Veitvet story 3. Elever fra barnetrinnet danser Super Mario. Hjemmeside til Veitvet skole er:

Transkript

1 Veitvet story 3 Elever fra barnetrinnet danser Super Mario Hjemmeside til Veitvet skole er:

2 Rapport fra skoleutviklingsprosjekt i Den kulturelle skolesekken 2009 Den kulturelle skolesekken har som mål å bidra til å utvikle en helhetlig og bevisst innlemmelse av kunstneriske og kulturelle uttrykk i realiseringen av skolens læringsmål 2

3 Prosjektets innhold Veitvet story 3 er en forestilling der elevrådet ønsket at vi skulle lage en forestilling om hvordan det er å gå på Veitvet skole fra trinn. Videre besluttet 9. trinn, som var medprodusenter, at denne historien skulle lages som film og bygges opp med sang/ dansenummer mellom filmsnuttene, som bar historien framover. Forestillingen hadde med både egenskrevede tekster fra elevene, kjente og kjære sanger som bygget opp om historien, samt koreograferte danser, alt fra fotballdans, ballett og hip hop. 10. trinn hadde avslutningssummer som var jobbet fram sammen med instruktør/koreograf Sarah Øverby Elevene fikk selv komme med forslag på ulike sanger og danseformer. Manuset ble til ved at elever fra alle trinn fikk komme med innspill til hva som preger Veitvetoppveksten for deres aldersgruppe. Disse innspillene gikk på tema som mote, aktiviteter, følelser, møteplasser, musikkinteresse osv. Så var det opp til manusforfatteren (mor på skolen) å sy dette sammen til den endelige story en. Elever fra 9. trinn hadde også koreografi på noen av dansenumrene. Pedagogiske suksesskriterier - Elevene på 9. trinn fikk mye læring i hvordan planlegge en stor produksjon og gjennomføre den. - Samtlige elever opplevde mestring og økt selvtillitt - De fikk styrket sin musikalske horisont. - Gjennom sin deltagelse fikk de forståelsen av at de var en viktig brikke i et stort puslespill, der deres rolle og deltagelse var viktig for sluttresultatet. - Elevene fikk masse læring i sosial kompetanse, da de måtte vente på tur, være stille, lytte, komme presis og samarbeide. - Gjennom å telle takt, klippe og måle opp stoff, veile og måle opp ingredienser til matlaging fikk de god matte trening. - De fikk masse øvelse på norsk og engelsk muntlig og skriftlig, gjennom bla. pugging av tekster. - De lærte seg å skape noe sammen på tvers av alder og kulturer og dermed fikk de en styrket identitet. - Videre fikk de en bred kompetanse innen for film, redigering, lyd og lys, samt scenearbeid. - Lærerne lærte seg å se sine elever i et helt nytt lys. 3

4 Vanskeligheter og utfordringer i prosjektet Dette er et stort prosjekt som involverer mange elever, derfor byr det selvsagt på utfordringer: - Det var mye diskusjon med lærerne, spesielt på ungdomstrinnet, på om prosjektet skulle prioriteres og man var usikre på hva elevene fikk ut av prosjektet. - Ledelsen var ikke direkte involvert i prosjektet, noe som gjorde ting litt vanskeligere å forankre. - Det var en utfordring å få filmen, som var forestillingens røde tråd, ferdig til premieren. - Det var i gjennomsnitt satt av 45 min. øving hver uke i 6 uker på hvert nr. Dette var kanskje litt for lite tid til få det kunstneriske utrykke man ønsket seg. En hyggelig historie Det er masse flotte og hyggelige historier i denne produksjonen. Men vi kan trekke fram en elev på 9. trinn som har vanskelig med å tilpasse seg undervisningen, henger langt etter, ofte fravær og sliter sosialt. Denne eleven fikk ansvar backstage og var den eleven som møtte opp først til være forestilling, taklet alle sine oppgaver og var igjen etter forestillingen for å forsikre seg om at vi hadde fått all hjelp vi trengte. Eleven gjorde en strålende jobb og mestret alt han ble satt til. Elevens funksjon var også å være i kontakt med alle elever som skulle på scenene, dette taklet eleven utmerket. Deltagere i prosjektet Tilbudet om å være med i prosjektet gikk ut til alle skolens elever. 300 elever fra trinn ønsket å være med i produksjonen og forestillingen. 9. trinn på skolen hadde medprodusent ansvaret og var involvert i avgjørelser tatt i forhold til selve forestillingen, det kunstneriske uttrykket og produksjonen. Flere av elevene var også koreografer på flere av numrene og jobbet tett med kunstnerne for å finne ett felles uttrykk. Elevene kunne velge mellom følgende grupper: sang, dans, filmskuespiller, scenearbeidere, lyd, lys, kostyme, sminke, filmgruppe og matgruppe. Et nummer fra AF1 Jenter og gutter på mellomtrinnet danser Afrikansk dans 4

5 I tillegg var det en prosjektgruppe bestående av prosjektleder, lærere fra skolen og ledelsen, som var involvert ved behov. Det ble systematisk jobbet med å knytte målene i kunnskapsløftet opp mot forestillingen. Lærerne dannet også en sosial gruppe som bidro mot slutten av produksjonen, samt under forestillingene. Elevrådet var involvert i forbindelse med forhåndssalg av billetter og bidro til å hjelpe til i billettluken. Elevrådet bestemte også hva forestillingens røde tråd skulle være. De ønsket at vi skulle følge en elev fra den begynte i 1. trinn på Veitvet skole til den gikk ut av 10. trinn. Fau ble involvert i prosjektet gjennom ved å jobbe backstage, hovedsakelig for å ivareta elevene før, under og etter forestillingen. Flere av skolens lærere stilte også opp på dette arbeidet. Ledelsen var til stede både på scenen og backstage sammen med elevene. Prosjektorganisering Skolen opprettet en egen prosjektgruppe som jobbet hadde jevnlige møter både med 9. trinn, kunstnerne og lærerteamet som jobbet med å knytte forestillingen opp mot kunnskapsløftet. Katrin Meløy ledet gruppen som jobbet med å knytte forestillingen opp mot kunnskapsløftet. Trude Mette Johansen ledet gruppen som hadde ansvaret for produksjonen. Gruppene besto av Aleksander Adrian som er musikklærer, Marit Nøst musikklærer, Katrin Meløy, prosjektleder Veitvet skole som kunnskapssenter og inkluderende møteplass, Sidsel Brynhildsen, kunst og håndverk, Kennet Sikkelbøl kunst og håndverk og Heidi Udnesseter, sosiallærer. I tillegg jobbet vi med følgene ansvarsfordeling: Kontakt med kunstnere og produksjons ansvarlig elever 9. trinn i samarbeid med Trude Mette Johansen. Kostymeansvarlig var Sidsel Brynhildsen fra kunst og håndverk, Kennet Sikkelbøl hadde ansvar for film og redigering, Marit Nøst hadde ansvar for koreografi på flere nummer, Katrin Meløy hadde ansvar for backstage og en del administrasjon, ansvarlig for sminkegruppen var Heidi Udnesseter, Scene/lyd/lysansvarlig var Trude Mette Johansen og Ståle Strandrud. Hip hop dans. Elevene hadde sammen med danser/instruktør Leonard Jackson satt sammen koreografien til denne dansen 5

6 Det var diskusjon i forkant av produksjonen med lærerne, der de tok stilling til om deres trinn kunne være med i produksjonen. Samtlige klasser/trinn ville være med. Det ble også informert underveis på fellessamling for lærerne. De fleste numrene til forestillingen hadde 1. time fast øving per uke. Dette gjorde det lettere for både elever å lærere å passe på at elevene kom seg på øving. På noen av numrene var det intensiv øving over noen dager, da det passet best i henhold til tentamen/eksamen. Skolens kontaktperson til prosjektet og dokumentasjonsform Prosjektleder Trude Mette Johansen kan kontaktes på tlf eller mail trudemj@yahoo.no Katrin Meløy kan kontaktes på katrin.meloy@ude.oslo.kommune.no Deltagende kunstnere Sarah Øverby Vidar Løvstad Leonard Jackson Trude Mette Johansen Kennet Sikkerbøl Nicolina Miletic Koreograf/instruktør på avslutningsnummeret Musiker som spiller i bandet hjerterknekt og Medium Kitchen. Er også deltidsansatt på sfo, hadde ansvaret for å lage noe av musikken til forestillingen. Danse instruktør og koreograf i Oslo musikk og kultur skole. Han hadde ansvaret for 2. av våre dansenummer. Afrikansk dans og hip hop nr. i samarbeid med elever på 9. trinn Stand up komiker. Prosjektansvarlig, produsent og koreograf/instruktør. Jobbet med å lage og redigere filmen som var forestillingens røde tråd. Han jobbet tett med elevene både under innspilling og i redigeringen. Jobbet med et skolens slagverkgruppe i forhold til et rytmisk innslag i forestillingen. 6