Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim oktober Tine K. Jensen

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009. Tine K. Jensen"

Lillian Simonsen
9 år siden
Visninger:

1 Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim oktober 2009 Tine K. Jensen

2 Hvorfor bør vi være opptatt av barns traumer? Barn utvikler også alvorlige symptomer Ca. 25 % barn vil utsettes for en potensielt traumatiserende hendelse før fylte 16 år. Ca. 30 % av disse utvikler posttraumatiske stress. Rammes midt i utviklingsprosesser - en utvikling som ikke kan settes på vent (Costello, et.al.2002; Fletcher, 1996 ; Mossige et.at. 2007; Salmon & Bryant, 2002; Schou, 2007)

30 % av disse utvikler posttraumatiske stress.

3 Hvorfor bør vi være opptatt av barns traumer? Utviklingspsykologiske aspekter Utviklingsprosesser Utviklingsnivåer (kognitive, emosjonelle, sosiale, fysiologiske) Utviklingsrelasjoner (Punamäki, 2008) Traumer kan påvirke alle disse utviklingsområder, og Behandlingstiltak bør forholde seg til alle disse

(kognitive, emosjonelle, sosiale, fysiologiske) Utviklingsrelasjoner

4 Utviklingspsykologiske aspekter Utviklingsprosesser

5 Utviklingspsykologiske aspekter Utviklingsprosesser Førskolealder- tilknyttning/foreldre som protective shield

6 Siljes historie Behandlingsstudie ved NKVTS Randomisert kontrollert studie Utprøving av TF-CBT Implementert i 7 poliklinikker (Jensen, nkvts.no)

7 Johanne etter tsunamien de voksne hjelper først barna

8 Utviklingspsykologiske aspekter Utviklingsprosesser Førskolealder- tilknyttning/foreldre som protective shield Skolealder- Perspektivtaking-Theory of mind Regulering av følelser

9 Utviklingspsykologiske aspekter Utviklingsprosesser Førskolealder- tilknyttning/foreldre som protective shield Skolealder- Perspektivtaking-Theory of mind Regulering av følelser Ungdom etablere intime relasjoner planlegge for fremtiden-ut av hjemmet

Skolealder- Perspektivtaking-Theory of mind Regulering av

10 Tsunamistudien T 1 T 2 87 foreldre 142 barn 68 foreldre 107 barn Intervju Ca. 10 måneder Intervju Ca. 2 ½ år Eksponering, stressreaksjoner og plager, opplevelser under katastrofen, familiefungering Hvordan gikk det på lengre sikt?

2 ½ år Eksponering, stressreaksjoner og plager,

11 Tsunamistudien: Andel barn med en eller flere posttraumatiske stressreaksjoner som de opplevde ofte eller nesten alltid. Jensen, Dyb, et.al Gjenopplevelse Unngåelse Aktivering Ved ca. 10 måneder Ved ca. 2 1/2 år

12 PTSD Thailandsk utvalg 13% Tsunamien Children in camps: N=167 Thienkrua et al., 2006 Norsk studie: N=145 Jensen et.al % Norsk utvalg 2 % 0 % 2 months 9 10 months 2 ½ years Time

13 Bred enighet om at terapeutisk intervensjoner for barn og unge bør inneholde: Direkte utforskning av traumet Identifisering og korrigering av feilattribuering Avhjelpe symptomene, stressmestring Involvering av omsorgspersoner i behandling Cohen, J. A. (1998). Practice parameters for the assessment and treatment of children and adolescents with posttraumatic stress disorder. Journal of the American Academy of Child and Adolescent Psychiatry., 39(9),

omsorgspersoner i behandling Cohen, J. A. (1998).

14 Terapi - Best practice NB alt for få studier til å konkludere Traumefokusert atferdsterapi TF-CBT (6 RCT studier alder 3-17, mest på S.O)

15 TF-CBT Utviklet av Judy Cohen, Anthony Mannarino og Ester Deblinger Utprøvet først ut på barn utsatt for seksuelle overgrep Utprøvet på ulike potensielt traumatiske hendelser etterhvert (familie vold/drap, sept.11, Hurricane Katrina o.l) Korttids timer Traumefokusert Arbeider med barn og barnets omsorgspersoner NKVTS

traumatiske hendelser etterhvert (familie vold/drap, sept.

16 Oppsummering av resultater TF-CBT mer effektivt enn venteliste, klientsentrerte metoder, familieterapi, eller community care. Best effekt hvis både foreldre og barn deltar - liten/ingen effekt med bare foreldrearbeid. Bedring i forhold til: PTSD, depresjon, angst, sosiale ferdigheter, dissosiasjon, følelser av skam og attribusjon. Bedring vedvarer ved 1 og 2 års oppfølging (CATS Consortium & Hoagwood, 2007; Deblinger et.al, 1996,1999; Cohen, Deblinger, Mannarino & Steer, 2004; Cohen & Mannarino, 1997; Cohen, Mannarino & Knudsen, 2005; King et.al, 2000; Mental Health Services & Policy Program, Northwestern University, 2008)

Bedring i forhold til: PTSD, depresjon, angst, sosiale ferdigheter, dissosiasjon, følelser av skam og attribusjon.

17 P R A K T I S K TF-CBT komponenter Psykoedukasjon Relaxation/avspenning Affektregulering Kognitiv arbeid Traumenarrativ In Vivo eksponering Sosiale ferdigheter Kontinuerlig foreldrearbeid

18 P TF-CBT komponenter Psykoedukasjon R A K T I S K

19 P R TF-CBT komponenter Psykoedukasjon Relaxation/avspenning A K T I S K

20 P R A TF-CBT komponenter Psykoedukasjon Relaxation/avspenning Affektregulering K T I S K

21 P R A K TF-CBT komponenter Psykoedukasjon Relaxation/avspenning Affektregulering Kognitiv arbeid T I S K

22 Kognitiv Triangel tanker, følelser, atferd Påminner NKVTS

23 P R A K T I S K TF-CBT komponenter Psykoedukasjon Relaxation/avspenning Affektregulering Kognitiv arbeid Traumenarrativ In Vivo eksponering Sosiale ferdigheter Kontinuerlig foreldrearbeid

24 Jente 16 år Flere traumatiske hendelser Begrunnelse for traumenarrativ

25 Erfaringer fra studien - Terapeutene 23 terapeuter lært modellen Lettere å jobbe med traumenarrativen når vet at det er viktig. Skeptiske terapeuter opplever modellen som nyttig. Fint å ha en manual gir retning; gjør det lettere å holde fokus; vet hvor jeg skal og hvorfor.

26 Viktig med henvisningerunderrapportering av traumer Nesten ingen henvist p.g.a. traumer eller PTSD Innføring av rutine screening av 275 barn avdekket at 141 av barna hadde erfart MINST en traumatisk hendelse Av 120 som ble kartlagt hadde 61 % PTSD symptomer over klinisk grense (Ormhaug, Jensen, Stormyren, 2009)

27 Hvorfor henvises de ikke? Det er ikke alltid de voksne vet hva som har skjedd Voksne gjenkjenner ikke symptomene som posttraumatisk stress eks. konsentrasjonsvansker/skolevansker løses på skolen Voksne tror at når hendelsen / trusselen er over så slutter symptomene

28 Erfaringer fra studien - Foreldre og barn positive: fra intervjer

29 Sara 15 år om det å lage traumehistorien S: Nei, altså det er jo aldri noe man har veldig lyst til å gjøre. Men når man kommer seg dit så er det noe med at man innstiller seg på at det er nødvendig å snakke om det. I: Ja. S: Det er ikke noe alle vil.. det er jo nesten ingen jeg tror det er ingen som gleder seg til å prate om det eller syns det er veldig ok. Men det er jo nødvendig. I: Ja. S: Man er der for en grunn og hvis det skal funke så er man nesten nødt til å gjøre det på en måte. I: Hva tror du det skyldes at det ble lettere etter hvert? S: Jeg tror rett og slett man blir litt vant til å prate om det og at man stoler litt mer på behandleren sin da.

30 Olav 10 år: Ja, nå kan jeg nesten ikke huske mer av det som skjedde. Henrik 13 år: Jeg føler meg mye bedre. Jeg tenker ikke så mye på det lenger.

31 Josefine 14 år: Når du har opplevd noe fælt så er det jo godt å få hjelp med det sånn at det ikke stenger seg inne i hodet ditt og alt er bare fælt. Daniel 11 år: Jeg tror det er sånn at man får snakka om ting så det føles bedre. At man nærmest får snakka om ting.

Like dokumenter

Nasjonal konferanse om Kognitiv Terapi ved PTSD. Traumefokusert Kognitiv Atferdsterapi for barn med posttraumatiske plager

Nasjonal konferanse om Kognitiv Terapi ved PTSD 2.- 3. des. 2009 Traumefokusert Kognitiv Atferdsterapi for barn med posttraumatiske plager Tine K. Jensen NKVTS Hvorfor bør vi være opptatt av barns traumer?