Høring - endring i personvalgreglene ved stortingsvalg

Transkript

1 Journalpost:15/59954 Saksnummer Utvalg/komite Dato 330/2015 Fylkesrådet /2015 Fylkestinget Komite for plan og økonomi Høring - endring i personvalgreglene ved stortingsvalg Sammendrag De siste 20 år har spørsmål om personvalgsregler ved stortingsvalg vært tatt opp og vurdert av Stortinget ved flere anledninger. Det gjennomgående synspunkt har vært at mulighetene for velgerne til å påvirke personvalget bør styrkes. Reglene for dette ble endret for fylkestingsvalg og kommunestyre i 2003, men de foreslåtte endringer for stortingsvalg ble skjøvet utover i tid. Senere har problemstillingen vært tatt opp flere ganger. Sist i et såkalt anmodningsvedtak fra Stortinget i 2012 ble regjeringen bedt om å utrede endringer av valgordningen for stortingsvalg, slik at velgerne kan gis mulighet til å påvirke rekkefølgen av partienes kandidater, samtidig som hensyn til partienes mulighet til å ha tilstrekkelig innflytelse over hvilke kandidater som velges, sikres. I dagens valgordning er det mulighet for velgerne å endre rekkefølgen på listene og til å stryke kandidater. Slike listerettinger har i praksis ikke hatt betydning for Stortingets sammensetning fordi terskelen for endring er høy. Det er derfor partienes rangering av kandidater som har avgjort hvem som er blitt valgt inn. Man ønsker altså en endring som gir velgerne en mer reel innflytelse på personvalget enn det som er tilfelle i dagens ordning. I høringsdokumentet vurderes tre alternativer til dagens ordning: 1. Det kan gis en personstemme til et ubegrenset antall av de kandidater som står på den aktuelle listen, med sperregrense på 8% (Tilsvarende ordningen ved fylkestingsvalg) 2. Personstemme kan gis til en kandidat på listen, med sperregrense på 8%. (Tilsvarende ordningen i riksdagsvalget i Sverige, (sperre 5%) 3. Det kan både gis personstemme som ovenfor, men i tillegg mulighet for partiene til å gi stemmetillegg av kandidater på listene. Ingen sperregrense. Ordningen med strykning og renummerering opphører ved alle alternativer. Dagens regler for personvalg ved stortingsvalg har vært uendret siden Partiene fikk da en avgjørende innflytelse på rekkefølgen av kandidater som blir valgt inn. Som nevnt ovenfor gir dagens valgordning ubetydelige muligheter for velgernes påvirkning 1

2 når det gjelder hvem som blir valgt ut over partienes prioritering. Et flertall av de om stemmer på en liste må ha foretatt den samme endringen for at det skal ha effekt på personvalget. Til tross for det er det relativt mange (12% ved stortingsvalget i 2013) som retter på listene, enten ved strykninger eller ved renummerering. Det rimelig å anta at dersom muligheten for velgernes innflytelse økes så vil også antallet velgere som foretar endringer øke. Til sammenligning foretas det langt flere endringer på kommunevalglistene enn det som er tilfelle ved stortingsvalg. Vurderinger De politiske partiene er et grunnelement i vårt politiske demokrati. Det er i hovedsak partiers preferanser og programmer som velgerne forholder seg til når de deltar i valg. Dette gjelder i større grad for stortingsvalg og fylkestingsvalg enn det gjør for kommunestyrevalg der nærheten til kandidatene og sakene er sterkere. Tradisjonelt har partiene vært ansett som det organiserende element i forbindelse med valg. Derfor har ideologi og programmer hatt en sentral rolle i velgernes bevissthet. Dette har endret seg noe de senere år ved at mange velgere i mindre grad føler tilknytning til bestemte ideologiske føringer og oftere skifter preferanser på tvers av slike skillelinjer. Deltakelse i partiarbeid og dermed også nominasjonsprosesser er mindre enn tidligere. Fokus på personer er større enn tidligere. På denne bakgrunn kan man derfor stille spørsmål om det er formålstjenlig å endre valgordning for å øke velgernes innflytelse på personvalget også når det gjelder stortingsvalg. Det er to hovedhensyn å ta. På den ene siden partienes mulighet til å bygge de lag som ansees som hensiktsmessig og på den andre siden velgernes innflytelse på personsammensetningen. Det er en avveiing mellom disse to hensyn som skal besvares i denne høringen. Konklusjonen er en modifisering av den ordning vi har hatt i en årrekke. Departementet argumenterer også med at en valgordning bør være enklest mulig for velgerne å forstå og at man helst ikke bør ha forskjellig valgordning for alle tre valg. Med basis i tidligere valgresultater er det i høringsdokumentet redegjort for simuleringer av eventuelle konsekvenser av de to første alternativene. For alternativ 1(ovenfor) dersom man forutsetter rettehyppighet tilsvarende ved stortingsvalget i 2013 (12%), ville 11 representanter som ikke sitter på Stortinget i dag blitt valgt inn. Tilsvarende ville 11 av dagens representanter ikke vært der. Dersom like mange som ved et kommunevalg (40%) hadde foretatt rettinger, ville det gi tilsvarende utskifting på 24 representanter. Som nevnt ovenfor er det rimelig å anta at flere velger ville benytte seg av muligheten til å gi personstemmer ved en slik ordning, men neppe like mange som ved kommunevalg. Et rimelig forventet resultat ville derfor ligge et sted mellom 11 og 24. Alternativ 2 ville ved en rettehyppighet på 40% gitt et resultat på 16 representanter. Utsalget ved dette alternativet er altså mindre. Ved alternativ 3 hvor partiene har mulighet til å gi stemmetillegg (kumulering) for noen kandidater kan man forvente at utslaget blir enda mindre. Konklusjon: 2

3 Alternativ 1 tilsvarer den ordningen vi har ved fylkestingsvalg og er derfor kjent og oversiktlig med hensyn til virkning. Erfaringene er at denne modellen for fylkestingsvalgets del ikke har medført utilsiktede konsekvenser av betydning. Den gir en rimelig balanse mellom partienes behov for styring og den enkelte velgers behov for innvirkning på personvalg med rimelig grad av effekt. Fylkesrådets innstilling til vedtak Bodø den Tomas Norvoll fylkesrådsleder sign Fylkesrådet Innstilling fra Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt Komite for plan og økonomi Komiteen slutter seg til fylkesrådets innstilling i saken. Votering i Komite for plan og økonomi Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. 3

4 Innstilling fra Komite for plan og økonomi Beate Bø Nilsen komiteleder Siv Mossleth saksordfører Fylkestinget Plan og økonomikomiteens innstilling ble lagt fram av saksordfører Siv Mossleth, Sp: Votering i plenum Komiteinnstillinga enstemmig vedtatt med 42 stemmer (1H ikke tilstede under voteringen. 1H hadde permisjon og 1Ap utbytte). 4

5 FT 188/2015 Vedtak Vedlegg Tittel DokID Til høring - endring i personvalgreglene ved stortingsvalg høringsfrist Høringsnotat