Den norske studien av Livsløp, aldring og generasjon NorLAG

Transkript

1 Den norske studien av Livsløp, aldring og generasjon NorLAG Konferanse Aldring Omsorg - Samfunn Oslo, 30. november 2009 Britt Slagsvold, forskningsleder NOVA

2 NorLAG Bygge opp en bred database for å studere aldring longitudinelt (20 år) Bedre kunnskap om: hvordan aldring og livets andre halvdel formes av livsløp og sosial kontekst betingelser for god aldring morgendagens eldre Bedre rekruttering og kompetanse innen aldersforskning Øke samarbeid på tvers av miljøer og disipliner Øke internasjonalt samarbeid

3 Fire kjerneområder Arbeid og pensjonering Familie og generasjonsforhold Helse og omsorg Mental helse og livskvalitet

4 Utvalg NorLAG 30 kommuner og bydeler i 4 regioner Storby, småby, spredtbygde strøk 6 bydeler i Oslo

5 NorLAG 1: 2002/2003 Utvalg: personer år Svarprosent: 67 % Datakilder: Telefonintervju (CATI) Postalt spørreskjema Registeropplysninger (bl.a. familiehistorie, sysselsetting, inntekt, offentlige ytelser) Datainnsamling: Statistisk sentralbyrå

6 NorLAG 2: 2007/2008 Samarbeid mellom NOVA og SSB: NorLAG 2 + Generations and Gender Programme (GGP) LOGG: LifecOurse, Generations and Gender Utvalg: personer år Svarprosent: 60 % Panel NorLAG 45-85: N= Datakilder: Telefonintervju (CATI) Postalt spørreskjema Registeropplysninger

7 NorLAG og LOGG samlet gir: Både et utvalg forankret i lokalmiljø og et landsrepresentativt utvalg Både et norsk og et internasjonalt utvalg Både et utvalg av eldre og yngre

8 Finansiering Norges forskningsråd Helse- og omsorgsdepartementet Arbeids- og inkluderingsdepartementet Barne- og likestillingsdepartementet Kommunal- og regionaldepartementet SSB NOVA

9 NorLAG gruppen

10 ALDRING OMSORG SAMFUNN utvalgte resultater fra NorLAG Konferanse ALDRING OMSORG - SAMFUNN Oslo, 30. november 2009

11 ALDRING Marijke Veenstra og Thomas Hansen

12 Hvor friske er friske 80- åringer? Marijke Veenstra

13 Helse blant 80-åringer i NorLAG ADL-minst 1 Nedsatt synet Depressive symptomer Nedsatt hørsel IADL-minst 1 Kronisk helseproblem Nedsatt gangfunksjon Husker dårligere Helse er god-utmerket

14 Sammenlignet med åringer ADL-minst 1 Nedsatt syn Depressive symptomer Nedsatt hørsel IADL-minst 1 Kronisk helseproblem Nedsatt gangfunksjon Husker dårligere Helse er god-utmerket

15 5-års endringer i gangfunksjon Dårligere gangfunksjon: N=103 (45 %) Samme gangfunksjon: N=89 (39 %) Bedre gangfunksjon: N=35 (15 %)

16 Får 80-åringer med redusert gangfunksjon dårligere egenvurdert helse? Har dårligere gangfunksjon Har samme/bedre gangfunksjon Helsa er dårligere Helsa er den samme Helsa er bedre

17 Aldring og subjektiv livskvalitet Thomas Hansen

18 Ulike typer velvære Kognitiv livskvalitet Tilfredshet med livet alt-i-alt Tilfredshet med ulike livsområder Affektiv livskvalitet Positive følelser Negative følelser Depresjon Angst Ensomhet

19 Tilfredshet (med livet alt-i-alt), positiv affekt og negativ affekt i ulike aldergrupper. Gjennomsnitt 5 4 Tilfredshet 3 Positiv affekt 2 Negativ affekt

20 U-kurve for depressive symptomer, angst og ensomhet Ensomhet Depresjon Angst

21 Konklusjon Noen typer livskvalitet reduseres, andre holder seg eller styrkes Affektivt velvære synker, det kognitive er stabilt eller høyere Forklaring på eldres tilfredshet Passive mestringsstrategier Fjerde alder en utfordring for trivsel og velvære

22 OMSORG Katharina Herlofson og Ivar A. Lima

23 Voksne barns ansvar for gamle foreldre Katharina Herlofson

24 «Mer eldreomsorg blir familiens ansvar» Aftenposten, 10. oktober 2009

25 Figur 1a. Voksne barn bør være villige til å ofre noe for å støtte sine gamle foreldre Andel UENIGE med påstanden Kilde: NorLAGs panelutvalg, n=2610

26 Figur 1b. Voksne barn bør være villige til å ofre noe for å støtte sine gamle foreldre Andel UENIGE med påstanden Alder i 2002 Kilde: NorLAGs panelutvalg, n=2610

27 Figur 1b. Voksne barn bør være villige til å ofre noe for å støtte sine gamle foreldre Andel UENIGE med påstanden Alder i 2002 Kilde: NorLAGs panelutvalg, n=2610

28 Figur 2a. Voksne barn bør bo nær sine foreldre slik at de kan hjelpe dem Andel UENIGE med påstanden Kilde: NorLAGs panelutvalg, n=2610

29 Figur 2b. Voksne barn bør bo nær sine foreldre slik at de kan hjelpe dem Andel UENIGE med påstanden Alder i 2002 Kilde: NorLAGs panelutvalg, n=2610

30 Figur 3a. Gamle foreldre burde kunne stole på å få hjelp fra sine voksne barn Andel UENIGE med påstanden Kilde: NorLAGs panelutvalg, n=2610

31 Figur 3a. Gamle foreldre burde kunne stole på å få hjelp fra sine voksne barn Andel UENIGE med påstanden Alder i 2002 Kilde: NorLAGs panelutvalg, n=2610

32 Fra holdninger til handlinger

33 Sammenheng mellom enighet med ansvarsnormer og jevnlig hjelp til foreldre % som gir jevnlig hjelp til foreldre Grad av enighet med ansvarsnormer Hele utvalget Kilde: NorLAGs panelutvalg, respondenter med foreldre i live (T2), n=973

34 Sammenheng mellom enighet med ansvarsnormer og jevnlig hjelp til foreldre % som gir jevnlig hjelp til foreldre Foreldre har begynt å trenge hjelp Hele utvalget Grad av enighet med ansvarsnormer Kilde: NorLAGs panelutvalg, respondenter med foreldre i live (T2), n=973

35 Aldring og naboers betydning for omsorg og hjelp Ivar A. Åsland Lima

36 Bostedet viktigere i eldre år Viktig i livet: venner Viktig i livet: stedet du bor

37 Flere med hjelperelasjon til nabo i eldre år Hjelperelasjon familie Hjelperelasjon venn Hjelperelasjon nabo

38 Hjelperelasjon 65 +: bygd og by Hjelperelasjon familie Hjelperelasjon venn Hjelperelasjon nabo Under 4 tusen 4-10 tusen tusen tusen Storbykommuner Kommunestørrelse

39 Naboen i bakhånd: flere på bygda enn i byen år og eldre: forskjeller mellom by og bygd Kan be minst en nabo nabo handle for for deg hvis syk du er syk 10 0 Under 4 tusen 4-10 tusen tusen tusen Storbykommuner Kommunestørrelse

40 Konklusjon Bosted er viktigere desto eldre man blir 65 år og eldre: hjelperelasjon til naboer ikke den viktigste, men av betydning 65 år og eldre: dobbelt så mange med hjelperelasjon til nabo i bygda i forhold til byen Naboer er ikke en sentral kilde til jevnlig hjelp, men gir trygghet i form av hjelp og støtte i bakhånd

41 SAMFUNN Kristine Koløen, Henning Finseraas & Morten Blekesaune

42 Deltakelse på offentlige arenaer i ulike aldersgrupper Kristine Koløen

43 Bakgrunn og problemstilling Deltakelse: positivt for livskvalitet og velvære I LOGG: 24 ulike aktiviteter og hyppighet av disse Skjer det en tilbaketrekking fra offentlige arenaer med økt alder?

44 Andel som deltar i kulturelle aktiviteter månedlig, etter alder 60% 50% 40% Deltar på kurs/foredrag Kino/teater/konserter/utstillinger 30% 20% 10% 0%

45 Andel som deltar i foreningsliv månedlig, etter alder 60% Møter i foreninger, organisasjoner 50% 40% Frivillig arbeid for foreninger, organisasjoner 30% 20% 10% %

46 Pensjonering og fritidsaktiviteter Henning Finseraas

47 Bakgrunn og problemstilling Pensjonering frigjør tid Medfører dermed pensjonering at man bruker mer tid på fritidsaktiviteter? Tverrsnittsstudier gir ikke et entydig bilde på hvorvidt pensjonister bruker mer tid på fritidsaktiviteter Longitudinelle data er bedre egnet for å studere årsakssammenhengen mellom pensjonering og endring i aktivitetsnivå

48 Endringer Tabell 1. Endring i ulike aktiviteter for yrkesaktive og pensjonister. Prosent. (N= ) Fritidsreiser utenlands Bruker fritidsboligbolig Yrkesaktiv på begge tidspunkt Pensjonert i løpet av perioden Endring Endring Frivillig arbeid Kulturaktiviteter

49 Konklusjoner Generelt små endringer over tid i begge gruppene Substansiell økning i andelen som reiser utenlands minst én gang i året, men økningen er like stor i begge gruppene Bruk av fritidsbolig gikk ned i gruppen som pensjonerte seg i løpet av perioden

50 Hvorfor går noen av med pensjon så snart de får sjansen? - på grunn av dårlig helse? Vi ser på sammenhengene mellom helse i NorLAG1 og pensjonering i årene Morten Blekesaune

51 Forskningsspørsmål Predikerer dårlig helse også frivillig pensjonering (AFP & tidlig alderspensjon)? Hvilke typer helsesvikt er viktigst for om folk blir uførepensjonert?

52 Om analysen Generell (subjektiv) helse Fysisk funksjon (ADL) Depresjon Kun lønnstakere Korreksjon for utdanning, inntekt og sektor

53 Resultater Uttak av AFP har en viss sammenheng med dårlig generell subjektiv helse hos menn Depresjon og svekket fysisk funksjon predikerer derimot ikke uttak av AFP Alle tre typene helsesvikt predikerer uførepensjonering