Fellessamling for arbeidslivsfaget 27. mars Anders Bakken
|
|
|
- Sissel Bjørnstad
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Fellessamling for arbeidslivsfaget 27. mars 2012 Anders Bakken
2 Grunnskolepoeng
3 Hovedfunn så langt i evalueringen (avgangskullene ) 1. Ingen tegn til redusert sosial ulikhet i karakterer over tid (og inn i KL første år) Foreldrenes utdanning har økende betydning Små endringer over tid i «kjønnsgapet» Små endringer i «minoritetsgapet» Positiv effekt av seksårsreformen?
4 Hovedfunn så langt i evalueringen (avgangskullene ) 2. Den sosiale ulikheten i skoleresultater øker gjennom ungdomstrinnet Kjønn og foreldres utdanning har større betydning på slutten av ungdomstrinnet enn på begynnelsen «Minoritetsgapet» endrer seg lite gjennom ungdomsskolen
5 Hovedfunn så langt i evalueringen (avgangskullene ) 3. Gode skoler gode for alle? Framgangsrike skoler øker nivået til alle elevgrupper like mye
6 Skoler i casestudien Grad av prestasjonsforskjeller Kjønn Majoritet versus minoritet Foreldres utdanningsnivå Lav Mars Terra Jupiter Høy Venus Luna Saturn
7 Datakilder Observasjonsdata Intervjudata Prestasjonsdata Registerdata elevnivå Klasseromsobservasjoner Møter Lærere Ledelsen Andre ansatte Karakterer for alle avgangselever ( ) Prestasjonsutvikling for to elevkull [2008, 2010] Sosiodemografiske data om elever og foreldre Skoledata GSI
8 Kjønnsskolene
9 Hovedfunn Sosial klasse en gjennomgående dimensjon ved alle skolene som er studert
10 Hovedfunn Sosial klasse en gjennomgående dimensjon ved alle skolene som er studert Store variasjoner mellom skoler og klasser i hvor godt læringskulturene fungerer
11 Hovedfunn Sosial klasse en gjennomgående dimensjon ved alle skolene som er studert Store variasjoner mellom skoler og klasser i hvor godt læringskulturene fungerer Ungdomsskolene reproduserer forskjeller og likheter mellom elevgrupper som var tilstede ved starten av ungdomstrinnet Men på ulike måter Gode skoler er gode for alle
12 Fellessamling for arbeidslivsfaget 27. mars 2012 Anders Bakken
13 Evaluering av forsøk med arbeidslivsfag Treårig prosjekt [ ] Første delrapport mars 2011 Andre delrapport februar 2012 Sluttrapport høsten 2013 Følgeevaluering Anbefalinger om hvordan faget skal tilrettelegges Beslutningsgrunnlag for myndighetene om permanent fag Legge til rette for å følge opp elevene etter ungdomsskolen forhindrer faget frafall i VGO?
14 Målsetting med evalueringen: Hvordan faget fungerer i praksis Evalueringen skal undersøke organisatoriske utfordringer og muligheter ved tilretteleggingen av faget Erfaringene til skoleledelsen, lærere og elevene kjennetegn ved elevene som velger arbeidslivsfaget Om faget bidrar til målsetningen om å styrke elevenes faglige motivasjon og grunnleggende ferdigheter
15 Datagrunnlaget Intervjuer med skoleledere 8. trinn 9. trinn Spørreskjema til lærere og elever x x Registerdata elever x x x Nærstudie av praksis på utvalgte skoler -- Observasjon av faget i praksis -- Intervjuer med lærere og elever GSI-data x x x x x 10. trinn x
16 Spørsmål i delrapport 2 Hva kjennetegner elever og lærere? Hvem er de? Er de motivert for faget? Hvordan er faget praktisert og organisert? Er det et praktisk fag? Hvordan vurderer elever og lærere at faget har fungert? Har faget bidratt til at elevene har lært noe?
17 Hovedfunn fra delrapport 2 Faget er sterkt ønsket både av elever, lærere og skoleledere Faget er i hovedsak utformet som et praktisk fag 8 av 10 elever med arbeidslivsfaget er det beste faget på skolen Lærerne er godt fornøyd med faget og hvordan det har virket for elevene
18 Hvilke lærere og elever har valgt faget? Lærerne har en sterk motivasjon for faget Mange har praktisk utdanning som er relevant for faget Mange mener de selv har kompetanse for å gjøre en god jobb Elevene To av tre er gutter Svakere karakterer i andre fag Oppfatter skolen som spesielt teoriorientert Motivene for å velge faget er sammensatt Mange oppfattet arbeidslivsfaget som et attraktivt alternativ
19 Gjennomføring av og innholdet i faget Faget er organisert og gjennomført på svært ulike måter Lite av opplæringen er gjennomført utenfor skolen Faget er gjennomført som et praktisk fag Åpner for å spille på andre «strenger» hos elevene enn i mange andre fag Elevene får erfare «virkelige konsekvenser» av egen innsats En del elever ville gjerne hatt enda mer «praksis» Er jentenes interesser godt nok ivaretatt?
20 Vurderinger av faget Det store flertallet av elevene er svært godt fornøyd De liker spesielt godt arbeidsmetodene Også lærerne er svært godt fornøyd med hvordan faget har fungert Særlig gruppestørrelse og gjennomføring Mer kritiske til hvordan faget er organisert (timeplanmessig) og tilgangen til lokaler Utfordringer som en del lærere peker på: Elevsammensetningen Tid Læreplanen
21 Vurderinger av utbytte for elevene De fleste lærere mener faget «gjør en forskjell» Og spesielt for noen av elevene Større utbytte for trivsel og generelle opplevelser i skolehverdagen enn for skolemotivasjon og grunnleggende ferdigheter Elevene mener de har blitt flinkere med praktisk arbeid Noen har også blitt flinkere til å lese, skriv, regne, data Lite som tyder på klare «overrislingseffekter» til andre fag
22 Spenninger i faget Ønsket om å være et praktisk fag versus ønske om å styrke elevenes grunnleggende ferdigheter Karakterer og vurdering
23 Takk for oppmerksomheten!
Forsøk med arbeidslivsfag på ungdomstrinnet
ISBN 978-82-7894-478-3 ISSN 0808-5013 Sluttrapport fra en følgeevaluering ANDERS BAKKEN, MARIANNE DÆHLEN & INGRID SMETTE 11/2013 Rapport nr 11/13 Postadresse: pb 3223 Elisenberg, 0208 Oslo Besøksadresse:
Ett år med arbeidslivsfaget
Ett år med arbeidslivsfaget Læreres og elevers erfaringer med arbeidslivsfaget på 8. trinn Anders Bakken, Marianne Dæhlen, Hedda Haakestad, Mira Aaboen Sletten & Ingrid Smette Rapport nr 1/12 NOva Norsk
Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Professor Thomas Nordahl, Hamar
Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen Professor Thomas Nordahl, Hamar 30.10.08 Forståelse av kvalitet i praksis Kvalitativ god opplæring realiserer elevenes potensial for både faglig og sosial
Kultur for læring. Lars Arild Myhr
Kultur for læring Lars Arild Myhr 12.05.17 Kultur for læring i Hedmark Kultur for læring en felles satsing for god læring i Hedmark Alle kommunene Fylkesmannen Fagforeningene NHO & KS Foreldreutvalget
Valgfag på ungdomstrinnet
Valgfag på ungdomstrinnet Statistikknotat 1/2018 Skoleåret 2017-18 kan skolene tilby opplæring i 15 ulike valgfag. Likevel tar 55 prosent av elevene enten fysisk aktivitet og helse, sal og scene eller
Valgmuligheter i ungdomsskolen Erfaringer med de språklige fordypningsalternativene og forsøk med arbeidslivsfag
Valgmuligheter i ungdomsskolen Erfaringer med de språklige fordypningsalternativene og forsøk med arbeidslivsfag Anders Bakken & Marianne Dæhlen Rapport nr 6/11 NOva Norsk institutt for forskning om oppvekst,
Ekstern vurdering Tanabru skole
Ekstern vurdering Tanabru skole Kvalitetsmål Alle elever opplever et trygt og godt skolemiljø Ansatte i skolen fremstår som tydelige og samstemte voksne i arbeidet for et trygt og godt skolemiljø Foreldre
Kultur for læring. Lars Arild Myhr
Kultur for læring Lars Arild Myhr 30.03.17 2020 Videreføring & Forarbeid 2016 2020 Kartlegging 3 2016 Kartlegging 1 Analyse Kompetanseutvikling Analyse Kompetanseutvikling 2018 Kartlegging 2 Målsettinger
Statistikk om grunnskolen for Telemark
Statistikk om grunnskolen for Telemark Her finner du en oppsummering av statistikken om elever og ansatte i grunnskolen for Telemark. All statistikk i GSI-tall I GSI (Grunnskolens Informasjonssystem) finner
Kultur for læring. Lars Arild Myhr
Kultur for læring Lars Arild Myhr 30.05.17 Kultur for læring i Hedmark Kultur for læring en felles satsing for god læring i Hedmark Alle kommunene Fylkesmannen Fagforeningene NHO & KS Foreldreutvalget
Elevundersøkelsen 2009 en undersøkelse av resultatene
Elevundersøkelsen 2009 en undersøkelse av resultatene På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet har Oxford Research analysert resultatene fra Elevundersøkelsen på nasjonalt nivå våren 2009. Her finner du en
Vedlegg Statistikk til Kommunedelplan Oppvekst
Vedlegg Statistikk til Kommunedelplan Oppvekst Innhold Ungdata 2018............ 2 Helse, sykdom og selvbilde......... 2 So sialt fellesskap......... 3 Skolemiljøet............ 4 Lokalmiljøet............
Kultur for læring. Lars Arild Myhr
Kultur for læring Lars Arild Myhr 16.05.17 Kultur for læring i Hedmark Kultur for læring en felles satsing for god læring i Hedmark Alle kommunene Fylkesmannen Fagforeningene NHO & KS Foreldreutvalget
Alternative opplæringstiltak / smågruppebaserte opplæringstiltak - fakta og perspektiver. Svein Nergaard Lillestrøm 17.
Alternative opplæringstiltak / smågruppebaserte opplæringstiltak - fakta og perspektiver Svein Nergaard Lillestrøm 17.November 2011 Disposisjon Definisjon Historikk Forekomst av tiltak Perspektiver på
Kunnskapsløftet og sosial ulikhet i karakterer
Kunnskapsløftet og sosial ulikhet i karakterer av anders bakken og jon ivar elstad NOVA har vært med på å evaluere om Kunnskapsløftet har bidratt til å utjevne sosiale forskjeller i elevers læringsutbytte,
Digital skolehverdag i Bærum kommune. Susanne Kaaløy, seksjonsleder grunnskole
Digital skolehverdag i Bærum kommune Susanne Kaaløy, seksjonsleder grunnskole Bæringene 16000 elever i grunnskolen 1500 lærere 140 nasjonaliteter- et Norge i miniatyr! Politisk vedtatt digitaliseringsstrategi
Kultur for læring. Lars Arild Myhr
Kultur for læring Lars Arild Myhr 30.03.17 2020 Videreføring & Forarbeid 2016 2020 Kartlegging 3 2016 Kartlegging 1 Analyse Kompetanseutvikling Analyse Kompetanseutvikling 2018 Kartlegging 2 Målsettinger
Sosiale forskjeller på ungdomstrinnet
Sosiale forskjeller på ungdomstrinnet av anders bakken Foreldres utdanning spiller en viktig rolle for hvordan elevene presterer på skolen. Samtidig ser man at ulik sosial bakgrunn ser ut til å spille
Læring, undervisning og relasjoner. Thomas Nordahl
Læring, undervisning og relasjoner 29.01.11 Utfordringer i skolen Danske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen i skolen. Gjennomstrømning i ungdomsutdannelsene
Kvaliteten i skolen. Professor Thomas Nordahl Danmark,05.08.08
Kvaliteten i skolen Professor Thomas Nordahl Danmark,05.08.08 Utfordringer i grunnopplæringen Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen i
Prestasjonsforskjeller i Kunnskapsløftets første år - kjønn, minoritetsstatus og foreldres utdanning
Prestasjonsforskjeller i Kunnskapsløftets første år - kjønn, minoritetsstatus og foreldres utdanning Anders Bakken Rapport nr 9/10 NOva Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring Prestasjonsforskjeller
God opplæring for alle
God opplæring for alle Feil ressursbruk Økt kompetanse i system Vi er på vei! Mange elever går ut av grunnskolen uten å realisert sitt potensial for læring. Alle elever lærer og oppnår gode resultater
Tusen takk for invitasjonen, Utdanningsforbundet setter stor pris på å få spille inn til dette viktige arbeidet.
1 Tusen takk for invitasjonen, Utdanningsforbundet setter stor pris på å få spille inn til dette viktige arbeidet. Jeg har merket meg at dere ber om svar på tre spørsmål: For det første: Hva er det som
Gaute Eielsen (SSB), Lars Kirkebøen (SSB), Edwin Leuven (UiO), Marte Rønning (SSB), Oddbjørn Raaum (Frischsenteret)
1 Effektevaluering Overgangsprosjektet - første delrapport Gaute Eielsen (SSB), Lars Kirkebøen (SSB), Edwin Leuven (UiO), Marte Rønning (SSB), Oddbjørn Raaum (Frischsenteret) Erfaringskonferanse, 27. november
Tilstandsrapport for grunnskolen Heidi Holmen
Tilstandsrapport for grunnskolen 2011 Heidi Holmen Om tilstandsrapporten Fastsatt i opplæringsloven St.meld. Nr. 31 (2007 2008): Viktig at styringsorganene i kommunen har et bevisst og kunnskapsbasert
STAVANGERSKOLEN. Helhet og sammenheng i opplæringen
STAVANGERSKOLEN Helhet og sammenheng i opplæringen Nye driftsstyremedlemmer 04.02.2015 Læringsmål for innlegget: Gi nye driftstyremedlemmer kunnskap om Stavangerskolen inklusive skolefritidsordningen Motivere
SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/914
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/914 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN 2015 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret har drøftet tilstandsrapporten for 2015
Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet
Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet 27.10.09 Hovedproblemstilling Hvilken sammenheng er det mellom ulike innsatsfaktorer i spesialundervisning (organisering, innhold,
Evaluering av prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Nettverk for fysisk aktivitet - Idedugnad 13.-14. des. 05
Evaluering av prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Nettverk for fysisk aktivitet - Idedugnad 13.-14. des. 05 Ellen Haug, stipendiat HEMIL-senteret Universitetet i Bergen Skolemiljøets betydning
Hva kjennetegner et godt læringsmiljø?
Hva kjennetegner et godt læringsmiljø? Quality Airport Hotel, Gardermoen 10.-11. februar 2015 Svein Nergaard Læringsmiljøsenteret Betydningen av læringsmiljøet En film-snutt om skolens mål Et godt læringsmiljø
Kultur for læring et forbedringsarbeid i Hedmark
Kultur for læring et forbedringsarbeid i Hedmark Kultur for læring overordnede målsettinger: De faglige resultater i grunnskolen i Hedmark skal heves og elevene skal forberedes på framtidens samfunns-
Mot et helhetlig system for individvurdering
Mot et helhetlig system for individvurdering Kartleggingsprøver og nasjonale prøver oppfølging av St.meld. nr. 31 Kvalitet i skolen Nasjonal konferanse om lesing 14.01.2009 Stavanger Marthe Amundsen Et
RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE
RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING
God praksis er ikke smittsomt FLiK ( ) Thomas Nordahl Høgskolen i Innlandet
God praksis er ikke smittsomt FLiK (2013 2017) Thomas Nordahl Høgskolen i Innlandet 24.08.17 Kartleggingsoversikt Område Informant 2013 - T1 2015 - T2 2017 T3 Barnehage Barn x x x Kontaktpedagog x x x
Ungdomstid og endring Skole, familie og fritid
Ungdomstid og endring Skole, familie og fritid Fellesmøte i rammeplanutvalgene for LU 8-13 19. oktober 2011 Anders Bakken, NOVA Sammenheng mellom skoleprestasjoner 7. og 10. trinn Grunnskolepoeng etter
BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I SKOLEN VÅREN 2017
BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I SKOLEN VÅREN 017 Foto: Nina Fidje Blågestad, Bergen kommune INNHOLD 1 Sammendrag Om undersøkelsen Presentasjonsstruktur Del 1 Samlede resultater Presentasjonsstruktur
Utdanningsvalg revidert læreplan
Utdanningsvalg revidert læreplan Skal de unge velge utdanning etter samfunnets behov? Om faget Utdanningsvalg Faget kom på plass i etter en utprøving gjennom «Programfag til valg» St.meld. nr. 30 (2003-2004)
Mål for samlingen. Felles fokus på. som utgangspunkt for videre lokalt arbeid. Synliggjøre helhet og sammenheng
Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter reviderte læreplaner m. veiledninger arbeid med vurdering og utvikling av kvalitet som utgangspunkt
Analyser karakterstatistikk for grunnskolen
Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 009-00 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for avgangskullet fra grunnskolen våren 00. Datagrunnlaget for analysene tilsvarer datagrunnlaget
Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning
Vedlegg 2 Veiledning LÆRERSPØRRESKJEMA Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag Din skole er med i prosjektet Bedre vurderingspraksis med utprøving av modeller for kjennetegn
TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016
TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 3 2.1 Elever og ansatte... 3 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4
NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark
NyGIV konsekvenser i skolen Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark Hva er NyGIV? Prosjektene i Ny GIV er: 1. Gjennomføringsbarometeret felles mål for bedre
Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl
Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen Thomas Nordahl 24.08.11 Utfordringer i utdanningssystemet Danske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen
PRESENTASJON NAFO- SKOLEEIERNETTVERK UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD
PRESENTASJON NAFO- SKOLEEIERNETTVERK UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD 10. NOVEMBER 2015 MARIANNE HOLMESLAND, SENIORKONSULENT RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING FORMÅLET MED EVALUERINGEN
Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?
Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)
Nasjonal satsing på Vurdering for læring
Nasjonal satsing på Vurdering for læring 4. samling for ressurspersoner i pulje 3 Oslo 21. og 22. januar 2013 Første dag 21.01.13 Evaluering av mål 3. samling 23. og 24. oktober 2012 Deltakerne skal Få
Oppsummering av Elevundersøkelsen 2010
Oppsummering av Elevundersøkelsen 2010 I desember 2010 gjennomførte vi en elevundersøkelse på 7.-10. trinn i Globalskolen. 7. trinn svarte på spørsmålene 1-11. Ungdomstrinnet svarte på alle. Her følger
Jakten på kvalitetsindikatorene. Sluttrapport fra prosjektet Ressursbruk og læringsresultater i grunnopplæringen
Jakten på kvalitetsindikatorene Sluttrapport fra prosjektet Ressursbruk og læringsresultater i grunnopplæringen Vibeke Opheim, Cay Gjerustad og Jørgen Sjaastad Rapport 23/2013 Jakten på kvalitetsindikatorene
Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen
Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer
Saksframlegg. Saksb: Håvard Ulfsnes Arkiv: 14/ Dato: FAGLIGE UTFORDRINGER FOR HØYT PRESTERENDE ELEVER I LILLEHAMMERSKOLEN
Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Håvard Ulfsnes Arkiv: 14/6366-1 Dato: 06.11.2014 FAGLIGE UTFORDRINGER FOR HØYT PRESTERENDE ELEVER I LILLEHAMMERSKOLEN Vedlegg: Kommunestyresak 0073/14 - Interpellasjon
PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD
PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD 13. NOVEMBER 2015 MARIANNE HOLMESLAND, SENIORKONSULENT RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING FORMÅLET MED EVALUERINGEN Evalueringen
Følgeevaluering Kompetanse for framtidens barnehage Evaluering av ABLU Prosjektleder Linn Renée Naper
Følgeevaluering Kompetanse for framtidens barnehage Evaluering av ABLU 29.11.2017 Prosjektleder Linn Renée Naper Følgeevalueringen Del 1: Implementeringsfasen rapportert juni 2016 Del 2: Årlig oppfølging,
Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune
Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-
Kvalitetsmelding for grunnskolen Quo Vadis?
Presentasjon v/jan A. Hårvik, Rådmannens fagstab, Oppvekst og utdanning Kvalitetsmelding for grunnskolen 2015 - Quo Vadis? Foto: Carl-Erik Eriksson Bakgrunn Bystyrets vedtak i sak 194/02 om at rådmannen
Om presentasjonen. Vi har lagt til utfyllende tekst i notat-feltet på mange av lysbildene, som dere også kan velge å bruke.
Om presentasjonen Presentasjonen er bygget opp på følgende måte: Lysbilde 2-4: Om Kultur for læring. Vi mener det er vesentlig å ta med dette for å si noe om konteksten. Lysbilde 5-16: Om FoU-prosjektet.
Videreutdanning i matematikk for lærere. Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014
Videreutdanning i matematikk for lærere Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014 Kari Vea Salvanes Arbeidsnotat 18/2014 Videreutdanning i matematikk for lærere Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen
Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.
Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.09 Forskningsprosjekt Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer.
Evaluering av forsøk med modulstrukturert voksenopplæring
Evaluering av forsøk med modulstrukturert voksenopplæring Funn fra en tidlig fase Hilde Lerfaldet 5. Juni 2019 Evalueringsoppdraget Hovedtemaer: Utforming og implementering av forsøkene med tilhørende
Bergen kommune Brukerundersøkelse i skolen 2018
Bergen kommune Brukerundersøkelse i skolen 08 HOVEDRAPPORT Foto:Andrew M.S Buller / Bergen kommune INNHOLD Sammendrag Om undersøkelsen Presentasjonsstruktur Del Samlede resultater 4 Presentasjonsstruktur
A Faktaopplysninger om skolen
Ståstedsanalyse barne- og ungdomsskoler, 1-10 skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering innenfor Kunnskapsløftet. Hele personalet
BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I SKOLEN 2019 HOVEDRAPPORT 2015/07/01
BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I SKOLEN 2019 HOVEDRAPPORT INNHOLD SAMMENDRAG OM UNDERSØKELSEN DEL 1 SAMLEDE RESULTATER 01 02 03 DEL 2 RESULTATER PÅ TVERS DEL 3 - INSPIRASJON 04 05 SFO-UNDERSØKELSEN
Kartlegging av Bedre læringsmiljø. Thomas Nordahl
Kartlegging av Bedre læringsmiljø Thomas Nordahl 18.09.14 Innhold Forståelse av læringsmiljøet i skolen Presentasjon av kartleggingsresultater Kapasitetsbygging, kollektiv kompetanseutvikling og profesjonelle
Informasjon til foresatte om Kartleggingsundersøkelsen
Informasjon til foresatte om Kartleggingsundersøkelsen Skolen som ditt barn går på er med i prosjektet «Kultur for læring» som omfatter alle skoler i hele Hedmark. Barn og unge i Hedmark skal vokse opp
Tilstandsrapport Oppdalsskolen - 2012
Tilstandsrapport Oppdalsskolen - 2012 Opplæringsloven 13-10 INNHOLD Innledning... 3 TJENESTEOMRÅDE OPPVEKST OG KVALIFISERING... 3 Visjon for oppdalsskolen... 4 Satsingsområder i Oppdalsskolen.... 5 Oppdalsskolen...
Utdanningsvalg som fag og utfordring på ungdomstrinnet
Berit Lødding og Solveig Holen 31.10.2012 Utdanningsvalg som fag og utfordring på ungdomstrinnet Karriereveiledning i overgangen mellom ungdomsskole og videregående opplæring NIFU Rapport 28/2012 Målsetninger
Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen
Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet
Ny GIV overgangsprosjektet
Ny GIV overgangsprosjektet Et treårig prosjekt i regi av Kunnskapsdepartementet Fleire Fullfører med Ny GIV Bakgrunn for overgangsprosjektet For mange elever på ungdomstrinnet har for lav motivasjon og
Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013
Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter
ALTERNATIVE LØP I YRKESFAG/VGO
ALTERNATIVE LØP I YRKESFAG/VGO ELLER: MULIGHETER FOR UTSATTE GRUPPER I OVERGANGENE I UTDANNINGSLØPET Joakim Caspersen NTNU Samfunnsforskning, Mangfold og Inkludering, og Institutt for lærerutdanning Christian
Vurdering for læring. 3. samling for pulje 5 dag og 14. april 2015
Vurdering for læring 3. samling for pulje 5 dag 1 13. og 14. april 2015 Velkommen til 3. samling! Tilbakemeldinger fra 2. samling Mål for samlingen Deltakerne skal Dag 1: få økt innsikt i 2. og 3. prinsipp,
Møteinnkalling. Fagkomite 2: Oppvekst Kommunestyresalen, Rådhuset, Hokksund
ØVRE EIKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: 30.01.2013 Tidspunkt: 10:15 Fagkomite 2: Oppvekst Kommunestyresalen, Rådhuset, Hokksund Program: 08:00 09:45 Fellesprogram i kommunestyresalen
Kollektiv kompetanseutvikling
Kultur for læring Kollektiv kompetanseutvikling 20.9.2017 Mette Marit Jenssen Sitat rektor: «Vi har nok kompetanse på vår skole til å lage verdens beste ungdomsskole, hvis vi deler den» Deling av kunnskap
Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl
Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen 11.05.11 Utfordringer i utdanningssystemet Danske og norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser. Gjennomstrømning i ungdomsutdannelsene
KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16
KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING
Ny GIV og videre satsning på u-trinn og videregående opplæring
Ny GIV og videre satsning på u-trinn og videregående opplæring Ny GIV nasjonalt for u-trinnet stopper i 2013. Oppfølging for videregående opplæring fra høsten 2013 Kurs for nye 300 lærere i videregående
Ansvarliggjøring av skolen
Ansvarliggjøring av skolen Ledelsesutfordringer og krav til kompetanse Konferanse om ledelse og kvalitet i skolen 12.- 13. februar 2009 Jorunn Møller Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Sluttrapporten
Rapport. Motivering for og rekruttering til realfagene om ENT3R. Forfatter Thomas Dahl
- Åpen Rapport Motivering for og rekruttering til realfagene om ENT3R Forfatter Thomas Dahl SINTEF Teknologi og samfunn Innovasjon og virksomhetsutvikling 2011-09-22 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...
Høring - NOU 2016:17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming
Høring - NOU 2016:17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming Statped viser til Barne- og likestillingsdepartementets brev av 2. desember 2016
ÅRSRAPPORT ÅRETTA UNGDOMSSKOLE FAKTA OM SKOLEN: KOMMUNALE FØRINGER
FAKTA OM SKOLEN: REKTOR: Reidun Nyborg Hov INSPEKTØR/TRINNLEDERE: Tove Galde Anne Mette Dahl Ragnhild Falkenberg ÅRSVERK ANDRE ANSATTE 2015/16: 4,76 ÅRSVERK LÆRERE 2015/16: 33,4 ANTALL ELEVER 2015/16:
Alle skal med - inkluderende fellesskap for barn og unge. Aalborg
Alle skal med - inkluderende fellesskap for barn og unge. Aalborg 26.04.18 MANDAT FOR EKSPERTGRUPPEN FOR BARN OG UNGE MED BEHOV FOR SÆRSKILT TILRETTELEGGING Det overordnede målet med ekspertgruppens arbeid
Utredning og vurdering av om halvårskarakterer bør utgjøre en bestemt prosentandel av standpunktkarakteren, jf. oppdragsbrev 18-14
Utredning og vurdering av om halvårskarakterer bør utgjøre en bestemt prosentandel av standpunktkarakteren, jf. oppdragsbrev 18-14 1. Innledning Utdanningsdirektoratet skal, i henhold til oppdragsbrev
