MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 72/12 12/144 REFERATSAKER KOMMUNESTYRET

Transkript

1 Skånland kommune Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Grov skole Møtedato: Tid: Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 72/12 12/144 REFERATSAKER KOMMUNESTYRET /12 11/683 KJØP AV EIENDOM 74/12 11/879 SUPPLERINGSVALG MEDLEMMER TAKSTNEMND FOR EIENDOMSSKATT Evenskjer Einar Aune ordfører

2 Sak 72/12 REFERATSAKER KOMMUNESTYRET Saksbehandler: Liv Marit Torbergsen Arkiv: 039 Arkivsaksnr.: 12/144 Saksnr.: Utvalg Møtedato 72/12 KOMMUNESTYRET Innstilling: Følgende referatsaker tas til orientering: 1. SKÅNLAND KOMMUNE RÅDMANNEN Uttalelse fra fylkesstyret i KS Troms av til KS Vedlegg: Bakgrunn: Saksutredning: Rådmannens vurdering: Side 2 av 7

3 Fylkesstyret KS Troms Fra: KS Troms Dato: Til: Saksnummer: Kopi til: KS, Postboks 1378 Vika, 0114 OSLO Fylkesstyret i KS Troms har med utgangspunkt i høstkonferansen for 2012, som samler ordførere og andre kommune og fylkespolitikere, gitt slik uttalelse til statsbudsjettet for 2013; 1. Kommunesektoren I en global og europeisk sammenheng står Norge i en unik og sterk posisjon med gode statsfinanser, lav arbeidsledighet og rente og prisstigning. Sammen med stor aktivitet på fastlandet og offshore gir det en stabil økonomisk utvikling. Statsbudsjettet bærer også preg av gode økonomiske tider med økte bevilgninger til mange formål som også kommer kommuner og fylkeskommuner til gode. Kommunesektoren leverer de fleste velferdstjenestene og gode forutsigbare rammebetingelser er en viktig forutsetning for å opprettholde velferdsproduksjonen i landet. Fylkesstyret vil understreke at selv om kommunesektoren som helhet tilgodesees med betydelige økninger neste år, framkommer det store variasjoner for kommunene i Troms. Dette skyldes demografikostnadene som slår negativt ut. Mange kommuner har nedgang i folketallet og endring i alderssammensetningen. I tillegg viser beregninger at økt rammetilskudd ikke dekker lønns og kostnadsveksten selv i kommuner med økning i folketall. Fylkesstyret understreker at det er veksten i de frie inntektene som utgjør vekstkraften i kommunesektoren. Når den stopper opp og sågar blir negativ for mange kommuner i Troms, fører det til store salderingsutfordringer. Reduksjon og nedleggelse av kommunale tjenester kan bli resultatet. 2. Nasjonal transportplan (NTP) Fylkesstyret vil gi uttrykk for stor skuffelse når det gjelder bevilgninger til samferdsel i Troms. Budsjettet er presentert som en historisk satsing på veg og jernbane. Samferdselsbevilgningen er nesten helt fraværende for Troms fylke og tar en med at fylket ikke har jernbane, er det sørgelig lesningen for dem som hadde forventninger om økt satsing på veg. Politikerne i Troms anklages bl.a. for manglende planer og motstand mot medfinansiering. Dette er på langt nær hele sannheten. Fylkesstyret vil spesielt nevnte E6 Sørkjosfjellet, som er ferdig planlagt og godkjent. Fylkesstyret vil gi uttrykk for stor frustrasjon over vegsatsingen i fylket. Manglende bevilgninger til vedlikehold og nyanlegg hindrer en positiv utvikling av næringslivet. Hvor blir det av Nordområdesatsingen i dette bildet? Troms og Nord Norge kan ikke over tid leve med smuler av samferdselsbevilgningene. Politikere lokalt, regionalt og sentralt må samarbeide om en klar og tydelig prioritering av prosjektene i Troms.

4 Fylkesstyret KS Troms 3. Samhandlingsreformen. Fylkesstyret i KS Troms konstaterer at kommunene har gått løs på jobben med samhandlingsreformen med entusiasme som går langt utenpå det forventede og det som er finansiert av staten. Det har vært en betydelig nedgang i antall liggedøgn knyttet til utskrivningsklare pasienter, kommunene er godt i gang med å etablere lovpålagte ø hjelpstilbud og engasjementet rundt lovpålagte samarbeidsavtaler har vært stort. KS Troms er fornøyd med at Regjeringen i det nylig framlagte statsbudsjettet sørger for vekst i frie inntekter til kommunene, men det er viktig å understreke at budsjettet ikke gir rom for store nye satsinger i sektoren. I statsbudsjettet gis det en økning på 140 millioner kroner til samhandlingstiltak. Midlene som er beregnet til kommunal medfinansiering, kostnader knyttet til utskrivningsklare pasienter, og midler til øyeblikkelig hjelp døgntilbud i kommunene foreslås videreført fra 2012 i budsjettet for Den totale budsjettposten for 2013 til Samhandlingsreformen ligger på totalt 900 millioner kroner. Økningen er rettet spesielt mot styrking av allmennlegetjenesten med 50 millioner kroner, og 90 millioner kroner til elektronisk samhandling. KS vil gjøre beregninger på hvilke konsekvenser statsbudsjettet vil ha for kommunene og Samhandlingsreformen. Spesielt for kostnader knyttet til utskrivningsklare pasienter og kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenester har KS gjentatt et krav om etterberegning, med mulighet for justeringer. En FoU rapport gjort av NORUT for KS om hva reformen har kostet kommunene, viste at kommunene så langt har hatt utgifter på om lag 2 milliarder kroner utover de kostnadene de er kompensert for. Tidenes satsing på sykehusene lite nytt til samhandling Statsbudsjettet legger opp til økt aktivitet i sykehusene, ettersom helse og omsorgsdepartementet har gått ut med en budsjettøkning for sykehussektoren som tilsvarer en vekst i pasientbehandling på rundt 2 prosent. Kommunene er i dag pliktig å betale 20 prosent av kostnadene for medisinsk behandling i sykehusene. I 2012 var det en høyere aktivitet i medisinsk behandling i sykehusene enn hva som var estimert, og dermed måtte kommunene betale inn mer til sykehusene enn de det de hadde fått tildelt for å dekke disse kostnadene. Om den høye aktiviteten forsetter vil kommunene måtte betale ca. 200 millioner kroner mer enn kommunene er kompensert for. Den sterke satsingen på fortsatt aktivitetsvekst i sykehustjenestene fremfor en satsing i kommunehelsetjenesten vil også medføre ekstra kostnader for kommunene. Samhandlingsreformen handler om styrking av kommunehelsetjenesten og forebygging av sykehusinnleggelser. «Tidenes satsing på sykehusene» er en prioritering som sier det motsatte, mener Fylkesstyret i KS Troms. Marianne Bremnes Leder Fylkesstyret KS Troms Magne Nicolaisen Regiondirektør KS Nord-Norge Kontaktpersoner; o Marianne Bremnes, Fylkesstyreleder KS Troms. Telefon o Magne Nicolaisen, Regiondirektør KS Nord Norge. Telefon o Øystein Sivertsen, Seniorrådgiver KS Nord Norge. telefon

5 Sak 73/12 KJØP AV EIENDOM Saksbehandler: Jan Egil Strand Arkiv: GR/BR 16/43 Arkivsaksnr.: 11/683 Saksnr.: Utvalg Møtedato 144/12 FORMANNSKAPET /12 KOMMUNESTYRET Innstilling: 1. Som en konsekvens av ønsket om å sikre utearealer tilknyttet Skånland skole, ønsker Skånland kommune og erverve parsellen av eiendommen 16/43 som strekker seg fra skolen og bak mot Benkeveien. 2. Rådmannen bes gå i direkte forhandlinger med grunneier, med mål om kjøp av eiendommen innenfor en ramme av inntil 8 kr/m Endelig oppgjør for eiendommen etter faktisk størrelse gjøres etter oppmåling. 4. Ervervet finansieres ved ubundet kapitalfond. 5. Dersom dette fører fram, har rådmannen myndighet til å gjennomføre ervervet og i etterkant orientere formannskapet. Vedlegg: Kart over området (implementert i saksframlegg) Bakgrunn/saksutredning: Skånland skole har et ønske om å erverve mer areal til bruk som fri/lekeområde. Arealet de ønsker, er den parsell av en eiendommen 16/43 tilhørende Hugo Smith-Meyer (se figur). Området benyttes av Skånland kommune i dag. Bak paviljongen er det en del lekeapparater. Elevene benytter også bakken bak til et lekeområde både sommer og vinter. Vinter for aking. Område kalles av elevene for militærleiren. Saksbehandler deler oppfatningen av dette området som et viktig uteområde for skolen, derav bør dette erverves av skoleeier; Skånland kommune. Slik det framkommer av kartet, er deler av Pavilijongen satt/plassert på denne eiendommen; uvisst av hvilken årsak. Det er behov for å få dette forholdet rettet opp. Området synes viktig; nå spesielt ifm at skolen er utvidet (jfr; elever fra tidligere Boltås skole). Etter samtaler med grunneier, er han åpen for et salg, men da primært av hele teigen. Side 3 av 7

6 Sak 73/12 Vedrørende pris er ikke dette diskutert i detalj, men grunneier har synliggjort at en pris tilsvarende det som tidligere er gitt ved erverv i dette området synes rimelig. Eiendommen er delvos F-område (Friareal). Siste grunnkjøp som er gjort i området, er ifm grunnerverv for fortau/g-s vei. Oppgjør var da gitt utfra følgende priser: Bebygd boligtomt: Dyrket mark: 25 kr.- 8 kr.- Eiendommen er i kartet på ca 13,4 da (det knyttes litt usikkerhet rundt et erverv som allerede er gjort ifm en parkeringsplass, men dette tas hensyn til i saken videre dersom FSK ønsker erverv). Ved et areal på 13,4 da, og en pris på opptil 8 kr/da, blir en ca kjøpssum på kr Nå kan det diskuteres hvorvidt dyrket mark og friareal skal ha samme pris. Saksbehandler er av den oppfatningen at dyrket mark kan inneha en større verdi enn friareal. Når dette er sagt, er det forhold i denne saken som bør tilsi at dette ikke skal gi grunnlag for en stor diskusjon fra erververs side. Saksbehandler understreker at grunneier er interessert i å selge hele parsellen, noe som kan synes naturlig ettersom grunneier ved et kjøp av en del, sitter tilbake med en eiendom som ikke kan nyttes til noe. Side 4 av 7

7 Sak 73/12 Utsnitt av gjeldende kommunedelplan for området: Side 5 av 7

8 Sak 73/12 Rådmannens vurdering: For å sikre et viktig lekeområde for elevene ved Skånland skole vil det være hensiktsmessig om kommunen erverve dette arealet som ligger i forlengelsen av skoleeiendommen. I dag benyttes deler av denne parsellen til uteområde for skolen. Paviljongen ligger delvis inn på den aktuelle eiendommen, noen de ter nødvendig å få ryddet opp i. siden grunneie rhar signalisert at han kan være interessert i salg så fremstår dette som en god o ghensiktsmessig løsning å arbeide videre for å få i stand. Iht kommunens delegasjonsreglement pkt skal kommunestyret avgjøre kjøp og salg av boliger/bygninger/eiendommer, mens formannskapet er delegert myndighet til å avtale pris. Rådmannen fremmer følgende innstilling til formannskapet: 1. Som en konsekvens av ønsket om å sikre utearealer tilknyttet Skånland skole, ønsker Skånland kommune og erverve parsellen av eiendommen 16/43 som strekker seg fra skolen og bak mot Benkeveien. 2. Rådmannen bes gå i direkte forhandlinger med grunneier, med mål om kjøp av eiendommen innenfor en ramme av inntil 8 kr/m Endelig oppgjør for eiendommen etter faktisk størrelse gjøres etter oppmåling. 4. Ervervet finansieres ved ubundet kapitalfond. Dersom dette fører fram, har rådmannen myndighet til å gjennomføre ervervet og i etterkant orientere formannskapet. Side 6 av 7

9 Sak 74/12 SUPPLERINGSVALG MEDLEMMER TAKSTNEMND FOR EIENDOMSSKATT Saksbehandler: Liv Marit Torbergsen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 11/879 Saksnr.: Utvalg Møtedato 74/12 KOMMUNESTYRET Innstilling: 1. Det vises til endringer i eiendomsskattelovens 21. Tor Einar Fagereng og Helene Berg Nilsen fritas fra sine verv i takseringsnemnd for eiendomsskatt i Skånland fra Som nye medlemmer i takseringsnemnd for eiendomsskatt velges.. 3. Som nestleder velges. Vedlegg: Bakgrunn: Det er innført nye saksbehandlingsregler for eiendomsskatt som innebærer at forvaltningsloven får anvendelse i eiendomsskattesaker. Det innebærer bla at reglene om habilitet i forvaltningsloven også skal gjelde for eiendomsskattesaker. I tillegg er det kommet en egen bestemmelse om at medlemmer i formannskapet ikke kan være medlem av eiendomsskattenemnder da det er formannskapet som forvalter partsrettene til kommunene i eiendomsskattesaker jfr 21: Ny 21 skal lyde: 21. Medlem i formannskapet kan ikkje vere med i eigedomsskattenemnder. Endringene vil trå i kraft fra Saksutredning: I takstnemnd for eiendomsskatt i Skånland er det to medlemmer fra formannskapet: Tor Einar Fagereng ble valgt som medlem i kstyresak 81/11, og Helene Berg Nilsen ble valgt som medlem og nestleder av nemnda i kstyresak 12/12. De må i henhold til LOV nr 44: Lov om endringar i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane fritas fra sine verv fra To nye medlemmer av eiendomsskattenemnda må oppnevnes. En av dem må oppnevnes som nestleder Rådmannens vurdering: Som vanlig i valgsaker fremmer ikke rådmannen innstilling til hvem som skal velges Side 7 av 7