Hva gjør vi når variasjonene mellom skoler og elever øker - implikasjoner av kunnskapsløftet? Sten Ludvigsen InterMedia UiO

Transkript

1

2 Hva gjør vi når variasjonene mellom skoler og elever øker - implikasjoner av kunnskapsløftet? Sten Ludvigsen InterMedia UiO

3 Hva ønskes det svar på? Utgangspunkt: Er reformen rett tenkt? Rett gjennomført? Har den noen effekter? Konkretisering og spesifisering

4 Kunnskapsløftet fakta En reform? et sett av nye tiltak og virkemidler Forskning om reformen 10 forskningsmiljøer Basert på 40 rapporter + 4 synteserapporter Et utvalg av hovedfunn Ca. 60 mill nkr

5 Kunnskapsløftet Forskningens rolle Politiske intensjoner begreper Analytiske begreper gir ny kunnskap

6 Syntesene Synteser versus puslespill Synteser meta-analyse, review Puslespill systematiske review Nordenbo, Sivesind, Olsen et al, Aarkrog udir hjemmeside

7 Før Hva hadde vi av kunnskap om skolen før 2000? Hva har vi i dag som gir kunnskap om skolen? Evaluering av kunnskapsløftet Tidsserier: PISA, TIMSS, CiViC, Pirls etc Nasjonale prøver på ulike trinn Registerdata, karakter Ulike undersøkelser som er rettet mot kvalitetsforbedring, etc Studier med stor N og liten n Hverdagen i norsk skole erfaringsbasert kunnskap

8 Kunnskapsløftet Læringsresultater optimisme? når kan endring spores - i økt spredning i bruk av karakter økt variasjon blant elevene Strukturtrekk Stabilitet (frafall, gjennomstrømming, valg av studier, endring i prestasjoner) Sosial ulikhet Styring og innhold Delegert ansvar til skoleeier, ledelse og lærere, virker det? Kommuner og skoler i ulikt tempo Kompetansemålene virker de?

9 Kunnskapsløftet Grunnleggende endring i hva som utgjør fokus. Elevenes kunnskap resultater Lærernes arbeid Ledelse og styring

10 Styring Antallet styringsdokumenter som man skal forholde seg til er OVERveldende L97 inndholdsorienteret læreplan LK06 læreplan med kompetansemål Ambisjonsnivå i den nye læreplan Den stiller sterkt øktende krav til kognitive og sosiale ferdigheter og kompetanser, samtidig med at tilpasset opplæring skal forbedres og videreutvikles

11 Styring Kunnskapsløftet gis et hovedansvar til skoleeier ny styringsstruktur Beskriver ulike nivåers ansvar og kvalitetskrav Presiserer ikke standarder

12 Om styring Tidlig reformforskning Reform er en prosess rajonalitet Rasjonelle beslutningsteoris faser: beslutning, planlægning, udførelse og evaluering Reformforskning idag Bygger på empiriske studier av faktiske reformprocesser Disse viser at utdannelsesreformer ikke gis muligheten til å utspille seg som isolerte reformer og tiltak, og at mange andre forhold en de rasjonelle er med til å forme reformprocessen Dialog mellom nivå Empiriske funn legitimerer

13 Kunnskapsløftet - læreplaner Hovedfunn: Sentrale og lokale dokumenter er lite konkrete på: hvorfor det er nødvendig å endre praksis, hvordan den nye praksisen skal være, hva de ønskede endringene går ut på Kompetansemålene i læreplanene oppleves som til dels uklare (variasjon mellom fag)

14 Læreplaner og innhold Analyse av grunnleggende ferdigheter I studier av klasserom: Forekomst av grunnleggende ferdigheter og læringsstrategier er tilfeldig, svak dybdeorientering. Læreres planlegging Det er få funn på planlegging for en systematisk progresjon i elevenes tilegnelse av grunnleggende ferdigheter over tid på tvers av fag.

15 Grunnleggende ferdigheter kultur+kognisjon+fag Selv-regulering, meta-kognisjon og ferdigheter evner til å lokalisere, samle, velge, sortere, klassifisere, sekvensere, sammenligne, kontrastere og analysere relevant informasjon kunne argumentere for handlinger og påstander, trekke konsekvenser av fakta, forklare hvordan man tenker, bedømme på grunnlag av bevis stille relevante spørsmål, definere problemer, planlegge og gjennomføre prosjekter, predikere resultat av forsøk, teste konklusjoner og ideer utvikle ideer og hypoteser, skape nye løsninger og bruke fantasi vurdere det man leser, hører og gjør, utvikle kriterier for å vurdere eget og andres arbeid, se begrensningene i egen kunnskap og vurdere om egen innsikt er tilstrekkelig Sjanger forståelse når, til hva, for hvem,..

16 Læreplaner Planlegging i skolen De fleste skoleeiere for grunnskolen har utviklet lokale læreplaner, mens det i videregående skole er få eller tilnærmet ingen skoleeiere som har gjort dette. Planlegging i grunnskolen hovedsakelig skjer i lærerteam, er planleggingen i videregående skole mer individuell. Regulering VGS: fagstrukturer grunnskolen: mer mot kollektive mål

17

18 Læreplan Sterke sider Gir regulering og ansvar til ulike nivå Skaper rom for lokal variasjon Profesjonsansvaret har økt Skaper rom for valg av innhold og arbeidsformer Vekt på resultater

19 Læreplan Svake sider Kompetansemålene utfordrer i liten grad stabile fagstrukturer Kompetanseorienterte læreplaner er svake med hensyn til planlegging av innhold og sekvensialitet Formalisering av vurdering kan føre til for liten vekt på diagnostisk arbeid og for mye på summativ vurdering

20 Fag- og yrkesopplæring Stabilt søkemønstre Stabilt frafall Stabilt kjønnsrolle mønstre Akademisering og for mye løsrevet teori Kreves nye grep

21 Vurdering Vurderingspraksis er endret etter Kunnskapsløftet. Svært viktig VURDERING Forutsetter: kollektiv normering Det er ulike meninger om økt dokumentasjonskrav. Relasjonen mellom profesjon og standarder Men.

22 Elevenes læringssituasjon Funn fra kunnskapsløftet + internasjonale studier

23

24 Hovedtrekk Kunnskapsløftet Nedgang i faglige prestasjoner stopper opp Spredningen blir mindre Svake elever har fått et betydelig løft Virkemidlene tilpasset faglig svake elever Funn og valgkamp

25 Nova (Bakken- Elstad,2012, s212)

26 Sosial ulikhet Litt økende forskjeller i skolekarakterer mellom jenter og gutter Sosioøkonomisk familiebakgrunn har litt økende betydning Marginale endringer i forskjellene mellom majoritetselever og elever med innvandrerbakgrunn etter justering for sosioøk. familiebakgrunn Økt avstand mellom elever som får toppkarakter og elever som får ufullstendige vitnemål der karakteren mangler

27 Oppsummering

28 Vurdering Vurderingspraksis i endring Læringsresultater brukes mer Få studier kan si noe konkret om praksis i skolene

29 Elevenes læringssit.. Mer arbeidsro i skolen Mer organisatorisk differensiering enn før, dvs dobling basert på selvrapportering

30 Hva med variasjonen? Økt politisk press Økt konkuransse Økt press på foreldre Økt innvandring Økte krav til ledere Økning i faglige krav Økning i faglig kompleksitet Økning i

31 Kunnskapsløftet Når det normative ikke regulerer; hvordan bruke styringsdata evidens for forbedring Styringsdilemma Lærernes fag- og ped. kunnskap Fag/kunnskap i fokus for skoleutvikling Stimulering av læring grunnleggende ferdigheter og undersøkende arbeidsformer: bør intensiveres

32 Hva nå? Forskning: Videreutvikling måleinstrumenter (liten og stor N) Videreutvikling teori- og praksisutviklende studier (liten n) I praksis Utfordring: systematisk bruk av data og analyser, samt konsekvenser av disse Utfordring: kombinasjon av ulike kunnskapsformer

33 Takk for oppmerksomheten!