Samarbeid om fagskolen - høring i fylkeskommunene

Transkript

1 Saknr. 13/ Saksbehandler: Ingrid Juul Andersen Samarbeid om fagskolen - høring i fylkeskommunene Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet stiller seg bak Kontaktutvalget i Østlandssamarbeidets vedtak, og ber om at fylkesrådets vurderinger sendes til Østlandssamarbeidet som høringsuttalelse fra Hedmark fylkeskommune. 2. Fylkesrådet presiserer behovet for et bærekraftig finansieringssystem for fagskoler, der budsjettrammene fastsettes ut fra ferske studenttall. Tilskuddet må tilsvare faktiske kostnader inklusive administrative oppgaver. For nye tilbud bør det være anledning til forskuttert finansiering. For helsefagskoletilbudene må myndighetene snarest gi garanti, slik at ikke utdanningstilbud som inngår i Omsorgsplan 2015 og Kompetanseløpet 2015 utdanninger stopper opp. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg: - Brev fra Østlandssamarbeidet, datert Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

2 Saksutredning Samarbeid om fagskolen - høring i fylkeskommunene Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Sammendrag Kontaktutvalget for Østlandssamarbeidet behandlet i oktober 2013 sak om samarbeid om fagskolen. Saken er basert på et omfattende saksframlegg med hovedfokus på fagskolens plass i utdanningssystemet, behov for samarbeid, rammebetingelser for skoleslag og finansieringsordninger for helsefag. Saken problematiserte også yrkesfagenes status i utdanningssystemet, og behovet for sømløse overganger for fagskolestudenter til andre utdanningsslag innen høyere utdanning. Kontaktutvalget for Østlandssamarbeidet har invitert Hedmark fylkeskommune som høringsinstans og gjennom saken å ta stilling til disse utfordringene. Fylkesrådet støtter kontaktutvalgets innstilling og foreslår i tillegg at fylkesrådet presiserer behovet for et bærekraftig finansieringssystem for fagskoler. Innledning og bakgrunn Kontaktutvalget i Østlandssamarbeidet, som er det høyeste politiske organet i dette samarbeidet, behandlet i sitt møte den sak 33/13 Samarbeid om fagskolen innstilling til fagpolitisk utvalg for opplæring, kompetanse og verdiskaping. Kontaktutvalget vedtok å sende saken til fylkeskommunene for behandling. Østlandssamarbeidet vil, med bakgrunn i tilbakemeldingene fra fylkeskommunene, ta kontakt med statlige myndigheter. De åtte fylkeskommunene har fått et omfattende høringsdokument. Fagskole er et område der fylkeskommunen har ulike roller, som: - Overordnet ansvar for fagskolefeltet i eget fylke etter fagskoleloven - Skoleeier, sammen med Oppland fylkeskommune, for Fagskolen Innlandet - Forvaltningsansvar for øremerkede statlige tilskudd til fagskoler i helse- og sosialfag Høringsdokumentet omhandler spørsmål knyttet til lovverk, eierskap, finansiering, NOKUTgodkjenning, drift og utvikling av skoleslaget, med mer. Dette danner bakteppet for saken. Denne saksutredningen vil i særlig grad behandle selve innstillingen fra Kontaktutvalget slik den er presentert i høringsbrevet. I Østlandssamarbeidet rettes det for tida stor oppmerksomhet mot fagskolene med bakgrunn i det arbeidet som fagpolitisk utvalg har gjort gjennom sitt eget ad hoc-utvalg, og Fagskoleutvalget som Regjeringen opprettet i Fagpolitisk utvalg har gjort vedtak om et møte mellom ad hoc-utvalget og Fagskoleutvalget Møtet med leder Jan Grund i Fagskoleutvalget ble avholdt

3 - Fagpolitisk utvalg har bedt RFF (Rådet for offentlige fagskoler) arrangere et styreseminar for fagskolestyrene på Østlandet. Styreseminaret ble gjennomført Fagskoleutvalget Fagskoleutvalget ble oppnevnt av Regjeringen Stoltenberg i august Utvalget skal gjennomgå hele fagskolesektoren og gi en rapport i form av en NOU senest innen utgangen av leder av utvalget er Jan Grund, og som ett av medlemmene er oppnevnt rektor Ivar Lien ved Fagskolen Innlandet. Utvalget fikk følgende mandat: - Utvalget skal se på hvordan det best kan legges til rette for at studenter på en hensiktsmessig måte kan bevege seg mellom fagskoler og høgskoler og universiteter. - Utvalget skal gjøre en vurdering av hva det betyr at fagskoleutdanningen skal være yrkesrettet. - Utvalget vil kunne se på opptaksgrunnlag, herunder fagbrev og generell studiekompetanse, samt læringsutbytte. - Det vil være aktuelt å endre betegnelsen fagskolepoeng etter at utvalget har foretatt en nærmere gjennomgang. - Utvalget skal vurdere dagens finansieringsordning for fagskoler og utrede alternative modeller for gjeninnføring av statlig finansiering av fagskolene. Etter at fagskoleutvalget tok fatt på arbeidet, vedtok Solberg-regjeringen en endring i ordlyden i det siste punktet i utvalgets mandat, som nå har følgende ordlyd: - Utvalget skal vurdere dagens finansieringsordning for fagskoler og utrede alternative modeller for gjeninnføring av statlig finansiering av fagskolene. Minst ett av utvalgets forslag til modell skal baseres på uendret ressursbruk. Forslag til endringer i finansieringssystemet skal fremme effektiv forvaltning. Saksopplysninger fakta Ulike stortingsmeldinger og NOU-er har pekt på behovet for å løfte yrkesfagenes status. Statusen på disse fagene henger nøye sammen med i hvilken grad samfunnet og arbeidslivet verdsetter yrkeskompetanse. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) innplasserer videregående opplæring på nivå 4. Fagskole, som er en yrkesfaglig videreutdanning på tertiærnivå, er innplassert på nivå 5. Videre avansement i det norske utdanningssystemet forutsetter innpassing i det akademiske utdanningssystemet. Ungdommens videre karrieremuligheter vil være av stor viktighet for at de skal ønske å velge yrkesfag og fagskoleutdanning, og således avgjørende for at arbeidslivet skal få kvalifisert arbeidskraft. Det er derfor viktig å følge opp arbeidet med NKR for alternative veier i utdanningssystemet, bl.a. fagskoleutdanning. I den sammenheng er det også viktig at det blir en avklaring mellom studiepoeng og fagskolepoeng, med mulighet til å konvertere fagskolepoeng til høgskolepoeng. Fylkesrådet viser for øvrig til at de seks fagskolene på Østlandet planlegger å utrede en mulig yrkesfaglig bachelor og yrkeshøgskole, hvor skolene i samarbeid kan finne sin rettmessige plass som et yrkesfaglig alternativ i et stadig mer akademisert utdanningssystem. Videre vil utredningen ta stilling til om de fylkeskommunale fagskolene på Østlandet, for å kunne stå sterkere og nå lengre, trenger en form for administrativt overbygg. Fagskolesektoren er gjennom lovverket tildelt en viktig rolle med å tilføre nærings- og arbeidslivet aktuell og praksisnær kompetanse. Det er derfor et paradoks at skoleslaget lever under helt andre statlige rammevilkår enn høgskolesektoren, særlig sett i lys av den viktige oppgaven med å utdanne mange av framtidas fagfolk og ledere. For fylkeskommunen, som har fått et overordnet ansvar for sektoren, også som skoleeier, er det viktig å få på plass en bærekraftig finansiering som både dekker

4 kostnader til administrative og utviklingsmessige oppgaver, og kostnader knyttet til oppstart av nye tilbud. Vurderinger Det vises til vedlagte dokument fra Østlandssamarbeidet. I det følgende vil hovedstrukturen i Kontaktutvalgets vedtak i sak 33/13 bli fulgt (overskrifter i parentes er lagt til). Kommentarene er ment å kunne utdype Kontaktutvalgets fire-punkts vedtak. 1. (påvirke statlige myndigheter) «Anbefalingene fra fagpolitisk utvalg for opplæring, kompetanse og verdiskaping inkludert forslag til budsjettmodell for fagskolen, oversendes fylkeskommunene for behandling, med etterfølgende drøfting i fagpolitisk utvalg og kontaktutvalg om felles henvendelse skal sendes til Regjering og Storting». Kommentarer til punkt 1. I høringsbrevet står det at Kontaktutvalget vil drøfte innspillene fra fylkeskommunene i juni møtet 2014, og evt. rette henvendelse til statlige myndigheter. Det framkommer også i saken, jf. høringsbrevets innledning tredje avsnitt, at Østlandssamarbeidet også vil komme med innspill til det regjeringsoppnevnte Fagskoleutvalget. 2. (fagskolens plass i utdanningssystemet) «Fylkeskommunene er gitt ansvar for at det finnes fagskoletilbud iht. lokale, regionale og nasjonale behov. Kontaktutvalget i Østlandssamarbeidet mener derfor at fagskolenes styrer og fylkeskommunene bør samarbeide for å få til et best mulig utdanningstilbud der fagskole kan være en utdanningsvei videre etter fag- / svennebrev, og der det for de som ønsker det kan gis «sømløse overganger» til høgskoletilbud, fordypninger o.l.. Samarbeid er særlig nødvendig for tilbud med få søkere, men dette må vurderes grundig pga. målgruppens muligheter for mobilitet. Kontaktutvalget ser ikke behov for å endre fagskoleloven. Eget styre er nødvendig for å ivareta fagskolens egenart som utdanning på tertiærnivå». Kommentar til punkt 2. Dette punktet refererer både til fylkeskommunens overordnede ansvar for fagskoletilbud i fylket etter fagskoleloven, og til fylkeskommunes sin rolle som skoleeier. Punktet peker på fagskolens identitet i utdanningssystemet og behov for fleksibilitet. Det gjelder, blant annet, å bedre mulighetene for fagskoleutdannede til å gå videre i et studieløp basert på fagskoleutdanning. Kontaktutvalget nevner behovet for samarbeid mellom tilbydere av fagskoletilbud. Kontaktutvalget mener at fagskolene fremdeles skal ha eget styre i samsvar med loven, og understreker dermed at skoleslaget ligger nærmere høgskolene enn f.eks. videregående opplæring. 3. (rammebetingelser for fagskolene) «Kravene fra NOKUT viser at det er behov for budsjettmidler utover generell drift (undervisning) ved fagskolene, da administrative oppgaver øker. Når det gjelder søknader om godkjenning, må fagskolene og fylkeskommunene kunne forvente en rask behandling hos NOKUT. Dette ut fra at fagskolen skal være dynamisk og gi opplæringstilbud i tråd med skiftende kompetansebehov i næringsliv og samfunnsliv. Søknadsprosedyren bør forenkles og ha færre detaljkrav, og systemet for fagskolers egengodkjenning av studier bør videreutvikles, jfr. NOKUTs eget forslag overfor Kunnskapsdepartementet (desember 2012). Østlandssamarbeidet sender henvendelse til Kunnskapsdepartementet om dette.»

5 Kommentar til punkt 3. Kontaktutvalget peker bl.a. på at staten gjennom NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) stiller relativt omfattende krav til dokumentasjon og kvalitetssikring av fagskoletilbudet, noe som både er tidkrevende og kostbart. Den statlige finansieringsmodellen for fagskolene gir ikke fagskolene dekning for faktiske kostnader, og gjenspeiler på ingen måte hva det koster å opprette nye tilbud, eller å drifte de som allerede er godkjente. Kontaktutvalget vektlegger også behovet for å forenkle søknadsprosedyrer for nye fagskoletilbud, da fagskolenes styrke er raskt å kunne etablere nye tilbud som arbeidslivet etterspør. 4. (fagskoletilbud i helsefag finansiering) «Kontaktutvalget sender henvendelse til Regjering og Storting høsten 2013 om at statsbudsjettet for 2014 / kommuneøkonomiproposisjon må omtale finansiering av helsefagtilbudene i fagskolen. Da mange utdanningstilbud er toårige løp, må finansiering være på plass om de ikke skal stoppe opp, jf. finansiering knyttet til Omsorgsplan Utdanningstilbudene bør trappes opp i stedet for ned, jamfør samhandlingsreformen og behov for økt kompetanse i kommunene.» Kommentar til punkt 4. Fylkeskommunene har forvaltningsansvar for Helsedirektoratets midler til fagskoleutdanning helsefagene. Hedmark fylkeskommune tilføres årlig i overkant av 3 millioner kroner som i sin helhet skal benyttes til studieplasser i privat og fylkeskommunal regi. Staten har ikke gitt signal om finansiering utover Som følge av at utdanningene strekker seg over to år, vil tilbud som igangsettes fra høsten 2014 og har varighet fram til sommeren 2016, løpe uten at staten har avklart finansiering etter Videre må det forventes at Kunnskapsdepartementet tilrettelegger for finansiering av fagskoleutdanning i oppvekstfag som gir kompetanseheving for barne- og ungdomsarbeidere. Konklusjon Fylkesrådet stiller seg bak vedtaket gjort i Kontaktutvalget i Østlandssamarbeidet, og ber om at fylkesrådets vurderinger sendes til Østlandssamarbeidet som høringsuttalelse fra Hedmark fylkeskommune. Fylkesrådet presiserer behovet for et bærekraftig finansieringssystem for fagskoler, der budsjettrammene fastsettes ut fra ferske studenttall. Tilskuddet må tilsvare faktiske kostnader inklusive administrative oppgaver. For nye tilbud bør det være anledning til forskuttert finansiering. For helsefagskoletilbudene må myndighetene snarest gi garanti, slik at ikke utdanningstilbud som inngår i Omsorgsplan 2015 og Kompetanseløpet 2015 utdanninger stopper opp.... Sett inn saksutredningen over denne linja