De politiske partiene

Transkript

1 EIGERSUND KOMMUNE Sentraladministrasjonen Politisk sekretariat De politiske partiene Vår ref.: 11/25115 / 09/2903 / FE-014 Dato: Saksbehandler: Leif E. Broch Direkte telefon: / E-post: leif.broch@eigersund.kommune.no Deres ref.: / Oversikt over fordeling i utvalg jf. deling med bakgrunn i kommunelovens 37. Fordeling av medlemmer i utvalget kan gjøres på to måter, enten ved forholdstallsvalg eller ved avtalevalg. Flertallsvalg er ikke lengre en mulighet. Dette reguleres av kommunelovens 36 og 37, samt 35 nr. 4: Valg av medlemmer av nemnder holdes som forholdsvalg når minst ett medlem krever det, og ellers som avtalevalg. Forholdstallsvalg. Forholdstall innebærer at hvert parti i kommunestyre har en stemme pr. medlem i kommunestyret. Partiene kan stille egne valglister og det foretas skriftlig avstemning. Det er kun mulig for det enkelte parti å stille en liste og det enkelte medlem kan kun stille på en liste til hvert utvalg. Utgangspunktet for fordeling av plasser i utvalg etter forholdstallsprinsippet er det stemmetallet som hver liste får i kommunestyret ved votering til det enkelte utvalg. Dette stemmetallet divideres med osv og det er størrelsen på kvotienten som bestemmer fordeling av plasser. Dvs først deles antall stemmer som hver liste har fått med 1, deretter med 2 osv. De 11 høyeste tallene (kvotientene) tar de 11 første mandatene. Hvis det står om et mandat og to partier har like mange stemmer slik som for AP og H, avgjøres mandatet ved loddtrekning. Det er ikke aktuelt her fordi både H og AP får sitt mandat med kvotient 2,00 ved 11 medlemmer i utvalget, og ved 13 i utvalget får KrF neste mandat fordi KrF har 6 stemmer (kvotient 2,00) og FrP neste med 4 stemmer (kvotient 2,00). Tabellen nedenfor viser at ved 11 utvalgsmedlemmer ser fordelingen slik ut: Mandat Nr Parti H AP KRF FRP H AP KRF H AP H AP Kvotient ,67 2, Postadresse: Postboks 580, 4379 Egersund Telefaks:

2 - 2 - Medl i K: medlemmer i utvalget. Sum i utvalget Stemmer i kommunestyret Kvotient/ Deltingstall H ,00 2,67 2,00 1,60 1,33 1,14 AP ,00 2,67 2,00 1,60 1,33 1,14 KrF ,00 2,00 1,50 1,20 1,00 0,86 FrP ,00 1,33 1,00 0,80 0,67 0,57 SP 2 2 1,00 0,67 0,50 0,40 0,33 0,29 V 2 2 1,00 0,67 0,50 0,40 0,33 0,29 SV 1 1 0,50 0,33 0,25 0,20 0,17 0,14 11 Sist det ble gjennomført forholdstallsvalg i Eigersund var etter valget i Grupperinger. Det er mulig for partiene å lage felleslister eller grupperinger. Dette innebærer at det også blir felles varaliste. Valgteknisk samarbeid. Valgteknisk samarbeid innebærer at partiene blir enig seg i mellom om hvordan de vil stemme i kommunestyret det er en form for taktisk stemmegiving. Det er jo den enkeltes listes stemmetall som avgjør fordeling av plasser og ikke hvem som har gitt dem. Dette innebærer at valgresultatet kan bli annerledes ved valgteknisk samarbeid enn om hvert parti stemmer på sine egne kandidater og dette er helt legitimt. For å bli valgt inn i utvalget må det enkelte parti stille liste ved valg til utvalget og så må partene seg i mellom avtale hvem som stemmer hvordan. Stemmetall ved valget eller i kommunestyret? Det har vært stilt spørsmål om hvorvidt det er stemmetallene ved kommunevalget eller i kommunestyret som regulerer fordeling av utvalgsplasser. Dette er presisert i siste lovendring gjennom Ot.prp. nr (s. 49): 9.5 Stemmetall ved valg av nemnder m.m. Kommuneloven 37 nr. 1 fastsetter hvordan representantplassene i folkevalgte organer skal fordeles ved forholdsvalg. Listenes stemmetall skal divideres med osv. og plassene fordeles på grunnlag av kvotientenes størrelse. Har flere lister samme kvotient, tilfaller plassen den listen som har størst stemmetall. Har de samme stemmetall, fordeles plassen ved loddtrekning. Med «stemmetall» menes i denne forbindelsen antall stemmesedler avgitt i kommunestyret eller fylkestinget ved valget av det aktuelle organet. Erfaringene fra konstitueringene av kommunestyrene høsten 2007 kan tyde på at det råder en viss usikkerhet omkring dette i kommunene. Henvendelser til departementet viser at en i noen tilfelle ville bruke stemmetallene fra kommunestyrevalget (enten antall stemmesedler eller antall listestemmer) som grunnlag for beregningen av mandatfordelingen. Dette kan føre til et uriktig valgresultat, slik at sammensetningen av de valgte organene blir feil.

3 - 3 - Departementet finner derfor grunn til å foreslå en presisering i lovteksten, slik at det uttrykkelig fastslås at det er antall stemmesedler avgitt for listen ved valget av vedkommende organ som er grunnlag for fordeling av representantplassene. Avtalevalg. Et avtalevalg innebærer at alle partiene er enig i hvordan utvalgssammensetningen skal se ut og det lages en felles liste for alle partiene som vedtas enstemmig. De siste periodene har det vært brukt avtalevalg ved oppnevning i Eigersund kommune. Andre opplysninger. Jeg har nederst tatt med kommunelovens 36 som regulerer listeforslag og 37 som regulerer valgoppgjøret. Som vedlegg har jeg lagt ved rundskriv H 4/11 Val av formannskap/fylkesutval, kommuneråd/ fylkesråd, ordførar/fylkesordførar, varaordførar, faste utval m.m. Her finner dere utfyllende opplysninger om oppnevningen og ikke minste kjønnskvotering. Se spesielt vedlegg 2 (helt sist) der det er tatt med eksempler på utvalgsberegning. Har også lagt ved noen sider fra boken Kommuneloven Overså og Bernt (2011) som er kommentarer til kl. 36, 37. I tillegg ligger det ved et regneark som viser beregningen. Med vennlig hilsen Leif E. Broch Informasjonssjef Dok.nr Tittel på vedlegg Beregning av formannskap mm.xls Valg_konstituering.pdf Rundskriv H Val av formannskap, ordførar, varaordførar, faste utval m.m.pdf Pages from Kommuneloven - Overså og Bernt (2011).pdf Kopi til: Dagfinn Myklebust Irene Hayde Randen Konsulent Politisk sekretær

4 - 4 - Kommuneloven. 36. Forholdsvalg listeforslag. Ved forholdsvalg følges denne framgangsmåten: 1. Valg foregår på grunnlag av på forhånd innleverte lister med forslag til kandidater. Partier eller grupperinger som er representert i det velgende organ, kan bare levere ett listeforslag hver. Listen kan inneholde inntil dobbelt så mange forskjellige navn som det skal velges medlemmer. Kandidater fra et parti eller en gruppering kan bare føres opp på partiets eller grupperingens listeforslag, eller på en fellesliste som utgår fra flere partier eller grupperinger. 2. Skal det velges to eller tre medlemmer, skal hvert kjønn være representert på den enkelte liste. Skal det velges fire eller fem medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst to. Skal det velges seks til åtte medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst tre. Skal det velges ni medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst fire, og skal det velges flere medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst 40 prosent. Ved valg til folkevalgte organer som etter lov bare består av medlemmer av kommunestyre eller fylkesting, og ved valg av arbeidsutvalg for folkevalgte organer, skal disse reglene følges så langt det er mulig. Når det gjelder representasjon av begge kjønn i styret i selskaper som er eid av kommuner og fylkeskommuner i fellesskap, vises til kapittel 12 A. 3. Listeforslaget skal være underskrevet av minst ett medlem av det parti eller den gruppering som framsetter forslaget. Den som underskriver må være medlem av det velgende organ. Foreslås kandidat som kan kreve seg fritatt fra valg, skal det være innhentet samtykke fra denne. 37. Forholdsvalg valgoppgjøret. 1. Ved valgoppgjøret fordeles medlemsplassene på listene i forhold til det antall stemmesedler hver liste har fått, ved bruk av delingstall 1, 2, 3, 4 osv. Har flere lister samme kvotient, tilfaller plassen den av listene som har størst stemmetall. Har de samme stemmetall, avgjøres valget ved loddtrekning. 2. Når det er avgjort hvor mange medlemsplasser en liste vil få, foretas en ny stemmeopptelling for listens kandidater. En går fram slik: Først telles de navn som står som nr. 1 på stemmesedlene. Den kandidat som får flest stemmer ved denne opptellingen, er valgt. Skal listen ha mer enn én plass, teller en deretter opp de navn som står som nr. 2 på stemmesedlene. Den kandidat som får flest stemmer ved de to opptellingene, når en ser bort fra den allerede valgte, er valgt. På samme måte fortsetter en inntil alle plasser listen skal ha er besatt, med de modifikasjoner som følger av bestemmelsen i denne paragrafs nr. 3. Hvis flere kandidater har fått like mange stemmer, anses den valgt som står først i rekkefølgen på listen. Ved opptellingen ses bort fra andre navn enn de som står på den innleverte valgliste. 3. Viser det seg at et kjønn etter denne fremgangsmåte vil bli representert med færre medlemmer fra en liste enn det som følger av kravene i 36 nr. 2, rykker kandidater fra det underrepresenterte kjønn så langt mulig opp på listen i det omfang som er nødvendig for å oppnå slik balanse.

5 Hver liste skal såvidt mulig tildeles så mange varamedlemmer som den får medlemmer, med et tillegg av to. Varamedlemsplassene fordeles ved fortsatt opptelling på samme måte som bestemt for medlemmene i pkt. 2 og 3 ovenfor.