Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget om NOU 2014:14 16.februar 2015, Svolvær

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget om NOU 2014:14 16.februar 2015, Svolvær"

Oda Holen
7 år siden
Visninger:

1 Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget om NOU 2014:14 16.februar 2015, Svolvær Fylkesordfører - Det nasjonale fagskoleutvalget leverte sin utredning «Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg» til kunnskapsminister Røed Isaksen den 15. desember i fjor. Det er bred enighet om at utvalget har evnet å ta opp de vesentligste utfordringer man står overfor. Det gjelder både fagskolenes plass i utdanningssystemet, som viktig aktør i landets samlede kompetanseutvikling, tilknytningen til arbeidslivet som er den viktigste legitimering for fagskolesektoren og konkrete utfordringer for styring, finansiering og videre utvikling av sektoren. Utvalget peker på at fagskolen på mange måter er arbeidslivets utdanning. Den har en lovfestet tilknytning til arbeidslivets kompetansebehov og har derfor som hovedformål å forsyne samfunnet med kandidater med yrkesrettet kompetanse som kan gå rett inn og bidra i virksomheten. Et sentralt poeng i utredningen er at fagskolen har et uforløst potensial som del av det norske utdanningssystemet og som bidragsyter til ettertraktet kompetanseheving i det norske samfunn. For Nordlandssamfunnet, som har et bredt spekter av næringer med store eksportverdier og knyttet til et internasjonalt marked, må vi være på tå hev for å sikre at vår arbeidskraft er forberedt på utvikling og omstilling. Også innenfor lokal og regional tjenesteyting og velferdsproduksjon vil vi ha behov for å være omstillingsdyktige. Nordland er et svært stort geografisk område, med en mangfoldig næringsstruktur, samtidig som vårt utdanningsnivå i nasjonal målestokk er relativt lavt. Det gir oss noen klare utfordringer. Utredningen peker på at Nordland er en av få fylkeskommuner som bruker betydelig mer midler på fagskolene enn det vi får i rammetilskudd. Vi har satset på et utdanningstilbud med tydelig innretning mot å imøtekomme konkrete behov innen viktige sektorer i fylkets arbeidsliv. Denne innsatsen gjør at fungerende fagskoler direkte kan bidra til å realisere

2 satsinger i vår fylkesplan og at vi har et godt utgangspunkt for arbeidet med forslagene fra detnasjonale fagskoleutvalget. Jeg skal derfor gi en kort redegjørelse for noen sentrale punkt i utredningen. Jeg vil konsentrere meg om de forslag jeg mener er mest sentrale for oss som fagskoleeier og som sterkt medansvarlige for regionens utvikling. Statlig overtakelse Fylkesordfører - Det er utvalgets klare syn at fagskolesektorens potensial ikke utnyttes godt nok og at dens bidrag til Norges samlede kompetanseutvikling kunne og burde vært større og bedre enn dagens system tillater. «Systemet» de omtaler er blant annet forskjellige finansieringsordninger som skaper ulike tilpasningsutfordringer i sektoren og betydelige regionale forskjeller i organisering, fordi eiernes tilrettelegging og innsats varierer. Utvalget mener at det er behov for en tydeligere styring av sektoren og at fagskolevirksomheten må få en klarere plass i nasjonens utdanningssystem. Derfor foreslår utvalget at «staten bør igangsette en prosess med det formål å overføre eierskapet av de offentlige fagskolene fra fylkeskommunene til staten. Fagskolene bør organiseres som statlige forvaltningsorganer med særskilte fullmakter». Med bakgrunn i den brede enigheten innad i utvalget, og reaksjoner i ettertid, synes det å være lite motstand mot dette forslaget. Det betyr at vi nok kan innstille oss på en fremtidig statlig overtakelse av de offentlig eide fagskolene. Tidshorisonten vet vi ikke så mye om, men hvordan vi kan forholde oss til dette kommer jeg tilbake til avslutningsvis. Større enheter Utvalget foreslår også at «staten bør igangsette en prosess som skal lede til å redusere antall fagskoler for å skape robuste fagmiljøer og styrke kvaliteten. Tallet på offentlige fagskoler bør anslagsvis reduseres til mellom fem og ni». Den siste delen av forslaget synes det å være noe uenighet om innad i utvalget. Derfor kan vi tenke oss at den nøyaktige inndeling og antall vil være et resultat av andre prosesser. Retningen mot større enheter som gjerne kan være fylkesgrenseoverskridende er imidlertid udiskutabel.

3 I likhet med diskusjoner om både universiteter og høgskoler og om kommunesektoren går betegnelsen «robust» igjen. Det handler om at for små enheter er sårbare og hele eksistensen er avhengig av få personer. Når fagskolenes legitimitet og plass i utdanningssystemet i særlig grad er knyttet til arbeidslivets behov, vil det være en nødvendighet for fagskolene å raskt kunne reagere på interesse fra næringslivets og offentlige virksomheters behov for kompetanseheving. Små enheter har gjerne en begrenset kompetansebredde i personalgruppen og det kan være vanskelig å avsette ressurser til utvikling av nye tilbud som arbeidslivet etterspør. Vi kan også tenke oss at fremtidens arbeidsmarked vil etterspørre utdanninger som går på tvers av etablerte fagskiller, slik som teknologi innenfor helse- og omsorgssektoren og andre kombinasjoner. Utvalget ønsker også et flertall av eksterne representanter i styret i de offentlige fagskolene. Med store enheter og profesjonelle styrer vil dette kunne styrke kontakten og ivaretakelse av arbeidslivets kompetansebehov. Også i dagens styrer er arbeidslivet representert. Mange av styrene har fungert som nødvendige diskusjons- og kontaktorgan ut mot arbeidslivet. Det er bra. Men selve organisasjonsstrukturen, med selvstendige styrer innenfor vår fylkeskommunale organisasjon har egentlig aldri fungert godt. Eksempelvis kan vi nevne at fylkeskommunens økonomisk ansvar for skolene ikke går elegant sammen med fagskolestyrenes selvstendige ansvar for skolene. Utvalgets mange forslag Fylkesordfører - Utvalget har også presentert en rekke andre konkrete forslag til styrking av fagskolesektoren. Mange av disse er konkrete utfordringer til staten om tilrettelegging, oppføling og systemer for å sikre en videre utvikling innenfor sektoren. Mange av disse forslagene har ikke direkte og umiddelbar innvirkning på våre valg, men våre fagskoler utfordres til å bidra i den løpende arbeidet med planlegging og videreutvikling av både nasjonale planer, samarbeid og pedagogiske løsninger. Dette kan vi med betydelig grad av tilfredshet si at våre skoler bidrar med, selv om vi selvsagt alltid kan bli bedre. Våre skoler deltar i nasjonale planarbeid, vi er representert i brukerorgan for det nasjonale kvalitetsarbeidet gjennom NOKUT, det er organisert konkret samarbeid med universitetet, det samarbeides over fylkesgrensene og vi har et utviklingsprosjekt med en samlet

4 fylkeskommunal fagskole innenfor en sektor. Våre skoler sitter altså ikke og venter på framtiden. Nærhet til arbeidslivet Et gjennomgående poeng i utredningen er at det er nærheten til arbeidslivet som legitimerer fagskolen som et selvstendig utdanningstilbud, og som skiller det fra universitets- og høgskolesektoren. Nordland har et lavere utdanningsnivå enn landsgjennomsnittet. Dette gjelder andel av befolkningen med videregående skole opp til 25 år og studiepoeng fra universitets- og høgskolesektoren i alle grupper. Fagskolen er dessverre ikke med i statistikkene. Sannsynligvis vil de bli det i framtiden. Styrking av kompetansen direkte inn mot arbeidslivets konkrete behov, altså satsing på fagskole, vil kunne bidra til at vi kompenserer for dette lavere utdanningsnivået på områder som kan være godt tilpasset Nordlands behov. Hvordan skal vi innrette oss for framtiden? Fylkesordfører - Fylkeskommunens bidrag til en ytterligere styrking av fagskolene og deres rolle som regionale utviklingsaktører fram mot en forventet statlig overtakelse kan starte allerede. Det betyr at vi, ved å handle strategisk fornuftig, kan bidra til at Nordlands fagskoletilbud står godt rustet til å tilpasse seg nye økonomiske og praktiske ordninger samt faglige og organisatoriske krav, når disse blir vedtatt. Vi har allerede innledet dialog med universitetet og høgskolene i Nordland. Enda viktigere er det at vi samarbeider med og bidrar til at våre fagskoler kan ivareta de gode tilbudene og samarbeidsrelasjonene som allerede er etablert, for å sikre et godt faglig og pedagogisk fundament for virksomheten. Videre vil en god dialog med partene i arbeidslivet bli viktig, både for å sikre relevansen for eksisterende skoler, men ikke minst for å utvikle nye tilbud som er i tråd med Nordlandsamfunnets behov for næringsutvikling og faglig styrking av offentlige tjenester. Når jeg har lagt særlig vekt på to av svært mange konkret forslag i fagskoleutvalgets utredning, er det fordi disse vil være helt grunnleggende for den strukturelle utviklingen innen

5 en sektor som tydelig skal styrkes og som kommer til å få mye oppmerksomhet de nærmeste årene både i politiske organer og hos partene i arbeidslivet. Nordland fylkeskommune er høringsinstans på fagskoleutvalgets utredning. Fristen for høringen er 25. mars, og fylkesrådet vil la seg høre. Vårt utgangspunkt må være hva vi ser vil gi det beste utgangspunktet for arbeidslivet, for studentene og for fagskoleutdanningen i vår region. Vi vil ha dialog både med egne fagskoler, med fylkets universitet og høgskoler og med våre nabofylker for å få til innspill med en bre faglig tyngde fra vår region. Siden høringsfristen er 25. mars når vi ikke å behandle det endelige høringsinnspillet i fylkestinget, men jeg inviterer med dette til korte kommentarer til denne orienteringen. Jeg ber om at kommentarene gir fylkesrådet anbefalinger på hva vi bør omtale i vårt endelige innspill.

Like dokumenter

Høringssvar på utkast til ny fagskolelov

Høringssvar på utkast til ny fagskolelov Fylkestinget i Nordland har behandlet utkast til ny fagskolelov i fylkestingssak 141/2017. Saken ble behandlet 10. oktober, med følgende enstemmige vedtak: 1. Fylkestinget