng med et samarbeid med Asker og Hurum. Utvikle sikre og effektive prosedyrer for innsatsmannskaper. Prosedyrer registrert i KSS. Frist: Økonomiske rammer driftsbudsjett Nr Tiltak Opprinnelig budsjett Pris- og lønnskompensasjon Omstillingsmidler engangsbevilgning i 2016 tas ut 3 Styrking av rammen til Brann i Deltids brannpersonell Forslag Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak 1. Pris- og lønnskompensasjon. 2. Det ble bevilget omstillingsmidler i 2016, omstillingen er gjennomført. Røyken Brann og Redning (RBR) har over tid hatt betydelige utfordringer økonomisk og organisatorisk. I 2016 har RBR gjort en rekke tiltak for å bedre styring av økonomien. Det er gjort flere tiltak for å øke inntektene. Dette er blant annet: Drift av dekkhotell for kommunen. Økt antall jobber hvor RBR mot betaling brenner ned bygg som skal fjernes. Side 101

102 Avtale med VIVA IKS om kontroll og vedlikehold av hydranter og kummer (fra 1.9.). Betydelige generelle innstramminger og omdisponeringer. Prognosen for 2016 er at brannvesenet går i økonomisk balanse. 3. Økte kostnader til nødnett samt drift og vedlikehold av bilparken gjør at rådmannen foreslår at ekstrabevilgningen fra 2016 forlenges i ett år. 4. I Statsbudsjettet blir det foreslått endrede satser for deltids brannpersonell, rammen styrkes tilsvarende Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Programområde Brann og redningstjenesten Regnskap 2014 Regnskap 2015 Rev.Budsjett 2016 pr 7. okt. Prognose 2016 pr. 2. tertial Forslag 2017 Sum driftsutgifter X Sum driftsinntekter X Netto driftsutgift Side 102

103 Økonomiske rammer investeringsbudsjett Nr Tiltak Budsjett 2016 Bud -16 inkl overførte midler Prognose Brannbil Vaskeanlegg i vaskehall Vaskemaskin for meiser og hjelmer Erstatte gammel bil Ny vaktbil for tankbilvakt Brannalarmanlegg og adgangskontroll Kjøleanlegg soverom 225 Sum Kommentarer til enkeltprosjektene 1. Dette var anskaffelse av ny brannbil. Brannbilen er anskaffet innenfor budsjettrammen. 2. Vaskeanlegget er levert i 2016 og anskaffet innenfor budsjettrammen. 3. Dette er et HMS-tiltak for å redusere kreftfare. Vaskemaskinen er anskaffet i 2016 innenfor budsjettrammen. 4. Se prosjektet nedenfor. 5. Prosjektet under nr 4 er slått sammen med dette slik at samlet bevilgning til anskaffelse av vaktbil blir 350. Bilen blir anskaffet i Det foreslås å anskaffe nytt adgangskontrollsystem for å oppnå tilfredsstillende sikkerhetsnivå på brannstasjonen. Stasjonen har mye ekstern møte- og kursvirksomhet på dag og kveldstid. 7. Kjøleanlegg foreslås anskaffet for å sikre at temperaturen i soveavdelingen blir i samsvar med arbeidstilsynets anbefalinger. Side 103

104 11.4 Plan, bygg og oppmåling (PBO) Området omfatter innsendte reguleringsplaner og kommunens egne planer, all bygge- og delesaksbehandling og kart og oppmåling Utviklingstrekk Antall innbyggere i kommunen vokser med 2-3 % årlig. Vi er en attraktiv kommune og det er mange private utbyggere som ønsker å få gjennomført sine prosjekter i kommunen. Røyken har i løpet av høsten 2016 fått på plass planstrategi for de neste 4 årene og er i gang med samfunnsdelen til kommuneplanen. Det skal legges til rette for videre vekst og utvikling av kommunen. Utviklingen må skje innenfor rammene av nasjonal areal- og miljøpolitikk. Dette medfører at knutepunktene med god kollektivdekning må vokse betydelig mer enn i mindre tettsteder. Med dagens ekstremvær, vil klimatilpasninger være et sentralt tema i alle reguleringssaker. I årene som kommer vil befolkningsveksten øke i alle aldersgrupper. For å følge opp overordnede strategier og føringer vil veksten hovedsakelig bli prioritert i de tre tettstedene Slemmestad, Spikkestad og Røyken, samt et fokus på Åros. Her legges det til rette for høy grad av boligtetthet og næring i tilknytning til sentrumsområdene. For å møte denne veksten er det viktig å legge til rette for gode kollektivtilbud både med hensyn til buss, tog og båt. Røyken næringspark på Follestad er i god utvikling til næring. Det er viktig å tenke langsiktig for å tilrettelegge for bærekraftig utvikling og god bo-kvalitet som ivaretar nødvendige miljøkrav og klimautfordringer Risikoområder Området har i 2016 vært noe underbemannet. I tillegg til stor pågang av både mange og komplekse saker, har dette medført et etterslep i saksbehandlingen for noen områder. Dette medfører klager og misnøye, noe som på sikt er med på å skade omdømmet. Oppfølging av ulovligheter og tilsyn, er tidkrevende og er avhengig av tilstrekkelige ressurser. Dette arbeidet kommer lett i skyggen av ordinær byggesaksbehandling. Markedet for kompetent arbeidskraft på enhetene for plan og kart/oppmåling er utfordrende Mål Vi skal holde saksbehandlingsfrister Vi skal ha enhetlig saksbehandling med fokus på bærekraft, miljø og folkehelse Vi skal ha motiverte og kompetente medarbeidere som leverer riktige tjenester I henhold til budsjettvedtak Forslag: Innen skal det fremmes en sak til politisk behandling om plan, bygg og oppmåling som redegjør for hvordan kommunen kan forenkle og effektivisere kommunal saksbehandling og service i byggesak og oppmåling. Herunder legge til rette for at saksbehandlere i større grad kan bistå innbyggerne i søkeprosesser. Side 104

105 Forslag: Innen skal det fremmes en sak til politisk behandling som viser hvordan kommunen kan gjennomføre systematiske kundetilfredshetsundersøkelser, og måle hvordan innbyggerne opplever service i plan-, bygg- og oppmålingssaker Målekort Indikator organisasjon 2015 Resultat 2016 Pr Mål Sykefravær 4,46 % 5,45 % 4,78 % Prosentvis gjennomført medarbeidersamtale 100 % Ikke registrert 100 % Score mestringsorientert ledelse (Medarbeiderundersøkelsen, 5 er best) Score mestringstro (Medarbeiderundersøkelsen) Annen undersøkelse i 2015 Annen undersøkelse i ,5 5,0 4,3 5,0 Indikator tjenestekvalitet 2015 Resultat 2016 Pr Mål Avvik på førstegangsbehandling av planer med komplett planmateriale som behandles utenfor frist på 12 uker Avvik på byggesaker som behandles utenfor frist på 12 uker Avvik på oppmålingsforretninger som behandles utenfor frist 16 uker Gjennomførte tilsyn % av antall byggesaker, fokus på overvannshåndtering på egen grunn og tidsavgrensede tilsyn Interne samrådsmøter og oppstartsmøter skal ha fokus på miljø og folkehelse i alle saker Ikke registrert Ikke registrert 15 % 15 % 17 % Ikke registrert Ikke registrert % Side 105

106 Økonomiske rammer driftsbudsjett Nr Tiltak Opprinnelig budsjett Priskompensasjon og flytting av planmidler Plan kyststi, Grunnvik og Underkastet (Åros) Oppmåling - Kart engasjement Oppmåling - Kart engasjement (inntekter) Økte driftsutgifter for vedlikehold av kartløsninger/landmålingsutstyr (kostnader) 6 Økte driftsutgifter for vedlikehold av kartløsninger (Inntekter) Forslag Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak 1. Pris- og lønnskompensasjon og flytting av midler tiltenkt områdeplan Slemmestad fra kultur til PBO. 2. Fra 2015 ligger det inne 0,2 mill til planarbeid for kyststi, Grunnvik og Underkastet (Åros). Prosjektmidler fases ut i 2018 når prosjektet avsluttes. 3. Det foreslås ett årsverk i engasjement, Oppmåling for å hente inn et etterslep av saker. 4. Et årsverk til vil generere flere inntekter til området. Inntektsbudsjettet innen oppmåling er imidlertid satt noe høyt i forhold til realistisk nivå. 5. Økte driftskostnader vedrørende vedlikehold av kartløsninger/landmålingsutstyr. 6. Viva skal være med å dekke kostnadene vedrørende økte driftsutgifter vedrørende kartløsninger/landmålingsutstyr, se punkt Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Programområde Plan, bygg og oppmåling Regnskap 2014 Regnskap 2015 Rev.Budsjett 2016 pr 7. okt. Prognose 2016 pr. 2. tertial Forslag 2017 Sum driftsutgifter X Sum driftsinntekter X Netto driftsutgift Side 106

107 Økonomiske rammer, investeringsbudsjett Nr Tiltak Budsjett 2016 Budsjett 2016 inkl ovf. midler Prog Plandialog, byggesaksdialog Videreutvikling av kartsider og automatisering av arbeidsoppgaver Flyfotografering og ny kartlegging 400 Sum Kommentar til enkeltprosjektene 1. Dette skal bidra til å tilgjengeliggjøre dokumenter for både interne og eksterne brukere. Prosjektet gjennomføres i Utvikle nye funksjoner for kartsidene, visningsverktøy for skråfoto med mer. Nykartlegging. Prosjektet er startet opp i 2016, og vil bli sluttført innen Det er ikke foretatt flyfotografering siden Dette bør gjøres med jevne mellomrom. Side 107

108 12 Kultur, idrett og næringsutvikling Området omfatter næringsutvikling, bibliotekene, geologisenteret, cementmuseet, allmenn kultur, idrett, park, friluftsliv, svømmehall og kulturvern. Videre dekker området frivillighetssentralen, kulturskolen, den kulturelle skolesekken samt den kulturelle spaserstokken Utviklingstrekk Utfordringen er å kunne balansere de forventninger og krav innbyggerne vil ha til det offentlige kulturtilbudet i årene som kommer. Samfunnsutviklingen i Røyken gir følgende utviklingstrekk: Kulturtilbud, offentlig og privat må brukes som incitament overfor stedsutvikling i kommunen. Urbanisering gir nye krav til uterom, kunst i det offentlige rom, skjøtsel og vedlikehold. Det etableres flere kulturnæringer hvor kreative mennesker bidrar til vekst og utvikling. Kulturnæringer forventes å være en av de næringer i verden som vil vokse mest. Teknologiutvikling vil gi nye muligheter innen kulturfeltet. Kultur og utdanning vil kobles tettere. Kulturskolens samarbeid med skolene må styrkes. Skiftende ungdomskulturer stiller krav til fleksibilitet og nytenkning; hvilke arenaer og tilbud ønsker ungdommen. Samspillet mellom det offentlige og private vil øke. Der krever at kommunen er positiv til å bidra og stille ressurser tilgjengelig for nye initiativ. Flere innbyggere gir mer bruk av friområdene. Det gir økt behov for utfartsparkering, merking og informasjon, samt tilgjengelighet og nye servicebygg. Idretten og friluftslivet er viktig for å bedre folkehelsen ved og blant annet redusere inaktivitet. Anleggsutvikling må ta høyde for befolkningsvekst. Herunder er det en utfordring at Røykens økende befolkning vil nødvendiggjøre arenaer for aktiviteter som i dag ikke finnes i kommunen både innenfor kultur og idrett. Herunder nevnes at vi i dag ikke har friidrettstadion og is-anlegg. Samfunnet trenger at frivillige i større grad deltar aktivt i oppgaveløsning i samarbeid med kommunen Risikoområder Innen kultursektoren er det en utfordring å holde på faglig og kompetent bemanning innen tjenesteområdene. De fleste tjenesteområder er dekket opp med kun én ansatt. Økt tilflytting vil sette krav til at kommunen har et godt og variert tilbud innen kultur og idrett. Begrensede ressurser kan bidra til et dårligere omdømme som en god bosteds kommune. For å utvikle tjenestene trenger en prosjektmidler både for å satse på nye kulturtilbud, utvikle medarbeidere og bidra til at tredje sektor stimuleres til nysatsning. Røyken er i dag en av landets største pendlerkommuner. Det vil vi fortsette å være på grunn av beliggenheten. For å begrense utpendling er det viktig å etablere flere arbeidsplasser i kommunen. Det må avsettes tilstrekkelige og riktige areal for næringsutvikling. Som følge av Røykens geografi og utviklingen i Osloområdet er arealene langs RV23 særlig aktuelle for plasskrevende arbeidsplasser. Kunnskapsbaserte kontorarbeidsplasser er mer naturlig i Slemmestad og langs jernbanen i Røyken og på Spikkestad. Det må tilrettelegges for å Side 108

109 utvide handelstilbudet for å redusere handelslekkasjer. Bedre offentlig infrastruktur og kollektivtrafikk er en forutsetning for næringsvekst Visjon MANGFOLDIG, UTVIKLENDE OG INKLUDERENDE I visjonen legger en til grunn at Røykensamfunnet skal ha et mangfoldig kultur- og fritidstilbud tilpasset alle alders- og brukergrupper. Vi skal ha et utviklende kultur- og fritidstilbud som legger til rette for nye aktiviteter i samarbeide med lag- og foreninger og private aktører. Kommunen skal bidra til at kultur- og fritidsaktiviteter er åpne for alle og er inkluderende uansett kjønn, identitet og bakgrunn. Visjon for næring En levende vekstkommune med gode og balanserte tilbud på arbeidsplasser, servicetilbud, boliger og god infrastruktur Side 109

110 Mål Kultur Røyken skal være en kulturkommune kjennetegnet av høyt aktivitetsnivå blant innbyggerne, mangfold, innovasjon og profesjonalitet. Kulturtilbudet i Røyken kommune skal bidra til høy livskvalitet, livslang læring og lokal tilhørighet. Næring Røyken skal innen 2020 være landets mest fremgangsrike kommune, målt i antall nyetableringer og vekst i eksisterende næringer Målekort Indikator organisasjon 2015 Resultat 2016 Pr Mål Sykefravær 3,90 % 2,32 % 1,28 % Prosentvis gjennomført medarbeidersamtale 90,9 Ikke registrert 100 % Score mestringsorientert ledelse (Medarbeiderundersøkelsen, 5 er best) Score mestringstro (Medarbeiderundersøkelsen) Annen undersøkelse i 2015 Annen undersøkelse i ,3 5,0 4,4 5,0 Indikator tjenestekvalitet 2015 Resultat 2016 Pr Mål Antall nyetableringer i Røyken kommune 273 Ikke registrert Mer enn Verbalvedtak Driftsavtale for nytt kirke/kultursenter inngås innen Ny rammeplan for kulturskolen er ferdig utarbeidet, i Rullering av idretts- og friluftsplan utføres i Det jobbes med alternativ ikke kommunal finansiering av geoteket i planperioden. (planlegge nytt bibliotek og kulturskole i Slemmestad) i perioden skal midlertidige lokaler for kulturskole og bibliotek utredes (sees i sammenheng med forventede byggetiltak i Vaterland). Frist: Side 110

111 Bygge nytt bygg med kulturscene, kirke og livssysnsnøytralt seremonirom på Spikkestad, ferdig i Det legges frem en sak om forskjønning og bruk av områdene rundt og med Hegga i områdene rundt Røyken sentrum. Dette må sees i sammenheng med nytt boligområde nord for den nye svømmehallen og IL ROS sitt ønske om å utbedre Flåm stadion. Sak legges frem i 2017, avhengig av områdeplan for Røyken sentrum. Få prosjektert ny skiløypetrase fra Lingsom- Båtstø- Nærsnes fra 2017, herunder å få gjort avtaler med grunneiere. Midlene er avsatt i 2017 og Til budsjettbehandlingen i november Side 111

112 Økonomiske rammer driftsbudsjett Nr Tiltak Opprinnelig budsjett Priskompensasjon og flytting av husleie og områdeplan fra Kultur til andre enheter Overføringer til andre trossamfunn Samferdselsplan Rullering av Næringsplan - Gjennomført Selvbetjening og montering av alarm/rfid-brikker ved hovedbiblioteket - Gjennomført 6 Oppstartskostnader svømmehall tas ut Prosjektering av skiløype Lingsom- Båtstø/avtale grunneiere Prosjektering av nytt driftsbygg Høvikvollen Gjennomført 9 Drift av kultursenter Spikkestad (Kostnader) 10 Drift av kultursenter Spikkestad(Inntekter) Kommunalt tilskudd til kirken nedjusteres Tilskudd Frivillighetssentralen i rammen Statsbudsj 13 Styrket formidling og husleie, Geologosenter i Slemmestad 14 Driftstilskudd Røyken Næringsråd - K styre 0119/16 15 Ansettelse av Næringssjef - K-styre /16 16 Utrede REU s rolle/invester i Røyken - K styre 0119/16 17 Grunderhage Slemmestad - K-styre /16 18 Grunderhage Spikkestad - K-styre /16 19 Økt ramme Kultur - K-styre 0119/ Rampe Slemmestad Kirke, fremmskyndes ett år - K-Styre 0119/16 21 Tilskudd til åpningsuken 2017, Kirke og kulturbygg Spikkestad - K-styre 0119/16 22 Flytebrygge Åros - K-styre 0119/ Fullføre forskjønnelse Fagertun - K-styre / % engasjement kultur K-styre 0119/ Fotballbanene i Røyken sentrum og Åros, prosjektering - K-styre Nærmiljøanlegg, Båtstø % årsverk samferdsel (prosjekt) - K styre 0119/16 28 Forlengelse av Bussrute 84 til svømmehallen K-styre 0119/16 29 Eksisterende ramme samferdsel kuttes, K styre 0119/16 Forslag Side 112

113 Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak 1. Priskompensasjon, samt flytting av husleiemidler til Eiendom og områdeplan Slemmestad til Plan, Bygg og Oppmåling. 2. Det blir foretatt investeringer i forbindelse med nytt kirke- og kulturbygg. Det vil generere økt tilskudd til andre trossamfunn etter gjeldende likebehandlingsregler. Generell medlemsøkning bidrar også til økte overføringer til andre trossamfunn Posten ble styrket med 0,450 mill i Nivået kan trappes noe ned fra Samferdselsplan var en ettårig bevilgning i Midlene foreslås forlenget ut 2017 for og få sluttført planen, og tas deretter ut. 4. Rullering av Næringsplan lå inne i budsjett 2016 med en ettårig bevilgning på 0,3 mill. Planen er utarbeidet og midlene tas ut. 5. For at publikum skal kunne vær mer selvhjulpne på Midtbygda bibliotek, ble det i 2016 bevilget 0,250 mill til radiobrikker til alle medier, skrankeenheter for avlesing av brikkene, utlånsautomat for RDFI-brikker. Tiltaket er gjennomført og midlene tas ut av budsjettet. 6. I budsjettet for 2016 ble det bevilget 2,0 mill i oppstartshjelp til ny svømmehall. Midlene trekkes tilbake ved oppretting av ordinær drift i Prosjektering av skiløype Lingsom-Båtstø/avtale grunneiere. 8. Prosjektering av nytt driftsbygg Høvikvollen er gjennomført. Engangsmidlene fra 2016 kan tas ut. 9. Dette er budsjett til drift av kulturdelen av nytt kirke- og kultursenter på Spikkestad. 10. Inntekter vedrørende utleie av kulturhuset på Spikkestad 11. Kommunestyresaken vedrørende finansieringen av kirke- og kulturhus forutsetter at spart leie til Strøm Eiendom for kirken på 0,330 mill pr år kanaliseres inn i prosjektet. Dette gjøres ved at kommunalt tilskudd til kirken nedjusteres tilsvarende fra Regjeringen foreslår at midler fra Kulturdepartementet vedrørende frivillighetssentraler innlemmes i kommunerammen. 13. Styrking av rammen til biblioteket for økt formidling og husleie til Geologisenteret i Slemmestad. 14. I henhold til budsjettvedtak øke driftstilskuddet til Røyken Næringsråd 15. Ansettelse av Næringssjef i henhold til budsjettvedtak 16. I henhold til budsjettvedtak utrede REU s rolle/invester i Røyken 17. I henhold til budsjettvedtak etablere grunderhage i Slemmestad 18. I henhold til budsjettvedtak etablere grunderhage i Spikkestad 19. Øke rammen til kultur i henhold til budsjettvedtak 20. Bygging av rampe til Slemmestad kirke i Tilskudd til åpningsuken 2017, Kirke og kulturbygg på Spikkestad 22. Midler til flytebrygge i Åros i henhold til budsjettvedtak Side 113

114 23. Fullføre forskjønnelse Fagertun i henhold til budsjettvedtak % engasjement på Kultur 25. Prosjektmidler til fotballbane i Røyken sentrum, samt Ørretfiske i Åros. 26. I henhold til budsjettvedtak etablere nærmiljøanlegg i Båtstø. 27. Prosjektmidler til en 50% stilling samferdsel i Forlengelse av bussruten 84 til svømmehallen. 29. Eksisterende ramme samferdsel omdisponeres i henhold til budsjettvedtak Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Programområde Kultur, idrett og næringsutvikling Regnskap 2014 Regnskap 2015 Rev.Budsjett 2016 pr 7. okt. Prognose 2016 pr. 2. tertial Forslag 2017 Sum driftsutgifter X Sum driftsinntekter X Netto driftsutgift Oversikt pr. enhet Regnskap 2014 Regnskap 2015 Rev.Budsjett 2016 pr 7. okt. Prognose 2016 pr. 2. tertial Forslag 2017 Bibliotektjenesten Kultur Kultur, idrett og næringsutvikling Kulturskoletjenesten Totalsum Side 114

115 Økonomiske rammer investeringsbudsjett Nr Tiltak Budsjett 2016 Budsjett 2016 inkl ovf. midler Prog Diverse utstyr og inventar til nytt kirke- og kulturbygg på Spillestad Rehab taket på låven på Hernestangen bygdetun Eierandel Idrettshall - Tofte Lyssetting, projector og lerret i Slemmestad kirke Ny hjullaster Nytt servicebygg på Høvikvollen Rehab.program Røyken kirke Ny bil til kirken Utstyr til svømmehall/- helsehus oppstartskostn Investering i luft/hoppemadrasser Investering i lydanlegg Utstyr til Røyken kulturskole Hernestangen bygdetun rehab av taket på Salen Rampe ved hovedinng. til Slemmestad krk Meråpent bibliotek ved Midtbygda filial Friområde Hernestangen Forskjønning Åros Sentrum Slalåmbakke Gleinåsen Røyken kirke, utbedring av driftsgård Tåje friluftsområde Kjøp av friområde på Hernestangen Ski og aykkeltrase Lingsom-Båtstø-Nærsnes, K-styre 0119/ Sum Kommentarer til enkeltprosjektene 1. Dette er inventar, utstyr, lyd- og kulturtekniske installasjoner og kirkeorgel til nytt kirke- og kulturbygg på Spikkestad. Installasjoner for å få et funksjonelt hus og en god brukeropplevelse. Inkludert i beløpet er 15 mill til mellomfinansiering for kirken. 2. Prosjektet er avsluttet. 3. Røyken kommunes eierandel i idrettshallen i Tofte, jfr tidligere inngått avtale. 4. Tekniske hjelpemidler til Slemmestad kirke. 5. Hjullaster til kirkegårdsarbeid er anskaffet i Anlegget er umoderne og trenger oppgradering. Det legges opp til samme type anlegg som på Hernestangen. Side 115

116 7. Dette er et fullstendig rehabiliteringsprosjekt som strekker seg over tre år. 8. Ny bil til kirken. 9. Dette er midler til utstyr til Røykenbadet som ble bevilget i Investering i luft/hoppemadrasser Som ble bevilget i Utstyret er anskaffet i Investering i lydanlegg som ble bevilget i budsjett Anskaffelsen sluttføres i Nødvendige investeringer i instrumenter for å opprettholde tjenestetilbudet på kulturskolen. 13. Nødvendige reparasjoner av taket for å hindre ytterligere skader. 14. Rampe som gjør kirken tilgjengelig for funksjonshemmede. 15. Installering av videokamera, alarmer og kodet dørlås slik at lånere kan benytte bibliotekets tilbud også når det er ubetjent. 16. Opprydding av området mellom nylig anskaffet hytteeiendom og dagens friområde. 17. Dette er midler til forskjønning av grøntområder langs hovedveien gjennom Åros. 18. Bevilgning fra 2015 til opparbeiding av slalåmbakke i Gleinåsen. Tiltaket er påklaget og står i bero i påvente av avklaring. 19. Tiltaket ferdigstilles i løpet av Dette er tidligere bevilgede midler som venter på ferdig områderegulering før de kan brukes. 21. Kjøp av hytte og areal i tilknytning til Hernestangen friområde. 22. I henhold til budsjettvedtaket ski og sykkeltrase Lingsom-Båtstø-Nærsnes. Side 116

117 13 Miljø og klima Visjon Røyken kommune skal være en foregangskommune innen fornybar energi, energisparing og overgangen til et lavutslippssamfunn. Vi skal arbeide kontinuerlig for å gjøre det enkelt for våre innbyggere å leve miljøvennlig. Kommunen skal gjennom et samspill med innbyggerne, bedre vårt lokale miljø og fremstå som en kommune som tar miljø på alvor Utviklingstrekk Det ble i 2014 ansatt en Enøk- og miljørådgiver øremerket til å jobbe med miljø. Miljørådgiver jobber blant annet med forurensning, vannkvalitet, enøk, klima, biomangfold og miljøledelse. Røyken kommune har allerede gjennomført mange tiltak for å få ned energibruk i egne bygg, og elektrisitetsforbruket har gått ned med 33,5 % siden I resten av kommunen har imidlertid elektrisitetsforbruket steget med 15 % de siste 15 årene. Klimagassutslipp knyttet til blant annet forbruk og transport er også stigende. Energi- og klimaplan for Røyken kommune skal opp til behandling i kommunestyret i november Denne planen legger føringer for hvordan Røyken kommune i praksis skal oppfylle sitt ansvar for å bidra til det grønne skiftet og lavutslippssamfunnet. Fra 2020 har Stortinget vedtatt at det vil bli forbudt å fyre med fossilt brensel. I Røyken kommune er det fortsatt mange oljetanker nedgravd. Kommunen har enda ikke et komplett register over disse, men jobber for å utvide registeret Røyken kommune har en rik natur og har blant annet seks naturreservater i tillegg til flere registreringer av de utvalgte naturtypene hule eiker og kalklindeskog. I tillegg er det registrert 163 viktige naturtyper i naturbase. Det er imidlertid ikke gjennomført noen heldekkende og grundig kartlegging i kommunen, og kartleggingsstatusen er derfor mangelfull. Flere forekomster av fremmede arter er observert i kommunen, men vi har ikke ressurser til systematisk bekjempelse av disse. I henhold til Vanndirektivet er kommunen pliktig å overvåke sine vannforekomster og sette inn tiltak der tilstanden ikke er tilfredsstillende. I 2015 ble denne overvåkingen tatt opp igjen. Resultatene viser at flere av våre vassdrag er i moderat til dårlig tilstand. Arbeidet med å miljøfyrtårnsertifisere kommunale virksomheter fortsetter Risikoområder Til tross for målsetninger om reduserte klimagassutslipp og redusert energibruk i kommunen, kan vi komme til å se at utslippene fortsetter å øke. Klimagassreduserende tiltak er dyre og krever til dels høye investeringer. I tillegg har ikke kommunen direkte innvirkning på forbruksvanene til innbyggere, og det er derfor utfordrende å redusere energibruk, transport og forbruk i Røykensamfunnet. Det kan oppstå lekkasje fra en av de mange oljetankene som er gravd ned i kommunen Side 117

118 Lekkasje fra avløpssystemet, veiforurensning, inngrep langs vassdrag, forurensning fra landbruk etc kan forringe tilstanden til vassdragene i kommunen. Mangel på kunnskap om det biologiske mangfoldet i kommunen kan føre til at viktige naturområder blir forringet og sjeldne og/eller viktige arter forsvinner. Arbeidet med å miljøfyrtårnsertifisere kommunale virksomheter kan stagnere på grunn av begrensede ressurser Mål Rådhuset skal miljøfyrtårnsertifiseres som hovedkontor i løpet av 2017 Alle kommunale enheter skal miljøfyrtårnsertifiseres innen 2021 Det skal lages en sykkelstrategi for kommunen, og kommunen forplikter seg til å satse på sykkel gjennom sykkelbygdavtalen med Buskerud Fylkeskommune og Statens Vegvesen Kommunen øker sin kunnskap om naturverdier i kommunen gjennom løpende å kreve kartlegginger av biologisk mangfold i alle plansaker som berører natur. Kommunen jobber for å nå de mål som vedtas i energi- og klimaplan for Røyken kommune. Kommunen jobber for å utvide registeret over nedgravde oljetanker og redusere antallet slike Målekort Indikator organisasjon 2015 Resultat 2016 Pr Mål Sykefravær Prosentvis gjennomført medarbeidersamtale Score mestringsorientert ledelse (Medarbeiderundersøkelsen, 5 er best) Score mestringstro (Medarbeiderundersøkelsen) *Grunnet få personer i avdelingen publiseres ikke tall over sykefravær og fra medarbeiderundersøkelsen Verbalvedtak Røyken kommunes skal være en foregangskommune innen fremtidsrettede klima, miljø og samferdselsløsninger. Kommunen har store utfordringer innen samferdsel spesielt og med den kraftige veksten kommunen er i, er det et sterkt behov for å løse disse raskt. Innen juni 2016 skal administrasjonen utarbeide en plan for styrking av kollektivtransporten og kollektivknutepunkter i kommunen som omfatter en kartlegging av behovene rundt Side 118

119 innfartsparkering/pendlerparkering for bil og sykkel, sykkelveier, matebusser til buss, båt og tog samt god framkommelighet for buss. Planen skal danne grunnlag for systematisk utbygging av kollektivtransporten i perioden 2016 til Økonomiske rammer driftsbudsjett Nr Tiltak Opprinnelig budsjett Pris- og lønnskompensasjon og flytting av stillinger til Eiendom Miljø og klimaplan - Gjennomført Deltakelse seminarer miljø, klima og samferdsel - gjennomført Kartlegging Energisparingsprosjekt omfordeles til andre formål, K-styre 0119/16 5 Gjennomføring av tiltak vedtatt i energi- og klimaplanen 6 Miljøfyrntårn Ekstra midler for gjennomføring av klimaplan RK - K-styre 0119/16 8 Kartlegging av biologisk mangfold K-styre 0119/16 9 Forprosjekt for BREAM NOR for REAS og formålsbygg K.styre 0119/16 10 Tiltak for vern/bekjempelse truede arter/fremmende arter - K-styre 0119/16 11 Tilskudd fra KLIMASATS Miljødirektoratet - K-styre 0119/16 Forslag Beskrivelse og konsekvensvurderinger av driftstiltak 1. Priskompensasjon og flytting av 1,0 stilling til Eiendom. 2. Det ble gitt en ettårig bevilgning på 0,2 mill til miljø- og klimaplan. Planen ferdigstilles i 2016 og bevilgningen tas ut. 3. Deltakelse på seminarer miljø, klima og samferdsel er gjennomført 4. Kartlegging av bygningsmassen i et EPC-prosjekt. EPC er en avtale mellom kommunen og en energientreprenør om gjennomføring av en rekke energisparende tiltak hvor energientreprenøren garanterer og kontraktfester konkrete fremtidige besparelser for kunden. Et EPC prosjekt skal i praksis være selvfinansierende. Alle energisparetiltakene finansieres gjennom de garanterte besparelsene, uten tilleggskostnader. Kartleggingsfasen i prosjektet vil koste 0,8 mill. Det vises til miljøog klimaplanen. 5. Dette er midler til å gjennomføre prioriterte tiltak i miljø- og klimaplanen. 6. Rådhuset og alle de andre kommunale virksomhetene skal miljøfyrtårn sertifiseres. 7. Ekstra midler for gjennomføring av klimaplan i henhold til budsjettvedtak. 8. Kartlegging av biologisk mangfold i henhold til budsjettvedtak. Side 119

120 9. I henhold til budsjettvedtak starter er forprosjekt for BREAM NOR for Reas og formålsbygg 10. Tiltak for vern/bekjempelse av truede arter/fremmede arter i henhold til budsjettvedtak 11. Tilskudd fra Miljødirektoratet til Klimasats, i henhold til budsjettvedtak Økonomisk utvikling driftsbudsjettet Programområde Miljø og klima Regnskap 2014 Regnskap 2015 Rev.Budsjett 2016 pr 7. okt. Prognose 2016 pr. 2. tertial Forslag 2017 Sum driftsutgifter X Sum driftsinntekter X Netto driftsutgift Økonomiske rammer investeringsbudsjett Nr Tiltak Budsjett 2016 Budsjett 2016 inkl ovf. midler Prog Oppfølging av energi- og klimaplan Sum Kommentarer til prosjektet Rådmannen foreslår også noen investeringsmidler til oppfølging av prioriterte investeringstiltak i energi- og klimaplanen. Side 120

121 14 Økonomiske oversikter Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Tall i 1000 kroner Budsjett 2017 Budsjett 2016 Regnskap 2015 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Eiendomsskatt annen eiendom Eiendomsskatt boliger og fritidsboliger Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger FORDELING Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig merforbruk (+) / mindreforbruk (-) Side 121

122 Budsjettskjema 1B Driftsbudsjettet, fordelt på Virksomhet Tall i 1000 kroner Budsjett 2017 Budsjett 2016 Regnskap 2015 Driftsutgifter pr. Virksomhet Folkevalgte organer og politisk sekretariat Rådmannen Kommunalsjef HR, IKT og utvikling HR Rådmannens stab Skatt/finans Økonomienhet Eiendom og beredskap Kommunalsjef oppvekst Barnehageområdet sentralt Grunnskoleområdet sentralt PPT Barnevernstjeneste (ny org fra 2015) Tiltaksbasen Helsestasjon Røyken voksenopplæring Frydenlund barneskole Hyggen oppv.senter Midtbygda barneskole Slemmestad og Nærsnes oppv.senter Bødalen oppv.senter Spikkestad barneskole Røyken ungdomsskole Slemmestad ungdomsskole Spikkestad ungdomsskole Røyken barnehage Slemmestad oppv.senter barnehage Bødalen oppv.senter barnehage (Sydskogen) Hyggen oppv.senter barnehage Åpen barnehage Kommunalsjef Helse og omsorg Helsetjenesten Sosialtjenesten Bråset bo- og omsorgssenter (BBO) Hjemmebaserte tjenester Tjeneste for funksjonshemmede Demens og Psykisk helse Tildelingsenhet for helse, omsorg og bolig Kultur, idrett og næringsutvikling Kommunalsjef kultur og næring Bibliotektjenesten Kultur Kulturskoletjenesten VAR - Kapitalinntekter K-teknikk vann K-teknikk avløp K-teknikk vei Miljø og klima Plan, bygg og oppmålingstjeneste Brann- og redningstjenesten Sum fordelt Side 122

123 Vedlegg 2 Budsjettskjema 2A - Investeringsbudsjettet Alle tall i 1000 kroner Budsjett 2017 Budsjett 2016 Regnskap 2015 INVESTERINGSBEHOV Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov FINANSIERT SLIK: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket / Udisponert Side 123

124 BUDSJETTSKJEMA 2B INVESTERINGSREGNSKAPET FORDELT PÅ PROSJEKT Regulert budsjett 2017 Opprinnelig budsjett 2017 Regnskap 2016 Tall i 1000 kroner Fra budsjettskjema 2A: Investeringer i anleggsmidler Fordeling på PROSJEKT Dummyverdi Lydanlegg og møbler til kommunestyresalen Nye møbler til formannskapssalen Internett med back-up for alle valglokaler Mortensrud fyllplass PC-skap, oppbevaring, lading - elever I-Pads på barnetrinnet Applikasjonsinvesteringer Helsenett - Samhandlingsreformen IT-investering Lønn og personalsystem Utskiftning av PC-er Digitalisering byggesaksarkiv Velferdsteknologi Kjøp av eiendommer i Slemmestad Solfangere Bråset Møbler og inventar Hyggen oppvekstsenter Møbler og inventar Slemmestad og Nærsnes oppvekst Forskjønning Åros sentrum Hernestangen Møteplassen - nærmiljøanlegg Forprosjekt svømmehall Utstyr til svømmehall/helsehuset - oppstartskostnader Røyken kirke - utbedring av driftsgård VIVA Plandialog/byggesaksdialog Videreutvikling av kartsider og autom. av oppgaver Vaskeanlegg i vaskehall Ny brannbil Vaskemaskin for meiser og hjelper Brannalarmanlegg og adgangskontroll - brannstasjonen Kjøleanlegg soverom - brannstasjonen Oppfølging av energi- og klimaplan Stillerom ved lederteam på rådhuset Ny svømmehall - vei, vann og avløpsanlegg VVA Follestad industriområde (REAS) Slemmestad - infrastruktur etc Kjelleråsen/Kirkeberget (REAS) Egenandel utvikling torg, gang- sykkelv. Spikkestad Avsetning til Infrastruktur i nye Slemmestad Opprydd av kulverter, elveløp - etabl av kvistdam Trafikksikkerhetstiltak Veilys Åpning Bøbekken Enkel rehabilitering av vei Fortau Spikkestad Gs og belysning fv 11, Krokodden - Sundbyvn Sikkerhetsvei Hallenskog Oppgradering av bekkeinntak og stikkrenner Bruregister med brukontroll Isdammene Høvikvollen, prosjektering av gang-/sykkelt Heggedal - Hallenskog, g/s-veg Forsterke forsyningskapasitet til Slemmestad Fornyelse av vannledning Muserud - Hyggen Generell ledningsfornyelse Vann Vannmålere - utr behov for nye sonevannmålere Dialog med Asker om gjensidig forsyningssikkerhet Omlegging av ledninger i Spikkestadkrysset Nytt VA-anlegg Vaterlandsveien Side 124

125 Sanerings- og utbyggingsplan for RK Oppdatering Kartverk GVG - Godt vann Glitre - adm.kostnader Garantier Årosfjellet, Vann Sanerings- og utbyggingsplan for RK Tilknytning Muserud/Guttersrud til komm. nett Oppdatering kartverk Systemløsning avløp Slemmestad Ledningsfornyelse og tilknytning av nye abb - avløp Utr selvfallsledning Rortunet - Slemmestad br. for pum Kartlegge og følge opp bedrifter med store påslipp til o Utvikle og etablere system for dok og oppfølging av tap Garantier Årosfjellet Lahell, Nytt renseanlegg Lahell - rehabilitering Virksomhetsoverdragelse av BBO Introduksjonssenter oppbygging Inventar/IKT-utstyr skole/barnehage Uteområde Hyggen Barnehage Flytting av legekontor til Helsehuset Ombygging av 10 rom, BBO Opprustning av dagsentertilbudet Fuh Cafe i omsorgsboligen - sosial møteplass Helsehuset - Inventar 15 kontorer Trygghetsalarmer Kjøp av friområde Hernestangen Ny hjullaster Rehab.program Røyken kirke Nytt servicebygg på Høvikvollen Luft/hoppemadrasser Lydanlegg til utlån lag og foreninger Ny bil parkavdelingen, Utstyr til Røyken kulturskole Inv. utstyr og orgel til ny kirke/kulturbygg på Spikkesta Hernestangen bygdetun - rehab av taket på "Salen" Opprydding og utvidelse av friområde Hernestangen Flerbrukshall Tofte (9% eierandel) Sum fordelt Side 125

126 Side 126