Redegjørelse fra fylkesråd for utdanning Hild-Marit Olsen om fagskolemeldingen. Fagfolk for fremtiden.

Transkript

1 Fylkesråd for utdanning Redegjørelse Fagskolemeldingen, Fagfolk for fremtiden 20.februar.2017 Redegjørelse fra fylkesråd for utdanning Hild-Marit Olsen om fagskolemeldingen. Fagfolk for fremtiden. Fagskolen etter fylkestingsvedtaket og det videre arbeid med fagskolemeldingen Fagskolen er en viktig del av opplærings- og utdanningssystemet i Nordland. Fylkesrådet er opptatt av å styrke fagskolenes posisjon. Fagskolene tilbyr viktige utdanningsprogram for arbeidslivet. Fagskolene er med å heve kunnskap og ferdigheter hos den enkelte, men bidrar også til kompetanseheving i arbeids- og næringslivet. Vi skal treffe det arbeids- og næringslivet vi har i regionen. Nordland fylkeskommune har 7 fagskoler i Nordland. Vi gir fagskoleutdanning innen maritime fag, helse- og sosialfag, kunst- og filmfag, tekniske fag, reiselivsfag og bergverksfag. Fylkestinget vedtok i desember i fjor å organisere våre fagskoler under ett styre. En samlet fagskole i Nordland vil bidra til profesjonalisering. Omtrent parallelt med dette la regjeringen fram sin melding til Stortinget om fagskoleutdanning «Fagfolk for fremtiden». Her presenterer de 48 tiltak for videre utvikling og styrking av fagskolesektoren. Meldingen er satt opp til behandling i stortinget 2. mai, Kirke, utdannings- og forskningskomiteen avgir saken 18. april. Høringen i Kirke, utdannings- og forskningskomiteen viste at det er bred tilslutning til hovedtrekkene i meldingen. I denne redegjørelsen vil jeg gå gjennom hovedtrekk og forslag i stortingsmeldingen som får spesiell betydning for oss, og forslå overfor fylkestinget hva vi vil fokusere i arbeidet med stortingsbehandlingen. I tillegg vil jeg i denne redegjørelsen si litt om arbeidsprosessen i vårt eget prosjekt og gå dypere inn i og noen problemstillinger vi må finne løsning på for fagskolen i Nordland sin del. 1

2 Fylkesordfører; 2. desember 2016 la kunnskapsministeren frem stortingsmeldingen om fagskolene. Av meldingen framkommer det at departementet ønsker å: Heve fagskolens anseelse og legge til rette for at flere tar fagskoleutdanning Gjøre styringen av sektoren mer oversiktlig, både for staten og de regionale eierne gjennom å samle oppfølgingen til ett departement og samle bevilgningene i én tilskuddsordning Videreføre fylkeskommunalt/regionalt eierskap til fagskolene Styrke studentenes rettigheter Etablere nasjonale løsninger for både søking, inntak og dokumentasjon Forenkle overgangen mellom fagskole og universitets- og høgskolesektoren Foreslå å endre betegnelsene for læringsutbytte fra fagskolepoeng til studiepoeng Styrke styrets rolle Styrke kvaliteten i utdanningene Komitehøringen viste at det er bred tilslutning til hovedtrekkene i meldingen, men at det er ulike syn på mange av enkelttiltakene som er foreslått. Blant annet er representanter fra UH-sektoren skeptisk til innføring av studiepoeng for fagskolene. Også fylkeskommunalt eierskap argumenteres det for og mot av ulike parter. Fylkesrådet mener i likhet med KS og departementet at fylkeskommunalt/regionalt eierskap vil være den beste løsningen for å ivareta regionens fremtidige kompetansebehov. Departementet foreslår at styret skal ha minst 7 representanter. Fylkestinget vedtok i desember at styret ved Nordland fagskole skal ha 6 representanter. Det betyr altså at det må gjøres endringer i fylkestingets vedtak, dersom Stortinget tilslutter seg regjeringens forslag. Stortinget skal behandle meldingen den 2. mai. KS representerte fylkeskommunene under komitehøringen. KS er en viktig kanal til nye innspill eller utdypende merknader før den endelige behandlingen i Stortinget 2. mai. Fylkesordfører; Arbeidet med fagskoleorganiseringen er i en utredningsfase, der avdelingslederne for våre fagskoler utgjør prosjektgruppen og rektorene for fagskolen er referansegruppe. Stortingsmeldingene innhold legger ikke nye føringer for det igangsatte arbeidet, derfor fortsetter arbeidet i hovedsak med de samme oppgavene som vi så for oss fra starten. Det betyr at vi jobber med økonomiske, juridiske og styringsmessige problemstillinger, som må løses for å utnytte ressursene på en god måte og være i stand til å utvikle vår fagskole slik vi ønsker. 2

3 Så til noen tema som er spesielt viktig for vårt eget utviklingsarbeid. I NOU 2014:14, det viktige forarbeidet til stortingsmeldingen, ble det pekt på at fagskolesektoren er underfinansiert og at det er behov for å samle tilskuddsordningene. Det siste har man tatt hensyn til ved at; «Regjeringen vil samle bevilgningene til fagskoler i en felles tilskuddsordning til fylkeskommunene, og på sikt regionene». Regjeringen foreslår en finansieringsordning som både skal skape forutsigbarhet og gi incentiver til endring og utvikling ved at; «Den felles tilskuddsordningen for fagskoler settes sammen av et fast grunntilskudd og et resultatbasert tilskudd, der 20 prosent av midlene som legges inn når ordningen opprettes, skal gå til det resultatbaserte tilskuddet. Resultatbasert tilskudd fordeles på grunnlag av avlagte fagskolepoeng. Det resultatbaserte tilskuddet skal ha åpen budsjettramme, slik at skolene får mulighet til økt tilskudd dersom produksjonen av fagskolepoeng øker.» Videre legges det opp til søkbare tilskudd som i særlig grad skal ivareta behovet for utvikling av skolene og tilbudene. I tillegg sies det at «samarbeid med næringslivet gir fagskolene tilgang til oppdatert utstyr, og bidrar til å utvikle tilbudene i takt med endringer i kompetansebehovene. Det sies også at «ekstern finansiering vil være et supplement til den statlige tilskuddsordningen». Det siste forekommer også i dag og er altså ikke noe nytt. Underfinansieringsproblemet synes altså ikke løst gjennom forslaget til finansieringsordning og uten styrking av økonomien til fagskolene kan det gjøre det vanskelig for skolen å sette av midler til opprettelse av nye tilbud som etterspørres, uten å måtte legge ned levedyktige, eksisterende tilbud for å kunne finansiere nyetableringene. Både størrelse og innretningen på de søkbare midlene vil få betydning, men ett av forslagene er at fagskoler med fagområdegodkjenning vil bli prioritert ved tildeling av utviklingsmidler. Selv etter en sammenslåing er det mye arbeid som gjenstår før Nordland fagskole vil kunne få fagområdegodkjenning. Derfor kan det bli slik at disse utviklingsmidlene vil være utenfor vår rekkevidde. Dermed må utvikling finansieres på andre måter. For fylkeskommunen som skoleeier, må vi se spesielt på mulighetene for å lage et økonomisk fundament eller en ordning som gjør slik utvikling mulig. Når stortingsvedtaket foreligger må vi altså se nærmere på finansieringsmuligheter for en tilfredsstillende utviklings- og omstillingskapasitet for vår nye fagskole. En samordning av tilskuddsordningen vil være en forenkling for fylkeskommunene som eiere av de fylkeskommunale fagskolene. Nøyaktig hvordan det vil slå ut for forvaltningsansvaret vårt for en del private tilbud må vi se nærmere på. Fylkesordfører; Et annet problem som ikke er helt løst ved departementets forslag, er spenningen mellom eiers ansvar etter kommuneloven og de forventninger som ligger til eier i selve meldingen og fagskolelovens (og stortingsmeldingens presisering) utvetydige plassering av styret som fagskolens øverste beslutningsorgan. Dette spenningsforholdet diskuteres ikke. For fylkesrådet sin del vil utfordringen i det videre arbeid være å finne en 3

4 organisasjonsform, og vedta retningslinjer og oppfølging, som på en oversiktlig og forutsigbar måte håndterer denne utfordringen. Konkret betyr det å velge en organisasjonstype som både gjør oss i stand til å ivareta vårt eieransvar og gir rom for styrets myndighetsutøvelse etter fagskoleloven. I forlengelse av problemstillingen som er nevnt ovenfor, foreslås det å «innføre et dialogmøte om fagskoleutdanning som en møteplass mellom Kunnskapsdepartementet og regionene». Det er et godt grep. Når det gjelder den fylkeskommunale styringen av fagskolene anbefaler departementet «at fagskolene organiseres som egne økonomiske og administrative enheter, og at det skilles klart mellom styring, ledelse og drift av fagskole og videregående skole.» Fylkeskommunen kan i dag selv velge om fagskolen skal organiseres som et foretak eller som et fylkeskommunalt forvaltningsorgan, men departementet mener altså at samdrift mellom videregående skole og fagskole kan skape uklare styrings- og ledelsesforhold og sammenblanding av økonomi. Definering av ansvar, oppgaveløsning og økonomiutfordringer i samarbeid mellom fagskolen videregående skole er i gang. Det samme gjelder utredning av organisasjonsform for fagskolen. Vurderinger og forslag i stortingsmeldingen endrer ikke noe av det som vi allerede jobber med. Jeg har også nylig hatt møte med dagens styreledere for våre fagskoler for å informere om fylkestingsvedtaket og det videre arbeidet, og ikke minst innhentet råd og erfaringer fra dem. Oppsummering av styreledernes råd Det er bred enighet om at fagskolesektoren er underfinansiert. Styrelederne er derfor opptatt av at en sammenslåing ikke må medføre strammere økonomiske rammer enn i dag. Videre utvikling krever større økonomiske rammer. Selv om det blir en administrativ separasjon mellom fagskole og videregående skole er de små fagskoleenhetene fortsatt avhengig av et tett samarbeid med videregående skoler, både hva gjelder lokaler, utstyr og personell. Gode og smidige leie- og sambruksavtaler vil derfor være avgjørende for denne prosessen. Behovet for en tett kobling og nær dialog med bransje og arbeidsliv understrekes også. Styrelederne ber om å få være aktive i den videre prosessen. Det ser jeg også som meget nyttig og vi vil derfor formalisere og utvide deres deltakelse i arbeidet. Det er behov for å gjennomføre prosessen i et roligere tempo enn planlagt, med større grad av involvering av dagens styrer. Dette innebærer at deler av det tidsperspektivet som ble skissert i fylkestingssaken forskyves noe. Fylkesordfører: I likhet med høringsinstansene i komitehøringen vil jeg slutte meg til 4

5 hovedtrekkene i stortingsmeldingen «Fagfolk for fremtiden». Som jeg har redegjort for, har jeg likevel noen reservasjoner. De viktigste knytter seg til underfinansieringsproblemet og til (fortsatt) uklare styringslinjer i fagskolesektoren. Jeg vil sende brev til statsråden, med understrekning av at fagskolene må styrkes i statsbudsjettet. Ovenfor KS og stortingskomiteen vil fylkesrådet presisere at styringsutfordringen ikke er løst med forslagene til tiltak som ligger i stortingsmeldingen. I tillegg vil vi ta med innspillene i etterkant av fylkestingets behandling av denne redegjørelsen og presentere dem for komiteen. Når jeg har problematisert forholdet mellom kommuneloven og fagskoleloven er det også for å gjøre fylkestinget godt kjent med sin avgrensede styringsrett overfor fagskolene etter fagskoleloven. Avslutningsvis vil jeg slå fast at arbeidet med sammenslåing av fagskolene i Nordland er i rute og at innretningen på arbeidet stemmer godt overens med intensjonene i stortingsmeldingen. Fylkesrådet legger opp til at vi i løpet av 2017 skal ha klar en ny organisering av fagskolen i Nordland Komite for utdanning Tom Vidar Karlsen, Ap, fremmet følgende fellesforslag fra Ap, Sp, SV og KrF: 1. Fylkestinget tar innholdet i redegjørelsen til orientering og ber fylkesrådet følge opp innholdet overfor statsråd og stortingskomite. 2. Fylkestinget ber om at den nye fagskolen i Nordland sikres en finansiell basis i sammenslåings- og utviklingsfasen, og blir i stand til å styrke sammenhengen mellom nærings- og utdanningspolitikken. 3. Fylkestinget understreker viktigheten av at det bevilges midler til flere studieplasser til fagskolene. 4. Fylkestinget ber fylkesrådet legge frem en egen årsmelding for fagskolen i Nordland. Marius Hansen, H, fremmet følgende forslag: Fylkestinget tar redegjørelsen til orientering. 5

6 Votering i komite Forslaget fra Ap, Sp, SV og KrF fikk 5 stemmer mot 3 stemme (2H, 1Frp) og ble vedtatt. Forslaget fra H fikk 3 stemmer (2H, 1Frp) mot 5 stemmer (2Ap, 1Sp, 1SV, 1KrF) og falt. Innstilling fra Komite for utdanning 1. Fylkestinget tar innholdet i redegjørelsen til orientering og ber fylkesrådet følge opp innholdet overfor statsråd og stortingskomite. 2. Fylkestinget ber om at den nye fagskolen i Nordland sikres en finansiell basis i sammenslåings- og utviklingsfasen, og blir i stand til å styrke sammenhengen mellom nærings- og utdanningspolitikken. 3. Fylkestinget understreker viktigheten av at det bevilges midler til flere studieplasser til fagskolene. 4. Fylkestinget ber fylkesrådet legge frem en egen årsmelding for fagskolen i Nordland. Tom Vidar Karlsen, Ap komiteleder Bjørn Larsen, Frp saksordfører 6