DIN HELT EGEN TF-CBT ARBEIDSBOK

Transkript

1 DIN HELT EGEN TF-CBT ARBEIDSBOK Av Alison Hendricks, Judith A. Cohen, Anthony P. Mannarino, og Esther Deblinger (copyright) Oversatt av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress 2011 Kun til personlig bruk. Vær vennlig ikke distrubuer uten skriftlig samtykke fra NKVTS. 1

2 DIN HELT EGEN TF-CBT ARBEIDSBOK INNHOLDSFORTEGNELSE INTRODUKSJON VELKOMMEN TIL TERAPI.5 OM DEG SELV... 6 OM FAMILIEN DIN... 7 LÆR OM OPPRØRENDE/ FORVIRRENDE HENDELSER... 8 HVORDAN FØLER BARN SEG ETTER EN OPPRØRENDE/FORVIRRENDE HENDELSE... 9 HVA ER AVSLAPNING? HJEMMEOPPGAVE: LA OSS SLAPPE AV! MAGEPUSTING DITT TRYGGE STED MER OM FØLELSER 15 HVORDAN OPPLEVER VI FØLELSER I KROPPEN? HVORDAN VISES FØLELSER I ANSIKTET? HVOR STERKE ELLER INTENSE ER VÅRE FØLELSER? MESTRING AV VANSKELIGE FØLELSER OVERLEVELSESPAKKE FOR VANSKELIGE FØLELSER STOPP DEN TANKEN! TANKER, FØLELSER OG HANDLING! 22 TANKER ER VIKTIGE! TANKEPROBLEMER LEGG MERKE TIL TANKENE DINE! FORTELL DIN HISTORIE DIN HISTORIE FØLELSER DINE TANKER OG FØLELSER OM DEN TRAUMATISKE HENDELSEN.29 KAMPEN MOT TRAUMEPÅMINNERE DELE HISTORIEN OM Å VÆRE TRYGG DIN TRYGGHETSSIRKEL DIN UTROLIGE FRAMTID LA OSS OPPSUMMERE OM Å SI HADET

3 Din helt egen TF-CBT arbeidsbok Introduksjon Denne arbeidsboken har blitt utviklet for barn i alderen 6-12 år som har opplevd en eller flere traumatiske hendelser. Aktivitetene i denne arbeidsboken samsvarer med behandlingskomponentene i Trauma Focused -Cognitive Behavioral Therapy (TF-CBT) modellen, som ble utviklet av Judith Cohen, Anthony Mannarino og Esther Deblinger (Cohen, Mannarino & Deblinger, 2006). Den er tiltenkt profesjonelle innen psykisk helse (master nivå) som også har fått opplæring i TF-CBT og har lest TF-CBT-manualen (nevnt over). Arbeidsboken ble laget som et ekstra hjelpemiddel for terapeuter som jobber seg gjennom hver komponent av TF-CBT modellen med sine klienter. Denne arbeidsboken er en av flere ressurser som terapeuter kan bruke ved gjennomføring av TF-CBT, og manualen nevnt over gir en utvidet oversikt over bøker, aktiviteter og andre terapeutiske hjelpemidler. Arbeidsboken forsøker å gi et nyttig rammeverk for å dekke hver av komponentene i TF-CBT, men andre ressurser og aktiviteter burde også benyttes ved klinisk behov (for eksempel lek, rollespill, bevegelsesterapi, auditive avslapningsøvelser, terapeutiske brettspill, osv). Vær kreative! Som alltid er det klinisk vurdering som avgjør. Noen av aktivitetene i arbeidsboken passer kanskje ikke for alle barn, og fleksibilitet må balanseres med trofasthet mot behandlingsmodellen. Aktivitetene i arbeidsboken ble utviklet for å implementere komponentene i TF-CBTmodellen: psykoedukasjon, avspenning, affektiv regulering og modulering, kognitiv mestring og prosessering, traumenarrativ, kognitiv bearbeiding av traumeopplevelsene, in vivo mestring av traumepåminnere, fellestimer, samt sørge for framtidig sikkerhet og utvikling. Barnet og foreldrene vil til å begynne med ha behov for informasjon om TF-CBT, og tema knyttet til konfidensialitet og deling av barnets arbeid må diskuteres helt fra begynnelsen. Arbeidsboken kan fullføres over et løp på uker, avhengig av lengden på hver time og barnets alder/ oppmerksomhetsspenn. Husk at noen traumatiserte barn kan trenge andre former for behandling før, under eller etter TF-CBT. Arbeidsbokens aktiviteter svarer til komponentene i TF-CBT-modellen på følgende måte: Informasjon om terapi og TF-CBT, engasjering s 5-7 Psykoedukasjon om traumer og reaksjoner på traumer s 8-10 Avslapning, gradvis muskelavspenning, dyp pust s Identifisering av følelser s Gradering av følelser og affektmodulering s

4 Positive forestillinger og tankestopp s 21 Kognitiv mestring s Traumenarrativ s Bearbeiding av traumeopplevelsen(e) s 29 In vivo mestring av traumepåminnere s 30 Fellestimer deling av traumenarrativ s 31 Fellestimer sikre framtidig sikkerhet og utvikling s Mål, oppsummering, avslutning s Strukturen i TF-CBT-modellen er at terapeuten møter barnet individuelt hver uke og gjennomfører de ovenfor nevnte (og andre) behandlingsaktiviteter. Så møter terapeuten forelderen individuelt for å jobbe med omsorgsgiveren i forhold til den samme komponenten, for å lære ham/ henne ferdigheter for å støtte barnet hjemme, og for at omsorgsgiveren skal få bearbeidet egne følelser knyttet til traumet. Deling av barnets arbeid i arbeidsboken hver uke kan være en nyttig måte å arbeide med forelderen i forhold til behandlingskomponentene, i tillegg til andre ressurser rettet spesielt mot foreldre. Foreldre setter vanligvis pris på å se kunstverkene og skrivingen til barnet sitt, og delingen av disse gir mulighet for å øke forelderens empati og forståelse av barnets opplevelse. Barna liker vanligvis at foreldre får se det de har jobbet med. Igjen, bruk ditt kliniske skjønn dersom barnet ikke ønsker at du deler en spesiell side med forelderen med en gang, eller hvis deling er kontraindisert på noen måte. Noen leker eller aktiviteter kan benyttes i fellestimer hvor barnet og forelderen kan dele og øve sammen. Mange barn liker for eksempel å lære bort magepusting (s. 13), følelsesspillet på (s. 17) eller å leke sammen i timen. Det er viktig at omsorgsgiver er involvert i sikkerhetskomponenten (s.32-33). Igjen fleksibilitet er viktig! Hjemmeoppgaver kan bli gitt hver uke for barnet, omsorgsgiveren, eller begge. Arbeidsboken inneholder en avslapningsøvelse som står nevnt som hjemmeoppgave (den kan også læres bort og benyttes i timen) og det anbefales daglig trening på dyp pust-teknikker. Du kan lage leker som de skal gjøre sammen hjemme, skrive tankelogg osv. Bruk fantasien, og finn ut av hvert enkelt barns styrker og interesser når du planlegger intervensjoner. For ytterligere informasjon om TF-CBT og dets komponenter, vennligst benytt behandlingsmanualen: Cohen, J.A., Mannarino, A.P., & Deblinger, E. (2006). Treating trauma and traumatic grief in children and adolescents. New York: Guildford Press. En ekstra ressurs er TF-CBT-trening på nettet: 4

5 VELKOMMEN TIL TERAPI! Terapirommet er et trygt sted hvor du skal få hjelp til å få det bedre i forhold til de opprørende eller forvirrende hendelsene du har opplevd. Du skal få tegne, skrive, snakke og leke! Du vil lære mange viktige ting om: opprørende/ forvirrende hendelser, avslapning, følelser og hvordan du kan være trygg. Du vil også lære om deg selv: dine tanker, følelser, handlinger, styrker og drømmer! Hvordan er det for deg å være her i dag? Tegn gjerne en tegning som viser hvordan du føler: Har du noen spørsmål om terapi? 5

6 OM DEG SELV Du er en unik person! Det er mange spesielle ting ved deg og mange ting du er god til. Tegn eller skriv noen av disse tingene: Hvilke ting syns du det er morsomt å holde på med? 6

7 OM FAMILIEN DIN Hva er noe av det du liker ved familien din? Hva liker du og familien din å gjøre sammen? Tegn eller skriv noen av disse tingene: 7

8 LÆR OM OPPRØRENDE/ FORVIRRENDE HENDELSER Opprørende/ forvirrende hendelser kalles også for traumer. Slike hendelser skjer ikke ofte, men når de skjer, kan det få folk til å føle seg svært redde, opprørte, og hjelpeløse. Det er forskjellige typer opprørende/ forvirrende hendelser. La oss lære om de(n) opprørende/ forvirrende hendelsen(e) du har opplevd. Din terapeut vil hjelpe deg med å finne svar på noen vanlige spørsmål barn har om slike hendelser. (Hvis du har opplevd mer enn en type opprørende/ forvirrende hendelse, kan du gjenta spørsmålene for hver av dem) Hva kalles det? Hva betyr det? Hvem skjer det med? Er det mange barn som opplever dette? Hvorfor skjer det? Hva kan barn gjøre hvis dette skjer med dem? Lag dine egne spørsmål her:

9 HVORDAN FØLER BARN SEG ETTER EN OPPRØRENDE/ FORVIRRENDE HENDELSE? Mange barn har skremmende minner eller drømmer om den opprørende/forvirrende hendelsen. Noen barn føler seg også skvetne eller nervøse eller sinte. Mange barn ser etter farer og bekymrer seg for at det skal skje fæle ting etter en slik hendelse. Endel har problemer med å sove og med å konsentrere seg på skolen. Mange barn og unge føler at de ikke vil snakke om den fæle hendelsen, men minner om den dukker opp likevel. Når noe minner dem om hendelsen, kan de føle seg urolige og få sterke reaksjoner i kroppen (hjertet slår raskt, vondt i magen osv. ) Sett et kryss ved de tingene du har opplevd etter de(n) fæle hendelsen(e). 9

10 Tegn eller skriv ned de følelsene du tenker at barn og unge kan ha etter slike hendelser. Hva kan barn gjøre med disse følelsene? 10

11 HVA ER AVSLAPNING? Avslapning handler om å føle seg rolig og fredfull. Når vi er stresset og urolige, er vi ofte anspente i kroppen. Vi kan føle oss bedre når vi lærer å slappe av i kropp og sinn! Denne øvelsen lærer oss hvordan vi kan slappe av ved bruk av musklene: Sitt behagelig i stolen din med armene langs siden og føttene godt ned i gulvet. Lukk øynene eller se ned i gulvet mens du gjør denne øvelsen. Tenkt deg at du har en klump med leire i den høyre hånden. Klem den leirklumpen så hardt du kan! Mens du klemmer, kjenn hvor anspent musklene i hånden og armen din er. Tell til 5 mens du klemmer, så slipper du leirklumpen og lar hånden og armen henge løst ned. Kjenn forskjellen i musklene i hånden og armen når de er avslappet. Gjenta for deg selv, hånden min er avslappet. Nå gjør du det samme med venstre hånd. Du kan gjøre dette med hver enkelt del av kroppen, eller med hele kroppen på en gang (terapeuten din vil hjelpe deg)!) Hvordan vil du foretrekke å gjøre det? Ikke glem å inkludere alle muskelgrupper (armer, ben, mage, rygg, bryst, skuldre, ansikt). Tegn to bilder av deg selv nedenfor: Anspent/stiv/stresset Avslappet Hvilke ting gjør du som hjelper deg til å føle deg avslappet? 11

12 HJEMMEOPPGAVE: LA OSS SLAPPE AV! Mange barn har problemer med å roe seg ned og sovne om kvelden. Hvis det noen gang skjer med deg, så øv på denne øvelsen hjemme. En du er glad i kan lese den for før sengetid eller når som helst ellers når du ønsker å slappe av. Legg deg ned eller sitt behagelig et sted hvor det er koselig og stille (sengen din, sofaen). Pust sakte inn og enda saktere ut. Lukk øynene og tenkt deg at du flyter på en myk, deilig sky. Du kjenner deg svært trygg på skyen din ettersom den former seg rundt kroppen din som en hengekøye. Hele kroppen din kjennes svært avslappet og tung. Legg merke til føttene dine. Føttene dine føles svært avslappet. Føttene dine føles så tunge at det ville vært vanskelig å løfte dem hvis du prøvde. Legg nå merke til bena dine. Bena dine kjennes svært avslappet. Føttene dine føles så behagelige der de ligger inni skyen. Den gode, varme, avslappede følelsen fortsetter videre oppover i kroppen din, og fyller den med fred. Legg merke til magen din. Den kjennes svært rolig og fylt med en behagelig varme. Legg nå merke til brystet ditt. Brystet ditt kjennes avslappet mens det beveger seg opp og ned for hver pust. Legg merke til nakken og skuldrene. De føles så rolige og tunge. Kjenn baksiden av skuldrene som berører skyen under deg og synker mykt inn. Kjenn hvor avslappet hodet ditt er akkurat nå. Det kjennes varmt, behagelig, og tungt. Hodet og ansiktet ditt er svært avslappet. Munnen og øynene dine er fri for stress. Tillat tankene dine å komme og gå uten å bekymre deg for noen ting. Nyt den varme, rolige følelsen ettersom den går rundt i hele kroppen din og fyller deg med fred og avslapning. 12

13 MAGEPUSTING Av og til når vi er stresset eller urolige, så glemmer vi å puste! Eller vi tar korte, små pust (som en pesende hund) som ikke gir kroppen vår den oksygenet den trenger. For å hjelpe oss selv til å føle oss rolige og avslappet, kan vi øve på MAGEPUSTING! Magepusting er når du puster inn sakte og dypt (mens du teller til 5 inni deg) mens magen og lungene fylles opp med luft (du kan se magen din blåser seg opp mens du puster inn!). Så slipper du luften ut igjen, ENDA SAKTERE (tell til 6) og se magen bevege seg innover ettersom luften sakte går ut. Legg merke til luften når den går inn og ut av kroppen din mens du teller. Morsomme leker med magepusting: 1. Bruk magepust-ballonger for å vise hvordan magen din fylles opp med luft når du puster inn og går ned når du puster ut. Få terapeuten din til å blåse opp en ballong mens du puster inn, deretter sakte la luften gå ut ettersom du puster ut. Se magepustballongen bli større og mindre, akkurat som magen din når du gjør mage-pust! Så bytter dere! DU får ballongen din til å bli større og mindre mens terapeuten puster ut og inn (sakte!). 2. Dekorer magepust-ballongen som du vil. Legg deg så på ryggen på gulvet eller len deg godt tilbake i stolen og plasser ballongen på magen. Se på at ballongen løfter seg på magen som en varmluftballong mens du puster inn, og forsiktig lander mens du puster ut. Terapeuten kan gjøre dette med deg hvis du vil. Lær dette bort til noen du kjenner og øv på det minst en gang om dagen! 13

14 DITT TRYGGE STED Lukk øynene (eller se ned) og bruk litt tid til å tenke på et sted (virkelig eller tenkt sted) hvor du kjenner deg veldig trygg, rolig og glad. Du kan si fra til terapeuten din når du har funnet et slikt sted i tankene dine. Tegn et bilde av ditt trygge sted under. Beskriv så mange detaljer du kan for å vise hva du kan se, høre, lukte, smake og føle når du er på det trygge stedet. Kjempefint! Du kan lukke øynene og tenkte at du er på det trygge stedet ditt når du kjenner deg redd eller anspent. Når du tenker på det trygge stedet, husk alle detaljene du tegnet på denne tegningen! 14

15 MER OM FØLELSER Følelser er det vi kjenner i kroppen og hjertet. Vi kan ha mange forskjellige følelser, og følelsene kan forandre seg fra et øyeblikk til et annet. Noen ganger kan vi til og med kjenne to eller flere følelser samtidig! Skriv opp så mange følelser du kan komme på under, på venstre side av arket: Flott! Sett en farge ut for hver av følelsene for å beskrive følelsen 15

16 HVORDAN OPPLEVER VI FØLELSER I KROPPEN? Vi skal nå bruke de fargene du satte utenfor hver av de følelsene du skrev opp på forrige ark for å vise hvor i kroppen du kjenner hver enkelt følelse. Du kan velge hvilke av følelsene du vil ta med. For hver av følelsene du velger, lukk øynene og forestill deg at du har den følelsen akkurat nå. Hvor kjenner du den følelsen i kroppen din? Fargelegg de stedene i kroppen hvor du kjenner hver av følelsene og fortell hvordan det føles. Kroppene våre forteller oss hva vi føler! 16

17 HVORDAN VISES FØLELSER I ANSIKTET? En god måte å finne ut hva vi føler og hva andre føler er ved å se på ansiktsuttrykk. Tegn følelsene i sirklene for å vise hvordan vi uttrykker følelser i ansiktet. (I de to siste kan du tegne de følelsene du ønsker): glad trist sint redd nervøs forvirret sjokkert modig stolt Hva føler du akkurat nå? Du kan spille et spill med terapeuten din som kalles Følelses-leken. Dere skal bytte på å mime følelsene over, og den andre skal gjette hvilken følelse du forestiller! Så kan du fortelle hva som får deg til å føle på den måten. Du kan også leke dette hjemme. 17

18 HVOR STERKE ELLER INTENSE ER VÅRE FØLELSER? Noen ganger kjenner vi en følelse bare bittelitt, og andre ganger føler vi en følelse så sterkt at vi omtrent eksploderer med den følelsen! Du kan gradere eller måle følelsene dine, akkurat som et termometer måler temperaturen. Tallene sier noe om hvor intens følelsen er. 10 VELDIG STERKT 9 8 MYE MEDIUM LITT 1 0 IKKE I DET HELE TATT Hvilke følelser kjenner du akkurat nå? Hvordan vil du rangere hver av de følelsene (på en skala 1-10)? 18

19 MESTRING AV VANSKELIGE FØLELSER Når vi opplever en vanskelig følelse veldig sterkt, kan vi GJØRE TING for å redusere intensiteten på følelsen. Hvis for eksempel sinnet ditt er på 10 (veldig sterkt), så kan du gjøre ting for å få det ned på 1 eller 2. Hva er noen av de tingene du kan gjøre? Tegn et bilde av noe du gjør som hjelper deg å få sinnet ditt ned: DU STYRER DINE EGNE FØLELSER! 19

20 OVERLEVELSESPAKKE FOR VANSKELIGE FØLELSER Når du føler deg veldig trist, redd, sint, eller bekymret, hva er noen av de tingene du kan gjøre for å føle deg bedre? Hva er det du kan si til deg selv som kan få deg til å føle deg bedre? Lag en liste over ting du kan gjøre og si til deg selv for å føle deg bedre: Gratulerer! Du har akkurat laget din egen personlige Overlevelsespakke for vanskelige følelser. Du kan klippe ut de tingene som står på listen din og legge dem i en spesiell boks, veske eller tilsvarende. Ta dem med deg slik at neste gang du føler deg opprørt så kan du huske hva du kan gjøre! 20

21 STOPP DEN TANKEN! Av og til tenker vi på vonde ting om og om igjen (som en sang du ikke liker, men har fått på hjernen). Vi vil kalle dette en dårlig sang, for den får oss til å føle oss veldig dårlig! Men vet du hva? Du kan stoppe den dårlige sangen! Alt du trenger å gjøre er å legge merke til når den dårlige sangen dukker opp. Så fort du hører den, trykk på STOPP! Du kan også si gå din vei dårlige sang! Så kan du synge en glad sang (en som gir deg en god følelse). Hvordan er din dårlige sang? Du kan skrive eller tegne din dårlige sang her: Hvordan er din glade sang? Skriv noe av ordene eller tegn en tegning av din glade sang her: La oss øve! Syng din dårlige sang inni deg nå. Når jeg sier STOPP, så begynner du å synge den glade sangen i stedet. Nå kan du bestemme når du vil trykke STOPP på den dårlige sangen og SPILL på den glade sangen! 21

22 TANKER, FØLELSER OG HANDLING! Hva er tanker? Tanker er de ideene vi har i hodene våre (det hjernen vår sier til oss). Noen ganger sier vi ting til oss selv inni oss og det er også tanker. For eksempel kan det hende du tenker, På denne prøven gjorde jeg en god innsats. Kan du komme på andre tanker du kan ha? Hva er følelser? Følelser er sånn som vi kjenner det i kroppen og hjertet vårt. For eksempel man kan føle seg trist eller glad. Kan du komme på noen følelser du har hatt eller som du vet om? Hva er handlinger eller ting vi gjør? Handlinger er ting vi gjør med kroppen vår. For eksempel vi kan gå, løpe, danse, snakke, tegne, le, gråte osv. Kan du komme på flere ting? Tanke, følelser, handlinger spillet! Dette er en lek for å lære forskjellen mellom tanker, følelser og handling. Sett en blå X på de tingene som er tanker. Sett en grønn X på de tingene som er følelser. Sett en rød X på de tingene som er handlinger (ting vi gjør). GLAD LØPE JEG ER SMART! SLÅ DE LIKER MEG IKKE TRIST LEKE SINT JEG KLARER DET IKKE! DET ER MIN SKYLD BEKYMRET GJEMME SEG GRÅTE SYNGE ENSOM HUN ER SINT PÅ MEG SPISE IS GÅ EN TUR GLEDE SEG DET KOMMER TIL Å GÅ BRA REDD PUSTE DYPT HINKE MODIG SNAKKE MED EN VENN TRYGG 22

23 TANKER ER VIKTIGE! Tankene våre påvirker hvordan vi føler og hvordan vi handler. Når noe skjer, lager vi tanker om hendelsen, som fører til følelser og handlinger. Ting vi sier til oss selv påvirker også hvordan vi føler oss og påvirker hva vi gjør. Tanker Handlinger Følelser Hva tror du personene på bildene under tenker? Hvordan tror du de tankene får dem til å føle? Tanke: Tanke: Tanke: Følelse: Følelse: Følelse: 23

24 TANKEPROBLEMER Av og til får vi tanker som enten ikke er sanne eller som ikke hjelper oss til å føle oss bedre eller løse problemer. Noen av disse tanke-problemene innebærer tenkning om at enhver ting er alt eller ikke noe (for eksempel en person gjorde narr av meg, så det betyr at alle hater meg ). Andre tanke-problemer fokuserer på det verst tenkelige ( Hvis mamma går ut så vil noe forferdelig hende med henne ). Vi henger oss av og til opp i negativ tenkning ( Ingenting ordner seg for meg eller Jeg vil aldri få det bra noen gang igjen ) Skriv eller tegn noen problem-tanker som du har hatt i det siste: Hvordan fikk disse tankene deg til å føle deg? 24

25 LEGG MERKE TIL TANKENE DINE! Når du føler deg dårlig, hva er det du sier til deg selv inni hodet ditt? Det er antageligvis den tanken som får deg til å føle deg dårlig. Men vet du hva? Hvis du øver, så kan du endre tankene dine. Prøv å gjøre det nedenfor. Først skriv ned en tanke som får deg til å føle deg dårlig, og skriv ned hvilken følelse du fikk. Skriv så ned en annen tanke som får deg til å føle deg bedre og skriv ned den nye følelsen. Hva kunne du komme til å gjøre i den første situasjonen? I den andre situasjonen? Fører disse handlingene til forskjellige konsekvenser? Hvilke konsekvenser er best for deg? 25

26 FORTELL DIN HISTORIE Du har lært mye om opprørende/ forvirrende hendelser, avslapning, følelser, mestring og tanker. Gratulerer! Dette er alt sammen svært viktige ting som vil hjelpe deg når du begynner å fortelle om de(n) vanskelige hendelsen(e) som skjedde med deg. Du kan velge hvor du vil begynne og hvordan du ønsker å fortelle historien din (du og terapeuten din kan snakke om de ulike måtene som barn kan fortelle historiene sine på). Mens du forteller hva som skjedde med deg vil terapeuten din hjelpe deg med å sjekke hvordan det går med følelsene dine (ved å bruke «Følelser 1-10» arbeidsarket på s.24). Dersom du blir svært urolig, kan du stoppe, og terapeuten vil hjelpe deg og minne deg på måter å håndtere følelsene på. Du har kontrollen! Tegn eller skriv hvordan det føles å skulle fortelle historien din. 26

27 DIN HISTORIE Nå skal du bestemme hvordan du ønsker å fortelle historien din. Noen barn foretrekker å lage sin egen bok, mens andre barn foretrekker å uttrykke hva som skjedde med dem ved bruk av dikt, sanger, tegneserier, dukketeater, radioprogram eller lignende. Du og din terapeut kan snakke om kreative måter å fortelle om det opprørende/ forvirrende som skjedde med deg. Du kan bestemme deg for hva slags form din historie skal ha. Ikke glem å bruke Følelser 1-10 arbeidsark (på neste side) for hver time! Tittelen på min historie er: Slik vil jeg fortelle historien min: 27

28 FØLELSER 1-10 Husker du at du brukte termometeret for å måle følelser? Hver gang du møter terapeuten din for å fortelle historien din, skal du sette ord på og gradere følelsene dine på begynnelsen, midten og slutten av hver time og skrive det opp på dette arket (lag en kopi av dette arket for hver traumehistorie-time). Grader følelsene dine på en skala 1-10 for å beskrive intensiteten i følelsene (1= litt, 5 = medium, 10 = veldig sterk). Du og terapeuten din kan lage en plan for å hjelpe deg med å håndtere eventuelt vanskelige følelser som kan komme mellom timene (ikke glem å bruke Overlevelsespakken for vanskelige følelser! ) Dato: Status Følelse(r) Gradering Begynnelsen av timen Midten av timen Slutten av timen Plan for å ta vare på meg selv: 28

29 DINE TANKER OG FØLELSER OM DEN TRAUMATISKE HENDELSEN Husker du at vi har lært at tankene våre er viktige? Dine tanker om traumet påvirker hvordan du føler. Disse tankene kan hjelpe deg til å føle deg bedre raskere, eller de kan gjøre at du fortsetter å kjenne deg dårlig. La oss se på noen av tankene du har omkring traumet. Nedenfor er en liste med spørsmål og tanker som er vanlig å ha etter en opprørende/forvirrende hendelse. Du og terapeuten din kan velge hvilke spørsmål du vil drøfte, og du kan legge til egne spørsmål på slutten av listen. Så, for hvert spørsmål, kan du skrive ned det svaret som er mest til hjelp. 1. Hvorfor hendte dette meg? 2. Hvem er ansvarlig for det som skjedde? 3. Hvordan vil hendelsen(e) påvirke meg i framtiden? 4. Hvordan har hendelsen(e) påvirket familien min? 5. Etter det som skjedde har måten jeg betrakter verden forandret seg på følgende måte: 6. Etter det som skjedde har hvordan jeg betrakter meg selv endret seg på følgende måter: 7. Etter at jeg begynte i terapi har jeg lært følgende om meg selv: 8. Det å gå i terapi har forandret meg og min familie på følgende måte: 9. Hvis en venn hadde opplevd det samme som meg, ville jeg gi ham eller henne følgende råd: 10. Hvis min venn tenkte at det å snakke om de vonde opplevelsene ville bli for vanskelig, ville jeg si følgende til ham/ henne:

30 KAMPEN MOT TRAUMEPÅMINNERE Nå som du har vært så modig og fortalt historien din og snakket om tankene og følelsene dine, så skal vi snakke om traumepåminnere. Traumepåminnere er ting som minner deg på den (de) vanskelige hendelsen(e). Det kan være spesielle steder, mennesker, ord, lyder, lukter, følelser osv. Når du opplever disse påminnerne kan du kjenne deg utrygg eller som om du på nytt opplever den vanskelige hendelsen. Men du kan bruke dine mestringsferdigheter og avslapningsferdigheter for å få kontroll over disse plagsomme påminnerne! Tegn eller skriv opp noen av dine traumepåminnere nedenfor: Nå skal du og din terapeut finne en slagplan for å overvinne traumepåminnerne, en etter en. Du kan øve i timen på å få kontroll over disse traumepåminnerne i livet ditt! 30

31 DELE HISTORIEN Kjempebra jobbet! Du klarte det! Du har vært svært modig og fortalt historien din og snakket om tanker og følelser. Det kan være til hjelp å dele historien din eller snakke om det som skjedde med noen du stoler på. Hvordan vil det være for deg å dele historien med en spesiell person? Tegn en tegning eller skriv om det å dele historien med din spesielle person. Hvilke spørsmål kunne du tenke deg å spørre din spesielle person? Dette kan være spørsmål du har om de(n) opprørende/ forvirrende hendelsen(e) eller en quiz for å høre hvor mye din spesielle person husker (om din historie, hva du har lært i terapi osv.)

32 OM Å VÆRE TRYGG Vi gjør mye hver dag for å være trygge. Hva er noen av de nye tingene du har lært om sikkerhet etter at du begynte i terapi? Tegn en tegning av at du gjør noe for å sørge for egen sikkerhet. Hva kan andre mennesker gjøre for å hjelpe deg til å føle deg trygg?

33 DIN TRYGGHETSSIRKEL Det er mange mennesker som bryr seg om deg og din sikkerhet. Dette er mennesker du kan gå til hvis du trenger hjelp eller noen å snakke med. Tegn en tegning av deg selv midt på dette arket. Lag så din egen trygghetssirkel ved å tegne eller skrive opp navnene på de personene som hjelper deg med å holde deg trygg rundt deg. Du kan godt skrive opp telefonnumrene deres også! 33

34 DIN UTROLIGE FRAMTID Hvilke håp, drømmer og mål har du for framtiden? Tegn eller skriv noen av dem her: Du kan klare hva som helst som du bestemmer deg for! 34

35 LA OSS OPPSUMMERE Hva har du lært i terapi? Hva var den beste delen? Hva var den delen du likte minst? Skriv eller tegn en tegning for å vise et spesielt minne, en spesiell ferdighet eller en kunnskap som du ønsker å ta med deg fra terapien. 35

36 OM Å SI HADET Hva syns du om å si hadet? Hvordan kjennes det å ha fullført? Du kan bruke denne siste siden til å vise alle følelsene du har akkurat nå, ved å bruke ord, kunst og lignende. Eller du kan tegne en tegning av deg og terapeuten som sier hadet. Gratulerer med en kjempeinnsats! Du klarte det! Du har fullført boka di! 36

37 37