STJØRDAL KOMMUNE. Møteinnkalling

Transkript

1 STJØRDAL KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: Tidspunkt: 13:00 Formannskapssalen, Rådhuset Eventueltforfall måmeldessnarestpåtlf Varamedlemmer møteretternærmereavtale. Mottakeresomikke mottarfullstendigsakskarti papirutgavefinnerdissepåkommunens hjemmeside; n.aspx?mode=mo&selpanel=1 Stjørdal, JohanArnt Elverum/sign leder HanneElin Ovesen sekretær

2 Sakslistefor Formannskapeti møte Utvalgssaksnr Innhold Referatsaker U.off. Arkiv - saksnr RS1/12 Rapportdes /1267 Saker til behandling PS1/12 Ungdomsrådet- valg /7083 PS2/12 PS3/12 PS4/12 Strategisknæringsplanfor Værnesregionen sluttbehandling UtbyggingsSandskoganbarnehage- grunnervervekspropriasjonav eiendommengymnasgata7 Deltakelsei Fredskorpsetsutvekslingsprogrammed Panajachelkommune,Guatemala 2011/ / /723 PS5/12 Regionaltransportplan- høring 2012/235 PS6/12 UtbyggingKvislabakkenbarnehage- grunnervervekspropriasjonav del av gnr.84 bnr /4294 PS7/12 Budsjett2012- tilleggsbevilgning 2011/5375

3 Referatsaker RS 1/12 Rapport des. 2011

4 Saker til behandling

5 Saker til behandling

6 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 033 Arkivsaksnr: 2011/ Saksbehandler: Marit SisselSletne Alsethaug Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 1/ Kommunestyret Ungdomsrådet - valg Rådmannensforslag til vedtak/innstilling: Forslagtil medlemmertil ungdomsrådet, somer valgt pådenenkelteskole,velgestil medlemmer av Stjørdalungdomsråd.Valgetvedskoleneer gjennomførti henholdtil vedtektene. Andre saksdokumenter(ikke vedlagt): Ungdomsrådetsvedtekter,vedtatti kommunestyret ,sak124/07. Saksopplysninger Vedtektenefor ungdomsrådet 5 valg og sammensettingsiteres: 5. Valg og sammensetning. Det velges11 representanter til rådet.medlemmenevelgesav kommunestyretetterforslagfra elevrådenevedungdomsskolene, Ole Vig videregåendeskoleog Aglo opplæringssenter. Det velges 2 medlemmerfra hverungdomsskole,4 fra Ole Vig videregåendeskoleog 1 fra Aglo opplæringsssenter. Det velgesvararepresentanter i rekke(ikke personligvara) Øvrealdersgrensefor valg til ungdomsrådeter 19 år. Alle representanter for ungdomsrådet velgesfor 2 år. Hvis du bytterskolei løpetav to-års periodenkandu fortsattværemedlemav rådet(vedovergangungdomsskoletil videregåendeskole.) Fritakfra vervetkangiesettersøknad. Det velgesto medlemmerfra Formannskapet somfastemedlemmerav rådet. Ungdomsrådetkonstituerersegselvmedlederog nestleder. Lederog nestledervelgesfor 1 år. Møtepliktog plikt til å meldeforfall gjelderpåsammemåtesomfor kommunestyrets medlemmer. Det tilstrebesat alle kommunedeleneblir representert fra ungdomsskolekvoten Valgperiodenfor medlemmeri ungdomsrådeter to år. Halvpartenav rådeter påvalg hvertår for å sikrekontinuitetogfornyelse.man får daenoverlappingav gamleog nye

7 medlemmer.i praksisbetyrdetteat dettil enhvertid sitterto medlemmerfra hver ungdomskolei rådet,4medlemmerfra 4 Ole vig VGS og 1 fra Aglo opplæringssenter,men at dethvertår velges 1 repr.fra ungdomskoleneog 2 fra ole vig VGS.Repr.fra Aglo opplæringssenter velgesfor 2 år. Ungdomsrådetharansvaretfor gjennomføringav valget,i samarbeidmedelevrådene, Alle skalhamulighettil å stille til valg i ungdosmrådetog alle skalhamulighettil å stemme vedvalget. I henholdtil vedtekten er halvpartenav ungdomsrådetpåvalg og halvpartenfortsetterett år til. Oversikt over medlemmertil ungdomsrådetsomskal velgesfor perioden Hegra Ungdomskole: Henrik Nil sensolberg(2012) Ellen Solem( ) HalsenUngdomskole: Ramya Nadesapuran( ) Heidi Bergersen(2012) Varamedlem:EndreSørebø(2012) Ole vig vg skole: Emil Beitland2 året(2012) Vegard Raaen2 året(2012) Snorre Fånes1 året( ) FridaWanbergVeimo ( ) Stokkan ungdomskole: Elisabeth Andersen(2012) Terje Hellberg( ) Aglo Skole: Iselin Dahl Nytrø (2012) Varamedlem: NiclasG. Stinnerbom(2012)

8 Til formannskap, komiteer, nemnder: Til kommunestyret: Andre saksdokumenter(ikke vedlagt): Sammendrag: Saksopplysninger Vurdering

9 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 026 Arkivsaksnr: 2011/ Saksbehandler: Audny MereteMehammer Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næringog miljø 7/ Komite plan 4/ Formannskapet 2/ Kommunestyret Strategisk næringsplanfor Værnesregionen sluttbehandling Rådmannensforslag til innstilling: 1. Forslagtil strategisknæringsplan,utarbeidetav Næringsallianseni Værnesregionen (VR), leggestil grunnvedsluttbehandlingi kommunenemedfølgendeendringer: a. Pkt. 2.3 Prosjekteri NTP kulepunktendrestil; Firefelt motorveifra Trondheimtil Steinkjer. b. Pkt. 2.4 Logistikknutepunktendrestil; Delmål: Det etablereslogistikknutepunkt for Midt-Norge. Strategi/Tiltak: Det tasstilling til lokaliseringetterat Jernbaneverkethar lagt fram konsekvensutredningen. c. Pkt. 3.5 Lærlingeplasserendrestil; Ansvar: Kommunene. d. Nytt pkt 5.5; Delmål: Utvikling av nasjonalparkenskarvan-roltdalen. Strategi/Tiltak: Utarbeide markedsorientertplanfor SylanogSkarvan- Roltdalen. Ansvar: Forvaltningsmyndigheten,kommuneneog grunneiere. 2. Regionrådeti VR følgeroppstrategisknæringsplani VR medblantannetprioriteringav fellesinnsatsområder.videreiverksettesfellestiltakrettetmot arbeidsplasser, verdiskapingog bosetting. 3. Sekretariateti VR biståri arbeidetmedoppfølgingav næringsplanen. 4. Næringsallianseni VR engasjeresi størstmulig gradtil gjennomføringav prosjekter. 5. Tiltak sombetingerkommunalfinansieringskalgodkjennesi kommunene. 6. Det utredesgrunnlagfor å oppretteet fellesfond i VR til regionalutvikling. Til formannskap, komiteer, nemnder: Strategisknæringsplanfor Værnesregionen

10 Til kommunestyret: Strategisknæringsplanfor Værnesregionen Saksopplysninger: Forslagtil strategisknæringsplan,utarbeidetav Næringsallianseni Værnesregionen, er behandlet1. gangi kommunene.vedtaki kommuneneer inntattsomvedleggi planforslaget. Planforslagetfølgersaksframlegget. Kortfattetoppsummeringav vedtaki kommuneneom endringer/tillegg: Selbukommunestyre : Til pkt. 3.5 Lærlingeplasser; Ansvar for å vurderelokaletverrfaglige opplæringskontorgis til kommunene. Frostakommunestyre : Ikkevedtakomendringer/tillegg. Stjørdalkommunestyre : Forslagtil "Strategisknæringsplanfor Værnesregionen "leggestil grunnfor førstegangsbehandlingi Stjørdalkommune. Forslagtil endringerbeskreveti saksfremlegget forutsettesinnarbeideti planforslageti tillegg til flg. endring: Til pkt. 2.3 Prosjekteri NTP ,2.kulepunktendrestil; Firefelt motorvei fra Trondheimtil Steinkjer. Til pkt. 2.4 Logistikknutepunkt;Kommunestyretvil ikketa stilling til dettepunktet før kommunestyret formelthar behandletkonsekvensutredningen fra jernbaneverket. Tydal kommunestyre : Til pkt 2.4 Logistikknutepunkt; Tas ut av planen. Meråkerkommunestyre : Til pkt. 2.4 Logistikknutepunkt;Menerdeter bestfor Værnesregionenat logistikknutepunktfor Midt-Norgeetablerespå strekningenhell-muruvik. Nytt pkt. 5.5 Fellesreiselivsprosjekti Værnesregionen ; Satsingpå nasjonalparkenskarvan-roltdalen.ønskerat Værnesregionentar ansvarfor utvikling av nasjonalparkenog verdiskapingeni randsoneni samarbeidmed omstillingsstyret. Malvik formannskap : Til pkt. 2.4 Logistikknutepunkt: Dette utgår. Regionrådeti Værnesregionenbehandletplanen ogfattetfølgendevedtak: 1. Det leggesfremfelles saksfremleggfor behandlingi kommuneneslik somforeslått. 2. Regionrådetsluttersegtil framlagteforslagtil vedtak. Regionrådetsforslagtil vedtaker identiskmedforslagtil innstilling ovenfor. Vurdering Kommunenehari all hovedsakgitt sin tilslutningtil planforslagetbortsettfra forslagetom nytt logistikknutepunkt. Øvrigeinnspill påendringerog tillegg etter1. gangsbehandlinger av en slik karakterat detbørkunneoppnåsenighetom et fellesvedtaki kommunene. NasjonalparkenSkarvan-Roltdalenkanbli et godtreiselivs- og fritidstilbud setti sammenheng medutviklings- og tilretteleggingstiltaki Sylan. Det er ikke enighetom forslagetpåetableringavnytt logistikknutepunktfor Midt-Norgei områdetmuruvik-hell. Jernbaneverket harlagt fram konseptvalgutredning(kvu) med høringsfrist1. august2011derhøringsinstanseneblantannetkunnekommemedinnspill til

11 stedsvalg.bådeutredningenog høringsuttalelservil væreet viktig innspill til regjeringens beslutningom videreprosess.kv U en vil ogsåværeet viktig innspill til nestenasjonal transportplan det synesikke å væremulig å oppnåkonsensusi VR og kommunene om forslagettil nytt logistikknutepunkti områdetmuruvik-hell. En børta stilling til lokaliseringav logistikknutepunkti Midt-Norgeetterat Jernbaneverket harlagt fram konsekvensutredningen. Strategisknæringsplaninnholdermangemål og strategiersamttiltak. Etterat planener vedtatt mådetsettesinn ressurserfor prioriteringav tiltak og gjennomføring av konkreteprosjekter.i trådmedprosessenfor politisk styringsstrukturskalregionrådeti Værnesregionen(RR) ivareta arbeidetmedregionalutvikling og følgeoppprioriteringav innsatsområder i strategisk næringsplan.det er lagt til grunnat sekretariatetog næringsallianseni Værnesregionenbistår medtilretteleggingog gjennomføringav prosjekter.rr skal ogsåivaretaarbeidetmed interessepolitikkog påegetinitiativ, og i samarbeidmedsekretariateti Værnesregionen, iverksettefellestiltakrettet mot arbeidsplasser, verdiskapingog bosetting.arbeidsutvalgeti Værnesregionen(AU) vil væreennaturligbidragsyterfor blantannetådrøfteogforeslånye samarbeidsområder for kommunene. Rådmannengjør oppmerksompåat i henholdtil punkt 1ai innstillingenovenfor, såbehandlet kommunestyret Konseptvalgutredning(KVU) for transportløsningerpåstrekningen Trondheim Steinkjer (PS115/11). I dennesakenstøttetkommunestyret detanbefalte moderniseringskonseptet hvor 4-felt ikke inngårfor helestrekningen.videreble deti vedtaket tatt inn ennedprioriteringav tiltak påe6 nordfor Stjørdalmedunntakav Langsteintil fordel for tiltak påjernbanenmedblantannetdobbeltsportrondheim Stjørdal.Detteble vurdertsom viktig for åfå enhelhetligløsningfor strekningenhvorutbyggingavjernbanenergitt høyere prioritet.

12 Strategisk Næringsplan for Værnesregionen Forslag utarbeidet av Næringsalliansen for Værnesregionen. Innstillingfra regionrådet ,ogvedtaketter 1. gangsbehandlingi kommunene, inntatt somvedlegg1. Endeliginnstillingfra Regionrådet er inntatt somvedlegg2. Endringeretter 1. gangsbehandlingi kommuneneer inntatt med rødt i plandokumentet. 1

13 Værnesregionen, mangfoldig og komplementær med gode utviklingsmuligheter en beskrivelse av Værnesregionen fra gruppearbeid 11. mai 2010 Kort sammendrag av de viktigste punktene i status for Værnesregionen Værnesregionen, som omfattes av kommunene Tydal, Selbu og Malvik i Sør-Trøndelag og Meråker, Frosta og Stjørdal i Nord-Trøndelag, er en relativt stor og variert region. Den preges bl.a av at regionsenteret Stjørdal har ca. halvparten av regionens totalt innbyggere. Allsidigheten i næringslivet er størst i Stjørdal som har hele regionen som nedslagsfelt for sin handelsvirksomhet. Det varierte næringslivet er relativt stabilt og det er få konkurser. Landbruket står sterkt i regionen og på Frosta utgjør landbruket og landbruksrelatert virksomhet over halvparten av næringslivet. Reiselivet er et satsingsområde i store deler av regionen og utgjør en betydelig omsetning. Bare i Stjørdal omsettes det for godt over 1 mrd i året, og det er ca hytter i regionen med Selbu som den største hyttekommunen. Av store virksomheter har vi flyplassen med over 1000 sysselsatte, en stor olje, gass og leverandørvirksomhet, store hoteller, en sterk treforedlingsindustri og en betydelig bygge- og anleggsbransje. Totalt er det en verdiskaping i næringslivet i regionen på ca 18 mrd. Det er få offentlige institusjoner utenom den kommunale forvaltning. Veksten er stor i regionen, men den er skjevt fordelt. Mens Stjørdal opplever en befolkningsvekst på nærmere to prosent hvert år, og Malvik noe lavere, har de andre kommunene liten vekst i befolkningen eller nedgang. Totalt for regionen har befolkningsøkningen vært på de siste 10 årene. Det er en betydelig arrangementskompetanse i regionen, både på idrett, festivaler/konserter og kurs/konferanse. Værnesregionen er et knutepunkt med to jernbanelinjer, to Europaveier og riksveg 705, en flyplass og to mindre havner. I tillegg til at Stjørdal er et regionsenter for Værnesregionen, ligger mesteparten av regionen innenfor en reisetid på ca en time fra Trondheim. Stjørdalsregionen (Meråker, Stjørdal, Frosta) plasserer seg på en trettendeplass på NHOs attraktivitetsbarometer for regnet ut en indeks basert på netto flytting, vekst i arbeidsplasser, arbeidsmarkedsintegrasjon, vekst i naboregioner, andel sysselsatte i kafeer, restauranter og puber og boligpris. Værnesregionen scorer over landsgjennomsnittet på en omdømmeundersøkelse som er gjennomført i regionen. 2

14 Å få befolkningsvekst i alle deler i regionen er en av de store utfordringene som regionen har. Regionen preges for øvrig av ujevn tilgang på kompetent arbeidskraft og kapital, og lav utnytting av nærheten til forsknings og utviklingsmiljøet i Trondheim. Det vises for øvrig til egen statusrapport for regionen. Prosessen Denne planen er utarbeidet for de 6 kommunen i det politiske samarbeidsorganet Værnesregionen. De forslag til tiltak som står i planen omhandler tiltak som kommunene i fellesskap skal løse gjennom Værnesregionen eller hver for seg. Planen er utarbeidet av næringsforeningene i de seks kommunene som har bestått av: Meråker Utvikling, Frosta utvikling, Tydal Næringsforening, Selbu Næringsforum, Malvikrådet/Malvik Næringsselskap og Stjørdal Næringsforum, som har vært prosjektleder. Til sammen utgjør disse Næringsalliansen for Værnesregionen. Prosessen med å lage et forslag til strategisk næringsplan for Værnesregionen har vært en åpen og inkluderende prosess. Deltagelse fra næringslivet har vært prioritert i arbeidet og totalt har de representert over 50% av deltagerne i de åpne møtene. Forholdet til Trondheimsregione n: De to regionene Trondheimsregionen og Værnesregionen griper inn i hverandre ved at både Stjørdal og Malvik kommune er medlemmer i begge regionene. Selbu er ikke medlem av Trondheimsregionen, men har sluttet seg til Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen. Det har derfor vært viktig for oss at de to planen skal styrke hverandre. Det som skjer i Trondheimsregionen er viktig for Værnesregionen og omvendt. I Strategisk Næringsplan for Værnesregionen har vi prøvd å rette fokus mot områder som er viktig for denne regionen og for de enkelte kommunene og foreslått konkrete tiltak. Oppbygging av strategien: Planene har ett overordna mål og seks mål. For hvert av målene er det satt opp delmål og under disse er det vist til strategier /tiltak. Indikatorene skal være en målestokk på om målene er nådd. I tillegg har vi pekt på hvem som bør ha ansvaret for gjennomføringa. Det forslaget til plan som vi legger fram er et resultat av analyser, undersøkelser, intervju og samtaler i tillegg til at mange har vært involvert i prosessen gjennom de ulike fasene i arbeidet. I tillegg har vi etablert et felles fundament for arbeidet i regionen og vi har forslag til gjennomføring av planen. 3

15 Trepartssamarbeidet (Trippel Helix) Etablering av og bruk av et trepartssamarbeid er en forutsetning for å lykkes med nyskaping og næringsutvikling. Med erfaring fra arbeidet i Trondheimsregionen foreslår vi at det etableres lignende arenaer for kobling mellom Virkemiddelapparatet - Næringsliv og Forskning og Utvikling også i Værnesregionen. Fundament: Gjennom disse punktene ønsker næringsalliansen å presentere hvilket fundament planforslaget til strategisk næri ngsplan bygger på og som er et bakteppe for de mål, strategier og tiltak vi foreslår De seks kommunene i Værnesregionen har ulike styrker og er gjensidig avhengige av hverandr e. Det som gagner en kommune gag ner regionen. Det er summen av det vi skaper i fellesskap som avgjør om vi får et lønnsomt næringsliv og et godt velferdstilbud. Når Værnes regionen opptrer som en fell es enhet, med en felles plattform og vilje til å stå samlet styrker det limet i organisasjonen. Hele regionen skal tas i bruk, gjennom samspill blir vi bedre Værnesregionens om dømmebygging er alles ansvar. Dette krever strukturert, kontinuerlig og langsi ktig arbeid. En velfungerende offentlig sektor er viktig for å skape et godt næringsliv og en attraktiv region. Nærheten til kunnskapsmiljøene er en av regionens største fortrinn. Vår viktigste oppgave er å gjøre oss nytte av dette fortrinnet, å bruke ku nnskapen til å utvikle dagens bedrifter, og å starte nye basert på kunnskapsmiljøene. 4

16 Næringsvirksomhet og næringsutvikling er basert på et bærekraftig miljø. Miljøutfordringene gir muligheter for nye produkter og tjenester. Det tar lang tid å endre kul tur og holdninger. I Værnesregionen oppnår vi r esultater gjennom langsiktig forpliktende arbeid. 5

17 Forslag til mål strategier og tiltak for SNPVærnesregionen OVERORDNA MÅL: Værnesregionens andel av BNP er innen 2020 på samme nivå som landsgjennomsnit tet. Det betyr en økning på minst 2,8 mrd (fra 18 20,8 mrd). Værnesregionen har i dag en verdiskaping på ca 18 mrd. Hvis regionen hadde ligget på gjennomsnittet for Norge, ville tallet vært 20,8 mrd. Ettersom vi antar at resten av landet også vil øke sin verdiskaping må vi øke med minst 2,8 mrd (målt i 2011 kroner). Forslag til indikatorer: - Vekst i sysselsetting : sysselsatte innen 2020 (+3.000) - Vekst i befolkningen i alle kommuner - en befolkningsvekst i regionen på 12% innen 2020, med vekst i alle deler av regionen (SSB 9,7%) - Vekst i skatteinngang ; 15% vekst i kommunenes skatteinngang innen

18 DEULIKE MÅLOMRÅDENE: 1. Mål: Værnesregionen har til enhver tid tilstrekkelig tilgang på nærings areal. 2. Mål: Infrastrukturen i regionen er et av våre sterke fortrinn 3. Mål: Regionen har tilgang på kompetanse som dekker arbeidskraftbehovet 4. Mål: Værnesregionen har de mest næringsfremmende politikerne i Midt -Norge 5. Mål: Verdiskaping basert på miljø er et konkurransefort rinn for regionen 6. Mål: Værnesregionen er en av de mest attraktive regionene i Midt - Norge for utvikling av eksisterende bedrifter og etablering av nye For at regionen skal oppleves som attraktiv for utvikling og nyetablering er det et vesentlig forutsetning at målene fra 1 5 er oppfylt. Økt attraktivitet kan måles gjennom nyetableringer, økning av arbeidsplasser og framgang på nærings- og attraktivitetsbarometret 7

19 1. Mål: Værnesregionen har til enhver tid tilstrekkelig tilgang på nærings areal Tilgangen på regulert næringsareareal som gjør det enkelt for bedrifter å etablere seg er et viktig fortrinn for regionen. To av kommunene i Værnesregionen deltar i IKAP for Trondheimsregionen og alle kommunene bør knytter sine planer opp mot den eksisterende plan slik at hele området framstår som en enhet. NR DELMÅL STRATEGI / TILTAK INDIKATOR ANSVAR 1.1 Tilgang på attraktivt næringsareal er et konkurransefortrinn for Værnesregionen De kommunale arealplanene innarbeides i IKAP for Trondheimsregionen. Planen er vedtatt Kommunene 1.2 Værnesregionen har til enhver tid minst da ferdig regulert næringsareal, derav til enhver tid, 1500 da byggeklart næringsareal. Kommunene sikrer attraktivt areal Rask behandling av reguleringsforslag på linje med andre regioner At kommunene har til enhver tid et bredt tilbud av tomter som dekker næringslivets ulike behov Henvise til IKAP Kommunene 8

20 2. Mål: Infrastrukturen i regionen er et av våre sterke fortrinn Med infrastruktur tenker vi på kommunikasjon med kraft, fly, veg, bane, båt, og fiberoptisk kommunikasjon. Dårlig utviklet infrastruktur er et hinder for vekst. NR DELMÅL STRATEGI / TILTAK INDIKATOR ANSVAR 2.1 Værnesregionen har tilstrekkelig tilgang på kraft til en pris lik eller lavere enn landet for øvrig Kraftlinja Ørskog Fardal ferdigstilles Regional Konsesjonsbehandling av fornybare energikilder 420 kv kraftlinje Namsos Trondheim Kraftprisen ikke er til hinder for etablering og drift. Værnesregionen 2.2 Vi har et velfungerende luftfartstilbud for utviklingen av næringslivet i regionen Støtter tiltakene i Luftfartsforum. Avinor må sikres nødvendige vekstmuligheter Nytt basefly på Værnes fra million utenlandspassasjerer innen 2015 LuftfartsForum Innarbeide prosjekter i NTP i Det etableres et nytt logistikknutepunkt for Midt-Norge Meråkerbanen og Trønderbanen elektrifiseres og forsterkes Firefelts motorvei fra Trondheim til Steinkjer Vegprosjektet Fra fjord til fjell realiseres Gang og sykkelveg langs de viktigste hovedveiene Rask utbygging gjennom bruk av offentlig og privat samarbeid (OPS) Det tas stilling til lokalisering etter at Jernbaneverket har lagt fram konsekvensutredningen Følge opp lokale initiativ Utfordrer tilbyderne til utbygging Tiltakene gjennomført i perioden Politiske vedtak om lokalisering av logistikknutepunkt Tilgang på fiberoptisk kommunikasjon ikke hinder for etablering Værnesregionen Værnesregionen 2.5 Hele regionen har tilgang på fiberoptisk kommunikasjon Værnesregionen i samarb. med fylker og andre kommuner 2.6 Bedre kollektivtilbud mellom Stjørdal og Flere avganger og bedre rutetilbud 25 % økning i antall avganger i Fylkeskommunene

21 de andre sentra i regionen et samlet kollektivtilbud 3. Mål: Regionen har tilgang på kompetanse som dekker arbeidskraftbehovet I framtida vil tilgangen på kvalifisert arbeidskraft kunne bli en knapphetsfaktor. Både offentlig og privat sektor ser utfordringene med å få kvalifisert arbeidskraft. I enkelte deler av regionen og enkelte sektorer er dette i dag et hinder for utvikling og vekst. NR DELMÅL STRATEGI / TILTAK INDIKATOR ANSVAR 3.1 Vi har et læringsmiljø i skoleverket som har plass for alle og som er preget av ambisjoner og forventninger. Følger opp tiltakene i Oppvekstkommisjonen i Nord-Trøndelag Redusere frafall med 50% Skoleeiere 3.2 Regionen scorer over landssnittet i realfagene Kommunen og Fylkeskommunen utarbeider og implementerer planer for hvordan strategien skal nås Alle kommuner er over gjennomsnittet i landet Skoleeiere 3.3 Arbeidskraftsbehovene i offentlig og privat virksomhet ligger til grunn for etablering av tilbud på videregående og høyskolenivå Etablerer faste møteplasser mellom næringsliv offentlige virksomheter og skole Bedre samsvar mellom arbeidskraftbehov og utdanningstilbud Skoleeierne i samarbeid med næringslivet 3.4 Vi samarbeider om etablering og drift av felles trainee ordning 3.5 Vi øker antall lærlingeplasser ved bedrifter og offentlige virksomheter Bygger ut Intro Innherreds traineeordning til å omfatte Værnesregionen Stimulerer næringslivet til å tilby flere plasser. Økt godkjenning av lærlingebedrifter Vurdere lokale tverrfaglige opplæringskontor Traineer i alle kommuner Dobling i antall lærlingeplasser Intro Innherred i samarbeid med Værnesregionen Kommunene 10

22 4. Mål: Værnesregionen har de mest næringsfremmende politikerne i Midt -Norge Regionens politikere fatter vedtak som er viktige for næringsutviklinga i regionen. Det er viktig at disse vedtakene er godt forankret i næringslivet. God kommunikasjon mellom det politiske miljøet og næringslivet blir viktig. NR DELMÅL STRATEGI / TILTAK INDIKATOR ANSVAR 4.1 At alle næringssaker som tas opp til politisk behandling relateres til Strategisk Næringsplan Vedta strategisk næringsplan Antall saker behandlet, som er relatert til Næringsplanen Kommunene 4.2 Værnesregionen har en felles arena for næringsliv og politikere Det etableres en arena og gjennomføres minst ett møte i året Arenaen etablert Økt næringslivskunnskap blant politikerne Værnesregionen og Næringslivet 4.3 At alle politikere gjennomfører minst ett bedriftsbesøk hvert år Etableres som en fast ordning Besøk gjennomført Kommunene 4.4 At kommunene og næringsliv arbeider for å få flere representanter fra næringslivet i politiske verv Evaluerer organiseringen av det politiske arbeidet med tanke på om det er tilpasset deltagelse fra næringsliv. Økt representasjon fra næringslivet Kommunene 11

23 5. Mål: Verdiskaping basert på miljø er et konkurransefortrinn for regionen All næringsvirksomhet og næringsutvikling er basert på bærekraftig miljø. Miljøhensyn kan medføre begrensninger, men vil også gi klare fortrinn og muligheter for ny virksomhet og utvikling. NR DELMÅL STRATEGI / TILTAK INDIKATOR ANSVAR 5.1 Miljøsertifisering er et En faglig støttetjeneste for miljøgodkjenning konkurransefortrinn for mindre bedrifter 50 % økning i antall miljøsertifiserte bedrifter innen Miljøfyrtårn, ISO og Svanemerking innen 2020 Kommunene i samarbeid med næringslivet 5.2 Det legges til rette for og stimuleres til utvikling av fornybare energikilder Rask saksbehandling i utbyggingssaker Regional/lokal konsesjonsbehandling Økt kraftproduksjon i regionen Kommunene 5.3 Værnesregionen spiller en aktiv rolle i å utnytte markedet for varer og tjenester knyttet til et bedre miljø. Kompetanse-oppbygging Etablering av nye bedrifter Værnesregionen Kommunene Næringslivet 5.4 Arbeid i regionen skal ha fokus energiog miljø Det utarbeides en regional energi- og miljøplan Regionen har en felles plan Værnesregionen 5.5 Utvikling av nasjonalparken Skarvan- Roltdalen Utarbeides markedsorientert plan for Sylan og Skarvan-Roltdalen Forvaltningsmyndigheten, kommunene og grunneierne 12

24 6. Mål: Værnesregionen er en av de mest attraktive regionene i Midt - Norge for utvikling av eksisterende bedrifter og etablering av nye For at regionen skal oppleves som attraktiv for utvikling og nyetablering er det et vesentlig forutsetning at målene fra 1 5 er oppfylt. Økt attraktivitet kan måles gjennom nyetableringer, økning av arbeidsplasser og framgang på nærings- og attraktivitetsbarometret NR DELMÅL STRATEGI / TILTAK INDIKATOR ANSVAR 6.1 Regionen bidrar til tilrettelegging for nyetablering Styrker entreprenør-skap i skolen (UE) gjennom opplæring og motivasjon av lærere og skoleledelse Etablere Triple-Helix for hele regionen Styrke veiledningsapparatet for etablering i hele regionen Styrke regionen gjennom systematisk omdømmebygging Alle skoler i Værnesregionen har minst en ungdoms- elev bedrift Arenaen er etablert. Nyetableringer med grunnlag i treparts-samarbeidet Økning i antall etableringer Scorer høyere på alle områder på omdømmemålinger Værnesregionen i samarbeid med Kommunene og næringsliv 6.2 Styrker etablerte bedrifter gjennom gode rammebetingelser og utviklingsmuligheter Etablerer gode Nettverk og møteplasser Styrker rammebetingelsene for de ulike næringene Koordinerer næringsarbeidet Styrker kobling mellom bedrifter, FoU og offentlige aktører Høy score på kundetilfredsundersøkelse Bedre vilkår for næringslivet Etablert samarbeid Nyetableringer med basis i FoU Værnesregionen Næringslivet 13

25 Forslag til vedtak, rullering og forankring Vedtak: Forslaget til Strategisk Næringsplan (SNP) for Værnesregionen overlevert Regionrådet 23. mars 2011 til behandling. Dokumentet behandles i hver enkelt kommune før dokumentet endelig vedtas i Regionrådet Rullering: Værnesregionen og kommunene evaluerer strategien hvert år i samarbeid med næringslivet (for eksempel gjennom Næringsalliansen) Strategien endres etter behov. Forankring: Alle kommunene forplikter seg til å forankre planen i kommunestyret og i kommunens administrasjon. Næringslivet skal forankre den gjennom næringsforeningene og i de kanaler man har til rådighet Forslag til mal for innholdet i en kommunal sak om næringsplan: Vi foreslår at det lages et felles saksframlegg og forslag til innstilling for behandling i de enkelte kommunestyrene. Hver enkelt kommune bør fokusere på de delene av planen som er viktig for å oppnå de ønskede resultat. Dette gjøres gjennom en videreføring av strategiene i strategisk næringsplan for Værnesregionen i egen lokal næringsplan. Det er viktig at det materialet som ligger til grunn for denne planen, bl.a. statusdokumentet og lokal kunnskap benyttes til å fokusere på følgende: Hvilke forhold bør styrkes for å videreutvikle de områder/bransjer der kommunen har en sterk/egenartet posisjon Hvilke tiltak er det viktig å fokusere på i den enkelte kommune med henblikk på redusere hindringene for videre vekst 14

26 Værnesregionen er ansvarlig for de fleste tiltakene i denne planen, men hver enkelt kommune må følge opp en del konkrete punkt i denne planen. De viktigste er: Utarbeide, integrere og presentere arealplaner som viser tilgjengelig byggbart areal Etablere rutiner for at politikerne besøker minst en bedrift hvert år Etablere felles arena for møte mellom politikere og næringsliv Sikre god og rask saksbehandling i næringssaker gjennom tilstrekkelig bemanning Kommunen skal legge planer for hvordan de skal komme over landsgjennomsnittet i realfagene Kommunene skal lage en plan for oppfølging av strategiene i næringsplan Næringsalliansen for Værnesregionen Det er av vesentlig betydning at det videre arbeidet med og forankringen av Strategisk Næringsplan ligger hos politikerne i Værnesregionen. Prosessen med utarbeidelse av forslag til Strategisk Næringsplan for Værnesregionen har vært utviklende og lærerikt for de ulike næringsforeningene i regionen og skapt grobunn for ny kunnskap og samarbeidsrelasjoner. Et videre samarbeid i næringsalliansen vil styrke næringsutviklingen i Værnesregionen. Næringsalliansen for Værnesregionen benyttes som en arena for gjennomføring av deler av denne planen. 15

27 Vedlegg 1 til planforslaget politisk behandling. Regionrådet Regionrådet foreslår at kommunene fatter slikt vedtak: 1. Forslag til Strategisk Næringsplan for Værnesregionen , utarbeidet av Næringsalliansen i VR og overlevert RR i VR , godkjennes slik: a. Pkt. 2.4 i planen om logistikknutepunkt tas ut av planen. 2. RR prioriterer innsatsområdet og følger opp planen med iverksetting av tiltak. 3. Sekretariatet bistår RR med koordinering, finansiering av prosjekt m.m. 4. Næringsalliansen i VR engasjeres i størst mulig grad til gjennomføring av prosjekter. 5. VR og kommunene, i samarbeid med Næringsalliansen i VR, evaluerer strategien hvert år med tanke på mulige justeringer. 6. Innspill fra kommunene hensyntas i det videre arbeidet med oppfølging av planen. Selbu kommunestyre Forslag til strategisk næringsplan utarbeidet av Næringsalliansen i VR og med de innspill som er kommet bl.a. i kommunestyrets vedtak av legges til grunn for 1. gangs behandling i kommunen. 2. Eventuelle innspill til endringer av planforslaget sendes RR v/sekretariatet i VR for samordning og fremlegging av endelig plan. 3. Endelig plan fremmes for behandling i kommunestyret før kommunevalget høsten Pkt. 3.5 i strategisk næringsplan i Værnesregionen. Ansvar for å vurdere lokale tverrfaglige opplæringskontor gis til kommunen. 5. Kommunestyret viser til at planen forutsetter strategi for kommunens oppfølging. Administrasjonen bes fremme dette i forbindelse med sluttbehandling av planen. Frosta formannskap Forslag til strategisk næringsplan, utarbeidet av Næringsalliansen i VR, legges til grunn for 1. gangs behandling i kommunen. 2. Eventuelle innspill til endringer av planforslaget sendes RR v/sekretariatet i VR for samordning og fremlegging av endelig plan. 3. Endelig plan fremmes for behandling i kommunestyret før kommunevalget høsten

28 Stjørdal kommunestyre Forslag til "Strategisk næringsplan for Værnesregionen " legges til grunn for første gangs behandling i Stjørdal kommune. Forslag til endringer beskrevet i saksfremlegget forutsettes innarbeidet i planforslaget i tillegg til flg. endring: Delmål "Strategi/tiltak" 2. kulepunkt endres til: Firefelt motorvei fra Trondheim til Steinkjer Vedrørende planens delmål 2.4 Lokalisering av logistikknutepunkt vil kommunestyret ikke ta stilling til dette punktet før kommunestyret formelt har behandlet konsekvensutredningen fra jernbaneverket. Tydal kommunestyre Forslag til strategisk næringsplan for Værnesregionen godkjennes med følgende endring: "Pkt 2.4 i planen om logistikk-knutepunkt tas ut av planen." Regionrådet prioriterer innsatsområdet og følger opp planen med iverksetting av tiltak. Sekretariatet bistår regionrådet med koordinering, finansiering av prosjekt med mer. Næringsalliansen i Værnesregionen engasjeres i størst mulig grad til gjennomføring av prosj ekter. Værnesregionen og kommunene, i samarbeid med Næringsallianser i Værnesregionen, evaluerer strategien hvert år med tanke på mulig justeringen. Innspill fra kommunene hensyntas i det videre arbeidet med oppfølging av planen. Meråker kommunestyre Forslag til Strategisk Næringsplan for Værnesregionen , utarbeidet av næringsalliansen i Værnesregionen og overlevert regionrådet i Værnesregionen , godkjennes. 2. Meråker kommune mener at det er best for Værnesregionen at logistikknutepunktet for Midt-Norge etableres på strekningen Hell Muruvik. 3. Regionrådet prioriterer innsatsområdet og følger opp planen med iverksetting av tiltak. 4. Sekretariatet bistår regionrådet med koordinering, finansiering av prosjekt m.m. 5. Næringsalliansen i Værnesregionen engasjeres i størst mulig grad til gjennomføring av 17

29 prosjekter. 6. Værnesregionen og kommunene, i samarbeid med næringsalliansen i Værnesregionen, evaluerer strategien hvert år med tanke på mulige justeringer. 7. Innspill fra kommunene hensyntas i det videre arbeidet med oppfølging av planen. Det tas ekstra hensyn til omstillingskommuners behov. 8. Det beste felles reiselivsprosjekt for Værnesregionen, er satsingen på nasjonalparken Skarvan Roltdal. Meråker kommune ønsker at Værnesregionen tar ansvaret for utvikling av nasjonalparken og verdiskapingen i randsonen i samarbeid med omstillingsstyret, jfr. nytt punkt 5.5. Malvik formannskap Malvik kommune slutter seg til utkastet til strategisk næringsplan for Værnesregionen, med følgende endring: 2. Mål: Infrastrukturen i regionen er et av våre sterke fortrinn. Pkt Dette utgår. 18

30 Vedlegg 2 for 2. gangs-/sluttbehandling i kommunene. Regionrådet enstemmig innstilling til kommunene: Strategisknæringsplani Værnesregionen(VR) Saksopplysninger: Forslagtil strategisknæringsplan,utarbeidet av Næringsallianseni VR,er behandlet1. gangi kommunene.vedtaki kommuneneer inntatt somvedleggi planforslaget. Planforslagetfølgersaksframlegget. Kortfattet oppsummeringav vedtaki kommuneneom endringer/tillegg: Selbukommunestyre : Til pkt. 3.5 Lærlingeplasser; Ansvarfor å vurderelokaletverrfagligeopplæringskontorgistil kommunene. Frostakommunestyre : Ikkevedtakom endringer/tillegg. Stjørdalkommunestyre : Forslagtil "Strategisknæringsplanfor Værnesregionen " leggestil grunnfor førstegangsbehandlingi Stjørdalkommune. Forslagtil endringerbeskreveti saksfremleggetforutsettesinnarbeideti planforslaget i tillegg til flg. endring: Til pkt. 2.3 Prosjekteri NTP ,2.kulepunktendrestil; Firefelt motorveifra Trondheimtil Steinkjer. Til pkt. 2.4 Logistikknutepunkt;Kommunestyretvil ikketa stilling til dette punktetfør kommunestyretformelt har behandletkonsekvensutredningen fra jernbaneverket. Tydalkommunestyre : Til pkt 2.4Logistikknutepunkt; Tasut av planen. Meråkerkommunestyre : Til pkt. 2.4 Logistikknutepunkt;Menerdet er bestforværnesregionenat logistikknutepunktfor Midt-Norgeetablerespå strekningenhell-muruvik. Nytt pkt. 5.5Fellesreiselivsprosjekti VR; Satsingpå nasjonalparkenskarvan-roltdalen.ønskerat VRtar ansvarfor utviklingav nasjonalparkenog verdiskapingeni randsoneni samarbeidmedomstillingsstyret. Malvikformannskap : Til pkt. 2.4Logistikknutepunkt: Dette utgår. 19

31 Vurdering: Kommunenehari all hovedsakgitt sin tilslutning til planforslagetbortsettfra forslagetom nytt logistikknutepunkt. Øvrigeinnspill påendringerog tillegg etter 1. gangsbehandlinger av enslik karakterat detbørkunneoppnåsenighetom et fellesvedtaki kommunene. NasjonalparkenSkarvan-Roltdalenkanbli et godtreiselivs- og fritidstilbud setti sammenhengmedutviklings- og tilretteleggingstiltaki Sylan. Det er ikke enighetom forslagetpåetablering avnytt logistikknutepunktfor Midt-Norgei områdetmuruvik-hell. Jernbaneverket harlagt fram konseptvalgutredning(kvu) medhøringsfrist1. august2011derhøringsinstanseneblantannetkunnekommemedinnspill til stedsvalg.bådeutredningenog høringsuttalelservil væreetviktig innspill til regjeringensbeslutningomvidereprosess.kvu en vil ogsåværeetviktig innspill til nestenasjonal transportplan det synesikke å væremulig å oppnåkonsensusi VR og kommuneneom forslagettil nytt logistikknutepunkti områdetmuruvik-hell. En børta stilling til lokaliseringav logistikknutepunkti Midt-Norgeetterat Jernbaneverket harlagt fram konsekvensutredningen. Strategisknæringsplaninnholdermangemål og strategiersamttiltak. Etterat planener vedtattmådetsettesinn ressurserfor prioriteringav tiltak og gjennomføringav konkreteprosjekter.i trådmedprosessenfor politisk styringsstrukturskal regionrådeti VR (RR) ivaretaarbeidetmedregionalutvikling og følgeoppprioritering av innsatsområder i strategisknæringsplan.det er lagt til grunnat sekretariatetog næringsallianseni VR bistårmedtil retteleggingog gjennomføringav prosjekter.rr skalogsåivaretaarbeidetmedinteressepolitikkog påegetinitiativ, og i samarbeid medsekretariateti VR, iverksette fellestiltakrettetmot arbeidsplasser, verdiskapingog bosetting.arbeidsutvalgeti VR (AU) vil væreennaturligbidragsyter for blantannetå drøfteog foreslå nyesamarbeidsområder for kommunene. Innstillingfra RR til kommunene: 1. Forslagtil strategisknæringsplan,utarbeidet av Næringsallianseni VR,leggestil grunnvedsluttbehandlingi kommunenemed følgendeendringer: a. Pkt.2.3Prosjekteri NTP kulepunktendrestil; Firefelt motorveifra Trondheimtil Steinkjer. b. Pkt.2.4Logistikknutepunktendrestil; Delmål: Det etablereslogistikknutepunktfor Midt-Norge.Strategi/Tiltak: Det tas stilling til lokaliseringetter at Jernbaneverkethar lagt fram konsekvensutredningen. c. Pkt.3.5Lærlingeplasserendrestil; Ansvar: Kommunene. d. Nytt pkt 5.5; Delmål: Utvikling av nasjonalparkenskarvan-roltdalen.strategi/tiltak: Utarbeides markedsorientertplanfor Sylanog Skarvan-Roltdalen. Ansvar: Forvaltningsmyndigheten,kommuneneog grunneiere. 2. Regionrådeti VRfølgeropp strategisknæringsplani VRmed blant annetprioritering av fellesinnsatsområder.viderei verk sette fellestiltakrettet mot arbeidsplasser,verdiskapingog bosetting. 3. Sekretariateti VRbiståri arbeidetmed oppfølgingav næringsplanen. 4. Næringsallianseni VRengasjeresi størstmuliggradtil gjennomføringav prosjekter. 5. Tiltaksombetingerkommunalfinansieringskalgodkjennesi kommunene. 6. Det utredesgrunnlagfor å opprette et fellesfond i VRtil regionalutvikling. 20

32 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksnr: 2011/ Saksbehandler: GunnarBørset Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 3/ Kommunestyret Utbygging Sandskoganbarnehage- grunnerverv - ekspropriasjon av eiendommen Gymnasgata7 Rådmannensforslag til inntilling: 1. Med hjemmeli plan- og bygningslovenav 27.juni 2008nr vedtarstjørdal kommuneåekspropriereeiendommengymnasgata7 (gnr.102,bnr.109og 956)i Stjørdal,for utbyggingav Sandskoganbarnehagejfr. stadfestetreguleringsplan. 2. Rådmannengis fullmakt til å inngåminneligerstatningsavtaleog til å ta juridiskeskritt somer nødvendigfor sakensgjennomføring,herunderbegjæreskjønnfor Stjør- og Verdaltingretttil fastsettingav erstatning. Til formannskap og kommunestyre: 1. Utsnitt reg.planole Vig vgs/øverlandsminde vedro4. 2. Varselom ekspropriasjondat.12/ Uttalelsedat.24/10-11 til varselom ekspropriasjon. 4. Kommunen svardat.30/11-11 påuttalelsenav 24/ TakstEiendomsmegler1 dat.18/ TakstFokusKrogsveendat.19/ Andre saksdokumenter(ikke vedlagt): 1. Reg.plan1963medbestemmelser. 2. Søknadfra AlphaTecdat.16/3-98omfradelingavuthusmedtomt. 3. Plansak109/98hvor fradelinggodtaspåvilkår. 4. Kommuneplan2000,dok. 99/ pkt. 17: innspill omreguleringtil boligformål avvises. 5. Reg.bestemmelser2010-plana. 6. Infobrevdat.25/3-11 om kjøp av bolig (oppstartgrunnervervsprosess).

33 Sammendrag: UtbyggingavSandskoganbarnehagemednødvendiggrunnervervgjennomførespålovlig måte ihht gjeldendereguleringsplan.når berørtgrunneierikke akseptererdetteeller detikke er mulig å oppnåenighetinnendefrister kommunenharsattavhensyn til framdriftsplanog budsjett,er ekspropriasjonenryddig vei viderefor bådekommuneog grunneiere.skjønnsakensikrerat det ytesfull erstatning.videreskjønnsforberedelser ikke til hinderfor at detinngåsminnelig avtaleeller oppnåsenighetom avtaleskjønn. Saksopplysninger Innledning: rådmannenvedetat TekniskDrift, EnhetEiendom,harsidenmars2011værti forhandlingmedgrunneiernepetterog LasseHaarbergom ervervav denutleide enmannsbol igengymnsgata7 til utvidelseav Sandskogankommunalebarnehage. Da grunneiernei sommeravsluttetadvokattoreweldesengasjement i saken,ble dialogen vanskeligbl.a.fordi eiernebor i Spania. Dialogenble gjenopprettetetterat ekspropriasjonsvarselble gitt. GrunneierneengasjertedaadvokatHilde Vale (Oslo)somharavgitt uttalelse. Uttalelsengavingenåpningfor åoppnåenighet. I tilbakemeldingden30/11-11 til adv.vale 30/11-11 la kommunenfram konkrettilbud om kjøp til snittetav to innhentedetaksterpåhhv 2,7og 2,95mill.kr, dvsca.2,8mill.kr. Tilbudeter ikke besvart. Historikk: tomtapåca2,6 daable fradeltog bebygd i 1933,og harsiden1963værtomfattetav reguleringsplanfor arealenevedsandskogan/øverlands Minde avsatttil offentlig formål. I 2010 ble detutarbeidetny reguleringsplanfor Ole Vig vgs/øverlandsminde.tomtable da opprettholdttil off.formål, konkrettil utvidelseav Sandskogankommunalbarnehage. FirmaetAlphaTecaseid av Lasseog PetterHaarberg,leideuthusetpåeiendommenpå90- tallet. I 2000kjøptebr. Haarbergheleeiendommenfor kr ,-. Boligener godkjentmedenbo-enhet,mener til delsomtaltsom2-mannsbolig. Uttalelsentil varselet:adv.vale hari sin uttalelsereistinnvendigerknyttettil tre ulike forhold somklart avvisesav kommunen: Pkt. 1 Status: Adv. Valeopplyser at eiendommenbenyttessomboligeiendomfor eierne. Det anføresvidereat kommunenbørværekjent medgrunneierneønskeom byggingav flere boligertilpassetpersoner medfunksjonshemming. Kommunener ikke kjent medat eierneharflyttet hjemtil Norgeog hartatt huseti bruk for seg selv.det hari tilfelle skjeddetter at eierneble kjent medkommunenskonkrete

34 utbyggingsplaneri mars2011.lassehaarberghardessutenalternativbolig påstjørdaldade fortsatteierog leier ut singamlebolig i Husbymarka. Det er imidlertid ikke avgjørendeverkenom boligennåbrukesav eierneeller om deharandre boalternativ.eiernevar allerededadeovertokhjemmelentil eiendommeni 2001fullt klar over reguleringsformåletogkanikke pånoetidspunkthahattberettigetforventningom å kunne disponereeiendommentil egetformål nårkommunenfikk behovfor å realisere reguleringsformålet.kommunenharværtfullt pådetrenemedgrunneiernesønskeom utvikling av eiendommen, ogharkonsekventavvistderesforslag, senesti behandlingenavgjeldende reguleringi Boligener utleid, antakelig2 avtaler.eierneharikke villet gi kommuneninformasjonom eksisterendeleieforhold,menharplikt til å gjøreleieboerekjent medekspropriasjonsvarslet. Eiernekanhellerikke inngånye utleieforholdsomkankommei konflikt medkommunens framdriftsplan. Pkt. 2 Ekspropriasjonsgrunnlaget (oreigningsgrunnlaget): Adv. Vale hargjort gjeldendeat ekspropriasjonmånektesfordi: - oreigningslovens 7 ikke er oppfylt (børunngåoreigningnårdetstårhuspå eiendommensomer viktig for eigaren). - utbyggingkanskjevedå unngåeller reduserearealbehovet. Kommunenmenerat bestemmelseni oreigningslovens 7 ikke er til hinderfor ekspropriasjoni dettetilfellet. Bestemmelsenskjerperkravettil interesseovervekt for ekspropriasjon,men vurderingenav deoffentligeinteresseneoppmot grunneiernesinteresserer imidlertid gjort i i behandlingenav reguleringsplanenav Reguleringsplanener stadfestet,og gir uomtvistelig ekspropriasjonshjemmel for kommunen.det er ikke kommettil nye momentersomtilsier en annenvurderingenndensomligger til grunnfor planen. Ogsåarealbehoveter vurderti forbindelsemedplanvedtaket.etterkommunen syn erdet nødvendigå ta i bruk heleeiendommenfor å dekkebehovenefor arealfor dennye barnehagen. Pkt. 3 Eiendommensverdi: Adv. Vale hevderat barnehageformål utløseret stortutbyggingspotensiale, og at deter en omfattenderettspraksisrundtdette. Kommunenmenerat reguleringtil off.formål siden1963dannergrunnlagfor påregnelig utnytting og tilhørendeverdsetting.detteer uansettet temasomførstog fremstharbetydning i forhandlingom vederlageller utmålingi et skjønn, og harliten praktiskbetydningfor spørsmåletom ekspropriasjonskalforetas. Vurdering Alle formellekrav for gjennomføringav ekspropriasjoner oppfylt, herunderat deter ført/forsøktført forhandling. Grunneierneharikke fremmetsynspunkti sinuttalelsesom svekkerdetteinntrykket.at grunneierer uenigi gjeldendereguleringer beklagelig,menuten betydningsidenreg.planener stadfestet. Vedtakom ekspropriasjoner nødvendigfor å sikrekommunennødvendigframdrift i utbyggingsprosjektetsomharbyggstarti august2012. Utenvedtakog innsendt skjønnsbegjæringharikke kommunenanledningtil å søkefylkesmannenom tillatelsetil å tiltre (ta i bruk) eiendommenfør skjønnssaker avsluttet. Utenat dethittil harværtmulig å diskuteredetreelter detklart at eierneønskeret annet erstatningsnivåenndettakstenepekermot. En skjønnssaksikrerat detteblir vurdertog utmålt

35 etterprinsippenei ekspropriasjonserstatningsloven. For kommunensomenstorlokal utbygger er detviktig å opptrekorrektog yte alle berørtelik behandlingetter lovensregler.i minnelige sammenhenger er detsedvaneå yte erstatningeri øvredel av et eventueltprisspenn,dogutenat mansomoffentlig virksomhetvirker prisdrivende.i skjønnsammenheng kanminneligetilbud bli frafalt og detforetasvanligvisennoemerspissetvurderingfordi skjønnsresultatofte påberopesi seneresaker.

36

37

38 Eiendom STJØRDAL KOMMUNE Besøksadresse Kjøpmannsg9 7500Stjørdal Postboks Stjørdal Tlf «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR»«POSTSTED» Bankgiro: NO MVA «KONTAKT» Deresref: «REF» Vår ref: 2011/ Saksbehandler: GunnarBørset Arkiv: /614/A10 Dato: Besoppgittvedhenvendelse Utvidelseav Sandskoganbarnehage- erverv av boligeiendommen Gymnasgata 7 gnr 102bnr 109og 956- eierelasseog Petter Haarberg - varsel om ekspropriasjon Det visestil tidligerekontakt. Med dettevil kommunenbådevarslemulig ekspropriasjon og signalisereønskeom videreforhandling. Vårt mål er at detoppnåsenighet omerstatningog overtagelse,eventueltat manenesom frivillig rettsligskjønn(avtaleskjønn). Bakgrunn StjørdalkommuneskalutvideSandskoganbarnehagejfr reguleringsplanfor Ole Vig VGS/- ØverlandsMinde vedtatti kommunestyret 30/ Utvidelsener underprosjektering,og det leggesfortsattopptil byggestartsenesti august2012. Varselom ekspropriasjon Varsleterhjemlet i plan- ogbygningslovens(pbl) 16-2, jfr. Oreigningslovens(Orl) 12.PBL 16-2 er dengenerellelovhjemmelenfor ekspropriasjon til gjennomføringav reguleringsplan. Orl 12omtaleri at alle berørteskal få uttalesegog at manskalforsøkeå finne minnelige løsninger(kommetil enighet). Frist for skriftlig uttalelsetil kommunensettestil 10/ Varseletinnebærerihht Orl 28 at eierenikke kanråderettsligover eiendommenuten kommunenssamtykke. Det måhellerikke gjøresnoemedeller påeiendommensom kanhindre, forvanskeeller fordyredetoppstartaekspropriasjonsinngrepet.dettebetyrbl.a. at leieboeremå gjøreskjentmeddette,og at detikkekaninngåsnyeutleiekontraktersomkankommei konflikt medkommunensframdriftsplan. Ihht Orl 15og skjønnsprosesslo vens 54dekkerkommunengrunneiernesnødvendigekostnader for å ivaretasineinteresser. Det vil vanligvis si dekningav advokatkostnader. postmottak@stjordal.kommune.no

39 , saksnr.2011/ Omdialogensålangt Det harværtgodkontaktmellom kommunenog grunneieresideni vinter pr telefon, mail og møter. Etterat derei sommerløsteadvokatweldefra oppdragethar detteendretseg.mailen fra LasseHaarbergden2/9 omat dereønskerprosessenstoppetkanvi ikke akseptere. Ervervet videreføres slik at detikke blir forskyving i fastsattframdriftsplanfor utbyggingsprosjektet. Videredialog Ettersomervervetmågjennomføresvil detværei beggepartersnytteog interesseå fortsetteet aktivt samarbeide.sidenderebor i Spaniaanbefalesat derepåny engasjereradvokati trøndelag. Ved minnelig løsning(enigheteller avtaleskjønn) vil vi tilstrebeet totalt settgunstig resultat for eiersiden.det vil for eksempelværeaktueltmedsnarligutbetaling av ca90% av erstatningssum eller kommunenstilbud. Andremomenter kanogsåværeaktueltå trekkeinn. I tillegg mådet avtales: - oppsigelseav leieboernemedutflytting innen1/ at kommunenovertareiendommensenest1/ Vi serfram til å hørefra dere. Med hilsen Bjørn Bremseth Enhetsledereiendom GunnarBørset Side 2

40

41

42

43 Næring STJØRDAL KOMMUNE Besøksadresse Kjøpmannsg9 7500Stjørdal Postboks Stjørdal Tlf AdvokatfirmaVale & KjeldsbergDA AdvokatHilde Vale Prof. Dahlsgt OSLO Bankgiro: NO MVA Deresref: Vår ref: 2011/ Saksbehandler: GunnarBørset Arkiv: /614/A10 Dato: Besoppgittvedhenvendelse Stjørdal kommune - utvidelseav Sandskoganbarnehage- tilbakemelding på uttalelsetil ekspropriasjonsvarsel Kommunenharveddin uttalelseav 24/10-11 tilstrekkeliggrunnlagfor å videreføre ekspropriasjonssaken. Sidendu er kommetinn somny advokatfor grunneiernesynesvi dogdet er hensiktsmessigmedentilbakemeldingpådin uttalelse, inkludertforslagtil minneligløsning. Desemberkanbenyttestil videreforhandling. Ad uttalelsenspkt. 1 Kommunener sværtklar overeiendommenstatusog deønskerbr. Haarbergharhattfor eiendommen.li ke klar er kommunenskonsekventeholdningtil deresønsker.forå sikreossat all relevantinformasjoner videreførttil degvedlegges: - søknadfra AlphaTec16/3-98: se2.avsnittnestsistesetning: ervi klar overatområdet ikkekanbrukestil utbyggingsformål. - plansak30/9-98 klagepåfradelingsvedtak(søknadfra br. Haarbergpåvegneav daværendeier):sevurderingenmhphelt spesiellefradelingsvilkår. - utskrift eiendomsregisteret: eiendommensolgttil br. Haarbergi 2001for kr ,-. - kommuneplan2000,innspill fra LasseHaarbergomreguleringav eiendommentil boligformål:avvisti min uformelleoppsummeringtil adv.weldedat28/7-11. Ad uttalelsenspkt. 2 Utsnitt av reg.planenefra 1965og 2010medreguleringsbestemmelser er vedlagt. Påstandenom at detikke foreliggerekspropriasjonsgrunnlagmåværebasertpåenmisforståelse. Reguleringsplanener stadfestet. Ad uttalelsenspkt. 3 Verdsettingenmåopplagtta utgangspunkti at arealetsiden1965harværtavsatt til offentlig formål. Grunneierspåregneligeutnytting harværttil boligformål.vi slutterosstil din merknad om at deter enomfattenderettspraksisomkringtilsvarendeerstatningsfastsettelser. postmottak@stjordal.kommune.no