ØA Høringsuttalelse SSHF Strategiplan Styret for Østre Agder,

Transkript

1 ØA Høringsuttalelse SSHF Strategiplan Styret for Østre Agder,

2 SSHF Strategiplan Sendt på høring Frist for høringsuttalelse Styringsgruppe ledet av adm.dir. SSHF, med deltagelse de 5 kommuneregioner 13 arbeidsgrupper, de fleste med kommunal representasjon

3 Prosjekteier: Administrerende direktør Styringsgruppe: SSHF Ledergruppe Bjørg Synøve Nikolaisen, NSF Hans Thorwild Thomassen, DNLF Randi Torjussen hovedverneombud Ragnhild Thomassen brukerrepresentant Representanter fra kommunene: Lindesnes: Hans Stusvik, rådmann Marnardal Lister: August Salvesen, rådmann Farsund Setesdal: Jens Arild Johannessen, rådmann Evje- Hornnes Kn.S: Lars Dahlen, Helse og sosialdirektør Kristiansand Østre Agder: Harald Danielsen,Rådmann Arendal kommune Prosjektleder: Fagdirektør Per Engstrand

4 Strategiske områder utredet i egne arbeidsgrupper 1. Universitetssykehus 2. Akuttkjeden 3. Nasjonale/ internasjonale veiledere/ retningslinjer som premiss? 4. Samling av komplekse fagområder? 5. Funksjoner i Flekkefjord? 6. Ett traumemottak på Agder? 7. Hvordan sikre optimal utnyttelse av elektiv kirurgisk kapasitet ved SSHF 8. Ett senter for slagbehandling på Agder? 9. Trusler mot sykehuset. 10. Akuttmottak 11. Fra døgnbehandling til økt poliklinisk innsats innen psykisk helse 12. Styrking av behandlingstilbudet til pasienter med psykose 13. Kompetanseplan

5 Høringsbrev ønskede innspill 1 Hvordan kan ambisjonen om utvidet samarbeid med kommunene realiseres? Hvordan kan ambisjonen om styrket samarbeid med fastlegene realiseres Hvordan kan SSHF jobbe videre med «kultur for helhet» kommende strategiperiode (til forskjell fra inneværende)for å skape en helhetskultur som fremmer samarbeidet? Hvordan kan SSHF bidra til å møte utfordringer knyttet til levekår på Agder?

6 Høringsbrev ønskede innspill 2 Hvilken rolle skal SSHF ha i forhold til forebygging og tidlig intervensjon? Er strategien beskrevet under pasientmedvirkning relevant og gjennomførbar? På hvilken måte kan pasientperspektivet styrkes i SSHF? Hvordan kan utviklingen av tjenester og arbeidsform i SSHF løpende avstemmes i forhold til utviklingen i kommunenes tjenestetilbud f.eks. innenfor rus og psykiatri?

7 Interne forutsetninger valgt av SSHF Fødetilbud videreføres ved alle tre lokasjoner Akuttmottak videreføres ved alle tre lokasjoner Barnetilbud videreføres ved SSK og SSA Trombolytisk slagbehandling ved alle tre lokasjoner

8 Handlingsplaner skal utarbeides 2015 I løpet av 2015 vil SSHF i samarbeid med kommunene utarbeide handlingsplaner for Helhetlige og sammenhengende pasientforløp Ambulante og desentraliserte tjenester Digital samhandling Folkehelse og forebygging.

9 Fremtidig prosess I fremtiden vil det etter Østre Agders vurdering være hensiktsmessig at kommunenes deltagelse i helseforetakets planprosesser, herunder handlingsplaner som nevnt ovenfor, først og fremst sikres gjennom de samhandlingsorgan og arenaer som er opprettet i henhold til inngåtte samhandlingsavtaler.

10 Kultur for helhet måloppnåelsen i tidligere strategiplanperioder er mangelfull, nødvendig oppmerksomhet i lederutviklingsprogrammet, behov for indikatorer som forankres rapporteres på, ledelsesoppgave å styrke arbeidet med Kultur for helhet utforme ledelsesstruktur som ivaretar behov for synlige og tydelige ledere på alle sykehusene løpende koordinering innad og effektiv samhandling med kommunene.

11 Om SSHF som universitetssykehus 1 Alle sykehus skal ivareta utdanning av helsepersonell, forskning og opplæring av pasienter. Det er det regionale helseforetaket som i tilfelle må søke departementet om godkjenning for universitetssykehus. Med større ansvar og aktivitet i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, må studieplaner endres. Studentene må møter disse tjenestene tidligere i praksis og i større omfang. Viktig mål å styrke pasient- og praksisnær forskning som tar utgangspunkt i klinisk virkelighet og opplevde behov i kommunenes helse- og omsorgstjenesten.

12 SSHF som universitetssykehus 2 Kommunen skal medvirke til og tilrettelegge for forskning for den kommunale helse- og omsorgstjenesten Forskning i kommunale helse- og omsorgstjenester: et delt ansvar. Universitets- og forskningsmiljøene skal bistå i å identifisere forskningsbehov, bidra til finansiering eller tilrettelegging for finansiering av forskningsaktiviteter tilbakeføre og formidle ny kunnskap til tjenestene.

13 Beredskap Beredskap omfattes av delavtale 11: omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden, Behov for at kommuner og helseforetak sammen planlegger akuttmedisinske tjenester og ressurser Gjennomføre jevnlig risiko- og sårbarhetsanalyser for å sikre at det akuttmedisinske tilbudet er dimensjonert etter behov Trene i samhandling og felles beredskapsøvelser helseforetak og kommuner.

14 Slagbehandling Utbyggingen av de prehospitale tjenestene som sikrer rask tilgang på ambulansepersonell og transport til sykehus Felles strategi for kompetanseutviking i hele den akuttmedisinske kjeden Etablere evalueringsprosjekt med målbare indikatorer hvor alle kompetansemiljøer i den akuttmedisinske kjeden på Agder inkluderes

15 Utvidet samarbeid med kommunene 1 Tydelig forankring i partenes ledelse og organisasjon. Bygge på likeverdighet og en felles forståelse av målene. Samhandlingsarenaene opprettet og forankret i avtaleverket så som OSS, regionale samhandlingsutvalg og fagråd, utnyttes mer effektivt og målrettet. Benytte avtalefestede samhandlingsorganer for samhandling med kommunene i forbindelse med SSHFsutviklingsplan og strategiplaner m.m. Kommunene skal ikke pålegges nye oppgaver uten at de blir gitt de nødvendige ressursmessige forutsetninger for dette.

16 Utvidet samarbeid med kommunene 2 styrket samarbeid om organisering, planlegging, utvikling av prosedyrer og kompetanseutvikling innen akuttmedisinske tjenester og helsemessig beredskap, styrket samarbeid for å sikre helhetlige og koordinerte tjenester innen psykisk helsearbeid og rusarbeid, økt oppmerksomhet på helhetlige pasientforløp og helhetlig behandlingskjede fra hjem til hjem, større ansvar og tilgjengelighet for veiledning og deling av kunnskap og kompetanse med kommunehelsetjenesten, moderne kommunikasjonsteknologi (IKT)

17 Psykisk helsevern og rus 1 SSHF ikke bygge ned døgnkapasiteten i planperioden Det er ikke gitt nasjonale føringer for ytterligere reduksjon av døgnplasser i helseforetaket. Nedbygging av sengetilbudet kan ikke håndteres forsvarlig uten at kommunene oppretter nye eller forsterkede tiltak. Kommunene har ikke fått ressurser til dette formål.

18 Psykisk helsevern og rus 2 Oppgaveoverføring fra et nivå til et annet nivå må s følge de prosedyrer som er beskrevet i delavtale 1 Arbeidsgruppe 11: Det nedsettes en arbeidsgruppe som vurderer hvorvidt det bør skje en reduksjon av døgnplasser. Gruppen må i så fall beskrive hvordan reduksjonen skal gjennomføres i de strategiperiodene som går frem mot Ny tilleggsavtale til delavtale 2 for psykisk helsevern og rus Nytt fast fagutvalg under OSS for psykisk helse og rus

19 Psykisk helsevern og rus 3 samhandlingstiltak med kommunene basert på Helsedirektoratets veileder IS-2076, Sammen om mestring veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne: verktøy for kommuner og spesialisthelsetjenesten bygge ut mer sammenhengende tjenester innenfor tverrfaglig rusbehandling med sammenhengende behandlingsforløp i tråd med ROP veileder.

20 Levekår og folkehelse 1 Å fremme folkehelsen og å motvirke sykdom, skade, lidelse og funksjonshemning er det fremste formålet med spesialisthelsetjenesten, jfr. spesialisthelsetjenesteloven 1-1. Spesialisthelsetjenesten må ta utgangspunkt i helseforetakenes oppgaver: pasientbehandling, utdanning av helsepersonell, forskning og opplæring av pasienter og pårørende, Helseforetakets ansvar for forebygging og tidlig intervensjon må avgrenses og samordnes i forhold til kommunene.

21 Levekår og folkehelse 2 Overvåking av sykdom og risikoforhold Veiledning og samarbeid med primærhelsetjenesten, jfr. spesialisthelsetjenesteloven 6-3Veiledningsplikt overfor den kommunale helse- og omsorgstjenesten Individrettet forebygging: NCD strategien forebygge, diagnostisere, behandle og rehabilitere folkesykdommer: hjerte/kar, diabetes, kols, kreft

22 Styrket samarbeid med fastlegene 1 Legevakt og prehospitale tjenester: Fastlegene bærebjelken i legevakttjenesten. Styrke samarbeidet for å sikre en sammenhengende akuttmedisinsk kjede. Praksiskonsulentordningen (PKO): Bedre forankret i helseforetakene enn i kommunene; bør videreutvikles; omstrukturering og formell forankring av ordningen bør vurderes. Målsettingen for PKO er å skape helhetlige og godt koordinerte pasientforløp innenfor enkeltnivåer og mellom første - og andrelinjen.

23 Styrket samarbeid med fastlegene 2 Undervisning, veiledning og klinisk kompetanseutvikling for leger: Mangelfull kunnskap om kvalitet i kommunenes helsetjeneste; videreutvikle og bruke kvalitetssystem; spesialisthelsetjenesten viktig samarbeidspartner Forskning i allmennmedisin: Behov for forskning i allmennmedisin. Helseforetakenes økonomiske rammer for forskning ganger større enn kommunenes helse- og omsorgstjenester tross bevilgningene til sektorene om lag like store.

24 Brukermedvirkning 1 Tettere og mer likeverdig samarbeid mellom helsepersonell, pasienter og pårørende kan føre til en forbedret opplevd kvalitet for pasientene, bedre behandlingsresultat og en mer bærekraftig helsetjeneste med større trivsel i arbeidet.

25 Brukermedvirkning 2 Pasienters og pårørendes gode og dårlige erfaringer skal brukes systematisk i kvalitetsforbedringsarbeid, forskning og utvikling. Det er viktig å utnytte brukerkompetansen og ressursene i helseforetakets brukerutvalg.

26 Brukermedvirkning 3 En strategi for brukermedvirkning trenger å integrere brukerperspektivet i alle sykehusets oppgaver: Pasientbehandling Utdanning Forskning og utvikling og Pasient- og pårørendeopplæring.