Fylkesrådet. Møteinnkalling. Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Dato: kl Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

Transkript

1 Fylkesrådet Møteinnkalling Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Dato: kl Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

2 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAKSLISTE SAK (ARKIV)SAKSNR. TITTEL Referatsaker VEDTAK 218/13 13/9224 Søknad om prosjektstøtte til utvikling av nye bachelorutdanninger som bygger på toårig teknisk fagskole. 219/13 13/11462 Søknad Klassisk Julekonsert Passacaglia 220/13 13/10719 Høring - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging 221/13 13/7550 Regionale føringer for behandling av vindkraftsaker i Hedmark - Høring

3 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Referatsaker Dato: Utvalg: FRAD Reg.nr Regdato Avd/Sek/Sbh Navn Innhold 13/ FD/FD/SK Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den

4 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 13/ Saksbehandler: Ingrid Juul Andersen SAK 218/13 Søknad om prosjektstøtte til utvikling av nye bachelorutdanninger som bygger på toårig teknisk fagskole. Saksnr.: Utvalg Møtedato 218/13 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet vil støtte Fagskolen Innlandets forprosjekt med kr Målet for prosjektet er å utvikle nye bachelorutdanninger som bygger på toårig teknisk fagskole. 2. Det er en forutsetning for utbetaling av midlene at samtlige fylkeskommuner som er søkt om midler, gjør vedtak om å støtte prosjektet med omsøkt beløp. 3. Forprosjektstøtten skal finansieres innenfor rammen til videregående opplæring: Ansvar Tjeneste Prosjekt Etter utbetaling er gjenstående beløp på posten kr ,- Trykte vedlegg: 1. Søknad om forprosjektstøtte fra Fagskolen Innlandet Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

5 Sak 218/13 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Søknad om forprosjektstøtte til utvikling av nye bachelorutdanninger som bygger på toårig teknisk fagskole. Fylkesrådet har forståelse for fagskolenes dilemma i skjæringspunktet mellom akademia og yrkesopplæring på høgere nivå, og skoleslagets behov for å utrede muligheter for sømløse overganger mellom fagskoler og høgskoler/universitet. Som en av eierne til Fagskolen Innlandet ønsker Hedmark fylkeskommune å bidra med de omsøkte kr til dette arbeidet. Det er en forutsetning for utbetaling av midlene at samtlige fylkeskommuner der det er søkt om midler, gjør vedtak om å støtte prosjektet med omsøkt beløp. Dersom en eller flere fylkeskommuner avslår søknaden, må Fagskolen Innlandet vurdere finansieringsplanen på nytt, og eventuelt komme med en ny søknad. Forprosjektstøtten finansieres innenfor rammen til videregående opplæring - fagskole: Ansvar Tjeneste Prosjekt Etter utbetaling er gjenstående beløp på posten kr ,- Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11.

6 Sak 218/13 S A K S U T R E D N I N G: Søknad om forprosjektstøtte til utvikling av nye bachelorutdanninger som bygger på toårig teknisk fagskole. Innledning De offentlige fagskolene på Østlandet, der Fagskolen Innlandet er en stor aktør, har gjennom de siste årene utviklet et tett regionalt samarbeid som grunnlag for en riktig og nødvendig utvikling for de fylkeskommunale fagskolene. Visjonen fagskolene har for dette samarbeidet er i fellesskap å utvikle og tilby en utdanning på bachelornivå som bygger på fagskoleutdanningen. I den forbindelse søker Fagskolen Innlandet om forprosjektstøtte på kr fra Hedmark fylkeskommune. Midlene skal brukes til finansiering av et bredt anlagt utviklingsprosjekt med mål om å styrke yrkesfagene på høgere nivå. De samarbeidende fagskolene er: Fagskolen Innlandet; Fagskolen i Oslo; Østfold fagskole; Fagskolen Tinius Olsen/Buskerud fagskole; Fagskolen i Vestfold og Fagskolen i Telemark. Disse fagskolene utdanner til sammen rundt 2500 av de ca fagskolestudentene i landet. De respektive fagskolestyrene gir sin prinsipielle støtte til et enda tettere samarbeid og vil at det skal ses på behovet for å etablere en felles administrativ overbygning for de nevnte fagskolene. Det vil være en del av utredningen i tillegg til arbeidet med utviklingen av toårige yrkesfaglige bachelorutdanninger ved fagskolene Utredning De fylkeskommunale fagskolene er institusjoner med lange tradisjoner. Vår egen fagskole, Fagskolen Innlandet (tidligere Gjøvik tekniske fagskole), har siden etableringen i 1967 gitt teknisk utdanning til mange tusen fagteknikere / fagskoleingeniører. De seinere årene har også innslaget av utdanninger innen andre fagområder, herunder helse- og oppvekst blitt betydelig. En vesentlig styrke for skoleslaget er den nære kontakten mellom de yrkesrettede videreutdanningene og arbeidslivet. Samtidig har samfunnsutviklingen ført til en utdanningseksplosjon og et arbeidsliv som etterspør stadig høyere kompetanse. Denne søknaden fra Fagskolen Innlandet peker på det dilemmaet fagskolen står i ved, på den ene siden å ivareta verdiene i den tradisjonelle fagskoleutdanningen, og på den andre siden konkurransen fra høgskolene som, særlig etter at Y-veien kom, rekrutterer fra det samme markedet kandidater med fag- eller svennebrev. Yrkesfaglig bachelor En målsetting med forprosjektet er å se på hvordan en kan sikre en mer sømløs overgang til høyere utdanning utover fagskolenivå. Konkret gjelder forprosjektet utvikling av en yrkesfaglig bachelor etter en dansk modell, og hvordan en slik nyskapning kan innpasses i det norske utdanningssystemet innenfor dagens lovgivning, og gjennomføres av fagskolene. Fagskolene er små, ikke minst sammenlignet med høgskole- og universitetssystemet. Den ønskede utredningen vil se på hvordan fagskolene i samarbeid kan finne sin rettmessige plass som et yrkesfaglig alternativ i et stadig mer «akademisert» utdanningssystem, og hvordan en gjennom et

7 Sak 218/13 nærmere samarbeid fagskolene i mellom, med mer vekt på teknologiske løsninger, kan tilby relevant, tilgjengelig og effektiv opplæring i tråd med arbeidslivets behov og intensjonene i fagskoleloven. I forprosjektet ønsker en også å drøfte hvordan fagskolen som skoleslag skal kunne hevde sin plass og vinne fram overfor sentrale og lokale beslutningstakere og i utdanningspolitiske prosesser, og ikke minst overfor høgskolesektoren. I denne situasjonen er det et godt tegn at skoleslaget selv tar fatt i utfordringene, og planlegger strategisk for å finne sin naturlige plass i det nye «utdanningslandskapet», slik denne søknaden viser. De fylkeskommunale fagskolene innenfor østlandsområdet har et nettverk og ønsker å styrke dette gjennom et konkret utviklingsarbeid. Forprosjekt Søknaden gjelder et forprosjekt som vil inneholde følgende aktiviteter: - Utarbeiding av et avtaleverk mellom involverte fylkeskommunale eierne, og inngåelse av forpliktende avtaler - Avklaring av formelle forhold knyttet til utvikling, godkjenning og gjennomføring av utdanninger i første syklus - Avtaleinngåelse med relevante utenlandske utdanningsinstitusjoner - Avklaringer overfor sentrale utdanningsmyndigheter - Sondering og avklaring av et eventuelt hovedprosjekt Videre vil det vurderes om de fylkeskommunale fagskolene på Østlandet kan ha behov for et felles administrativt overbygg, for å stå sterkere og nå lengre. Finansiering Det vises til søknaden som er vedlagt. Samlet kostnad til forprosjektet er beregnet til ca. kr (Se vedlagt søknad.) Fagskolen Innlandet søker Hedmark fylkeskommune om kr Skolen har sendt tilsvarende søknad til Oppland og Akershus fylkeskommuner. De andre fylkeskommunale fagskolene på Østlandet søker sine respektive eiere om forprosjektstøtte. Fylkesrådets drøfting Hovedhensikten med forprosjektet er at fagskolene skal kunne ta strategisk grep og finne sin plass som skoleslag. I et større perspektiv handler dette om samfunnets behov for fagarbeidere, fagteknikere og ingeniører. Det er stort behov for teknisk og faglig kompetanse både nasjonalt og i eget fylke på en rekke områder. Det er en styrke med ulik tilnærming til kompetanseoppbygging, enten den er akademisk, eller stort sett erfaringsbasert, slik som fagskolen.

8 Sak 218/13 Fylkesrådet ser at søknaden fra de fylkeskommunale fagskolene på Østlandet på mange måter er banebrytende, og at satsingen kan komme til å flytte grenser innenfor utdanningssystemet. Fylkesrådet ser det som svært positivt at fagskolene på denne måten møter framtida med vilje og evne til nytenking og innovasjon. Fylkesrådet vurderer at dette utredningsarbeidet er av overordnet karakter og at Hedmark fylkeskommune, som en av eierne til Fagskolen Innlandet og som ansvarlig for det tilbys fagskoleutdanning i Hedmark, bør bidra med kr Forprosjektstøtten kommer til utbetaling når det er gjort vedtak om støtte med omsøkt beløp i de fylkeskommunene som søknaden omfatter. Dersom en eller flere fylkeskommuner avslår søknaden, må Fagskolen Innlandet vurdere finansieringsplanen på nytt, og eventuelt komme med en ny søknad. Forprosjektstøtten finansieres innenfor rammen til videregående opplæring: Ansvar Tjeneste Prosjekt Etter utbetaling er gjenstående beløp på posten kr ,-

9 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 13/ Saksbehandler: Bjørn Westad SAK 219/13 Søknad Klassisk Julekonsert Passacaglia Saksnr.: Utvalg Møtedato 219/13 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner ikke å kunne imøtekomme søknaden fra Passacaglia AS om tilskudd til Klassisk Julekonsert Avslaget begrunnes med at arrangementet er støttet i perioden Arrangementet må derfor i framtiden gjennomføres uten fylkeskommunal støtte. Vedlegg: - Søknad fra Stiftelsen Klassisk Julekonsert, Passacaglia AS. - Budsjett for Klassisk Julekonsert Finansieringsplan for Klassisk Julekonsert års jubileum Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

10 Sak 219/13 Saksutredning Søknad Klassisk Julekonsert Passacaglia Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Sammendrag Søknaden gjelder tilskudd til Klassisk Julekonsert i Vang kirke 6. og 7. desember i inneværende år. Arrangementet har 10 års jubileum og omfatter flere nasjonale og internasjonale aktører som kommer til Hamar. Dette er et arrangement av høy kvalitet, men fylkeskommunen har støttet arrangementet over flere år og finner ikke å kunne videreføre slik støtte. Innledning og bakgrunn Søknaden blir behandlet separat siden den har kommet inn midt mellom de to faste søknadsfristene som er 15. mai og 1. desember. Klassisk Julekonsert har gjennom flere år mottatt fylkeskommunale tilskudd. Fylkesrådet anser at intensjonen med fylkeskommunale tilskudd har vært å sikre Klassisk julekonsert et tilstrekkelig startgrunnlag, og mener nå denne perioden er tilbakelagt. Hedmark fylkeskommune har i løpet av årene gitt tilsagn på tilsammen kr til Klassisk Julekonsert. Saksopplysninger fakta Stiftelsen Klassisk Julekonsert, har et budsjett på 1,5 mill. kroner. Søker har nylig fått tilsagn på kr i støtte fra Hamar kommune og de søker her Hedmark fylkeskommune om kr Det inviteres internasjonale unge toppartister sammen med koret Collegium Vocale og kammerorkester og blåsere fra Oslo Filharmonien. Konserten produseres med lokale, nasjonale og internasjonale artister samt samarbeid med VEA Statens fagskole for gartnere som dekorerer Vang kirke. Klassisk Julekonsert arrangerer også talentkonkurranse for unge sangere fra Hedmark. Norsk Tipping og Hamar Media har vært samarbeidspartnere de siste tre årene på dette arrangementet. Vurderinger Klassisk Julekonsert er et arrangement på høyt kunstnerisk nivå og er blitt en tradisjon for Vang kirke og Hamar regionen. Arrangementet er tidligere støttet over en 4-års periode. Ytterligere støtte kan ikke anbefales idet den ordinære 3-års periode for slik støtte allerede er overskredet. Konklusjon Klassisk Julekonsert har i perioden blitt innstilt til betydelige tilskudd fra fylkeskommunen, til sammen kr ,-. Intensjonen med tilskudd var blant annet å sikre Stiftelsen Klassisk Julekonsert et tilstrekkelig startgrunnlag og fylkesrådet anser nå at denne fasen er over.

11 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 13/ Saksbehandler: Elisabeth Enger SAK 220/13 Høring - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Saksnr.: Utvalg Møtedato 220/13 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: -Fylkesrådet viser til mottatt forslag til Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Fylkesrådet er positiv til høringsforslaget og ser at vi trenger en regional samordning av bolig-, areal- og transportplanleggingen. En framtidsrettet planlegging er viktig for å oppnå en bærekraftig utvikling. - Fylkesrådet vil også understreke viktigheten av at statlige myndigheter samordner sine innspill / innsigelser og involverer seg tidlig i planprosessen. - Fylkesrådet er positive til at det kan vurderes å bruke statlig plan for planlegging av store og særlig prioriterte samferdselsprosjekt der det viser seg at regional og/eller lokal planlegging ikke oppnår nødvendig avklaring og framdrift. Trykte vedlegg: 1) Høringsforslag fra Miljøverndepartementet datert (5 s.) Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

12 Sak 220/13 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Høring - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Retningslinjene peker på viktigheten av å lage regionale planer, hva planene skal avklare og nødvendig grunnlagsmateriale som skal følge planene for å kunne ta beslutninger om planene. Videre pekes det på offentlige myndigheters ansvar i planleggingen. Fylkeskommunene har en viktig rolle og et ansvar for å samarbeide og organisere planleggingen. Planarbeidet må gjøres i tråd med disse retningslinjene. Retningslinjene gjelder for hele landet, men det skal utøves skjønn og tilpassing til regionale og lokale forskjeller. Fylkesrådet er positiv til høringsforslaget og ser at vi trenger en regional samordning av bolig-, areal- og transportplanleggingen. En framtidsrettet planlegging er viktig for å oppnå en bærekraftig utvikling. Fylkesrådet er positive til at det kan vurderes å bruke statlig plan for planlegging av store og særlig prioriterte samferdselsprosjekt. Fylkesrådet vil samtidig understreke betydningen av at kommunene er lokal planmyndighet, og at statlig plan bare bør brukes der det viser seg at regional og/eller lokal planlegging ikke oppnår nødvendig avklaring og framdrift. Fylkesrådet vil også understreke viktigheten av at statlige myndigheter samordner sine innspill / innsigelser og involverer seg tidlig i planprosessen. Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11.

13 Sak 220/13 S A K S U T R E D N I N G: Høring - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Innledning Miljøverndepartementet har utarbeidet forslag til Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Disse er utarbeidet i medhold av 6-2 i plan- og bygningsloven. Retningslinjene skal erstatte tidligere retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging av Forslaget ble sendt på høring den Frist for uttalelse er satt til Utredning Oversendt høringsforslag inneholder følgende: 1) Hensikt 2) Virkeområde 3) Mål 4) Retningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging 5) Beslutningsgrunnlaget 6) Offentlige myndigheters ansvar i planleggingen 7) Endringer 8) Ikrafttreden Nedenfor er hovedinnholdet referert. 3) MÅL «Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling.» «Utenfor byer og tettsteder kan lokale myndigheter ivareta kvaliteter ved spredtbygd bebyggelse, der potensialet for fortetting er begrenset, samtidig som det planlegges for fortetting i definerte, tettbygde strøk.» «Et viktig mål er å legge til rette for tilstrekkelig boligbygging i områder med press på boligmarkedet og en hensiktsmessig fordeling av veksten.» 4) RETNINGSLINJENE Retningslinjene inneholder viktigheten med samordning av utbyggingsmønster og transportsystem blant annet for å styrke grunnlaget for kollektivtrafikken, høy arealutnyttelse, fortetting og transformasjon. Det bør utarbeides planer for gang- og sykkelvegnett.

14 Sak 220/13 Det er omtalt temaer om lokalisering av virksomheter for godstransport som begrenser transportbehovet og fremmer transport på bane. Grunnlaget for klima- og miljøvennlige transportformer må styrkes. Det skal ivaretas en god regional fordeling av boligbyggingen. I områder med stort press bør det vurderes arealutnyttelse og byggehøyder utover det som er typisk, samtidig som stedskvaliteter ivaretas. I områder med høy arealutnyttelse bør planlegging av uteområder, lysforhold og bokvalitet tillegges særlig vekt. Retningslinjene (pkt. 4.1) sier at «Rammene for utbyggingsmønster og transportsystem skal fastsettes i regionale planer som følger opp disse retningslinjene. Planene skal avklare utbyggingsstruktur, avgrensing av by- og tettstedsområder, lokalisering av regionale handels- og servicefunksjoner og hovedtrekkene i transportsystemet, herunder knutepunkter for kollektivtrafikken.» «De regionale planene bør trekke langsiktige og tydelige grenser mellom by- og tettstedsområder og viktige landbruks-, natur- og friluftsområder.» Retningslinjene (pkt. 4.2) sier at «Det må planlegges for å redusere nedbygging av dyrket mark.» Det skal tas hensyn til naturområder, overordnet grønnstruktur, estetiske kvaliteter og kulturhistoriske verdier. Retningslinjene (pkt. 4.3) sier at «I områder med mindre befolkningspress og hvor lokale myndigheter ønsker å øke attraktiviteten for bosetting, er retningslinjene ikke til hinder for at det kan planlegges for et mer differensiert bosettingsmønster.» Retningslinjene (pkt. 4.5) sier at «Infrastruktur og framkommelighet for kollektivtrafikken skal prioriteres i planleggingen» Retningslinjene (pkt. 4.6) sier at «Handelsvirksomhet og andre publikumsrettede private og offentlige tjeneste- og servicefunksjoner skal lokaliseres ut fra en regional helhetsvurdering tilpasset eksisterende og planlagt senterstruktur og i samsvar med regionale planer» Retningslinjene (pkt. 4.8) sier at «I områder hvor det på kort sikt kan være målkonflikt mellom boligbygging og normer og retningslinjer for miljøkvalitet, kan hensynet til utbygging gå foran dersom det bygger opp om målene i disse retningslinjene.» 5) BESLUTNINGSUNDERLAGET Retningslinjene (pkt. 5.3) sier at «Kommunene bør legge regionale analyser av befolkningsutviklingen og analyser av boligmarkedet til grunn for sin planlegging.» Planleggingen må omfatte alternativvurderinger og konsekvensutredninger. Muligheter for bruk av kollektivtilbud og tilrettelegging for sykkel og gange skal utredes. Prognoser for befolknings-

15 Sak 220/13 vekst og befolkningssammensetning må inngå i vurderingsgrunnlaget. Mulighetene for fortetting og transformasjon skal være kartlagt der dyrket/dyrkbar jord foreslås omdisponert. 6) OFFENTLIGE MYNDIGHETERS ANSVAR I PLANLEGGINGEN Retningslinjene (pkt. 6.1) sier at «Kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter må samarbeide om og organisere og planleggingen slik at det kan skje en regional samordning av utbyggingsmønsteret og transportsystemet i tråd med disse retningslinjene.» Regionalt planforum er en viktig arena. Andre aktører kan også være aktuelle å samarbeide med. Retningslinjene (pkt. 6.2) sier at «Fylkeskommunen skal være pådriver for regional samordning, og har et for å utarbeide regionale areal- og transportplaner der dette er lagt til grunn i regionale planstrategier.» Retningslinjene skal legges til grunn for egen rolle som kollektivmyndighet og vegeier, og som kulturminne- og folkehelsemyndighet. Planer som ikke er i samsvar med retningslinjene gir grunnlag for innsigelse eller innvendinger. Retningslinjene (pkt. 6.3) sier at «Regionale areal- og transportplaner skal legges til grunn for forpliktende bymiljøavtaler.» Retningslinjene (pkt. 6.8) sier at «For å fremme raskere og mer effektive planprosesser kan det være aktuelt å bruke statlige planvirkemidler mer aktivt innenfor rammen av plan- og bygningsloven 6-4. Dette gjelder særlig for planlegging av store samferdselstiltak.» Fylkesrådets drøfting Fylkesrådet er positiv til høringsforslaget og ser at vi trenger en regional samordning av bolig-, areal- og transportplanleggingen. En framtidsrettet planlegging er viktig for å oppnå en bærekraftig utvikling. Fylkesrådet mener det er positivt at det kan vurderes å bruke statlige planvirkemidler mer aktivt innenfor rammen av plan- og bygningsloven 6-4 for å fremme raskere og mer effektive planprosesser. Det kan være spesielt viktig å vurdere statlig plan for planlegging av store og særlig prioriterte samferdselsprosjekt. Fylkesrådet vil samtidig understreke betydningen av at kommunene er lokal planmyndighet, og at statlig plan bare bør brukes der det viser seg at regional og/eller lokal planlegging ikke oppnår nødvendig avklaring og framdrift. Fylkesrådet vil også understreke viktigheten av at statlige myndigheter samordner sine innspill / innsigelser og involverer seg tidlig i planprosessen.

16 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 13/ Saksbehandler: Hanne Thingstadberget SAK 221/13 Regionale føringer for behandling av vindkraftsaker i Hedmark - Høring Saksnr.: Utvalg Møtedato 173/13 Fylkesrådet /13 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Utkast til regionale føringer for behandling av vindkraftsaker i Hedmark sendes på høring til kommunene, fylkesmannen og NVE med svarfrist 4 uker fra utsending. Vedlegg: - Regionale føringer for behandling av vindkraftsaker i Hedmark - Høringsutkast pr. oktober 2013 Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

17 Sak 221/13 Saksutredning Regionale føringer for behandling av vindkraftsaker i Hedmark - Høring Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn De siste par årene er det lagt fram planer for flere vindkraftprosjekter i Hedmark. Fylkeskommunen har sett at antall og omfang av de vindkraftprosjektene som nå er varslet, eller er til utredning og konsesjonsbehandling, har aktualisert spørsmålet om vurdering av samlet virkning for Hedmark, og om det er områder som bør skjermes spesielt for vindkraftanlegg. Fylkesrådet la derfor fram fylkestingsmelding 5/2013 for fylkestinget april 2013, og ga uttrykk for følgende ambisjon: Fylkesrådet vil utarbeide «Regionale føringer for behandling av vindkraftsaker i Hedmark». Ambisjonen er at dokumentet kan legges fram for fylkestinget innen utgangen av 2013.» Fylkesrådet la til grunn at det skulle gjennomføres nødvendig dialog med kommunene i prosessen, og at dokumentet skulle sendes på høring før fylkestingets endelige behandling. På bakgrunn av denne meldingen er det utarbeidet et utkast til overnevnte dokument som nå skal sendes ut på høring. Saksopplysninger fakta I tråd med bestillingen fra fylkesrådet er det ikke lagt opp til at dokumentet skal ha status som en regional plan. Dokumentet er av mindre omfang og prosessen har vært mindre omfattende enn for regional plan, men medvirkning, offentlighet og politisk behandling i fylkestinget har i hovedsak vært som i ordinære planprosesser. Følgende framdrift er lagt til grunn for arbeidet: 2013 April: - Fylkestingsmelding om utarbeiding av regionale føringer for vindkraftsaker legges fram for fylkestinget Juni: - Fylkesrådet vedtar igangsettelse av arbeidet med regionale føringer og avsetter inntil kr ,- til finansiering av arbeidet August: - Arbeidet starter opp med skissering av opplegg og innhold

18 Sak 221/13 September: - Møte med fylkesmannen for drøfting av innhold og opplegg Sept./Okt.: - Skisse til dokument sendes kommunene, som på bakgrunn av dette inviteres til et felles innspill-/drøftingsmøte, evt. skriftlig tilbakemelding Okt. /Nov.: - Utarbeiding av utkast til regionale føringer, høring og utarbeiding av sak til fylkestinget Desember: - Regionale føringer for behandling av vindkraftsaker i Hedmark vedtas av fylkestinget Selv om dokumentet ikke skal ha status som regional plan, vil det ved sluttbehandling være godt forankret og gi uttrykk for Hedmarks regionalpolitiske føringer for håndtering av vindkraftsaker i fylket. Dokumentet skal gi konkrete retningslinjer for hvilke tema som er viktige å vurdere i forbindelse med vindkraftsaker og hvordan vektingen mellom disse kan være, både i forhold til det enkelte området og i forhold til sumeffekten av vindkraftsaker i Hedmark. Det presiseres at dokumentet, i tråd med bestillingen fra fylkesrådet, gjelder vindkraft og primært skal gi føringer for fylkeskommunens egen behandling av vindkraftsaker, men at også andre aktører står fritt til å benytte dokumentet slik de måtte ønske. Eksempelvis har NVE signalisert at de vil være interessert i de konklusjonene som arbeidet leder fram til i forbindelse med sin egen behandling av vindkraftsakene. I fylkestingsmeldingen ble det pekt på noen forhold som utfordres i forbindelse med utredning av mulige framtidige vindkraftanlegg i Hedmark: - Samlet virkning av mange anlegg Når utredningsprogrammene fastsettes og konsesjonssøknadene behandles, behandles hvert anlegg for seg. Utredningene beskriver konsekvenser for det enkelte anlegg. Når mange store anlegg sees isolert fra hverandre, er det ett meget vesentlig poeng som blir vanskelig å vurdere: de samlede virkningene for Hedmark som helhet eller for større områder enn de som konsekvensvurderes ved behandlingene av det enkelte tiltak. - Betydning og verdi i spesielle områder Et annet spørsmål er om det er bestemte områder i Hedmark som vurderes å være av slik verdi eller betydning at de bør skjermes for inngrep som vindkraftverk. I forhold til dette kan det være særlig relevant å vurdere vindkraftverkenes influens på vesentlig større avstand enn det som vurderes i konsekvensutredningenes synlighetskart. - «Tak» I tillegg er det et aktuelt spørsmål om det skal foreslås et tak for hvor mange vindkraftanlegg som bør tillates etablert i Hedmark, eventuelt et tak knyttet til hvor stor kraftproduksjon som bør tillates gjennom etablering av vindkraftverk. Det kan da være aktuelt å se på regjeringens samlede ambisjoner for fornybar energiproduksjon innen 2020 og bryte dette ned på anleggstype og en teoretisk forholdsmessig andel for Hedmark. Kapittel 5 i dokumentet inneholder konklusjon og anbefaling mht. hva som bør vektlegges i videre arbeid med vindkraftsaker i fylkeskommunen, med utgangspunkt i problemstillingene ovenfor.

19 Sak 221/13 Kapittelet er delt i hhv. overordnede vurderinger, tematiske vurderinger, områder som bør unntas for vindkraft og evt. prioriterte områder. Vurderinger Foreliggende forslag til regionale føringer ansees som et godt utgangspunkt for videre arbeid med vindkraftsaker i Hedmark, og dokumentet sendes med bakgrunn i dette på høring i hht. framdriftsplanen for arbeidet. Høringsparter er kommunene, fylkesmannen og NVE. Siden framdriftsplanen for arbeidet er svært stram, tas det høyde for at alle mottatte høringsuttalelser vil følge saken til fylkestingets behandling i desember, også de som kommer inn etter høringsfristen. Konklusjon Utkast til regionale føringer for behandling av vindkraftsaker i Hedmark sendes på høring til kommunene, fylkesmannen og NVE med svarfrist 4 uker fra utsending.