HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

Transkript

1 Utvalg: FORMANNSKAP Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 117/14 14/690 PENDLERTILSKDUDD RETNINGSLINJER 118/14 14/680 SAKSLISTE ORGANISERING AV STRØMNETTET - HØRINGSNOTAT Herøy,

2 Sak 117/14 PENDLERTILSKDUDD RETNINGSLINJER Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 242 X64 Arkivsaksnr.: 14/690 Saksnr.: Utvalg Møtedato 117/14 Formannskap Rådmannens innstilling 1. Formannskapet godkjenner framlagte forslag til retningslinjer for pendlertilskudd. 2. Videreføring av pendlertilskuddet avgjøres i forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2015 og økonomiplan Bakgrunn: Kommunestyret bevilget i møte kr i pendlertilskudd for Saksutredning: For å kunne håndtere tilskuddsordningen må vi få fastlagt retningslinjer. I følge SSB har vi følgende bilde av utpendlingen fra Herøy til arbeid i andre kommuner: 2008: : : : : 135 Ut fra dette tar vi utgangspunkt fra tallene i Hvis en går inn bak tallene finner vi at 61 pendler til nærområdet (Alstahaug, Dønna, Leirfjord og Vefsn). Av de 8 som pendler til Vefsn kan det være en andel ukependlere. Med ny veiforbindelse (Toventunnelen) vil nok de fleste dagpendle. Jeg velger derfor å betrakte denne gruppen på 61 som dagpendlere. De øvrige 74 er ukependlere eller pendlere til turnusordninger ved forskjellige arbeidssteder i landet og offshore. En stor andel av ukependlerne har helt eller delvis dekket sine reiseutgifter fra arbeidsgiver. Disse må utelukkes fra tilskuddsordningen. Hvor stor denne andelen er er vanskelig å beregne. Vi vil få et klarere bilde etter første søknadsrunde. Jeg velger i utgangspunktet å sette den til 75 % eller 25 % av disse pendlerne som er søknadsberettiget; 19 pendlere. Til sammen vil en da få 80 pendlere som er søknadsberettiget. Hvis vi fordeler dette likt vil det bli kr pr. pendler i De fleste pendler til regionsenteret Sandnessjøen som dermed vil bli en typisk reise/reisekostnad. Ellers vil vi få alle varianter av reiser/reisekostnader, en del med svært store utgifter pr. reise. Det vil bli svært krevende å foreta en behovsberegning og sammenligning/ avveining av behovene. Jeg vil derfor foreslå en løsning der en setter søknadsfristen til hvert år. Bevilget tilskudd fordeles da på antall godkjente søknader (søknadsberettiget). Tilskuddet vil da variere pr. år i forhold til antall søknader og bevilget beløp. Det betales et likt pendlertilskudd til alle pendlerne uavhengig hvor de arbeider. Reisende til skole eller utdanning har enten dekket reisen av fylkeskommunen eller har tilskudd til reise via stipend (borteboerstipend). Disse må derfor utelukkes fra pendlertilskuddet. Det

3 Sak 117/14 samme gjelder personer som deltar i omskolering/attføring med støtte fra NAV som også dekker reiseutgifter. For å være søknadsberettiget må en ha minimum reisekostnad pr. dag på kr. 60 eller kr pr. år. Som reisekostnad regnes bussbillett, billett ferge og båt og kjøreutgifter bil etter statens regulativ. Dette for å skille mellom de som har normale reiseutgifter og de som har høye reiseutgifter p.g.a. pendling. Det bør også stilles krav om at de skal pendle ut av kommunen for å være tilskuddsberettiget. Vedlegg: Retningslinjer for pendlertilskudd i Herøy kommune Side 3 av 5

4 Sak 118/14 ORGANISERING AV STRØMNETTET - HØRINGSNOTAT Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: S01 Arkivsaksnr.: 14/680 Saksnr.: Utvalg Møtedato 118/14 Formannskap Rådmannens innstilling Herøy kommune støtter utvalgets beskrivelse av situasjonen og forventet utvikling. Den fragmenterte organiseringen har ført til betydelige forskjeller i nettkostnader, utbyggingspolitikk (prioritering av tiltak) og ikke minst praktiseringen av anleggsbidrag i finansieringen. Kostnadene med nettilgang kan ofte bli så store at det er avgjørende for en etablering. Med forskjellig praktisering/politikk i nettselskapene kan dette i verste fall bli avgjørende for hvor virksomheter etableres. Næringssterke områder i utkantene kan bli hindret i utvikling p.g.a. de tilhører et nettselskap som ikke har evne eller vilje til å bygge ut. Trænas årelange kamp for å bedre strømtilførselen er et godt eksempel på dette. Som en næringssterk kommune med et næringsliv som stadig ekspanderer opplever vi i Herøy betydelige utfordringer med å etablere nettkapasitet til konkurransedyktige priser. Når en har konsern med lokasjoner rundt om i hele landet tilknyttet forskjellige nettselskaper kan kostnader for nettilgang bli avgjørende for investeringer. Det store potensialet for utbygging og tilknytning av ny produksjon ligger i utkantene mens de sentrale områdene stadig forbruker mer strøm. Med dagens organisering vil vi få sterk økning av nettariffene i utkantselskaper mens de som stadig har behov for mer strøm ikke blir med på å betale regningen. Dette er meget uheldig og må rettes på snarest. Tiden for å gjøre noe med nettorganiseringen er derfor overmoden. Dette gjelder prioritering av utbygging, prioritering av vedlikehold, tariffer og sannsynligvis eierskap. I et velordnet land bør det være lik tilgang på strømnett og telenett og ikke fragmenterte løsninger som gjør tilgangen avhengig hvor du bor. Alt dette tilsier at en burde ha en overordnet nasjonal organisering som beslutter utbygging, prioritering av vedlikehold og fastlegger tariffene. Dette nasjonale selskapet bør kun forvalte og ikke være en utøvende aktør. Her har vi de lokale selskapene som har utviklet en god kompetanse. Nøytraliteten kan en sikre ved utlyse løpende vedlikehold for tidsperioder på anbud gjerne med utgangspunkt i de foreslåtte DSO - områder og alt større vedlikehold og utbygginger alltid lyses ut på anbud. Med dette kan en utnytte de synergiene som ligger i dagens selskaper uten at det blir sammenblanding av økonomi og de selskapene som ønsker å utvikle denne virksomheten kan bli kostnadseffektive og gode gjennom å vinne anbud og utvide sin virksomhet.

5 Sak 118/14 Dagens eierskap til nettet kan opprettholdes. Dette bør derfor kunne løses med endring av energiloven. Det er sannsynlig at noen selskaper vil selge sitt nett i et slikt regime som i et DSOregime. Energiloven bør derfor også få en bestemmelse som fastlegger at de skal selge til et nasjonalt selskap etter et lignende prinsipp som «hjemfall». Dette betyr at det nasjonale selskapet må tilføres midler for finansiering av disse kjøpene. Over tid basert på frivillighet vil vi en mer ensartet eierstruktur. Den forslåtte DSO-organiseringen vil føre til at DSO selskapene kjøper opp nettet i hele DSO-området. Da vil vi sitte igjen med DSO-selskaper som vil praktisere sin egen politikk svært forskjellig fra selskap til selskap. Vi kommer da svært kort på veien og har skaffet oss en hardere floke som hindrer en framtidig ensartethet i forhold til lik tariff og prioritering av utbygging og vedlikehold. Vi har kanskje vunnet noe på kostnadseffektivitet og kompetanse. I forhold til dagens eierskap er Herøy formannskap svært skeptisk til DSO-tenkingen. De fleste selskapene har dominans av kommunale og fylkeskommunale eiere. Motivet for kommunene å sitte som eiere er nettopp å sikre strømforsyning/nettilgang til næringslivet og innbyggerne gjennom indirekte påvirkning ved valg av styre og påvirkning av styremedlemmer. Hvis en flytter beslutningene til et DSO-selskap blir det mindre interessant å sitte som eiere. I hele tatt er prinsippet med å flytte beslutningen om tiltak på egen eiendom til et annet selskap noe tvilsomt. Dette vil nok styre fusjoner eller salg av nett med/til DSO-selskaper. Saksutredning: Side 5 av 5