Spesialitet/ fordypning: Klinisk barne-og ungdomspsykologi

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Spesialitet/ fordypning: Klinisk barne-og ungdomspsykologi"

Transkript

1 Tittel: Stabilitet av tidlige tilknytning Forfatter: Lise Veiberg Arbeidssted: Lade behandlingssenter, Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Adresse: Lade alle 86, 7041 Trondheim Spesialitet/ fordypning: Klinisk barne-og ungdomspsykologi

2 Innledning Gjennom mine ulike arbeidsplasser har jeg møtt mange barn med store alvorlige relasjonsbrudd, med psykisk syke foreldre, adoptivbarn, eller barn som har vært utsatt for vanskjøtsel og mishandling av sine foreldre. Dette er alle barn som jeg, ut i fra hva jeg har tenkt om tilknytning og utvikling, har tenkt burde ha store vansker med å inngå og stå i relasjoner til andre og til å fungere godt når relasjoner blir nære. De burde videre bli svakt fungerende foreldre. Den kliniske virkeligheten jeg ser er en ganske annen. Mange av de barna jeg møter med alvorlige og vanskelige livshistorier fungerer tilsynelatende akseptabelt. Majoriteten av utenlandsadopterte barn fungerer godt (Juffer & van IJzendoorn, 2005). På den andre siden kan mange av de barna som har vært utsatt for tidlig omsorgssvikt fortsatt slite emosjonelt og med relasjonsbygging flere år etter overflytting til fosterhjem. I slike tilfeller synes skadene å være av en mer varig karakter. Hvordan kan enkelte barn fungerer så pass godt, tross sine svært negative tilknytningsopplevelser tidlig i livet? Er det ikke slik at de tidlige opplevelser setter tonen for resten av livet? På den ene siden blir det snakket om hvor sjelsettende og nærmest determinerende de tidlige tilknytningsrelasjonene er. På den andre siden snakker man om intervensjoner og det å for eksempel jobbe med foreldres egen tilknytning med mer. Det at man i det hele tatt kan intervenere gjennom foreldres egen tilknytningshistorie må jo bety at de tidlige dannende mønstre er mulig å endre. Jeg opplever slik at kart og terreng ikke stemmer. Dette gjør at jeg ønsker å se nærmere på hva litteraturen på området sier i forhold til hvor stabil den tidlige tilknytningen er. 2

3 Spørsmålet er på mange måter et kjernespørsmål i utviklingspsykologien; hvor viktig er egentlig barndommen? Både empiriske funn og teoretiske forklaringer spriker i forhold til om den tidlige tilknytningen er stabil eller ikke. Noen teoretikere vil hevde at de tidlig etablerte mønstre er varige og lite påvirkelige senere i livet. Andre hevder at senere erfaringer i livet kan føre til at tidlige mønstre kan endres. Jeg vil i denne teksten først beskrive kort hva tilknytning er, samt teoretiske forklaringer rundt stabilitet i tilknytningsmønster. Jeg vil så beskrive noe av den sprikende empirien på området, for så drøfte stabilitet ved å belyse ulike holdninger i feltet rundt dette. Tilknytning Som alle dyr fødes mennesker med et biologisk adferdssystem som skal sikre det den nødvendige omsorgen for å overleve. Den adferden barnet bruker for å oppnå nærhet til omsorgspersonen (som for mennesket er en forutsetning for å overleve) sin kalles for tilknytningsadferd (Bowlby, 1973). Selve tilknytningsrelasjonen er den emosjonelt tette relasjonen som utvikler seg mellom to individer, der barnet foretrekker den ene voksne for trøst og trygghet. Tilknytningsadferden dannes ut ifra de erfaringer barnet gjør seg om den voksnes tilgjengelighet (Bowlby, 1973). Barnet anslår hvor tilgjengelige og responsive foreldrene er dersom barnet skulle trenge dem. Det vil si hvor villig forelderen er til å trøste og beskytte barnet når det er redd. Dette former hvor trygt barnet føler seg, og det former hvilken adferd barnet må ha for å sikre seg omsorg. Barnets ulike forventninger om tilknytningspersonenes respons skaper ulike typer tilknytningsmønster. Når barnet føler seg sikker på at mor er tilgjengelig og responsiv dersom barnet trenger henne utvikles en såkalt trygg tilknytning. Når barnet er usikker på hvor tilgjengelig mor er blir barnet utrygt 3

4 tilknyttet. Barnets adferd i truende situasjoner vil variere alt etter hvilke antagelser det gjør om mors evne til å trygge det. Adferdens funksjon er å sikre seg omsorg og en opplevelse av å være trygg (Sroufe & Waters, 1977). Ulike teoretikere (eksempelvis Bowlby, 1969; Crittenden, 1990) klassifiserer tilnytningsadferd noe forskjellig, og gjør slik også noe ulike antagelser om hvilke mentale forhold den observerbare adferden representerer. Bowlby (1973), bruker begrepet indre arbeidsmodell om de mentale representasjonene av tilknytningsrelasjonen, seg selv og omsorgspersonen mens Crittenden opererer med indre representasjonsmodeller. Dette er modeller av mors tilgjengelighet, emosjonell regulering og om seg selv, om det er velkomment eller ikke. Når en skal si noe om hvor stabilt et tilknytningsmønster er, så er det stabiliteten av disse indre modellene en ønsker å måle, mens det er den observerbare adferden som faktisk måles og som en gjør antagelser ut i fra. De indre arbeidsmodellene er mentale tilstander som har både kognitive og affektive komponenter (Smith, 2002). Bowlby (1973) hevder at de første relasjonelle arbeidsmodeller er ikke-verbale og at de består av mer grunnleggende emosjonelle reaksjoner og adferdstendenser. Indre arbeidsmodeller er ikke-språklig generalisert hukommelse, hevder Bowlby. Han sier de skiller seg fra episodisk hukommelse, som vi er mer bevisst. Det at vi er våre indre arbeidsmodeller ubevisst gjør at det kan oppstå konflikter mellom adferden eller det man føler, og det man husker/er seg bevisst. Teoretiske forklaringer rundt stabilitet Barnet utvikler over tid en tillit til hvor tilgjengelig omsorgspersonen er; fra spedbarn til ungdomstid. De forventningene som da lages er noenlunde stabile gjennom resten av livet 4

5 (Bowlby, 1973). Bowlby mente at arbeidsmodellene oppdateres etter erfaring samtidig som de er motstandsdyktige mot endring. I følge Bowlby er det tre mekanismer som bidrar til denne stabiliteten: i) Arbeidsmodellen påvirker miljøet, slik at miljøet bidrar mer til å bekrefte arbeidsmodellen. ii) Tilknytningssystemet er mer påvirkelig fra miljøet de første årene, men påvirkes så mindre etter hvert. iii) Tidlig erfaring fører til dannelse av en prototype av tilknytningsrelasjoner. Disse påvirker senere relasjoner. Bowlby hevder at vi kan ha flere lag av arbeidsmodeller. Han sier at når en person blir mentalt syk, så ser en ofte at det er den modellen som ble dannet først, en mer primitiv modell, som gjøres gjeldende. Den mer avanserte modellen, som personen selv kanskje tror er den dominante, er gjerne mer synlig for personen selv (Bowlby, 1973). Bowlby sin teori tilsier slik at det er høy stabilitet mellom tidlige tilknytningserfaringer og følgende arbeidsmodeller, og de arbeidsmodellene du har senere i livet. Dette samtidig som arbeidsmodellene er likevel ikke låst og umulige å endre. Endringer kan skje ved store hendelser som radikalt endrer personens miljø eller relasjoner, og som strider mye mot den indre arbeidsmodellen (Feeney, 1999; Hesse, 1999). I følge Bowlby er det slik vanskelig, men mulig, å endre tilknytningsmønstre etter de første årene. Også Crittenden (2000) mener at tilknytningsmønster kan endres. Strategiene vi bruker for å beskytte selvet blir mer komplekse. Crittenden mener at barnets representasjonsmodell som er begrepet hun opererer med, må endres ved modning. Dette for å kunne være adaptivt og kunne fungere som en beskyttelse. Tilknytningsmønsteret er ikke satt, men endres ved erfaring. Crittenden sier at representasjonsmodeller må evne å ta inn ny informasjon om omgivelsene. En adaptiv strategi 5

6 kan noen ganger være å ikke gjøre dette fordi barnet da blir utrygt. Når denne strategien vedvarer som en måte å beskytte selvet på sier Crittenden at representasjonsmodellen blir lukket. En lukket representasjonsmodell som ikke tar inn ny informasjon vil måtte være mer stabil enn en åpen (Crittenden, 1990). Fraley (2002) hevder at det i hovedsak er to perspektiver på stabilitet av tilknytning. Revisionist perspektivet hevder at de tidlige arbeidsmodellene hele tiden endres og oppdateres etter hvert som individet gjør erfaringer som ikke stemmer overens med de eksisterende arbeidsmodellene. Den andre modellen er prototype modellen. Denne sier at de første modellene en lager danner en prototype som er med på å forme oss resten av livet. Disse første prototypene er førspråklige. Senere dannede arbeidsmodeller endres med erfaring, men de helt første modellene endres ikke. Disse er med oss og fører til en påvirkning på omgivelsene som igjen befester modellen. Fraley sammenligner dette med prosedural kunnskap; slik kunnskap du ikke er bevisst å ha. Dette er ferdigheter og lignende som er vanskelig å beskrive for andre, eksempelvis å sykle. Deklarativ kunnskap er slik du bevisst kan huske. Denne utvikles etter den prosedurale, og legger seg gjerne oppå den prosedurale. Den dannes etter hvert som mer kompleks kognitive ferdigheter dannes. Fraley hevder at våre første arbeidsmodeller av oss selv, mors tilgjengelighet, hvordan mor vil regulere barnet eller ikke med mer er en slik ikke-verbal kunnskap. Dette er kunnskap som vanskeligere å endre, sier han. Protoptype modellen indikerer en noe høyere grad av stabilitet, ved at miljøet ikke har like stor påvirkning. Dette ved at de førspråklige prototypene av våre arbeidsmodeller ikke endres når vi senere gjør oss erfaringer som strider mot dem. Et barn som tidlig lærte at det ikke var verdt å elske vil, etter prototype modellen, hele livet ha dette som en grunntone i senere relasjoner. Etter revisjonist modellen vil eventuelle senere erfaringer med å bli elsket kunne endre på denne grunnantagelsen. Fraley setter de to modellene opp mot hverandre ved 6

7 å foreta en meta-analyse av de longitudinelle studiene som eksisterte fram til Gjennom dette kommer Fraley frem til at tilknytningsmønster er moderat stabilt fra spedbarn til voksen alder med en korrelasjon på 0.39 mellom tilknytning i spedbarnsalder og voksenalder. Dette mener Fraley viser at det er prototype modellen som best beskriver grad av stabilitet av tilknytning. Empiri Det foreligger en stor mengde empiri som søker å belyse hvorvidt de første tilknytningserfaringer danner stabile mønstre eller ikke. Enkelte funn indikerer stor grad av stabilitet, mens andre indikerer at de tidlige erfaringer lar seg korrigere. Effekten av mors depresjon på tilknytning er et eksempel på slik forskning. Depresjon hos mor er en kjent risikofaktor med hensyn til utvikling av utrygg tilknytning hos spedbarn (Martins & Gaffan, 2000). Langtidseffekten av en slik tidlig depresjon hos mor er mer omdiskutert. Enkelte funn tyder på en vedvarende skadelig effekt, mens andre funn tyder på at tilknytningen blir trygg igjen når mors depresjon går over. Flere forskere har funnet en vedvarende effekt av mors tidlige depresjon på barnets fysiologiske stressbarhet. Grad av stress sier noe om barnets psykiske tilstand. Det er ikke et mål på tilknytningsstil direkte, men man kan gjøre antagelser om denne trolig er trygg eller utrygg ut i fra hvor stressbart barnet er. En har for eksempel sett at barn med deprimerte mødre ved ett års alder hadde forhøyet kortisolnivå som treåringer (Dawson & Ashman, 2000). Kortisolnivået var direkte relatert til grad av depresjon hos mor da barnet var ett år. Halligan og medarbeidere (2004) har funnet at denne effekten vedvarer helt opp til ungdomsårene. De fant også at mors depresjon i spedbarnsperioden har sammenheng med høyere og mer variabelt kortisolnivå hos barna når de er 13 år. Ungdommens kortisolnivå har ikke sammenheng med lengden av mors depresjon, eventuell aktuell depresjon, eller uheldige 7

8 livshendelser i barnets liv senere. Depresjon hos mor i barnets første leveår synes slik å skape en økt stressbarhet hos barnet som er vedvarende også etter at omsorgssituasjonen har endret seg. Dette gir grunn til en antagelse om at tilknytningsmønstrene som dannes tidlig mens mor er deprimert kan være vedvarende. Andre studier indikerer en mindre vedvarende effekt av mors depresjon. Trapolini og medarbeidere (2007) har funnet at barns tilknytningsmønster påvirkes negativt av mors pågående depresjon, men at det ikke er noen sammenheng mellom mors depresjon når barnet er 15 måneder og barnets tilknytningsmønster når barnet er fire år. Ashman og medarbeidere (Ashman, Dawson, Panagiotides, Yamada, & Wilkins, 2002) fant at effekten av mors tidlige depresjon var borte da barnet var blitt syv år. Hazan og medarbeidere hevder at det er en vanlig misforståelse å tro at tilknytningsmønster er stabilt gjennom livet (Hazan, Campa, & Gur-Yaish, 2006). Kobak (1999) hevder at tilknytningsforskningen fram til 1999 har vært studier av tiknytning som en internalisert del av personlighet, og ikke som en kontinuerlig prosess. Dette gjelder særlig forskningen på og 1990-tallet. Kobak sier at få forskere eksplisitt sier at de mener tilknytningen i spedbarnsalderen legger grunnen for personligheten videre, men at de gjennom sin forskning viser at de likevel har et slikt utgangspunkt. Smith (2002) hevder at forskningen i dag ikke gir holdepunkter for et synspunkt om at konsekvensene av tilknytningstrygghet tilsvarer det man skulle forvente ut fra den klassiske oppfatningen om at mor-barn relasjonen er prototypen for alle senere kjærlighetsforhold. 8

9 Årsaker til den sprikende empirien Greenberg og medarbeidere (1999) hevder at en av årsakene til motstridende funn er at enkelte forskere har en forenklet forskning som leter etter hovedeffekten av tilknytning; om det er langtidseffekter av den tidlige tilknytningen for senere psykopatologi. Dette mener Greenberg med medarbeidere er for enkelt. En kan ikke forvente å finne en slik hovedeffekt. Dette fordi det svært sjelden er en hovedårsak til psykiske lidelser, og fordi utvikling av menneskesinnet er en sammensatt prosess. Videre viser de til at ingen av de vanligste psykiske lidelsene hos barn har en årsak som er nødvendig eller tilstrekkelig alene og at effekten av en risikofaktor avhenger av relasjonen til andre risikofaktorer. En annen årsak er trolig at det er stor variasjon i aldersspennet en har vurdert. En del forskere har målt tilknytning ved 12 måneder, og så igjen to-tre år senere, og gjort antagelser om stabilitet ut i fra dette. Fordelen med dette er at en kan måle de samme faktorene. Ulempen er selvsagt at det er vanskelig å si noe om stabilitet gjennom livet ut i fra disse resultatene. Ved å måle tilknytning, eller antatte følger av den, ved senere alderstrinn kan en at bedre si noe om stabilitet over tid. En møter da andre utfordringer ved at en må måle tilknytning på ulike måter ved ulik alder. Det finnes ingen enighet om hva en skal måle, og en valid måte å måle tilknytning på, ved ungdom/voksen alder. Det er de indre mentale representasjonene vi ønsker å måle, og disse må nødvendigvis ytre seg ulikt adferdsmessig ved ulike aldre. Problemet er å trekke konklusjoner om kausale sammenhenger ut i fra antagelser om dem og funn av sammenhenger. Det er større sannsynlighet for å kunne trekke slike konklusjoner dersom en måler de samme variablene. En slik variabel kan for eksempel være angst. Hazan og medarbeidere (2006) hevder at dimensjonene angst og unnvikelse sammenfaller mest med kategoriene til Ainsworth, og at disse er lettere å måle gjennom hele aldersspennet. Det er ikke noen enhetlig måte å måle tilknytning hos voksne på. En annen måte å måle 9

10 tilknytningsrelevante variabler på er å måle dem fysiologisk. Strange Situation er bare et valid mål de første årene (Solomon & George, 1999). Dess eldre individet blir dess lettere kan en måle de indre mentale representasjonene direkte. Ved senere alderstrinn har en benyttet seg av ulike måter å måle tilknytning på, og en har målt ulike variabler. Strange Situation og AAI har vist å ha gode psykometriske kvaliteter og utgjør de gyldne standarder som andre metoder kontrolleres opp mot (Solomon & George, 1999). Det er likevel bare de siste årene at en har fått longitudinelle studier der en har benyttet disse metodene. Ulike syn på stabilitet av tilknytning Enkelte forskere hevder at de tidlige tilknytningsmønstre danner stabile mønstre, mens andre hevder at tilknytning er noe som hele tiden er i endring. Tilknytningsmønster varierer med aktuell omsorgssituasjon Flere forskere mener at tilknytningsmønster kan endres gjennom at barnet får nye erfaringer, og da oftest at mors omsorgsevne bedres. Lamb og medarbeidere mener at det er grad av stabilitet i omsorgen som avgjør hvor stabilt tilknytningsmønsteret er (Lamb, Thompson, Gardner, & Charnov, 1985; Lamb, 1987). Det er kvaliteten på den omsorgen barnet til en hver tid mottar som avgjør hvordan barnet har det og hvordan det fungerer i relasjon til andre. En rekke studier viser at barns tilknytningsmønster endres når mors omsorgsevne endres. Når eksempelvis mødre belastet med fattigdom, eller etablerer stabile forhold til en partner, endrer barnets tilknytning seg fra utrygg til trygg (Vaughn, Egeland, Waters, & Sroufe, 1979). Både aktuelle brudd i tilknytningsrelasjonen, kvaliteten på kommunikasjonen i denne relasjonen, samt de tidligere dannede tilknytnings-strategiene påvirker grad av trygghet i tiknytning i dag, hevder Kobak (1999) 10

11 En litteraturgjennomgang av studier som har sett på stabilitet i tilknytningsmønster i spedbarnsalder viser at stabilitet varierer med sosioøkonomisk status (Daae Zachrisson, 2005). Alle studiene fant at endringer i familiesituasjon, eller andre stressende opplevelse, predikerer endring fra sikker til usikker tilknytning. I en review deler Greenberg studier av tilknytning opp etter hvilket utvalg en studerte; høy-risiko, lav-risiko, barn med medisinsk risiko, og psykisk syke foreldre (Greenberg, 1999). I lav-risiko utvalgene finner en ingen effekt av tidlig utrygg tilknytning og senere eksternaliseringsproblem, mens barn i høy-risiko familier med tidlig utrygg tilknytning senere viser dårligere venneforhold, og mer symptomer på depresjon og aggresjon enn de med trygg tilknytning opp gjennom ungdomsårene. I sin drøfting av empirien omkring stabiliteten av tilknytning, hevder Smith (2002) at familiens livsvilkår, og hvorvidt familien klarer å tilpasse seg i forhold til nye utfordringer, synes å være viktige forutsetninger for stabilitet i tilknytning. Endringer i tilknytningsmønstre skjer systematisk ved inter- og intrapersonlige forandringer (Hazan et al., 2006). Tidlig dannede mønster synes slik å være mulig å endre. Det er den aktuelle omsorgssituasjonen som er avgjørende for barnets tilknytningsmønster, og ikke tidligere omsorgssituasjon. Belsky og Fearon (2002) viser at selv om tidlig trygg tilknytning var assosiert med bedre psykologisk utvikling enn utrygg tilknytning, så kunne dette endres når omsorgsbetingelsene ble bedre. Tilknytningsmønstre er stabile Smith beskriver hvordan både Freud, Bowlby og Ainsworth mener kvaliteten på våre første relasjoner former våre voksne relasjoner (Smith, 2002). Foreldre-barn forholdet i sped- og småbarnsalderen antas å være en av de viktigste faktorene ved dannelsen av barnets personlighet. Objektrelasjons teoretikere og ego-psykologien har hypoteser om at de tidlige og nærmeste relasjonene er de mest sentrale i utviklingen av senere mental helse og sykdom (Greenberg, 1999). 11

12 Sroufe og medarbeidere (Sroufe & Egeland, 1991; 1996) mener at kvaliteten på tidlig tilknytning danner en første organisering av heldige eller uheldige personlighetstrekk, som så igjen former den videre utviklingen. Dette gjennom formingen av indre arbeidsmodeller. Et trygt tilknyttet barn forventer å bli møtt positivt og vil ha en adferd som utløser dette. Slik vil barnets indre arbeidsmodell konsolideres og bli stabilt. Greenberg (1999) hevder at etter hvert som arbeidsmodellene blir mer og mer stabile vil de motsette seg endring ved at de former vår persepsjon og gjør oss biased i vår oppfattelse av andres handlinger og intensjoner. Det er kanskje vanskelig å endre en arbeidsmodell ved erfaring dersom arbeidsmodellene dine kjennetegnes ved manglende tillit, angst, sinne og frykt. Dette fordi en ikke så lett utsetter deg for erfaringer som kan endre en slik arbeidsmodell (Main, 1995). Slik synes det mulig å korrigere de første erfaringer, men en vil trenge sterke eller mange opplevelser som strider mot den eksisterende indre arbeidsmodellen før denne endres. Bowlby (1973) mente også at den indre arbeidsmodellen blir mer og mer stabil over tid, og at de relasjonelle forventingene som er laget fram til ungdomsårene siden er vanskelige å endre. Flere studier har funnet en høy grad av stabilitet i tilknytningsmønster far spedbarn til voksenalder (Daae Zachrisson, 2005). Stabiliteten er høyest i de familiene der barnet ikke utsettes for negative livshendelser og i middelklasse/lav-risiko utvalg. En har også funnet at de ulike klassifiseringene av tilknytningsmønstre har ulik grad av stabilitet, der trygg- og desorganisert tilknytnings stil er de typene som er mest stabile og motstandsdyktige mot endring (Vice, 2004). Vice peker på at dette indikerer at stabile miljøfaktorer skaper stabile tilknytningsmønster, enten miljøfaktorene er negative eller positive. Også Smith (2002). peker på at man gjerne finner større stabilitet i barn som vokser opp i veletablerte familier enn i familier med større sosial risiko. Gunnar og kollegaer (2001) har studert barn oppvokst på 12

13 barnehjem i Romania og som så har blitt adoptert. De fant da at barna som hadde vært 8 måneder eller mer på barnehjemmet før de ble adoptert bort hadde lavere IQ og omfattende emosjonelle vansker. Seks år etter adopsjonen hadde de fremdeles som gruppe et høyere kortisolnivå enn kontrollgruppen. De barna som ble adoptert bort før fire måneders alder hadde samme kortisolnivå som kontrollgruppen. Slik synes lengden på skadelig omsorg og/eller alder for nå barnet eksponeres for den, å være avgjørende for om barnet får varige skader, eller om endringer i omsorgssituasjonen vil kunne korrigere en negativ utvikling. Eksperimentelle studier av apekatter har vist at ulike oppvekstvilkår kan føre til ulike fysiologiske forskjeller som vedvarer opp i voksen alder (Suomi, 1995). Flere studier har vist at stress under svangerskapet kan gi ulike nevrofysiologiske skader på avkommet. Forsøk på rotter viser at langvarig eksponering for stresshormon under svangerskapet fører til mindre modning av cerebral cortex, limbiske system, ryggrad med mer, samt en redusert myelinisering (Couperus & Nelson, 2006). Dette er skader som er rimelig å anta er av varig karakter. Dyreforsøk over flere tiår viser at tidlige erfaringer programmerer de deler av hjernen som har med aktivering, avslutting og restituering ved stressende hendelser. Stressbarhet er trolig svært plastisk etter fødsel (Gunnar, 2006). De erfaringer barnet da gjør programmerer stress-systemet og lager et mønster for hvordan barnet reagerer på stress. Enkelte effekter er varige ved at blant annet gener involvert i stressregulering dør. Andre er mulig å endre ved erfaring (Gunnar, 2006). I dyrestudier der mor utsettes for stress under svangerskapet får barn som er mer stressreaktive, både fysiologisk og adferdsmessig (Weinstock, 2001). Kronisk høyt glukokortikoid nivå under svangerskapet fører til at barnet blir hyperresponsivt overfor stress. På reseptornivå skjer endringer som medfører at dyret blir lettere stresset, og at systemet som skal regulere stresset ned igjen fungerer dårligere. 13

14 Tilknytningsmønster er retningsangivende Flere funn indikerer at barns tidlige tilknytningsmønster er mulig å endre, men at dette blir vanskeligere dess eldre barnet er. En har for eksempel funnet at barn i fosterhjem, etter en viss tid i den nye familien, får en tilknytningsadferd som står i forhold til fostermors adferd (Dozier, Manni, & Lindhiem, 2005). Dess eldre barna er ved omplassering, dess lengre tid tar det før deres og fostermors adferd samstemmer. Barn vokst opp i barnehjem viser et forhøyet basalt kortisolnivå mens de er i barnehjemmet, men normal produksjon etter adopsjon til familier (Kertes, Gunnar, Madsen, & Long, 2008). Barn med usikre tilknytningsmønstre har et jevnt over høyere stress nivå (Gunnar, 2006). Tidligere nevnte studier viser at langvarig høyt stressnivå pre- og postnatalt kan skape barn som er stress hyper responsive og som vil slite med regulering. Enkelte av disse skadene er permanente. Dette gir støtte til en tanke om at et tidlig usikkert tilknytningsmønster kan være stabilt dersom mønsteret får tid til å konsolideres helt. Det er likevel viktig å huske på at et dårlig regulert barn ikke er ensbetydende med et usikkert tilknyttet barn. Det er trolig mer korrekt å si at grad av tidlige eksponering for stress skaper et grunnlag for en negativ eller positiv utviklingsvei. Selv om en påviser en skadelig og varig effekt av tidlig usikker tilknytning kan en ikke konkludere med at ikke barnet, med de rette miljøbetingelsene, kan bli trygt tilknyttet. Barnet vil likevel fortsette å ha sine vansker med regulering. Slik får foreldrene et mer krevende barn, som igjen vil sette større krav til deres evne til å hjelpe barnet til regulering. Den tidlige tilknytningen er kanskje således retningsangivende, men retningen lar seg korrigere. De tidlige erfaringene former vår stressbarhet. Erfaringer barnet gjør seg organiserer barnets fysiologi og dets måte å tenke og føle om verden på. Dette er ikke-verbale, ikke-kognitive 14

15 måter å forholde seg til andre på, og kan kanskje sammenlignes med det Fraley (2002) kaller prototyper. Dette synes å være noe mer stabile forhold ved barnet som skaper en større sårbarhet i den videre utviklingen, men som ved de rette miljøbetingelsene likevel delvis kan endres. Senere erfaringer som former hvordan vi tenker rundt oss selv og andre er arbeidsmodeller som mer ligner det Fraley beskriver som revisionist perspektivet. Dette er forhold det er lettere å endre. Daae Zacharisson (2005) har i sin artikkel en gjennomgang av longitudinelle studier der barn observert med Strange Situation som spedbarn har blitt vurdert med AAI som voksne. Disse studiene viser en relativt moderat stabilitet i tilknytning. Alle studiene fant tydelige sammenhenger mellom negative livshendelser og utvikling av, eller opprettholdelse av, usikker tilknytning. Ut i fra argumentasjonen rundt den litteraturen og teorien en har her synes det som om den første tilknytningen former barnets psykofysiologiske organisering, og at dette er retningsangivende, men ikke determinerende, for den videre utviklingen. Den videre veien barnets utvikling tar avhenger av hvilken omsorg det fortsetter å få. Trygt tilknyttede barn har videre en rekke egenskaper som gjør sosial interaksjon, emosjonell fungering, skolegang med mer lettere for dem. Se Ranson og Urichuk (2008) for en oversikt over litteratur som viser dette. Fonagy og medarbeidere (1994) peker på forskning som viser at trygg tilknytning de to første årene predikerer mange av de egenskapene en finner hos såkalte resiliente barn. Fonagy argumenterer for at gode indre arbeidsmodeller regulerer barnets adferd overfor tilknytningsfiguren og organiserer all adferd overfor signifikante andre, og til slutt egen barn. Kvaliteten på tidlig tilknytning kan slik sees på som en beskyttelsesfaktor eller en risikofaktor for videre emosjonell utvikling. 15

16 Konklusjon Gjennom denne gjennomgangen av litteraturen har jeg funnet ut at kart og terreng kanskje stemmer overens likevel. Det kartet jeg har fått presentert på ulike kurs har kanskje ikke vært det riktige, eller har kanskje vært i for stor skala til at nyansene har fått komme fram. Litteraturen gir i alle fall grunn til håp og synes å indikere både at de helt tidlige er faringer er svært viktige, men at de lar seg korrigere for med de rette tiltakene. Skjebnen er med andre ord ikke lagt etter det første leveåret. Veien er stiplet opp med blyant, men den lar seg viske ut og tegne opp på ny i en annen retning dersom miljøbetingelsene rundt barnet endres. Det varmer et psykolog-hjerte. Referanser Ashman, S. B., Dawson, G., Panagiotides, H., Yamada, E., & Wilkins, C. W. (2002). Stress hormone levels of children of depressed mothers Maternal depression and children`s attachment representation during the preschool years. Developmental Psychopathology, 14, Belsky, J. & Fearon, R. M. (2002). Early attachment security, subsequent maternal sensitivity, and later child development: does continuity in development depend upon continuity of caregiving? Attachment & Human development, 4, Bowlby, J. (1969). Attachment and loss. Attachment. Hogarth Press. Bowlby, J. (1973). Attachment and loss. Separation, anxiety and anger. London: 16

17 Couperus, J. W. & Nelson, C. A. (2006). Early Brain Develpment and Plasticity. In K.McCartney & D. Phillips (Eds.), Blackwell Handbook of Early Childhood Development (pp ). Oxford: Blackwell Publishing. Crittenden, P. M. (1990). Internal representational models of attachment relationships. Infant Mental Health Journal, 11, Crittenden, P. M. (2000). A dynamic-maturational approach to continuity and change in pattern of attachment. In P.M.Crittenden & A. Claussen (Eds.), The organization of attachment relationships: Maturation, context and culture ( New York: Cambridge University Press. Daae Zachrisson, H. (2005). Stabilitet og forandring i tilknytningsmønster. Nordisk Psykologi, 57, Dawson, G. & Ashman, S. B. (2000). On the origins of a vulnerability to depression: The influence of early social enviroment on the develpment of psychobiological systems related to risk of affective disorder. In C.A.Nelson (Ed.), Minnesota Symposia on Child Psychology: VOl 31. The effects of adversity on neurobehavioral development (pp ). New York: Erlbaum. Dozier, M., Manni, M., & Lindhiem, O. (2005). Lessons from the Longitudinal Studies of Attachment. In K.E.Grossmann, K. Grossmann, & E. Waters (Eds.), Attachment from Infancy to Adulthood. The major Longitudinal Studies. (pp ). New York: The Guilford Press. Feeney, J. A. (1999). Adult romantic attachment and couple relationships. In J.Cassidy & P. R. Shaver (Eds.), Handbook of attachment: Theory, research, and clinical applications (pp ). New York: The Guilford Press. 17

18 Fonagy, P., Steele, M., Steele, H., Higgit, A., & Target, M. (1994). The Emanuel Miller Memorial Lecture The Theory and Practice of Resilience. Journal of child psychology and psychiatry, 35, Fraley, R. C. (2002). Attachment stability from infancy to adulthood: Meta-analysis and dynamic modeling of developmental mechanisms. Personality and Social Psychology Review, 6, Greenberg, M. T. (1999). Attachment and psychopathology in childhood. In J.Cassidy & P. R. Shaver (Eds.), Handbook of attachment: Theory, research, and clinical applications (pp ). New York: The Guilford Press. Gunnar, M. R. (2006). Social regulation of stress in early child development. In K.McCartney & D. Phillips (Eds.), Handbook of early childhood development (pp ). Malden, MA, US: Blackwell Publishing. Gunnar, M. R., Morison, S. J., Chisholm, K., & Schuder, M. (2001). Salivary cortisol levels in children adopted from Romanian orphanages. Development and Psychopathology, 13, Halligan, S. L., Herbert, J., Goodyer, I. M., & Murray, L. (2004). Exposure to postnatal depression predicts elevated cortisol in adolescent offspring. Biological Psychiatry, 55, Hazan, C., Campa, M., & Gur-Yaish, N. (2006). Attachment Across the Lifespan. In Noller.P. & J. A. Feeney (Eds.), Close relationships: Functions, forms and processes (pp ). New York: Psychology Press. 18

19 Hesse, E. (1999). The adult attachment interview - Historical and current perspectives. In J.Cassidy & P. R. Shaver (Eds.), Handbook of attachment: Theory, research, and clinical applications (pp ). New York: The Guilford Press. Juffer, F. & van IJzendoorn, M. (2005). Behavior problems and mental health refferals of international adoptees. The Journal of the American Medical Association, 293, Kertes, D. A., Gunnar, M. R., Madsen, N. J., & Long, J. D. (2008). Early deprivation and home basal cortisol levels: a study of internationally adopted children. Development and Psychopathology, 20, Kobak, R. (1999). The emotional dynamics of disruptions in attachment relationships - implications for theory, research, and clinical intervention. In J.Cassidy & P. R. Shaver (Eds.), Handbook of attachment: Theory, research, and clinical applications (pp ). New York: The Guilford Press. Lamb, M. E. (1987). Predictive implications of individual differences in attachment. Journal of Consulting and Clinical Psychology, 55, 824. Lamb, M. E., Thompson, R. A., Gardner, W., & Charnov, E. L. (1985). Infant-mother attachment: The origins and developmental significance of individual differences in strange situation behavior. Hillsdale, NJ: Lawrence Erlbaum. Main, M. (1995). Recent studies in attachment: Overview, with selected implications for clinical work. In S.Goldberg, R. Muir, & J. Kerr (Eds.), Attachment theory: Social, developmental. and clinical perspectives (pp ). Hillsdale: Analytic Press. 19

20 Martins, C. & Gaffan, E. A. (2000). Effects of early maternal depression on patterns of infant-mother attachment: A meta-analytic investigation. Journal of child psychology and psychiatry, 41, Ranson, K. E. & Urichuk, L. J. (2008). The effect of parent-child attachment relationships on child biopsychosocial outcomes: a review. Early Child Development and Care, 178, Smith, L. (2002). Tilknytning og barns utvikling. Kristiansand: Høyskoleforlaget AS. Solomon, J. & George, C. (1999). The measurement of attachment security in infancy and childhood. In J.Cassidy & P. R. Shaver (Eds.), Handbook of attachment: Theory, research, and clinical applications (pp ). New York: Guilford. Press. Sroufe, L. A. (1996). Emotional development. Cambridge: Cambridge University Sroufe, L. A. & Egeland, B. (1991). Illustrations of person-environment interaction from a longitudinal study. In T.D.Wachs & R. Plomin (Eds.), Conceptualization and measurement of organism-environment interaction ( Washington D.C.: American Psychological Association. Sroufe, L. A. & Waters, E. (1977). Attachment as an Organizational Construct. Child Development, 48, Suomi, S. J. (1995). Attachment theory and non-human primates. In S.Goldberg, R. Muir, & J. Kerr (Eds.), Attachment theory: Social, developmental, and clinical perspectives ( Hillsdale, NJ: The Analytic Press. 20

21 Trapolini, T., Ungerer, T. A., & McMahon, C. A. (2007). Maternal depression and children`s attachment representation during the preschool years. British Journal of Developmental Psychology, 25, Vaughn, B., Egeland, B., Waters, E., & Sroufe, L. (1979). Individual differences in infant-mother attachment at 12 and 18 months. Stability and change in families under stress. Child Development, 50, Vice, G. (2004). A meta-analysis of the stability of attachment styles from birth to adulthood. Doctor of Psychology University of Hartford. Weinstock, M. (2001). Alterations induced by gestational stress in brain morphology and bahaviour of the offspring. Progress in Neurobiology, 62,

Beskriv hvordan tilknytning utvikles i følge Bowlby. Drøft kort hvilke andre faktorer som kan påvirke tilknytning hos barn.

Beskriv hvordan tilknytning utvikles i følge Bowlby. Drøft kort hvilke andre faktorer som kan påvirke tilknytning hos barn. Tilknytning kan defineres som det sterke emosjonelle båndet som oppstår mellom spedbarn og primær omsorgsgiver. Definisjonen fremhever at tilknytning har en emosjonell komponent i form av det faktiske

Detaljer

Strøm, H. K. & Ulvund, S. E. (27.05.2014). Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Urolige spedbarn. I M. Martinussen (red), Ungsinn, tiltak nr. 40.

Strøm, H. K. & Ulvund, S. E. (27.05.2014). Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Urolige spedbarn. I M. Martinussen (red), Ungsinn, tiltak nr. 40. Urolige spedbarn Strøm, H. K. & Ulvund, S. E. (27.05.2014). Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Urolige spedbarn. I M. Martinussen (red), Ungsinn, Strøm, H. K. & Ulvund, S. E. (27.05.2014). Beskrivelse

Detaljer

Den vanskelige nærheten - om det vi så gjerne vil, men ikke så lett får til

Den vanskelige nærheten - om det vi så gjerne vil, men ikke så lett får til Den vanskelige nærheten - om det vi så gjerne vil, men ikke så lett får til Nærhet Godt? Farlig og risikofylt? Nødvendighet? Prioritet? Verd prisen? Den største trøsten jeg har hatt i livet og den største

Detaljer

Fosterbarn og tilknytning i et mestrings- og risikoperspektiv. Hva kan helsesøster gjøre?

Fosterbarn og tilknytning i et mestrings- og risikoperspektiv. Hva kan helsesøster gjøre? Fosterbarn og tilknytning i et mestrings- og risikoperspektiv. Hva kan helsesøster gjøre? Heidi Jacobsen Psykolog Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse, RBUP Øst og Sør. Helsesøsterkongressen,

Detaljer

Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi

Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi Trine Klette 2010 Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi Erfaringer fra åvokse opp med syke foreldre; Opplevelse av at få/ingen

Detaljer

I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten

I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten Regional konferanse om eldremedisin FLERE AKTIVE ÅR HVA KAN HELSEVESENET BIDRA MED? Anne Norheim, førstelektor

Detaljer

Vurdering av samvær for de minste barna i barnevernsaker

Vurdering av samvær for de minste barna i barnevernsaker Vurdering av samvær for de minste barna i barnevernsaker Barnevernsdagene 2014 Stavanger psykologspesialist Aline poliklinikk 2014.04.15 Barnets beste endres over tid Fagkunnskap Ideologi og holdninger

Detaljer

A unified theory of development: A dialectic integration of nature and nurture

A unified theory of development: A dialectic integration of nature and nurture A unified theory of development: A dialectic integration of nature and nurture Transaksjonsmodellen og dens betydning for vår forståelse av tilknytning. Charlotte Reedtz Arv eller miljø? Francis Galton,

Detaljer

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011)

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Psykiske lidelser Alkoholmisbruk Totalt (overlapp) Diagnostiserbart 410 000 (37%) 90000 (8%) 450 000 (41%) Moderat til alvorlig

Detaljer

Født sånn OG blitt sånn: gener og miljø i barns utvikling

Født sånn OG blitt sånn: gener og miljø i barns utvikling Født sånn OG blitt sånn: gener og miljø i barns utvikling TTiT Tidlig Trygg i Trondheim Barn født i 2003/2004 Foreldre, lærere 1000 barn Identifiserer risiko og beskyttelsesfaktorer for utvikling av psykisk

Detaljer

Placebo effekten en nyttig tilleggseffekt i klinisk praksis?.

Placebo effekten en nyttig tilleggseffekt i klinisk praksis?. Placebo effekten en nyttig tilleggseffekt i klinisk praksis?. Martin Bystad Psykolog v/ alderspsykiatrisk, UNN og stipendiat, Institutt for Psykologi, UiT. Hensikten med foredraget: Gi en kort presentasjon

Detaljer

Når foreldre har egne problemer tilknytning og tilpasning i spedbarnsaldren

Når foreldre har egne problemer tilknytning og tilpasning i spedbarnsaldren Regional konferanse i Tromsø oktober 2010 Når foreldre har egne problemer tilknytning og tilpasning i spedbarnsaldren Siw L. Karlsen Regional koordinator for modellkommunesatsingen i region Midt Bygge

Detaljer

Tilknytning og utvikling

Tilknytning og utvikling Tilknytning og utvikling På hvilken måte påvirker tidlig tilknytning barnets sosiale og emosjonelle utvikling? av Madeleine Nemeth Dokk Kandidatnummer: 25 In which way does early attachment relationships

Detaljer

God omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til?

God omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til? God omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til? May Britt Drugli Professor, RKBU Midt, NTNU Tromsø, 1. februar 2013 Barnehage og ettåringen Å begynne i barnehage innebærer Separasjon fra foreldre

Detaljer

Liten i barnehagen. May Britt Drugli. Professor, RKBU, NTNU. Stavanger, 23/5-2013

Liten i barnehagen. May Britt Drugli. Professor, RKBU, NTNU. Stavanger, 23/5-2013 Liten i barnehagen May Britt Drugli Professor, RKBU, NTNU Stavanger, 23/5-2013 Referanser i: Tidlig start i barnehage 80% av norske ettåringer er nå i barnehagen Noen foreldre ønsker det slik Noen foreldre

Detaljer

Introduksjon til mindfulness

Introduksjon til mindfulness Introduksjon til mindfulness 10. mai 2012 Hva er mindfulness? Bevisst tilstedeværelse, i øyeblikket, uten å dømme Bevisst tilstedeværelse Det motsatte av å være på autopilot I øyeblikket Bring det vandrende

Detaljer

Tilknytning, Circle of Security og høyrisikopulasjon

Tilknytning, Circle of Security og høyrisikopulasjon Tilknytningspsykologene Kunnskapsformidling og klinikk Tilknytning, Circle of Security og høyrisikopulasjon Tilknytning - en dypfølt forbindelse. Ainsworth, 1973 Psykologspesialistene Brandtzæg og Torsteinson

Detaljer

Til Barnevernlovutvalget Barnevernlovutvalget@bld.dep.no

Til Barnevernlovutvalget Barnevernlovutvalget@bld.dep.no Til Barnevernlovutvalget Barnevernlovutvalget@bld.dep.no Oslo, 23. april 2015 Vår ref: xxx-15/ac Innspill til Barnevernlovutvalgets arbeid med ny barnevernlov Norsk psykologforening takker for anledningen

Detaljer

Dette er barnet mitt betydningen av fosterforeldres emosjonelle investering for barnets fungering

Dette er barnet mitt betydningen av fosterforeldres emosjonelle investering for barnets fungering Dette er barnet mitt betydningen av fosterforeldres emosjonelle investering for barnets fungering Heidi Jacobsen, PhD, forsker Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse RBUP Øst

Detaljer

Med Barnespor i Hjertet

Med Barnespor i Hjertet Med Barnespor i Hjertet Konferanse i Molde 09.05 og 10.05 2012 1 Veiledning En definisjon av veiledning: Åhjelpe eller lede en annen til å forstå eller finne en utvei/løsning. (Wikipedia) 2 En liten oppgave

Detaljer

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark.

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark. Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12 Øivind Aschjem ATV- Telemark. Jeg tror ingen foreldre kjenner sine barns innerste tanker og følelser. Otto

Detaljer

FORELESNING 5 LIVSLØP

FORELESNING 5 LIVSLØP FORELESNING 5 LIVSLØP Løvetannenga Resiliens finnes i den store individuelle variasjonen man ser blant barns reaksjoner på alle slags alvorlig former for stress, risiko og påkjenninger. Hvordan går det

Detaljer

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Vitne = Utsatt Trygg tilknytning Trygg utforskning Trygg havn Skadevirkninger barn Kjernen i barnets tilknytningsforstyrrelse er opplevelsen av frykt uten løsninger

Detaljer

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Personlighetspsykiatrikonferansen 2012: Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Overlege Øyvind Urnes Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, NAPP www.personlighetspsykiatri.no

Detaljer

Hvordan få til gode relasjoner med de yngste pasientene?

Hvordan få til gode relasjoner med de yngste pasientene? Hvordan få til gode relasjoner med de yngste pasientene? TIPS Sør-Øst Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykoser kjersti.karlsen@ous-hf.no Avgrensning av tema Viktigheten av en god

Detaljer

V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G

V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G Følelser og tilknytning hvordan påvirkes du, din partner og deres biologiske barn når et fosterbarn flytter inn V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R

Detaljer

Fosterbarns behov for barnehage

Fosterbarns behov for barnehage Fosterbarns behov for barnehage Elsk meg først, så kan jeg leke med de andre Av Joachim Haarklou, psykologspesialist Denne artikkelen handler om hvorfor nylig fosterhjemsplasserte barn ikke bør gå i barnehage.

Detaljer

BARNEHAGEN SOM RESSURS FOR BARN I RISIKO

BARNEHAGEN SOM RESSURS FOR BARN I RISIKO BARNEHAGEN SOM RESSURS FOR BARN I RISIKO May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Disposisjon Utgangspunkt Barn som bor hjemme Belastet omsorgssituasjon Motstandsdyktighet Relasjonskompetanse Barnehage

Detaljer

Skam og skyld etter vold og overgrep. Helene Flood Aakvaag, PhD Psykolog forsker II

Skam og skyld etter vold og overgrep. Helene Flood Aakvaag, PhD Psykolog forsker II Skam og skyld etter vold og overgrep Helene Flood Aakvaag, PhD Psykolog forsker II Skam En smertefull følelse, knyttet til oppfatninger om at det er noe ved en selv som andre vil finne lite attraktivt

Detaljer

Denne artikkelen ble første gang trykket i Adopsjonsforum nr. 1 2011

Denne artikkelen ble første gang trykket i Adopsjonsforum nr. 1 2011 Elsk meg først, så kan jeg leke med de andre Av privatpraktiserende psykologspesialist Joachim Haarklou Noroddveien 2, 4816 Kolbjørnsvik, 92 29 44 38, www.haarklou.no, joachim@haarklou.no Denne artikkelen

Detaljer

Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy

Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy Psykologspesialistene Stig Torsteinson Ida Brandtzæg Du som jobber i barnehage, er en klar nummer to for veldig mange. Vi mener at du har en av verdens

Detaljer

Liten og trygg i barnehagen

Liten og trygg i barnehagen Liten og trygg i barnehagen May Britt Drugli Professor, RKBU/NTNU Bergen, 7/5-2013 Referanser finnes i OG: Broberg, Hagström & Broberg (2012): Anknytning i förskolan Utgangspunkt Når barn ikke fungerer

Detaljer

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/ Relasjoner i tverrfaglig samarbeid MAY BRITT DRUGLI 15/11-2016 Samarbeid rundt barn og unge Relasjoner på mange plan må fungere Barn/ungdom foreldre Foreldre-profesjonell Foreldresamarbeid kan i seg selv

Detaljer

Erfaringer fra et ungt liv med CF: overgangen fra barn til voksen med CF. Synne Wiberg, Koordinator i NFCFs Ungdomsråd

Erfaringer fra et ungt liv med CF: overgangen fra barn til voksen med CF. Synne Wiberg, Koordinator i NFCFs Ungdomsråd Erfaringer fra et ungt liv med CF: overgangen fra barn til voksen med CF. Synne Wiberg, Koordinator i NFCFs Ungdomsråd Hvem er jeg? 22år med CF Oppvokst utenfor Bergen Overført fra barn til voksen som

Detaljer

Små barns vennskap. Ingrid Lund, Universitetet i Agder

Små barns vennskap. Ingrid Lund, Universitetet i Agder Små barns vennskap Ingrid Lund, Universitetet i Agder Aller først.. Barnets erfaringer gjennom tilknytning. Nærhet, avstand, varme, kulde, smil, sinne, tålmodighet, utålmodighet, glede, fortvilelse lagres

Detaljer

Hvordan tror du jeg har hatt det?

Hvordan tror du jeg har hatt det? Hvordan tror du jeg har hatt det? Om å tolke fosterbarns reaksjoner på samvær med foreldre Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Formålene ved samvær Samvær kan virke utviklingsfremmende hvis

Detaljer

Hvordan skaper vi arbeidsglede på jobben?

Hvordan skaper vi arbeidsglede på jobben? Hvordan skaper vi arbeidsglede på jobben? Om begrepet arbeidsglede og hvorfor det er et viktig mål for en organisasjon. Karoline H. Kopperud Ph.D., Organisasjonspsykologi og ledelse Assessit AS Aktivert

Detaljer

En filosofisk kjærlighetshistorie 4: Freud: innover og utover, fram og tilbake

En filosofisk kjærlighetshistorie 4: Freud: innover og utover, fram og tilbake En filosofisk kjærlighetshistorie 4: Freud: innover og utover, fram og tilbake Vi har sett at vår forståelse av hva kjærlighet er, er formet hovedsakelig av tre tradisjoner, nemlig (1) den gresk/ romerske,

Detaljer

Emosjonell kompetanse hos barn. Psykologspesialist/PhD Silja Berg Kårstad

Emosjonell kompetanse hos barn. Psykologspesialist/PhD Silja Berg Kårstad Emosjonell kompetanse hos barn Psykologspesialist/PhD Silja Berg Kårstad Tema Hvem er jeg? Viktige begrep Betydningen av emosjonell kompetanse Utvikling av emosjonell kompetanse Forskning på trønderbarn

Detaljer

Depressive symptomer når kvinner og menn blir foreldre: Mønstre, parprosesser og utfall for barna

Depressive symptomer når kvinner og menn blir foreldre: Mønstre, parprosesser og utfall for barna Depressive symptomer når kvinner og menn blir foreldre: Mønstre, parprosesser og utfall for barna Eivor Fredriksen, psykolog, ph.d. stipendiat Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo Er fødselsdepresjon

Detaljer

Om å omsette resiliens til tiltak (21)

Om å omsette resiliens til tiltak (21) Om å omsette resiliens til tiltak (21) Cost offset analyser Om å omsette resiliens funn til tiltak Farer ved resiliensbegrepet Prinisipp for å bruke funn fra resiliens til tiltak Hvor mye kan bydel/ kommune

Detaljer

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040 Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut

Detaljer

Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10.

Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10. Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10. Definisjoner: Barn som pårørende: Skal tolkes vidt, uavhengig av formalisert omsorgssituasjon omfatter både biologiske barn, adoptivbarn, stebarn og fosterbarn.

Detaljer

Tilknytning og tilknytningsvansker i barnehagen. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg Base AS

Tilknytning og tilknytningsvansker i barnehagen. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg Base AS Tilknytning og tilknytningsvansker i barnehagen Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg Base AS Er tilknytning viktig? Mer enn 50 års forskning viser at de tre variablene som sterkest predikerer gode

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Helsemessige konsekvenser av vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn

Helsemessige konsekvenser av vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn Helsemessige konsekvenser av vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn Hanne Klæboe Greger PhD, LIS BUP klinikk Komplekse traumer Kronisk omsorgssvikt Gjentatte overgrep Voldelige hjemmeforhold Forekomst

Detaljer

Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012

Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012 Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012 Karakteristika som man finner hos foreldre til barn utsettes for omsorgssvikt:

Detaljer

Arbeidsglede og ledelse. Arbeidsgledeseminar Virke Førsteamanuensis/ Ph.D. Anders Dysvik Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI

Arbeidsglede og ledelse. Arbeidsgledeseminar Virke Førsteamanuensis/ Ph.D. Anders Dysvik Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI Arbeidsglede og ledelse Arbeidsgledeseminar Virke Førsteamanuensis/ Ph.D. Anders Dysvik Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI Ledelse som kilde til ansattes jobbmotivasjon Opplevd lederstøtte

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer

Tilknytningsproblematikk belyst med Circle of Security. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base A/S

Tilknytningsproblematikk belyst med Circle of Security. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base A/S Tilknytningsproblematikk belyst med Circle of Security Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base A/S Trygghetssirkelen Foreldre med fokus på barnets behov Cooper, Hoffman, Marvin, & Powell, 1999

Detaljer

Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014

Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Undertittel Barnehagens begrensninger i å gi stabile relasjoner Økologisk overgang Å begynne

Detaljer

Innhold. Forord til den norske utgaven... 5. Om forfatterne... 15

Innhold. Forord til den norske utgaven... 5. Om forfatterne... 15 Innhold Forord til den norske utgaven... 5 Om forfatterne... 15 Kapittel 1 Innledning... 17 Omsorg og pedagogikk barnehagens dobbeltsidige oppgave fra 1800-tallet og frem til i dag... 18 Barns utvikling

Detaljer

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. * Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer

Detaljer

Divorce and Young People: Norwegian Research Results

Divorce and Young People: Norwegian Research Results Divorce and Young People: Norwegian Research Results På konferansen Med livet som mønster mønster for livet 18. okt. 2012 Ingunn Størksen Senter for Atferdsforskning Tre tema i presentasjonen 1. Doktoravhandling

Detaljer

Tromsø. Oktober 2014

Tromsø. Oktober 2014 Tromsø Oktober 2014 Psykologspesialist Ulrika Håkansson ulrika håkansson 1 Hva er et barn? ulrika håkansson 2 Hva kan en nyfødt gjøre? http://www.youtube.com /watch?v=k2ydkq1g5 QI ulrika håkansson There

Detaljer

VIKTIGHETEN AV TILHØRIGHET I SAMFUNNET J Æ R E N D P S

VIKTIGHETEN AV TILHØRIGHET I SAMFUNNET J Æ R E N D P S VIKTIGHETEN AV TILHØRIGHET I SAMFUNNET J Æ R E N D P S VIKTIGHETEN AV TILHØRIGHET I SAMFUNNET Begrepet tilhørighet. Som et grunnleggende behov. Effekten av tilhørighet. Tilhørighet i samfunnet: også et

Detaljer

HVORDAN HA DET GODT SOM LITEN I BARNEHAGEN?

HVORDAN HA DET GODT SOM LITEN I BARNEHAGEN? HVORDAN HA DET GODT SOM LITEN I BARNEHAGEN? May Britt Drugli Professor, RKBU/NTNU Toddler-konferansen Bergen, 2013 Små barn har et grunnleggende behov for (Grossman, 2012) Trygghet Må på plass først Basis

Detaljer

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen.

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. 1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. Minner kan gå i arv Dine barn kan arve din frykt og redsel, enten du vil

Detaljer

Refleksive læreprosesser

Refleksive læreprosesser Refleksive læreprosesser Samling for PP-tjeneste/Hjelpetjeneste Trøndelag-prosjektet 14. Januar 2004 Refleksjon (lat. refeks) : (Tanum store rettskrivningsordbok) Gjenskinn, gjenspeiling, tilbakevirkning

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2015/PSYPRO4315 Utviklingspsykologi II

Eksamensoppgave i PSY2015/PSYPRO4315 Utviklingspsykologi II Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2015/PSYPRO4315 Utviklingspsykologi II Faglig kontakt under eksamen: Kristine Viddal Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 6. juni 2016 Eksamenstid (fra-til): 09:00-13:00

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Små barn i barnehagen- familiebarnehagenes rolle. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor.

Små barn i barnehagen- familiebarnehagenes rolle. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor. Små barn i barnehagen- familiebarnehagenes rolle Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor. Filmklipp far og sønn i butikken Refleksjon Hva tenker jeg om det som skjer? Hvilke tanker og følelser

Detaljer

Resiliens - hvorfor klarer noen barn seg på tross av risiko? (2012) Av: Mona Bekkhus. Phd. forsker ved Atferdssenteret

Resiliens - hvorfor klarer noen barn seg på tross av risiko? (2012) Av: Mona Bekkhus. Phd. forsker ved Atferdssenteret Resiliens - hvorfor klarer noen barn seg på tross av risiko? (2012) Av: Mona Bekkhus. Phd. forsker ved Atferdssenteret Resiliens handler om å klare seg bra på tross av erfaringer med, og eller opplevelser

Detaljer

PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING MULIGE KONSEKVENSER FOR FORELDREROLLEN

PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING MULIGE KONSEKVENSER FOR FORELDREROLLEN Psykologspesialist Anne M. Well PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING MULIGE KONSEKVENSER FOR FORELDREROLLEN 15. februar 2016 Hva er konsekvensene av at personer med psykisk utviklingshemming får barn? Motivasjon

Detaljer

Forebyggende psykisk helsetjeneste ved Psykolog Brita Strømme bse@lorenskog.kommune.no Tlf: 67201640 26.02.2015

Forebyggende psykisk helsetjeneste ved Psykolog Brita Strømme bse@lorenskog.kommune.no Tlf: 67201640 26.02.2015 Forebyggende psykisk helsetjeneste ved Psykolog Brita Strømme bse@lorenskog.kommune.no Tlf: 67201640 26.02.2015 Forebyggende psykisk helse for barn og unge i Lørenskog kommune; Jeg datt ut av videregående

Detaljer

CLAUDIA og SOPHIE møtes for å diskutere det faktum at Claudia har et forhold til Sophies far, noe Sophie mener er destruktivt for sin mor.

CLAUDIA og SOPHIE møtes for å diskutere det faktum at Claudia har et forhold til Sophies far, noe Sophie mener er destruktivt for sin mor. HONOUR Av Joanna Murray-Smith og møtes for å diskutere det faktum at Claudia har et forhold til Sophies far, noe Sophie mener er destruktivt for sin mor. EKST. PARK. DAG. Jeg kjenner deg igjen. Jeg gikk

Detaljer

Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter. v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken

Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter. v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken - Diagnoser i et deskriptivt perspektiv - Diagnoser i et endringsperspektiv. - Diagnoser har

Detaljer

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjoner fungerer likt, men ingen reagerer likt. Hva er dine tema? For Bufetat, vår psykolog Jan Reidar Stiegler To livstema

Detaljer

Traumereaksjoner hos mor som føder for tidlig

Traumereaksjoner hos mor som føder for tidlig Traumereaksjoner hos mor som føder for tidlig AUD R. MISUND FØRSTEAMANUENSIS, HIOA, MASTER I PSYKISK HELSEARBEID Dette vil jeg belyse: o Mitt fokus o Å føde for tidlig o Hva vet vi om foreldre til prematurt

Detaljer

Fagetisk refleksjon -

Fagetisk refleksjon - Fagetisk refleksjon - Trening og diskusjon oss kolleger imellom Symposium 4. 5. september 2014 Halvor Kjølstad og Gisken Holst Hensikten er å trene Vi blir aldri utlærte! Nye dilemma oppstår i nye situasjoner

Detaljer

Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre.

Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre. 12 alternativer til kjefting Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre. Hege Kristin Fosser Pedersen hege.pedersen@hm-media.no 29.03.2011, kl. 07:00 12 positive foreldreråd:

Detaljer

«DEN LILLE SEXOLOGISKOLEN»

«DEN LILLE SEXOLOGISKOLEN» «DEN LILLE SEXOLOGISKOLEN» O V E RG R EPSPRO B L EMAT I K K : - H VA S K A L V I S E E T T ER? F O R E L ES NING U T E N S K R I F T L I G E KS AME N A V H E I D I S O LVA N G, S E X O L O G I S K R Å

Detaljer

OM RELASJONEN MELLOM FORELDRE OG BARN, DER MOR OG/ELLER FAR HAR EN PSYKISK LIDELSE Psykologspesialist Gunnhild Berntsen

OM RELASJONEN MELLOM FORELDRE OG BARN, DER MOR OG/ELLER FAR HAR EN PSYKISK LIDELSE Psykologspesialist Gunnhild Berntsen OM RELASJONEN MELLOM FORELDRE OG BARN, DER MOR OG/ELLER FAR HAR EN PSYKISK LIDELSE Psykologspesialist Gunnhild Berntsen KONTAKT Møter foreldre barn i deres verden vil de forståbarns erfaringer og ogsåoppnåen

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme. Emosjonsregulering. v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen

Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme. Emosjonsregulering. v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme Emosjonsregulering v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen Emosjoner Grunnleggende emosjoner -søking/utforsking, frykt, sinne, seksuell lyst,

Detaljer

Forskerroller. Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus. Stipendiatsamling 17 mars 2017

Forskerroller. Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus. Stipendiatsamling 17 mars 2017 Forskerroller Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus Stipendiatsamling 17 mars 2017 Plan for presentasjonen Bakgrunnen for min rolle som forsker Ulike forskerroller

Detaljer

Mot til å møte Det gode møtet

Mot til å møte Det gode møtet Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,

Detaljer

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010 Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010, del II: læreplansmål Psykologi 2, del 1 og del 4: Beskrive ulike former

Detaljer

Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009. Tine K. Jensen

Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009. Tine K. Jensen Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009 Tine K. Jensen Hvorfor bør vi være opptatt av barns traumer? Barn utvikler også alvorlige symptomer Ca. 25 % barn vil utsettes

Detaljer

Foreldres håndtering av barns følelsesliv

Foreldres håndtering av barns følelsesliv Foreldres håndtering av barns følelsesliv Evnen til å se barnets grunnleggende behov for trøst og trygghet, til tross for avvisende eller ambivalent atferd, synes å være nær knyttet til fosterforeldres

Detaljer

ter». Men det er et problem med denne påstanden, for hvis den er absolutt sann, så må den være absolutt usann.

ter». Men det er et problem med denne påstanden, for hvis den er absolutt sann, så må den være absolutt usann. Da jeg var liten stilte jeg slike spørsmål som mange barn gjør. Barn vil vite hvor langt er langt, hvor lite er lite. Særlig vil de vite hvorfor? Jeg ble aldri voksen. Jeg stiller fremdeles sånne spørsmål,

Detaljer

Lese- og skrivevansker - forskningsbaserte tiltak som fungerer

Lese- og skrivevansker - forskningsbaserte tiltak som fungerer U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N T. Helland JobbAktiv Lese- og skrivevansker - forskningsbaserte tiltak som fungerer Turid Helland Institutt for biologisk og medisinsk psykologi Bergen logopediforskning

Detaljer

Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser

Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser Bente Berget og Ingeborg Pedersen Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap Definisjon av AAT

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

«Å forvandle forventningsfulle elever til jublende musikere»

«Å forvandle forventningsfulle elever til jublende musikere» «Å forvandle forventningsfulle elever til jublende musikere» - om følelser (endelig!) og forholdet mellom følelser og læring (akademiske emosjoner), og å ta det vi allerede vet alvorlig, og sørge for at

Detaljer

Autismespektertilstander og personlighetsforstyrrelser

Autismespektertilstander og personlighetsforstyrrelser Regional seksjon psykiatri, utviklingshemning/autisme Autismespektertilstander og personlighetsforstyrrelser Nasjonal autismekonferanse, Tønsberg 02.06.16 psykologspesialist Arvid N. Kildahl Bakgrunn Klinikk

Detaljer

- om å skape gode relasjoner til barn

- om å skape gode relasjoner til barn Du og barnet - om å skape gode relasjoner til barn Anne-Lise Løvlie Schibbye og Elisabeth Løvlie Inspirasjonskonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus, 24.5.2018 Mennesket et relasjonsvesen I begynnelsen

Detaljer

Hvordan trives du i jobben din?

Hvordan trives du i jobben din? Hvordan trives du i jobben din? Jeg trives godt. Det er et svært vik8g arbeid jeg er en del av. De:e er tydelig nødvendig om vi skal lykkes med å få med alle i samfunnet og gi hver enkelt en mulighet 8l

Detaljer

Psykisk helse hos eldre

Psykisk helse hos eldre Psykisk helse hos eldre Ser vi den eldre pasienten? Fagseminar Norsk psykologforening Oslo 15. oktober 2010 IH Nordhus Det psykologiske fakultet Universitetet i Bergen Kavli forskningssenter for aldring

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2015/PSYPRO4315 Utviklingspsykologi II

Eksamensoppgave i PSY2015/PSYPRO4315 Utviklingspsykologi II Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2015/PSYPRO4315 Utviklingspsykologi II Faglig kontakt under eksamen: Kristine Rensvik Viddal Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 18.12.13 Eksamenstid (fra-til): 09:00

Detaljer

Barn og overgrep Forståelsen av barnas situasjon Tine K. Jensen Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)

Barn og overgrep Forståelsen av barnas situasjon Tine K. Jensen Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) Barn og overgrep Forståelsen av barnas situasjon Tine K. Jensen Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) Virkning på barnet Avhengig av ikke bare alvorlighetsgrad av overgrep men

Detaljer

Psykologi anno 2010. Del I: Psykologi er mer enn psykoterapi. Ved psykologspesialist Åste Herheim

Psykologi anno 2010. Del I: Psykologi er mer enn psykoterapi. Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010 Del I: Psykologi er mer enn psykoterapi Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010, del I: læreplanmål Fra psykologi 2, del 1: beskrive og forklare forskjellen på ulike

Detaljer

I FORELDRENES FOTSPOR? Om risikofylt alkoholbruk på tvers av generasjoner. Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder

I FORELDRENES FOTSPOR? Om risikofylt alkoholbruk på tvers av generasjoner. Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder I FORELDRENES FOTSPOR? Om risikofylt alkoholbruk på tvers av generasjoner Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder Alkohol ER NARKOTIKA MER SKADELIG ENN ALKOHOL? Tyngre rusmidler Tobakk

Detaljer

Livskvalitet blant unge voksne som har hatt kreft i barne-/ungdomsår

Livskvalitet blant unge voksne som har hatt kreft i barne-/ungdomsår Livskvalitet blant unge voksne som har hatt kreft i barne-/ungdomsår Problemstilling og forskningsspørsmål Hvordan opplever ungdom/ung voksen veien tilbake til et godt liv etter kreftbehandling 1 Hvordan

Detaljer

Anbefalt litteratur PROPSY302 Utviklingspsykologi - høst 2017

Anbefalt litteratur PROPSY302 Utviklingspsykologi - høst 2017 Anbefalt litteratur PROPSY302 Utviklingspsykologi - høst 2017 Relasjon og emosjon i utviklingspsykologi Binder, P.E. (2014) Den som vil godt. Om medfølelsens psykologi. (Bergen: Fagbokforlaget) (Kapittel

Detaljer

Autentisk ledelse. Førsteamanuensis Hallvard Føllesdal Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI hallvard.follesdal@bi.

Autentisk ledelse. Førsteamanuensis Hallvard Føllesdal Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI hallvard.follesdal@bi. Autentisk ledelse Førsteamanuensis Hallvard Føllesdal Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI hallvard.follesdal@bi.no Fagansvarlig MoM Samspill og ledelse anvendt organisasjonspsykologi

Detaljer

Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode

Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode Psykologisk institutt Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode Faglig kontakt under eksamen: Kjellrun Englund Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 17.12.14 Eksamenstid

Detaljer

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! 3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus

Detaljer

Et kort innlegg om hvorfor, hvordan og av hvem: EVALUERING AV FOLKEHELSETILTAK

Et kort innlegg om hvorfor, hvordan og av hvem: EVALUERING AV FOLKEHELSETILTAK Et kort innlegg om hvorfor, hvordan og av hvem: EVALUERING AV FOLKEHELSETILTAK Kurt Lewin: If you want to truly understand something, try to change it Folkehelsetiltak Folkehelsearbeid i folkehelseloven:

Detaljer