Fv. 305 Kodal - E18 (Kodalveien) Tillegg til konsekvensutredning

Transkript

1 Fv. 305 Kodal - E18 (Kodalveien) Tillegg til konsekvensutredning Vurdering av justert løsning på Fokserød i Alternativ 3 Region sør Prosjektavdelingen Dato: 30. mars 2011

2 2 Fv. 305 Kodal E18. Tillegg til konsekvensutredning. Vurdering av justert løsning på Fokserød Forord Forslag til kommunedelplan og konsekvensutredning for Fv. 305 Kodal E18 (Kodalveien) var på høring og offentlig ettersyn i perioden 18. oktober 15. desember Vegvesenet anbefalte Alternativ 3DF-II. I høringen foreslo Fylkesmannen i Vestfold en kombinasjon av variant C og D innenfor Alternativ 3. Vestfold fylkeskommune og flere grunneiere og næringsdrivende pekte på ulemper planen ville få for eksisterende næringsvirksomhet på Fokserød, og ba om at trasé og båndleggingssone ble vurdert nærmere. Med bakgrunn i de innkomne merknadene har Vegvesenet justert forslaget til kommunedelplan. Endringene har vært diskutert i prosjektets samarbeidsgruppe, der Sandefjord kommune, Andebu kommune, Vestfold fylkeskommune og Fylkesmannen i Vestfold er representert i tillegg til Statens vegvesen. Endringene i næringsområdet på Fokserød har vært diskutert med grunneiere og næringsdrivende i to møter i februar Nærmere beskrivelse av den justerte løsningen med kart finnes i kapittel 3 i denne rapporten. Den justerte løsningen vil føre til endringer i vurderingen av noen konsekvenser. Denne rapporten er bygd opp med samme kapittelinndeling som konsekvensutredningen, og redegjør kapittel for kapittel for hvilke endringer den justerte løsningen vil medføre i vurderingen av konsekvenser. Det reviderte forslaget til kommunedelplan og denne rapporten sendes på en begrenset høring til berørte grunneiere, samt Sandefjord kommune, Andebu kommune, Vestfold fylkeskommune og Fylkesmannen i Vestfold. Fristen for å komme med merknader er 15. april Merknader skal være skriftlige, og sendes: Statens vegvesen Region sør Postboks 723 Stoa 4808 Arendal Eller på e-post til: firmapost-sor@vegvesen.no. Merk innspillene med Fv. 305 Kodal E18. Spørsmål om prosjektet kan rettes til Statens vegvesen ved: Gert Myhren, tlf / , e-post gert.myhren@vegvesen.no Øyvind Firman, tlf / , e-post oyvind.firman@vegvesen.no Informasjon finnes også på prosjektets internettside

3 Fv. 305 Kodal E18. Tillegg til konsekvensutredning. Vurdering av justert løsning på Fokserød 3 Innhold 1 Formål og tidligere planlegging Forholdet til andre planer, mål og retningslinjer Reguleringsplaner Beskrivelse av justert løsning Geotekniske vurderinger Trafikkanalyse Vegstandard Konsekvenser Prissatte konsekvenser Ikke-prissatte konsekvenser Landskapsbilde Nærmiljø og friluftsliv Naturmiljø Kulturmiljø Naturressurser Sammenstilling av samfunnsøkonomisk analyse Sammenstilling av prissatte konsekvenser Sammenstilling av ikke-prissatte konsekvenser Sammenstilling av prissatte og ikke-prissatte konsekvenser Regionale virkninger Tilrettelegging for arealutvikling Tiltak for trafikksikkerhet Tilknytning mellom fv. 305 og E18 på Natvall Drøfting av prosjektets måloppnåelse Vegvesenets anbefaling Forslag til kommunedelplan Oppfølgende undersøkelser... 24

4 4 Fv. 305 Kodal E18. Tillegg til konsekvensutredning. Vurdering av justert løsning på Fokserød 1 Formål og tidligere planlegging Den justerte løsningen medfører ingen endringer i formålene med prosjektet eller formålet med kommunedelplanen og konsekvensutredningen. Redegjørelsen for tidligere planlegging er den samme som i konsekvensutredningen. 2 Forholdet til andre planer, mål og retningslinjer Den justerte løsningen medfører ikke endringer i prosjektets forhold til rikspolitiske retningslinjer (konsekvensutredningen (KU) kap. 2.1), nasjonale miljømål (KU kap. 2.2), fylkesplan og kommuneplaner (KU kap. 2.3) eller spesielle lover som kan ha betydning for tiltaket og nødvendige tillatelser for å gjennomføre tiltaket (KU kap. 2.5). Endringer i forhold til reguleringsplaner (KU kap. 2.4) er omtalt nedenfor. 2.1 Reguleringsplaner Andebu kommune Justeringen av løsningen er i Sandefjord kommune. Justeringen medfører derfor ingen endring i forholdet til reguleringsplaner i Andebu kommune. Sandefjord kommune Reguleringsplan Fokserød industriområde vedtatt 26. november 1977, sist revidert 29. mai 1978 Planen regulerer dagens kryssområde på Fokserød og næringsområder på begge sider av vegen, samt spesialområder for bøkeskog på østsiden av E18. Planen for fv. 305 vil ikke berøre arealene på østsiden av E18. Det regulerte området på vestsiden av E18 vil bli berørt av kombinasjonsløsningen 3C/DF-II. En mulig vegløsning vises på kart i kapittel 3. Fv. 305 tilpasses det nye krysset på Fokserød som skal bygges som en del av E18 Gulli Langåker (se egen omtale av reguleringsplan for E18 Stokke grense Langåker nedenfor). Vegløsningen for fv. 305 legger opp til at ingen eksisterende næringsbygg skal rives, men vegen vil komme nær flere bygg. I reguleringsplanen må det arbeides videre med detaljering av vegløsningen. Reguleringsplan Skytebane Fokserød vedtatt 18. juni 2008 Planen regulerer skytebanen sørvest for næringsområdet på Fokserød med vegtilførsel. Den justerte løsningen 3C/DF-II ligger utenfor sikkerhetssonen for skytebanen. I dette området ligger den justerte løsningen i samme trasé som variant D. Dermed er det ikke behov for vollen mellom skytebanen og vegen som Det Frivillige Skyttervesen anbefalte ved variant C (se KU kap. 2.4). Det vil bli behov for å tilpasse tilførselsveien til skytebanen til ny fv. 305 dersom den justerte løsningen eller en annen løsning innenfor Alternativ 2 eller 3 velges. Da må det arbeides videre med dette i reguleringsplanen.

5 Fv. 305 Kodal E18. Tillegg til konsekvensutredning. Vurdering av justert løsning på Fokserød 5 Utvidelse av Fokserød pukkverk Aasmund Berg/Kolo Veidekke AS har sendt forespørsel til Sandefjord kommune om å utvide Fokserød pukkverk nordvest for dagens pukkverk. Sandefjord kommune har bedt pukkverket vente med en eventuell regulering av et utvidet pukkverk til kommunen har gjennomført en utredning av behovet for nye pukkverk som kan dekke behovet for byggeråstoff i Sandefjordsområdet. Denne utredningen forventes ferdig i løpet av første halvår Foreløpig er det uavklart om pukkverket skal utvides. Aasmund Berg/Kolo Veidekke AS peker i sin uttalelse til forslaget til planprogram for fv. 305 Kodal E18, datert 29. mai 2009, på at Midtre og Nordre linje vil krysse både eksisterende pukkverksområde og det eventuelt utvidete området for pukkverket. Aasmund Berg/Kolo Veidekke AS mener det er gode muligheter for at man gjennom samordnet planlegging kan komme fram til løsninger som er tilfredsstillende for både pukkverket og vegutbyggingen. Vegvesenet deler denne oppfatningen. I sin merknad til forslaget til kommunedelplan med konsekvensutredning av fremsetter Kolo Veidekke AS/Aasmund Berg ønske om at kommunedelplanen kun skal båndlegge areal til variant C, da denne vil ha mindre konsekvenser for fremtidig utvidelse av pukkverket enn variant D. I arbeidet med justering av løsningen på Fokserød har Vegvesenet hatt dialog med Kolo veidekke AS/Aasmund Berg. Atkomsten til Fokserød pukkverk skal legges om i 2011 som en følge av utvidelsen av E18. Løsningen for fv. 305 er nå tegnet slik at den passer med omleggingen pukkverket skal gjøre i Pukkverket har også signalisert at de vurderer den justerte kombinasjonsløsningen som mindre konfliktfylt for fremtidig utvidelse av pukkverket enn variant D. Figuren på neste side viser den justerte kombinasjonsløsningen C/D og de tidligere vurderte variantene C og D, grensen for båndleggingssone for fv. 305, samt området som vurderes for fremtidig pukkverksdrift. Dersom det blir aktuelt med utvidelse av pukkverket og Alternativ 2 Midtre linje eller Alternativ 3 Nordre linje blir valgt for fv. 305, må det samarbeides i utarbeidelsen av reguleringsplanene for de to tiltakene. Reguleringsplan for E18 Stokke grense Langåker, vedtatt 13. desember 2007 Utvidelsen av E18 til fire kjørefelt innebærer blant annet endring av E18-krysset på Fokserød og nytt kryss mellom fv. 305 Kodalveien og E18 på Natvall. Disse kryssene er lagt inn som en forutsetning i planleggingen av fv. 305 Kodal E18, også for den justerte løsningen på Fokserød. Det er ingen konflikter mellom vedtatt reguleringsplan for E18 Stokke grense Langåker og løsningene som er utredet for fv. 305 Kodal E18.

6 6 Fv. 305 Kodal E18. Tillegg til konsekvensutredning. Vurdering av justert løsning på Fokserød Figur 1: Kombinasjonsløsningen C/D, variant C og D (tynne sorte streker), båndleggingssone (blå stiplet strek) og arealet som vurderes som for fremtidig pukkverksdrift (skravert blått areal)

7 Fv. 305 Kodal E18. Tillegg til konsekvensutredning. Vurdering av justert løsning på Fokserød 7 3 Beskrivelse av justert løsning Figuren nedenfor viser området vest for E18 på Fokserød/Fokserødskogen. Konsekvensutredningen tok for seg to varianter i dette området, variant C og D. Disse er markert med tynn strek i vegens senterlinje, mens den nye kombinasjonslinja mellom disse er tegnet fullt ut. Som vi ser, ligger kombinasjonslinja omtrent i samme trasé som D nærmest eksisterende bebyggelse på Fokserød, før den forlater D og nærmer seg C, som den så blir sammenfallende med før den når brua over fv. 290 Bjørndalsveien. Figur 2: Kombinasjonsløsningen C/D og variantene C og D (tynne gule streker). Grensen for båndleggingssonen vist med hvit stiplet strek

8 8 Fv. 305 Kodal E18. Tillegg til konsekvensutredning. Vurdering av justert løsning på Fokserød Den viste løsningen er basert på veg i dagen. I sin merknad til forslaget til kommunedelplan med konsekvensutredning pekte Fylkesmannen i Vestfold på at en løsning med en kort tunnel kan være spesielt gunstig med hensyn til landskap/terrengtilpasning, ferdsel (turløype/driftsveg) og støyutbredelse. Fremtidig arealbruk i området er imidlertid uavklart, og det kan være aktuelt med utvidelse av pukkverket. (Se nærmere omtale av dette i kapittel 2.1 foran.) Dersom en eventuell tunnel skulle havne midt i et område for masseuttak, vil ikke argumentene for tunnel ha gyldighet. Etter en drøfting i prosjektets samarbeidsgruppe (Sandefjord kommune, Andebu kommune, Vestfold fylkeskommune, Fylkesmannen i Vestfold og Statens vegvesen), ble det konkludert med at kommunedelplanen bør vise en dagløsning, men at det i den senere reguleringsplanen kan vurderes en kort tunnel som optimalisering av traseen dersom fremtidig arealbruk tilsier tilstrekkelig nytte av tunnelen. Figuren på neste side viser en antatt mulig tunnelløsning. For å fastslå med sikkerhet om tunnelløsningen kan bygges som antatt, må det gjennomføres grunnundersøkelser. Rundkjøringen på Fokserød ligger på samme sted som i dagløsningen. Vest for rundkjøringen legges traseen noe lengre sør, før den går mot variant C og blir sammenfallende med denne på samme sted som i dagløsningen.

9 Fv. 305 Kodal E18. Tillegg til konsekvensutredning. Vurdering av justert løsning på Fokserød 9 Figur 3: En mulig tunnelløsning som kan vurderes i reguleringsplanfasen (blå) sammenlignet med dagløsningen (sort)

10 10 Fv. 305 Kodal E18. Tillegg til konsekvensutredning. Vurdering av justert løsning på Fokserød Kartet nedenfor viser et utsnitt av løsningen i eksisterende næringsområde på Fokserød. Den hvite stiplede streken viser avgrensningen av båndleggingsområdet. Rundkjøringen er plassert slik at armen sørover sammenfaller med atkomsten Kolo Veidekke AS/Aasmund Berg skal bygge til pukkverket i (Omlegging som følge av at E18 Gulli Langåker bygges ut til firefeltsveg, noe som medfører utvidelse av E18 og omlegging av krysset på Fokserød.) Som det fremgår av tegningen, må eksisterende Fokserødveien legges om på en delstreking. Det understrekes at kartet nedenfor viser et eksempel på en mulig løsning, men at løsningen vil bli nærmere vurdert i den fremtidige reguleringsplanleggingen. Det er for eksempel ikke bestemt hvilken side av vegen gang- og sykkelvegen skal bygges på. Justering/optimalisering av vegløsningen i reguleringsplanfasen vil skje innenfor den avgrensede båndleggingssonen. Figur 4: Utsnitt som viser revidert forslag til løsning gjennom eksisterende næringsområde på Fokserød. Hvit stiplet linje markerer båndleggingsområdet Lengder Tabellen nedenfor viser lengden på ny fv. 305 mellom Kodal og Fokserød for Alternativ 3CF, 3DF og kombinasjonsløsningen 3C/DF. I tillegg vises lengden Kodal Natvall langs dagens veg. Alternativ/variant Lengde i meter Dagens veg Kodal - Natvall 8080 m 3CF 6144 m 3 DF 6084 m Kombinasjonsløsning 3C/DF 6044 m Tabell 1: Lengder dagens veg, 3CF, 3DF og kombinasjonasløsningen 3C/DF Vi ser at kombinasjonsløsningen 3C/DF er 40 m kortere enn den tidligere anbefalte løsningen 3DF, og 100 m kortere enn 3C.

11 Fv. 305 Kodal E18. Tillegg til konsekvensutredning. Vurdering av justert løsning på Fokserød 11 Når man sammenligner lengde langs dagens veg med lengder langs ny veg til Fokserød, er det viktig å være klar over at lengden langs dagens veg er målt fra der vårt prosjekt starter på Natvall, dvs. like nord for der fv. 305 i dag krysser under E18 på Natvall (se kartet nedenfor). Lengden langs ny veg mellom Fokserød og Kodal er målt fra der vårt prosjekt starter på Fokserød (tilkobling til nytt kryss med E18). Begge målingene har samme sluttpunkt i Kodal (krysset med Svartsrødveien). Lengden langs E18 mellom krysset på Fokserød og punktet der fv. 305 i dag krysser under E18, er 2,5 km. Fra denne brua er det ca. 400 m til krysset på Natvall. Når nytt kryss på Natvall er bygget, vil trafikk på dagens fv. 305 ikke gå under E18 som i dag, men bli ført parallelt med E18 bort til Natvall-krysset (se illustrasjon i konsekvensutredningen s. 34). Denne parallelle strekningen vil også bli ca. 400 m lang. Kartet nedenfor viser lengdene avrundet oppover til nærmeste 100 meter. 6,1 km til Kodal langs ny fv ,5 km 8,1 km til Kodal langs eksisterende veg 0,4 km 0,4 km Figur 5: Lengder som må tas hensyn til når man sammenligner kjørelengder

12 12 Fv. 305 Kodal E18. Tillegg til konsekvensutredning. Vurdering av justert løsning på Fokserød For trafikk som skal sørover på E18 eller til Sandefjord, er Natvall-krysset et naturlig sammenligningspunkt. I fremtidig situasjon med nytt kryss på Natvall har man da to kjøreruter: 1) 8,1 km på eksisterende veg mellom Kodal og der vårt prosjekt starter på Natvall, videre 0,4 km på ny veg parallelt med E18 til Natvall-krysset, til sammen 8,5 km. 2) 6,1 km på ny veg, Alternativ 3 Nordre linje, mellom Kodal og Fokserød, videre 2,5 + 0,4 km langs E18 til Natvall-krysset, til sammen 9,0 km. Trafikk fra Kodal som skal sørover på E18 eller til Sandefjord, får altså ca. 0,5 km lengre veg å kjøre på ny veg via Fokserød enn på eksisterende fv Til gjengjeld vil vegstandarden være bedre og farten høyere langs ny veg. For trafikk som skal nordover på E18 (i retning Tønsberg), er Fokserød-krysset et naturlig sammenligningspunkt. I fremtidig situasjon med nytt kryss på Natvall har man da to kjøreruter: 1) 8,1 km på eksisterende veg mellom Kodal og der vårt prosjekt starter på Natvall, videre 0,4 km på ny veg parallelt med E18 til Natvall-krysset, så 0,4 + 2,5 km langs E18 fra Natvall til Fokserød, til sammen 11,4 km. 2) 6,1 km på ny veg, Alternativ 3 Nordre linje, mellom Kodal og Fokserød. Trafikk som skal nordover på E18 får altså ca. 5,3 km kortere veg å kjøre på ny veg via Fokserød enn på eksisterende fv. 305 via Natvall. I tillegg vil vegstandarden være bedre og hastigheten høyere langs ny veg. Kostnader I konsekvensutredningen ble det beregnet kostnader i 2010-kroner med usikkerhet 25%. Innenfor Alternativ 3 ble kostnader ved ulike vegbredder på strekningen Kodal Gamlestua beregnet (se KU s. 58). Når vi legger til grunn anbefalt vegbredde (7,5 m på strekningen Kodal Gamlestua og 10 m på strekningen Gamlestua Fokserød), samt anbefalt gang- og sykkelvariant II (beskrevet på s. 56 og 57 i KUen), ble kostnadene beregnet til: 298 mill. kr for Alternativ 3CF-II 296 mill. kr for Alternativ 3DF-II På det overordnede plannivået konsekvensutredningen er gjort for, er det ikke forhold som tilsier at kombinasjonsløsningen 3C/DF-II medfører vesentlig andre kostnader enn Alternativ 3CF-II og 3DF-II. Kostnaden for kombinasjonsløsningen antas derfor å ligge i samme størrelsesorden som kostnaden for 3CF-II og 3DF-II, det vil si rundt 300 mill. kr (2010- kroner, usikkerhet 25%). Det kan være en kostnadsmessig fordel at kombinasjonsløsningen er litt kortere enn de andre løsningene, men forskjellen er såpass liten at den på dette overordnede plannivået og med den usikkerheten som ligger i kostnadsberegningene ikke er tillagt vekt. Som omtalt ovenfor, kan det bli aktuelt å vurdere en kort tunnel i reguleringsplanfasen. Tunnel vil øke kostnadene. Hvor stor kostnadsøkningen blir, krever blant annet grunnundersøkelser og ny kostnadsgjennomgang. Vegvesenet anbefaler at denne vurderingen gjøres i reguleringsplanfasen når man vet om en tunnelløsning er aktuell.

13 Fv. 305 Kodal E18. Tillegg til konsekvensutredning. Vurdering av justert løsning på Fokserød Geotekniske vurderinger I konsekvensutredningen (s. 67) konkluderes det slik for de geotekniske vurderingene av variant C og D: Det synes ikke som om Alternativ 3 - Nordre linje variant C og D gir de store geotekniske problemene. Linjene ligger på store strekninger i eller på fjell eller faste masser. Linjene ligger imidlertid i et område som er lite oversiktlig når man skal vurdere linjene uten bruk av grunnundersøkelser, slik det er gjort her. Derfor må det forventes at nærmere geotekniske undersøkelser i en senere planfase kan avdekke stedvise geotekniske problemer som ikke har fremkommet i denne overordnede planfasen. Siden kombinasjonsløsningen ligger mellom C og D, legges det til grunn at samme konklusjon vil gjelde for kombinasjonsløsningen som for C og D. 4 Trafikkanalyse I konsekvensutredningen ble det ikke skilt på varianter innenfor Alternativ 3 fordi de trafikalt sett er så godt som like. Trafikkanalysen i konsekvensutredningen vurderes derfor å være gyldig også for kombinasjonsløsningen 3C/DF. 5 Vegstandard Justeringen av trasé medfører ingen endring i vegstandarden.

14 14 Fv. 305 Kodal E18. Tillegg til konsekvensutredning. Vurdering av justert løsning på Fokserød 6 Konsekvenser 6.1 Prissatte konsekvenser Tabellen nedenfor oppsummerer beregningene av prissatte konsekvenser som ble gjort for Alternativ 3CF-II og 3DF-II i konsekvensutredningen. Alle verdier er angitt i millioner kroner, prisnivå 2009 (unntatt netto nytte per budsjettkrone, som er angitt i kroner). For en beskrivelse av innholdet i de ulike prissatte konsekvensene, vises det til konsekvensutredningen. Beregnet prissatt konsekvens Alternativ 3CF-II 3DF-II Trafikantnytte for motorisert trafikk 135 mill. kr 145 mill. kr Utrygghetskostnad for gang- og sykkeltrafikk 8 mill. kr 8 mill. kr Helsevirkning pga. økt gang- og sykkeltrafikk 5 mill. kr 5 mill. kr Investeringer mill. kr mill. kr Drift og vedlikehold - 13 mill. kr - 13 mill. kr Skatte- og avgiftsinntekter - 5 mill. kr - 6 mill. kr Ulykker (realøkonomisk og velferdstap) 121 mill. kr 123 mill. kr Støy 4,9 mill. kr 4,9 mill. kr Global og regional luftforurensning (CO 2 og NO x ) 0,1 mill. kr 0,2 mill. kr Lokal luftforurensning 0 mill. kr 0 mill. kr Restverdi (etter 25 år, forutsatt 40 års levetid) 34 mill. kr 34 mill. kr Skattekostnad - 61 mill. kr - 61 mill. kr Netto nytte - 57 mill. kr - 44 mill. kr Netto nytte per budsjettkrone - 0,19 kr - 0,14 kr Tabell 2: Beregnede prissatte konsekvenser for Alternativ 3CF-II og 3DF-II i konsekvensutredningen Som vi ser av tabellen, er de prissatte konsekvensene av Alternativ 3CF-II og 3DF-II i stor grad like. For noen prissatte konsekvenser er alternativene helt like, mens Alternativ 3DF-II er litt bedre enn 3CF-II for andre temaer (for skatte- og avgiftsinntekter er 3CF-II litt bedre enn 3DF-II). Den lille forskjellen mellom de to alternativene kommer av litt forskjeller i veglengde. Siden Alternativ 3DF-II er litt kortere, kommer det litt bedre ut i beregningene. Kombinasjonsløsningen 3C/DF-II er enda litt kortere enn 3DF-II. Forskjellen er imidlertid liten. Det er ikke gjort egne beregninger av prissatte konsekvenser for kombinasjonsløsningen 3C/DF-II, men ut fra det ovenforstående vurderes de prissatte konsekvensene ved denne løsningen å ligge i samme størrelsesorden som Alternativ 3DF-II, trolig litt bedre enn 3DF-II pga. litt kortere veglengde. Dette innebærer at kombinasjonsløsningen 3C/DF-II anslås å ha negativ netto nytte i størrelsesorden 40 mill. kr og netto nytte per budsjettkrone i størrelsesorden 0,13. 1 Anleggskostnadene i kapittel 3 avviker litt fra investeringskostnadene i tabellen fordi anleggskostnadene er regnet i 2010-kroner med 6% mva., mens investeringskostnadene i EFFEKT er regnet i 2009-kroner, uten mva., og dessuten fordelt og diskontert over en 2 års anleggsperiode.

15 Fv. 305 Kodal E18. Tillegg til konsekvensutredning. Vurdering av justert løsning på Fokserød Ikke-prissatte konsekvenser Konsekvensene for de ikke-prisatte temaene er oppsummert i kapittel (s ). Nedenfor følger en mer detaljert omtale av hvert enkelt tema Landskapsbilde I konsekvensutredningen er Alternativene 3CF-II og 3DF-II begge vurdert å medføre middels negativ konsekvens for landskapsbildet. Det skiller imidlertid på rangeringen. Alternativ 3DF- II er rangert som nummer 11, mens alternativ 3CF-II er rangert som nummer 18. Kombinasjonsløsning 3C/DF-II er vurdert å ha samme konsekvens som alternativ 3CF-II og 3DF-II, det vil si middels negativ konsekvens(--). Kombinasjonsløsningen gir bedre landskapstilpasning enn variant C, men variant D er fortsatt å foretrekke for temaet landskapsbilde. Tilpasningen til terrengformene er fortsatt bedre med denne varianten, som har mindre fyllinger og skjæringer. Den viktigste fordelen med kombinasjonsløsningen C/D fremfor variant C, er at man unngår at fyllingen ved revefarmen på Napperød får fjernvirkning fordi den flyttes mer inn i skogen. Fyllingen blir også noe mindre (se illustrasjon nedenfor). D D C C Kombiina-- sjjon C//D Revefarm Revefarm Figur 6 a og b: Figuren til venstre viser variant C og D som ble vurdert i konsekvensutredningen. Vi ser at variant C medfører en stor fylling, mens variant D ligger bedre i terrenget. Figuren til høyre viser den nye kombinasjonsløsningen, samt C og D som tynne gule streker. Vi ser at kombinasjonsløsningen også medfører fyllinger, men ikke den samme store og svært eksponerte fyllingen mot jordet som variant C. I reguleringsplanfasen kan det bli aktuelt å vurdere en kort tunnel som en optimalisering av veglinja. Tunnel er i prinsippet å foretrekke for temaet landskapsbilde, når man bygger tunneler får landskapet ligge uberørt på toppen. Med tunnel følger imidlertid ofte forskjæringer, som er negative for landskapsbildet, og veier opp noe av den positive effekten av tunnelen. For at tunnelen totalt sett skal ha positiv effekt på vurderingen av konsekvenser for landskapsbildet, må tunnellengden være tilstrekkelig til at ulempen knyttet til forskjæringene mer enn oppveies. Dette må vurderes nærmere dersom tunnel blir aktuelt i reguleringsplanfasen. Med den tunnellengden som er antydet nå ( m), vil tunnelen

16 16 Fv. 305 Kodal E18. Tillegg til konsekvensutredning. Vurdering av justert løsning på Fokserød sannsynligvis ikke få vesentlig innvirkning på vurderingen av konsekvensene for landskapsbildet Nærmiljø og friluftsliv Nærmiljø I konsekvensutredningen er alternativene 3CF-II og 3DF-II begge vurdert å medføre liten til middels positiv konsekvens for nærmiljøet, og de er rangert som henholdsvis nr. 10 og nr. 9. Kombinasjonsløsningen 3C/DF-II vurderes å gi samme konsekvens som alternativ 3CF-II og 3DF-II, det vil si liten til middels positiv konsekvens (+/++). En eventuell kort tunnel vil ikke påvirke konsekvensene for temaet nærmiljø. Friluftsliv I konsekvensutredningen er begge alternativene 3CF-II og 3DF-II vurdert å medføre middels negativ konsekvens for friluftslivet. Alternativ 3DF-II er, fordi det i noe større grad enn alternativ 3CF-II berører og splitter opp mer sentrale deler av friluftsområdet Fokserød-/Vaggestadskogen og bidrar til mer støy i sentrale deler av friluftsområdet, rangert som dårligere enn alternativ 3CF-II (henholdsvis rang 30 og rang 20). Kombinasjonsløsningen 3C/DF-II vurderes å gi samme konsekvens som alternativ 3CF-II og 3DF-II, det vil si middels negativ konsekvens (--). Kombinasjonsløsningen rangeres som bedre enn Alternativ 3DF-II, men dårligere enn Alternativ 3CF-II. Dersom det i reguleringsplanfasen blir aktuelt med en kort tunnel, vil det gi mulighet for at stier, turløyper og skiløype kan krysse over fv. 305, noe som er positivt for friluftslivet. Kombinasjonsløsningen med tunnel ligger også noe lengre sør enn dagalternativet, og vil i noe mindre grad splitte opp friluftslivsområdet Fokserødskogen-/Vaggestadskogen Naturmiljø I konsekvensutredningen er Alternativ 3CF-II vurdert å medføre middels negativ konsekvens, mens Alternativ 3DF-II er vurdert å medføre middels-stor negativ konsekvens. Det vil si at C rangeres foran D (h.h.v. rang 18 kontra rang 28). Det viktigste momentet i vurderingen av naturmiljøkonsekvenser av Alternativ 3 på strekningen Napperød Fokserød er påvirkning av viltområde og vilttrekk ved fragmentering (oppsplitting), forstyrrelse og barrierevirkning. Alternativer som i minst mulig grad fører med seg slike effekter, vil være det beste for naturmiljøet, og C er på denne bakgrunn vurdert som bedre enn D. Sammenliknet med alternativ D, unngår kombinasjonsløsningen C/D en "sleng" østover inn i skogområdet ved Napperødskogen. Kombinasjonsløsningen faller sammen med alternativ D først når vi nærmer oss Fokserød, det vil si i området hvor det allerede er ganske stor grad av menneskelige inngrep med forstyrrelser. Kombinasjonsløsningen vurderes på denne bakgrunn som tydelig bedre enn D.

17 Fv. 305 Kodal E18. Tillegg til konsekvensutredning. Vurdering av justert løsning på Fokserød 17 Forskjellen mellom kombinasjonsløsningen og alternativ C er ikke stor, og innenfor samme konsekvensintervall. Kombinasjonsalternativet medfører dermed middels negativ konsekvens (--) for naturmiljøet. Variant C ligger helt i utkanten av det sammenhengende skogområdet med viltverdier, og rangeres som noe bedre enn kombinasjonsløsningen. Prinsipielt er tunneler positivt for naturmiljøet fordi tunneler bryter ned barrierer og dermed ivaretar "grønn infrastruktur" på tvers av veganlegget. Alternativ 3 til Fokserød har en trafikktetthet på ca kjt/døgn, som tilsier en moderat til kraftig barrierevirkning for vilt. Det er viktig at totalt antall kryssingspunkter for vilt, deres utforming og plassering, samt bruken av viltgjerder, inngår i detaljprosjekteringen av Alternativ 3 i reguleringsplanfasen. Terrenget som ligger sør/vest for Alternativ 3 i området Bjørndalsveien-Fokserød har i utgangspunktet liten verdi for viltarter som setter store krav til faunapassasjer (elg). En tunnel som skissert vil sannsynligvis bli lite brukt av elg fordi den ligger tett på kulturlandskapet. I sum vurderes derfor konsekvensen av kombinasjonslinje med tunnel som den samme som alternativ C og kombinasjonslinje uten tunnel (middels negativ). De to kombinasjonsalternativene og alternativ C framstår som forholdsvis like, og rangering er vanskelig i den overordnede planfasen prosjektet er i Kulturmiljø I konsekvensutredningen er både Alternativ 3CF-II og 3DF-II vurdert å medføre middels negativ konsekvens for kulturmiljøet, og de er rangert likt med hensyn på dette temaet (begge har rang 7, etter seks varianter som alle har rang 1). Kombinasjonsløsningen 3C/DF-II vurderes å gi samme konsekvens som Alternativ 3CF-II og 3DF-II, det vil si middels negativ konsekvens (--). En eventuell kort tunnel vil, ut fra den kunnskapen vi har nå, ikke påvirke vurderingen av konsekvenser for kulturmiljøet Naturressurser Tidligere vurderte løsninger (3CF-II og 3DF-II) har samme konsekvensvurdering (middels negativ konsekvens, --), og det skiller lite i rangeringen (rang 8 og 11). I delområdet som vurderes spesielt nå (der kombinasjonslinja avviker fra C og D) er D riktignok marginalt bedre enn C, da den gir enda mindre tap av dyrka mark. Kombinasjonslinja ligger midt mellom C og D, og påvirkningen på naturressursene (jord- og skogbruk) på stedet er svært lik tidligere vurderinger nærmest identisk med alternativ D. Forskjellene er for små til å gi utslag på konsekvensvurderingene på kommunedelplannivå. Konklusjonen blir at konsekvensen av kombinasjonsløsningen for naturressursene er middels negativ (--), samme konsekvens som for 3CF-II og 3DF-II. En eventuell kombinasjonslinje med tunnel ligger noe lengre sør enn dagalternativet. Tunnelalternativet medfører dermed noe større arealbeslag av åpent kulturlandskap enn dagalternativet, riktignok kulturlandskap med relativt lav verdi. I den totale

18 18 Fv. 305 Kodal E18. Tillegg til konsekvensutredning. Vurdering av justert løsning på Fokserød konsekvensvurderingen er dette ikke vesentlig. Kombinasjonsalternativ med tunnel rangeres litt bedre enn variant C og litt dårligere enn kombinasjonsalternativ i dagen, men forskjellen er liten. 6.3 Sammenstilling av samfunnsøkonomisk analyse Sammenstilling av prissatte konsekvenser I sammenstilling av prissatte konsekvenser i konsekvensutredningen er Alternativ 3DF-II gitt karakteristikken nest best. Denne er brukt på varianter som er beregnet å medføre relativt liten negativ netto nytte, mindre enn 50 mill. kr. Som redegjort for i kapittel 6.1 foran, vurderes kombinasjonsløsningen 3C/DF-II å medføre prissatte konsekvenser i samme størrelsesorden som 3DF-II, trolig litt bedre som følge av litt kortere veglengde. Kombinasjonsløsningen 3C/DF-II gis derfor også karakteristikken nest best i sammenstillingen av prissatte konsekvenser Sammenstilling av ikke-prissatte konsekvenser Tabellen nedenfor viser vurderingen av de ikke-prissatte konsekvensene for Alternativ 3 CF- II, tidligere anbefalt Alternativ 3DF-II og kombinasjonsløsningen 3C/DF-II. For kombinasjonsløsningen er viser tabelen vurderingene for daglinja som legges til grunn i kommunedelplanen. Ikke-prissatt tema Alternativ 3CF-II Alternativ 3DF-II (Tidligere anbefalt) Kombinasjonsløsning 3C/DF-II (dagløsning) Landskapsbilde Nærmiljø +/++ +/++ +/++ Friluftsliv Naturmiljø -- --/ Kulturmiljø Naturressurser Samlet vurdering Negativt Negativt Negativt Rangering Nest best Nest verst Nest best Tabell 3: Ikke-prissatte konsekvenser for Alternativ 3CF-II, 3DF-II og kombinasjonsløsningen 3C/DF-II Som vi ser av tabellen, er det liten forskjell i vurderingene av konsekvensene ved Alternativ 3CF-II, 3DF-II og kombinasjonsløsningen 3C/DF-II. Den eneste forskjellen er at 3DF-II er vurdert som litt dårligere for temaet naturmiljø enn de to andre løsningene. Denne lille forskjellen gjør også at dette alternativet havner i kategorien Nest verst, slik denne er brukt i konsekvensutredningen, mens de to andre løsningene havner i kategorien Nest best. Som det fremgår av omtalen av de enkelte ikke-prissatte temaene ovenfor, er det nyanser i konsekvensene mellom alternativene for flere temaer. Justeringen av løsningen dekker imidlertid bare en del av totalstrekningen for ny veg, og nyanser i konsekvensene på denne delstrekningen er i de fleste tilfellene ikke store nok til at totalvurderingen blir annerledes.

19 Fv. 305 Kodal E18. Tillegg til konsekvensutredning. Vurdering av justert løsning på Fokserød 19 Tabellen på neste side oppsummerer den innbyrdes rangeringen mellom de tre løsningene for hvert tema. Ikke-prissatt tema Alternativ 3CF-II Alternativ 3DF-II (Tidligere anbefalt) Kombinasjonsløsning 3C/DF-II (dagløsning) Landskapsbilde Dårligst Best Middels Nærmiljø Likeverdig Likeverdig Likeverdig Friluftsliv Best Dårligst Middels Naturmiljø Best Dårligst Middels/best Kulturmiljø Likeverdig Likeverdig Likeverdig Naturressurser Dårligst Best Middels/best Tabell 4: Innbyrdes rangering mellom alternativene for hvert ikke-prissatt tema. Konsekvensene ligger i samme størrelsesorden for alle tre alternativer, men det finnes nyanser mellom alternativene for flere temaer. Samlet kan man konkludere med at kombinasjonsløsningen 3C/DF-II gir konsekvenser på samme nivå som de tidligere vurderte alternativene 3CF-II og 3DF-II, men at kombinasjonsløsningen er å foretrekke fremfor de to andre løsningene fordi den gir en bedre balanse mellom hensynene til de ulike temaene. Det sammenhengende natur- og friluftsområdet blir delt opp i mindre grad enn ved variant D, men i litt større grad enn ved variant C. Samtidig blir landskapsinngrepet mindre enn i variant C, men større enn i variant D Sammenstilling av prissatte og ikke-prissatte konsekvenser I konsekvensutredningen havner både Alternativ 3CF-II og Alternativ 3DF-II i kategorien Nest verst i oppsummeringen av prissatte og ikke-prissatte konsekvenser. Kombinasjonsløsningen 3C/DF-II vurderes som tilnærmet likeverdig med, men litt bedre enn, de to andre alternativene både for prissatte og ikke-prissatte konsekvenser. Kombinasjonsløsningen vil også havne i kategorien Nest verst når prissatte og ikkeprissatte konsekvenser sammenstilles. I konsekvensutredningen (s. 167) står det om alternativene i kategorien Nest verst : Dersom andre forhold enn den samfunnsøkonomiske analysen tilsier det, kan det være aktuelt å velge et av alternativene i denne kategorien. 6.4 Regionale virkninger Tilrettelegging for arealutvikling De overordnede vurderingene av tilrettelegging for arealutvikling som er gjort i konsekvensutredningen, blir ikke påvirket av at traseen innenfor Alternativ 3 justeres. I konsekvensutredningen pekes det på at konsekvensene er vurdert ut fra dagens arealbruk. Dersom arealbruken endres, vil konsekvensvurderingene bli annerledes. Det gjelder også for kombinasjonsløsningen 3C/DF-II.

20 20 Fv. 305 Kodal E18. Tillegg til konsekvensutredning. Vurdering av justert løsning på Fokserød Vi viser til kapittel 2.1 Reguleringsplaner foran, der forholdet til en eventuell fremtidig utvidelse av Fokserød pukkverk er omtalt Tiltak for trafikksikkerhet Den justerte løsningen medfører ingen endringer av vurderingene for dette temaet Tilknytning mellom fv. 305 og E18 på Natvall Den justerte løsningen medfører ingen endringer av vurderingene for dette temaet Drøfting av prosjektets måloppnåelse Den justerte løsningen medfører ingen endringer av vurderingene for dette temaet.

21 Fv. 305 Kodal E18. Tillegg til konsekvensutredning. Vurdering av justert løsning på Fokserød 21 7 Vegvesenets anbefaling I konsekvensutredningen anbefaler Statens vegvesen at det bygges ny fv. 305 Kodal E18, og at Alternativ 3DF-II legges til grunn for videre planlegging. I konsekvensutredningen er variantene C og D drøftet i anbefalingskapitlet (s. 180). Konklusjonen er at forskjellene mellom de to variantene totalt sett er liten. Variant D anbefales fordi den også vil være en god løsning enten det blir utbygging vest for E18 på Fokserød/Fokserødskogen eller ikke, mens fordelene med variant C er knyttet til dagens arealbruk. Som det fremgår av dette dokumentet, vurderes kombinasjonsløsningen 3C/DF-II å være litt bedre enn både det tidligere anbefalte Alternativ 3DF-II og Alternativ 3CF-II både for prissatte og ikke-prissatte konsekvenser. Statens vegvesen anbefaler derfor kombinasjonsløsningen 3C/DF-II. Justeringen av vegløsning og båndleggingssone gjennom eksisterende næringsområde på Fokserød gir færre ulemper for de næringsdrivende på Fokserød. Vegvesenet anbefaler derfor at den justerte løsningen legges til grunn for videre arbeid med prosjektet. Forslaget til kommunedelplan er endret i tråd med dette. 8 Forslag til kommunedelplan Forslaget til kommunedelplan er endret ved at kombinasjonsløsningen 3C/DF-II er lagt til grunn i stedet for Alternativ 3DF-II, og ved at justert vegløsning og båndleggingssone er lagt til grunn gjennom eksisterende næringsområde på Fokserød. Forslaget til planbestemmelser er justert ved at en bestemmelse om automatisk fredete kulturminner ( 4.1) er lagt til etter innspill fra Vestfold fylkeskommune, og formuleringen om båndleggingssonen ( 3.1, pkt. 2) er justert.

22 22 Fv. 305 Kodal E18. Tillegg til konsekvensutredning. Vurdering av justert løsning på Fokserød Revidert forslag til bestemmelser knyttet til kommunedelplan for fv. 305 Kodal E18: Kapittel 1. Formål. Tidligere planer Formål. Planen skal avklare trasé for fylkesveg 305 mellom Kodal sentrum og E Tidligere planer. Tidligere kommuneplaner Arealbruken vedtatt i denne planen med tilhørende bestemmelser gjelder foran arealbruk i arealdelen til Kommuneplan for Andebu, vedtatt , og Kommuneplan for Sandefjord, vedtatt , med bestemmelser. Kapittel 2. Arealformål. 2-1 Arealformål. (Pbl nr. 2) Planen viser areal satt av til samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur, underformål veg. Vegen bygges som tofeltsveg med parallell gang- og sykkelveg. Kapittel 3. Områder som båndlegges Områder som skal reguleres etter plan- og bygningsloven. (Pbl d) 1. Områdene skal reguleres til hovedveg med tilhørende side- og tilførselsveger, vegkryss, rundkjøringer, og gang- og sykkelveger. 2. Kommunedelplanens arealdel viser en mulig veglinje med en tilhørende båndleggingssone. Innenfor båndleggingssonen kan det ikke gjennomføres tiltak som kan vanskeliggjøre eller fordyre planlegging og utbygging av fv Kapittel 4. Kulturminner 4-1. Kulturminner (Pbl c) Det ligger automatisk fredete kulturminner i planområdet. Forholdet til både nyere og automatisk fredete kulturminner må avklares på reguleringsplannivå og legges inn som hensynssoner. Undersøkelsesplikten etter 9 i kulturminneloven må oppfylles før reguleringsplanen kan godkjennes. Forslag til plankart er vist på neste side.

23 Fv. 305 Kodal E18. Tillegg til konsekvensutredning. Vurdering av justert løsning på Fokserød 23 Figur 7: Revidert forslag til plankart for kommunedelplan for fv. 305 Kodal - E18

24 24 Fv. 305 Kodal E18. Tillegg til konsekvensutredning. Vurdering av justert løsning på Fokserød Figur 8: Utsnitt av revidert kommunedelplan som viser næringsområdet på Fokserød 9 Oppfølgende undersøkelser Den justerte løsningen medfører ingen endringer i behovet for oppfølgende undersøkelser..

25 Fv. 305 Kodal E18. Tillegg til konsekvensutredning. Vurdering av justert løsning på Fokserød 25

26 26 Fv. 305 Kodal E18. Tillegg til konsekvensutredning. Vurdering av justert løsning på Fokserød

27 Fv. 305 Kodal E18. Tillegg til konsekvensutredning. Vurdering av justert løsning på Fokserød 27

28 Statens vegvesen Region sør Postboks 723 Stoa 4808 Arendal