Silingsrapport Rv. 9, E39 til Krossen

Transkript

1 Region sør Prosjektavdelingen Bypakke Kristiansand Vedlegg til forslag planprogram Silingsrapport Rv. 9, E39 til Krossen Kommunedelplan med konsekvensutredning Sweco

2 Sammendrag Statens vegvesen har satt i gang planarbeid for å fremskaffe det formelle plangrunnlaget for en mulig ny vegtrasé fra kryss med E18/E39 på strekningen mellom Gartnerløkka og Kolsdalen, og opp til en kobling mot dagens rv. 9 lenger nord. Arbeidet er utført av Sweco i samarbeid med Statens vegvesen. Prosjektets overordnede mål er god trafikkavvikling i krysset på Gartnerløkka og bedring av nærmiljøet i bydelen Grim. Ønsket er å unngå dagens kø-situasjon på vegene inn mot Gartnerløkka, samt å bedre trafikkforholdene langs dagens rv. 9. Man ønsker også å få til god trafikkfordeling mellom rv. 9 og det øvrige hovedvegsystemet, samt påkobling for lokaltrafikk og tilkomst til havneområdene. Fordi det ikke er utarbeidet eksakte estimat for hvilken trafikkmengde (ÅDT) man kan forvente for en ny fremtidig vegtrasé, er det ikke fastsatt hvilke vegklasser man skal legge til grunn når en skal se på mulige løsninger. Tunnelklassene blir også valgt ut fra trafikkmengde, samt lengde på tunnelene. Fra 2,5 km lengde på tunnelen skal det velges en høyere tunnelklasse enn trafikkmengden tilsier. I tillegg til trafikkmengde vil dimensjonerende fart være med på å sette krav til den geometriske utformingen av veg i dagen og i tunnel. Antatt og fremtidig trafikkmengde vil også være avhengig av plassering av nytt påkoblingspunktene på E39/E18 i forhold til krysset på Gartnerløkka. Dette gjør at valg av veg- og tunnelklasser, med tilhørende krav til linjeføring, kan være ulikt mellom de ulike korridorene. Denne silingsrapporten skal bidra til å finne gode prinsipper for hvordan veglinjen for ny veg mellom E18/E39 i sør og påkobling til eksisterende rv. 9 i nord kan legges. I silingen tas det hensyn til de overordnede målene, trafikkteknisk gjennomførbarhet samt miljø- og ressurstema. For å tydeliggjøre at det er prinsippløsninger som vurderes, opererer vi med begrepet korridor i silingsrapporten. Det er i kapittel 8 oppsummert hvilke korridorer man velger å gå videre med i arbeidet med kommunedelplan og konsekvensutredning. Det er valgt totalt seks korridorer, tre fra Arkivet og tre fra Kolsdalen. Med mulighetene som ligger innenfor disse korridorene som utgangspunkt, vil man i det videre planarbeidet fastlegge ny trasé for veg mellom E18/E39 i sør og dagens rv. 9 i nord. Foto og illustrasjoner er utarbeidet av Sweco dersom ikke annet er nevnt. Korridorer som blir anbefalt utredet. A2, A4, A6, B3, B4 og B6.

3 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 5 2 Føringer og mål for prosjektet Overordnede mål Mål for prosjektet Tilgrensende prosjekter E18/E39 Gartnerløkka-Meieriet E18/E39 Ytre ringveg 9 3 Metoder Verdianalyse Kreativ fase og alternativsøk Trafikkberegninger Silingsprosess 11 4 Beskrivelse av dagens situasjon Dagens vegsystem E18/E39 Gartnerløkka-Meieriet Rv. 9 - Setesdalsveien Møllevannsveien Trafikkmengder Kollektivtrafikk Gang- og sykkelvegsystemet Teknisk infrastruktur Miljø- og ressurstemaer Landskapsbilde Nærmiljø og friluftsliv Naturmiljø Naturressurser Kulturmiljø Lokal og regional utvikling Støy dagens situasjon Grunnforhold Beskrivelse av geologiske og geotekniske forhold 32 5 Dimensjoneringsgrunnlag Dimensjonering av trafikkmengder Dimensjonerende vegstandard Tiltak på dagens rv Trafikksikkerhet 38 6 Silingskriterier Miljø- og ressurstema Kostnader Gjennomførbarhet Trafikkavvikling 40 3 (67) Silingsrapport. Rv. 9, E39 til Krossen

4 7 Vurdering av korridorer A - alternative korridorer fra Arkivet Korridor A Korridor A Korridor A Korridor A Korridor A Korridorer A B - alternative korridorer fra Kolsdalen Korridor B Korridor B Korridor B Korridor B Vegløsninger som anbefales videreført og utredet Drøfting av korridorene sammenligning av korridorer Korridorer som anbefales utredet i kommunedelplan 64 9 Referanser 67 Vedlegg 4 (67) Silingsrapport. Rv. 9, E39 til Krossen

5 1 Innledning Dette planarbeidet omfatter området mellom Gartnerløkka Kolsdalen i sør og Dalane i nord. Målet med planarbeidet er å vurdere tiltak for å bedre trafikkforholdene langs dagens rv. 9 gjennom bydelene på strekningen, samt å få til god trafikkavvikling i krysset på Gartnerløkka og på det øvrige hovedvegsystemet. Statens vegvesen Region sør har satt i gang en planprosess for en kommunedelplan med konsekvensutredning for gjennomføring av dette prosjektet. Første ledd i planprosessen er å utarbeide et forslag til planprogram, som skal behandles av formannskapet i Kristiansand kommune sommeren Som et underlag til planprogrammet er det utarbeidet flere fagrapporter. Det er gjort en innledende vurdering av geologiske og geotekniske forhold i området, samt en verdianalyse med vurdering av ikke prissatte tema. Søk etter alternative vegtraséer er blitt gjennomført ved hjelp av en kreativ prosess, etterfulgt av en silingsfase med vurdering av mulige traséer. Denne silingsrapporten oppsummerer dette arbeidet. Figur 1-1 Korridorene som er vurdert i silingsrapporten 10 korridorer er vurdert i silingsrapporten. De fleste alternativene innebærer en kombinasjon av dag- og tunnelstrekninger. Det tilgrensende vegprosjektet E18/E39 Gartnerløkka-Meieriet vil bli bygget før ny rv. 9. Det legger sterke føringer for plassering av tilkobling for ny rv. 9 i sør. Det er ikke vegteknisk mulig å plassere flere kryss på strekningen Gartnerløkka-Kolsdalen, så tilkobling til E18/E39 må ligge ved Arkivet eller i Kolsdalen. Alternativsøkene har funnet at ny rv. 9 kan koble seg på eksisterende rv. 9 enten ved Grim Torv, ved Gumpens Auto, ved Krossen, eller i Dalane. Tiltaket har vesentlige virkninger for miljø og samfunn. I tillegg vil detaljreguleringsplanen avvike fra vedtatt kommunedelplan for planområdet. Det er derfor behov for konsekvensutredning i henhold til forskrift om konsekvensutredning (FOR nr. 855). 5 (67) Silingsrapport. Rv. 9, E39 til Krossen

6 2 Føringer og mål for prosjektet 2.1 Overordnede mål Riksveg 9, Setesdalsvegen knytter Setesdalen til Kristiansandsområdet. I dag er det en riksveg med så stor trafikk, at det stedvis er konflikt mellom gjennomgangstrafikken og dagliglivet langs vegen. Trafikken gir i dag kødannelser inn mot krysset på Gartnerløkka. Ny kobling for riksveg 9 i Kristiansand sentrum er i Konseptvalgutredningen (KVU) for Kristiansandsregionen (2011) vist å gå nordover fra E39 i Kolsdalen, via Ledningedalen, til Krossen. Planprosessen som nå er startet opp, vil se på alternativer for en ny kobling mellom E18/E39 Gartnerløkka-Meieriet og dagens rv. 9. Den nye vegen kan fungere som et bindeledd mellom E18/E39 og en ny E18/E39 Ytre ringveg, samt mellom Setesdalen og Kristiansand. Det er satt overordnede mål nasjonalt, i Konseptvalgutredningen (KVU) og i kommuneplan for Kristiansand, som alle påvirker dimensjonerende trafikkmengde, mål og silingskriterier som skal settes for prosjektet rv. 9 E39 - Krossen. Det er sett på sammenhengen mellom de ulike planer og utredninger som gjelder for Kristiansandsområdet og de ulike målsetningene som er definert. Oppsummert kan det sies at målene fra de ulike utredningene og planene er ganske like og i prinsippet kan sammenfattes i samfunnsmålet fra Konseptvalgutredningen: «Innen 2040 skal transportetterspørselen i Kristiansandsregionen håndteres på en effektiv og miljøvennlig måte.» Både kommunedelplan for Kristiansand og konseptvalgutredningen (KVU) legger til grunn at det både er behov for et effektivt vegnett og at det er viktig å oppnå reduksjon i biltrafikken med overføring til mer miljøvennlig transport. Avtalen om belønningsordningen og klimaforliket legger også stor vekt på å overføre biltrafikk til mer miljøvennlig transport. Det er gjennomført en Konseptvalgutredning (KVU) som anbefaler en utbyggingsrekkefølge hvor utbygging av 4-felts E18/E39 fra Gartnerløkka til Meieriet, fremkommelighetstiltak for havnetrafikken, samt tilrettelegging for kollektivtrafikken og gang/sykkel utgjør en del av de første fasene som bør ferdigstilles rundt Videre utbygging skal sikre framkommelighet på stamvegene gjennom bygging av en E18/E39 Ytre ringveg. Bygging av ny rv. 9 skal sikre en del av koblingen mellom Ytre ringveg og Gartnerløkka-Meieriet. Ytre ringveg og ny rv. 9 bør bygges innen I anbefalingen kommer det også fram at restriktive tiltak for biltrafikken må vurderes innført som en del av den videre planleggingen. 2.2 Mål for prosjektet Prosjektets overordnede mål er å oppnå god trafikkavvikling i krysset på Gartnerløkka og bedring av nærmiljøet i bydelen Grim. Ønsket er å unngå dagens kø-situasjon på vegene inn mot Gartnerløkka, samt å bedre trafikkforholdene langs dagens rv. 9. Man ønsker også å få til god trafikkfordeling mellom rv. 9 og det øvrige hovedvegsystemet, samt påkobling for lokaltrafikk og tilkomst til havneområdene. For å konkretisere prosjektets overordnede mål er det satt noen føringer. Disse er ment å være et hjelpemiddel for planleggingen i prosjektet. Det er ikke bestemt hvor Ytre ringveg vil krysse Dalane, eller hvordan rv. 9 vil bli koblet på Ytre ringveg. Det arbeides derfor med løsninger for ny rv. 9 uavhengig av Ytre ringveg, men det tas med alternativ for ny rv. 9 som muliggjør direkte kobling til Ytre ringveg. Det tilgrensende prosjektet E18/E39 Gartnerløkka-Meieriet legger føringer for tilkobling i sør. Rv. 9 vil enten ha startpunkt ved Arkivet eller i Kolsdalen. Ny rv. 9 vil kunne være en avlastningsveg eller en erstatning for eksisterende rv. 9. Dette gir føringer for valg av vegstandard. 6 (67) Silingsrapport. Rv. 9, E39 til Krossen

7 Silingsrapporten skal bidra til å finne gode prinsipper for hvordan veglinjen til den nye rv. 9 mellom E18/E39 og dagens rv. 9 i Dalane skal legges. I silingen tas det hensyn til de overordnede målene, trafikkteknisk gjennomførbarhet samt miljø- og ressurstema. For å tydeliggjøre at det er prinsippløsninger som vurderes, opererer vi med begrepet korridor i silingsrapporten. Korridor Beskriver en mulig trasé for veg mellom et start- og et sluttpunkt. En korridor kan bestå av dagsone og tunnel, eller kombinasjoner av disse. Linjeføring og valg av vegstandard mellom endepunktene er avhengig av trafikkmengdeberegninger og grunnforhold. Dette vil bli definert i det videre planarbeidet. 2.3 Tilgrensende prosjekter De tilgrensende prosjektene E18/E39 Gartnerløkka Meieriet og E18/E39 Ytre ringveg ligger henholdsvis nord og sør for planområdet for ny rv. 9. Disse prosjektene er på ulike stadier i planleggingen. Reguleringsplan med konsekvensutredning (KU) for E18/E39 Gartnerløkka- Meieriet skal leveres til kommunen sommeren E18/E39 Ytre ringveg er på samme stadium som ny rv. 9, og skal levere forslag til planprogram til kommunen sommeren (67) Silingsrapport. Rv. 9, E39 til Krossen

8 2.3.1 E18/E39 Gartnerløkka-Meieriet Figur 2-1 Visualisering av nye E18/E39 Gartnerløkka-Meieriet. Hentet fra reguleringsplan E18/E39 Gartnerløkka-Meieriet (Rambøll). I prosjektet E18/E39 Gartnerløkka-Meieriet planlegges det en ny firefelts veg fra Baneheitunnelen til Rigekrysset. Vegen går under en ny rundkjøring på Gartnerløkka, før den fortsetter over jernbanen og over en ny rundkjøring ved Arkivet. Videre går den til to nye tunneler i Kolsdalen og påkobling mot Vågsbygd. Det er lagt til grunn at ny E18/E39 blir bygd før ny rv. 9, derfor blir E18/E39 Gartnerløkka - Meieriet regnet som eksisterende situasjon (0-alternativet) i planarbeidet for ny rv (67) Silingsrapport. Rv. 9, E39 til Krossen

9 2.3.2 E18/E39 Ytre ringveg Figur 2-2 Oversiktskart som viser prinsippet for E18/E39 Ytre ringveg i Kristiansandregionen (Asplan Viak). Prosjektet E18/E39 Ytre ringveg omfatter en ny 4-felts gjennomfartsveg som går utenfor Kristiansand sentrum. Den skal sikre framkommelighet på stamvegene. Det er ikke bestemt hvilken korridor vegen vil følge fra Narvika til Volleberg. Det vil si at vi ikke vet hvor Ytre ringveg vil krysse rv. 9 i Dalane, eller hvor rv. 9 vil bli koblet på Ytre ringveg. Dette prosjektet er på samme planstadium som rv. 9, med utarbeiding av planprogram for kommunedelplan til sommeren (67) Silingsrapport. Rv. 9, E39 til Krossen

10 3 Metoder Innhenting av grunnlagsmateriale og utarbeiding av korridorer og linjer danner utgangspunkt for silingsprosessen. Gjennom en kreativ prosess er det framkommet silingskriterier som de alternative korridorene er vurdert mot (se kapittel 6 for nærmere beskrivelse) 3.1 Verdianalyse Det er utarbeidet en verdianalyse for miljø- og ressurstemaene (landskapsbilde/bybilde, nærmiljø og friluftsliv, naturmiljø, naturressurser og kulturmiljø) (Sweco 2014a). I tillegg er det utført en analyse av lokal og regional utvikling som inkluderer byutviklingsområder, næringsområder, boligområder mm. 3.2 Kreativ fase og alternativsøk Søk etter mulige vegtraséer er blitt gjennomført som åpent søk gjennom en kreativ fase med for- og etterarbeid. Det ble avholdt en idédugnad, der fagmedarbeidere og prosjektledere fra Statens vegvesen og Sweco foreslo løsninger for ny rv. 9. Det kom fram ca. 60 forslag til løsninger. I etterkant av idédugnaden gikk en mindre gruppe gjennom forslagene for en første grovsiling. Silingen ble foretatt ut fra definerte kriterier. Arbeidet er dokumentert i en egen rapport fra kreativ fase (Sweco 2014b). I løpet av idedugnaden ble en rekke skisser på løsninger tegnet ut. I etterkant av idédugnaden ble det prøvd ut hvilke linjer og krysskombinasjoner som var geometrisk gjennomførbare i forhold til vegvesenets håndbøker, gjeldende terreng og tilgjengelig plass. Ut fra dette, ble linjene delt inn i korridorer, hvor man sjekket ut hvilke kombinasjoner av veg, kryss, bru og tunneler som var mulige å få til en grovsiling i forhold til gjennomførbarhet. Skissene ble gjennomgått med fokus på å luke ut løsninger som medførte store inngrep i områder av høy verdi, og løsninger som medfører svært store kostnader og inngrep. Det er sett på gjennomførbarhet i anleggsfasen, spesielt i forhold til å ivareta trafikkavvikling i byggeperioden. Dette har medført at noen løsninger ble lagt til side fordi de ikke er realistiske å gjennomføre. Silingsrapporten vurderer 6 korridorer med start fra Arkivet og 4 korridorer med start fra Kolsdalen. Det er viktig å presisere at korridorene beskriver en mulig trasé for veg mellom et start- og et sluttpunkt. En korridor kan bestå av dagsone og tunnel, samt kombinasjoner av disse. Linjeføring og valg av vegstandard mellom endepunktene er avhengig av trafikkmengdeberegninger og grunnforhold. Dette vil bli definert i det videre planarbeidet. Disse korridorene skal danne grunnlag for å gjennomføre trafikkberegninger i det videre planarbeidet. 3.3 Trafikkberegninger I forbindelse med prosjektet er det nødvendig å gjennomføre trafikkberegninger på overordnet nivå (strategisk modell) for å beregne døgntrafikk på de ulike vegene i fremtidige situasjoner, belyse overføring av trafikk mellom ulike ruter, reisemiddelvalg mm. Det er også nødvendig å gå ned på mer detaljerte trafikkmodeller (taktiske trafikkmodeller) for å beregne trafikkavvikling i rushperiodene. Parallelt med denne utredningen pågår også planprosessen for E18/E39 Ytre ringveg. I dette planarbeidet skal det utføres trafikkberegninger i delområdemodellen for Agder. For å sikre konsistens mellom prosjekter og beregningene som gjøres, skal man i prosjektet E18/E39 Ytre ringveg også utføre beregningene for ny rv. 9. Disse beregningene er ennå ikke ferdigstilt. 10 (67) Silingsrapport. Rv. 9, E39 til Krossen

11 I forbindelse med prosjektet E18/E39 Gartnerløkka-Meieriet, er det etablert en modell for å analysere trafikkavviklingen. Denne modellen kan benyttes for å se på avviklingen i kryssene i Kolsdalen og ved Arkivet. Den kan også utvides til å vurdere trafikkavviklingen på Krossen ved behov. For utdyping av de foreliggende data vises det til kapittel 5.1, der fremtidige trafikkmengder og hvilke forutsetninger som ligger til grunn belyses og drøftes. 3.4 Silingsprosess I alternativsøket ble det foretatt en grovsiling i forhold til gjennomførbarhet. Silingsprosessen skjer etter alternativsøket og består i å beskrive og vurdere de korridorene som er igjen etter alternativsøket. Korridorene er vurdert opp mot målene og silingskriteriene for prosjektet (beskrevet i kap.6). Alle korridorene er beskrevet, illustrert og systematisk vurdert på samme måte se kapittel 7. Hensikten med silingsprosessen er å se de ulike fagtemaer i sammenheng og vurdere det samlede konfliktpotensialet for de ulike korridorene opp mot hverandre. Målet med silingsprosessen er å sitte igjen med reelle korridorer som skal tas med videre i konsekvensutredningen (KU) som gjennomføres i forbindelse med kommunedelplanarbeidet. Korridorene som ikke er anbefalt tatt med videre er beskrevet, og det er begrunnet hvorfor de er forkastet. 11 (67) Silingsrapport. Rv. 9, E39 til Krossen

12 4 Beskrivelse av dagens situasjon Utredningsområdet er grovt sett avgrenset av sjøfronten i sørøst, Dalane i nord, Hanneviktoppen, Tinnheia og Mellomheia i vest, samt Baneheia og Bymarka i nordøst. I Kristiansand sentrum møtes E18/E39, rv. 9, utenlandskorridoren E39 og lokaltrafikk til og fra Kvadraturen. E18 Kvadraturen Figur 4-1 Kart over utredningsområdet. 12 (67) Silingsrapport. Rv. 9, E39 til Krossen

13 4.1 Dagens vegsystem E18/E39 Gartnerløkka-Meieriet Figur 4-2 E18/E39 Gartnerløkka-Meieriet. Kart hentet fra reguleringsplan E18/E39 Gartnerløkka- Meieriet (Rambøll). Det er lagt til grunn at ny E18/E39 Gartnerløkka-Meieriet blir bygd før ny rv. 9, og blir derfor regnet som eksisterende situasjon (0-alternativet) i planarbeidet for ny rv. 9. Fra E18/ i Baneheitunnelen, vil planlagt E18/E39 gå vestover med fire felt under krysset på Gartnerløkka og over jernbanen. Lokaltrafikken vil, når nytt anlegg er bygget, ta av i krysset på Gartnerløkka og fortsette videre til sentrum via Vestre Strandgate, nord-vestover på dagens rv. 9. Ved Arkivet vil E18/E39 ha av- og påkjøringsramper for trafikk til Kristiansand ferjehavn og havna som ligger på nivået under. Det er startet opp en utredning som skal vurdere om container-havna skal flyttes, eller ligge der den er i dag. 13 (67) Silingsrapport. Rv. 9, E39 til Krossen

14 Figur 4-3 Visualisering av nye E18/E39 Gartnerløkka-Meieriet, sett fra Kolsdalen. Hentet fra reguleringsplan E18/E39 Gartnerløkka-Meieriet.(Rambøll) Fra Duekniben til Kolsdalen har området et annet preg, med industri på sjøsiden og naturområder på motsatt side. Når dagens E39 bygges om, vil E39 ha fire kjørefelt med ramper av og på vegen til Vågsbygd. Veg fra Tinnheia ligger under E39, og er koblet til vegsystemet i en lokal rundkjøring. Glencore Nikkelverk ligger ned mot sjøen i Kolsdalen. Figur 4-4 Visualisering av nye E18/E39 Gartnerløkka-Meieriet, Kolsdalen. Hentet fra reguleringsplan E18/E39 Gartnerløkka-Meieriet(Rambøll). 14 (67) Silingsrapport. Rv. 9, E39 til Krossen

15 4.1.2 Rv. 9 - Setesdalsveien Figur 4-5 Rv. 9 - Setesdalsveien starter i krysset ved Gartnerløkka og går gjennom boligområdene Grim og Krossen mot Setesdalen(Google). Dagens rv. 9 fra Gartnerløkka til Krossen er om lag 2,3 km lang og går parallelt med jernbanen, nordover gjennom bydelen Grim. Vegen har fartsgrense 50 km/t og har to felt med fortau eller gang- og sykkelveg langs hele strekningen. Den passerer tette boligområder, samt mange kjente landemerker, som Kristiansand kirkegård, Christianssands Bryggeri, Grim Bydelssenter og Gumpens Auto. Setesdalsveien er både lokalveg for Grim og Krossen-området og tilførselsveg for deler av Tinnheia, samtidig som den er hovedvegen opp Setesdalen og videre mot Telemark og Vestlandet. All trafikk ned Setesdalsveien til sentrum, østover eller vestover ender i krysset på Gartnerløkka. Lokaltrafikken til Vennesla er delt mellom rv. 9 og Torridalsveien. I forhold til den lokale trafikken i Kristiansand, binder rv. 9 sammen funksjonene i sentrum og boligområdene på Grim, Krossen, Suldalen og deler av Tinnheia. I tillegg håndterer deler av rv. 9 mye av lokal intern trafikk til og fra boligene i området, og til nærfunksjoner som nærbutikk, skole og barnehage. Nedre del Det er noen arbeidsplasser i disse områdene, lite næringsvirksomhet og i all hovedsak boliger. På første delen av rv. 9 fra Gartnerløkka og til den krysser jernbanen, har vegen et tydelig preg av å være både lokalveg og gjennomfartsveg, med kirkegården og Christianssand Bryggeri som unntakene fra bebyggelse i form av privatboliger langs vegen. Det er også atkomst til Ravnedalen og Baneheia fra rv. 9 på denne første strekningen. I løpet av 2014 vil strekningen fra Jørgen Moes gate til Gartnerløkka bli oppgradert. Det vil bli anlagt kollektivfelt på vestsiden, og gang-/sykkelveg på østsiden. I tillegg vil trafikksikkerheten i gangfeltene bli økt, ved hjelp av bedre utforming, kanalisering og bedring av siktforhold. Detaljplanen for strekningen anbefaler at fartsgrensen senkes til 40 km/t. Det er forøvrig forutsatt intensivbelysning ved alle gangfelt. 15 (67) Silingsrapport. Rv. 9, E39 til Krossen

16 Figur 4-6 Normalprofil forbi kirkegården(asplan Viak). Figur 4-7 Normalprofil med bussholdeplass og gang-/sykkelveg(asplan Viak). 16 (67) Silingsrapport. Rv. 9, E39 til Krossen

17 Grim Torv Gumpens Auto Figur 4-8 Grim Torv med alléen videre nordover mot Christianssand Mølle(Google). Ved Grim Torv tar mye av lokaltrafikken av. Her er det forbindelse til Møllevannsveien, skole, kirke, idrettsarena og hovedatkomst til Tinnheia. Etter dette krysset avtar lokaltrafikken på rv. 9, og trafikken som skal videre er i hovedsak regional. Figur 4-9. Fra Grim Torv mot Gumpens Auto (Google). På neste delen av rv. 9, fra Grim Torv til Gumpens Auto er nærområdet til vegen fremdeles preget av boliger, men vegen endrer karakter ved å ha færre store kryss og flere atkomster direkte ut i rv. 9 fra boligene. Dette gir den noe preg av en lokal samleveg, men det brede profilet understreker fremdeles at dette også er en viktig veg for gjennomgangstrafikk. Vegen er fremdeles en klar barriere mellom bebyggelsen og områdene på hver av sidene. 17 (67) Silingsrapport. Rv. 9, E39 til Krossen

18 Figur Bilde sett fra Krossen mot Gumpens Auto og Gartnerløkka(Google). Fra Gumpens Auto og opp til Krossen mister vegen noen av sitt lokalvegpreg og får en utforming som en transportetappe for lokal- og gjennomgangstrafikk. Med jernbanen tett inntil på den ene siden og en adskilt gang- og sykkelveg med til dels høye skjæringer på den andre, er veg- og transportareal enerådende på denne strekningen. Krossen Figur Krossen sett fra sør (Google). Mot krysset på Krossen har vegen fremdeles preg av å være en hovedveg som går igjennom området, og dette preget tar den med seg inn i krysset og videre. I fortsettelsen opp Setesdalen, er inntrykket at vegen først og fremst er en regional hovedveg, selv om den også betjener en del lokaltrafikk. 18 (67) Silingsrapport. Rv. 9, E39 til Krossen

19 Figur Krossen, med Suldalen til høyre i bildet (Kjell Inge Søreide). Området Krossen bærer preg av at det går en hovedveg igjennom det, men med unntak av en bensinstasjon og en stor transformatorstasjon, ligger bebyggelsen for det meste på den ene siden av rv. 9. Det ligger en gangforbindelse under rv. 9 og jernbanen som forbinder områdene på begge sider av riksvegen Møllevannsveien Figur 4-13Møllevannsveien (Google). Møllevannsveien er en lokalveg som går mer eller mindre parallelt med Setesdalsveien på strekningen Krossen til Grim Torv. Denne veien er i dag lokalveg for trafikk fra Krossen til Møllevann-området ned mot Grim Torv og videre opp mot Tinnheia. Vegen har en god bredde og har en sammenhengende ensidig gang- og sykkelveg som er fysisk skilt med en rabatt og et sammenhengende fortau på den andre siden. Vegen har fartshumper og fartsgrense 40 km/t fra Krossen og til Grim Torv. Langs vegen er det en blanding av bebyggelse og åpne arealer. Bebyggelsen ligger stort sett med god avstand til vegen. Tilkoblingen mellom Møllevannsveien og E39 vil bli stengt når ny E39 blir bygget. 19 (67) Silingsrapport. Rv. 9, E39 til Krossen

20 4.2 Trafikkmengder Figur 4-14 Dagens ÅDT på rv. 9, E18/E39 og Møllevannsveien (NVDB/Statens vegvesen). Et tellepunkt på rv. 9 (nivå 1 punkt), som ligger ca. 500 meter før Gartnerløkka, viser en ÅDT på i I bomsnittet rett før Gartnerløkka er det registrert ca passeringer mot sentrum, og antyder en ÅDT på med 9% andel tungtrafikk. Ettersom noe av trafikken fra sentrum isteden benytter den envegskjørte Møllevannsveien, er det grunn til å tro at ÅDT på rv. 9 vest for Gartnerløkka ligger noe lavere enn dette tallet. En telling fra år 2010 viser ca kjøretøy per døgn nord for Krossen. Møllevannsveien har på det meste en ÅDT på ca rett syd for Grim Torv. Trafikken i området er en blanding av gjennomkjøringstrafikk på rv. 9 og lokaltrafikk fra Grim og Tinnheia. Trafikken til og fra Grim har naturlig kjøreveg hovedsakelig via rv. 9 og til dels via Møllevannsveien som er enveiskjørt fra E18/E39. Trafikken fra Tinnheia benytter rv. 9 og Møllevannsveien via Gamle Flekkerøyvei, men har i tillegg adkomst til E39 i Fidjebakken på vestsiden av Tinnheia. I 2014 ferdigstilles også en forbindelse fra Tinnheia til Kolsdalen. I forbindelse med KVU for samferdselspakke fase 2 for Kristiansandregionen ble det gjennomført en trafikkundersøkelse på rv. 9. Undersøkelsen ble gjort i Figur 4-15 viser hvordan trafikken fordeler seg ut på vegnettet. Det lokale bildet stemmer overens med krysstellingen i Gartnerløkkakrysset med 56 % av trafikken til og fra Kristiansand øst, 28 % til og fra sentrum og 16 % til og fra Kristiansand vest. 20 (67) Silingsrapport. Rv. 9, E39 til Krossen

21 Figur 4-15 Trafikk til/fra rv. 9 (kjt/døgn) (KVU. Samferdselspakke fase 2 for Kristiansandregionen. Trafikkundersøkelse og trafikkdata Kristiansand). I dag bor det ca personer på Grim og Tinnheia. Grovt sett kan det antas at det genereres ca bilturer lokalt. Ca. 25 % av denne trafikken kan relateres til arbeids-, skole- eller tjenestereiser. 39 % er handle-/servicereiser, mens 32 % er fritids/besøksreiser (Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009-gjennomsnittstall for Norge). Ved å ta hensyn til at noe av trafikken også vil kjøre ut på E39 i vest og til Kolsdalen, er det ikke urimelig å anta at vi finner igjen 50 % av lokaltrafikken, 5000 kjt/t, i snittet rv. 9 Møllevannsveien mot sentrum. Dataene fra NVDB viser at dette snittet har en trafikk på i underkant av kjt/døgn. Dette vil si at av trafikken på rv. 9 ved Gartnerløkka stammer ca kjt/døgn fra rv. 9 nord for Krossen. Dette trafikkbilder gir i dag køer i morgenrushet på rv. 9 inn mot krysset på Gartnerløkka. 4.3 Kollektivtrafikk Det går i dag busser fra sentrum opp rv. 9 til Grim, Grim Torv, Krossen, Suldalen, Møllevannsveien, Idda og opp til Tinnheia. I tillegg går det busser videre opp Setesdalen til Vennesla og Høie. Det kjører også regionale og nasjonale bussruter opp Setesdalen og videre til Vestlandet. Disse har ikke stopp i planområdet. Det blir i 2014 bygget kollektivfelt, med oppgraderte busslommer på nederste del av rv. 9, fra Jørgen Moes gate til Gartnerløkka. Reisetidsmålinger for hastigheten i rushtiden på rv. 9 tilser at kollektivtrafikken kan bli påvirket av kødannelse mellom øvre Grim og Kvadraturen. Det går ingen Metro-busser i planområdet. Det ligger en innfartsparkering i Krossen, hvor det er plass til 30 biler, 10 sykler og ladepunkt for to el-biler. Tilknytning til kollektivtilbud for denne parkeringen er via bussholdeplasser, enten på Møllevannsveien eller på rv (67) Silingsrapport. Rv. 9, E39 til Krossen

22 Figur 4-16 Hastighet i rush på hovedvegene i og til/fra Kvadraturen (ill: KVU Kristiansandsregionen) Figur 4-17 Oversikt over kollektivruter. Kilde. Hjemmesiden til Agder kollektivtrafikk Rv. 9 ved Gartnerløkka trafikkeres av følgende busslinjer: 13. Kvadraturen-Lund-Kvadraturen-Grimsmyra. 1 buss pr. time. 15. Kvadraturen-Tinnheia. 4 busser pr. time. 19. Suldalen-Kvadraturen-Lund/UiA. 2 busser pr. time. 30. Kristiansand-Vennesla. 1-2 busser pr. time 32. Kvadraturen-Høietun. 1 buss pr. time 22 (67) Silingsrapport. Rv. 9, E39 til Krossen

23 4.4 Gang- og sykkelvegsystemet Kristiansand satser stort på sykkel. Som en del av vedtatt Sykkelstrategi for Kristiansandregionen er det definert et hovedsykkelvegnett og en sykkelekspressveg gjennom Kristiansand. Nasjonal sykkelrute 1 «Nordsjøruta» går langs E18/E39 vestover og sykkelrute 3 «Setesdalsruta» går langs rv. 9 fra sentrum til Haukeli og videre til Hardanger. Sykkelekspressvegen i Kristiansand er definert fra Sørlandsparken via Kvadraturen til Kjosbukta i Vågsbygd. Opp rv. 9 er det lagt opp til et felles anlegg for gang- og sykkeltrafikk med et fortau på den ene siden og en felles gang- og sykkelveg på den andre. Fra Gartnerløkka og opp til Jørgen Moes gate, samles disse i en separert gang- og sykkelveg på østsiden av rv. 9. Gangtrafikk langs Setesdalsveien er i dag mulig på begge sider opp til brua over jernbanen ved Grim Torv. Videre opp mot Krossen er det minimum et ensidig anlegg for gang- og sykkeltrafikk med fortau på strekningene der det er bebyggelse langs veien. Den vedtatte reguleringsplanen fra Jørgen Moes gate vil bedre disse forholdene ytterligere ved at det blant annet opprettes et nytt gangfelt og at strekninger av eksisterende gang-sykkelveger justeres. Figur 4-18 Kart fra Kristiansandsregionens sykkelstrategi viser hovednettet. Andre dokumenter har en litt annen definisjon og tetthet (ill: KVU Kristiansand) Arealene for de gående ligger tett på den sterkt trafikkerte veien, enten som fortau, eller som gang- og sykkelveg skilt mot vegen med rekkverk. I tillegg til at anleggene på store deler av strekningen er gamle og slitte, varierer løsning og standard mye. Gangarealet er dessuten delt med syklister på deler av strekningen. Dette, i tillegg til støy og forurensing fra riksvegen, gjør at det ikke er innbydende å bruke denne muligheten. Fra Suldalen er det mulig å gå eller sykle på et tosidig anlegg langs Møllevannsveien ned til Grim Torv, opp til Tinnheia eller ned til en øst/vest-forbindelse langs E18/E (67) Silingsrapport. Rv. 9, E39 til Krossen

24 4.5 Teknisk infrastruktur Ledningsanlegg vannhåndtering Det er et nett av bekker gjennom området. Møllevannsbekken(også kjent som Møllvannskanalen) kommer fra Grotjønn i Suldalen, krysser under Krossen, og går langs Møllevannsveien sørover før den er lagt i fjelltunnel gjennom Dueknipen til sjø. Den er lukket på hele strekningen fra inntaket ved Suldalen. Grimsbekken(også kjent som Møllebekken) krysser rv. 9 ved Mølla og går i retning mot Baneheia, før den svinger sørover og krysser rv. 9 ved bryggeriet. På vegen får den tilskudd fra bekker som kommer fra Baneheia. Den ligger i dagen et lite stykke, bak bryggeriet, før den er lagt i rør mellom Arkivet og Samsen Kulturhus til sjø. Mellom Dueknipen og Meieriet krysser E18/E39 Møllevannskanalen og vannforsyningen til industrien og Vågsbygd. Spillvann og overvann fra bebyggelsen nord for E18/E39 renner ned i Hannevika ved Glencore Nikkelverk. Kommunens hovedledninger for vann og spillvann krysser E18/E39 ved Samsen. Ved Samsen er det etablert en trykkreguleringsstasjon for vann og pumpestasjon for avløp. Ledningene er viktige for kommunens vann- og avløpsanlegg. Hovedvannledningen går nordover langs Møllevannsveien oppover mot Krossen, der det ligger en pumpestasjon i krysset mellom Møllevannsveien og rv. 9. I Kolsdalen er det flere viktige vann- og avløpsledninger. Det må påregnes at det er mange private og kommunale vann- og avløpsanlegg langs hele Setesdalsveien. Elektro Det er mange store luftledninger som preger området. Fra nord kommer det flere linjer inn til en stor trafostasjon som ligger på østsiden av Setesdalsveien på Krossen. Det går to luftstrekk fra denne, over Krossen, og videre på vestsiden av Ledningedalen, og i Ledningedalen mot Vågsbygd og Glencore Nikkelverk. På grunn av flere store fjellhaller i tilknytning til industri og forsvar er det stor sannsynlighet for at det er mye signal- og kraftkabler inne i fjellområdet. I Kolsdalen-området er det flere høyspentlinjer inn til industriområdet. Ved området Kolsdalen Hannevikdalen er det en høyspentkabel som er boret igjennom fjellet. Langs Setesdalsveien ligger jernbanen, med sine kjøreledninger og installasjoner. Ellers finnes det veglysanlegg og andre kabelføringsanlegg langs alle vegene og inn til bebyggelsen i området. Fjernvarme Det ligger i dag fjernvarme langs rv. 9 som kommer nord fra avfallsforbrenningsanlegget ved Langemyr. Ved Krossen krysser den rv. 9 og følger Møllevannsveien ned til Samsen Kulturhus. Ved Samsen er det et knutepunkt for distribusjon av fjernvarme, der traseen krysser E39 med videre traseer både vest og øst langs hovedvegen. Ny E39 Gartnerløkka- Meieriet vil med all sannsynlighet medføre omlegging av dette anlegget 4.6 Miljø- og ressurstemaer Det er utarbeidet en verdianalyse for miljø- og ressurs-temaene. Hensikten er å kartlegge hva som er kjent av verdier innen disse temaene i planområdet. Denne kunnskapen vil kunne gi føringer for silingen av alternative korridorer. Ettersom de tilgrensende samferdselsprosjektene E18/E39 Gartnerløkka-Meieriet og E18/E39 Ytre ringveg har delvis overlappende planområde med rv. 9, er verdianalysene for disse temaene benyttet som grunnlag. 24 (67) Silingsrapport. Rv. 9, E39 til Krossen

25 4.6.1 Landskapsbilde Temaet landskapsbilde/bybilde omhandler de visuelle kvalitetene i omgivelsene, og hvordan disse endres som følge av et vegtiltak. Mer spesifikt vurderes den synlige karakteren som oppstår av dynamikken mellom naturprosesser og menneskelig virksomhet i et område. I området mellom E18/E39 og Dalane kan det trekkes følgende karakteristiske trekk ved landformene, vegetasjonen og byggeskikken i undersøkelsesområdet. Undersøkelsesområdet ligger som en del av en tidligere fjordarm/elvedal som strekker seg fra Strai i nord til havna i sør. Dalen er godt definert av tydelige åssider med forholdsvis få innslag av tekniske bygg og anlegg. Variasjonen i artsrikdom og utbredelse danner grunnlaget for en sammenhengende grøntstruktur som strekker seg fra heiene nord for byen og like til E18/E39 og havnearealene. Avtrykket av menneskelig virksomhet i form av bygg og anlegg preger store deler av undersøkelsesområdet. Hoveddelen av bebyggelsen dannes av varierte boområder. I tillegg finnes lommer med områder knyttet til industri, forretninger, næring eller allmennyttige formål. Figur Verdikart landskapsbilde. Hentet fra Verdianalysen 25 (67) Silingsrapport. Rv. 9, E39 til Krossen

26 4.6.2 Nærmiljø og friluftsliv Temaet nærmiljø og friluftsliv omhandler og beskriver helheten i menneskers daglige livsmiljø. Nærmiljø defineres som menneskers daglige livsmiljø, mens friluftsliv defineres som opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. Begge disse definisjonene beskriver opphold og fysisk aktivitet i friluft knyttet til bolig- og tettstedsnære uteområder, byrom, parker og friluftsområder. Undersøkelsesområdet mellom Gartnerløkka-Kolsdalen i sør og Krossen i nord preges av boligområder og tett infrastruktur med veger og jernbane. Sørlige del av planområdet er sentrumsnært og Kvadraturen byr på mange muligheter for aktivitet. Idrettsanlegget Idda Arena på Grim har tilbud for befolkningen som strekker seg ut over bydelen. Det er generelt kort avstand og lett tilgjengelighet fra alle boligområdene til naturområder (markaområder) der det utøves friluftsliv og fysisk aktivitet. Det er også spredt industri i undersøkelsesområdet. Figur Verdikart nærmiljø og friluftsliv. Hentet fra Verdianalysen 26 (67) Silingsrapport. Rv. 9, E39 til Krossen

27 4.6.3 Naturmiljø Temaet naturmiljø omhandler naturtyper og artsforekomster som har betydning for dyrs og planters levegrunnlag, samt geologiske elementer. Begrepet naturmiljø omfatter alle terrestriske (landjorda), limnologiske (ferskvann) og marine forekomster (brakkvann og saltvann), og biologisk mangfold knyttet til disse. Området ligger i nemoral sone. Skogen i denne sonen domineres av eik, bøk, alm, ask og lind, arter som er varmekjære. Undervegetasjonen består ofte av både et busksjikt og et frodig feltsjikt med urter. Det er sammenhengende skogkledde områder i Baneheia, Tinnheia og langs Eigevannet og vegetasjonsdragene følger i daldragene nordover. Boligfeltene blir delt opp av disse vegetasjonsbeltene, som ofte kalles «fingerstruktur» i denne sammenheng. Vegetasjonen i boligområdene (hager) gir boligområdene et grønt preg. Langs dagens E39 fra Gartnerløkka til Meieriet er det løvtrevegetasjon langs nesten hele traséen. Innover mot Mellomheia og Dalane er landskapet dominert av næringsfattige og eksponerte koller med furuskog på toppene og varmekjær løvskog i helninger med god eksposisjon eller gunstige næringsforhold. Figur Verdikart naturmiljø. Hentet fra Verdianalysen 27 (67) Silingsrapport. Rv. 9, E39 til Krossen

28 4.6.4 Naturressurser Fagområdet naturressurser tar utgangspunkt i naturens verdi for mennesket. Dette gjelder naturens verdi for menneskelig konsum, for utøvelse av primærnæringer og som råstoffleverandør til sekundærnæringer. Det er registrert få naturresurser i undersøkelsesområdet. I områdene mellom Grotjønn og Grim er det registrert et grunnvannsmagasin. Det samme gjelder dalbunnen ved Dalane. På grunn av mye bebyggelse og industri er potensialet som naturressurs likevel redusert noe. Det er også registrert naturresurslokaliteter i form av en vannkilde til Christianssand Bryggeri, som ligger på deres eiendom, det er også noen spredte fjellbrønner brukt til energiformål i undersøkelsesområdet. Figur Verdikart naturressurser. Hentet fra Verdianalysen 28 (67) Silingsrapport. Rv. 9, E39 til Krossen

29 4.6.5 Kulturmiljø Tema kulturmiljø tar utgangspunkt i den kulturhistoriske verdien i berørte områder. Undersøkelsesområdet preges av å være et nærområde til Kristiansand, en av de store byene i Norge. I området finnes kulturminner i form av bosetningsspor tilbake til steinalder, gårdsbosetning, boligområder som avspeiler ulike tidsbilder med hensyn til arkitektur og boligregulering, utnytting av vannkraft, industri og samferdsel. Samlet kan en si at undersøkelsesområdet har svært mange kulturhistoriske elementer som fanger en essens av Norges historie. Kvadraturen i Kristiansand sentrum, grunnlagt av Christian 4. i 1641, ligger helt i utkanten av undersøkelsesområde. Detter er det mest verdifulle kulturminnet, men også Kristiansand kirkegård, tidstypiske helhetlige boligområder som speiler boligarkitektur fra slutten av 1800-tallet fram til 1960-tallet samt rester etter tung industri er vurdert som verdifulle kulturhistoriske lokaliteter. Figur Verdikart kulturmiljø. Hentet fra Verdianalysen 29 (67) Silingsrapport. Rv. 9, E39 til Krossen

30 4.6.6 Lokal og regional utvikling Tema lokal og regional utvikling tar for seg arealbruken i kommunen. Temaet omhandler både arealer som er utbygd og arealer som i følge kommunale planer er planlagt utbygd. Områder i og nær Kvadraturen og nær havna og jernbanen har store verdier både lokalt, regionalt og nasjonalt. Områdene utenfor sentrumskjernen har enkeltverdier som er viktig for det lokale miljøet på stedene. Figur Verdikart lokal og regional utvikling. Hentet fra Verdianalysen 30 (67) Silingsrapport. Rv. 9, E39 til Krossen

31 4.7 Støy dagens situasjon Dagens situasjon langs rv. 9 Setesdalsvegen, med bebyggelse tett inntil vegen, tilsier at støybelastningen for de som bor og oppholder seg der er betydelig. Bebyggelsen er bare stedvis skjermet fra trafikken på riksvegen med lokale skjermer. Trafikken, med over ti tusen passeringer i døgnet, består av en del tungtrafikk, og nærheten til sentrum gjør at det er kødannelse og økt støybelastning i forbindelse med rush-trafikk morgen og ettermiddag. Vegen går gjennom nærområder med skoler og fritidsaktiviteter, og myke trafikanter må bevege seg på gang- og sykkelarealer som ligger tett inntil vegen. Støysonekart for området viser at noe av bebyggelsen ligger i rød sone, som er over anbefalt støynivå. Denne bebyggelsen er det gjort lokale støydempingstiltak på. Figur 4-25 Støysonekart.(Statens vegvesen) 31 (67) Silingsrapport. Rv. 9, E39 til Krossen

32 4.8 Grunnforhold Beskrivelse av geologiske og geotekniske forhold Planområdet preges av dalfører med løsmasser i overflaten og høyereliggende terreng med mye berg i dagen. I dalførene, for eksempel ved Møllevann, Krossen og i Suldalen er det løsmasser i overflaten, i stor grad med ukjent dyp til berg. Det er også ukjent hvilken kvalitet det er på berget under overflaten, men det forventes at den jevnt over er dårlig disse stedene. De høyereliggende områdene ved Duekniben, Tinnheia og Styggeheia har for det meste godt berg bestående av ulike typer gneiser. Det er enkelte svakhetssoner i overflaten her, primært med orientering nord-sør eller øst-vest. Kartet under viser svakhetssoner i planområdet, tolket fra flyfoto, terrengskygge og hentet fra tidligere undersøkelser. Figur 4-26 Tolking av svakhetssoner for planområdet. Hentet fra Geologirapport 32 (67) Silingsrapport. Rv. 9, E39 til Krossen

33 Den nasjonale løsmassedatabasen gir en overordnet oversikt over løsmassenes avsetningshistorie og typer løsmasser (Norges Geologiske Undersøkelser, 2012). Løsmassedatasen gir også informasjon om beliggenhet av marin grense, noe som er viktig med tanke på vurderinger knyttet til marine avsetninger og kvikkleire. Den blå stiplete linjen på kartet under viser marin grense i planområdet. Marin grense ligger ca. på kote +25. Det må derfor forventes marine avsetninger og potensielt kvikkleire innenfor planområdet. Figur Marin grense i planområdet(ngu). Kristiansand kommune har i kommuneplanen en oversikt over områder med påvist kvikkleire. Innenfor planområdet for dette prosjektet viser den et lite område med kvikkleire i Kolsdalen. Flere offentlige og private tiltakshavere har utført grunnundersøkelser i området, og disse viser at det er flere områder med løsmasser som har en sammensetning som krever geotekniske tiltak ved bygging av veg og tunnel. 33 (67) Silingsrapport. Rv. 9, E39 til Krossen

34 5 Dimensjoneringsgrunnlag 5.1 Dimensjonering av trafikkmengder I forhold til dimensjonerende trafikkmengder for ny rv. 9, er det flere tilstøtende prosjekt og ytre forhold som vil spille inn. E18/E39 Gartnerløkka-Meieriet og E18/E39 Ytre ringveg vil ha størst påvirkning. Dimensjonerende trafikkmengde skal i hovedsak være fremskrevet til 20 år etter antatt åpning. For et så langt tidsrom er det mange usikkerheter i forhold til både vedtak av planer og finansiering, bompengepolitikk og satser, satsing/innsats med hensyn på kollektivtrafikk og gang- og sykkel samt generelt til hvordan samfunnet utvikler seg. Derfor er det stor usikkerhet knyttet til å fastsette dimensjonerende trafikk. I konseptvalgutredningen (KVU) er det antatt at E18/E39 Gartnerløkka Meieriet har oppstart i 2017 og E18/E39 Ytre ringveg utenom byen anslått å kunne komme til gjennomføring ca. 10 år etter at Gartnerløkka Meieriet er bygget, det vil si anslagsvis i Ny rv. 9 har anslått åpningsår omtrent samtidig med E18/E39 Ytre ringveg. Dimensjonerende trafikkmengde er 20 år etter antatt åpning og vil dermed settes til år For kryssløsninger er dimensjonerende trafikkmengder 10 år etter åpningstid, kryssene skal derfor vurderes for trafikk i år Ved beregning av dimensjonerende trafikk skal følgende tiltak og planer vurderes: E18/E39 Gartnerløkka-Meieriet: Dette prosjektet skal regnes som ferdigstilt. Det skal ligge som et alternativ 0 som en premiss, og vil med sikkerhet komme før ny rv. 9. Det er utarbeidet reguleringsplan med konsekvensutredning som skal på høring sommeren Prosjektet har finansiering i Nasjonal Transportplan. E18/E39 Ytre ringveg: E18/E39 Ytre ringveg vil kunne medføre at en stor andel av dagens trafikk som benytter rv. 9 gjennom Gartnerløkka vil overføres til Ytre ringveg. Samtidig vil koblingen til Ytre ringveg tiltrekke seg ny trafikk på rv. 9. Rent formelt har ikke prosjektet endelig finansiering. En ny ytre ringveg kan bli realisert før, eller samtidig som ny rv. 9. Prosjektet er på samme plannivå som ny rv. 9, med utarbeidelse av planprogram til sommeren Rv. 9 Gartnerløkka-Jørgen Moes gate. Det er utarbeidet detaljplan for strekningen lengst sør på rv. 9. Planen gjelder eget kjørefelt for buss inn mot sentrum og oppgradering av holdeplasser samt breddeutvidelse av gang- og sykkelvegen på strekningen. Prosjektet blir realisert i Tinnheiaforbindelsen: Dette prosjektet lager en forbindelse sørvestover fra Tinnheia, mot E39 i Kolsdalen. Dette prosjektet blir også realisert i For å oppnå miljømålene som er satt i KVU er det påpekt at det må innføres restriktive tiltak for bilbruk kombinert med godt kollektivtilbud, gang- og sykkelvegnett og samordnet arealplanlegging. Utførte beregninger viser at hvis trafikken på E18/E39 Gartnerløkka-Meieriet ikke skal overstige i ÅDT, må Ytre ringveg være bygget rundt 2030 og ha trafikkreduserende tiltak i form av rushtidsavgift/vegprising på minst dagens nivå. Tiltak på dagens rv. 9: Det er flere tiltak som kan gjøres på dagens riksveg 9 for å styre trafikkmengdene mellom eksisterende og ny veg. Disse tiltakene kan til en viss grad bestemme hvor attraktiv ny rv. 9 vil bli, i forhold til å nytte dagens veg. 34 (67) Silingsrapport. Rv. 9, E39 til Krossen

35 5.2 Dimensjonerende vegstandard Nye veglinjer for rv. 9 planlegges etter Håndbok 017 Veg- og gateutforming (HB017) og Håndbok 021 Vegtunneler (HB 021). Veg- og tunnelklasser Da det foreløpig ikke er utarbeidet eksakte estimat for hvilken trafikkmengde (ÅDT) man kan forvente for en ny fremtidig vegtrasé, er det ikke fastsatt hvilke vegklasser man skal legge til grunn når en skal se på mulige løsninger. Tunnelklassene blir også valgt ut fra trafikkmengde, samt lengde på tunnelene. Fra 2,5 km lengde på tunnelen skal det velges en høyere tunnelklasse enn trafikkmengden tilsier. I tillegg til trafikkmengde vil dimensjonerende fart være med på å sette krav til den geometriske utformingen av veg i dagen og i tunnel. Antatt og fremtidig trafikkmengde vil også være avhengig av plassering av påkoblingspunktene i forhold til krysset på Gartnerløkka. Dette gjør at valg av veg- og tunnelklasser, med tilhørende krav til linjeføring, kan være ulikt mellom de ulike korridorene. Valg av standard for ny veg må også sees i forhold til hvor mye trafikk som er ønsket på dagens rv. 9. I utgangspunktet er målet å redusere gjennomgangstrafikken, men ønsket er å finne en løsning som fordeler trafikken mellom ny og eksisterende rv. 9 på en god måte. Det betyr at valg av veg- og tunnelstandard også er avhengig av hvilke tiltak som blir gjort på dagens riksveg. Det er ønskelig med fartsgrense 80 km/t på lengre strekninger på ny rv. 9, men at det kan skiltes ned mot påkoblingspunktene. I lange tunneler må det antas at skiltet hastighet blir 80 km/t. For alternative korridorer med lengre strekninger i dagen vil også vegklasse med 60 km/t bli vurdert. Hvis trafikkmengde på den nye vegen er over i ÅDT, er det mulig å velge mellom fire forskjellige vegklasser og tre tunnelklasser. Grensen for ett, kontra to løp for tunneler under 2,5 kilometer er ved en ÅDT på Grensen for krav om fysisk skille mellom kjøreretningene ligger på for veg i dagen. Ut fra det man kan anta, uten å ha endelige trafikkberegninger, er det valgt å legge til grunn to sett med veg- og tunnelklasse. Hovedforskjellen mellom de to settene er om det er to eller fire kjørefelt på veg i dagen og om det er ett eller to løp for tunnelen. Aktuelle veg- og tunnelklasser for ny rv. 9 ved lavere trafikkmengder er vist i figurene under. Figur 5-1 viser normalprofil for vegklasse H5 - Nasjonale hovedveger og øvrige hovedveger med ÅDT og fartsgrense 90km/t. H6 med 60 km/t vil også bli vurdert (Håndbok 017) 35 (67) Silingsrapport. Rv. 9, E39 til Krossen

36 Figur 5-2 viser tunnelprofil for tunnelklassene C og D, ÅDT< (Håndbok 021) For trafikkmengder over vil en kombinasjon av fire kjørefelt og to separate tunnelløp være det mest aktuelle. Figur 5-3 viser normalprofil for vegklasse H7 - Nasjonale hovedveger og øvrige hovedveger, ÅDT > og fartsgrense 80 km/t. Håndbok 017) Figur 5-4 viser tunnelprofil med to løp for tunnelklassene E.(Håndbok 021) Endelig valg av standard vil bli gjort i forbindelse med konsekvensutredningen Tiltak på dagens rv. 9 Målet med tiltak langs den gjenstående delen av rv. 9, er å bedre trafikkforholdene og nærmiljøet. Dette kan gjøre strekningen mindre attraktiv for gjennomgangstrafikk. Det ene ytterpunktet er å stenge rv. 9 for gjennomgangstrafikk. Da må all trafikk som skal til Grimområdet kjøre ned den nye rv. 9, for deretter å kjøre via E18/E39 og Gartnerløkka. Det andre ytterpunktet er å la den gjenværende delen av rv. 9 være som den er i dag. Mange av tiltakene vil være avhengig av andre planer og annen utvikling av bydelen. Dette betyr at tiltak må sees i en større sammenheng, ikke bare som punktvise, avbøtende tiltak på eksisterende veg. Det vil på sikt gi en god utnyttelse av arealene som i dag er satt av til samferdsel. Sykkelstrategien for Kristiansandsregionen peker for eksempel på Setesdalsveien som en hovedsykkelrute. Det vil være mulig å gjøre grep for å få til dette når en drøfter tiltak langs eksisterende rv. 9. For påkoblingspunkt 1 og 2 er det også mulig å etablere et kryss i Krossen-området som tar tak i lokaltrafikken der, og leder denne ned til Grim Torv via Møllevannsveien. Dette vil kunne 36 (67) Silingsrapport. Rv. 9, E39 til Krossen