Møteinnkalling ØVRE EIKER KOMMUNE. Utvalg: Partsammensatt-utvalg Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset, Hokksund Dato: Tidspunkt: 13:00

Transkript

1 ØVRE EIKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Partsammensatt-utvalg Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset, Hokksund Dato: Tidspunkt: 13:00 Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat i god tid før møtet. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Ordføreren oversender sakene f.o.m. nr. 1/16 t.o.m. nr. 4/16 til behandling. ORDFØREREN I ØVRE EIKER, 19. januar 2016 Ann Sire Fjerdingstad. Majken Røsnes Skjelbred 1

2 Saksnr Innhold Lukket PS 1/16 RS 1/16 RS 2/16 Referatsaker Ny seksjon for Kultur og livskraft Retningslinjer og prosedyrer ved vold/ trusler mot ansatte i Øvre Eiker kommune - revidert utgave PS 2/16 PS 3/16 PS 4/16 Forslag til flytting av tjenestestedene Familiesenteret og Barnevern fra seksjon Helse og omsorg til ny seksjon Oppvekst. Saksordfører: Hans Kristian Sveaas Kommunereform - Øvre Eiker. Saksordfører: Anne Hov Hilleren B-sak: Framtidig organisering av oppveksttjenestene på Ormåsen

3 PS 1/16 Referatsaker

4 RS 1/16 Ny seksjon for Kultur og livskraft

5 RS 2/16 Retningslinjer og prosedyrer ved vold/ trusler mot ansatte i Øvre Eiker kommune - revidert utgave

6 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Trude Andresen Saksmappe: 2016/ /2016 Arkiv: Forslag til flytting av tjenestestedene Familiesenteret og Barnevern fra seksjon Helse og omsorg til ny seksjon Oppvekst. Saksordfører: Hans Kristian Sveaas Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 2/16 Partsammensatt-utvalg /16 Formannskapet Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Rådmannen ønsker å flytte tjenestestedene Familiesenteret og Barnevern fra Seksjon Helse og omsorg, og opprette en ny seksjon Oppvekst. Dette vil innebære en utvidelse av dagens Seksjon skole og barnehage, og endring av navn på seksjonen. Det vil ikke gjøres endringer i ledelsen av verken seksjoner eller tjenestesteder, og de ansatte flytter direkte over, uten endring av noe annet enn overordnet ledelse. Bakgrunn: Det har over tid vært diskutert hvor disse hjelpetjenestene hører hjemme i vår organisasjon. I tiden med konstituert rådmann ble saken diskutert med alle parter, inkludert de tillitsvalgte, men det kom da ikke til noen konklusjon. Saken ble først diskutert med organisasjonene og så drøftet Organisasjonene stiller seg bak Rådmannens forslag. Årsaken til en såpass kort prosess, er at saken har vært diskutert i administrasjonen over lengre tid, og Rådmannen ønsker ikke et energitap i organisasjonen ved å åpne opp for diskusjoner som allerede oppfattes som gjennomført og konkludert. Noen forutsetninger som ligger til grunn: Uansett organisering er det viktig å ha godt tverrfaglig samarbeid. God kultur for samarbeid kommer ikke av hvordan man er organisert, men en holdning som må dyrkes frem av ledelse og medarbeidere. Rådmannens ledergruppe vil ha på dagsorden hvordan vi strategisk skal arbeide for å redusere drop out og utenforskap, hvordan tjenestene kan samhandle best mulig, hvordan vi kan dyrke en god kultur for felles ansvar og tidlig oppdagelse og intervensjon for barn og unge. Seksjonsleder for oppvekst vil ha særlig ansvar for å sette dette på dagsorden teamet flyttes ikke teamet er viktig for å sikre overgangene mellom barn og voksen, mellom BUP og DPS. Og det bidrar til tverrfaglig samarbeid mellom barnevern og psykisk helse/rus og til dels Familiesenteret. Fordelene med en felles seksjon for barn og unge: Mange barn og unge har behov for, og får hjelp fra, mer enn en instans i kommunen. Det er derfor flere åpenbare fordeler ved å organisere de ulike tjenestene i samme sektor. Ved å samle den fagkompetanse som på ulike arenaer møter barn og unge fra svangerskap og helt fram til fylte 23 år, samt familier, vil tilgjengeligheten til det profesjonelle hjelpeapparatet bli bedre. De som av ulike grunner trenger hjelp, vil få en kortere vei til den døren hjelpen finnes bak. 1

7 Ved en ny organisering vil de ulike fagmiljøene få tettere kontakt, både på formelle og uformelle arenaer gjennom en arbeidsdag. Ved at profesjoner møtes, vil tverrfagligheten styrkes. Faglig og personlig kontakt mellom de som arbeider i de ulike tjenestene, vil kunne gi en synergieffekt. Kompetanseflyten vil kunne gå lettere, rett og slett fordi arenaen er felles. Når arbeidet skjer under samme ledelse, legges det til rette for at en felles kultur kan etableres. De ulike tjenestene vil kunne få felles fokus, arbeide med felles strategi og felles målstyring. Når de ulike årsplanene utarbeides, vil planverkene i hver tjeneste kunne samkjøres. En ønsket konsekvens er økt trygghet tjenestene imellom, men også for de barn og unge og familiene vi skal gi tjenester til. Rådmann mener profesjonaliteten vil øke, og at tiltakene som settes inn dermed vil bli mer treffsikre og adekvate. Ved å ha et større fagmiljø vil også muligheten for å beholde og rekruttere gode medarbeidere være større. En utfordring for hjelpeapparatet er å gi riktig hjelp til rett tid. Samorganisering vil kunne bidra til at kommunikasjonen går raskere mellom tjenestene. Tiltakene kan da settes inn tidligere, hvilket vil bety at det forebyggende arbeidet trer raskere i kraft. Tett kontakt og tverrfaglighet vil også sette tjenesten i stand til å fange opp de som trenger hjelp på et tidligere tidspunkt. Arbeidet med å tolke/forstå og intervenere i de ulike saker som kommer inn til de ulike tjenestene vil i et tettere tverrfaglig miljø bli styrket. Når det blir en felles seksjonsleder for oppvekst, vil det være naturlig at det blir en arena og møteplass for alle som arbeider under oppvekstsjefens tak. Oppvekstsjefen vil på den måten nå fagmiljøene raskt og mer effektivt. Seksjonsleder vil gis bedre mulighet til å organisere og benytte kommunens profesjonelle hjelpere inn mot skoler og barnehager. David Mitchell (professor ved lærerutdanningen i New Zealand) presenterer en modell, Wraparound intervention som tar sikte på å pakke inn barn, unge og deres familier for å kunne angripe problemene på en helhetlig og koordinert måte. Han viser til forskning på elever med emosjonelle og atferdsmessige behov som fikk hjelp etter en tverrprofesjonell modell. Disse barn og unge hadde en forbedring på det emosjonelle og atferdsmessige funksjonsnivå, samt at de bedret sine skoleprestasjoner. I NOU-rapporten Å høre til (Djupedalsutvalget) står det: For å skape et trygt psykososialt skolemiljø for elevene mener utvalget at skolene må arbeide med å skape et lag rundt elevene, og at arbeidet må organiseres på en måte som er til beste for eleven. Dette gjelder både skoleinterne roller og skoleeksterne roller. Rådmann tror denne omorganiseringen vil legge grunnlaget for en bedre økonomistyring og utnyttelse av knappe ressurser på en bedre måte. Kampen om midlene mellom tjenestene reduseres når tjenestene ses i sammenheng. Det gis muligheter for å utnytte ressursene (økonomiske og faglige) på en bedre måte. Man kan eksempelvis etablere kompetanseteam i forhold til spesielt utfordrende områder som skolefravær, mobbing og trakassering. Omstillingsbehovet i Helse og omsorg er også et element i denne sammenhengen. Det er betydelige ressurser som vil gå til å innrette våre øvrige helse- og omsorgstjenester mot framtida, og en noe slankere seksjon vil bidra til at dette omstillingsarbeidet får den oppmerksomheten det fortjener. Helse - og omsorgsseksjonen utgjør i dag en svært stor del av kommunens virksomhet, både på budsjettet og i antall mennesker som jobber der. En overføring av Familiesenter og Barnevern til en ny seksjon vil gjøre Helse - og omsorgsseksjonen mer håndterlig. I Skagerak-rapporten om omstilling i Helse og omsorg står det følgende: Barnevern og Familiesenteret bør vurderes sterkere til knyttet oppvekstsektoren. Øvre Eiker kommune bør vurdere overordnet organisering av barnevernet. Vår analyse omfatter kun HO, men man bør vurdere alternative løsninger for barnevernet da virksomheten har større samarbeidsflater med andre deler av kommunen enn HO (eksempelvis skole/barnehage). Skagerak Consulting desember Oppsummert er Rådmann av den oppfatning at bedre samarbeid mellom hjelpetjenestene styrker fagligheten, arbeidskulturen, kvaliteten og økonomien på tjenestene overfor barn og unge. Vi vil 2

8 kunne arbeide mer helhetlig med de sårbare barna som har behov for bistand fra flere ulike deler av det kommunale hjelpeapparatet. Utfordring ved ny organisering: Ved å ha Familiesenteret i sektor barn og unge vil tjenesten være den eneste enhet med helsefaglig tilnærming, dette kan by på faglige utfordringer. Når det er stor avstand til andre helsetjenester og tjenestetildelingskontoret i HO-seksjonen, kan arbeidet med vedtak ta lengre tid. I tillegg ser Rådmann at det kan bli en utfordring med større avstand til tjenester for funksjonshemmede barn og tjenester for psykisk helse for voksne, da denne distansen krever en fast møtestruktur og prioritering av møtene. Psykisk helsetjeneste ser imidlertid ikke de store konsekvensene av en ny organisering. Tjenesten har mest samarbeid med barnevernet da det handler om barn av psykisk syke og eller rusavhengige, barna er enten allerede under barnevernet eller de blir meldt ressursteamet sammen med ungdomskontaktene er et samarbeid/tilbud som også impliserer Familiesenteret. Teamet og ungdomskontaktene er i dag organisert under psykisk helsetjeneste og bør i ny organisering fortsatt ligge under psykisk helsetjeneste. Dette fordi det er tett samarbeid med både rusteamet og ambulerende psykisk helseteam. Psykisk helsetjeneste har unge fra 16 år og oppover, mens har de fra 15 år til 25 år. Familiesenteret har psykisk helsetjeneste for barn og unge fra 0-16 år. Slik vi har organisert ressursteam under psykisk helsetjeneste innebærer at vi har etablert et godt samarbeid med alle impliserte rundt barn og unge. Dette vil ikke endres noe ved ny organisering av de to foreslåtte tjenestene. En annen ulempe er at ledere i skole og barnehage nå vil måtte dele sin oppmerksomhet med flere tjenester hos en seksjonsleder. Rådmann vurderer at dette vil være overkommelig for seksjonsleder, og at fordelene med en slik samlet oppvekstsektor vil være større enn ulempene for de ansatte som jobber med barn og ungdom i Øvre Eiker kommune, og ikke minst for bygdas sårbare barn og unge. Praktisk: Ansvarsoverføringen vil skje raskest mulig, og slik de to seksjonslederne og tjenestelederne mener er hensiktsmessig, og justeres budsjettmessig i forbindelse med 1. tertial. I familiesenteret er det i dag 20 årsverk, i barnevernet er det 18 årsverk. I skole er det ca 310 årsverk, og i barnehage ca 97 årsverk. I administrasjonen i Seksjon for skole og barnehage er det 6 personer. Det er 38 personer som vil flyttes fra Helse og omsorgsseksjonen til Oppvekstseksjonen. Oppvekstseksjonen vil da bestå av om lag 451 årsverk. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling Ansvar for Tjenestestedene Familiesenteret og Barnevern flyttes fra Seksjon Helse og omsorg til ny seksjon Oppvekst. Dette vil innebære en utvidelse av dagens Seksjon skole og barnehage, og nytt navn på seksjonen. Den nye organiseringen skal gjennomgå en evaluering senest i begynnelsen av 2018, der tilbudet til sårbare barn og unge er sentralt, og der samarbeidet med teamet blir vurdert særskilt. 3

9 Begrunnelse Ved en ny organisering vil de ulike fagmiljøene få tettere kontakt, både på formelle og uformelle arenaer. Ved at profesjoner møtes og ledes felles, vil tverrfagligheten styrkes. Faglig og personlig kontakt mellom de som arbeider i de ulike tjenestene, vil kunne gi en synergieffekt som vil komme de mest sårbare barn og unge til gode. 4

10 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Lisbeth Annie Nymo Saksmappe: 2014/ /2015 Arkiv: 140 Kommunereform - Øvre Eiker. Saksordfører: Anne Hov Hilleren Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 3/16 Partsammensatt-utvalg /16 Formannskapet Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger I Kommuneproposisjonen 2016 står det at alle kommuner har utredningsplikt i kommunereformen. Alle kommuner skal ta aktivt del i kommunereformen. Dette innebærer blant annet å ha dialog med nabokommuner, utrede og vurdere aktuelle alternativer for så å ta stilling til om og eventuelt hvilke kommuner en ønsker å gå sammen med innen 1. juni (Prop. 121 S ) Øvre Eiker kommune har hatt en lang og omfattende prosess i forbindelse med kommunereformen. Det er laget en utredning med utgangspunkt i samfunnsmessige hensyn knyttet til tjenesteyting, myndighetsutøvelse, samfunnsutvikling og demokratisk arena. Følgende alternativer er utredet: 1. Øvre Eiker som egen kommune 2. Øvre og Nedre Eiker slår seg sammen 3. En storkommune i Drammensområdet 4. Øvre Eiker, Modum og Sigdal slår seg sammen 5. Øvre Eiker og Kongsberg slår seg sammen Kommunene Drammen, Svelvik, Sande, Lier, Nedre Eiker og Øvre Eiker har i fellesskap utredet ulike alternativer for ny kommune. Utredningene skal danne grunnlag for kommunens beslutning om retningsvalg for en eventuell ny kommune. Det har vært gjennomført flere møter med nabokommunene. I Øvre Eiker er det lagt stor vekt på medvirkning: Det er gjennomført folkemøter med grendeutvalgene med kommunereform som tema for å gi informasjon, skape engasjement og få fram innbyggernes synspunkter. Det er gjennomført en prosess om kommunereformen i alle skoler i kommunen. Dette har skapt et engasjement blant ungdommen og de har lagt fram sine framtidsvisjoner for statsråden og kommunestyret. Det er gjennomført dialogmøter ute i tjenestene. Det er sendt ut brosjyrer til alle husstander om kommunereformen. Det er gjennomført innbyggerundersøkelse hvor innbyggere har sagt sitt syn på kommunereformen. Det er gjennomført dialogmøte med næringslivet i Øvre Eiker. 1

11 Pendlerdata er av interesse for å kunne si noe om interaksjon på tvers av kommunegrensene og på hvilken måte kommunene inngår i en funksjonell bo- og arbeidsmarkedsregion. Viktige faktorer er kommunikasjon og infrastruktur som letter pendling til nabokommuner, boligbygging, arbeidsplassutvikling i regionen og sentrumutvikling med bomiljø, trivsel og aktiviteter. Større kommuner kan bidra til at man står sterkere i forhold til å skape en mer helhetlig og framtidsrettet utvikling av kommunene. Øvre Eiker har lav egendekning av arbeidsplasser og stor inn- og utpendling. 11 % pendler til Kongsberg, mens de fleste pendler mot Drammensregionen. Oversikten over interkommunalt/regionalt samarbeid viser at de fleste samarbeidspartnere til Øvre Eiker er kommunene i Drammensregionen. Det er mindre samarbeid mot Kongsberg, Modum og Sigdal. Dette viser at Øvre Eiker er tettere integrert med kommunene i Drammensregionen. Øvre Eiker har hatt lav valgdeltakelse ved de siste kommunevalgene. Tradisjonelt har lavt utdanningsnivå, lavt inntektsnivå og høy innvandrerandel vært forklaring på lav valgdeltakelse. Øvre Eiker har sterke lokalsamfunn og ivaretakelsen av stedsutvikling er viktig, uavhengig om kommunen fortsetter som egen kommune eller slår seg sammen med nabokommuner. Nærheten mellom innbyggerne og politikerne er sentrale og mange opplever at en kommunesammenslåing kan gjøre noe med identiteten og opplevelsen av tilhørighet i kommunen. Innbyggerundersøkelsen i Øvre Eiker viser at flere innbyggere er mot (59 %) enn for (29 %) en kommunesammenslåing. Undersøkelsen viser at innbyggerne føler en sterk grad av tilknytning til både kommunen (85 %) og bostedet (84 %). Undersøkelsen gir ingen entydige signaler på i hvilken retning man mener Øvre Eiker bør gå når det gjelder kommunesammenslåing. Flere peker i retning Kongsberg og Nedre Eiker/Drammen enn i retning Modum når det gjelder en sammenslåing. Dersom en kommunesammenslåing blir vedtatt er det flere som oppgir Øvre Eiker + Kongsberg (33 %) og Øvre Eiker + Nedre Eiker (28 %), enn de andre alternativer som er utredet. Innbyggerundersøkelsen som er gjennomført i Nedre Eiker og Kongsberg viser at innbyggerne der er mer positive til en kommunesammenslåing. I Nedre Eiker var 54 % for en kommunesammenslåing, og 40 % ønsket sammenslåing mot vest (minimum Øvre Eiker). Undersøkelsen i Kongsberg viser at 42 % er for en kommunesammenslåing, og 40 % mener retningsvalget må være mot Øvre Eiker/Drammen. Øvre Eiker i dagens størrelse gir muligheter for god oversikt, rom for effektiv drift og ubyråkratiske løsninger. Med ytterligere oppgaveoverføring til kommunene og usikkerhet med hensyn til videreføring av eksisterende kommunesamarbeid, kan kommunen bli sårbar på kapasitet og kompetanse for å yte tjenester og myndighetsutøvelse. En større kommune vil kunne gi bedre forutsetninger for styring og kontroll. En større kommune eller et regionalt samarbeid åpner for en samordnet arealbruk i regionen og bedre arealforvaltning på sikt. Det vil være gunstig for en næringsutvikling som gir grobunn for en positiv utvikling av arbeidsmarkedet i regionen. Øvre Eiker har stor inn- og utpendling og viktige faktorer vil være kommunikasjon og infrastruktur som letter pendlingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Utredning om fremtidig kommunestruktur for Øvre Eiker kommune (ligger på politisk fellesområde) Utredning kommunereform (kortversjon) (ligger på politisk fellesområde) Rådmannens anbefaling 1. Øvre Eiker kommune har utredet kommunereformen ferdig 2

12 2. Øvre Eiker er positive til videre utredning om kommunesammenslåing hvis nabokommuner ønsker dette 3. Øvre Eiker kommune vil utrede grensejustering i samarbeid med nabokommuner Begrunnelse Øvre Eiker kommune har hatt en lang og omfattende utredning om kommunereformen. Det er utredet ulike alternativer for kommunesammenslåinger, hvor konsekvenser er belyst. I innbyggerundersøkelsen er flertallet av innbyggerne mot en kommunesammenslåing. 3

13 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Stig Rune Kroken Saksmappe: 2016/ /2016 Arkiv: B-sak. Framtidig organisering av oppveksttjenestene på Ormåsen Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 4/16 Partsammensatt-utvalg /16 Formannskapet Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Oppveksttjenestene på Ormåsen er i dag formelt organisert som et oppvekstsenter med en ledelse for oppvekstsenteret. Ordningen har i praksis vært slik siden årtusen-skiftet, og oppsto med en tydelig pedagogisk og faglig begrunnelse. Kommune-Norge har de senere årene i stor grad gått bort fra denne måten å organisere oppveksttjenestene på. I forbindelse med at leder for oppvekstsenteret har gitt beskjed om at han avslutter sitt yrkesaktive liv til sommeren, mener rådmannen det er både riktig og viktig å foreta en evaluering av effektene av nåværende organisering. Konklusjonene kan ha betydning for den forestående rekrutteringen. Det er også viktig å foreta en grundig evaluering av hvorvidt konseptet med et oppvekstsenter har påvirket elevenes læringsutbytte. Siste del av perioden har deler av stillingen til oppvekstsenterleder vært øremerket stedsutviklingsarbeid. Rådmannen ser at flere av rektorene i kommunen er aktive i lokalsamfunnsarbeidet, og mener at denne delen av ledergjerningen også kan skjøttes innenfor en tradisjonell skole-organisering. Denne saken vil derfor i liten grad ta for seg stedsutviklings-delen av den nåværende oppvekstsenter-virksomheten. I saksmappe 01/01832 (fra år 2001) i notat til ordfører orienteres kommunestyret om hovedlinjene i et forprosjekt som hadde til hensikt å skape et felles grunnlag for det videre arbeidet med oppvekstsentertanken på Ormåsen knyttet til den planlagte utbyggingen. Grunnlaget for anbefalinger for det videre arbeidet tok i denne saken utgangspunkt i følgende punkter: Det foregår allerede mye verdifullt samarbeid mellom skole og barnehage. Det er viktig at den videre prosessen bygger på kvalitetene som allerede finnes. Det arbeides videre med å etablere oppvekstsenteret på Ormåsen som en organisasjon under felles ledelse, med et felles pedagogisk grunnlag og en felles identitet. I det videre arbeidet med utformingen av bygget må dette grunnlaget gi sterke føringer. I referatsaken ligger følgende beskrivelse av prosjektgruppas mandat: Lage et grunnlag til en organisasjonsstruktur for oppvekstsenteret, herunder en lederstruktur der de forskjellige ledernes ansvarsområder er klart definert. Lage en skisse til en virksomhetsplan der felles aktiviteter er definert. Lage et forslag til en handlingsplan for etablering og utarbeiding av en felles pedagogisk plattform fram mot oppstart Det må komme fram i denne planen hvilke spørsmålsstillinger en ser det er behov for å avklare, og en kort beskrivelse av hvordan en tenker seg prosessene som skal til. Utgangspunktet for det videre arbeidet er kommunens sammen med perspektiv. Elevmedvirkning bør ha et fokus i dette arbeidet. 1

14 Utarbeide en informasjonsstrategi. I utvalgssak 3/05 Kommunedelplan for barnehage og skole behandles blant annet temaet samordning av ledelse (Vestfossen og Ormåsen). Når det gjelder Ormåsen skole står det følgende: Videreutvikling av Ormåsen som oppvekstsenter vil bety at organisering og ledelsen ved senteret må vurderes. Felles lokaler til administrasjon, personalrom og arbeidsrom må vurderes i denne sammenheng. Tiltak: Igangsette organisasjonsutviklingsprosess for ny organisering med felles ledelse i et nytt Ormåsen oppvekstsenter. Vurdere sambruk av areal, særlig for administrasjon og personal. Fra ble ledelsen ved oppvekstsenteret formelt organisert med rektor som oppvekstsenterleder, sammen med fagleder for skole og fagleder for barnehage. Rektorfunksjonen er tillagt stillingen som oppvekstsenterleder. I saksmappe 2008/1384 begrunnes organiseringen av Ormåsen oppvekstsenter i en referatsak som behandles vinter 2008 på følgende måte: 1 Barns helhetlige utdanningsløp som løper fra barnehagealder. 2 Etablere en organisasjon som i større grad skaper rom for å drive aktivt med stedsutvikling i tråd med kommuneplanens intensjoner. I senere notater, blant annet i mappe 2013/531, er partsprosjektet Ormåsen stedsutvikling og innbyggerinvolvering behandlet. I dette prosjektet har Grendeutvalget vært- og er tungt involvert. Prosjektet løper fremdeles. Rådmannen ønsker under evalueringen å sette søkelyset på effekter av oppvekstsenterkonseptet. Rådmannen mener blant annet følgende punkter bør få oppmerksomhet: Barnas og elevenes trivsel Elevenes læring Foreldretilfredshet Et helhetlig utdanningsløp fra 0-13 år Samarbeid og samhandling skole, barnehage og SFO Ressursutnyttelse på tvers av organisasjonen Effekter av en felles ledelse Rådmannen mener at alle ansattgruppene, enkelte elevgrupper, FAU, Foreldreråd og Grendeutvalget er naturlige respondenter i evalueringen. Selv om det nå legges opp til i hovedsak å evaluere tjenestene er det naturlig å inkludere Grendeutvalget på grunn av deres nære tilknytning til oppvekstsenteret. Ormåsen er fortsatt et nybyggerfelt med få frivillige organisasjoner og fritidstilbud. Skolen og barnehagen er de eneste kommunale tjenestene på Ormåsen. Oppvekstsenteret har derfor en sterk posisjon i lokalmiljøet og er et naturlig samlingspunkt for alle innbyggerne. Vurderingen av organiseringen av skole og barnehage vil ha med dette perspektivet. Rådmannens innspill til drøfting Gis rådmannen tilslutning til å gjennomføre en evaluering av oppvekstsenterkonseptet på Ormåsen? Gir rådmannens forslag til evalueringspunkter et godt grunnlag for å beslutte videre organisering? Videre oppfølgning 2

15 Begrunnelse Oppveksttjenestene på Ormåsen har vært samlet i et oppvekstsenter de siste 15 årene. Det er fornuftig og nødvendig å vurdere hvilke effekter dette har hatt. I forkant av rektorskifte sommeren 2016 vil det bli vurdert en ny organisering. 3