Helse hos ungdom med et spesielt blikk på stress. Unni Karin Moksnes, PhD Senter for helsefremmende forskning Avdeling for sykepleieutdanning

Transkript

1 Helse hos ungdom med et spesielt blikk på stress Unni Karin Moksnes, PhD Senter for helsefremmende forskning Avdeling for sykepleieutdanning

2 Disposisjon Definisjon av helse Ungdom og helse Stress og psykisk helse hos ungdom Mestringsressurser Opplevelse av sammenheng SOC Selvfølelse Tilfredshet med livet Presentasjon av egen forsking

3 Helse Hva betyr det å ha god helse? Fravær av sykdom? Å føle seg vel og i god form? Å ikke ha plager? En spesifikk tilstand eller kreves det forståelse av mange faktorer? Hva er viktigst med helse? Å legge liv til årene eller år til livet?

4 WHO s definisjon av helse og helsefremming Helse defineres av WHO som «den prosess som setter folk bedre i stand til å få økt kontroll over og forbedre og bevare sin helse» (Ottawa-charteret; WHO 1986) Fokus på ressurser for helse (helsedeterminanter) (WHO) (salutogenese, Antonovsky, 1987) Prosess inkluderer handling rettet mot helsedeterminanter - ressurser utenfor individets direkte kontroll (eks sosiale, økonomiske og omgivelser) - og forhold som individet i større grad kan kontrollere (f. eks helseadferd)

5 Text Helse i livsløpet

6 SALUTOGENESE Salut = helse, genesis = opphavet til Opphavet til helse Salutogenese defineres som: den stadige bevegelsen (prosessen) mot den friske polen i kontinuumet av helse / ikke helse (ease/dis-ease) (Aron Antonovsky, 1993)

7 Salutogenese Helse sett på som et kontinuum. Fokus på det som skaper helse og helsefremmende prosesser hos mennesket (salutogenese) ikke hva som er risikofaktorene for sykdom (patogenese) Stressor Helse Patogenese Helse + Salutogenese Spenning Generelle motstandsressurser Figur: Lindström og Eriksson, 2010

8 Forebyggingens helseårsakskjede Bakenforliggende faktorer: inntekt, oppvekst, utdanning, arbeid Adferd: tobakk, fysisk inaktivitet, kosthold, rus - og identifisert sosial og fysisk miljørisiko Biologiske risikofaktorer -blodtrykk -kolesterol -KMI. Sykdom/ død

9 Helsefremmerens årsakskjede Bakenforliggende faktorer: inntekt, oppvekst, utdanning, arbeid Biologiske, psykiske, sosiale, eksistensielle og miljø faktorer God helse

10 Ungdom Ungdomstiden er tradisjonelt definert som en periode med endring og overganger (Latin: adolescere å bli voksen) Ungdomstiden er stort sett karakterisert som å begynne og slutte med tenåringsstadiet (13 18 år) - diffuse overganger En tid for å utvikle kompetanse, uavhengighet, og begynne å ta ansvar for egen helse

11 Ungdom og helse De fleste unge går igjennom ungdomstida på en vellykket måte og har god helse med lav utbredelse av alvorlige sykdommer Vaner og holdninger som etableres i forhold til helseatferd legger grunnlaget for helse i ungdomstida og resten av livet (livsløpet) Interessant periode for å forstå prosesser som gjør enkelte utsatt for helseplager mens andre ikke; identifisere ressurser og sårbarhet/risikofaktorer i individet og i omgivelsene

12 Tall fra ungdoms rapporterte helse i Trøndelag år, 2008 (N = 1183)

13 Ungdom og helse Psykiske lidelser utvikles i et komplekst samspill mellom Biologiske forutsetninger, individuelle og kontekstuelle faktorer Økende forekomst av depresjon med økende alder gjennom barneog ungdomsårende - oppstår for alvor først etter puberteten Mellom 15 og 20 % av alle ungdommer i Norge har psykiske problemer som går ut over deres fungeringsevne Mellom 4 og 7 % har så alvorlige plager at de trenger behandling (Fokehelserapport, Folkehelseinsitituttet, 2010)

14

15

16 Hva er stressorer? Man kan grovt dele stressorer inn i tre typer Normative hendelser noe de fleste kan oppleve (eks. pubertetsforandringer, skolekrav, økende voksenansvar) Ikke-normative hendelser noe ikke alle trenger å oppleve (sykdom, skillsmisse) Daglige (kroniske) stressende småhendelser (daily hassles) Faktorer som spiller inn på om en hendelse(r) oppfattes som stressende: Antall Timing Synkronisering

17 Definisjoner av stress - stress som stimuli / ytre påvirkning Stress er et gammelt konsept Walter Cannon (1932): En av de første i moderne forskningssammenheng som for alvor ble interessert i stressorer Så på stressorer som ytre hendelser som enten fysiologiske eller følesesmessige truende stimuli som truet personens fysiologiske eller følelsesmessige likevekt utløser fight-or-flight respons

18 Stress som reaksjon på ytre påvirkninger Hans Selye (1956, 1985) var en annen pioner innen stressforskning Opptatt av trusselen mot homeostasen (likevekten), men fokuserte mer enn Cannon på personens følelsesmessige og fysiske responser på stressorene Brukte begrepet strain for å beskrive individets psykiske og fysiske reaksjoner på pågående stress Det generelle adaptasjonssyndromet (GAS) Stadium 1: Alarm Stadium 2: Motstand Stadium 3: Utmattelse

19 Det generelle adaptasjonssyndromet

20 Kan stress være bra?

21 Det psykologiske og subjektive aspektet av stress Lazarus og Folkman Tilstanden som oppstår når det dynamiske samspillet mellom individet og omgivelsene leder individet til å oppleve en uoverensstemmelse reell eller ikke mellom kravene i situasjonen og individets ressurser (biologiske, sosiale, psykiske) (Lazarus og Folkman, 1984) Effekten stress har baseres mer på personens subjektive opplevelse av trussel, sårbarhet og mulighet for å mestre enn på den stressfylte situasjonen i seg selv

22 Transaksjonell modell av stress Lazarus og Folkman

23 Faktorer som er viktig for stressprosessen Når man blir møtt med samme type stressor(er), vil stressprosessen og konsekvensene av stress for de unges helse være ulik og avhenge av flere faktorer, både individuelle og miljømessige avgjør utfallet av stress på helse Krav av stressoren: Intensitet, kvalitet og varigheten av stresset Personlige karakteristikker: Positiv holdning, evne til problemløsning, helse og energi Sårbarhet er viktig for vurderingen av stress øker sjansen for at stress blir resultatet Ressurser påvirker den psykiske effekten for opplevelsen og vurderingen av stressoren beskriver hvilket potensial en person har til å mestre

24 Mestring Lazarus og Folkmans (1984) definisjon av mestring et kontinuerlig skifte av kognitive og atferdsmessige anstrengelser for å klare spesifikke ytre og/eller indre krav som vurderes til å beslaglegge eller utarme ressursene til personene (Lazarus og Folkman, 1984, s 141) Emosjonsfokusert mestring Problemfokusert mestring En stadig skiftende prosess og beskriver hvilken evne en person har til å hanskes med den aktuelle stressende situasjonen Det viser seg at stressnivået er lite avhengig av hvilken grad av reell mestring vi har i situasjonen. Det viktigste er i hvilken grad vi tror vi har kontroll mestringstro

25 Stress og helse hos ungdom Å bli utsatt for mange negative og samtidige stressorer, spesielt i mellommenneskelig kontekst, utgjør en viktig risiko for ungdoms helse og velvære Jenter ser ut til å være mer utsatt for psykiske problemer som følge av stress sammenlignet med gutter - mer sensitive for stress - reagerer sterkere på stress

26 Beskyttende faktorer Når ulike personer blir møtt med samme type stressor(er), vil stressprosessen og betydningen av stressopplevelsen for de unges helse variere og avhenge av hva som finnes av beskyttende og sårbare faktorer i individet og i omgivelse Beskyttende faktorer / stressmoderatorer Ressurser i individet og i omgivelsene som har positiv virkning i møte med potensielle stressorer og som kan bidra til positiv mestring beskytter mot de negative helseeffektene av stress

27 Beskyttende / modererende faktorer Modererende faktorer Stressorer Stressvurdering Mestringsstrategier Helseutfall

28 Opplevelse av sammenheng (SOC) Antonovsky spurte seg hvorfor noen mennesker, til tross for opplevelse av store stressende hendelser holder seg friske, mens andre ikke gjør det (Antonovsky, 1987) Antonovsky mente at måten mennesker opplever og ser /har innflytelse på sitt liv har betydning for deres helse Han introduserte konseptet «opplevelse av sammenheng» (sense of coherence - SOC) and «generelle motstandsressurser» (GRR) for å gi klarhet i dette

29 SOC består av tre komponenter Opplevelse av Sammenheng (SOC) Begripelighet (Kognitiv) Håndterbarhet (Instrumentell/atferd) Meningsfullhet (Motivasjon) Troen på og følelsen av at ting som skjer er strukturert, forutsigbart og forståelig Oppleve å ha evnene, mulighetene og ressursene tilgjengelig til å mestre og ha kontroll over ting som skjer Opplevelse av at ting i livet er interessant og en kilde til tilfredsstillelse og at det er verdt å bry seg med

30 Generelle motstandsressurser (GRR) GRR er fysisk kognitiv emosjonell mellommenneskelig relasjonell kulturelle samfunnsmessige karakterisitikker hos inidividet primærgruppe subkultur samfunn som er effektiv i forhold til å unngå å bekjempe mange ulike stressorer i dagliglivet Figur: Antonovsky, 1979, p. 103

31 Utvikling av SOC i barne/ungdomstida Individet - Biologisk /mentalt (personlighet selvfølelse, identitet, mestring, arv) - Fysisk Primærgruppe - Familieforhold: støtte, innflytelse / samhandling - Sosioøkonomisk status - Materielle ressurser - Sosialisering/nettverk Subkultur - Skole - Fritidsaktiviteter - Nærmiljøet - Samhold/tilknytning GRR Samfunnet - Tillit - Sikkerhet - Støtte - Integrering Livserfaringer Opplevelse av sammenheng Kilder: Antonovsky, 1987; Lindstrom & Eriksson, 2010; Evans et al. 2010; Feldt et al. 2005; Marsh et al. 2007; Mosley-Hanninen 2009

32 Utvikling av SOC i livsløpet Antonovsky (1987) mente at SOC utvikles i løpet av barndommen og stabiliseres mot tidlig voksen alder (ca 30-årsalderen), deretter små variasjoner i livet Studier viser imidlertid at SOC utvikles og formes gjennom livsløpet og blir sterkere med alderen. De som i utgangspunktet har sterk SOC har mindre variasjon i SOC over tid enn de med svak SOC (Buddeberg-Fischer 2001 et al; Eriksson, 2007; Hankanen et al. 2007; Honkinen et al. 2008; Nilson et al 2003; Volanen et al 2007) Tidligere studier viser at SOC varierer i forhold til kjønn der gutter/menn rapporterer sterkere SOC enn jenter/kvinner (Buddeberg-Fischer et al., 2001; Natvig, et al, 2006)

33 SOC og helse SOC bidrar i utvikling av positiv subjektiv helse, psykisk helse og livskvalitet (Eriksson & Lindstrom 2006; 2007; Read et al. 2005) SOC beskytter mot psykiske problemer (angst, depresjon) (Eriksson & Lindstrom 2006) SOC opererer gjennom helsefremmende atferd styrker positiv helseatferd (redusert røyking og alkoholforbruk, bedre kosthold, trening) (Myrin & Lagerström 2006; von Ah et al. 2005) SOC er positivt relatert til andre helseressurser som optimisme, hardførhet, mestring (Eriksson, 2007)

34 Tilfredshet med livet Satisfaction with life SWL Definert av Ed Diener (et al 2003) tidlig på 1980-tallet Viktig dimensjon av subjektivt velvære Subjektiv velvære er sammensatt av menneskers vurdering av positiv affekt, mangel på negativ affekt og tilfredshet med livet Tilfredshet med livet kognitiv, subjektiv vurdering av livet som helhet (Diener et al., 1985) Definisjon: a judgemental process, in which individuals assess the quality of their lives on the basis of their own unique criteria (p. 164).

35 Subjektivt velvære Subjektivt velvære Høy positiv affekt Fravær av negativ affekt Tilfredshet med livet

36 SWL hos ungdom Mindre forskning på tilfredshet med livet hos ungdom enn hos voksne Ungdom ser ut til å rapportere i den positive enden av skalaen (tilsvarende med studier av voksne) Tilfredshet med livet korrelerer positivt med andre positive helsevariabler, personlighetsvariabler, atferdsvariabler og med psykisk velvære og negativt med emosjonelle problemer, stress, atferdsproblemer (Proctor et al et al. 2009)

37 Satisfaction with life scale På de fleste områder er livet nær idelalet mitt Mine livsforhold er utmerkede Jeg er tilfreds med livet Satisfaction with life Så langt har jeg fått de viktigste tingene jeg ønsker i livet Hvis jeg kunne leve livet på nytt, ville jeg nesten ikke forandret på noe Ekstremt lav tilfredshet Nokså lav tilfredshet Nokså tilfreds Ekstremt tilfreds

38 Selvfølelse Selvfølelse er en viktig del av ungdoms selvforståelse og reflekterer individets globale persepsjon av dets egenverd (Rosenberg,1965) Sterk selvfølelse har vist å være positivt i forhold til ungdoms psykiske helse og lav selvfølelse er spesielt funnet å være relatert til depresjon I møte med stressende hendelser har ungdom med høy selvfølelse funnet å ha bedre mestringsressurser enn de med lav selvfølelse bedre rustet til å mestre stress

39 Presentasjon av funn

40 Utvalg Tre tverrsnittsutvalg av skoleelever fra rurale og urbane områder i Trøndelag Utvalg 1 (2006): «Oppvekst i bygder» Totalt ble 2341 bygdeungdom i Sør- Trøndelag spurt om å delta, N = 1862 besvarte undersøkelsen og n = 1508 ble inkludert i analysene (svarprosent: 79.5) Utvalg 2 (2008): Materiale fra Ph.d: Totalt ble1229 ungdommer fra rurale og urbane områder spurt om å delta, N = 1209 besvarte undersøkelsen og n =1183 ble inkludert i analysene (svarprosent: 98.4) Utvalg 3 (2011): «Oppvekst i bygder» Totalt ble 1924 spurt om å delta, N = 1289 besvarte undersøkelsen og n = 1239 ble inkludert i analysene (svarprosent: 67)

41 Spørreskjema Stressor rapportering hos ungdom :The Adolescent Stress Questionnaire (ASQ) (Byrne et al., 2007) 56 itemer om stressende opplevelser i ungdoms hverdagsliv Angst: The Spielberger State-Trait Anxiety Inventory, måler tilstandsangst (STAI: Spielberger, 1983) Selvfølelse: Rosenberg Self-Esteem Scale (RSES; Rosenberg, 1965) Depresjon: Ikke-klinisk depresjonsskala som måler nåværende vanlig-opplevd depressiv sinnstemning (Byrne et al., 2007) Opplevelse av sammenheng (Sense of coherence) Orientation to Life Questionnaire 13-item version Tilfredshet med livet (Satisfaction with Life Scale, Diener, 1985)

42 Adolescent stress: Evaluation of the factor structure of the Adolescent Stress Questionnaire (ASQ-N) Scandinavian Journal of Psychology, 2010, 51, Studiet undersøkte Faktorstrukturen av den norske versjonen av The Adolescent Stress Questionnaire (ASQ-N) Begrepsvaliditeten av ASQ-N Kjønns og aldersforskjeller på ASQ-N Spørreskjema Stress: The Adolescent Stress Questionnaire (ASQ) (Byrne et al., 2007) Angstfull sinnsstemning: STAI (Spielberger,1983) Depressiv sinnsstemning: (Byrne et al., 2007) Selvfølelse: (Rosenberg, 1965)

43

44 Adolescent stress: Evaluation of the factor structure of the Adolescent Stress Questionnaire (ASQ-N) 2010, 51, Samhandling med lærere/voksne α =.85 Varians: 35.6% Kjæresteforhold α =.79 Varians: 3.1% Press fra jevnaldrende α =.85 Varians: 4.8% Stressdimensjoner ASQ-N Tilstedeværelse på skolen α =.72 Varians: 2.7% Hjemmetilværelsen α =.85 Varians: 4.1% Skole/fritidskonflikt α =.86 Varians: 2.5% Voksenansvar α =.70 Varians: 4.1% Økonomisk press α =.79 Varians: 2.1% Skoleprestasjoner α =.81 Varians: 2.1%

45 Evaluation of the Norwegian version of the Adolescent Stress Questionnaire (ASQ-N): Factorial validity across samples, 2011, 52, Samhandling med lærere/voksne α =.85 Varians: 35.6% Kjæresteforhold α =.79 Varians: 3.1% Press fra jevnaldrende α =.85 Varians: 4.8% Stressdimensjoner ASQ-N Tilstedeværelse på skolen α =.72 Varians: 2.7% Hjemmetilværelsen α =.85 Varians: 4.1% Skole/fritidskonflikt α =.86 Varians: 2.5% Voksenansvar α =.70 Varians: 4.1% Økonomisk press α =.79 Varians: 2.1% Skoleprestasjoner α =.81 Varians: 2.1%

46

47 Betydning av selvfølelse i relasjon til stress, emosjonelle problemer og tilfredshet med livet

48 The association between stress and emotional states in adolescents: The role of gender and self-esteem Personality and Individual Differences, 2010, 49, Studiet undersøkte Relasjonen mellom ulike stressorer og emosjonelle problemer Relasjonen mellom selvfølelse og emosjonelle problemer Selvfølelse sin potensielle beskyttende rolle på relasjonen mellom stressorer og emosjonelle problemer Spørreskjema Stressor rapportering (ASQ-N, Byrne et al 2007) Angstfull sinnsstemning: STAI (Spielberger, 1983) Depressiv sinnsstemning: (Byrne et al., 2007) Selvfølelse: (Rosenberg, 1965)

49

50 Jevnaldrende Hjemmetilværelsen Kjæresteforhold Tilstedeværelse på skolen Emosjonelle problemer Skoleprestasjon Voksenansvar Økonomisk press Selvfølelse

51 Studiet undersøkte Self-esteem and emotional health in adolescents - gender and age as potential moderators Scandinavian Journal of Psychology, 2012, 53, Kjønns og aldersforskjeller på selvfølelse, emosjonelle problemer Relasjonen mellom selvfølelse og emosjonelle problemer Interaksjonseffekten mellom kjønn x selvfølelse i forhold emosjonelle symptomer Spørreskjema Angst: The Spielberger State-Trait Anxiety Inventory (STAI: Spielberger, 1983) Selvfølelse: Rosenberg Self-Esteem Scale (RSES; Rosenberg, 1965) Depressive symptomer: Ikke-klinisk depresjonsskala som måler nåværende vanlig-opplevd depressiv sinnstemning (Byrne et al., 2007)

52

53

54 Self-esteem and life satisfaction in adolescents gender and age as potential moderators Quality of Life Research, 22, Studiet undersøkte Kjønnsforskjeller på selvfølelse og tilfredshet med livet Relasjonen mellom selvfølelse og tilfredshet med livet Interaksjonen mellom selvfølelse x kjønn i relasjon til tilfredshet med livet Spørreskjema Selvfølelse: Rosenberg Self-Esteem Scale (RSES; Rosenberg, 1965) Tilfredshet med livet (Satisfaction with Life Scale, Diener, 1985)

55

56

57 Betydning av SOC i relasjon til stress, emosjonelle problemer og tilfredshet med livet

58 Sense of coherence and emotional health in adolescents Journal of Adolescence, 2012,35, Studiet undersøkte Kjønns- og aldersforskjeller på emosjonelle symptomer og SOC Relasjonen mellom SOC og emosjonelle symptomer Interaksjonen mellom kjønn x SOC i relasjon til emosjonelle symptomer Spørreskjema Opplevelse av sammenheng (Sense of coherence) Orientation to Life Questionnaire 13-item version Angst: The Spielberger State-Trait Anxiety Inventory, måler tilstandsangst (STAI: Spielberger, 1983) Depresjon: Ikke-klinisk depresjonsskala som måler nåværende vanlig-opplevd depressiv sinnstemning (Byrne et al., 2007)

59

60

61

62 The association between sense of coherence and life satisfaction in adolescents Quality of Life Research Studiet undersøkte Kjønns- og aldersforskjeller på tilfredshet med livet Relasjonen mellom SOC og tilfredshet med livet Interaksjonen mellom kjønn x SOC og alder x SOC i relasjon til tilfredshet med livet Spørreskjema Opplevelse av sammenheng (Sense of coherence) Orientation to Life Questionnaire 13-item version Tilfredshet med livet (Satisfaction with Life Scale, Diener, 1985)

63

64 Relasjonen mellom skolerelatert stress, SWL og depresjon (upubliserte funn)

65 Relasjonen mellom skolerelatert stress, SWL og depresjon (upubliserte funn)

66 Implikasjoner for forebyggende og helsefremmede arbeid blant ungdom Fokus på å styrke ungdoms individuelle ressurser, og konteksten som unge er en del av gir gode vilkår for positiv utvikling i ungdomstida Livet går i oppoverbakke og nedoverbakke fokus på god mestring for å takle stress og utfordringer i livet Likevel Være observant for potensielle negative stressorer i ungdommers liv Helsefremming er multifasetert og er mest vellykket når implementert i flere arenaer som skole, skolehelsetjenesten, familien, fritidsaktiviteter og andre arenaer som unge er en del av

67 Takk for oppmerksomheten