Forfall meldes på tlf til Wenche Trondsen som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling.

Transkript

1 Side 1 av 1 RISØR KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Helse- og omsorgskomitéen Møtested: Kontaktsenteret Dato: Tidspunkt: 18:00 Forfall meldes på tlf til Wenche Trondsen som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Fellesorientering i Kantina kl : Planstrategi for Risør kommune v/ Sigrid Hellerdal Garthe -1-

2 Saksnr PS 42/14 Innhold Godkjenning av protokoll fra møte i Helse- og omsorgskomiteen PS 43/14 Innspill til planstrategi for Risør kommune PS 44/14 Høringsuttalelse SSHF Strategiplan

3 RISØR KOMMUNE Enhet for støttefunksjoner Arkivsak: 2011/ Arkiv: 033 Saksbeh: Eva Swane Dato: Godkjenning av protokoll fra møte i Helse- og omsorgskomiteen Utv.saksnr Utvalg Møtedato 42/14 Helse- og omsorgskomitéen Rådmannens innstilling: Protokoll fra møte i Helse- og omsorgskomiteen godkjennes. -3-

4 RISØR KOMMUNE Rådmannens stab Arkivsak: 2014/ Arkiv: 140 Saksbeh: Sigrid Hellerdal Garthe Dato: Innspill til planstrategi for Risør kommune Utv.saksnr Utvalg Møtedato 43/14 Helse- og omsorgskomitéen /14 Kulturkomitéen /14 Miljø- og teknisk komité /14 Komité for barnehage, skole og voksenopplæring Rådmannens innstilling: Planstrategien legges til grunn for kommunens prioritering av planarbeid i 2015 og

5 Vedlegg: 1 Planstrategi for Risør kommune Kort resymé Risør kommunes planstrategi beskriver hvilke planer som skal utarbeides de neste årene. Planstrategien er ikke juridisk bindende, men et veiledende dokument som beskriver hvilke planer som skal utarbeides i perioden og prioriterer planene. I og med at kommunen nylig har vedtatt kommuneplan , sees det ikke som hensiktsmessig å redegjøre for kommunens utfordringsbilde på nytt. Imidlertid anses det som viktig å vurdere hvorvidt kommuneplanen gir nye planbehov og prioriteringer. Det anbefales å utarbeide flere omfattende planer i perioden. Spesielt er arbeidet med en tverrfaglig oppvekstplan sentralt. Rådmannen ønsker politisk involvering i utarbeidelsen av planstrategien, og samtlige komiteer bes dermed om å vurdere vedlagte forslag til planstrategi. Saksopplysninger Det er et krav i Plan- og bygningsloven at alle kommuner skal vedta en planstrategi (PBL, 10-1) senest ett år etter at nytt bystyre har konstituert seg. Risør kommunes planstrategi er fra 2012 og har til en viss grad blitt fulgt. Både i planstrategien og i kommuneplanen er det besluttet en ny rullering etter at kommuneplanen er vedtatt: Fra planstrategi (2012) 4.4 Rullering av planstrategien I forbindelse med kommuneplanarbeidet vil det sannsynligvis oppstå ny kunnskap om planbehov og muligens andre prioriteringer. Det er derfor naturlig at planstrategien og spesielt oversikten i kap. 6 rulleres når ny kommuneplan er vedtatt. Fra kommuneplanen Fra vedtak (sak 92/14): På bakgrunn av vedtatt kommuneplan fremlegges det sak om eventuell justering av «Risør kommunes planstrategi» og forslag til aktuelle temaplaner så snart som mulig. ( ) Det fremlegges sak for bystyret i løpet av første halvår 2016 slik at det kan vurderes om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. Dette for, ved behov, å kunne vedta ny planstrategi senest ett år etter konstituering høsten Planstrategiens varighet er satt til Årsaken til dette er Plan- og bygningslovens krav om at det nye kommunestyret som konstituerer seg høsten 2015 må vedta ny planstrategi i løpet av det første året. Det betyr at ny planstrategi vil vedtas høsten De få planene som er lagt til 2017 er inkludert på grunn av ressursplanlegging og for å gi forutsigbarhet. Videre prosess Rådmannen vil justere forslag til planstrategi etter at komiteene har uttalt seg. Bearbeidet forslag sendes så til nabokommuner og offentlige aktører for uttalelse. Forslaget bearbeides etter dette og sendes til politisk behandling i komite for miljø og tekniske tjenester i januar. -5-

6 Forslag til bystyrevedtak skal offentliggjøres i minst 30 dager før vedtak. Planstrategien vil derfor sannsynligvis behandles i bystyremøtet i februar Økonomi Det er ikke avsatt midler i handlingsprogrammet til utarbeidelse av planstrategi eller til planene i planstrategiforslaget. Utarbeidelse av planene vil kreve tid og vil gå ut over annet arbeid. Kommuneplan Planene som skal utarbeides er relevante for kommuneplanen og skal bidra til å forsterke og videreutvikle denne. Mange er en direkte oppfølging av mål og satsingsområder i kommuneplanen. Spesielt viktig er oppvekstplanen og helseplanen. Andre planer har det vært behov for lenge, men ikke kapasitet til å utarbeide. Vurderinger I henhold til plan- og bygningsloven er formålet med planstrategi er følgende ( 10-1): Å redegjøre for utviklingstrekk og utfordringer knyttet til samfunnsutvikling og miljø Å drøfte hovedtrekkene i en langsiktig arealstrategi både for å ivareta samordning, utbygging og vern av områder Å vurdere sektorenes planbehov Å prioritere planoppgaver og vurdere behovet for revisjon av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel Punkt 1 og 2 er redegjort for i kommuneplanen, og det sees ikke på som hensiktsmessig å gjøre en ny vurdering av disse nå. Hovedfokuset er å vurdere kommunens planbehov på bakgrunn av vedtatt kommuneplan samt prioritere planoppgaver de neste årene. Et viktig formål med planstrategien er å synliggjøre kommunens planbehov, plankapasitet og ressursbruk. Det er derfor naturlig at omfattende og ressurskrevende utredninger også inkluderes i planoversikten. Kommunereformen vil ventelig kreve omfattende ressursbruk til utredninger i Risør kommune er også i gang med å utarbeide en folkehelseoversikt som skal fullføres medio I tillegg vil utredningen om Risør helsesenter og samlokalisering av helsetjenester ta planressurser. Rådmannen vurderer det slik at administrasjonen ikke har kapasitet til å utarbeide ytterligere planer ut over det som vises i forslag til planstrategi. Hvis komiteene ønsker å prioritere flere planer, må Rådmannen gjøre en nedprioritering av andre planer. Komiteen har mulighet til å omprioritere på rekkefølge, men må hensynta kapasiteten hos ansvarlig enhet. Rådmannens konklusjon Planstrategien legges til grunn for kommunens prioritering av planarbeid i 2015 og

7 RISØR KOMMUNE PLANSTRATEGI Plan Ansvarlig Plan for oppvekst (inkludert plan mot vold i nære relasjoner) Kompetanseplan Kulturpolitisk handlingsplan Smittevernplan Kommunikasjonsstrategi (enkel rullering) Plan for bobiler (tiltaksplan) Kommunedelplan Byggeområder nær sjø Utredning om helsetilstanden i kommunen Utredning om Helsesenter Utredning om kommunereformen Plan for anlegg for folkehelse og fysisk aktivitet Energi og klimaplan Verneplan Landbruksplan Infrastrukturplan Kriseledelsesplan (enkel rullering) Helseplan (tidligere Omsorgsplan) Kulturminnevernplan Skole Skole Kultur Rådmann/Stab Rådmann/Stab Rådmann/Stab Plan/bygg Rådmann/Stab Rådmann Teknisk Teknisk Plan/bygg Plan/bygg Teknisk Teknisk Plan/bygg TIL POLITISK SAK I KOMITEENE 10. DESEMBER ARKIVSAK 2014/1986 Vi skal vokse - gjennom kunnskap, regional utvikling og attraktivitet Helse/sosialområdet Helse/sosialområdet -7-

8 Planstrategi side 2 Innhold 1) Vedtak ) Innledning ) Forankring Nasjonale føringer Regionale planer Kommunale planer...6 3) Utarbeidelse av kommunens planstrategi Formål og hensikt med planen Mandat Metode Erfaring med planstrategi ) Hovedutfordringer ) Planarbeid i Risør kommune Kommuneplanen Planhierarki Plantyper ) Prioriterte planer i Risør kommune ) Kilder

9 Planstrategi side 3 1) Vedtak Vedtak settes inn her når planen er vedtatt i bystyret -9-

10 Planstrategi side 4 1) Innledning Risør kommunes planstrategi beskriver hvilke planer som skal utarbeides i perioden. Planstrategien er i denne omgang først og fremst et dokument for Risør kommune, og skal prioritere hvilke planer som skal utarbeides. Planstrategien er ikke juridisk bindende, men et veiledende dokument. I og med at kommunen nylig har vedtatt kommuneplan , sees det ikke som hensiktsmessig å redegjøre for kommunens utfordringsbilde på nytt. Imidlertid anses det som viktig å vurdere hvorvidt kommuneplanen gir nye planbehov og prioriteringer. Det anbefales å utarbeide flere omfattende planer i perioden. Spesielt er arbeidet med en tverrfaglig oppvekstplan sentralt. Planstrategiens varighet er satt til Årsaken til dette er Plan- og bygningslovens krav om at det nye kommunestyret som konstituerer seg høsten 2015 må vedta ny planstrategi i løpet av det første året. Det betyr at ny planstrategi vil vedtas høsten De få planene som er lagt til 2017 er inkludert på grunn av ressursplanlegging og forutsigbarhet. Det finnes en rekke sektor- og temaplaner i kommunen, og i forbindelse med rulleringen av planstrategien er det gjort en ryddejobb. Planer som er utdatert eller ikke lenger gjeldende tas bort fra hjemmesidens oversikt over kommunale planer. Kommunereformen vil etter hvert kreve mye planleggings- og utrederkapasitet fra Risør kommune. Det er sentralt med et utvidet samarbeid mellom kommunene i denne prosessen. Det betyr at det må videreutvikles et lokalt engasjement, både politisk og administrativt. Ekspertutvalgets sluttrapport om kommunereformen foreligger pr. desember I rapporten vurderer utvalget kriteriene for nye oppgaver til kommunene. Høsten 2015 og våren 2016 vil det kunne bli gjort kommunale vedtak om sammenslåing. -10-

11 Planstrategi side 5 2) Forankring 2.1 NASJONALE FØRINGER Krav til kommunal planstrategi framgår av Plan- og bygningslovens Kommunal planstrategi Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Kommunen skal i arbeidet med kommunal planstrategi innhente synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner. Kommunen bør også legge opp til bred medvirkning og allmenn debatt som grunnlag for behandlingen. Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Ved behandlingen skal kommunestyret ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. Kommunestyret kan herunder ta stilling til om det er behov for å igangsette arbeid med nye arealplaner i valgperioden, eller om gjeldende planer bør revideres eller oppheves. Kommunene står forholdsvis fritt til å utforme planstrategien, men den skal ta stilling til hvorvidt kommuneplanen eller deler av denne skal revideres. Planstrategien skal også omtale om det skal igangsettes arbeid med nye arealplaner i valgperioden, eller om gjeldende planer bør revideres eller oppheves. 2.2 REGIONALE PLANER Regional planstrategi Den regionale planstrategien for Aust-Agder ble vedtatt i fylkestinget i desember 2012, altså etter at Risør kommunes første planstrategi ble vedtatt. I den regionale planstrategien prioriteres nytt planarbeid knyttet til feltene likestilling og mangfold, innovasjon og bærekraftig verdiskaping, areal- og transportplanlegging og klima og energi. I tillegg legges det opp til å oppdatere noen av de eksisterende planene. Se for mer informasjon Regionplan Agder 2020 Risør kommune støtter opp om og ønsker å videreføre satsingsområdene i Regionplan Agder Risør kommune og regionplanen har flere likheter når det gjelder strategiske fokusområder. Hovedmålet i Regionplan Agder er å utvikle en sterk og samlet landsdel som er attraktiv både for bosetting og næringsutvikling. Dette er også sentrale satsingsområder i Risør. De fem hovedmålene i Regionplan Agder 2020 er: Klima: Høye mål, lave utslipp Det gode livet: Agder for alle Utdanning: Verdiskaping bygd på kunnskap Kommunikasjon: De viktige veivalgene Kultur: Opplevelser for livet -11-

12 Planstrategi side KOMMUNALE PLANER Kommuneplan Kommuneplan for Risør kommune ble enstemmig vedtatt (sak 92/14). Kommuneplanen skal sette retning på den utviklingen fellesskapet ønsker. I kommunens hovedmål Vi skal vokse ligger mer enn at det skal bli flere innbyggere i Risør kommune. Gjennom utvikling av samfunnet i den retning våre satsingsområder Kunnskap, Regional utvikling og Attraktivitet setter, ønsker vi å legge til rette for å videreutvikle det som er bra, og å bedre det som ikke er så bra. Det er i all hovedsak tilgang på gode tjenester, gode bomiljø, arbeidsplasser og fritidsmuligheter i Risør kommune og i vår region. Dette takket være både naturgitte forutsetninger, historisk utvikling, offentlig virksomhet og private tilbydere. Samtidig har vi utfordringer. Gjennomgående fokus på folkehelse og levekår skal bidra til å møte disse. Likeledes vil miljø og klima være gjennomgripende tema. Våre største utfordringer er knyttet til befolkningsutvikling og levekår. I Vi skal vokse ligger det en sterk vilje til å snu denne utviklingen. Risør skal vokse i folketall og antall arbeidsplasser. Vi vil vokse i antall fornøyde innbyggere og besøkende. Risør som lokalsamfunn skal vokse gjennom kvalitet og innbyggere som deltar, opplever mestring og bidrar i fellesskapet. I Vi skal vokse ligger også en ambisjon om at kommunen skal bidra til samfunnets totale verdiskaping. Det vil si øke sysselsetting, krympe antall yngre uføre og mottakere av økonomisk sosialhjelp, redusere sykefravær, fremme folkehelse og sette barn og ungdom i stand til å bidra til samfunnsbygging Andre vedtatte planer i Risør kommune Flere av planene skal revideres i løpet av planstrategiperioden. Se oversikt i kapittel 6. Dette er Risør kommunes gjeldende planer: Behovsplan barnehager Brannsikringsplan (2010) Bredbåndstrategi (inkl tiltak) (2013) Energi- og klimaplan (2010) Plan for anlegg for fysisk aktivitet og folkehelse (2012) Kommunikasjonsstrategi (2013) Landbruksplan (2005) Omsorgsplan Rusmiddelpolitisk handlingsplan SLT i Risør kommune (2011) Smittevernplan 2001 Verneplan og reguleringsplan for Risør sentrum (1991) -12-

13 Planstrategi side 7 Dette er Risør kommunes utdaterte planer (etter ryddejobb høsten 2014) Universell utforming (prosjektplan ) Trafikksikkerhetsplan (2001) Opplæringsplan for grunnopplæring ( ) Plan for habiliteringstjenesten 2005 Plan for rehabiliteringstjenester Psykisk helse - Opptrappingsplan Miljøestetisk plan (2002) Kulturpolitisk handlingsplan for Risør kommune (2006) IKT, Rammeplan for IKT- samarbeidet i Østregionen (2009) Boligsosial handlingsplan (2011) Barne- og ungdomsplan Utredninger: Utredning om kommunale boliger 2014 Utfordringsdokumentet til kommuneplanen (2013) -13-

14 Planstrategi side 8 3) Utarbeidelse av kommunens planstrategi 3.1 FORMÅL OG HENSIKT MED PLANEN Formålet med den kommunale planstrategien er å sette fokus på de planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for en positiv utvikling i kommunen 1. Kommunal planstrategi er ikke en plantype, men et hjelpemiddel for kommunen til å fastlegge det videre planarbeidet. Formålet med planstrategi er følgende: Å redegjøre for utviklingstrekk og utfordringer knyttet til samfunnsutvikling og miljø Å drøfte hovedtrekkene i en langsiktig arealstrategi både for å ivareta samordning, utbygging og vern av områder Å vurdere sektorenes planbehov Å prioritere planoppgaver og vurdere behovet for revisjon av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel Punkt 1 og 2 er redegjort for i kommuneplanen, og det sees ikke på som hensiktsmessig å gjøre en ny vurdering av disse nå. Hovedfokuset er å vurdere sektorenes planbehov på bakgrunn av vedtatt kommuneplan samt prioritere planoppgaver de neste årene. Et viktig formål med planstrategien er å synliggjøre kommunens planbehov, plankapasitet og ressursbruk. Det er derfor naturlig at omfattende og ressurskrevende utredninger også inkluderes i planoversikten. Kommunereformen vil ventelig kreve omfattende ressursbruk til utredninger i Risør kommune er også i gang med å utarbeide en folkehelseoversikt som skal fullføres medio I tillegg vil utredningen om Risør helsesenter og samlokalisering av helsetjenester ta planressurser. 3.2 MANDAT Rullering av planstrategien er forankret i vedtatt planstrategi og i kommuneplanen. Fra planstrategi (2012) 4.4 Rullering av planstrategien I forbindelse med kommuneplanarbeidet vil det sannsynligvis oppstå ny kunnskap om planbehov og muligens andre prioriteringer. Det er derfor naturlig at planstrategien og spesielt oversikten i kap. 6 rulleres når ny kommuneplan er vedtatt. 1 Lovkommentar til plandelen av plan- og bygningsloven

15 Planstrategi side 9 Fra kommuneplanen Kommunale planer og planstrategi Kommunens temaplaner bør gjennomgås etter at ny kommuneplanen er vedtatt. Dersom innholdet i den enkelte plan ikke er forenlig med kommuneplanen, bør den rulleres eller omdefineres til utredning. Fra vedtak (sak 92/14, enstemmig vedtatt): På bakgrunn av vedtatt kommuneplan fremlegges det sak om eventuell justering av «Risør kommunes planstrategi» og forslag til aktuelle temaplaner så snart som mulig. ( ) Det fremlegges sak for bystyret i løpet av første halvår 2016 slik at det kan vurderes om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. Dette for, ved behov, å kunne vedta ny planstrategi senest ett år etter konstituering høsten METODE Da Risør kommune vedtok forrige planstrategi (2012), ble det lagt opp til en metodikk hvor politikerne i stor grad bestemte hvilke planer de mente var viktigst å utarbeide. Det ble arrangert et verksted i januar 2012, hvor politikerne var samstemte om at kommuneplanen skulle rulleres. Andre planer de mente var spesielt viktige, var oppvekstplan, næringsplan og plan for regionalt samarbeid. Disse fagområdene er alle tungt inne i den nylig vedtatte kommuneplanen. Siden kommuneplanen nylig er vedtatt, legges det denne gangen opp til en annen metodikk for utarbeidelse av planstrategi. Gjennom kommuneplanen, handlingsprogrammet, planstrategi 2012 og i politiske vedtak er det vedtatt krav og behov om utarbeidelse av planer. Disse er gjennomgått og prioritert av rådmannen og i rådmannens ledermøte. Således har det i denne omgang ikke vært fokusert på nye planbehov, men å strukturere og prioritere behov og vedtak. 3.4 ERFARING MED PLANSTRATEGI 2012 Risør kommunes første planstrategi ble vedtatt i 2012, og har til en viss grad til blitt fulgt. Rullering av kommuneplanen var den største og viktigste planen i planstrategien, og ble vedtatt i 2014, ett år senere enn det som ble forutsatt. Behovsplan for barnehage og Plan for anlegg for folkehelse og fysisk aktivitet er gjennomført etter planen. Kommunen er nesten i mål med næringsplanen, selv om det undervegs ble gjort store endringer i planen (fra å være en kommunal plan til en regional plan for Østre Agder). Oppvekstplanen og plan for regionalt arbeid har ikke blitt startet opp. Vi ser at det er vanskelig å forutsi hvor lang tid det tar å utarbeide planer, at det ofte skjer endringer i rammebetingelsene og at mange av planene har oppstartsvansker og utsettes. Vi ser at planstrategien er et nyttig verktøy for å drøfte kommunens planverk og hvilke prioriteringer som skal gjøres. Planstrategien bidrar til bevisstgjøring og setter fokus på planenes betydning i kommunen. -15-

16 Planstrategi side 10 4) Hovedutfordringer I kommuneplanen og i utfordringsdokumentet er det redegjort for kommunens hovedutfordringer. I forrige planstrategi (2012) ble det beskrevet områder hvor kommunen har særlige utfordringer, men det ble samtidig påpekt at dette måtte arbeides mer med i forbindelse med kommuneplanarbeidet. Utdrag fra Utfordringsdokumentet: BEFOLKNINGS- UTVIKLING BARNEHAGE, SKOLE OG OPPVEKST ARBEIDSMARKED OG NÆRINGS- UTVIKLING FOLKEHELSE OG LEVEKÅR KULTUR OG MANGFOLD RISØR SENTRUM bidra til gunstig befolkningssammensetning og vekst tilsvarende eller større enn landsgjennomsnitt gi gode tjenester når det er høyere andel eldre i forhold til innbyggere i arbeidsfør alder integrere nye innbyggere, spesielt fordi andel innvandrere vil øke legge til rette for utvikling av attraktive nærings- og boligarealer ha et godt og kostnadseffektivt barnehage- og skoletilbud på alle ferdighetsnivåer utvikle samarbeidet mellom barnehage, grunnskole, videregående opplæring, voksenopplæring, høyere utdanning og arbeidsliv styrke folkehelsearbeidet på alle arenaer for barn og unge tidlig identifisere barn med spesielle behov, styrke mestringsevne og motvirke problemutvikling utvikle og fremme det lokale og regionale arbeidsmarkedet og tilgang på rett kompetanse oppmuntre til bedriftsetableringer og investeringer i større målestokk og til at lokale entreprenører videreutvikler sin virksomhet oppnå en infrastruktur som reduserer avstandene i det regionale bo- og arbeidsmarkedet utvikle og styrke samarbeidet mellom skole, andre utdanningsinstitusjoner og næringsliv om kompetanseutvikling og rekruttering engasjere hele kommunen i folkehelsearbeid og forebygging, med spesielt fokus på barn og unges levekår videreutvikle kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene med økt antall og mer krevende brukere, jfr. Samhandlingsreformen snu negativ utvikling i livsstilssykdommer (fedme, lungesykdommer med mer) og styrke faktorer som fremmer god helse effektivisere tjenestene gjennom velferdsteknologi, nye rutiner og samarbeidsmønstre opprettholde kvaliteten i kultursatsingen og utvikle attraktive møteplasser sikre tilstrekkelig frie midler til å stimulere til nytenking og fornye satsingen på kunstog kultur slik at den oppleves som aktuell tilrettelegge gode arenaer og videreutvikle kunst- og kulturbyen Risør øke engasjementet i befolkningen ved å støtte opp om frivillig innsats få til både utvikling og vern av et levende sentrum med møteplasser, butikker, flere arbeidsplasser og boliger videreutvikle destinasjonen Risør, inkludert Trehusbyen/det historiske Risør begrense handelslekkasjen legge til rette for flere parkeringsplasser uten at det går ut over bymiljøet -16-

17 Planstrategi side 11 MILJØ OG KLIMA INNOVASJON, UTVIKLINGS- KULTUR, ORGANISERING ta klima- og miljøutfordringene på alvor redusere klimagassutslipp i kommunen forvalte areal, natur- og miljøressurser på en bærekraftig måte og hindre en bit-forbit- utbygging av områder, særlig i strandsonen endre oppfattingen om at fornybare energiløsninger er kostbare løsninger være en endringsvillig og tilpasningsdyktig organisasjon med tydelig ledelse møte de ansattes behov for kompetanse og rekruttere nye medarbeidere videreutvikle interkommunalt og regionalt samarbeid og tjenestetilbud legge til rette for å ta i bruk innbyggernes egne ressurser (menneskelige og økonomiske) og utvikle frivillig sektor I dette forslaget til planstrategi ligger hovedutfordringene og kommuneplanen til grunn for kommunens ønske om planer og den samlede prioriteringsrekkefølgen. To store og omfattende områder, Oppvekst og Helse, har begge behov for planer som skal gi oversikt over fagområdet, definere hovedutfordringer og foreslå tiltak. På grunn av at samhandlingsreformen fremdeles er implementeringsfasen i kommunen, sees det som hensiktsmessig å vente noe med utarbeidelse av Helseplanen. Helseplanen skal være en videreutvikling av Omsorgsplanen fra Omsorgsplanen fungerer fremdeles som et strategisk og planmessig verktøy for sektorene. Det vises til oversikten i kapittel 6 for å se hvilke planer som skal utarbeides i de neste årene og hva de skal inneholde. -17-

18 Planstrategi side 12 5) Planarbeid i Risør kommune 5.1 KOMMUNEPLANEN I henhold til plan og bygningsloven 10-1 skal bystyret vedta ny planstrategi innen ett år etter konstituering (innen høst 2016). Ved behandlingen skal kommunestyret ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. Bystyret må gjøre en ny vurdering av hvorvidt kommuneplanen skal revideres i neste planstrategiprosess. Det anses ikke som ønskelig eller hensiktsmessig å gjøre endringer på kommuneplanen før dette. 5.2 PLANHIERARKI Skissen viser planhierarkiet i Risør kommune. Systemet er i henhold til plan- og bygningslovens 11, hvor kommuneplanen skal konkretiseres gjennom det kommunale årshjulet. 5.3 PLANTYPER Ideelt sett bør kommunen ha så få planer som mulig. Kommuneplanen skal være den omfattende og sektorovergripende planen som inkluderer hele kommunens virksomhet. -18-

19 Planstrategi side 13 Imidlertid vil det innenfor en del fagområder være behov for egne planer. Det er to hovedgrunner til dette: 1. Behov for et styringsverktøy og en prioriteringshjelp. 2. Behov for planer som går i dybden og utvikler fagområdet. Hvis kommunen får for mange planer, bidrar det til en svekking av kommuneplanen som styringsdokument. I tillegg reduserer det oversiktligheten i kommunen. På mange måter er det bedre med få, men omfattende planer enn mange, små planer. I mange tilfeller kan en slå sammen planer. Dette gjelder for eksempel infrastrukturplan og trafikksikkerhetsplan. Noen ganger kan det også være nyttig å innarbeide små planer i en eller flere store planer, for eksempel at Plan mot vold i nære relasjoner innarbeides i Oppvekstplan og Helseplan Planer etter plan- og bygningsloven 2 : Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsdokument og gir rammer for utvikling av kommunesamfunnet og forvaltningen av arealressursene. I kommuneplanen inngår en samfunnsdel, en arealdel og et kart. Målsettinger og strategier fra samfunnsdelen konkretiseres gjennom arealdelen, kartet og kommunens handlingsplan (i Risør kommune kalt handlingsprogrammet). Kommunedelplan en betegnelse på en plan for et bestemt område, tema eller virksomhetsområde. Det kan også utarbeides kommunedelplaner for arealbruk. Det er kommunestyret som avgjør om det skal settes i gang arbeid med en separat kommunedelplan, ev. at det aktuelle temaet i stedet tas opp som et tema innenfor en samlet kommuneplan. Plan- og bygningsloven stiller samme krav til medvirkning som for kommuneplanen og reguleringsplaner. Reguleringsplan En reguleringsplan er et detaljert arealplankart med bestemmelser for bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser. Reguleringsplaner skal vedtas av kommunestyret, men kan utarbeides både av offentlige og i noen tilfeller også private aktører. Det finnes to typer reguleringsplaner; områderegulering og detaljregulering Kommunale plantyper 3 Temaplan En temaplan er utarbeidet for å ivareta et bestemt fagområde eller tema. Risør kommune har behov for planer slik at kommunen kan ivareta forvaltningen av sine ansvarsområder. Dette er for eksempel brannsikringsplan og plan for vann og avløp. Flere av disse planene må kommunen utvikle på bakgrunn av lovkrav, andre utarbeides for å sikre juridisk hjemmel i forvaltningen. Mange av dem oppstår på grunn av politiske eller administrative behov, f.eks omsorgsplanen. Ofte må flere enheter samarbeide på tvers for å ivareta et tema. Temaplanen vil inneholde en analysedel samt anbefalte tiltak. Det er viktig at målsettinger og strategier i temaplanene forholder seg til kommuneplanen. Tiltakene bør være så konkrete at de kan videreføres i Handlingsprogrammet og Økonomiplanen, inkludert ansvar, kostnad og tidsfrist. 2 Hentet fra Risør kommunes planstrategi Hentet fra Risør kommunes planstrategi

20 Planstrategi side 14 Tiltaksplan Denne plantypen inneholder konkrete forslag til tiltak for å oppnå ønskede målsettinger, og har også blitt kalt handlingsplan. (Vi kaller det tiltaksplan for å skille plantypen fra Handlingsprogrammet. Eksempel på tiltaksplaner kan være Kulturpolitisk handlingsplan eller trafikksikkerhetsplan. Planen bør inneholde en redegjørelse av dagens status samt forslag til tiltak, inkludert ansvar, kostnad og tidsfrister. Det er viktig at tiltakene kan videreføres i Handlingsprogrammet og Økonomiplanen, slik at planene inkluderes i det kommunale årshjulet Kommunens årshjul 4 I Risør kommune er handlingsprogrammet og økonomiplan integrert i ett dokument. Det har en fireårig tidshorisont, men rulleres årlig. Bystyret vedtar handlingsprogrammet og økonomiplanen, vanligvis i august året før igangsetting. Årsbudsjettet utarbeides hvert år, på bakgrunn av handlingsprogrammet/økonomiplanen og kommunens inntekter og utgifter. Bystyret vedtar årsbudsjettet, vanligvis i desember. Virksomhetsplanene beskriver hva hver enkelt enhet skal gjennomføre for å oppfylle årsbudsjett, handlingsprogrammet og økonomiplanen, inkludert kostnad, ansvar og frist. De er interne styringsdokument og behøver ikke politisk behandling. De utformes vanligvis i desember. Årsberetningen er en beskrivelse av hva som har skjedd i kommunens siste år. Her beskrives politiske vedtak, økonomiske resultat, den kommunale organisasjonen, samfunnsmessig utvikling, enhetenes gjennomførte tiltak og framtidige utfordringer. Årsberetningen peker på viktige utfordringer som må løses ved neste revisjon av handlingsprogrammet/økonomiplanen. Bystyret vedtar årsberetningen, vanligvis i mai året etter Omstrukturering av kommunens planoversikt I forbindelse med revisjon av planstrategien, er det også gjort en gjennomgang av kommunale planer. Omstruktureringen er forankret i rådmannens ledermøte, hvor blant annet alle enhetsledere er med. Gjeldende planer i Risør kommune skal stå på hjemmesiden under fanen Dokumenter/Kommunale planer. Planer som ikke lenger er gjeldende, plasseres på samme siden, men under overskriften Utdaterte planer. De vil dermed være tilgjengelige, men det vil tydeliggjøres at de ikke lenger er i aktiv bruk. En tredje kategori på plansiden skal være Utredninger. Her hører for eksempel til kommunens boligutredning og utfordringsdokumentet til kommuneplanen. I tillegg vil kommunens folkehelsebilde legges her når det ferdigstilles i Planoversikten skal være en levende oversikt som oppdateres og ajourholdes jevnlig. Se kapittel 2.3 for en oversikt over kommunens planer/utredninger pr. desember Hentet fra Risør kommunes planstrategi

21 Planstrategi side 15 6) Prioriterte planer i Risør kommune Plan Innhold Ansvarlig Plantype Når Plan for oppvekst, inkludert plan mot vold i nære relasjoner Kompetanseplan Kulturpolitisk handlingsplan Smittevernplan Er inkludert i planstrategi 2012, men ikke startet. Sist vedtak i komite for barnehage, skole og voksenopplæring i april 2014, hvor administrasjonen bes om å komme med forslag til opplegg. Dette skal være en sektorovergripende og bred plan som inneholder hele oppvekstfeltet, både barnehage/skole, fritid og helse. Krever samarbeid mellom helse- og omsorgskomiteen og komite for barnehage, skole og voksenopplæring. Må avklare ansvar, hensikt, innhold og prosess. Helse og omsorgskomiteen vedtok at det skal utarbeides en plan mot vold i nære relasjoner (04/14), og det er naturlig at oppvekstplanen også inneholder dette temaet. Kompetanseplanen er en intern plan som skal gi oversikt over kommunens eksisterende kompetanse samt behov i framtida. Må avklare hvem som skal utarbeide planen samt hensikt, innhold og prosess. Er inkludert i planstrategi Arbeidet er startet, men ikke fullført. Vil kreve en omfattende prosess i hele organisasjonen. Kommunens kulturplan skal gi oversikt, definere mål og foreslå tiltak. Fra kommuneplanen (kap. 7.4): Risør kommune har behov for å nedfelle nye mål for kunst- og kultursatsingen. Kommunen starter rullering av Kulturpolitisk handlingsplan ( ) i nær framtid. Kommunens smittevernplan ble sist rullert i 2004, men sist politisk vedtatt i Planen må rulleres for å inkludere nye problemstillinger, nye samarbeid og ny kommuneoverlegestilling i samarbeid med Tvedestrand. Kan planen utarbeides i samarbeid med Tvedestrand kommune? Kommuneoverlege vil ha ansvar for utarbeidelse av planen. Skole Temaplan 2015 Skole Temaplan 2015 Kultur Tiltaksplan 2015 Rådmann Tiltaksplan

22 Planstrategi side 16 Kommunikasjonsstrategi Plan for bobiler Kommunedelplan Byggeområder nær sjø Utredning om helsetilstanden i kommunen Utredning om Helsesenter Planen må oppdateres i henhold til ny kommuneplan, med nytt hovedmål, nye satsingsområder osv. Spesielt verktøykassen må gjennomgås. I tillegg må planen si noe mer om hvordan kommunen kan kommunisere hovedbudskapet fra kommuneplanen. I handlingsprogrammet er det vedtatt å utarbeide en enkel tiltaksplan for å se på hvordan det kan tilrettelegges for bedre parkerings- og servicefasiliteter for bobiler i Risør. Det må sees på løsninger på kort og lang sikt. Risør bystyre vedtok ved behandling av arealstrategier for kommuneplanarbeidet at man tidlig i kommuneplanperioden skulle gjennomføre et byggesoneprosjekt tilsvarende det som er gjort i Tvedestrand. I prosjektet skal det sees på mulighetene for boligområder innenfor 100- metersbeltet i strandsonen. Dette henger sammen med at det er et politisk ønske at de mest attraktive byggeområdene nær sjø skal utnytter til boligområder. Arbeidet må utføres som en kommunedelplan da hensikten er å sette konkrete byggegrenser på enkelttomter samt å vurdere om det kan fortettes med flere boliger i strandsonen. Hovedansvaret for planarbeidet legges til Enhet for plan- og byggesak i nært samarbeid med Rådmannen. Kommunen skal hvert fjerde år utarbeide en samlet oversikt over folkehelseutfordringene i kommunen, med vurdering av positive og negative faktorer som kan virke inn på helsetilstanden i befolkningen. Oversiktsdokumentet skal foreligge før oppstart av arbeidet med neste lovpålagte planstrategi. Dokumentet skal ligge til grunn for det langsiktige folkehelsearbeidet. (Folkehelseloven 5) Risør kommune ønsker å legge til rette for at det etableres fremtidsrettede og effektive helsetjenester. Det er utarbeidet en utredning som ser på gevinster av samlokalisering og hvilke helsetjenester som eventuelt kan inngå i et samarbeid. To kommunale bygg i sentrum er aktuelle. Et konsulentfirma skal utarbeide en mulighetsstudie slik at det kan tas politiske beslutninger om oppstart av reguleringsplanlegging. Igangsatt 2014, men vil også kreve Rådmann Temaplan 2015 Rådmann Tiltaksplan 2015 Plan/bygg Temaplan 2015 Rådmann Utredning 2015 Rådmann Utredning

23 Planstrategi side 17 Utredning om kommunereformen Plan for anlegg for folkehelse og fysisk aktivitet Energi og klimaplan Verneplan Landbruksplan Infrastrukturplan Kriseledelsesplan Helseplan (tidligere Omsorgsplan) ressurser i Risør kommune samarbeider med nabokommunene og Østre Agder om utredninger til kommunereformen. Hver kommune må gjøre en utredning som kartlegger nåsituasjonen og 0-alternativet. Kommuneutredningene vil være grunnlagsmateriell for felles utredninger. Igangsatt høsten 2014, men vil kreve mye ressurser i Planen rulleres årlig, men det er behov for en omfattende revidering med et grundig medvirkningsopplegg fra lag og foreninger. Planen danner grunnlag for tildeling av tippemidler og rulleres årlig. Vedtatt plan er fra 2010, men det er behov for en revidering for å få en mer forankret og brukbar tiltaksplan. Energi- og klimaplanen må se hele kommunens virksomhet i sammenheng, sammenstille alt som allerede er i gang og vurdere framtidige tiltak. I planstrategi 2012 er det vedtatt å oppdatere verneplanen (fra 1991). Mye av grunntanken i planen bør videreføres, men det er behov for modernisering. I tillegg bør det legges større vekt på byrom. Det er viktig med en omfattende medvirkningsprosess. Det er behov for å oppdatere landbruksplanen (2005). Det legges spesielt vekt på kommunens egne virkemidler. Planen skal gi oversikt over infrastruktur (gang- og sykkelvei, fortau, veg, fiber mm) og framtidige behov og tiltak. Vil inneholde en viktig prioriteringsliste over tiltak. Trafikksikkerhetsplanen innlemmes som en del av infrastrukturplanen. Planen skal beskrive hvordan kommunen håndterer kriser. Planen rulleres jevnlig, men det er behov for en mer omfattende rullering for å vurdere nye tiltakskort som følge av ROS-analysen i kommuneplanen. Planer som skal vurderes tatt inn i neste planstrategi (fra 2016) I Omsorgsplanen (2010) framgår det at planen skal revideres i 2014 for å inkludere endringene som kommer som følge av Samhandlingsreformen. Rådmann Utredning 2015 Teknisk Tiltaksplan 2016 Teknisk Tiltaksplan 2016 Plan Temaplan 2016 Plan Temaplan 2016 Teknisk Tiltaksplan 2016 Teknisk Tiltaksplan 2016 Plan Temaplan

24 Planstrategi side 18 Inkludert plan mot vold i nære relasjoner Imidlertid er ikke endringene/konsekvensene av reformen tydelige nok ennå, og det er ønskelig å revidere planen i For å tydeliggjøre planens tverrfaglige og brede perspektiv, anbefales det å endre tittel til Helseplan. Kulturminnevernplan Planen er vedtatt i Planstrategi 2012, men ikke tenkt gjennomført før i Planen skal inneholde en oversikt over kulturminner og kulturmiljø, kommunens satsingsområder, behov og tiltak. Den skal også inneholde en verdsetting og brukes som verktøy for å vurdere søknader. Kommunedelplan Risør sentrum Kommunedelplan Søndeled Kommunedelplan Sandnes/Hope Kommunedelplan Øysang Kommunedelplan Moen/Akland Plan for regionalt samarbeid Planstrategi Sentrumsutvikling i tråd med kommuneplanen. Avventes pga ressurs- og kapasitetssituasjonen. Planstrategi Lokalsenterutvikling i tråd med kommuneplanen. Avventes pga ressurs- og kapasitetssituasjonen. Planstrategi Lokalsenterutvikling i tråd med kommuneplanen. Avventes pga ressurs- og kapasitetssituasjonen. Planstrategi Lokalsenterutvikling i tråd med kommuneplanen. Avventes pga ressurs- og kapasitetssituasjonen. Planstrategi Lokalsenterutvikling i tråd med kommuneplanen. Avventes pga ressurs- og kapasitetssituasjonen. Planstrategi Avventes. Behovene endres, mye usikkerhet pga kommunereformen. Plan Temaplan

25 Planstrategi side 19 7) Kilder Kommuneplan for Risør kommune Lovkommentar til plandelen av plan- og bygningsloven, 10, Planstrategi. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (2011) Veileder i kommunal planstrategi (2011) Inspirasjonshefte om kommunale planstrategier (2011) Regionplan Agder 2020 Regional planstrategi for Aust-Agder (2012) -25-

26 RISØR KOMMUNE Rådmannens stab Arkivsak: 2013/ Arkiv: H10 Saksbeh: Ottar T Christiansen Dato: Høringsuttalelse SSHF Strategiplan Utv.saksnr Utvalg Møtedato 44/14 Helse- og omsorgskomitéen Bystyret Rådmannens innstilling: Risør bystyre vedtar å oversende til Sørlandet sykehus HF Høringsuttalelse Strategiplan fra Kommunesamarbeidet i Østre Agder som Risør kommunes uttalelse. -26-

27 Vedlegg: 1 Høringsuttalelse SSHF Strategiplan fra kommunesamarbeidet i Østre Agder 2 Høring - Strategiplan for Sørlandet sykehus HF Kort resymé Sørlandet sykehus HF har ved brev av sendt ut høringsutkast for Strategiplan Planen skal peke ut retning og vise hvordan SSHF vil gjøre valg og prioriteringer de kommende årene. Strategiplanen og rapporter fra arbeidsgrupper m.m. er tilgjengelig på nettstedet til Sørlandet sykehus HF, se snarvei Det er utarbeidet felles utkast til høringsuttalelse som styret for Østre Agder behandlet og ga sin tilslutning til i møte 28. november d.å. Høringsuttalelsen følger vedlagt. Saksopplysninger Strategiplanen for Sørlandet sykehus HF (SSHF) peker ut en retning og viser hvordan foretaket vil gjøre overordnede valg. Planen rulleres hvert 3 år, men utfordringer og muligheter vil ha relevans i flere år og satsingsområder bli langsiktige. Arbeidet har skjedd parallelt med Utviklingsplan Strategiplanen omfatter foretakets virksomhet innen pasientbehandling og virksomhet knyttet til forskning, utdanning og rekruttering, brukermedvirkning og generell utvikling av foretaket. Arbeidet med strategiplanen har pågått i perioden fra april 2013 til juni Kommunene har fått innsyn i prosessen gjennom deltakelse i arbeidsgrupper og styringsgruppen. Helseforetaket har valgt å legge følgende interne forutsetninger til grunn: Fødetilbud videreføres ved alle tre lokasjoner Akuttmottak videreføres ved alle tre lokasjoner Barnetilbud videreføres ved SSHF Kristiansand og SSHF Arendal Trombolytisk slagbehandling ved alle tre lokasjoner Strategiplanen har 6 satsingsområder som skal følges opp av egne handlingsplaner: Kvalitet og pasientsikkerhet Kultur for helhet Samhandling for høyere kvalitet, effektivitet og pasientsikkerhet Rusbehandling og selvmordsforebygging Kreftbehandling Planlagt kirurgi bedre utnyttelse av kapasitet. I løpet av 2015 vil helseforetaket utarbeide handlingsplaner for samhandling når det gjelder: Helthetlige og sammenhengende pasientforløp Ambulante og desentraliserte tjenester tilgjengeliggjøring av kompetanse Digital samhandling Folkehelse og forebygging. Østre Agders innspill til planen knytter seg til noen utvalgte strategiske samhandlingsområder i strategiplanen, nemlig Kultur for helhet Universitetssykehus Samhandling i den akuttmedisinske kjeden Beredskapsarbeid og samfunnsberedskap Slagbehandling -27-

28 Samarbeid med kommunene o Styrking av samarbeidet o Psykisk helsevern og rus o Levekår, forebygging og tidlig intervensjon o Styrket samarbeid med fastlegene Brukermedvirkning. Samhandlingsreformen gir helseforetakets og kommunenes ledelse store utfordringer. For å lykkes må samhandlings- og koordineringsfunksjonen få en tydelig forankring i partenes respektive ledelse og organisasjon. Samhandlingen må bygge på likeverdighet og en felles forståelse av målene. Samhandling er ressurskrevende. Samhandlingsarenaene som er opprettet og forankret i avtaleverket trenger å utnyttes mer effektivt og målrettet. Det er de avtalefestede samhandlingsorganer som i første rekke må benyttes for helseforetakets samhandling med kommunene i forbindelse med helseforetakets utviklingsplan og strategiplaner m.m. Økonomi Det følger av samhandlingsreformen at kommunene ikke skal pålegges nye oppgaver uten at de blir gitt de nødvendige ressursmessige forutsetninger for dette, jfr. St. meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen, punkt Kommuneplan Det er behov for at SSHF og kommunene legger til rette for regelmessig dialog om hvordan sykehusets kapasitet skal dimensjoneres og utnyttes for å møte best mulig befolkningens behov. Samhandlingsavtalene som SSHF og kommunene har inngått, jfr. bl.a. delavtale 1 om oppgave- og ansvarsfordeling, trekker opp ramme og prosedyre for overføring av oppgaver fra et nivå til et annet. Vurderinger Prosessen knyttet til SSHF Strategiplan har vært omfattende. Kommunal deltagelse i en rekke arbeidsgrupper i tillegg til deltagelse i prosessen knyttet til SSHF Utviklingsplan 2030 har vært ressurskrevende for kommunene. Effektiv organisering av samhandling mellom helseforetak og kommuner er nødvendig. I fremtiden vil det etter Østre Agders vurdering være hensiktsmessig at kommunenes deltagelse i helseforetakets planprosesser, herunder handlingsplaner, sikres gjennom de samhandlingsorgan og arenaer som er opprettet i henhold til inngåtte samhandlingsavtaler. Rådmannens konklusjon I tråd med vedtaket fattet av styret for Østre Agder i møte , tilrår rådmannen at Risør bystyre vedtar å oversende til Sørlandet sykehus HF Høringsuttalelse Strategiplan fra Kommunesamarbeidet i Østre Agder som Risør kommunes uttalelse. -28-

29 Høringsuttalelse Strategiplan fra Kommunesamarbeidet i Østre Agder Desember

30 Innholdsfortegnelse s.2 Kapittel 1: Innledning/bakgrunn s.4 Kapittel 2: Strategiske satsningsområder s Kultur for helhet s Universitetssykehus s Samhandling i den akuttmedisinske kjeden s Beredskapsarbeid og samfunnsberedskap s Slagbehandling s.7 Kap 3: Samarbeid med kommunene s Utvidet samarbeid med kommunene s Psykisk helsevern og rusbehandling s Levekår, forebygging og tidlig intervensjon s Styrket samarbeid med fastlegene s.13 Kap 4: Brukermedvirkning s

31 Kap 1: Innledning/Bakgrunn Sørlandet sykehus HF har ved brev av sendt ut høringsutkast for Strategiplan Planen skal peke ut retning og vise hvordan SSHF vil gjøre valg og prioriteringer de kommende årene. Interne forutsetninger Helseforetaket har som interne forutsetninger (jfr. Strategiplanen punkt ) for valgt Å videreføre fødetilbudet ved alle tre lokasjoner Å videreføre akuttmottak ved alle tre lokasjoner Å videreføre barnetilbudet ved SSK og SSA og Å tilby trombolytisk slagbehandling ved alle tre lokasjoner. Østre Agder finner det riktig og viktig at disse forutsetningene skal legges til grunn for arbeidet i planperioden. Ledelse og ansatte må ta utgangpunkt i disse forutsetningene i det daglige arbeid. Handlingsplaner og fremtidige prosesser I løpet av 2015 vil SSHF i samarbeid med kommunene utarbeide (jfr. Strategiplanen punkt ) handlingsplaner for Helhetlige og sammenhengende pasientforløp Ambulante og desentraliserte tjenester Digital samhandling Folkehelse og forebygging. Prosessen knyttet til SSHF Strategiplan har vært omfattende. Kommunal deltagelse i en rekke arbeidsgrupper i tillegg til deltagelse i prosessen knyttet til SSHF Utviklingsplan 2030 har vært ressurskrevende for kommunene. Effektiv organisering av samhandling mellom helseforetak og kommuner er nødvendig. I fremtiden vil det etter Østre Agders vurdering være hensiktsmessig at kommunenes deltagelse i helseforetakets planprosesser, herunder handlingsplaner som nevnt ovenfor, sikres gjennom de samhandlingsorgan og arenaer som er opprettet i henhold til inngåtte samhandlingsavtaler. Østre Agders høringsuttalelse I Helsedirektoratets rapport IS 2244: Status for Samhandlingsreformen juni 2014 pekes det på at hovedutfordringene knyttet til pasientperspektivet og det samfunnsøkonomiske perspektivet er: Pasientenes behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok. Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom. Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets bæreevne

32 I det følgende har Østre Agder valgt å uttale seg om noen utvalgte strategiske samhandlingsområder i strategiplanen. Østre Agders kommentarer til punktene i selve høringsbrevet framgår av punktene Kap 2: Strategiske satsningsområder 2.1Kultur for helhet Hvordan kan SSHF jobbe videre med Kultur for helhet kommende strategiperiode (til forskjell fra forrige strategiplanperiode) for å skape en helhetskultur som fremmer samarbeid? I likhet med inneværende Strategiplan har SSHF for neste strategiplanperiode ( ) valgt ut Kultur for helhet som et av seks strategiske satsningsområder i planperioden. I Høringsutkastet pkt. 2.2 pekes det på at..kultur for helhet handler om at alle medarbeidere og omgivelsene oppfatter og handler ut fra at SSHF er ett helseforetak og ikke en samling av selvstendige sykehus og virksomheter. Helt siden SSHF ble opprettet som eget helseforetak har det vært betydelig uro og bekymring i fagmiljøene på sykehusene i Arendal og Flekkefjord. Dette har spredt seg til befolkningen i østre og vestre deler av Agder. Som Østre Agder også påpekte i høringsuttalelsen til Utviklingsplanen 2030 mener vi at denne uro og bekymring trolig skyldes en frykt for at den bakenforliggende strategi handler om sammenslåing til ett sykehus med et svekket pasienttilbud og nedleggelse av arbeidsplasser i Arendal og Flekkefjord til følge. Et avgjørende premiss for å utvikle et godt sykehustilbud er at ansatte på alle tre sykehusene opplever likeverdighet selv om oppgavefordeling og størrelse mellom de tre sykehusene er ulik. Utryggheten som tidvis har preget arbeidsmiljøene i Flekkefjord og Arendal virker energitappende og utløser ikke den kreativitet og arbeidsglede som trengs for å hente ut personalets individuelle og kollektive potensial. Kultur for helhet har som nevnt vært mål også i SSHFs tidligere strategiplaner. Østre Agder savner en omtale i dette strategiplanutkastet av måloppnåelse hittil og identifisering av hindringer og utfordringer som trenger å overvinnes i arbeidet for å fremme Kultur for helhet. Det er viktig at SSHF gir Kultur for helhet nødvendig oppmerksomhet i sin lederutvikling og i lederutviklingsprogrammet, og at det formuleres indikatorer som forankres i og rapporteres om regelmessig til styret for SSHF, SSHFs ledergruppe og arbeidstakerorganisasjonenes tillitsvalgte. Østre Agder er av den oppfatning at måloppnåelsen innenfor området Kultur for helhet utformet i tidligere strategiplanperioder er mangelfull. Vi vil derfor peke på at det er en ledelsesoppgave å styrke arbeidet med Kultur for helhet og herunder vurdere utforming av en ledelsesstruktur som ivaretar behov for synlige og tydelige 4-32-

33 ledere på alle sykehusene. En slik struktur må også ivareta behovet for løpende koordinering innad og samhandling med kommunene. 2.2 Universitetssykehus Under pkt i høringsutkastet står det at forskningsenheten i strategiperioden skal utrede muligheten for etablering av universitetssykehus. I mandatet skal det bla. sees på SSHFs posisjon i hele eller deler av medisinstudiet, konsekvenser for øvrige tjenester, ressursbehov, vurdering av andre utdanningsretninger og antall studenter. Det politiske ordskiftet i forbindelse med behandlingen av høringsutkastet for Utviklingsplan 2030 drøftet muligheten for at SSHF kan utvikles til et universitetssykehus. I pkt 2. i vedtaket til Aust Agder fylkesting heter det: Fylkestinget ber om å få utredet en universitetssykehusmodell innenfor dagens struktur. Ved behandlingen av Utviklingsplanen i Vest Agder fylkesting ble det vedtatt en mer generell oppfordring : Strategier for forsknings- og utviklingssamarbeid mellom Universitetet, andre forskningsmiljøer, kommunene og SSHF er viktig å få frem i planen. Vest-Agder fylkeskommune vil understøtte en slik strategi i planen. Samhandlingsforskning Østre Agder vil på denne bakgrunn anbefale at SSHF innledningsvis i dette utredningsarbeidet har hovedfokus på å forsterke samhandlingen omkring praksisnær forskning og annen samhandlingsforskning (jfr. pkt i høringsutkastet). Den demografiske utviklingen med stadig flere eldre og dermed flere som trenger omsorgs- og helsetjenester krever en betydelig økning i antall arbeidstakere i denne sektoren og et forsterket fokus på helhetlige pasientforløp. Med en utvikling i retning av større ansvar og aktivitet i de kommunale helse- og omsorgstjenestene må bla. studieplaner endres slik at studentene både møter disse tjenestene tidligere i sin praksis, og i et større omfang enn hva tilfellet er i dag. (Se Helseomsorg21, delrapport 4 Kommunesektoren). Forskning i kommunale helse- og omsorgstjenester er et delt ansvar. Her har universitets- og høgskolesektoren og forskningsmiljøet på SSHF et ansvar både når det gjelder bistand til å identifisere forskningsbehov, og for å bidra til finansiering eller tilrettelegging for finansiering av forskningsaktiviteter samt å tilbakeføre og formidle ny kunnskap til tjenestene. Utredning av status som universitetssykehus Østre Agder anbefaler at SSHF avventer videre utredning av status som universitetssykehus til nasjonal helse og sykehusplan er lagt fram og vedtatt i Stortinget. Planen vil være et nytt rammeverk for hvilke strategier det enkelte helseforetak skal ha innenfor dette området. Basert på kriterier nasjonal 5-33-