HÅNDTERING AV TRAUMER: EN ARBEIDSBOK I TF-CBT FOR UNGDOM

Transkript

1 HÅNDTERING AV TRAUMER: EN ARBEIDSBOK I TF-CBT FOR UNGDOM Av Alison Hendricks, Judith A. Cohen, Anthony P. Mannarino og Esther Deblinger Oslo, NKVTS 2012, norsk utgave Kun for personlig/klinisk bruk. Må ikke distribueres for andre formål uten etter skriftlig tillatelse fra forfatterne.

2 2

3 HÅNDTERING AV TRAUMER: EN ARBEIDSBOK FOR UNGDOM INNHOLDSFORTEGNELSE HÅNDTERING AV TRAUMER: EN ARBEIDSBOK FOR UNGDOM... 4 VELKOMMEN TIL TERAPI... 6 OM DEG... 7 OM FAMILIEN DIN... 8 LÆRE OM TRAUMATISKE HENDELSER... 9 HVORDAN HAR UNGDOMMER DET ETTER ET TRAUME? HVA ER AVSLAPNING?...11 HJEMMEOPPGAVE: LA OSS SLAPPE AV DYP PUST DITT TRYGGE STED OM FØLELSER Å OPPLEVE FØLELSER I KROPPEN ANSIKTSUTTRYKK HVOR STERKE ELLER INTENSE ER FØLELSENE DINE? MESTRING AV OPPSKAKENDE FØLELSER FØRSTEHJELP FOR FØLELSER STOPP DEN TANKEN! TANKER, FØLELSER OG HANDLINGER TANKER ER VIKTIGE TANKEPROBLEMER VÆR OPPMERKSOM PÅ TANKENE DINE Å FORTELLE DIN HISTORIE DIN HISTORIE FØLELSER DINE TANKER OG FØLELSER OM TRAUMET/TRAUMENE Å BEKJEMPE TRAUMEPÅMINNERE Å DELE DIN HISTORIE MED ANDRE Å VÆRE TRYGG DIN TRYGGE KRETS DIN FLOTTE FREMTID LA OSS OPPSUMMERE AVSLUTNING

4 HÅNDTERING AV TRAUMER: EN ARBEIDSBOK FOR UNGDOM Innledning Denne arbeidsboken er utviklet for bruk sammen med ungdommer som har opplevd en eller flere traumatiske hendelser. Aktivitetene i arbeidsboken svarer til behandlingskomponentene i modellen Traumefokusert kognitiv atferdsterapi (TF-CBT), som er utviklet av Judith Cohen, Anthony Mannarino og Esther Deblinger (Cohen, Mannarino & Deblinger 2006). Arbeidsboken er tenkt anvendt av TF-CBT-terapeuter. Arbeidsboken ble utformet som en tilleggsressurs og et hjelpemiddel for terapeuter mens de arbeider seg gjennom hver komponent i TF-CBT-modellen sammen med sine klienter. Arbeidsboken er en av mange hjelpemidler terapeutene kan benytte i gjennomføringen av TF- CBT, og den håndboken som er nevnt over inneholder en omfattende liste over bøker, aktiviteter og andre terapeutiske hjelpemidler. Arbeidsboken har til hensikt å gi en nyttig ramme for å dekke hver enkelt komponent i TF-CBT, men andre ressurser og aktiviteter bør også benyttes som indikert klinisk (dvs. rollespill, bevegelsesterapi, avslapningsøvelser, terapeutiske brettspill, musikk osv.). Vær kreativ! Som alltid skal kliniske bedømmelser gis forrang. Noen av aktivitetene i arbeidsboken passer kanskje ikke til alle ungdommer, og fleksibilitet må avveies mot troskap til behandlingsmodellen. Aktivitetene i arbeidsboken er utviklet for gjennomføring av komponentene i TF-CBT-modellen: psykoedukasjon, avslapning, affektregulering, kognitiv mestring og prosessering, arbeid med traumenarrativet og kognitiv prosessering av traumeopplevelsen(e), in vivo-mestring av traumepåminnere, foreldredeltagelse og styrking av fremtidig trygghet og utvikling. Ungdommen og hans/hennes forelder vil innledningsvis ha behov for en orientering om TF-CBT, og spørsmål angående konfidensialitet og innsyn i den unges arbeid må drøftes fra starten. Arbeidsboken kan fullføres over en periode på uker, avhengig av lengden på hvert møte og de individuelle omstendighetene rundt hver ungdom og familie. Ha i mente at noen traumatiserte ungdommer kan trenge andre typer behandling før, under og etter TF-CBT. Aktivitetene i arbeidsboken tilsvarer komponentene i TF-CBT-modellen på denne måten: Informasjon om terapi og TF-CBT, deltakelse, side 6-8 Psykoedukasjon om traumer og reaksjoner etter traumer, side 9-10 Avslapning, Progressiv muskelavslapning, Dyp pust, side Positive bilder, side 14 Identifisering av følelser, side Gradering av følelser og affektregulering, side Å stoppe tanker, side 21 Kognitiv mestring, side Å skape traumenarrativet, side Prosessering av den traumatiske opplevelsen, side 29 In vivo-mestring av traumepåminnere, side 30 Fellessamtale Deling av traumefortellingen, side 31 Fellessamtale Styrking av fremtidig trygghet og utvikling, side Målsettinger, tilbakeblikk, avslutning, side

5 Ifølge strukturen i TF-CBT-modellen har terapeuten ukentlige møter med ungdommen individuelt for å gjennomføre de ovenstående (og de andre utfyllende) behandlingsaktivitetene. Deretter møter terapeuten forelderen/e individuelt for å arbeide med omsorgsgiveren på samme komponent, for å lære ham/henne nødvendige ferdigheter for å kunne gi støtte til ungdommen i hjemmet og for at han/hun skal kunne bearbeide sine egne følelser om traumet. Innsyn i de aktivitetene den unge har fullført kan være nyttig i arbeidet med forelderen rundt behandlingskomponentene, i tillegg til arbeid som er rettet mot foreldre. Foreldre setter vanligvis pris på å se tegninger og beskrivelser laget av den unge, og innsyn i disse gir terapeuten en mulighet til å styrke forelderens innlevelse og forståelse av ungdommens opplevelser. Bruk din kliniske dømmekraft dersom ungdommen ikke vil at du skal vise en bestemt side til en forelder umiddelbart, eller hvis slikt innsyn på noen måte er kontraindikert. Enkelte leker eller aktiviteter kan brukes i møter der en forelder er til stede og der ungdommen og forelderen kan øve seg og arbeide sammen. For eksempel kan de unge synes det er morsomt å lære bort avslapningsøvelser (side 8) eller mimeleken om følelser (side 12) til sin omsorgsperson, og gjøre dem sammen på et møte. Det er også viktig å involvere omsorgsgivere i trygghetskomponenten (side 27-28). Igjen er fleksibilitet viktig! Ungdommen, omsorgspersonen eller begge sammen kan få hjemmeoppgaver etter terapeutens skjønn. Arbeidsboken inneholder en avslapningsaktivitet som er angitt som hjemmeoppgave (den kan også læres eller utføres på et møte), og det anbefales daglig øvelse på de dype pusteteknikkene. Du kan lage leker/spill som den unge og forelderen sammen kan gjennomføre som hjemmeoppgave, de kan skrive dagbok over tanker, osv. Bruk din fantasi, og gjør bruk av den enkelte ungdommens sterke sider og interesser når du planlegger dine intervensjoner. Mer informasjon om TF-CBT og de komponentene den består av finner du i behandlingshåndboken: Cohen, J.A., Mannarino, A.P., & Deblinger, E. (2006). Treating trauma and traumatic grief in children and adolescents. New York: Guilford Press. En videre ressurs er det nettbaserte kurset i TF-CBT på 5

6 VELKOMMEN TIL TERAPI Terapi er et trygt sted som hjelper deg til å føle deg bedre etter de skremmende eller forvirrende hendelsene du har opplevd. I terapien kan du tegne, skrive og snakke. Du vil lære mange viktige ting om skremmende/forvirrende hendelser, avslapning, følelser, og om hvordan du kan føle deg trygg. Du vil også lære mye om deg selv: dine tanker, følelser, atferd og sterke sider. Beskriv med ord eller tegn et bilde som viser hva du føler om det å være her i dag: Har du noen spørsmål om terapi? 6

7 OM DEG Du er en helt spesiell og unik person. Det er mange ting som er særegne for deg, og det er mange ting du er god til. Tegn eller beskriv med ord noen av disse tingene: Er det noe du synes er spesielt moro å gjøre? 7

8 OM FAMILIEN DIN Hvem bor du sammen med? Hvem er familien din? Hvilke ting med familien din er det du liker? Hva liker du og familien din å gjøre sammen? Tegn eller beskriv noen av disse tingene: 8

9 LÆRE OM TRAUMATISKE HENDELSER Skremmende/forvirrende hendelser kalles også for traumer. Traumatiske hendelser kan få mennesker til å føle seg veldig redde, oppskakede, forvirrede, hjelpeløse, sinte, tomme eller numne. La oss finne ut noe om den eller de traumatiske hendelsene du har opplevd. Terapeuten din vil hjelpe deg å finne svar på noen vanlige spørsmål unge mennesker har om traumatiske opplevelser. Hvis du har opplevd mer enn en type av traume, vil terapeuten snakke med deg om hvordan du kan forstå disse opplevelsene. Hva heter det? Hva betyr det? Hvem skjer dette med? Er det mange unge som opplever dette? Hvorfor skjer det? Hva kan unge mennesker gjøre hvis det skjer med dem? Lag dine egne spørsmål her:

10 HVORDAN HAR UNGDOMMER DET ETTER ET TRAUME? Mange unge har skremmende minner eller drømmer om traumet. Noen unge føler seg også skvetne eller nervøse eller sinte. Etter et traume er det mange unge som ser etter farer eller bekymrer seg for at vonde ting skal skje. Noen unge har vondt for å sove eller for å følge med på skolen. Svært mange føler at de IKKE vil snakke om eller tenke på traumet eller traumene, men minnet om traumet dukker opp i tankene deres likevel. Når noe minner dem om traumet, kan de unge føle seg oppskaket og få sterke reaksjoner i kroppen (hjertebank, mageknip). Andre unge kan føle seg tomme og numne, som om de ikke kan føle noe i det hele tatt. De vil kunne ty til narkotika eller alkohol som et forsøk på å håndtere de oppskakende følelsene. Sett en ring rundt noen av de tingene ovenfor som du har opplevd siden traumet eller traumene. Lag en tegning eller beskriv med ord hva slags følelser du tror unge mennesker har etter å ha opplevd slike hendelser: Hva kan unge mennesker gjøre med disse følelsene? 10

11 HVA ER AVSLAPNING? Avslapning handler om å føle seg rolig og avbalansert. Når traumer skjer, føler vi oss ofte anspente, nervøse og bekymrede. Hvis vi lærer å slappe av i kropp og sinn, føler vi oss bedre! Denne øvelsen lærer oss hvordan vi kan slappe av ved å bruke musklene våre: Sett deg behagelig i stolen med armene ned langs siden og føttene plantet på gulvet. Lukk øynene eller se ned i gulvet mens du gjør denne øvelsen. Forestill deg at du holder en leirklump i den høyre hånden din. Klem den leirklumpen så hardt du kan! Mens du klemmer, kjenn etter hvor anspente musklene i armen og hånden din er. Tell til fem mens du klemmer, og slipp så leirklumpen og la hånden din henge fritt. Føl på forskjellen i musklene i hånden og armen din når de er avslappet. Si til deg selv: Hånden min er avslappet. Gjør nå det samme med venstre hånd. Du kan gjøre dette med alle delene av kroppen din etter tur, eller alle samtidig (terapeuten din vil hjelpe deg)! Hvordan vil du helst gjøre det? Ikke glem å ta med alle gruppene av muskler (armer, føtter, ben, mage, rygg, bryst, skuldre, ansikt). Tegn to bilder av deg selv her: Anspent/Forknytt/Stresset Avslappet Hva kan du gjøre for å føle deg mer avslappet? 11

12 HJEMMEOPPGAVE: LA OSS SLAPPE AV Mange unge har vanskelig for å roe seg ned eller sovne om kvelden. Hvis dette skjer med deg, kan du prøve denne øvelsen hjemme. En annen i familien eller en venn kan lese dette for deg før sengetid, eller på en tid når du ønsker å slappe av. Legg deg ned eller sitt behagelig et sted som er stille og koselig (sengen din, en sofa). Pust sakte inn, og pust ut enda saktere. Lukk øynene, og forestill deg at du svever på en myk, behagelig sky. Du føler deg helt trygg på skyen din, og den omslutter kroppen din som en hengekøye. Hele kroppen din føles veldig avslappet og tung. Kjenn på hvordan føttene dine føles. Føttene dine føles veldig avslappede. Føttene dine føles så tunge at det ville være vanskelig å løfte dem hvis du prøvde. Kjenn på hvordan bena dine føles. Bena dine føles veldig avslappede. Bena dine føles veldig behagelige der de ligger omsluttet av skyen. Den varme, avslappede følelsen stiger sakte oppover i kroppen din, og fyller den med ro. Kjenn på hvordan magen din føles. Den føles veldig rolig og er fylt med en behagelig varme. Kjenn på hvordan brystet ditt føles. Brystet kjennes helt avslappet der det går opp og ned mens du puster. Kjenn hvordan nakken og skuldrene dine føles. De føles så rolige og tunge. Kjenn hvordan skuldrene dine berører skyen under deg, der de synker forsiktig ned. Kjenn hvor avslappet hodet ditt er akkurat nå. Det føles rolig, behagelig og tungt. Hodet og ansiktet ditt er veldig avslappede. Munnen og øynene dine er uten noen spenninger. La tankene dine vandre uten noen bekymringer for noe som helst. Alt er bare helt fint, og du føler deg varm og behagelig. Nyt hvordan den varme, beroligende følelsen strømmer rundt i hele kroppen din, der den fyller deg med ro og avslapning. 12

13 DYP PUST Noen ganger når vi blir oppskaket glemmer vi å puste. Eller vi puster bare i korte, raske drag (som en pesende hundevalp) som ikke gir kroppen vår det oksygenet vi trenger. For å hjelpe oss selv til å roe oss ned og slappe mer av, kan vi øve på dyp pusting. Dyp pusting vil si at du puster inn sakte og dypt (mens du teller til fem inni deg) mens lungene fylles med luft (du kan se at magen din buler ut mens du puster inn). Så slipper du luften ut, ENDA SAKTERE (tell til seks) og ser hvordan magen din synker innover igjen mens luften langsomt presses ut. Kjenn på hvordan luften går inn og ut av kroppen din mens du teller. Morsomme øvelser med dyp pusting: 1. Pust ut så lungene dine er tomme for luft. Pust sakte og jevnt inn gjennom begge neseborene. Hold pusten mens du teller til fem. Bruk venstre tommel til å stenge for venstre nesebor, og pust sakte ut gjennom høyre nesebor. Pust sakte inn gjennom høyre nesebor, og hold pusten mens du teller til fem. Steng for høyre nesebor med høyre tommel, og pust sakte ut gjennom venstre nesebor. Gjenta dette flere ganger. 2. Sett på noe langsom, rolig musikk. Lukk øynene og lytt til takten. Pust dypt inn til 3-5 taktslag, hold pusten 3-5 taktslag, og pust så ut til 3-5 taktslag. Gjenta, mens du puster i takt med musikken. Lær bort disse øvelsene til noen du er glad i, og øv på dem hjemme (minst én gang om dagen). 13

14 DITT TRYGGE STED Lukk øynene (eller se ned) og bruk noen minutter til å tenke på et sted (virkelig eller i fantasien) der du føler deg veldig trygg, rolig og glad. Når du har funnet ditt trygge sted, kan du fortelle det til terapeuten din. Beskriv med ord eller tegn et bilde av det trygge stedet ditt. Ta med så mange detaljer du kan for å vise hva du ser, hører, lukter, smaker og føler når du er på det trygge stedet ditt. Når du føler deg redd eller anspent, kan du forestille deg at du er på det trygge stedet ditt. Når du tenker på det trygge stedet ditt, så husk alle de detaljene du har tegnet på dette bildet. 14

15 OM FØLELSER Følelser er det vi kjenner i kroppen og inni oss. Vi har mange forskjellige følelser, og følelsene våre kan endre seg fra et øyeblikk til det neste. Noen ganger har vi også to eller flere følelser på en gang. Skriv ned så mange følelser du kan komme på nedenfor her, på venstre side av arket: Fint! På hver følelse setter du nå en farge som beskriver den følelsen. 15

16 Å OPPLEVE FØLELSER I KROPPEN Husker du følelsene og fargene du skrev opp på side 14? Nå skal vi bruke de fargene til å vise hvor i kroppen du opplever hver følelse. Du behøver ikke bruke alle følelsene du skrev opp; du og terapeuten kan sammen velge hvilke følelser du vil ta med. For hver følelse du velger, lukk øynene og forestill deg at du har den følelsen akkurat nå. Hvor i kroppen kjenner du den følelsen? Fargelegg de stedene på kroppen der du kjenner hver følelse, og fortell terapeuten din hvordan det kjennes. Kroppen vår forteller oss hvordan vi har det. 16

17 ANSIKTSUTTRYKK En god metode til å finne ut hva vi selv og andre føler er å legge merke til ansiktsuttrykk. Tegn følelser i sirklene under for å vise hvordan vi uttrykker våre følelser gjennom ansiktet (de to siste er blanke slik at du kan tegne inn de følelsene du velger selv): glad trist sint redd nervøs spent forvirret sjokkert modig stolt Hva føler du akkurat nå? Du kan gjøre en øvelse som kalles mime følelserøvelsen med terapeuten din. Bytt på å mime følelsene og den andre skal gjette hvilken følelse du fremstiller. Så kan du fortelle hva det er som får deg til å føle slik. Du kan også øve på denne leken hjemme eller med vennene dine. 17

18 HVOR STERKE ELLER INTENSE ER FØLELSENE DINE? Noen ganger føler vi en følelse bare litte grann, andre ganger føler vi en følelse så sterkt at vi tror vi skal SPREKKE av den følelsen. Du kan gradere eller måle følelsene dine, på samme måten som et termometer som måler temperatur. Tallet forteller oss hvor intens følelsen er. 10 VELDIG STERKT 9 8 MYE MIDDELS LITT 1 0 IKKE I DET HELE TATT Hvilke følelser har du akkurat nå? Hvordan vil du gradere hver av disse følelsene (på en skala fra 1 til 10)? 18

19 MESTRING AV OPPSKAKENDE FØLELSER Når vi opplever en oppskakende følelse veldig sterkt, kan vi GJØRE NOE for å dempe intensiteten i den følelsen. For eksempel, hvis sinnet ditt er på 10 (veldig sterkt), kan du gjøre ting for å bringe det ned til 1 eller 2. Hva kan du gjøre? Tegn et bilde av deg selv der du gjør noe som hjelper deg til å bli mindre sint: DU KAN STYRE FØLELSENE DINE. 19

20 FØRSTEHJELP FOR FØLELSER Når du føler deg veldig trist, skremt, sint eller bekymret, hva kan du da gjøre for å føle deg bedre? Hva kan du si til deg selv for å føle deg bedre? Lag en liste over ting du kan gjøre og si for å føle deg bedre: Gratulerer! Du har nå laget deg ditt eget Førstehjelpssett for følelser. Du kan klippe ut punkter fra listen din og legge dem i en egen boks, veske eller verktøykasse. Ta dem med deg, slik at du kan huske hva du skal gjøre neste gang du føler deg veldig oppskaket. 21

21 STOPP DEN TANKEN! Noen ganger tenker vi på fæle ting om igjen og om igjen (som en sang du ikke liker som har satt seg fast i hodet ditt). Vi kan kalle dette en vond sang, fordi den gir oss veldig vonde følelser. Men vet du hva? Du kan stoppe den vonde sangen! Det eneste du må gjøre er å legge merke til når den vonde sangen begynner å spille inni hodet ditt. Med en gang du hører den, trykker du på STOPP! Du kan også si: Gå vekk, vonde sang! Og så kan du synge en glad sang til deg selv (en som gir deg gode følelser)! Hvordan høres den vonde sangen din ut? Du kan beskrive eller tegne den vonde sangen din her: Hvordan høres den glade sangen din ut? Skriv ned noen av ordene eller tegn et bilde av den glade sangen din her: La oss øve! Syng den vonde sangen inne i hodet ditt. Når jeg sier STOPP, synger du den glade sangen din i stedet. Nå kan du bestemme når du skal trykke STOPP på den vonde sangen og SPILL AV på den glade sangen. 22

22 TANKER, FØLELSER OG HANDLINGER Hva er tanker? Tanker er de ideene vi har inne i hodet (det hjernen forteller oss). Noen ganger sier vi ting til oss selv inne i hodet (ikke høyt), og dette er også tanker. Du kan for eksempel tenke: I dag gjorde jeg en god jobb med hjemmeleksene. Kan du komme på noen andre tanker? Hva er følelser? Følelser er det vi kjenner og opplever i kroppen og sinnet (du vet allerede mye om følelser!). Kan du nevne noen av de følelsene du kjenner til? Hva er handlinger? Handlinger er de tingene vi gjør med kroppen! For eksempel kan vi gå, danse, snakke, le, gråte osv. Kan du nevne noen andre handlinger? Tanker, følelser og handlinger - et spill Dette er et spill som vil hjelpe deg å lære forskjellen på tanker, følelser og handlinger. Sett en blå X ved de punktene som er tanker. Sett en grønn X ved punktene som er følelser. Sett en rød X ved de punktene som er handlinger. GLAD LØPE JEG ER SMART SLÅ DE LIKER MEG IKKE TRIST LEKE SINT JEG KAN GJØRE DET DET ERMIN FEIL BEKYMRET GJEMME SEG GRÅTE SYNGE ENSOM HUN ER SINT PÅ MEG SPISE ISKREM GÅ PÅ TUR SPENT JEG KLARER MEG BRA REDD PUSTE DYPT INN HOPPE PÅ ETT BEN MODIG SNAKKE MED EN VENN TRYGG 23

23 TANKER ER VIKTIGE Våre tanker påvirker hvordan vi føler oss og hvordan vi handler. Når noe skjer, danner vi oss tanker om hendelsen som fører til følelser og handlinger. Det vi sier til oss selv inne i hodet påvirker også det vi føler og det vi gjør. Tanker Handlinger Følelser La oss se på tankene dine, og på hvordan de får deg til å føle deg og handle. Skriv ned tre forskjellige tanker du har hatt i dag (eller nylig), hvordan hver tanke fikk deg til å føle deg og hva du gjorde. Tanke Følelse Hva du gjorde 24

24 TANKEPROBLEMER Noen ganger har vi alle tanker som enten ikke er sanne, eller som ikke hjelper oss til å føle oss bedre eller til å løse problemer. Noen av disse tankeproblemene består i å tro at noe må være alt eller ingenting (f.eks. En person gjorde narr av meg, så det betyr at alle hater meg ). Andre tankeproblemer fokuserer på det absolutt verste som kan skje (f.eks. Hvis mamma går ut, er jeg sikker på at noe forferdelig vil skje med henne ). Noen ganger blir vi sittende fast i negative tanker (f.eks. Jeg lykkes aldri med noe eller Jeg kommer aldri til å bli glad igjen ). Skriv ned eller tegn noen av de problematiske tankene du har hatt i det siste. Hvordan følte du deg når du hadde disse tankene? 25

25 VÆR OPPMERKSOM PÅ TANKENE DINE Når du har en dårlig følelse, hva sier du til deg selv inne i hodet ditt? Det er sannsynligvis tanken som gir deg den dårlige følelsen. Men vet du hva? Hvis du øver, kan du endre på tankene dine! Prøv på dette nedenfor. Skriv først ned en tanke som gjør at du føler deg dårlig, og skriv ned hvilken følelse du får. Skriv deretter ned en annen tanke som kan gjøre at du føler deg bedre, og skriv ned den nye følelsen. Hva kunne du tenkes å gjøre i den første situasjonen? Hva med den andre situasjonen? Ville disse handlingene føre til ulike resultater? Hvilke resultater ville virke best for deg? 26

26 Å FORTELLE DIN HISTORIE Så langt har du lært mye om skremmende/forvirrende hendelser, følelser, mestring, avslapning og tanker. Alt dette er viktige ting som vil hjelpe deg når du skal begynne å fortelle om de skremmende/forvirrende hendelsene du har vært utsatt for. Du skal selv få bestemme hvor du vil starte og hvordan du vil fortelle historien din (du og terapeuten din kan snakke om alle de ulike måtene ungdommer kan fortelle sin historie på). Mens du forteller om det som skjedde med deg, vil terapeuten din hjelpe deg med å holde styr på følelsene dine (ved å bruke arbeidsarket Følelser 1-10 på side 23). Hvis du begynner å føle deg veldig oppskaket, kan du stoppe, og terapeuten din vil hjelpe deg til å huske hva du kan gjøre for å styre følelsene dine. Husk det er du som bestemmer. Tegn eller beskriv nedenfor hva du føler rundt det å starte på historien din. 27

27 DIN HISTORIE Det er nå på tide at du bestemmer hvordan du ønsker å fortelle historien din. Noen ungdommer vil helst skrive en egen bok, mens andre heller vil uttrykke det som skjedde med dem gjennom dikt, sanger, tegneserier, dukketeater, radio/tv-programmer osv. Du og terapeuten din kan snakke om kreative metoder du kan bruke til å fortelle om den traumatiske hendelsen eller hendelsene du var utsatt for. Du kan selv bestemme hvilken form du vil at historien din skal ha. Glem ikke å bruke arbeidsarket Følelser 1-10 (på neste side) for hver omgang. Tittelen på min historie er: Slik vil jeg skape min historie: 28

28 FØLELSER 1-10 Husker du at du brukte et termometer til å måle følelsene dine på side 17 i denne arbeidsboken? Hver gang du møter terapeuten din for å fortelle historien din, vil du navngi og gradere følelsene dine på starten, midten og slutten av møtet ved hjelp av dette arket (lag én kopi av dette arbeidsarket for hvert møte om traumehistorien). Grader følelsene dine på en skala fra 1 til 10 for å beskrive hvor intense de er (1 = litt, 5 = middels, 10 = veldig sterke, osv.). Du og terapeuten din vil så sette opp en plan for å hjelpe deg å håndtere alle vanskelige følelser som kan komme opp mellom møtene (ikke glem å bruke Førstehjelpssettet for følelser). Dato: Status Følelse(r) Gradering Starten av timen: Midten av timen: Slutten av timen: Plan for egenomsorg: 29

29 DINE TANKER OG FØLELSER OM TRAUMET/TRAUMENE Husker du hvordan vi fant ut at tankene dine er viktige? De tankene du har om traumet påvirker hvordan du føler deg. Disse tankene kan hjelpe deg til raskere å føle deg bedre, eller de kan føre til at du fortsetter å føle deg dårlig. La oss se på noen av de tankene du har om traumet. Nedenfor står det en liste med spørsmål og tanker ungdommer ofte har etter en skremmende/ forvirrende hendelse. Du og terapeuten din kan velge hvilke spørsmål dere vil diskutere, og du kan legge til dine egne spørsmål nederst på listen. For hvert spørsmål kan du skrive ned det svaret som er mest nyttig. 1. Hvorfor skjedde dette med meg 2. Hvem er ansvarlig for traumet/traumene? 3. Hvordan vil traumet/traumene påvirke meg i fremtiden? 4. Hvordan har traumet/traumene påvirket familien min? 5. Etter traumet/traumene har mitt syn på verden endret seg på disse måtene: 6. Etter traumet/traumene har mitt syn på meg selv endret seg på disse måtene: 7. Etter at jeg begynte i terapi har jeg funnet ut dette om meg selv: 8. Å begynne i terapi har endret meg og familien min på disse måtene: 9. Hvis jeg hadde en venn som gikk gjennom et lignende traume ville jeg gitt ham eller henne dette rådet: 10. Hvis min venn syntes at det ville være for vanskelig å snakke om traumet, ville jeg si til ham/henne:

30 Å BEKJEMPE TRAUMEPÅMINNERE Nå som du modig har fortalt historien din og snakket om tankene og følelsene dine, kan vi snakke om traumepåminnere. Traumepåminnere er ting som minner deg på traumet eller traumene. Dette kan være bestemte steder, mennesker, ord, lyder, lukter, inntrykk osv. Når du opplever disse påminnerne, kan du føle deg utrygg eller kjenne det som om du sto midt oppe i traumet på nytt. Du kan imidlertid bruke dine ferdigheter i mestring og avslapning til å få kontroll over disse plagsomme påminnerne. Tegn eller beskriv noen av traumepåminnerne dine nedenfor. Nå kan du og terapeuten din komme opp med en slagplan for å overvinne hver enkelt traumepåminner, en etter en. Deretter kan du bruke møtet til å øve på hvordan du kan få kontroll over disse traumepåminnerne i livet ditt. 31

31 Å DELE DIN HISTORIE MED ANDRE Kjempefint! Du greide det! Du har vist stort mot ved å fortelle historien din og snakke om dine tanker og følelser. Det kan hjelpe deg å dele historien din eller snakke om traumet/traumene med noen andre du stoler på. Hva synes du om å skulle dele historien din med en person som er spesiell for deg? Tegn et bilde eller beskriv med ord det å skulle dele historien din eller snakke om traumet/traumene med en person du stoler på. Hvilke spørsmål ville du ønske å stille denne personen som du stoler på? Dette kan være spørsmål du har om traumet/traumene, eller en quiz for å se hvor mye denne personen husker (om historien din, det du har lært i terapien, osv.)

32 Å VÆRE TRYGG Hver dag gjør vi mange ting for at vi skal være trygge. Er det noen nye ting du har lært om trygghet etter at du begynte i terapi? Tegn et bilde av deg selv der du gjør noe for å være sikker på at du er trygg. Hva kan andre mennesker gjøre for at du skal være trygg?

33 DIN TRYGGE KRETS Det er mange mennesker som er glad i deg og vil at du skal være trygg. Dette er mennesker du kan gå til hvis du trenger hjelp eller noen å snakke med. Tegn et bilde av deg selv midt på denne siden. Lag deretter din trygge krets ved å tegne og/eller skrive navnene på alle de menneskene rundt deg som gjør at du føler deg trygg. Du kan ta med telefonnumrene deres også. 34

34 DIN FLOTTE FREMTID Hvilke håp, drømmer og mål har du for fremtiden din? Tegn eller skriv ned noen av dem på dette arket. Hvis du går inn for det, kan du nå dine mål. 35

35 LA OSS OPPSUMMERE Hva har du lært mens du har gått i terapi? Hvilken del likte du best? Hva likte du minst? Skriv eller tegn et bilde som viser et spesielt minne eller en lærdom du vil ta med deg fra terapien. 36

36 AVSLUTNING Hva føler du rundt det å si farvel? Hva synes du om å være ferdig med terapien? Du kan bruke denne siste siden til å vise alle de følelsene du har akkurat nå, med ord, tegninger osv., ELLER du kan tegne et bilde av deg selv og terapeuten som sier farvel til hverandre. Gratulerer med alt det tunge arbeidet du har gjort! Du greide det! Du har fullført boken! 37