Møteinnkalling TYDAL KOMMUNE. Dato: Kommunestyrets medlemmer og varamedlemmer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Møteinnkalling TYDAL KOMMUNE. Dato: 17.06.2011. Kommunestyrets medlemmer og varamedlemmer"

Transkript

1 TYDAL KOMMUNE Dato: Kommunestyrets medlemmer og varamedlemmer Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyret Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: Tidspunkt: 19:00 Eventuelt forfall meldes snarest til ordfører. Vararepresentanter møter kun etter nærmere innkalling. Kari Slungård ordfører

2 Saksliste PS 21/11 PS 22/11 PS 23/11 PS 24/11 PS 25/11 PS 26/11 Innhold Saker til behandling REFERATER TYDAL KOMMUNALE ENERGIVERK: ÅRSBERETNING OG ÅRSREGNSKAP FOR 2010 FRAMTIDIG POLITISK STYRING I VÆRNESREGIONEN STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR VÆRNESREGIONEN - SLUTTBEHANDLING FELLES PERSONVERNOMBUD I VÆRNESREGIONEN - SAMARBEIDSAVTALE MEDLEMSKAP I LOKALSAMFUNNSFORENINGEN PS 27/11 UTBYGGING AV BREDBÅNDSTILBUDET - FORDLEING AV UTGIFTER. PS 28/11 ***** ***** ***** ***** ***** ***** ***** ***** ***** ***** ***** PS 29/11 MAKSIMUMS- OG MINIMUMSREGLENE I EIENDOMSSKATTEN FOR KRAFTVERK - TYDAL KOMMUNES UTTALELSE Unntatt offentlighet Utvalgssaksnr Arkiv- Saksnr 2011/ / / / / /428 X 2009/ /566

3 Saker til behandling

4 PS 21/11 Referater RS 18/11 Møteprotokoll Kommunestyret RS 19/11 KonSek Møteprotokoll - Representantskapet RS 20/11 Protokoll representantskapsmøte.

5 Saker til behandling

6 Saker til behandling

7 TYDAL KOMMUNE Arkiv: 212 Arkivsaksnr: 2011/507-3 Saksbehandler: Gunnbjørn Berggård Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 22/ TYDAL KOMMUNALE ENERGIVERK: ÅRSBERETNING OG ÅRSREGNSKAP FOR 2010 Vedlegg: 1. Årsmelding TKE Revisjonsberetning for Tydal Kommunale Energiverk KF. 4. Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap for Tydal Kommunale Ernergiverk KF Saksopplysninger Styret for TKE godkjente i møte framlagt årsberetning og årsregnskap for Revisjonen og kontrollutvalget tilrår at regnskapet godkjennes. Det påpekes at fastsatt frist for avleggelse er overskredet vesentlig. Saken fremmes direkte for kommunestyret for å få den behandlet før sommerferien. Vurdering Totalresultat for TKE for 2010 viser et overskudd på kr Overskuddet skriver seg i det alt vesentlige fra nettdrifta. Styret tilrår at overskuddet overføres foretakets frie egenkapital.

8 Kommunestyret har vært tilbakeholden med å ta ut utbytte fra nettdrifta, med hovedbegrunnelse basert på framtidige behov for investeringer. Med foretakets solide økonomi og svært lave lånebelastning kan det stilles spørsmålstegn ved om denne praksisen bør fortsette. Det er fremdeles også ganske vanskelig å se hvilke utgifter som vil påløpe på nettsida, og når de vil komme. At investeringsbehovet vil bli stort er imidlertid hevet over enhver tvil. På denne bakgrunn tilrår rådmannen at styrets vedtak følges opp, men et eventuelt overskudd i 2011 bør ikke nødvendigvis vurderes på samme måte. Resultatet for kraftomsetninga er skuffende dårlig. Det har sin direkte årsak i ekstremt høye utgifter til regulerkraft før jul. Hvordan dette har kunnet skje har vi ikke fått klarhet i så langt. Saken vil bli fulgt opp videre. Dersom det lykkes å få kompensert noe av dette, bør disse inntektene vurderes som utbytte ved neste regnskapsavleggelse. Igangsatt strategiprosjekt vil gi innspill til videre satsing på de forskjellige områdene. Det er likevel grunn til kort å kommentere resultatet ved butikken. Resultatet er meget dårlig, også for Det må drøftes om det er realistisk å få til grep som kan bringe drifta her i opp mot balanse. Rådmannens innstilling 1. Årsberetning og årsregnskap for Tydal kommunale energiverk for 2010 godkjennes. 2. Overskuddet for 2010 på kr tillegges egenkapitalen.

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24 Page 1 of 1 Fra: John Evjen[john.evjen@tke-kf.no] Dato: :26:55 Til: Næssvold Kjell; Arvid Hanssen; Berggård Gunnbjørn; Tyd.Postmottak Tydal kommune Tittel: Årsmelding videre behandling Oversender for videre behandling vår årsmelding (beretning og regnskap) samt utskrift fra behandlingen i vårt styre. Revisjonsberetningen må legges til når denne foreligger. Med hilsen Tydal Komm. Energiverk KF John H. Evjen Økonomiansvarlig / Konst. daglig leder Tlf: Mob: Faks: Epost: john.evjen@tke-kf.no file://\\varnes\apen\ephortedok\tyd\prod\2011\06\08\34883.html

25 TYDAL KOMM. ENERGIVERK 7590 TYDAL Styrets årsberetning 2010 og Årsregnskap 2010 Sak nr.: Utvalg Møtedato TKE STYRET I TYDAL KOMM. ENERGIVERK Saksbeh.: John H. Evjen Arkivnr.: Dokumenter vedlagt: 1. Styrets årsberetning Årsregnskap 2010 Saksutredning Konstituert daglig leder har utarbeidet forslag til styrets årsberetning for Regnskap er utarbeidet iht lover, forskrifter, god regnskapsskikk, samt Vassdragsvesenets retningslinjer. Til sammen vil disse to dokumentene utgjøre TKEs årsmelding for 2010 Dokumentene legges frem for styrets behandling på "overtid" i forhold til gjeldende regler. Årsregnskapet viser ett overskudd på kr SAKSBEHANDLERS INNSTILLING: Styrets årsberetning for 2010 godkjennes som fremlagt. Årsregnskap 2010 godkjennes som fremlagt. Overskuddet i 2010 kr overføres foretakets frie egenkapital. STYRETS VEDTAK: Saksbehandlers innstilling enstemmig vedtatt.

26 TYDAL KOMM. ENERGIVERK KF 7590 TYDAL UTSKRIFT AV MØTEBOK Utvalg: STYRET I TYDAL KOMM. ENERGIVERK KF Møtested: Storkleppen, Rådhus II Møtedato: Tid: MEDLEMMER TILSTEDE: Anne Karin Brandsfjell Ola Reitan Jens Arne Kvello Knut Selboe Bård Arne Lien ANDRE TILSTEDE: Ordfører Kari Slungård Rådmann Gunnbjørn Berggård Konst. daglig leder John H. Evjen Påtroppende daglig leder Eirik B. Einum SAKER SOM BLE BEHANDLET: TKE Styrets årsberetning 2010 og Årsregnskap for 2010 Tydal Kommunale Energiverk KF 8/6-11 John H. Evjen Konst. daglig leder

27

28

29 Page 1 of 1 Fra: Næssvold Kjell[kjell.nassvold@revisjonmidtnorge.no] Dato: :59:01 Til: Slungård Kari Kopi: Tyd.Postmottak Tydal kommune; Arvid Hanssen; Berggård Gunnbjørn; John Evjen Tittel: Revisjonsberetning for Tydal Kommunale Energiverk KF Hei Vedlagt følger vår revisjonsberetning. Denne erstatter revisjonsberetning av 18. mai Revisjonsberetningen er en del omarbeidet i forhold til tidligere år, som følge av bruk av internasjonale revisjonsstandarder fra og med år Med vennlig hilsen Kjell Næssvold Revisjon Midt-Norge IKS Tlf file://\\varnes\apen\ephortedok\tyd\prod\2011\06\09\34930.html

30 TYDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET Til kommunestyret i Tydal KONTROLLUTVALGETS UTTALELSE TIL ÅRSREGNSKAP FOR TYDAL KOMMUNALE ENERGIVERK KF. Kontrollutvalget har i møte , sak 13/2011, behandlet årsregnskap 2010 for Tydal Kommunale Energiverk KF. Grunnlaget for behandlingen har vært: Sak 17/2011 i styret Tydal Kommunale Energiverk KF (TKE) Årsmelding bestående av årsregnskap 2010 og årsberetning 2010 TKE - Endelig revisjonsberetning for 2010, datert Nummerert brev nr 1 fra Revisjon Midt-Norge IKS til kontrollutvalget, datert , om sen regnskapsavleggelse for 2010 ved TKE. - Negativ revisjonsberetning fra Revisjon Midt-Norge IKS til kommunestyret, datert (Trukket tilbake ved avleggelse av ny revisjonsberetning ) I tillegg har administrasjonen supplert kontrollutvalget med muntlig informasjon om aktuelle problemstillinger under behandlingen i kontrollutvalget. Kontrollutvalget mener at presentasjonen av årsregnskapet med tilhørende spesifikasjoner og noter tilfredsstilier de formelle krav. Årsberetningen inneholder informasjon som er viktig for å kunne få bedre innsikt i driften av TKE. Kommunestyret, som øverste ansvarlig organ for virksomheten, må vurdere om opplysningene som fremkommer gjennom årsberetningen er tilstrekkelig i forhold til det kommunestyret ønsker av styringsinformasjon og opplysninger fra foretaket. Kontrollutvalget viser til revisors beretning, som konkluderer med at årsregnskapet som helhet gir et riktig bilde av driftsresultatet for 2010 og den økonomiske stilling ved utgangen av året. Kontrollutvalget har merket seg at regnskapet er avlagt flere måneder etter fristen, som er 15.februar. Utvalget er orientert om utfordringer knyttet til driften, herunder bemanningssituasjonen ved TKE. Kontrollutvalget mener det er viktig at TKE kommer inn i en driftssituasjon som gjør det mulig å ferdigstille regnskapsdokumenter itmen gjeldende frister for kommende år. Ut over det som er nevnt ovenfor har kontrollutvalget ikke merknader til Tydal Kommunale Energiverk KF sitt årsregnskap for 2010 og anbefaler kommunestyret å godkjenne regnskapet. dal den )rt,./v.- < eidar Kjøsne Leder av kontrollutvalget Kopi: Formannskapet

31 TYDAL KOMMUNE Arkiv: 026 Arkivsaksnr: 2008/ Saksbehandler: Gunnbjørn Berggård Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 23/ FRAMTIDIG POLITISK STYRING I VÆRNESREGIONEN Vedlegg: Sluttrapport "Framtidig politisk styringsstruktur i Værnesregionen" Saksopplysninger Etter en omfattende prosess med fellesmøter mellom kommunestyrene, behandlinger i regionrådet, orienteringer i kommunestyrene med mer, har regionrådet nå fremmet forslag til framtidig politisk organisering i Værnesregionen. Regionrådet sluttbehandlet forslaget i sitt møte i Spongtun 1. juni Vurdering Forslaget baserer seg på vertskommune med nemnd. Det er en lite utprøvd ordning, som sikkert vil kreve en del avklaringer underveis. Det viktigste nå er å få på plass en omforent ordning så snart som mulig, som kan håndtere det stadig mer omfattende samarbeidet i Værnesregionen. Det vil ikke være til hinder for en fortløpende vurdering av hvordan samarbeidet best kan organiseres. Rådmannens innstilling I. Tydal kommune slutter seg til politisk organisering og arbeidsfordeling i Værnesregionen, slik som skissert i sluttrapporten, datert 19. mai 2011 med flg. endring: Ikke politisk nemnd for skatteoppkreveren.

32 II. III. Kommunene velger representanter til politiske nemnder i sitt konstituerende møte høsten 2011 i henhold til representasjonsfordeling som vedtatt. Kommunene velger representant(er) til felles klagenemnd for saker som behandles av politiske nemnder, jfr. bestemmelser i kommunelovens 28g. IV. Det legges fram forslag til konkrete samarbeidsavtaler som skal vedtas i kommunene før 1. januar V. Forslag til delegering av myndighet fra kommunene til politisk nemnd legges fram til behandling samtidig med forslag til konkrete samarbeidsavtaler.

33 1/ WERNESREGIONEN Fro fyci tii npq Sluttrapport "Framtidig politisk styringsstruktur i Værnesregionen" Innholdsfortegnelse Prosessen om framtidig politisk styringsstruktur Modellene som er vurdert Valgt modell Framtidig organisering med politisk nemnd Veien videre Innstilling til vedtak

34 - Prosessen Værnesregionen gjennomførte i en omfattende strategiprosess. Strategiene tydeliggjør sterk vilje til å videreutvikle samarbeidet ytterligere. I etterkant av strategiprosessen har et mulig behov for å endre dagens politiske styringsstruktur vært tema i ulike sammenhenger. Strukturen i dag tilsier at alle kommunene må gjøre vedtak i hver enkelt sak av politisk karakter. En slik styringsstruktur er omstendelig og tidkrevende. Spørsmålet ble cla om den er egnet til å møte de utfordringene som et tett og forpliktende samarbeid i Værnesregionen innebærer. I møte 19. mai 2010 fattet Regionrådet følgende vedtak: "Det er behov for å vurdere endring av dagens politiske styringsstruktur i Værnesregionen. AU legger fram forslag til opplegg til videre prosess til RR 23. juni 2010". I Regionrådets møte 23. juni ble AUs forslag til opplegg for prosess vedtatt. Behovet for god forankring i kommunestyrene ble understreket, og det ble derfor bestemt å avholde et felles møte mellom kommunestyrene. Slik kunne alle kommunestyrene motta samme informasjon om det foreslåtte opplegget, og på den måten avklare grunnlaget for prosessen videre. Det felles kommunestyremøtet, avholdt 11. oktober i 2010 ved Ole Vig videregående skole i Stjørdal, konkluderte med at den videre prosessen skulle avklare fordeler og ulemper med dagens ordning vertskommune med nemnd samkommunemodell Møtet slo også fast at de ønsket nytt felles kornmunestyremøte etter at hvert enkelt kommunestyre hadde hatt interne drøftingsmøter. Regionrådsmøtet samme dag ba prosessledelsen fremme revidert prosessplan for tidsperioden november 2010 til mars Frarndriftsplanen skulle inneholde modelloversikt og felles problemstillinger for drøfting i arbeidsmøter i kommunestyrene før nytt felles kommunestyre. Arbeidet med modellnotatet ble ledet av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, i samhandling med prosessledelsen for øvrig og Regionrådet/Arbeidsutvalget, og med faglig bistand fra NIVI Analyse. Notatet presenterte styrker og sva kheter ved de ulike modellene, og ble lagt til grunn for drøftingene i alle kommunestyrene. Kommunestyrene drøftet temaet i flere arbeidsmøter, og ga i slutten av mars tilbakemelding til prosessledelsen om hvert enkelt kommunestyres holdning før fellesmøtet 4. april Dette felles kommunestyremøtet, arrangert i Magnushallen på Frosta, avga en uttalelse om arbeidet videre. Uttalelsen gjorde klart at framtidig politisk styringsstruktur skulle baseres på modellen vertskommune med politisk nemnd. I Regionrådets møte samme dag, ble prosessgruppa bedt om å fremme forslag til samarbeidsavtale(r), og utrede praktiske forhold med tanke på å ha en nemndsløsning på plass fra 1.januar Regionrådet ba om at prosessgruppa måtte synliggjøre de lovpålagte opogavene som krever behandling i politisk nemnd, og også foreslå oppgavefordeling mellom regionråd og nemnd, samt rolledeling mellom politisk og administrativt nivå. Videre ønsket rådet å få seg forelagt forslag på representasjon i nemnda. Med basis i prosessgruppas forarbeid, vil Regionrådet 1. juni 2011 fremme felles innstilling til behandling i kommunestyrene før sommeren 2011.

35 De ulike mulige modellene Regionrådet besluttet, i etterkant av felles kommunestyremøte i Stjørdal 11. oktober 2010, at det skulle settes i gang en prosess for å vurdere fordeler/ulemper med to organisasjonsmodeller sammenlignet med dagens organisering, De to modellene var vertskommunemodellen og samkommunemodelfen. Modellen med vertskommune er mulig i flere ulike varianter, med og uten politisk nemnd og med sentralisert og desentralisert vertskommune. Valgt modell Etter prosessen som beskrevet på foregående side ble det trukket følgende konklusjoner under felles kommunestyremøte på Frosta 4. april 2011: - Kommunene i Værnesregionen ønsker å etablere en styringsmodell for sitt regionale samarbeid basert på vertskommune med folkevalgt nemnd, som utøver folkevalgt skjønn og har juridisk beslutningsmyndighet på alle aktuelle eksisterende og nye oppgaver det samarbeides om. - Den politiske styringsmodellen med folkevalgt nemnd forutsettes evaluert etter de 2 første årene. Etablering av nemnda vil være av nasjonal interesse, og det søkes derfor nasjonal finansiering til planlegging, etablering og evaluering. Disse konklusjonene danner grunnlaget for resten av denne rapporten

36 Prinsippskisse over framtidig organisering og oppgavefordeling i VR politisk og administrativt Arbeidsutvalget (AU) Drøfte nye områder for samarbeid og i samarbeid med sekretariatet fremme innstilling på dette for Regionrådet. Drøfte driftsoppgaver innen administrativt vertskommunesamarbeid (kommunelovens 28b) som rådmannen ivertskommunen tar opp eller som AU selv initierer. Samarbeidsområder dette gjelder pr. d.d.: IT Lønn/Regnskap Innkjøp Kvalitets- og avvikshåndtering Samordning og strategi Regionrådet (RR) Regional utvikling. Følge opp felles strategisk næringsplan med blant annet prioritering av innsatsområder. Sekretariatet og næringsalliansen bistår i tilrettelegging og gjennomføring av prosjekt. Interessepolitikk. På eget initiativ, og i samarbeid med sekretariatet, iverksette fellestiltak rettet mot arbeidsplasser, verdiskaping og bosetting. Beslutningsorgan Politisk nemnd (PN) PN opprettes med hjemmel i kommunelovens 28c, Vertskomrnunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd. Politisk nemnd tillegges lovpålagte oppgaver som krever politisk nemnd. Kommunene delegerer politisk beslutningsmyndighet til nemnda. Nemnda delegerer myndighet til rådmannen i vertskommunen. Etter innstilling fra rådmannen i vertskommunene behandler nemnda saker av prinsipiell karakter med utøvelse av politisk skjønn for lovpålagte oppgaver. Eksempeivis å behandle virksornhetsplan, utvikling av tjenestesamarbeidet, vedta budsjett, behandle tertialrapporter og årsmelding. Videre å drøfte saker av prinsipiell karakter som rådmannen legger fram eller saker som nemnda selv initierer. Nye administrative samarbeldsområder som utredes: Personvernonnbud Arealplanlegging, byggesak, deling/oppmåling Drøfte og foreslå nye sarnarbeidsområder for kommunene. Lovpålagte samarbeidsområder pr. d.d. VR Barneverntjeneste VR Legevakt Skatteoppkrever Nye samarbeidsområder som utredes: Helse- og omsorgsoppgaver knyttet til samhandlingsreformen

37 Med bakgrunn i uttalelse fra felles møte 4. april 2011 med komrnunestyrene og møte i Regionrådet samme dag, er det lagt til grunn at det etableres politisk nemnd for lovpålagte oppgaver og med evaluering etter to år. Kommunelovens 28 c Vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd gir hjemmel, og regulerer organiseringen, for oppretting av felles folkevalgt nemnd i vertskommunen. I Værnesregionen er det i dag to vertskommuner. For de fire samarbeidsområder som er lovpålagte krever kommuneloven egen nemnd for det enkelte område, hver med spesiell myndighet delegert fra deltakerkommunene og hvert samarbeid regulert i egen avtale med et minimumsinnhold som definert i loven. For å bedre samordningen og for å effektivisere arbeidet er det lagt opp til gjennomgående representasjon i de politiske nemndene. I praksis kan møter i de ulike nemndene avholdes samme dag. Det er gjort en vurdering rundt hvilken kompetanse som er formålstjenlig for politisk nemnd, - sektorkompetanse versus breddekompetanse. Det foreslås breddekompetanse for dermed på best mulig måte å kunne se helhetlig på tjenestetilbudet, som ofte er sektorovergripende. Etter kommunelovens bestemmelser skal deltakerkommunene være representert med to eller flere representanter i nemnda. Nemnda konstituerer seg selv. Ut fra at ikke alle kommuner deltar likt i samarbeidet krever dette skifte i antall medlemmer i nemnda når saker behandles. Særlov kan sette begrensninger for antall medlemmer i nemnd. Stjørdal kommune har uttrykt at de kan utgjøre et mindretall i nemnd og dette er lagt til grunn i sammensetning av nemnder ved behandling av de ulike samarbeidsoppgaver. Kommunene bør følge samme prinsipp ved valg av medlemmer i nemnda. I og med at nemnda får beslutningsmyndighet på et bredt område bør det velges medlemmer fra sektorovergripende utvalg og/eller fra formannskap i kommunene. Jo mer de samme kommuner skal være sammen om, jo enklere blir det å lage felles avtaler og felles opplegg for samordning og styring. Mange vertskommuner krever mer administrasjon og koordinering. I tråd med uttalelse fra fellesmøte 4. april er det viktig å samle regionens fagmiljø og styrke den samlede kapasitet kommunene har for oppgaveløsning. Desentrallsert tjenesteutøvelse er fremhevet som viktig der det er behov for tjenesten nært innbyggerne. Kontorsted avgjør betalingssats for arbeidsgiveravgiften og er ikke knyttet til hvem som er arbeidsgiver (vertskommune). Eksempelvis vil arbeidsgiveravgiften for ansatte på lønnskontoret i Selbu og ansatte på kontoret for skanning av inngående faktura i Tydal, bli beregnet etter hhv sats for Selbu og Tydal og ikke sats for Stjørdal kommune som har arbeidsgiveransvaret. Regionrådet består som utviklingsorgan og ivaretar regionalt utviklingsarbeid i samarbeid med sekretariatet. Næringsalliansen engasjeres til gjennomføring av konkrete prosjekter. Interessepolitikk ivaretas i sin helhet av Regionrådetmed bistand fra sekretariatet. Vertskommunene ivaretar oppgaver av administrativ art og i nødvendig grad involveres AU i drøftinger. Deltakelse i politisk nemnd utløser krav om møtegodtgjørelse som dagens prinsipp i kommunene. Møteinnkalling, saksbehandling m.m. for PN i etablert tjenestesamarbeid ivaretas av stab i vertskommunen. Positivt vedtak i kommunene om ny styringsstruktur bygd på sluttrapporten, inkludert modell for organisering, betraktes som overordnet avtale. For at det skal bli praktisk mulig å iverksette avtalen må det utarbeides konkrete samarbeidsavtaler for de ulike sarnarbeidsområdene fram mot 1. januar Samarbeldsavtalene skal bygge på avtaler som brukes i dag i Værnesregionen og med nødvendige justeringer for å ivareta forhold til blant annet myndighet, kompetanse, representasjon, beslutningsregler, delegering m.m.

38 Oppgaver og representasjon politisk nemnd 0. : j. 4 I. II- It I.. I I " I I - t I. 1. I I. " ett:. " ø. - " 11- e- I e Basert på dagens oppgaver for en politisk nemnd vil det bli opprettet fire ulike nemnder. Det legges til grunn gjennomgående representasjon. Følgende fire nemnder, i tillegg til klagenemnd(er), foreslås opprettet fra 1. januar 2012: Politisk nemnd for skatteoppkreveren Behandle saker som omhandler virksomheten til Skatteoppkreveren i Værnesregionen. Totalt 15 medlemmer Representasjon: Stjørdal: 5 medlemmer Malvik: 2 medlemmer Frosta: 2 medlemmer Meråker: 2 medlemmer Selbu: 2 medlemmer Tydal: 2 rnedlernmer Politisk nemnd for barnevern Behandle saker som omhandler virksomheten til Værnesregionen barneverntjeneste. Totalt 15 medlemmer Representasjon: Stjørdal: 7 medlemmer Frosta: 2 medlemmer Meråker: 2 medlemmer Selbu: 2 medlemmer Tydal: 2 medlemmer Politisk nemnd for legevakt Behandle saker som omhandler virksomheten til Værnesregionen Legevakt. Totalt 11 medlemmer Representasjon: Stjørdal: 5 medlemmer Meråker: 2 medlemmer Selbu: 2 medlemmer Tydal: 2 medlemmer Politisk nemnd for helse og omsorg Behandie saker innenfor helse- og omsorgstjenestene knyttet til Samhandlingsreformen. Totalt 11 medlemmer Representasjon: Stjørdal: 5 medlemmer Meråker: 2 medlemmer Selbu: 2 medlemmer Tydal: 2 medlemmer Klagenemnd(er) Opprettes med hjemmel i kommunelovens 28g. Hver deltakerkommune skal være representert. IfIg loven skal kragenemnda maksimalt bestå av fem representanter. Sammensetning av klagenemnd(er) utredes ytterligere og klargjøres før kommunene avholder konstituerende møter høsten

39 Veien videre Sluttrapporten foreslår at positive vedtak i kommunene om ny styringsstruktur, betraktes som overordnet avtale. Høsten 2011 må det imidlertid utarbeides, og vedtas, konkrete samarbeidsavtaler for de ulike samarbeidsområdene, bygd på de avtalene som ligger til grunn i dag. Disse avtalene må imidlertid justeres for å ivareta forhold knyttet til myndighet, kompetanse, representasjon, beslutningsregler, delegering m.m. Det er viktig å ha rom og tid til bl.a. juridisk kvalitetssikring før de legges fram for endelig vedtak. I sluttrapporten er antall representanter fra kommunene i de ulike nemndene foreslått. Det er viktig at kommunene i konstituerende møte i oktober 2011 velger representanter i henhold til den representasjonsfordeling som blir vedtatt. I den utstrekning prosessen fram mot vedtak i kommunestyrene, løfter fram nye problemstillinger som eventuelt trenger avklaring, vil sensommeren og tidlighøsten kunne brukes til det. Innstilling til vedtak 1. Regionrådet godkjenner "Sluttrapport framtidig politisk styringsstruktur i Værnesregionen", datert 19. mai Regionrådet tilrår at kommunene fatter slikt vedtak: kommune slutter seg til politisk organisering og arbeidsfordeling Værnesregionen, slik som skissert i sluttrapporten, datert 19. mai Kommunene velger representanter til politiske nemnder i sitt konstituerende møte høsten 2011 i henhold til representasjonsfordeling som vedtatt. Kommunene velger representant(er) til felles klagenemnd(er) for saker som behandles av politiske nemnder, jfr bestemmelser i kommunelovens 28g. IV. Det legges fram forslag til konkrete samarbeidsavtaler som skal vedtas i kommunene før 1. januar V. Forslag til delegering av myndighet fra kommunene til politisk nemnd legges fram til behandling samtidig med forslag til konkrete samarbeidsavtaler. StjØrdal, 19. mai 2011 Prosessledelsen for "Framtidig politisk styringsstruktur i Værnesregionen" Alf-Petter Tenfjord Seniorrådgiver, Fylkesmannen i Sor-Trøndelag Ivar Skei Prosessveileder AsbjØrn Brenne Sekretariatsleder Værnesregionen Geir Olav Flåan Rådgiver Værnesregionen

40 TYDAL KOMMUNE Arkiv: U01 Arkivsaksnr: 2011/288-4 Saksbehandler: Gunnbjørn Berggård Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 24/ STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR VÆRNESREGIONEN - SLUTTBEHANDLING Vedlegg: Strategisk næringsplan for Værnesregionen Saksopplysninger Planforslaget ble sluttbehandlet i regionrådets møte i Spongtun Forslaget ble vedtatt med noen få endringer som framgår av innstillingen til vedtak. Tydal Næringsforening og Tydal kommune har deltatt aktivt i utarbeidelsen av planen. Planforslaget har også vært til vurdering i kommunene, med muligheter for innspill. Vurdering En felles næringsplan for Værnesregionen er strategisk viktig for Tydal kommune. En plan på dette nivået vil ha en generell karakter. Det reduserer ikke betydningen av dokumentet som et felles grunnlag for næringslivssatsing i Værnesregionen. Som den minste kommune i dette samarbeidet må vi prøve å finne våre muligheter innen de rammer som trekkes opp. Dette bør gjøres gjennom revidering av vår egen næringsplan. I denne planen må de mer konkrete strategiene utformes. Det er forutsatt at dette planarbeidet skal starte opp om kort tid.

41 Rådmannens innstilling 1. Forslag til strategisk næringsplan for Værnesregionen godkjennes med følgende endring: Pkt 2.4 i planen om logistikk-knutepunkt tas ut av planen. 2. Regionrådet prioriterer innsatsområdet og følger opp planen med iverksetting av tiltak. 3. Sekretariatet bistår regionrådet med koordinering, finansiering av prosjekt med mer. 4. Næringsalliansen i Værnesregionen engasjeres i størst mulig grad til gjennomføring av prosjekter. 5. Værnesregionen og kommunene, i samarbeid med Næringsallianser i Værnesregionen, evaluerer strategien hvert år med tanke på mulig justeringen. 6. Innspill fra kommunene hensyntas i det videre arbeidet med oppfølging av planen

42 Forslag til Strategisk Næringsplan for Værnesregionen Utarbeidet av Næringsalliansen for Værnesregionen 1 Værnesregionen, mangfoldig og komplementær med gode utviklingsmuligheter en beskrivelse av Værnesregionen fra gruppearbeid 11. mai 2010

43 Kort sammendrag av de viktigste punktene i status for Værnesregionen Værnesregionen, som omfattes av kommunene Tydal, Selbu og Malvik i Sør-Trøndelag og Meråker, Frosta og Stjørdal i Nord-Trøndelag, er en relativt stor og variert region. Den preges bl.a av at regionsenteret Stjørdal har ca. halvparten av regionens totalt innbyggere. Allsidigheten i næringslivet er størst i Stjørdal som har hele regionen som nedslagsfelt for sin handelsvirksomhet. Det varierte næringslivet er relativt stabilt og det er få konkurser. Landbruket står sterkt i regionen og på Frosta utgjør landbruket og landbruksrelatert virksomhet over halvparten av næringslivet. Reiselivet er et satsingsområde i store deler av regionen og utgjør en betydelig omsetning. Bare i Stjørdal omsettes det for godt over 1 mrd i året, og det er ca hytter i regionen med Selbu som den største hyttekommunen. Av store virksomheter har vi flyplassen med over 1000 sysselsatte, en stor olje, gass og leverandørvirksomhet, store hoteller, en sterk treforedlingsindustri og en betydelig bygge- og anleggsbransje. Totalt er det en verdiskaping i næringslivet i regionen på ca 18 mrd. Det er få offentlige institusjoner utenom den kommunale forvaltning. Veksten er stor i regionen, men den er skjevt fordelt. Mens Stjørdal opplever en befolkningsvekst på nærmere to prosent hvert år, og Malvik noe lavere, har de andre kommunene liten vekst i befolkningen eller nedgang. Totalt for regionen har befolkningsøkningen vært på de siste 10 årene. Det er en betydelig arrangementskompetanse i regionen, både på idrett, festivaler/konserter og kurs/konferanse. Værnesregionen er et knutepunkt med to jernbanelinjer, to Europaveier og riksveg 705, en flyplass og to mindre havner. I tillegg til at Stjørdal er et regionsenter for Værnesregionen, ligger mesteparten av regionen innenfor en reisetid på ca en time fra Trondheim. Stjørdalsregionen (Meråker, Stjørdal, Frosta) plasserer seg på en trettendeplass på NHOs attraktivitetsbarometer for regnet ut en indeks basert på netto flytting, vekst i arbeidsplasser, arbeidsmarkedsintegrasjon, vekst i naboregioner, andel sysselsatte i kafeer, restauranter og puber og boligpris. Værnesregionen scorer over landsgjennomsnittet på en omdømmeundersøkelse som er gjennomført i regionen. Å få befolkningsvekst i alle deler i regionen er en av de store utfordringene som regionen har. Regionen preges for øvrig av ujevn tilgang på kompetent arbeidskraft og kapital, og lav utnytting av nærheten til forsknings og utviklingsmiljøet i Trondheim. Det vises for øvrig til egen statusrapport for regionen. 2

44 Prosessen Denne planen er utarbeidet for de 6 kommunen i det politiske samarbeidsorganet Værnesregionen. De forslag til tiltak som står i planen omhandler tiltak som kommunene i fellesskap skal løse gjennom Værnesregionen eller hver for seg. Planen er utarbeidet av næringsforeningene i de seks kommunene som har bestått av: Meråker Utvikling, Frosta utvikling, Tydal Næringsforening, Selbu Næringsforum, Malvikrådet/Malvik Næringsselskap og Stjørdal Næringsforum, som har vært prosjektleder. Til sammen utgjør disse Næringsalliansen for Værnesregionen. Prosessen med å lage et forslag til strategisk næringsplan for Værnesregionen har vært en åpen og inkluderende prosess. Deltagelse fra næringslivet har vært prioritert i arbeidet og totalt har de representert over 50% av deltagerne i de åpne møtene. Forholdet til Trondheimsregionen: De to regionene Trondheimsregionen og Værnesregionen griper inn i hverandre ved at både Stjørdal og Malvik kommune er medlemmer i begge regionene. Selbu er ikke medlem av Trondheimsregionen, men har sluttet seg til Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen. Det har derfor vært viktig for oss at de to planen skal styrke hverandre. Det som skjer i Trondheimsregionen er viktig for Værnesregionen og omvendt. I Strategisk Næringsplan for Værnesregionen har vi prøvd å rette fokus mot områder som er viktig for denne regionen og for de enkelte kommunene og foreslått konkrete tiltak. Oppbygging av strategien: Planene har ett overordna mål og seks mål. For hvert av målene er det satt opp delmål og under disse er det vist til strategier /tiltak. Indikatorene skal være en målestokk på om målene er nådd. I tillegg har vi pekt på hvem som bør ha ansvaret for gjennomføringa. Det forslaget til plan som vi legger fram er et resultat av analyser, undersøkelser, intervju og samtaler i tillegg til at mange har vært involvert i prosessen gjennom de ulike fasene i arbeidet. I tillegg har vi etablert et felles fundament for arbeidet i regionen og vi har forslag til gjennomføring av planen. Trepartssamarbeidet (Trippel Helix) Etablering av og bruk av et trepartssamarbeid er en forutsetning for å lykkes med nyskaping og næringsutvikling. Med erfaring fra arbeidet i Trondheimsregionen foreslår vi at det etableres lignende arenaer for kobling mellom Virkemiddelapparatet - Næringsliv og Forskning og Utvikling også i Værnesregionen. 3

45 Fundament: Gjennom disse punktene ønsker næringsalliansen å presentere hvilket fundament planforslaget til strategisk næringsplan bygger på og som er et bakteppe for de mål, strategier og tiltak vi foreslår 4 De seks kommunene i Værnesregionen har ulike styrker og er gjensidig avhengige av hverandre. Det som gagner en kommune gagner regionen. Det er summen av det vi skaper i fellesskap som avgjør om vi får et lønnsomt næringsliv og et godt velferdstilbud. Når Værnesregionen opptrer som en felles enhet, med en felles plattform og vilje til å stå samlet styrker det limet i organisasjonen. Hele regionen skal tas i bruk, gjennom samspill blir vi bedre Værnesregionens omdømmebygging er alles ansvar. Dette krever strukturert, kontinuerlig og langsiktig arbeid. En velfungerende offentlig sektor er viktig for å skape et godt næringsliv og en attraktiv region. Nærheten til kunnskapsmiljøene er en av regionens største fortrinn. Vår viktigste oppgave er å gjøre oss nytte av dette fortrinnet, å bruke kunnskapen til å utvikle dagens bedrifter, og å starte nye basert på kunnskapsmiljøene. Næringsvirksomhet og næringsutvikling er basert på et bærekraftig miljø. Miljøutfordringene gir muligheter for nye produkter og tjenester. Det tar lang tid å endre kultur og holdninger. I Værnesregionen oppnår vi resultater gjennom langsiktig forpliktende arbeid.

46 Forslag til mål strategier og tiltak for SNP Værnesregionen OVERORDNA MÅL: Værnesregionens andel av BNP er innen 2020 på samme nivå som landsgjennomsnittet. Det betyr en økning på minst 2,8 mrd (fra 18 20,8 mrd). Værnesregionen har i dag en verdiskaping på ca 18 mrd. Hvis regionen hadde ligget på gjennomsnittet for Norge, ville tallet vært 20,8 mrd. Ettersom vi antar at resten av landet også vil øke sin verdiskaping må vi øke med minst 2,8 mrd (målt i 2011 kroner). Forslag til indikatorer: - Vekst i sysselsetting: sysselsatte innen 2020 (+3.000) - Vekst i befolkningen i alle kommuner - en befolkningsvekst i regionen på 12% innen 2020, med vekst i alle deler av regionen (SSB 9,7%) - Vekst i skatteinngang; 15% vekst i kommunenes skatteinngang innen

47 DE ULIKE MÅLOMRÅDENE: 1. Mål: Værnesregionen har til enhver tid tilstrekkelig tilgang på næringsareal. 2. Mål: Infrastrukturen i regionen er et av våre sterke fortrinn 3. Mål: Regionen har tilgang på kompetanse som dekker arbeidskraftbehovet 4. Mål: Værnesregionen har de mest næringsfremmende politikerne i Midt-Norge 5. Mål: Verdiskaping basert på miljø er et konkurransefortrinn for regionen 6. Mål: Værnesregionen er en av de mest attraktive regionene i Midt- Norge for utvikling av eksisterende bedrifter og etablering av nye For at regionen skal oppleves som attraktiv for utvikling og nyetablering er det et vesentlig forutsetning at målene fra 1 5 er oppfylt. Økt attraktivitet kan måles gjennom nyetableringer, økning av arbeidsplasser og framgang på nærings- og attraktivitetsbarometret 6

48 1. Mål: Værnesregionen har til enhver tid tilstrekkelig tilgang på næringsareal Tilgangen på regulert næringsareareal som gjør det enkelt for bedrifter å etablere seg er et viktig fortrinn for regionen. To av kommunene i Værnesregionen deltar i IKAP for Trondheimsregionen og alle kommunene bør knytter sine planer opp mot den eksisterende plan slik at hele området framstår som en enhet. NR DELMÅL STRATEGI / TILTAK INDIKATOR ANSVAR 1.1 Tilgang på attraktivt næringsareal er et konkurransefortrinn for Værnesregionen De kommunale arealplanene innarbeides i IKAP for Trondheimsregionen. Planen er vedtatt Kommunene 1.2 Værnesregionen har til enhver tid minst da ferdig regulert næringsareal, derav til enhver tid, 1500 da byggeklart næringsareal. Kommunene sikrer attraktivt areal Rask behandling av reguleringsforslag på linje med andre regioner At kommunene har til enhver tid et bredt tilbud av tomter som dekker næringslivets ulike behov Henvise til IKAP Kommunene 7

49 2. Mål: Infrastrukturen i regionen er et av våre sterke fortrinn Med infrastruktur tenker vi på kommunikasjon med kraft, fly, veg, bane, båt, og fiberoptisk kommunikasjon. Dårlig utviklet infrastruktur er et hinder for vekst. NR DELMÅL STRATEGI / TILTAK INDIKATOR ANSVAR 2.1 Værnesregionen har tilstrekkelig tilgang Kraftlinja Ørskog Fardal ferdigstilles Kraftprisen ikke er til hinder for Værnesregionen på kraft til en pris lik eller lavere enn landet for øvrig Regional Konsesjonsbehandling av fornybare energikilder etablering og drift. 420 kv kraftlinje Namsos Trondheim 2.2 Vi har et velfungerende luftfartstilbud for utviklingen av næringslivet i regionen Støtter tiltakene i Luftfartsforum. Avinor må sikres nødvendige vekstmuligheter Nytt basefly på Værnes fra million utenlandspassasjerer innen 2015 LuftfartsForum 2.3 Innarbeide prosjekter i NTP i Det etableres et nytt logistikknutepunkt for Midt-Norge i området Muruvik - Hell 2.5 Hele regionen har tilgang på fiberoptisk kommunikasjon 2.6 Bedre kollektivtilbud mellom Stjørdal og de andre sentra i regionen Meråkerbanen og Trønderbanen elektrifiseres og forsterkes Firefelts motorvei fra Steinkjer til Trondheim Vegprosjektet Fra fjord til fjell realiseres Gang og sykkelveg langs de viktigste hovedveiene Rask utbygging gjennom bruk av offentlig og privat samarbeid (OPS) Samlet politisk press for vedtak om etablering av logistikknutepunktet Følge opp lokale initiativ Utfordrer tilbyderne til utbygging Flere avganger og bedre rutetilbud Tiltakene gjennomført i perioden Politiske vedtak om lokalisering av logistikknutepunkt Tilgang på fiberoptisk kommunikasjon ikke hinder for etablering 25 % økning i antall avganger i et samlet kollektivtilbud Værnesregionen Værnesregionen Værnesregionen i samarb. med fylker og andre kommuner Fylkeskommunene 8

50 3. Mål: Regionen har tilgang på kompetanse som dekker arbeidskraftbehovet I framtida vil tilgangen på kvalifisert arbeidskraft kunne bli en knapphetsfaktor. Både offentlig og privat sektor ser utfordringene med å få kvalifisert arbeidskraft. I enkelte deler av regionen og enkelte sektorer er dette i dag et hinder for utvikling og vekst. NR DELMÅL STRATEGI / TILTAK INDIKATOR ANSVAR 3.1 Vi har et læringsmiljø i skoleverket som har plass for alle og som er preget av ambisjoner og forventninger. Følger opp tiltakene i Oppvekstkommisjonen i Nord-Trøndelag Redusere frafall med 50% Skoleeiere 3.2 Regionen scorer over landssnittet i realfagene Kommunen og Fylkeskommunen utarbeider og implementerer planer for hvordan strategien skal nås Alle kommuner er over gjennomsnittet i landet Skoleeiere 3.3 Arbeidskraftsbehovene i offentlig og privat virksomhet ligger til grunn for etablering av tilbud på videregående og høyskolenivå Etablerer faste møteplasser mellom næringsliv offentlige virksomheter og skole Bedre samsvar mellom arbeidskraftbehov og utdanningstilbud Skoleeierne i samarbeid med næringslivet 3.4 Vi samarbeider om etablering og drift av felles trainee ordning 3.5 Vi øker antall lærlingeplasser ved bedrifter og offentlige virksomheter Bygger ut Intro Innherreds traineeordning til å omfatte Værnesregionen Stimulerer næringslivet til å tilby flere plasser. Økt godkjenning av lærlingebedrifter Vurdere lokale tverrfaglige opplæringskontor Traineer i alle kommuner Dobling i antall lærlingeplasser Intro Innherred i samarbeid med Værnesregionen Opplæringskontorene 9

51 4. Mål: Værnesregionen har de mest næringsfremmende politikerne i Midt-Norge Regionens politikere fatter vedtak som er viktige for næringsutviklinga i regionen. Det er viktig at disse vedtakene er godt forankret i næringslivet. God kommunikasjon mellom det politiske miljøet og næringslivet blir viktig. NR DELMÅL STRATEGI / TILTAK INDIKATOR ANSVAR 4.1 At alle næringssaker som tas opp til politisk behandling relateres til Strategisk Næringsplan Vedta strategisk næringsplan Antall saker behandlet, som er relatert til Næringsplanen Kommunene 4.2 Værnesregionen har en felles arena for næringsliv og politikere Det etableres en arena og gjennomføres minst ett møte i året Arenaen etablert Økt næringslivskunnskap blant politikerne Værnesregionen og Næringslivet 4.3 At alle politikere gjennomfører minst ett bedriftsbesøk hvert år Etableres som en fast ordning Besøk gjennomført Kommunene 4.4 At kommunene og næringsliv arbeider for å få flere representanter fra næringslivet i politiske verv Evaluerer organiseringen av det politiske arbeidet med tanke på om det er tilpasset deltagelse fra næringsliv. Økt representasjon fra næringslivet Kommunene 10

52 5. Mål: Verdiskaping basert på miljø er et konkurransefortrinn for regionen All næringsvirksomhet og næringsutvikling er basert på bærekraftig miljø. Miljøhensyn kan medføre begrensninger, men vil også gi klare fortrinn og muligheter for ny virksomhet og utvikling. NR DELMÅL STRATEGI / TILTAK INDIKATOR ANSVAR 5.1 Miljøsertifisering er et En faglig støttetjeneste for miljøgodkjenning konkurransefortrinn for mindre bedrifter 50 % økning i antall miljøsertifiserte bedrifter innen Miljøfyrtårn, ISO og Svanemerking innen 2020 Kommunene i samarbeid med næringslivet 5.2 Det legges til rette for og stimuleres til utvikling av fornybare energikilder Rask saksbehandling i utbyggingssaker Regional/lokal konsesjonsbehandling Økt kraftproduksjon i regionen Kommunene 5.3 Værnesregionen spiller en aktiv rolle i å utnytte markedet for varer og tjenester knyttet til et bedre miljø. Kompetanse-oppbygging Etablering av nye bedrifter Værnesregionen Kommunene Næringslivet 5.4 Arbeid i regionen skal ha fokus energiog miljø Det utarbeides en regional energi- og miljøplan Regionen har en felles plan Værnesregionen 11

53 6. Mål: Værnesregionen er en av de mest attraktive regionene i Midt- Norge for utvikling av eksisterende bedrifter og etablering av nye For at regionen skal oppleves som attraktiv for utvikling og nyetablering er det et vesentlig forutsetning at målene fra 1 5 er oppfylt. Økt attraktivitet kan måles gjennom nyetableringer, økning av arbeidsplasser og framgang på nærings- og attraktivitetsbarometret NR DELMÅL STRATEGI / TILTAK INDIKATOR ANSVAR 6.1 Regionen bidrar til tilrettelegging for nyetablering Styrker entreprenør-skap i skolen (UE) gjennom opplæring og motivasjon av lærere og skoleledelse Etablere Triple-Helix for hele regionen Styrke veiledningsapparatet for etablering i hele regionen Styrke regionen gjennom systematisk omdømmebygging Alle skoler i Værnesregionen har minst en ungdoms- elev bedrift Arenaen er etablert. Nyetableringer med grunnlag i treparts-samarbeidet Økning i antall etableringer Scorer høyere på alle områder på omdømmemålinger Værnesregionen i samarbeid med Kommunene og næringsliv 6.2 Styrker etablerte bedrifter gjennom gode rammebetingelser og utviklingsmuligheter Etablerer gode Nettverk og møteplasser Styrker rammebetingelsene for de ulike næringene Koordinerer næringsarbeidet Styrker kobling mellom bedrifter, FoU og offentlige aktører Høy score på kundetilfredsundersøkelse Bedre vilkår for næringslivet Etablert samarbeid Nyetableringer med basis i FoU Værnesregionen Næringslivet 12

54 Forslag til vedtak, rullering og forankring Vedtak: Forslaget til Strategisk Næringsplan (SNP) for Værnesregionen overlevert Regionrådet 23. mars 2011 til behandling. Dokumentet behandles i hver enkelt kommune før dokumentet endelig vedtas i Regionrådet Rullering: Værnesregionen og kommunene evaluerer strategien hvert år i samarbeid med næringslivet (for eksempel gjennom Næringsalliansen) Strategien endres etter behov. Forankring: Alle kommunene forplikter seg til å forankre planen i kommunestyret og i kommunens administrasjon. Næringslivet skal forankre den gjennom næringsforeningene og i de kanaler man har til rådighet Forslag til mal for innholdet i en kommunal sak om næringsplan: Vi foreslår at det lages et felles saksframlegg og forslag til innstilling for behandling i de enkelte kommunestyrene. Hver enkelt kommune bør fokusere på de delene av planen som er viktig for å oppnå de ønskede resultat. Dette gjøres gjennom en videreføring av strategiene i strategisk næringsplan for Værnesregionen i egen lokal næringsplan. Det er viktig at det materialet som ligger til grunn for denne planen, bl.a. statusdokumentet og lokal kunnskap benyttes til å fokusere på følgende: Hvilke forhold bør styrkes for å videreutvikle de områder/bransjer der kommunen har en sterk/egenartet posisjon Hvilke tiltak er det viktig å fokusere på i den enkelte kommune med henblikk på redusere hindringene for videre vekst 13

55 Værnesregionen er ansvarlig for de fleste tiltakene i denne planen, men hver enkelt kommune må følge opp en del konkrete punkt i denne planen. De viktigste er: Utarbeide, integrere og presentere arealplaner som viser tilgjengelig byggbart areal Etablere rutiner for at politikerne besøker minst en bedrift hvert år Etablere felles arena for møte mellom politikere og næringsliv Sikre god og rask saksbehandling i næringssaker gjennom tilstrekkelig bemanning Kommunen skal legge planer for hvordan de skal komme over landsgjennomsnittet i realfagene Kommunene skal lage en plan for oppfølging av strategiene i næringsplan Næringsalliansen for Værnesregionen Det er av vesentlig betydning at det videre arbeidet med og forankringen av Strategisk Næringsplan ligger hos politikerne i Værnesregionen. Prosessen med utarbeidelse av forslag til Strategisk Næringsplan for Værnesregionen har vært utviklende og lærerikt for de ulike næringsforeningene i regionen og skapt grobunn for ny kunnskap og samarbeidsrelasjoner. Et videre samarbeid i næringsalliansen vil styrke næringsutviklingen i Værnesregionen. Næringsalliansen for Værnesregionen benyttes som en arena for gjennomføring av deler av denne planen. 14

56 TYDAL KOMMUNE Arkiv: 040 Arkivsaksnr: 2009/499-5 Saksbehandler: Gunnbjørn Berggård Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 25/ FELLES PERSONVERNOMBUD I VÆRNESREGIONEN - SAMARBEIDSAVTALE Vedlegg: Samarbeidsavtale personvernombud i Værnesregionen Saksopplysninger: Internkontroll handler om å arbeide systematisk for at ens egen virksomhet behandler personopplysninger lovlig, forsvarlig og sikkert. Personopplysningslovens 14 om internkontroll pålegger kommunene å ha systematiske tiltak, dokumentere disse og ha dokumentasjon tilgjengelig for medarbeidere og Datatilsynet: Den behandlingsansvarlige skal etablere og holde vedlike planlagte og systematiske tiltak som er nødvendige for å oppfylle kravene i eller i medhold av denne loven, herunder sikre personopplysningenes kvalitet. Den behandlingsansvarlige skal dokumentere tiltakene. Dokumentasjonen skal være tilgjengelig for medarbeiderne hos den behandlingsansvarlige og hos databehandleren. Dokumentasjonen skal også være tilgjengelig for Datatilsynet og Personvernnemnda. Arbeidet med å sørge for tilfredsstillende informasjonssikkerhet er også en del av internkontrollen. Loven skal ivareta borgernes krav på personvern ved at personopplysninger blir behandlet i samsvar med grunnleggende personvernhensyn. Datatilsynet anbefaler å heve bevisstheten og kunnskapen om personvernlovgivningen. Med hjemmel i personopplysningsforskriften har tilsynet bygget opp en ordning med personvernombud.

57 7-12. Personvernombud: Datatilsynet kan samtykke i at det gjøres unntak fra meldeplikt etter personopplysningsloven 31 første ledd, dersom den behandlingsansvarlige utpeker et uavhengig personvernombud som har i oppgave å sikre at den behandlingsansvarlige følger personopplysningsloven med forskrift. Personvernombudet skal også føre en oversikt over opplysningene som nevnt i personopplysningsloven 32 Rådmennene er ansvarlige for informasjonssikkerhet i den enkelte kommune, men det kan være hensiktsmessig å se på en felles ordning med personvernombud for Værnesregionen. Ordningen med felles personvernombud i Værnesregionen er tatt opp tidligere i AU og RR: - Notat fra arkivledere i Værnesregionen til møte i AU juni Sak til AU 5/ Notat fra arbeidsgruppe til møte i AU 25/ Behandlet i RR 1/ (utsettelse) RR fattet i møte 4/ dette vedtaket: 1. RR tilrår at kommunene fatter vedtak om at det opprettes 100 % stilling som felles personvernombud for kommunene Tydal, Stjørdal, Meråker, Frosta og Selbu med lokalisering i Tydal. Malvik vurderer deltakelse når samarbeidsavtalen foreligger. 2. Det tilrås at forslag til samarbeidsavtale godkjennes slik at ordningen iverksettes fra Vurdering: Hva er informasjonssikkerhet? Informasjonssikkerhet omfatter beskyttelse av: konfidensialitet hindre uvedkommende i å få tilgang på opplysninger integritet ingen uautorisert eller utilsiktet endring av opplysninger tilgjengelighet opplysningene er tilgjengelige når tilgang er nødvendig Det er omfattende registrering av personopplysninger i kommunene ved: Barnevern, kommunal helsetjeneste, PPT, eldreomsorg, hjemmetjenestene, familievernkontor, skatteinnkreving, skole og utdanning, barnehage, gjeldsrådgiving og personaldokumentasjon Hva gjør et personvernombud? For å heve bevisstheten og kompetansen knyttet til behandling av personopplysninger hos virksomheter, har Stortinget åpnet for at det kan utnevnes personvernombud. Ombudet er en ressursperson som enten er ansatt i virksomheten eller er en ekstern person, som har som oppgave: Føre oversikt over virksomhetens behandling av personopplysninger. Påse at ledelsen i virksomheten har etablert et system for internkontroll (behandlingsansvarlig). Bistå personer som er registrert (kunder/borgere). Sørge for at borgerne har mulighet til innsyn i hvilke opplysninger kommunen sitter på om en selv. Besvare spørsmål om personvern internt i virksomheten. Påpeke brudd på personopplysningsloven overfor ledelsen.

58 Være en kontaktperson ved henvendelser fra Datatilsynet. Holde seg orientert om utviklingen innen personvern. Være med på å utarbeide rutiner som ivaretar sikkerheten. Ivareta meldeplikten overfor Datatilsynet. Spre kunnskap, bevissthet, motivasjon og forståelse innen fagområdet. Jobbe kontinuerlig med internkontrollsystemet og beskrive hvilke regler som gjelder. Sørge for at dokumentasjon er tilgjengelig for alle på intranettet. Personvernombudets kompetanse: Lovgivningen stiller ingen formelle krav til personvernombudets kvalifikasjoner. Det forutsettes imidlertid at ombudet kjenner godt til personopplysningsloven og annet relevant lovverk. Basiskunnskap om IT er også nyttig i forhold til personvernombudets arbeid. Videre må personvernombudet ha solid kunnskap om den behandlingsansvarliges organisasjon (her kommunens virksomhet) for å kunne sette seg inn i og forstå hvordan personopplysninger behandles. Hvorfor er ordningen med personvernombud gunstig? Mange virksomheter behandler store mengder personopplysninger og det oppstår daglig spørsmål internt og fra kunder/borgere. I slike situasjoner kan virksomheten henvende seg til Datatilsynet for å få hjelp. En annen løsning er å opprette et personvernombud, og fordelene er mange: Ressursbesparende: Ombudet håndterer problemstillinger raskt og presist fordi det kjenner virksomheten, hvilke formål som ligger til grunn for behandlingen av personopplysninger og hvilke fremgangsmetoder som benyttes. Derfor går også skriftlig saksbehandling i Datatilsynet erfaringsmessig raskere. I tillegg har ombudet kunnskap om personopplysningsloven og kan derfor svare direkte uten å kontakte Datatilsynet. Omdømmebyggende: Ordningen vil være et signal utad om at virksomheten tar personvern på alvor. Fritak fra meldeplikten: Ordningen åpner for lettelser i forhold til den lovpålagte meldeplikten. Kompetanseheving og nettverksbygging: Ombudet får delta på en rekke kurs og samlinger for personvernombud der aktuelle problemstillinger blir diskutert med Datatilsynet og andre ombud. Datatilsynet har økt fokus på kommunene når det gjelder informasjonssikkerhet i tiden framover. Ordningen fratar imidlertid ikke behandlingsansvarlige i hver kommune ansvaret for informasjonssikkerhet. Det vil være en rekke oppgaver som må koordineres i den enkelte kommune, gjerne av en sikkerhetsansvarlig innen personvern. Sikkerhetsansvarliges arbeidsoppgaver: Mange kommuner har opprettet egen stilling som sikkerhetsansvarlig som bl.a. jobber med informasjonssikkerhet. Identifisere hvilke personopplysninger virksomheten behandler, og hjemmelen for dette.

59 Jobbe kontinuerlig med internkontrollsystemet for informasjonssikkerhet og beskrive hvilke regler som gjelder. Gjennomføre risikovurderinger for å avklare om eksisterende sikkerhetstiltak er tilfredsstillende. Utarbeide kontrollrutiner. Utarbeide rutiner for behandling av spørsmål om innsyn, retting og sletting av informasjon, samt rutiner for innhenting av samtykke der dette kreves. Rutiner for jevnlige sikkerhetsrevisjoner legges opp. Sikkerhetsansvarlige kan ha hovedansvar for å gjennomføre denne revisjonen. Bevisstheten omkring datasikkerhet kan også bli styrket dersom man får et fagmiljø/nettverk på tvers av kommunene, og det kan bli lettere for ombudet å få gjennomslag når vedkommende har en representant i hver kommune å samarbeide med. Rådmannens innstilling 1. Det opprettes 100 % stilling som felles personvernombud for kommunene Tydal, Stjørdal, Meråker, Frosta og Selbu med lokalisering i Tydal. Malvik vurderer deltakelse når samarbeidsavtalen foreligger. 2. Forslag til samarbeidsavtale godkjennes slik at ordningen iverksettes fra

60

61

62

63

64

65

66

67 TYDAL KOMMUNE Arkiv: 001 Arkivsaksnr: 2008/ Saksbehandler: Gunnbjørn Berggård Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 26/ MEDLEMSKAP I LOKALSAMFUNNSFORENINGEN Vedlegg: 1. Oppfordring om innmelding i Lokalsamfunnsforeningen 2. Forslag til saksframlegg: Medlemskap i Lokalsamfunnsforeningen Saksopplysninger Ordfører har anmodet om at det legges fram sak om innmelding i Lokalsamfunnsforeningen. Vedlagt følger oppfordring til innmelding. Det er også oversendt et utkast til saksframlegg som er tenkt brukt direkte i den enkelte kommunes vurdering av medlemskap. Dette vedlegges også til orientering. Årlig kontingent er kr Rådmannens innstilling Tydal kommune melder seg inn i Lokalsamfunnsforeningen.

68 Til ordfører Kari Slungård Tydal Kommune Mai fordrin om innmeldin i Lokalsamfunnsforenin en. Du som mottar dette brevet er en av 147 ordførere som våren 2009 støttet et opprop om dannelsen av "Lokalsamfunnsforeningen". Organisasjonen ble formelt stiftet 7. september 2009 og har siden gjennomført en del aktiviteter for å forberede grunnen for det framtidige arbeidet. Vi henvender oss nå til deg for å be om at din kommune fatter vedtak om å melde seg inn i organisasjonen og delta i organisering og finansiering av den videre aktiviteten. Debatten om kommunesammenslåing har vokst i omfang siden våren I løpet av sommeren og høsten 2010 gikk en rekke organisasjoner og statlige etater ut i media med støtte til tanken om omfattende kommunesammenslutninger i Norge. Det gjaldt for eksempel Forbrukerrådet, Utdanningsdirektoratet, Helsedirektoratet, Barneombudet, Akademikerne og Næringslivets Hovedorganisasjon. Det ble også klart at Arbeiderpartiet ville vurdere sitt standpunkt til tvangssammenslutning av kommuner i tiden fram mot stortingsvalget i Våren 2010 offentliggjorde Direktoratet for IKT i forvaltningen (DIFI) sin store innbyggerundersøkelse. Dette er den største intervjuundersøkelse som er gjort i Norge og den viste blant annet klart at innbyggerne i små kommunene var mer tilfreds med kommunens tjenester på de fieste områder enn i store kommuner. Innbyggerne var også mer fornøyd med demokrati og folkestyre i disse kommunene. Det er viktig i debatten at det kommer fram at det også er fordeler med dagens kommunestruktur! Lokalsamfunnsforeningen har som målsetting å motarbeide omfattende tvan ssammenslåin av kommuner, samt å drive opplysningsarbeid om en rekke spørsmål som kommer opp i debatten om kommunestrukturen. Organisasjonen er tverrpolitisk og den har støtte fra den største arbeidstakerorganisasjonen i kommunesektoren, Fagforbundet. Vi har lagt ved et forslag til saksframlegg som kan brukes ved behandling av denne saken i kommunestyret.

69 Lokalsamfunnsforeningen arrangerer en debatt om kommunestrukturen for partiledere og andre sentrale deltakere i denne debatten 17. august, i forbindelse med foreningens årsmøte i Sett av denne datoen og bli med på årsmøtet. Dette er et viktig tema i lokalvalgkampen. Videre er vi i ferd med å etablere et nettverk av fylkeskontakter blant ordførere i hele landet. Infonnasjon om dette vil dere få på epost og også finne på vår internettside og på foreningens Facebookside i tiden framover. Med vennlig hilsen Ole Gustav Narud (Sp) Ordfører i Åmot Svein Olav Agnalt (Ap) Ordfører i Skiptvet Jan Davidsen Forbundsleder Fagforbundet Inger Karin Juuso (TvPL) Ordfører i Nesseby Per Berger (H) Ordfører Hole Eivind Borge (Frp) Ordfører Hvaler Tore Johansen (Krf) Ordfører i Arernark Runar Bålsrud (V) Ordfører i Hurdal Christian Hinze Holm (Sv) Ordfører Nesodden 2 vedlegg

70 Forsla til saksframle : Medlemska i Lokalsamfunnsforenin en Vedlegg: - Brev til ordfører: Oppfordring om innmelding i Lokalsamfunnsforeningen. - Formaliteter rundt det regnskapsmessige i Lokalsamfunnsforeningen Forsla til vedtak: Arernark kommune melder seg inn i Lokalsamfunnsforeningen og betaler den årlige kontingenten på kroner. Bakgrunn: Lokalsamfunnsforeningen arbeider for lokaldemokrati og desentralisering. Foreningen ønsker å delta i debatten om kommunestrukturen og det lokale folkestyret, og er motstander av tvangssarnrnenslutning av kommuner. Lokalsamfunnsforeningen ble formelt stiftet 7. september Initiativet til organisasjonen ble tatt av en gruppe ordførere fra alle partier som er representert på stortinget, samt Fagforbundets leder Jan Davidsen, gjennom et brev som ble sendt alle landets kommuner våren Henvendelsen til alle landets kommuner finnes på organisasjonens hjemmeside htt ://lokalsamfunnsforenin Yen.no/ Om bakgrunnen for initiativet framgår følgende: "Både i spørsmålet om sammenslåing av kommuner og i diskusjonen om den videre utviklingen av reformer i offentlig sektor er det nå behov for en organisasjon som målbærer betydningen av lokaldemokrati og desentralisering. Denne organisasjonen må ha et tydelig standpunkt mot tvangssammenslutning av kommuner og mot sentralisering av viktige velferdstjenester. Organisasjonen bør forsøke å samle små og mellomstore kommuner, ffiker, interesseorganisasjoner og arbeidstakerorganisasjoner om et felles budskap. Denne organisasjonen vil også kunne samarbeide med ulike fagmiljøer i universitets- og høgskolesektoren, og andre, om et opplysningsarbeid i disse sakene. Mange fagmiljøer og framtredende forskere advarer mot det som nå er i ferd med å skje. Organisasjonen bør derfbr også kunne drive et omfattende opplysningsarbeid mot opinionen. Kommunene er bærebjelkene i velferdsstaten. En omfattende tvangssammenslutning av kommuner vil føre til sentralisering av bosetting, arbeidsplasser og makt. De mange kommunene i landet virkeliggjør et reelt folkestyre som befolkningen slutter opp om. Vi må ikke passivt sitte og vente på det som nå er i ferd med å skje. Tvert om bør vi være i forkant av utviklingen for på den måten å gi vårt bidrag til viktige debatter vi ser vil komme. Vi vil be om tilslutning til følgende: Et ordfører-opprop der kommunene tydelig avviser alle forslag om direkte eller indirekte tvangssammenslutning av kommuner. Et ordførermøte i august der partilederne for partiene på Stortinget, samt Kommunalministeren, inviteres for å diskutere kommunestrukturen og spørsmålet om bruk av direkte eller indirekte tvang.

71 Støtte til et arbeid for å avklare interessen for dannelsen av en lokalsamfinnsaksjon. Aksjonen vil kunne dannes i firlengelsen av ordforerkonferansen i august." På Lokalsarnfunnsforeningens hjemmeside finnes det også en oversikt over hvilke ordførere som støttet initiativet i 2009, samt referat fra organisasjonens første årsmøte. Lokalsarnfunnsforeningen er tverrpolitisk og har fått støtte fra 147 ordførere i alle partier. Samlet innbyggertall i disse kommunene er mennesker. Organisasjonen er siden registrert i Brønnøysund-registeret og har etablert en egen hjemmeside på internett, samt en side på Facebook. Foreningen gjennomførte høsten 2010 en konferanse i Hurdal med inviterte foredrag om blant annet kommunestrukturen og samhandlingsreformen. Lokalsarnfunnsforeningen samarbeider blant annet med et fagmiljø ved Høgskolen i Hedmark om faglige utredninger og Regionrådet for Sør-østerdal sørger for regnskapsførsel, revisjon og bankkonto. Organisasjonen har til hensikt å drive et opplysningsarbeid, delta i debatten i media og arrangere seminarer og konferanser. Lokalsamfunnsforeningen har nå henvendt seg til de 147 kommunene der ordførerne støttet initiativet med forespørsel om kommunen vil bli medlem av organisasjonen. Et medlemskap koster kroner pr år. Kontingenten skal finansiere organisasjonens aktiviteter. Vurdering: Debatten om kommunesammenslåing har vokst i omfang siden våren I løpet av sommeren og høsten 2010 gikk en rekke organisasjoner og statlige etater ut i media med støtte til tanken om omfattende kommunesammenslutninger i Norge. Det gjaldt for eksempel Forbrukerrådet, Utdanningsdirektoratet, Helsedirektoratet, Barneombudet, Akademikerne og Næringslivets Hovedorganisasjon. Det ble også klart at Arbeiderpartiet ville vurdere sitt standpunkt til tvangssarnmenslutning av kommuner i tiden fram mot stortingsvalget i Våren 2010 offentliggjorde Direktoratet for IKT i forvaltningen (DIFI) sin store innbyggerundersøkelse. Dette er den største intervjuundersøkelse som er gjort i Norge og den viste blant annet klart at innbyggerne i små kommunene var mer tilfreds med kommunens tjenester på de fleste områder enn i store kommuner. Innbyggerne var også mer fornøyd med demokrati og folkestyre i disse kommunene. Lokalsamfurmsforeningen har som målsetting å motarbeide omfattende tvan ssammenslåin av kommuner, samt å drive opplysningsarbeid om en rekke spørsmål som kommer opp debatten om kommunestrukturen. Organisasjonen er tverrpolitisk og den har støtte fra den største arbeidstakerorganisasjonen i kommunesektoren, Fagforbundet. Det er ingen andre tilsvarende organisasjoner som har et klart standpunkt i spørsmålet om bruk av tvangssammenslåing. Det er åpenbart behov for en organisasjon som deltar i debatten om kommunestrukturen på vegne av de mange kommunene som står i fare for å bli slått sammen med tvang. Konldus-on: Kommunen bør deita i det arbeidet Lokalsamfunnsforeningen driver og bør melde seg inn i foreningen og betale en årlig kontingent på kroner til dette arbeidet.

72 Formaliteter rundt det regnskapsmessige i Lokalsamfunnsforeningen Lokalsamfunnsforeningen gis prosjektnummer 4273 i vårt regnskap. Innbetalinger: Alle innbetalinger til Lokalsamfunnsforeningen gjøres til bankkontonurnmer Innbetalingene fra kommuner merkes Innbetalinger fra andre merkes for Regionrådet for Sør-Østerdal Tore Western

73 TYDAL KOMMUNE Arkiv: N64 Arkivsaksnr: 2010/428-9 Saksbehandler: Gunnbjørn Berggård Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 49/ Kommunestyret 27/ UTBYGGING AV BREDBÅNDSTILBUDET - FORDELING AV UTGIFTER. Vedlegg: 1. Budsjett TKE for overtakelse av Tydal Kabel-TV 2. Søknad om tilskudd til utbygging av bredbånd - Tydal kommune 3. Søknad om tilskudd til utbygging av bredbånd 4. Søknad om tilskudd, vedlegg. Saksopplysninger Saken gjelder fordeling av utgifter mellom TKE og kommunen til utbygging av bredbåndsnettet. De to prosjektene det gjelder er overtakelse av nettet til Tydal Kabel-TV og utbygging av fiber til Græsli. Det ble søkt fylkeskommunen om støtte ut fra et kostnadsoverslag på kr , jfr vedlegg 3. Søknaden ble innvilget med 50 % av grunnlaget, kr , jfr vedlegg. For å gjennomføre utbyggingen må gjenstående beløp på kr finansieres. Vurdering Det er viktig å ta dette skrittet i bredbåndutbyggingen nå, selv om sentrale spørsmål om utbygging og drift av bredbånd i kommunen fremdeles ikke er avklart. Dette må følges opp fortløpende. Det er mange aktører og kompliserte valg som må tas. Prosessen har tatt vesentlig lenger tid enn det vi så for oss høsten Vurdering av bredbåndsdrift i TKE-regi vil også være et av temaene i den strategiprosessen som nå er startet for TKE.

74 Det vil være naturlig at nødvendig finansiering deles mellom TKE og kommunen. TKE har beregnet at drifta kan forsvare et beløp på kr , jfr vedlegg 1. Dette vil naturligvis være et grovt anslag, men rådmannen finner det riktig å ta utgangspunkt i dette. Tydal kommune har lagt føringene for bredbåndsutbyggingen. Det er ikke rimelig at TKE her skal belastes med utgifter ut over det drifta kan forsvare. På dette grunnlaget blir Tydal kommunes andel av finansieringen kr Rådmannens innstilling 1. Tydal kommune dekker kr av investeringer til utbygging av bredbåndsnettet. 2. Beløpet dekkes over disposisjonsfondet. Behandling i Formannskapet Rådmannens innstilling: 3. Tydal kommune dekker kr av investeringer til utbygging av bredbåndsnettet. 4. Beløpet dekkes over disposisjonsfondet. Forslag fra Inge Svelmo: Saken utsettes til strategiprosessen ved TKE er ferdig, samt at bredbåndsgruppen er ferdig med sitt arbeid. Votering: 1. Rådmannens innstilling: 3 stemmer (Kari Slungård, Jens Arne Kvello og Erik Kulseth Kirkvold) 2. Forslag fra Inge Svelmo: 2 stemmer ( Inge Svelmo og Geir Morten Rønning) Innstilling i Formannskapet Tydal kommune dekker kr av investeringer til utbygging av bredbåndsnettet. 2. Beløpet dekkes over disposisjonsfondet.

75

76 Estimert budsjett overtakelse av Tydal Kabel-tv: Inntekter: Antall Årsabonnement Inntekter tv-abonnenter Kr ,00 sparte utgifter linjeleie Telenor Kr , Kr ,00 Kr ,00 Kostnader: Canal Digital, kanalleie Kr ,00 Diftskostander Kr ,00 Lønn Kr ,00 Avskrivninger Kr ,00 Kr ,00 Netto årsresultat kr ,00 Kapitaliseres med 5% kr ,00 \\varnes\apen\ephortedok\tyd\prod\2011\05\28\34554.xlsx

77 Estimert budsjett ved overtakelse av Tydal Kabel-tv. Inntekter

78 Sør Trøndelag fyikeskommune Enhet for regional utvikling Tydal kommune 7590 TYDAL Vår saksbehandler: Pål Magnar Dahlø Tlf E-post: Postmottak: Deres ref.: Vår ref.: Oppgis ved alle henvendelser Vår dato: Søknad om tilskudd til utbygging av bredbånd - Tydal kommune Viser til søknad om tilskudd til utbygging av bredbånd fra Tydal kommune, datert 24. januar Tilskuddet skal benyttes å videreutvikle bredbåndstjenester i kommunen. Sør-Trøndelag fylkeskommune forutsetter at tilskuddet benyttes slik det er beskrevet i søknadens vedlegg. Tilskuddet vil bli utbetalt Tydal kommune så snart utbyggingen er ferdig. Kopi av sluttrapport skal sendes fylkeskommunen som bekreftelse på at prosjektet er fullført. Ber også om at fylkeskommunen v/saksbehandler holdes orientert og prosjektets framdrift. Med bakgrunn i Fylkesutvalgets beslutning 15. februar 2011, innvilges tilskudd med kr ,-. Sør-Trøndelag fylkeskommune ønsker lykke til med den kommende utbyggingen og takker for samarbeidet så langt. ed hilsen Y6'1}LjU Pål Magnar Dahlø Rådgiver Kopi: Besøksadresse: Postadresse: Telefon: Bank: Erling Skakkes gate 14 Postboks 2350 Telefaks: Org.nr: Sluppen 7004 Trondheim KREVTIVETRONDELAG

79 TYDAL KOMMUNE Sentraladministrasjonen Sør-Trøndelag fylkeskommune v/pål Magne Dahlø Postboks 2350 Sluppen 7004 TRONDHEIM Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 2010/ /2011 Gunnbjørn Berggård Tlf SØKNAD OM TILSKUDD TIL UTBYGGING AV BREDBÅND Viser til vedlagte søknad/redegjørelse fra TKE ved Patric Franzén. Tydal kommune søker herved om tilskudd til investeringer på totalt kr Vi har nå stort behov for videreutvikling av bredbåndstilbudet i kommunen. Vi ber om et størst mulig tilskudd til våre investeringer. Ta kontakt med undertegnede dersom det er behov, eller direkte med Patric Franzén dersom det er konkrete spørsmål knyttet til søknaden Gunnbjørn Berggård rådmann Vedlegg: SØKNAD OM TILSKUDD TIL FORSTERKING AV LEVERERANSE AV BREDBÅND I TYDAL Postadresse E-post adresse Telefon Bank N-7590 TYDAL postmottak@tydal.kommune.no (+ 47) Nettadresse Telefaks Org.nr (+ 47) NO MVA

80 SØKNAD OM TILSKUDD TIL FORSTERKING AV LEVERANSE AV BREDBÅND I TYDAL. Vi viser til samtaler med Deres Pål Magne Dahlø og vil med dette søke Sør-Trøndelag Fylkeskommune om tilskudd for å bedre leveransen av bredbånd til innbyggerne I Tydal Kommune. Tydal Kommunale Energiverk (TKE) bygde i 2004 ut bredbånd i Tydal Kommune. Vi kan tilby bredbånd til ca 95% av alle fastboende og fritidshus i Tydal Kommune. Nettet er bygd opp av både fiber og radiolinker i stamnettet. Deretter sendes det ut til kundene både på ADSL og radio. Nettet har vært uforandret helt siden starten i Vi har kun driftet nettet uten de store forsterkningene, men ser nå at vi må gjøre noe for å kunne tilby en enda mer stabil leveranse, samt at det kommer krav fra kunder om behov for større kapasiteter. For at vi skal kunne tilby både n sikrere leveranse og større kapasitet har vi i startet med 2 prosjekter. Fiber Græsli: Det ene er å bygge fiber frem til vårt fordelingsskap i Græsli. Vi sender i dag signalene dit via 2 radiolinker fra TKE via Henvola. Vi har i de siste årene sett at kapasiteten er for dårlig og at vi p.r. dato ikke kan tilby bredbånd til en av bygdas viktigste bedrifter, på grunn av at vi p.r. dato ikke klarer å tilby en stabil leveranse, samt at kapasiteten er for liten. Med en slik utbygging kan vi ta bort de 2 radiolinkene og forsyne Græsli med fiber, samt bygge ut fiber helt frem til denne bedriften. Da skal vi løse begge de utfordringene vi har her i dag, med stabilitet og kapasitet. Overtakelse av Tydal Kabel-tv: Det andre prosjektet er å overta et lokalt kabel-tv selskap som er utbygd i Ås sentrum. Selskapet har i dag ca. 120 abonnenter. Både vi og andre bredbåndsselskap har fått tilbakemelding i fra Telenor om at det i fremtiden ikke vil bli utført like mye vedlikehold på de kobberparene som det fremføres ADSL på i dag til abonnentene. Fordelen med å ta over dette kabel-tv selskapet er at vi da kan tilby både bredbånd og digital-tv på den samme kabelen. På en coax-kabel har vi mulighet til å tilby mye større kapasiteter og at investeringen med å få kabelen i jorden allerede er tatt. For å kunne tilby bredbånd i tillegg til tv på denne kabelen, må vi bygge om alle skap og sentral slik at alt utstyr kan kommunisere 2-veis. Vi kan da til alle disse kundene tilby såkalt trippel-play, dvs. tvsignal, bredbånd og fasttelefon på en og samme kabel. Investeringsbudsjett: Vi har fått hjelp fra ett annet bredbåndsselskap, som har gjort den samme jobben, til å kostnadsberegne de investeringene som må gjøres. Kostnadsoverslag: Overtakelse og ombygging kabel-tv nett kr ,- Fiber til Græsli kr ,- Totalt kr ,-

81 Drifting av leveranse av bredbånd og tv-signal: TKE har siden 2004 levert bredbånd og support sine kunder i Tydal, og har god kompetanse på dette området. Når det gjelder drifting av kabel-tv, så har vi vært de som har utført vedlikehold for kabelselskapet. Vi er i dag 1 person som har utført begge disse oppgavene, men vi ser med en slik utvidelse at vi må innhente en person til som kan utføre de samme oppgavene, slik at sårbarheten blir mindre. Dette gjelder både drifting av nettet, samt support til alle våre kunder. Begge disse vil arbeide både med bredbånd/kabel-tv, men også andre oppgaver innenfor TKE. TKE er i dag medlem ev RIKS, som er en organisasjon som består av 13 bredbåndsselskap. Vi har en god dialog med flere av disse medlemmene og har fått tilbakemelding om at de kan bistå oss både i en bygge og i en innkjøringsfase. TKE er en solid bedrift med en sunn økonomi og derfor ikke noen risiko for at våre kunder kommer til å miste sin bredbåndsforbindelse i nærmeste fremtid. TKE ser på sin rolle som en samfunnsbygger og mener at vi må være den som forserer store utbygginer som gjør at de som bor i distriktene kan få de samme tilbudene som de i byene. Og det mener vi en slik utbyggin er. Neste fase i å forsterke leveransen av bredbånd til Stugudal med fiber, som i dag forsynes med radiolinker. Dette gjør at vi kan ta bort flere radiohopp som er sårbare. Konklusjon: Ved å foreta begge disse investeringene så forsterker vi leveransen til mesteparten av bredbåndskundene i Tydal. Vi er også i stand til å kunne denne etterspørrende etterspørselen etter høyere kapasitet. Håper derfor at Sør-Trøndelag Fylkeskommune ser positiv på vårt initiativ og på vår søknad.

82 TYDAL KOMMUNE Arkiv: 232 Arkivsaksnr: 2010/ Saksbehandler: Gunnbjørn Berggård Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 29/ MAKSIMUMS- OG MINIMUMSREGLENE I EIENDOMSSKATTEN FOR KRAFTVERK - TYDAL KOMMUNES UTTALELSE Vedlegg: 1. LVK høringsuttalelse om maksimumsverdi for eiendomsskatt på kraftanlegg 2. Vedlegg 1: Departementets fremstilling av kommuneøkonomien 3. Finansdepartementet: Høringsnotat om maksimums- og minimumsreglene for eiendomssaktten for kraftverk. Saksopplysninger Finansdepartementet har sendt notat om maksimumsverdien for eiendomsskatt på kraftanlegg ut på høring. Saken har en omfattende forhistorie. Her vises det til vedlagte høringsuttalelse fra LVK. Vurdering Uttalelsen fremmes som innstilling. Denne er konsentrert om de sentrale prinsippene i saken. Disse prinsippene antas å bli det viktigste temaet i sluttbehandlingen. For en mer utdypende gjennomgang vises det til behandlingen i LVK. Rådmannens innstilling I. Innledning Tydal kommune mener departementets høringsnotat om maksimumsverdien for eiendomsskatt på kraftverk lider av vesentlige mangler. Prinsipielle spørsmål er mangelfullt uredet, eller ikke

83 utredet i det hele tatt. Økonomiske beregninger lider av vesentlige mangler. Helt sentrale momenter, som f.eks konsekvenser av endring i kapitaliseringsrenten, er ikke utredet. Tydal kommune er overrasket over at viktige prinsipielle og økonomiske forhold er håndtert på en så vilkårlig måte fra departementets side. Det er påkrevet at supplement på disse tema utredes i sluttbehandlingen. II. Lokal skatt Eiendomsskatten er en lokal, kommunal skatt. Den enkelte kommune avgjør om skatten skal utskrives. Det er lovens kjerne, og lovens bokstav, at eiendommer skal verdsettes til objektiv markedsverdi. Det faktum at eiendomsskattelovens 8 er trådt i kraft for kraftanlegg, slik at det brukes ligningstakst som grunnlag, forandrer ikke dette grunnleggende forhold. Det er helt uaktuelt med slike begrensninger i verdifastsettelsen for andre eiendommer, der verdien fastsettes lokalt etter byskattelovens bestemmelser. Det må være like uaktuelt fordi om man bruker et annet system for verdiberegning. III.Minimumsverdi og maksimumsverdi Det er innført noen nye begreper i saken: Symmetri i eiendomsskatten for kraftverk, forstått slik at når det ble innført minimumsverdi måtte vi også få en maksimumsverdi. Symmetri har ingenting med eiendomsskattegrunnlag å gjøre. Minimumsverdien ble innført for å sikre en reell verdi, der det nye beregningssystemet førte til at verdifulle anlegg fikk takster ned mot null. Maksimumsverdien hindrer en korrekt verdifastsettelse, og bryter med grunnprinsippene i eiendomsskatten. Departementet sier at maksimums- og minimumsreglene etablerer en korridor for eiendomsskatten. Begrepet korridor er helt fremmed for grunnprinsippene i eiendomsskatten. Det er uaktuelt å bruke det for andre eiendommer, og det må være like uaktuelt for kraftanlegg. Det man sier er egentlig at man forlater grunnprinsippet om en objektiv verdifastsettelse for eiendommer. Maksimumsverdi for eiendomsskatt framstår som en grunnleggende prinsipiell glipp innen eiendomsskatten. Det er grunn til å tro at den ble innført fordi det feilaktige begrepet symmetri ble brakt inn, og fordi det ved innføringen først og fremst var minimumsverdien som ble drøftet. IV. Brudd på prinsipper Tydal kommune finner det uforståelig at departementet finner grunn til å bryte en rekke sentrale prinsipper for å beholde maksimumsverdien for eiendomsskatt på kraftanlegg: - Brudd på det mest sentrale eiendomsskatterettslige prinsippet: En korrekt verdsetting. - Brudd på skattepolitiske spørsmål. - Brudd på forutsetningene i kraftskattereformen. - Skaper konkurransevridning. - Fører kanskje til sak om ulovlig statsstøtte.

84 V. Fordelingspolitikk Fordelingspolitiske hensyn er hovedgrunnen til å forlate prinsippene som er omtalt ovenfor. Det bør være særdeles tunge hensyn å ta dersom dette skal kunne forsvares. Vår oppfatning er at slike hensyn ikke på noen måte kan forsvare å beholde maksimumsregelen. Det synes å være to hovedgrunner departementet legget til grunn: a) Statens utbytte via Statkraft. Siden innføringen av maksimumsregelen i 2004 har statens utbytte steget voldsomt. En fjerning av maksimumsregelen ville redusere denne økningen noe. Det bør være åpenbart at dette forholdet ikke er av en slik karakter at det betinger brudd på helt sentrale skatteregler. b) Fordelingen mellom kommuner Departementets anslag over økningen i inntekter er tendensiøs. Spesielt viktig blir det å trekke inn kapitaliseringsrenta, som kan redusere økningen betraktelig. Hvis vi også inflasjonsjusterer fra 2004 blir økningen langt fra så stor som departementet antyder. Departementets problem er noen kommuner med få innbyggere, store kraftanlegg og svært store naturinngrep. Dette gir høye inntekter pr innbygger. Det er svært vankelig å se at dette hensynet skal medføre en maksimumsverdi som rammer ca 200 vertskommuner. Departementet har ikke vurdert den andre siden av fordelingsspørsmålet: Eierne, staten og eierkommuner, har tatt ut stadig større utbytter. Dette må tas med for å få riktig balanse i dette spørsmålet. Departementet er bevisst uklar på begrepet frie inntekter. Dette begrepet omfatter i inntektssystemet skatt og statlige overføringer. Eiendomsskatt skal holdes utenfor. Det er tydelig presisert. Dette bør departementet forholde seg til. Inntektsutjamningen overfor kommunene skal styres via inntektssystemet. Der utjamnes kraftkommunene svært hardt. Dette systemet bygger på at denne utjamningen skal være uttømmende. Det skal ikke lages vilkårlige tilleggsutjamninger. VI. Oppsummering Tydal kommune mener gjennomgangen av prinsipper og reelle hensyn med all tydelighet viser at maksimumsverdien for eiendomsskatt på kraftanlegg må fjernes. Den bør da fjernes fra skatteåret 2012.

85 Finansdepartementet Att. Statssekretær Kjetil Lund Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: Oslo, 7. juni 2011 LVKS HØRINGSUTTALELSE MINIMUMS- OG MAKSIMUMSVERDIENE FOR EIENDOMSSKATT PÅ KRAFTANLEGG Det vises til Finansdepartementets høringsnotat datert 15. april 2011, hvor departementet varsler endringer i maksimums- og minimumsreglene i eiendomsskatt på kraftverk, jf. eigedomsskattelova (eskl) 8 fjerde ledd. Vedlagt følger LVKs høringsuttalelse.

86 Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 2 av 40 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING LVK ER ENIG I FINANSDEPARTEMENTETS MÅLSETNING, MEN IKKE I FORSLAG TIL VIRKEMIDLER HOVEDSYNSPUNKTER PÅ HØRINGSNOTATET LVKS FORSLAG TIL LØSNING Økonomiske virkninger av LVKs forslag LVKs begrunnelse for å endre i beregningsgrunnlaget for kapitaliseringsrenten LVKs forslag er i tråd med skatterettslige og skattepolitiske hensyn, samt forutsetningene i kraftskattereformen KOMMENTARER TIL HØRINGSNOTATET AV 15. APRIL Innføring av reglene om minimums- og maksimumsverdi historikk Innledning Hovedprinsippene for eiendomsskattetaksering og innføringen av minimumsverdien Reduksjon av risikotillegget og økt minste gjenstående levetid i Innføring av maksimumsverdien De økonomiske konsekvensene av dagens terskelverdier Inntekter fra kraftsektoren til kommuner, kraftselskap og staten Kommuneøkonomien Eiernes inntekter fra kraftsektoren Virkninger ved ev. opphevelse av maksimums- og minimumsreglene - Finansdepartementets fremstilling av sakens økonomiske virkninger Finansdepartementets vurdering og forslag KAPITALISERINGSRENTENS BETYDNING FASTSETTELSE AV BEREGNINGS- GRUNNLAGET LVKs forslag til endret grunnlag for kapitaliseringsrenten Økonomiske virkninger for eierne Konsekvenser av Finansdepartementets forslag om justert maksimumsverdi og økt kapitaliseringsrente FORDELINGSVIRKNINGER - VERTSKOMMUNENE SOM KOMMUNEGRUPPE Kommunenes frie inntekter Høyinntektskommunene Industrikommunene KONSEKVENSER AV MAKSIMUMSVERDIEN Minimums- og maksimumsverdiene har utspilt sin rolle Eiendomsskatten har blitt en ren lønnsomhetsuavhengig avgift Nedgang i produksjon vil gi reduserte eiendomsskatteinntekter Maksimumsverdien avskjærer vertskommunenes andel av verdiskapningen Disinsentiv for kommunenes tilslutning til ny vannkraftutbygging Marginalt lønnsomme kraftutbygginger vil tjene på en avvikling av minimumsverdien Maksimumsverdien virker konkurransevridende Særordningen med maksimumsverdi for vannkraftanlegg kan innebære ulovlig statsstøtte OPPSUMMERING... 40

87 Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 3 av 40 1 INNLEDNING Det vises til Finansdepartementets høringsnotat datert 15. april 2011, hvor departementet varsler endringer i maksimums- og minimumsreglene i eiendomsskatt på kraftverk, jf. eigedomsskattelova (eskl) 8 fjerde ledd. Høringen ble varslet i Statsbudsjettet Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK) organiserer 173 kommuner, som alle er vertskommuner for vannkraftproduksjonsanlegg. Eiendomsskatt på vannkraftanlegg er en viktig inntektskilde for de fleste av LVKs medlemskommuner. Medlemskommunene har lojalt fulgt Regjeringens henstilling om å utnytte egne inntektsgrunnlag ved å innføre eiendomsskatt. Samtlige medlemskommuner står bak kravet fra LVK om at særordningen med minimums- og maksimumsregler for eiendomsskatt på kraftverk oppheves. På LVKs landsmøte i august 2009 i Alta vedtok landsmøtet med mer enn 400 delegater fra medlemskommunene en resolusjon med krav om at særordningen oppheves. Resolusjonen var enstemmig, og er tidligere sendt departementet. Ved siden av de viktige økonomiske sider for medlemskommunene, reiser saken også prinsipielle skatterettslige og skattepolitiske spørsmål LVK kommer nærmere tilbake til disse nedenfor. LVK har før høringsnotatet kommet med flere innspill til Finansdepartementet. Det vises for ordens skyld til LVKs brev 13. oktober 2010, 26. november 2010, 31. januar 2011, 5. april 2011 og 23. mai LVK ER ENIG I FINANSDEPARTEMENTETS MÅLSETNING, MEN IKKE I FORSLAG TIL VIRKEMIDLER LVK og medlemskommunene har med interesse merket seg at departementet og vertskommunene har samme målsetning om å øke eiendomsskatteinntektene til vertskommunene. Det heter i høringsnotatet på s. 8: På dette grunnlaget foreslår Finansdepartementet at maksimums- og minimumsreglene justeres i årene framover.(...)løsningen innebærer at vertskommunene i årene framover vil få en større del av en ev. inntektsøkning i kraftsektoren sammenliknet med dagens system. 1 Prop. 1 LS ( ) side 84 til 86

88 Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 4 av 40 Samme målsetning kommer til uttrykk fra statssekretær Kjetil Lund i Finansdepartementet i artikkel datert 27. april 2011, gjengitt i en rekke aviser og på departementets hjemmeside: Vi foreslår ikkje å avvikle dagens regelverk. Vi foreslår likevel å justere maksimums- og minimumsgrensene i åra framover, slik at vertskommunane får noko meir av verdiskapinga frå kraftverka. Det var en grunnleggende forutsetning i eiendomsskattereformen for kraftanlegg at det skal være [...] en klar sammenheng mellom eiendomsskatten og lønnsomheten i de enkelte kraftverkene, slik det ble uttrykt i St.prp.nr 1 ( ) s. 48. Departementets målsetning om å øke eiendomsskatteinntektene følger opp dette. LVK er likevel ikke enig i de virkemidler departementet foreslår for å nå denne målsetningen. Departementet foreslår på s. 8 "at maksimum- og minimumsreglene justeres i årene fremover.. Departementet presenterer forslaget med at løsningen innebærer at vertskommunene i årene fremover vil få en større del av en ev. inntektsøkning i kraftsektoren sammenlignet med dagens system. Forslaget innebærer en ren inflasjonsjustering som skal tre i kraft fra virkningstidspunktet for regelendringen, dvs. tidligst LVK er ikke enig i forslaget som både innebærer en videreføring av en foreldet ordning og ikke har annen økonomisk verdi enn å sikre at kommunene inntekter ikke faller i verdi. En videreføring av maksimumsreglene er ikke egnet til å oppnå den forutsatte sammenhengen mellom eiendomsskatten og lønnsomheten. Heller ikke en fremtidig inflasjonsjustering som departementet foreslår, vil bidra til å gi vertskommunene meir av verdiskapinga frå kraftverka. En inflasjonsjustering for tiden fremover virker bare som en verdisikring av kommunenes eiendomsskatteinntekter, verdibortfallet fra 2004 og frem til i dag vil ikke bli kompensert. 3 HOVEDSYNSPUNKTER PÅ HØRINGSNOTATET En sak som gjelder viktige offentlige inntekter for om lag 200 kommuner, samtlige vannkraftprodusenter og deres eiere og staten, må bygge på ordninger som er forankret i brede skatterettslige og skattepolitiske hensyn. Eiendomsskatt på kraftanlegg var en viktig del av kraftskattereformen, og kraftskattereformen videreførte de skatterettslige og skattepolitiske hensyn som den generelle skattereformen på slutten av 1990-tallet bygget på. De fremtidige eiendomsskattereglene for kraftproduksjonsanlegg må på samme måte forankres i disse prinsippene. LVK etterlyser en slik forankring av departementets høringsnotat og de forslag som der fremmes. Høringsnotatet bygger nesten unntaksfritt på rene fordelingspolitiske betraktninger, jf De store

89 Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 5 av 40 økonomiske virkningene for staten og fordelingen mellom kommunene taler mot en avvikling av maksimums- og minimumsreglene.. For det første er det LVKs syn at dette blir en altfor snever og prinsippløs tilnærming til saken, jf ovenfor. Departementets høringsnotat er også uten en analyse av hvorvidt de forslag som departementet fremmer vil løse de fordelingsmessige utfordringer kommuner i mellom som departementet påpeker. Som det fremgår nedenfor vil departementets forslag kunne forsterke de angivelige fordelingsproblemene. For det andre mener LVK at de store økonomiske virkninger for staten som departementet åpenbart tillegger stor vekt i sine vurderinger, gir et misvisende bilde av hva saken gjelder. Det er LVKs syn at en vurdering av en opphevelse av særordningen med minimums- og maksimumsverdi må ses i sammenheng med behovet for å endre grunnlaget for kapitaliseringsrenten til eiendomsskatteformål, se nedenfor. Det opplyses i høringsnotatet at Finansdepartementet vil vurdere å foreslå en økning av risikotillegget i kapitaliseringsrenten. Det er videre en kjensgjerning at interesseorganisasjonen for skattyterne Energi Norge -, og interesseorganisasjonen for skattemottakerne LVK begge har anbefalt departementet å endre grunnlaget for kapitaliseringsrenten som benyttes til eiendomsskatteformål. En økning av kapitaliseringsrenten med 1 % fra dagens nivå vil i følge Thema Consulting Group (Thema) redusere eiendomsskattegrunnlaget med om lag 600 mill kroner. Med dette som bakgrunn finner LVK det overraskende at høringsnotatet ikke inneholder noen opplysninger om de økonomiske virkninger det vil ha for staten, kraftverkseierne og vertskommunene at kapitaliseringsrenten endres. LVK ser at fraværet av slike provenyberegninger kan skyldes tidspress i departementet. Årsaken er imidlertid underordnet; avgjørende for den høringsprosessen som er innledet, er at departementets høringsnotat ikke inneholder de opplysninger av provenymessig karakter som er nødvendige for en tilfredsstillende vurdering av hvilket utfall saken bør få. 4 LVKS FORSLAG TIL LØSNING LVKs forslag kan sammenfattes slik: Reglene om minimums- og maksimumsverdier i eiendomsskatteloven (eskl) 8 fjerde ledd må fjernes, samtidig som beregningsgrunnlaget for kapitaliseringsrenten gjøres mer stabilt og langsiktig, noe som vil føre til at kapitaliseringsrenten heves. 4.1 Økonomiske virkninger av LVKs forslag De samlede økonomiske virkninger av å fjerne maksimumsregelen og endre grunnlaget for å fastsette kapitaliseringsrenten, vil bero på hvor mye rentesatsen endres. Økt rente gir redusert

90 Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 6 av 40 eiendomsskatt, og redusert rente gir økt eiendomsskatt. Departementets har illustrert virkningen av en lavere kapitaliseringsrente i høringsnotatet på s. 6, hvor departementet i tabell 5 viser anslag på økt eiendomsskatt ved fjerning av maksimumsreglene og lavere kapitaliseringsrente enn i dag. Ved redusert kapitaliseringsrente fra 5,1 % til 4,7 % øker eiendomsskatteinntektene med 330 mill kroner, og med ytterligere reduksjon til 3,3 % vil eiendomsskatteinntektene mer enn fordobles fra 2010 til Finansdepartementet legger til grunn en kapitaliseringsrente på 3,3 % for skatteåret 2012, som er en svært lav kapitaliseringsrente da risikotillegget alene utgjør 3 %. LVK foreslår at normrenten i forskrift 19. november 1999 nr endres slik at den gir utrykk for en mer langsiktig rente. Med en normrente på om lag 2 % vil kapitaliseringsrenten bli på 5 % forutsatt at risikotillegget på 3 % beholdes uendret. En slik endring av kapitaliseringsrenten vil redusere virkningene av å fjerne maksimumsverdien og gi kommunene en reell økning på om lag 350 mill kroner (dette utdypes nedenfor). 4.2 LVKs begrunnelse for å endre i beregningsgrunnlaget for kapitaliseringsrenten I følge beregninger som Energi Norge har innhentet fra Thema, s. 14 flg. vil en kapitaliseringsrente på 3,3 % gi en beregnet formuesverdi på henimot 6 kr/kwh. En slik formuesverdi ligger etter LVKs syn lang over de markedsobservasjoner som er gjort om reelle markedsverdier ved omsetning av kraftverk i den senere tid. Dette viser at det uansett vil være uriktig å videreføre dagens grunnlag med referanse i de trå siste års statkasseveksler (12 mnd) for fastsettelse av kapitaliseringsrenten. En videreføring av gjeldende regler vil gi resultater som strider mot grunntanken i kraftskattereformen om at eiendomsskatten bør utrykke verkets markedsverdi, jf Ot prp nr. 23 ( ) s Dette viser etter LVKs syn at ikke bare er særordningen med minimums- og maksimumsreglene moden for opphevelse, men også grunnlaget for fastsettelsen av kapitaliseringsrenten må endres slik at regelverket samsvarer med de målsetninger som ble lagt til grunn i kraftskattereformen. Departementets høringsnotat er i seg selv en god beskrivelse av at verken maksimumsreglene eller kapitaliseringsrenten fremover gjør det. Både Energi Norge og LVK argumenterer for en nøytral, langsiktig kapitaliseringsrente som gir større stabilitet og som over tid i større grad bidrar til at de reelle markedsverdier gjenspeiles i eiendomsskattegrunnlaget. For å oppnå dette, må grunnlaget for normrenten i forskrift av 19. november 1999 nr endres, ikke risikotillegget. Det er gjeldende beregningsgrunnlag for normrenten, gjennomsnittet av 3 år statkasseveksler, som skaper de store svingningene i dagens rente. LVK vil anbefale at dette beregningsgrunnlaget endres til Finansdepartementets tilrådinger i departementets generelle veileder i samfunnsøkonomiske analyser av Dette samsvarer

91 Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 7 av 40 også med professor Bjarne Jensens vurderinger i rapport av 21. mars 2011 Diskonteringsrenten mv i beregningsgrunnlaget for eiendomsskatt på vannkraftverk.. Den anbefalte rentesatsen er på 2 %, og vil bidra til et robust og mer stabilt eiendomsskattegrunnlag, uavhengig av kortsiktige svingninger i rentemarkedet. En overgang til en mer langsiktig normrente vil gi et eiendomsskattegrunnlag som over tid bedre vil gjenspeile de reelle markedsverdier. Risikotillegget, som i dag er 3 %, skal gi uttrykk for risikoen ved investeringer i vannkraftsektoren sammenlignet med annen virksomhet. Størrelsen på risikotillegget må baseres på vurderinger av oppnådd avkastning i kraftforetakene og bransjerisikoen. Beregninger professor Bjarne Jensen har gjennomført på dette området, tilsier at risikotillegget for vannkraftproduksjonsvirksomheten bør videreføres på 3 %. Dette tilsier en samlet kapitaliseringsrente på5 %. Det vises til pkt xx nedenfor. Med en slik stabil og langsiktig kapitaliseringsrente, vil de økonomiske virkningene av å oppheve særordningen med minimums- og maksimumsreglene bli helt andre og lavere enn de departementet legger til grunn for sine vurderinger og forslag i høringsnotatet. På oppdrag fra Energi Norge har Thema beregnet de økonomiske virkninger av å øke kapitaliseringsrenten fra dagens nivå, samtidig som særordningen med maksimumsverdi oppheves. Beregningene kan være egnet til å illustrere de økonomiske virkninger av LVKs forslag. Ved en samlet kapitaliseringsrente på 5,7 % vil eiendomsskatteinntektene etter det opplyste øke fra 2,03 mrd. kroner og til 2,7 mrd. kroner, dvs med 670 mill kroner, altså betydelig lavere enn departementets anslag i statsbudsjettet for Særordningen med minimums- og maksimumsverdi har stått nominelt uendret siden Departementet har selv i høringsnotatet uttalt at Grenser i skattesystemet som ikke justeres, vil over tid ikke reflektere samme realverdi. I departementets pressemelding om høringsnotatet uttales det at Maksimumsgrensa har stått uendra siden ho blei innført i Vi skal ha respekt for at det blir opplevd som urimeleg. LVK gir sin fulle tilslutning til det syn departementet her forfekter, og vil fremholde: Siden maksimumsverdien har stått nominelt uendret siden innføringen av regelen i 2004, har vertskommunenes eiendomsskatteinntekter tapt seg i realverdi hvert eneste år. Korrigert for alminnelig inflasjonsjustering fram til i dag utgjør dette tapet samlet om lag 300 mill. kroner. En slik verdisikring i dag vil ikke innebære noen reell økning i eiendomsskatteinntektene til de berørte 200 kommuner, men sørger for at inntektene, alt annet likt 2, ikke reduseres over tid. Korrigert for en slik verdisikring fra 2004 og frem til i dag, vil den realøkonomiske virkningen av LVKs forslag være en økning i de samlede eiendomsskatteinntektene på om lag 350 mill kroner. 2 Inflasjonsjustert maksimumsverdi fram til i dag.

92 Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 8 av 40 Det er LVKs syn at den løsningen LVK foreslår gir moderate økonomiske virkninger for alle berørte aktører. Det er videre LVKs syn at den økningen i de samlede eiendomsskatteinntektene som vil tilfalle de 200 berørte kommuner gir dem en beskjeden økning i deres rettmessige andel av vannkraftformuen. Verdiøkningen har siden 2004 i hovedsak kommet kraftbransjen og staten til del. 4.3 LVKs forslag er i tråd med skatterettslige og skattepolitiske hensyn, samt forutsetningene i kraftskattereformen LVK gjør gjeldende at forslaget også er skatterettslig og skattepolitisk solid forankret. LVKs forslag vil gi en løsning som: - gjeninnfører de eiendomsskattereglene dagens regjeringspartier tidligere konsekvent har støttet, - gir eiendomsskatteregler for kraftproduksjonsanlegg i samsvar med grunnpilaren i kraftskattereformen Eiendomsskatten bør uttrykke verkets markedsverdi, Ot.prp. nr 23( ) s. 138, - samsvarer med det enkelte kraftforetaks skatteevne, - samsvarer med de ordinære eiendomsskatteprinsippene for andre eiendomsskatteobjekter - tilsier at anleggene blir beskattet etter de ordinære verdsettelsesreglene for kraftproduksjonsanlegg, slik Regjeringen forutsatte i St.prp. nr 1 ( ) pkt 3.5.8, - gir om lag 200 kommuner eiendomsskatteinntekter i tråd med det de ble forespeilet - kraftkommunene vil samlet sett kunne få vesentlig økte inntekter i perioder med stigende kraftpriser, St.prp. nr 1 ( ) pkt 3.5.8, - gir vertskommunene en rett til en andel av fremtidig verdiskaping som skjer i kommunen, i tråd med Finanskomiteens utgangspunkt i Innst.O.nr.62 ( ) s. 61, om at eiendomsskatten skal reflektere verdien av naturressursen i tillegg til verdien av investeringen, - gir vertskommuner for fornybarpolitikken et viktig insentiv til å gi sin tilslutning til ytterligere vannkraftutbygging, - fjerner den konkurransevridning dagens særordning, som bare gjelder store vannkraftproduksjonsanlegg, gir, - fjerner grunnlaget for påstander om at ordningen med minimums- og maksimumsregler innebærer ulovlig statsstøtte. LVKs standpunkt vil bli utdypet i det følgende.

93 Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 9 av 40 5 KOMMENTARER TIL HØRINGSNOTATET AV 15. APRIL Innføring av reglene om minimums- og maksimumsverdi historikk Innledning Som for andre skatteordninger må eiendomsskattereglene for kraftanlegg være mest mulig robuste og konsistente over tid, og samsvare med vedtatte skattepolitiske målsetninger. Det var en overordnet målsetning med kraftskattereformen at også skattereglene for kraftverk skulle samsvare med verkenes reelle markedsverdi, herunder kraftforetakenes skatteevne. Dette må fremdeles være siktemålet, både av hensyn til skattyter og av hensyn til skattemottakerne. Det er derfor viktig også i en vurdering av særordningen med minimums- og maksimumsreglene å vektlegge bakgrunnen for innføringen av minimums- og maksimumsverdiene. I høringsnotatet gir departementet en beskrivelse av historikken på side 2-3. Det er LVKs syn at denne gjennomgangen mangler vesentlige elementer, som bør vektlegges i en vurdering av reglene i dag. LVK vil derfor knytte noen kommentarer til departementets fremstilling Hovedprinsippene for eiendomsskattetaksering og innføringen av minimumsverdien Høringsnotatet mangler en presentasjon av hensynene bak hovedregelen for taksering av kraftanlegg som er nedfelt i detaljerte reglene om verdsettelsen i skatteloven 18-5 første til fjerde ledd, jf. eiendomsskatteloven 8 første ledd. Kraftverkets eiendomsskattetakst etter skatteloven 18-5 første til fjerde ledd skal gjenspeile kraftverkets reelle markedsverdi. Av bestemmelsen fremgår at verdien av kraftverket beregnes som nåverdien over uendelig tid av et gjennomsnitt av de siste fem års normerte salgsinntekter fratrukket driftskostnader, eiendomsskatt og grunnrenteskatt. Den antatte salgsinntekt fastsettes etter bestemmelsens annet ledd der gjennomsnittet * + av de siste fem årenes spotmarkedspriser *blir+ multiplisert med faktisk produksjon. Hovedsiktemålet med de detaljerte og nøye utpenslede bestemmelsene i skatteloven 18-5 var å etablere et skattegrunnlag som er mer i samsvar med lønnsomheten i det enkelte verket, jf. Rødseth-utvalgets innstilling NOU 1992:34 side 9. Dette ble også fastslått av departementet i Ot.prp. nr. 23( ), jf s. 138: Eiendomsskattetaksten bør uttrykke verkets markedsverdi. Departementets forslag til takseringsregler er i tråd med prinsippet for gjeldende regler, hvor siktemålet er å komme fram til markedsverdien eller den objektiviserte verdien av eiendommen.

94 Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 10 av 40 LVK fremhever at det var bred politisk enighet om denne målsetningen og de takseringsprinsipper som ble vedtatt ved fastsettelse av skatteloven Beskatningen av vannkraftanlegg var ment å følge tilsvarende hovedprinsipper som gjelder for eiendomsskattetaksering av all annen eiendom, dvs å komme frem til eiendommens objektiviserte omsetningsverdi, jf. ovennevnte sitat. I høringsnotatet har ikke Finansdepartementet nevnt dette hovedprinsippet i eiendomsskatten, og det er heller ikke problematisert at maksimumsverdien som er på tvers av prinsippet om at det er verkets objektiviserte verdi man skal frem til har tatt over som hovedregel for taksering av vannkraftanlegg. Også finanskomiteens flertall la stor vekt på dette, jf Innst.O.nr.62 ( ) på s. 61: Flertallet er enig med departementet i at grunnlaget for eiendomsskatt skal være markedsverdien av det enkelte kraftverk. Markedsverdien vil reflektere verdien av naturressursen i tillegg til verdien av investeringen. Flertallet peker på at dette innebærer at kommunene via eiendomsskatten får beskattet verdien av en eventuell grunnrente. (understreket her) Også i tiden før kraftskattereformen, ble vannkraftanlegg taksert til anleggets omsetningsverdi, med utgangspunkt i en beregning av verkets avkastningsverdi. 3. Den objektiviserte omsetningsverdi er imidlertid og har alltid vært hovedregelen for eiendomsskattetaksering av alle typer eiendommer 4. Den endringen kraftskattereformen medførte var følgelig ikke endring i takseringsprinsipp, men at man skulle basere avkastningsverdiberegningen på historiske priser (de siste 5 års oppnådde spotmarkedspriser) i stedet for hva man antok den fremtidige kraftprisen ville bli. Med de historisk lave spotmarkedspriser 5 man hadde hatt forut for ikrafttredelsen av de nye verdsettelsesreglene i 2001 ville de umiddelbare konsekvensene av omleggingen bli et vesentlig tap i eiendomsskatteinntekter for vertskommunene på grunn av det endrede prisgrunnlaget som ville bli benyttet. Dette var en utilsiktet virkning av kraftskattereformen, og i Ot.prp.nr. 47 ( ) ble det fremhevet på s. 27 at omlegging av regelverket ville medføre [ ] konsekvenser for enkeltkommuners eiendomsskatteinntekter som går ut over det som er ansett som akseptabelt. Som Finansdepartementet påpeker på s. 2 i høringsnotatet, ville omleggingen av verdsettelsesreglene for kraftverk ha medført at vertskommunene hadde fått et eiendomsskattetap beregnet til over 400 millioner kroner fra ett år til et annet. 3 Dette prinsippet ble første gang fastslått av Høyesterett i Dale-dommen Rt 1960 s. 711, og er senere fastslått av en rekke dommer, jf. bla Tysefalddommen Rt 1987 s 129, og Sisodommen Rt s Jf. takseringsreglene i byskatteloven 5. 5 Spotmarkedsprisene fra var i gjennomsnitt om lag 14 øre/kwh

95 Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 11 av 40 Daværende finansminister Schøtt-Pedersen uttalte i debatten til Innst.O.nr. 85 ( ): Det ble også vedtatt å innføre nye regler for beregning av eiendomsskatt i kraftskattereformen, men de vedtatte reglene har altså vist seg å gi en større reduksjon i kommunenes inntekter enn forutsatt. Finansdepartementet opplyser i høringsnotatet på s. 2 at årsaken til nedgangen i vertskommunenes inntekter på over 400 millioner kroner, var hovedsakelig lave kraftpriser, og at de nye verdsettelsesreglene i større grad enn tidligere skulle gjenspeile kraftverkenes lønnsomhet. Den siste uttalelsen kan etterlate et feilaktig inntrykk av at de tidligere eiendomsskattereglene i mindre grad var basert på kraftanleggenes lønnsomhet.. Det er i tilfelle ikke korrekt. Årsaken til vertskommunenes varslede reduserte eiendomsskatteinntekter kan alene tilskrives at spotmarkedsprisene ikke ga et riktig bilde av kraftanleggenes lønnsomhet 6. Det var mao de lave spotprisene som ikke ga et riktig bilde av kraftanleggenes faktiske lønnsomhet. Bakgrunnen for de historisk lave spotmarkedsprisene var i hovedsak ettervirkninger av dereguleringen av kraftmarkedet. Minimumsverdien ble således innført for å sikre vertskommunene et minimumsnivå for sine eiendomsskatteinntekter i perioder med historisk lave kraftpriser. Dette fremgår av Ot.prp.nr.47 ( ), s. 27: Etter departementets syn bør minimumsverdien settes så lavt at den kun har betydning for enkeltkommuner i perioder med meget lave kraftpriser. Et slikt minimum vil bidra til å dempe det største fallet i inntektene for de kommunene som kommer spesielt dårlig ut ved iverksettingen av de nye reglene. Minimumsverdien bør også settes så lavt at den normalt ikke vil medføre en tilleggsbelastning for kraftforetakene i forhold til det de betaler i eiendomsskatt i dag. Det vil dermed heller ikke være behov for å kompensere en slik tilleggsbelastning ved fremføringsrett for for mye betalt eiendomsskatt eller ved fradragsrett i andre skatter. (understreket her) Det fremgår tydelig av sitatet at innføring av en minimumsverdi var kun ment som en midlertidig ordning som skulle ha betydning i perioden ved omlegging av takseringsreglene. Det var aldri meningen å gå bort fra det grunnleggende mål med kraftskattereformen skatteregler basert på økonomisk lønnsomhet. Det var heller ikke meningen å gå bort fra hovedregelen for taksering av alle eiendomskategorier å treffe eiendommens objektive omsetningsverdi. Kommunene skulle kun sikres et visst inntektsnivå i spesielle enkelttilfeller. 6 I denne perioden eksisterte fortsatt en rekke bilaterale avtaler basert på tidligere prisregime med politisk bestemte priser som var høyere enn spotmarkedsprisene. Volumet på spotmarked var heller ikke slik at det var representativt for verdien av kraftverket i et lengre perspektiv.

96 Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 12 av 40 Etter LVKs syn er det å operere med en minimumsverdi ikke på tvers av verken markedsverdiprinsippet eller takseringsreglene for eiendomsskatt ellers. Som flertallet i Finanskomiteen påpekte i Innst.O.nr.62 ( ) på s. 61 skal markedsverdien reflektere verdien av naturressursen, i tillegg kommer verdien av investeringen. En minimumsverdi vil således sikre at man fanger opp verdien av investeringen selv om spotmarkedsprisene skulle falle over en periode Reduksjon av risikotillegget og økt minste gjenstående levetid i 2001 I høringsnotatet blir det videre påpekt at risikotillegget i kapitaliseringsrenten opprinnelig ble satt til 4 %, men senere redusert til 3 % samtidig som minimumsverdien ble innført. I høringsnotatet viser departementet til følgende begrunnelse for rentereduksjonen; et ønske om å øke eiendomsskatten til kommunene opp til 1 mrd. kroner. Departementets gjengir imidlertid bare en av flere begrunnelser for fastsettelsen av risikotillegget. En ytterligere begrunnelse for reduksjonen av risikotillegget var at 3 % ville føre til at eiendomsskattegrunnlaget også på kort sikt er bedre i samsvar med den faktiske markedsverdien av kraftanleggene, jf. Ot.prp.nr. 47 ( ) pkt Risikotillegget var med andre ord ansett for å være fastsatt for høyt, slik at man ikke traff markedsverdiene som først antatt. Dette er et viktig poeng i dagens vurdering av risikotillegget, se pkt. 6 I Finansdepartementets omtale av Stortingets ønske om å øke eiendomsskatteinntektene til vertskommunene, blir det videre uttalt i høringsnotatet at også minste gjenstående levetid for eksisterende driftsmidler i beregning av fradrag for kostnader til framtidige utskifting av driftsmidler ble økt. Uttalelsen etterlater et uriktig inntrykk av at reglene om minste gjenstående levetid ble økt for å etterkomme Stortingets forutsetning om å øke eiendomsskatteinntektene. Dette er feil. Bakgrunnen for at reglene om minste gjenstående levetid ble foreslått økt i Ot.prp.nr. 47 ( ), var fordi erfaring hadde vist at minste gjenstående levetid opprinnelig var estimert for lavt. 7 Dette fremgår av Ot.prp.nr.47 ( ): Vurderingene som der er gjort av gjenstående levetid indikerer at den vedlikeholdsmessige standarden er såvidt god at det er grunn til å tro at minste 7 Reglene om minste gjenstående levetid ble innført fordi departementet foreslo å oppheve reglene om rutinemessig befaring i Ot.prp.nr.47 ( ), og at levetiden av driftsmidlene i kraftanlegget heller skulle bli sjablonmessig fastsatt med utgangspunkt i skattemessig levetid med en nedre grense for minste gjenstående levetid. Hensynet bak reglene er at driftsmidlene i kraftanlegg reelt sett har en lengre levetid enn det nedskrivingsreglene i skatteloven tilsier. Uten reglene om minste gjenstående levetid, ville man risikere at driftsmidler i kraftanlegget fikk en verdi satt til kr 0,-, til tross for at driftmidlene er i bruk og reelt sett har en verdi.

97 Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 13 av 40 gjenstående levetider er satt for lavt særlig for dammer, tunneler og lignende, men også noe lavt for maskinteknisk og elektroteknisk utstyr. Departementet vil på denne bakgrunn foreslå at reglene om minste gjenstående levetid for disse driftsmidlene strammes inn. (understreket her) Økningen av minste gjenstående levetid ble altså gjort på bakgrunn av de erfaringene som var tilegnet de siste årene, og ikke som en følge av at Stortinget ville øke kommunenes eiendomsskattegrunnlag. Det foreligger ingen dokumentasjon i dag som skulle tilsi noen endret oppfatning av dette. Finansdepartementet har opplyst at departementet senere vil se nærmere på om det er grunn til å vurdere spørsmålet. LVK kan ikke se at det foreligger behov for det, men imøteser i tilfelle ny dokumentasjon dersom departementet skulle ønske å ta spørsmålet opp til vurdering Innføring av maksimumsverdien Til tross for lovgivers ovennevnte uttalelse i Ot.prp.nr. 47 ( ) s. 27 om at det ikke var nødvendig å kompensere for den tilleggsbelastningen innføringen av minimumsverdien medførte overfor kraftforetakene, fremmet kraftbransjen krav om innføring av en maksimumsverdi. Bondevik II-regjeringen behandlet saken i budsjettproposisjonen for Hovedbegrunnelsen for maksimumsverdien var følgende, jf. St.prp.nr. 1 ( ) pkt : For å oppnå en større grad av symmetri foreslår Regjeringen å innføre en maksimumsverdi på 2,5 kroner pr kwh, jf avsnitt Dette vil føre til at kraftforetakene i perioder med høy lønnsomhet i større grad «får igjen» det de taper i perioder med lav lønnsomhet. (understreket her) Samtidig som maksimumsverdien ble innført, ble også minimumsverdien foreslått nedjustert fra 1,1 kr/kwh til 0,8 kr/kwh 8. Dagens regjeringspartier gikk imot forslaget om innføring av maksimumsverdien, se Innst.O.nr.20 ( ). LVK viser til uttalelser fra Arbeiderpartiets medlemmer: Mange kommuner har svært anstrengt økonomi, og den foreslåtte endringen vil føre til at det må kuttes i velferdstilbudet til innbyggerne. Disse medlemmer går derfor imot Regjeringens forslag om å redusere minimumsverdien, samt å innføre en maksimumsverdi i eiendomsskattegrunnlaget. 8 St.prp.nr.1 ( ) pkt 3.5.8

98 Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 14 av 40 Medlemmene fra SV og Senterpartiet hadde følgende begrunnelse for partienes standpunkt mot innføring av maksimumsverdien: Dersom Regjeringens forslag får flertall, vil det føre til ytterligere kutt innen barnehage, skole og eldreomsorg. Disse medlemmer mener at det er uforståelig at Regjeringen velger å svekke kommunenes økonomi for å gi skattelettelser til en kraftbransje som aldri har hatt større overskudd enn i dag. Videre i Innst.O.nr.20 ( ) gikk Høyre, Krf og Venstre inn for å øke minimumsverdien fra regjeringens forslag om 0,8 kr/kwh til 0,95 kr/kwh, mens maksimumsverdien ble foreslått nedjustert fra 2,50 kr/kwh til 2,35 kr/kwh. Til tross for innføring av maksimumsverdien, ga Stortinget verken da eller senere uttrykk for at det er ønskelig å gå bort fra hovedregelen om at eiendomsskattegrunnlaget for kraftanlegg skal gjenspeile de reelle markedsverdier. Tvert i mot har både Finansdepartementet, Regjeringen og Stortinget forutsatt gjentatte ganger at eiendomskatteinntektene skal øke med stigende kraftpriser. Dette kommer blant annet klart fram i punkt i St.prp.nr. 1 ( ): Etter Regjeringens syn er det likevel viktig at kraftverkene i hovedsak blir beskattet etter de ordinære verdsettelsesreglene for kraftproduksjonsanlegg, og dette vil være tilfelle med Regjeringens forslag. (Understreket her) Det ble også fremhevet av departementet at det av flere grunner var viktig med *...+ en klar sammenheng mellom eiendomsskatten og lønnsomheten i de enkelte kraftverkene. Det heter i proposisjonen på s. 48: Dette er viktig i forhold til skatteevneprinsippet og motivene til å investere i kraftproduksjon. En lønnsomhetsuavhengig skatt vil redusere incentivene til ny- og reinvesteringer i kraftproduksjon. Skatteregler basert på faktisk økonomisk lønnsomhet var et grunnleggende mål både med skattereformen i 1992 og kraftskattereformen i De økonomiske konsekvensene av dagens terskelverdier Når henimot ni av ti anlegg i følge departementet i dag har passert maksimumsverdien, er det en kjensgjerning at dagens eiendomsskatteregler for kraftanlegg er i strid med dette grunnleggende skattepolitiske målet. LVK anser det åpenbart at dagens situasjon med maksimumsverdien og ikke reelle markedsverdier som faktisk grunnlag for eiendomsskattetakstene, verken var forutsatt eller ønsket av myndighetene.

99 Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 15 av 40 Ved innføringen av maksimumsverdien og reduksjonen av minimumsverdien i 2004, anslo Finansdepartementet hvilke langsiktige provenyvirkninger regelendringene ville ha for stat, kommunene og kraftforetakene, jf. St.prp.nr. 1 ( ) tabell 3.8. Av tabellen fremgår at departementet i hovedsak basert på beregninger fra ECON/EBL la til grunn at kommunene på lang sikt ville tape 10 mill. kroner pr år på grunn av ordningen. Disse beregningene var basert på en kraftpris på 20 øre/kwh, se s. 70 i proposisjonen, boks 3.1. LVK finner det også hensiktsmessig å minne om følgende uttalelse fra samme dokument 9 om kraftregimet, inntatt på s. 72: Dette særskilte regelverket er i hovedsak knyttet til ønsket om at vertskommunene skal få en andel av verdiene fra kraftproduksjonen. Dette er dels begrunnet som kompensasjon for naturinngrep i kommunen og dels fordi det er et ønske om at kommunene skal få en andel av verdiene i lokale naturressurser. Departementet har i høringsnotatet vist til at maksimumsverdien ble innført for å oppnå en større grad av symmetri i eiendomsskatten og på den måten forbedre investeringsincentivene (understreket her), og viser i den sammenheng til uttalelser i St.prp.nr. 1 ( ). I Statsbudsjettet 2004 ble det uttalt at minimumsverdien kan redusere investeringsinsentivene. Det er imidlertid aldri uttalt at maksimumsverdien kan forbedre investeringsinsentivene, slik departementet ser ut til å mene i høringsnotatet og ved fremstilling av saken i Prop. 1 LS ( ) Skatter og avgifter 2011 s. 86. Se pkt 8.6 i denne høringsuttalelsen for en videre omtale av denne problemstillingen. Finansdepartementet presenterer i tabell 2 på s. 3 prosentandelen av kraftanleggene som er beskattet etter minimums- og maksimumsreglene i skatteårene Departementet opplyser at *t+abellen viser at innenfor en kort tidsperiode har andelen kraftverk beregnet etter maksimums- og minimumsreglene endret seg betydelig. Tabellen viser at minimumsverdien har hatt en beskjeden rolle, og særskilt de tre siste årene, hvor kun 4-5 % av anleggene er beskattet etter minimumsverdien. Antall kraftanlegg som er beskattet etter maksimumsgrensen i den samme perioden ligger betydelig høyere over tre av fire kraftanlegg er beskattet etter maksimumsregelen. I de fire siste årene er det i snitt kun 14 % av kraftanleggene som er beskattet etter hovedregelen i skatteloven 18-5 første til fjerde ledd. Tabellen viser tydelig at reglene i skatteloven 18-5 første til fjerde ledd og minimumsverdien har utspilt sine roller, mens maksimumsverdien er blitt hovedregelen for beskatning av kraftanlegg. Begrunnelsen for dette finner vi i de stadig økende kraftprisene som er utgangspunktet for verdsettelsen i skatteloven 18-5 første til fjerde ledd, og i en lav kapitaliseringsrente. 9 St.prp.nr.1 ( )

100 Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 16 av 40 Prisoppgangen på kraft får ikke kommunen noen del i gjennom eiendomsskattereglene, siden minimums- og maksimumsreglene bidrar til at kraftanleggene ikke blir beskattet etter hovedregelen. Dette er i strid med Stortingets forutsetning om at kraftkommunene samlet sett *vil+ kunne få vesentlig økte inntekter i perioder med stigende kraftpriser, jf. St.prp.nr.1 ( ), pkt Inntekter fra kraftsektoren til kommuner, kraftselskap og staten Kommuneøkonomien Finansdepartementet gir i kapittel 3 en oversikt over hvilke inntekter kommunene, kraftselskapene og staten får fra kraftsektoren. Departementet gir en fremstilling av ulike skatteinntekter til stat og kommuner, inntekter fra konsesjonskraft, konsesjonsavgift, samt eiernes utbytteinntekter. LVK har tidligere påpekt at departementets fremstilling av kommuneøkonomien i Prop. 1 LS ( ) Skatter og avgifter 2011 er upresis og til dels misvisende 10. Mange av de tidligere påpekte forhold er rettet opp i høringsnotatet, men LVK registrerer at det gjenstår flere forhold som bidrar til å gi en skjev fremstilling av kommuneøkonomien. Om disse forhold vises til vedlegg 1. Her skal kort nevnes: I høringsnotatet skriver departementet at *v+erdien av konsesjonskraft anslås å ha økt betydelig fra 2001 til 2009 og at *f+or 2010 er verdien av konsesjonskraft anslått til om lag mill. kroner, en økning på nesten 1 mrd. kroner. Også denne påpekningen blir sterkt misvisende: den samlede konsesjonskraftmengden utgjør i følge NVE ca. 7,5 % av kraftproduksjonen i Norge. Årsaken til en verdiøkning fra 2009 til 2010 er alene økningen i kraftprisene. Dersom verdien av den samlede konsesjonskraftmengden steg med nesten 1 mrd kroner fra 2009 til 2010, innebærer departementets resonnement at den resterende kraftproduksjonen i Norge, 92,5 % steg med 12,3 mrd kroner i verdi på samme tid. Denne verdiøkningen kom eierne av kraftproduksjonsanleggene, dvs skattyterne i nærværende sak fordelt på staten, fylkeskommunale og kommunale eiere og staten som skattekreditor til gode.. Som det fremgår nedenfor, har departementet for så vidt gjelder disse inntektene ikke lagt til grunn et anslag basert på spotmarkedspriser, men benyttet bransjens egne, foreløpige anslag over antatte inntekter. LVK har vanskelig for å se hvorfor departementet anvender ulike metoder for verdsettingen av kraftproduksjonen hos eiere og vertskommunene. Finansdepartementet opplyser at *b+åde staten, vertskommuner og til dels fylkeskommuner har de siste årene fått betydelig økte skatteinntekter fra kraftforetak, og at bl.a. grunnrenteskatten som tilfaller staten, har økt med vel 4 mrd. kroner siden Høringsnotatet 10 LVKs brev 13. oktober 2010, 26. november 2010 og 31. januar 2011.

101 Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 17 av 40 etterlater inntrykk av at de tre forvaltningsnivåene har hatt en forholdsmessig lik utvikling av sine kraftinntekter fra innføringen av maksimumsreglene fra Det er ikke riktig. Nedenstående diagram viser utviklingen av statens inntekter fra utbytte og grunnrenteskatt, sammenholdt med utviklingen av de kommunale skatteordningene naturressursskatten og eiendomsskatten. Figur 1 12 Mrd. kr. Utvilkling i skatter og utbytte Eiendomsskatt vannkraft (grunnlagsår) Grunnrenteskatt Naturressurskatt 4 Utbytte Statkraft Diagrammet viser at grunnrenteskatten, som er statlig, og statens utbytte fra Statkraft har økt betydelig i perioden Disse inntektene har i hovedsak fulgt prisutviklingen i kraftmarkedet. Vertskommunenes inntekter fra naturressursskatt og eiendomsskatt har hatt en beskjeden økning, og ligger betraktelig lavere enn statens inntektsøkning. Naturressursskatten øker kun med økt utbygging. Grunnen til dette er at naturressursskatten ligger fast på 1,1 øre/kwh, og har stått uendret siden 1998 og taper seg i realverdi. Tilsvarende gjelder eiendomsskatten, der maksimumsverdien på 2,35 øre/kwh har stått uendret siden innføringen i I skatteåret 2011 ble om lag 90 % av kraftanleggene beskattet etter maksimumsverdien, og om kort tid vil alle kraftanlegg blir beskattet etter maksimumstaksten, dersom grenseverdien ikke blir fjernet. Dette betyr at vertskommunenes eiendomsskatteinntekter verken følger prisutviklingen eller verdiutviklingen, men tape seg i realverdi hvert eneste år Eiernes inntekter fra kraftsektoren Departementet har i høringsnotatet på s. 5 redegjort for inntekter fra kraftsektoren gjennom eierskap, riktignok begrenset til fylkeskommunale og kommunale eiere. Statens inntekter som

102 Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 18 av 40 eier av Statkraft er det ikke gitt tilsvarende opplysninger om, til tross for at Statkraft eier direkte og indirekte mer enn 50 % av samlet kraftproduksjon i Norge. Dersom departementets intensjon med kap. 3 er å sammenligne hva vertskommuner og hva eiere sitter igjen med, slik Energi Norge har gjort må det under enhver omstendighet korrigeres for at vertskommunenes inntekter kommer fra den samlede kraftproduksjonen i landet, mens de kommunale og fylkeskommunale eierne besitter knapt 50 % av produksjonen. Finansdepartementet anslår at inntektene fra kraftsektoren gjennom eiernes utbytter er om lag 4 mrd. kroner i I tilknytning til dette anslaget, uttaler departementet: Det er en prinsipiell forskjell mellom skatteinntekter og utbytte. Skatteinntekter innkreves med hjemmel i lov, mens utbytte er vederlag for kapitalinnsats i næringen. Dette innebærer at man ikke uten videre kan sammenlikne utbytte og skatteinntekter. LVK er enig i at det er en prinsipiell forskjell mellom disse inntektstypene. For eksempel er kommunenes konsesjonsavgifter og inntekter fra konsesjonskraft en kompensasjon for kraftforetakenes inngrep i naturen. Vertskommunenes inntekter fra kraftsektoren kommer som følge av deres investeringer med sin naturkapital, mens utbyttene følger eiernes investeringer av sin økonomiske kapital. Det er LVKs syn at en presentasjon av de økonomiske forhold på eiersiden i norsk kraftforsyning trenger en bredere gjennomgang enn den departementet foretar i høringsnotatet. Som eksempler skal LVK nevne: I følge NVE er den midlere årlige vannkraftproduksjonen pr på 116,2 TWh 12 fra anlegg over 10 MW. Kommunene og fylkeskommunene har anslagsvis eierinteresser som tilsvarer om lag halvparten av denne produksjonen, dvs. 58,1 TWh. Flere fagmiljøer har uavhengig av hverandre lagt til grunn at vannkraften har en verdi på om lag 4 kr/kwh. Dette tilsvarer også salgssummen som Elkem oppnådde ved salg av sine vannkraftanlegg i Legger man 4 kr/kwh til grunn for de 58,1 TWh som tilsvarer kommunenes eierandeler, får vi en verdi på 232,4 mrd kroner. Denne vannkraftformuen gir grunnlag for årlig avkastning til eierne. En annen metode for å vise verdien av vannkraftformuen, er å ta utgangspunkt i kraftbransjens avkastning og soliditet. Pareto Securities Corporate Finance (Pareto) gjennomfører årlige analyser av avkastningen og soliditeten i kraftbransjen. Paretos sist oppdaterte analyse for regnskapsåret 2009 fastslår Fortsatt bunnsolide kraftselskaper. 11 Det faktiske utbyttet ligger langt høyere, se nedenfor i samme punkt. 12 Kun anlegg over 10 MW, total midlere årlig vannkraftproduksjon oppgis til 123,4 TWh.

103 Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 19 av 40 Verdiutviklingen i kraftbransjen kan også illustreres ved en gjennomgang av selskapenes utbytter. Som eksempel kan følgende utvikling i Oslo kommunes utbytter fra E-Co Vannkraft nevnes, gjengitt fra selskapets pressemeldinger: - Utbytte 2006: 500 mill kr ( rekordår ) Utbytte 2007: 650 mill kr ( nok et rekordår ) Utbytte 2008: 900 mill kr ( nok et rekordår ) Utbytte 2009: 800 mill kr ( et godt år ) Utbytte 2010: 2,8 mrd kr ( nok et godt år ) I Finansdepartementets fremstilling av eiernes utbytter, blir det vist til beregningene Energi Norge har foretatt på bakgrunn av kvartalsregnskap til og med tredje kvartal Utbyttene anslås til om lag 4,6 mrd kroner. Finansdepartementet anslag tilsier at eiernes utbytter fra kraftsektoren er om lag 4 mrd. kroner i Det fremgår ikke av høringsnotatet hva som ligger til grunn for departementets anslag. Foreløpige utbyttetall for 2010 fra Europower viser at 26 av selskapene har gitt utbytter på ca 15,6 mrd kroner 14. Disse anslagene inkluderer Statkrafts utbytte på nærmere 8 mrd. kroner i Etter LVKs oppfatning er det korrekt at de totale utbyttene fra kraftsektoren, herunder Statkrafts utbytter, tas med i presentasjonen. Det blir skjevt å skulle sammenligne vertskommunenes inntekter fra kraftbransjen generelt, med utbyttene fra kun halvparten av bransjen. Dette viser med andre ord ikke hvordan vannkraftformuen blir fordelt. Det er om lag 100 kommuner og fylkeskommuner som er berørt av saken som eiere av kraftselskaper. Utbytteinntektene til 20 av de største eierkommunene i 2010 var på over 5 mrd kroner 15, altså 1 mrd. mer enn departementets beregninger. Fordelingen var følgende: 13 Etter hva LVK forstår, inkluderer ikke anslagene fjerde kvartalet, som normalt ligger høyere enn både andre og tredje kvartal. Anslag viser seg nå å ligge for lavt (Europower). 14 Tall fra følgende selskaper: Arendals Fossekompani, BKK AS, EB AS, HelgelandsKraft, Istad, Luster Energiverk, Ringeriks-Kraft, Rødøy-Lurøy Kraftverk, Salten Kraftsamband, Statkraft, Sunnfjord Energi, Tafjord Kraft, Troms Kraft, Tussa Kraft, Lyse Energi, Agder Energi, Skagerak Energi, Sogn og Fjordane Energi, Eidsiva Energi, Østfold Energi, NTE, SKL, Akershus Energi, Vardar, Hadeland Kraft, E-Co Energi. 15 DN

104 Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 20 av 40 Eierkommune Utbytte 2010 Selskap Oslo E-co og Hafslund Bergen 649 BKK Stavanger 148 Lyse Sandnes 66 Lyse Drammen 65 EB Hamar 64 Eidsiva Arendal 58 Agder Ålesund 57 Tafjord Kristiansand 48 Agder Tromsø 48 Troms Ringsaker 43 Eidsiva Karmøy 41 SKL Lillehammer 38 Eidsiva Sola 30 Lyse Sarpsborg 30 Østfold Energi Haugesund 29 SKL Grimstad 27 Agder Halden 15 Østfold Energi Moss 15 Østfold Energi Gausdal 11 Eidsiva Sum Tabell 1 I tillegg til utbytteinntektene har eierne inntekter fra renter på ansvarlige lån. LVK er ikke kjent med offisielle tall for hva det utgjør samlet, men det er på det rene at flere eiere og kraftforetak ser seg tjent med en omdanning av egenkapital til ansvarlig lån, blant annet ut fra skattemessige motiver. Samlet sett utgjør renter på ansvarlig lån flere hundre mill kroner i årlige inntekter til eierne. LVK skulle gjerne ha sett at departementet fremskaffer opplysninger om dette. Som nevnt, har departementet unnlatt å nevne statens utbytteinntekter fra Statkraft. I Finansdepartementet presentasjon av inntekter fra kraftsektoren til * + staten, har departementet kun vist til hvilke skatteinntekter staten har fra inntektsskatt, grunnrenteskatt, formuesskatt og inntekter fra konsesjonsavgifter. Når Statkrafts utbytte de tre siste årene henholdsvis har vært på 8,4 mrd. kroner, 10,3 mrd kroner og 7,9 mrd kroner, blir det etter LVKs syn misvisende å holde disse utenfor en fremstilling av eiernes inntekter fra kraftsektoren, jf. overskriften i kapittel 3 i høringsnotatet. I en redegjørelse for utviklingen i fordelingen av vannkraftformuen mellom staten, eierne og vertskommunene hører det også med at staten gjennom to lovendringer har tilført staten en større andel på bekostning av vertskommunene: i 2008 økte staten grunnrenteskatten fra 27 % til 30 %. Ved siden av at dette økte grunnrenteskatten til staten, reduserte det også eiendomsskatteinntektene til kommunene, fordi selskapenes grunnrenteskatt kommer til fradrag i eiendomsskattegrunnlaget. I 2010 vedtok Stortinget å innføre grunnrenteskatt på elsertifikatene. Vertskommunene burde også fått en del av denne merverdien ved at sertifikatene skulle inngått i inntektsgrunnlaget for eiendomsskatt som en del av omsetningsverdien, på lik linje

105 Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 21 av 40 som disse inngår i grunnrenteskatten. Slik er det imidlertid ikke. Det er kun kraftselskapene og staten som skal dele denne merverdien av naturressursene, til tross for at det er vertskommunene som stiller sine naturressurser til disposisjon. Ved økt grunnrenteskatt vil også innføringen av de grønne sertifikatene føre til en inntektsreduksjon for vertskommunene i årene som kommer, jf. skatteloven 18-5 tredje ledd. 5.3 Virkninger ved ev. opphevelse av maksimums- og minimumsreglene - Finansdepartementets fremstilling av sakens økonomiske virkninger I Finansdepartementets anslag over sakens økonomiske virkninger i høringsnotatet, er det tatt utgangspunkt i at kapitaliseringsrenten holdes på dagens nivå, og at minimums- og maksimumsverdiene avvikles. Dersom kapitaliseringsrenten blir hevet, slik departementet vurderer å foreslå, vil provenyvirkningene i saken bli endret. Størrelsen på sakens økonomiske virkninger vil da bero på hvilket nivå kapitaliseringsrenten settes til. Thema rapport viser at en kapitaliseringsrent på 7,8 % vil føre til samlede eiendomsskatteinntekter på dagens nivå ca 2 mrd kroner, selv med en avvikling av eiendomsskatteloven 8 fjerde ledd. Denne sammenhengen mellom kapitaliseringsrenten og opphevelse av særordningen med minimums- og maksimumsregler kommer ikke frem i Finansdepartementets høringsnotat. At departementet har vurdert de økonomiske virkninger av reglene om minimums- og maksimumsverdier helt løsrevet fra fastsettelsen av kapitaliseringsrenten, gjør saken utfordrende å kommentere for berørte parter. Som nevnt innledningsvis, må regelverket også vurderes ut fra grunnleggende skatterettslige prinsipper om likhet, skatteevne, forutsigbarhet, konsistens mv. Etter LVKs oppfatning oppnås dette bare ved å avvikle minimums- og maksimumsverdiene, som er en særordning for kraftanlegg, samtidig som grunnlaget for kapitaliseringsrenten endres. LVK mener departementet i sine økonomiske beregninger sammenblander statens roller som eier og regulator. Som innvending mot å avvikle maksimumsreglene bruker staten det forhold at staten vil tape eierinntekter fra Statkraft. Det er nærliggende å spørre om staten ville ha brukt denne begrunnelsen dersom kraftsektoren var privat og/eller utenlandsk eid. Ville en avvikling av en skatterabatt for Vattenfall eller et annet utenlandsk foretak være en begrunnelse for å videreføre skatterabatten gjennom maksimumstaket? Det er LVKs syn at denne rolleblandingen er uheldig for en riktig vurdering av saken. Regelverket for eiendomsskatt på kraftanlegg kan ikke utformes særskilt gunstig fordi store deler av næringen er offentlig/statlig eid. Det er ingen andre næringer som har en tilsvarende skatterabattordning, noe som setter vannkraftproduksjon over 10 MW i en mer gunstig beskatningssituasjon enn all annen fornybar energivirksomhet. Det er LVKs syn at kraftskattereglene ikke kan utformes etter hva som til enhver tid passer statens eierinteresser. Skattereglene må være basert på generelle, grunnleggende, skatterettslige

106 Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 22 av 40 prinsipper. Se også punkt 8.8 i denne høringsuttalelsen Særordningen med maksimumsverdi for vannkraftanlegg kan innebære ulovlig statsstøtte. I tabell 6 og andre kolonne i tabell 1 og 2 i vedlegget til høringsnotatet forsøker Finansdepartementet å illustrere hvordan de økte eiendomsskatteinntektene vil bli fordelt mellom de enkelte vertskommunene dersom minimums- og maksimumsverdiene fjernes. Finansdepartementets fremstilling av provenyfordelingen vertskommunene imellom i tabell 6 er basert på et foreldet grunnlag. Departementet har presentert "[a]nslått økning i eiendomsskatteinntekter i 2011 ved en fjerning av maksimums- og minimumsreglene i eiendomsskatten for kraftverk fordelt på kommuner etter korrigerte, frie inntekter, inkl. eiendomsskatt og konsesjonskraft, som andel av landsgjennomsnitt". Det er LVKs syn at departementet skaper et uriktig kommunaløkonomisk bilde ved å inkludere eiendomsskatt og konsesjonskraft i de frie inntektene, når dette er to av mange inntektskategorier som i utgangspunktet faller utenfor definisjonen frie inntekter. LVK viser i den sammenheng til Kommuneproposisjonen 2012, vedlegg 2 der KRD uttaler følgende på side 114: "Det er viktig å huske på at det er visse svakheter knyttet til å bruke utgiftskorrigerte frie inntekter når man sammenligner inntektsnivået mellom kommuner. Grunnen er at viktige inntektskomponenter som øremerkede tilskudd og gebyrer ikke er med i beregningene. Det er heller ikke tatt hensyn til at noen kommuner har fordeler ved ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift. Heller ikke eiendomsskatt, konsesjonskraft- og hjemfallsinntekter, utbytte og finansinntekter er tatt med i beregningene av utgiftskorrigerte frie inntekter." (understreket her) På denne bakgrunn, har KRD gått bort fra å beregne kommunenes frie inntekter inklusiv enkelte av disse inntektskategoriene. Å inkludere kun enkelte av inntektskategoriene fører til et uriktig sammenligningsgrunnlag. En slik sammenligning medfører dessuten at man straffer de kommuner som har innført eiendomsskatt, og premierer kommuner som avstår fra å eiendomsbeskatte fast eiendom i kommunen. Det har neppe vært departementets hensikt. Det må derfor ses bort fra Finansdepartementets beregninger i tabell 6 og kolonne 2 i tabell 1 og 2 til vedlegget. Det kan følgelig ikke legges til grunn at 36 % av den inntektsøkningen vertskommunene vil få ved fjerning av maksimumsregelen tilfaller kommuner med frie inntekter over 140 %. I fremstillingen av sakens økonomiske virkninger på s. 7 i høringsnotatet, har Finansdepartementet i tillegg beregnet hvor mye alle landets innbyggere ville fått i økte eiendomsskatteinntekter ved oppheving av minimums- og maksimumsverdiene. LVK kan ikke se at en slik fremstilling er relevant. Siden eiendomsskatten holdes utenfor inntektssystemet, og når

107 Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 23 av 40 ikke engang alle landets kommuner har innført eiendomsskatt, må utregningen anses som intetsigende. 5.4 Finansdepartementets vurdering og forslag I kapittel 5 gir Finansdepartementet sin konkrete vurdering i saken og fremsetter forslag til hvilke endringer som bør gjennomføres. I hovedtrekk går forslaget ut på å inflasjonsjustere maksimumsverdien fremover, kombinert med at departementet vurderer å foreslå å øke kapitaliseringsrenten. Innledningsvis i kapittel 5 påpeker departementet at "en ev. avvikling av maksimums- og minimumsreglene [vil] ha store proveny- og fordelingsmessige virkninger", og viser til anslagene i kapittel 4 i høringsnotatet. Departementet påpeker i den forbindelse at "nesten 90 % [av de økte eiendomsskatteinntektene] ville gått til kommuner med korrigerte, frie inntekter, inkl. eiendomsskatt og konsesjonskraft, over landsgjennomsnittet", og mener avviklingen av regelverket vil "isolert bidra til å øke inntektsforskjellene mellom kommunene". Finansdepartementet konkluderer dermed med at "[d]e store økonomiske virkningene for staten og fordelingen mellom kommunene taler mot en avvikling av maksimums- og minimumsreglene". Til dette har LVK følgende kommentarer: For det første har ikke departementet tatt i betraktning betydningen av å heve kapitaliseringsrenten ved beregningene av sakens proveny- og fordelingsmessige virkninger. Dette innebærer at departementets vurdering av økonomiske virkninger og de fordelingsmessige vurderinger blir av mindre interesse. For det andre er departementets beregning av sakens fordelingsmessige forhold kommunene imellom som nevnt basert på et uriktig sammenligningsgrunnlag på landsbasis, jf redegjørelsen ovenfor av kommunenes frie inntekter. Når de samlede utbytter overstiger de samlede eiendomsskatteinntekter og konsesjonskraftinntekter, blir det forkjært å ta med de siste inntektskategorier, men ikke utbyttene. Det er bare egnet til å skape et uriktig sammenligningsgrunnlag. For det tredje tilsier hensynet til lokaldemokratiet og prinsippet om lokal beskatningsrett at det alltid vil være inntektsforskjeller mellom kommunene. Kommuner som ikke har innført eiendomsskatt, tar et bevisst valg om ikke å ta i bruk lokale inntektsmuligheter. Rødseth-utvalget hadde følgende uttalelse om dette forholdet i forbindelse med kraftskattereformen 1997 (NOU 1992:34 s. 107): Kommunal skatt på eigedom gir nødvendigvis ulike inntekter til kommunane. Når ein først har valt å ha desse skatteformene til kommunane, kan ein ikkje samstundes krevja av

108 Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 24 av 40 skattesystemet at det skal utjamna inntekter mellom kommunane. Inntektssystemet for kommunane er eit meir tenleg middel til å oppnå den ønska inntektsfordelinga mellom kommunar." Kommunenes inntektsvariasjoner kan altså ikke benyttes som grunnlag for utforming av skattesystemet. For det fjerde kan utfallet av å justere maksimumsverdien kombinert med økt kapitaliseringsrente slik departementet varsler, bli helt tilfeldig for den enkelte kommune, og kan videre medføre at mange vertskommuner opplever en inntektsreduksjon, snarere enn en inntektsøkning 16. Flere vertskommuner vil med andre ord kunne tape på en justering av minimums- og maksimumsverdiene - stikk i strid med departementets målsetning. For det femte vil - dersom Finansdepartementets forslag gjennomføres trolig de såkalte høyinntektskommuner komme best ut. Høyinntektskommunene har regelmessig flere lønnsomme store kraftanlegg beliggende i kommunen, og formuesverdiene ligger gjennomgående betydelig over dagens maksimumsverdi. Disse vil trolig fremdeles ligger over en indeksjustert maksimumsverdi, og blir derfor neppe negativt berørt av en økt kapitaliseringsrente. Mer om denne problemstillingen under pkt For det sjette er det LVKs syn at bare ved en avvikling av maksimumsverdien vil vertskommunene få del i inntektsøkningen som skjer i kraftsektoren, og som de 200 kommunene ble forespeilet under kraftskattereformen. Et riktig valg av grunnlag for kapitaliseringsrente vil føre til at eiendomsskattegrunnlaget aldri overstiger de reelle markedsverdier, i motsetning til det dagens grunnlag fører til. Og bare ved avvikling av maksimumstaket vil dette komme samtlige 200 kommuner til gode. 6 KAPITALISERINGSRENTENS BETYDNING FASTSETTELSE AV BEREGNINGS- GRUNNLAGET 6.1 LVKs forslag til endret grunnlag for kapitaliseringsrenten Det er LVKs syn at departementet bør endre grunnlaget for fastsettelse av den risikofrie renten. For illustrasjon av hvilke økonomiske virkninger som kan forventes ved endret kapitaliseringsrente, viser LVK til Themas fremstilling av provenyvirkningene i sin rapport. Vi inntar her tabell 6 og figur 2 fra Themas rapport for illustrasjon: 16 Spørsmålet om kommunene får en inntektsreduksjon, er avhengig av hvor mye kraftanleggene i kommunen ligger over maksimumsverdien.

109 Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Side 25 av 40 Tabell 2 Figur 2

Sluttrapport Framtidig politisk styringsstruktur

Sluttrapport Framtidig politisk styringsstruktur Sluttrapport Framtidig politisk styringsstruktur i Værnesregionen Innholdsfortegnelse Prosessen om framtidig politisk styringsstruktur Modellene som er vurdert Valgt modell Framtidig organisering med politisk

Detaljer

Strategisk Næringsplan for Værnesregionen

Strategisk Næringsplan for Værnesregionen Strategisk Næringsplan for Værnesregionen 2011-2020 Forslag utarbeidet av Næringsalliansen for Værnesregionen. Innstilling fra regionrådet 01.06.11, og vedtak etter 1. gangs behandling i kommunene, inntatt

Detaljer

Strategisk Næringsplan for Værnesregionen 2011-2020

Strategisk Næringsplan for Værnesregionen 2011-2020 Strategisk Næringsplan for Værnesregionen 2011-2020 Forslag utarbeidet av Næringsalliansen for Værnesregionen. Vedtatt i kommunene i 2012. Vedlegg 1 - Innstilling fra regionrådet 01.06.11, og vedtak etter

Detaljer

REGIONRÅDET I VÆRNESREGIONEN MØTE 1. DESEMBER 2010 KL. 09.00 15.00 PÅ KIRKEBYFJELLET KONFERANSESENTER I MERÅKER.

REGIONRÅDET I VÆRNESREGIONEN MØTE 1. DESEMBER 2010 KL. 09.00 15.00 PÅ KIRKEBYFJELLET KONFERANSESENTER I MERÅKER. REGIONRÅDET I VÆRNESREGIONEN MØTE 1. DESEMBER 2010 KL. 09.00 15.00 PÅ KIRKEBYFJELLET KONFERANSESENTER I MERÅKER. RAMMEPROGRAM 09:00 09:10 Godkjenning av innkalling og referat fra møte 11.10.10 09:10 10:00

Detaljer

Møteinnkalling STJØRDAL KOMMUNE. Utvalg: Komite plan Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 09:00

Møteinnkalling STJØRDAL KOMMUNE. Utvalg: Komite plan Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 09:00 STJØRDAL KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Komite plan Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 25.05.2011 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 74 83 35 03. Varamedlemmer møter

Detaljer

Møteprotokoll. Arbeidsutvalget Værnesregionen. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep.

Møteprotokoll. Arbeidsutvalget Værnesregionen. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep. Utvalg: Møtested: Møtedato: 13.02.2013 Møteprotokoll Arbeidsutvalget Værnesregionen 223 (2.etg), Malvik rådhus Tidspunkt: 09:00-12:00 Fra sak: 1/2013 Til sak: 6/2013 Følgende faste medlemmer møtte: Navn

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: G21 Arkivsaksnr: 2012/1306-1 Saksbehandler: Trine Nesheim Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Komite Levekår Formannskapet

Detaljer

Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Tydal kommune

Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Tydal kommune Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Tydal kommune Arkivsak: 11/148 Møtedato/tid: 10.05.2011, kl. 09:00 Møtested: Storkleppen, Rådhus 2 Deltagere: Reidar Kjøsnes, leder Toralf Øverås Astrid jensen Gunnbjørn

Detaljer

Strategisk Næringsplan for Værnesregionen

Strategisk Næringsplan for Værnesregionen Strategisk Næringsplan for Værnesregionen Status pr februar 2015 I VÆRNESREGIONEN for STRATEGISK NÆRINGSPLAN V Æ R N E S R E G I O N E N Et dokument utarbeidet av næringslivet, representert ved regionens

Detaljer

Værnesregionen - fra fjord til fjell -

Værnesregionen - fra fjord til fjell - Værnesregionen - fra fjord til fjell - Frosta Malvik Meråker Selbu Stjørdal Tydal ARBEIDSUTVALGET I VÆRNESREGIONEN Møte 16.06.10 kl. 09.00 16.00 i Stjørdal rådhus SAKSLISTE Sak 34/10 Sak 35/10 Godkjenning

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: F47 Arkivsaksnr: 2012/499-1 Saksbehandler: Kari Lindseth Øfsti Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret Revidert avtale for interkommunalt

Detaljer

MØTEREFERAT ARBEIDSUTVALGET I VÆRNESREGIONEN

MØTEREFERAT ARBEIDSUTVALGET I VÆRNESREGIONEN MØTEREFERAT ARBEIDSUTVALGET I VÆRNESREGIONEN Møtedato/sted: 23.11.11 kl. 14.00 21.00 på Selbutunet Golf- og familiepark i Selbu Tilstede: Forfall: Andre: Referent: Arne Ketil Auran, Kristian Rolstad, Henrik

Detaljer

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Tydal kommune

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Tydal kommune Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Tydal kommune /tid: 10.05.2012 kl. 09:00 11:05 Møtested: Møtende medlemmer: Rådhus 2, møterom Storkleppen Kari Slungård, leder Astrid Jensen Toralf Øverås Forfall: Møtende

Detaljer

Demokratiske utfordringer med forpliktende interkommunalt samarbeid.

Demokratiske utfordringer med forpliktende interkommunalt samarbeid. Demokratiske utfordringer med forpliktende interkommunalt samarbeid. VÅR VISJON I VÆRNESREGIONEN. regional partner i utvikling av velferdsstjenester og attraktivitet for innbyggere og næringsliv 29.08.2011

Detaljer

Velkommen til Folkemøte om Kommunereformen.

Velkommen til Folkemøte om Kommunereformen. Velkommen til Folkemøte om Kommunereformen. Ordfører Inga Balstad Folkemøte 8. januar 2015 Målene for kommunereformen Regjeringen ønsker å flytte makt og ansvar til større og mer robuste kommuner. Kommunene

Detaljer

Møteprotokoll. Arbeidsutvalget Værnesregionen. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep.

Møteprotokoll. Arbeidsutvalget Værnesregionen. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep. Utvalg: Møtested: Møtedato: 08.05.2013 Møteprotokoll Arbeidsutvalget Værnesregionen Valberg slektsgård, Frosta Tidspunkt: 13:00-15:00 Fra sak: 13/13 Til sak: 15/13 Følgende faste medlemmer møtte: Navn

Detaljer

Møteprotokoll. Arbeidsutvalget Værnesregionen

Møteprotokoll. Arbeidsutvalget Værnesregionen Utvalg: Møtested: Møtedato: 05.02.2014 Møteprotokoll Arbeidsutvalget Værnesregionen Lånke, Stjørdal Rådhus Tidspunkt: 13:30-17:00 Fra sak: PS 5/14 Til sak: PS 12/14 Følgende faste medlemmer møtte: Navn

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Vertskommuneavtale for interkommunalt samarbeid om Værnesregionen DMS

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Vertskommuneavtale for interkommunalt samarbeid om Værnesregionen DMS TYDAL KOMMUNE Arkiv: F00 Arkivsaksnr: 2012/21-35 Saksbehandler: Ragnhild Wesche Kvål Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse, oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyret Vertskommuneavtale

Detaljer

Møteprotokoll. Arbeidsutvalget Værnesregionen. Formannskapssalen, Stjørdal rådhus

Møteprotokoll. Arbeidsutvalget Værnesregionen. Formannskapssalen, Stjørdal rådhus Utvalg: Møtested: Møtedato: 20.03.2013 Møteprotokoll Arbeidsutvalget Værnesregionen Formannskapssalen, Stjørdal rådhus Tidspunkt: 09:00-15:00 Fra sak: 7/13 Til sak: 12/13 Følgende faste medlemmer møtte:

Detaljer

Møteinnkalling TYDAL KOMMUNE. Kommunestyret. Dato: Kommunestyrets medlemmer og varamedlemmer. Utvalg: Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2

Møteinnkalling TYDAL KOMMUNE. Kommunestyret. Dato: Kommunestyrets medlemmer og varamedlemmer. Utvalg: Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 TYDAL KOMMUNE Dato: 20.05.2016 Kommunestyrets medlemmer og varamedlemmer Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyret Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: 20.05.2016 Tidspunkt: 13:00 Eventuelt forfall meldes snarest

Detaljer

Møteinnkalling. Regionrådet Værnesregionen

Møteinnkalling. Regionrådet Værnesregionen Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Regionrådet Værnesregionen Væktarstua, Tydal Dato: 04.12.2013 Tidspunkt: 09:00 15:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på mail til bente.bakken@varnesregionen.no eller

Detaljer

MØTEINNKALLING KONTROLLUTVALGET I RENNEBU. Kontrollutvalgets møter holdes for åpne dører i henhold til Kommuneloven 31.

MØTEINNKALLING KONTROLLUTVALGET I RENNEBU. Kontrollutvalgets møter holdes for åpne dører i henhold til Kommuneloven 31. MØTEINNKALLING KONTROLLUTVALGET I RENNEBU Kontrollutvalgets møter holdes for åpne dører i henhold til Kommuneloven 31. MØTEDATO: Onsdag 26. april 2017 KL.: 11:00 STED: Møterom 2. etg., Mjuken Rennebu kommunehus

Detaljer

Møteinnkalling. MERK. Tidspunkt for møtet er kl og møterommet er denne gangen Steinvikholm som ligger i 2. etasjen på Etat teknisk drift.

Møteinnkalling. MERK. Tidspunkt for møtet er kl og møterommet er denne gangen Steinvikholm som ligger i 2. etasjen på Etat teknisk drift. STJØRDAL KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Komite kultur, næring og miljø Møtested: Møterom Steinvikholm, Rådhuset Dato: 25.05.2011 Tidspunkt: 14:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 74 83 35 03.

Detaljer

Møteprotokoll TYDAL KOMMUNE. Formannskapet. Utvalg: Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: Tidspunkt: 09:00-13:00

Møteprotokoll TYDAL KOMMUNE. Formannskapet. Utvalg: Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: Tidspunkt: 09:00-13:00 TYDAL KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: 04.02.2013 Tidspunkt: 09:00-13:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Rep. John Lidvar Paulsby Ordfører V/SP

Detaljer

FROSTA KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. DATO: Onsdag 30. april 2014 TID: Kl. 09:00 STED: Frosta kommunehus Møterom A

FROSTA KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. DATO: Onsdag 30. april 2014 TID: Kl. 09:00 STED: Frosta kommunehus Møterom A FROSTA KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling DATO: Onsdag 30. april 2014 TID: Kl. 09:00 STED: Frosta kommunehus Møterom A Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall,

Detaljer

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Tydal kommune

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Tydal kommune Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Tydal kommune /tid: 21.11.2013 kl. 09:00 12.10 Møtested: Møtende medlemmer: Forfall: Møtende varamedlemmer: Andre møtende: Rådhus 2, Storkleppen Kari Slungård, leder

Detaljer

Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2014

Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2014 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2014 Behandles i utvalg Kontrollutvalget i Hemne kommune Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Møtedato 13.05.2015 Saksnr 012/15 Sverre B. Midthjell

Detaljer

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen Regionrådsmøte Orkdalsregionen 28. august 2015 Ved Berit Rian, leder Næringsrådet/Næringsalliansen i TR Trondheimsregionen 10 kommuner med 280.000 innbyggere

Detaljer

Råd for eldre og funksjonshemmedes medlemmer og varamedlemmer. Råd for eldre og funksjonshemmede

Råd for eldre og funksjonshemmedes medlemmer og varamedlemmer. Råd for eldre og funksjonshemmede TYDAL KOMMUNE Dato: 01.06.2011 Råd for eldre og funksjonshemmedes medlemmer og varamedlemmer Møteinnkalling Utvalg: Råd for eldre og funksjonshemmede Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: 14.06.2011 Tidspunkt:

Detaljer

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Selbu kommune

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Selbu kommune Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Selbu kommune /tid: 20.06.2011 kl. 18:00 21:00 Møtested: Møtende medlemmer: Forfall: Møtende varamedlemmer: Kommunestyresalen, rådhuset Ole Halvard Bondahl, leder Arnstein

Detaljer

Møteinnkalling Kontrollutvalget Rømskog

Møteinnkalling Kontrollutvalget Rømskog Møteinnkalling Kontrollutvalget Rømskog Møtested: Rømskog kommune, møterom Gml Spisesal Tidspunkt: 05.05.2015 kl. 09:30 Eventuelle forfall meldes til Anita Rovedal, telefon 908 55 384, e-post anirov@fredrikstad.kommune.no

Detaljer

TRONDHHEIMSREGIONEN kva held dei på med der? Bård Eidet, daglig leder Trondheimsregionen

TRONDHHEIMSREGIONEN kva held dei på med der? Bård Eidet, daglig leder Trondheimsregionen TRONDHHEIMSREGIONEN kva held dei på med der? Bård Eidet, daglig leder Trondheimsregionen 10 kommuner, 279 000 innbyggere Hva gjør Trondheimsregionen? Et samarbeid mellom 10 kommuner politisk styrt 4 programområder:

Detaljer

Stor-Elvdal kommune. Møteinnkalling

Stor-Elvdal kommune. Møteinnkalling Møteinnkalling Utvalg: Kontrollutvalget Dato: 08.05.2014 Møtested: Storstua, Formannskapsrommet Tidspunkt: 13:00 Forfall meldes snarest på tlf. 48 88 30 36 til sekretariatet, som sørger for innkalling

Detaljer

Møteinnkalling Kontrollutvalget Rakkestad

Møteinnkalling Kontrollutvalget Rakkestad Møteinnkalling Kontrollutvalget Rakkestad Møtested: Rakkestad kommune, møterom Formannskapssalen Tidspunkt: 07.05.2015 kl. 09:00 Eventuelle forfall meldes til Anita Rovedal, telefon 908 55 384, e-post

Detaljer

Møteprotokoll. Regionrådet Værnesregionen. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep.

Møteprotokoll. Regionrådet Værnesregionen. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep. Utvalg: Møtested: Møtedato: 15.03.2017 Møteprotokoll Regionrådet Værnesregionen Kommunestyresalen, Stjørdal kommune Tidspunkt: 12:00-16:00 Fra sak: PS1/17 Til sak: PS9/17 Følgende faste medlemmer møtte:

Detaljer

STJØRDAL KOMMUNE Kontrollkomiteen

STJØRDAL KOMMUNE Kontrollkomiteen STJØRDAL KOMMUNE Kontrollkomiteen Møteinnkalling DATO: FREDAG 12. FEBRUAR 2010 TID: KL. 09:00 STED: MØTEROM VÆRNES - STJØRDAL RÅDHUS NB! MERK TID OG STED Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet.

Detaljer

Overordnet mål (uendret): Trondheimsregionens andel av brutto nasjonalprodukt (BNP) skal tilsvare vår andel av befolkningen i 2020

Overordnet mål (uendret): Trondheimsregionens andel av brutto nasjonalprodukt (BNP) skal tilsvare vår andel av befolkningen i 2020 Overordnet mål (uendret): Trondheimsregionens andel av brutto nasjonalprodukt (BNP) skal tilsvare vår andel av befolkningen i 2020 Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen Regionrådet ga våren 2009

Detaljer

Hvordan revidere etterlevelse av personvernregelverket? Presentasjon NIRF 16. april 2015

Hvordan revidere etterlevelse av personvernregelverket? Presentasjon NIRF 16. april 2015 Hvordan revidere etterlevelse av personvernregelverket? Presentasjon NIRF 16. april 2015 Hva er personvern? Personvern: Retten til et privatliv og retten til å bestemme over egne personopplysninger Datatilsynets

Detaljer

Møteprotokoll. Regionrådet Værnesregionen. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep.

Møteprotokoll. Regionrådet Værnesregionen. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep. Utvalg: Møtested: Møtedato: 06.12.2017 Møteprotokoll Regionrådet Værnesregionen Kimen Kulturhus, Stjørdal kommune Tidspunkt: 09:00-15:00 Fra sak: PS 29/17 Til sak: PS 36/17 Følgende faste medlemmer møtte:

Detaljer

MØTEINNKALLING KONTROLLUTVALGET I HOLTÅLEN

MØTEINNKALLING KONTROLLUTVALGET I HOLTÅLEN MØTEINNKALLING KONTROLLUTVALGET I HOLTÅLEN Kontrollutvalgets møter holdes for åpne dører i henhold til Kommuneloven 31. Kontrollutvalget innkalles til møte: Torsdag 7. mai 2015 kl 13:00. Møtested: Kommunehuset,

Detaljer

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Tydal kommune

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Tydal kommune Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Tydal kommune /tid: 07.05.2015 kl. 09:00 11:30 Møtested: Storkleppen, Rådhus 2 Møtende medlemmer: Forfall: Møtende varamedlemmer: Andre møtende: Kari Slungård, leder

Detaljer

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Tydal kommune

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Tydal kommune Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Tydal kommune /tid: 23.09.2013 kl. 09:00 11:30 Møtested: Møtende medlemmer: Forfall: Møtende varamedlemmer: Andre møtende: Rådhuset 2, Storkleppen Kari Slungård, leder

Detaljer

Svein-Arne Myrvold Kontrollsekretær Telefon / E-post:

Svein-Arne Myrvold Kontrollsekretær Telefon / E-post: Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: Torsdag 12. april 2012 Møtetid: Kl. 0900 Møtested: Namsos Samfunnshus, møterom Lyon De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig forfall,

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til: Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling REFERATSAKER

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til: Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling REFERATSAKER Lillehammer kommune Regionrådet MØTEINNKALLING Utvalg: Regionrådet Møtested: Lillehammer rådhus, møterom Wiese Møtedato: 07.09.2018 Tid: 08:30-13:00 Eventuelt forfall meldes til: hanne.mari.nyhus@lillehammer.kommune.no

Detaljer

Strategisk plan for Fjellregionen

Strategisk plan for Fjellregionen Strategisk plan for Fjellregionen 2017 2021 Vedtatt av Regionrådet for Fjellregionen - 0 - Innledning Rolle- og ansvarsfordeling regionråd og kommuner Regionrådet for Fjellregionen er et samarbeidsorgan

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Administrasjonsutvalget 15.03.2011 1/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Administrasjonsutvalget 15.03.2011 1/11 KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200906584 : E: 210 : W. S. Eris m. fl. Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Administrasjonsutvalget 15.03.2011 1/11 INFORMASJONSSIKKERHET I SANDNES

Detaljer

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Frøya kommune

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Frøya kommune Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Frøya kommune /tid: 08.05.2013 kl. 11:00 16:55 Møtested: Møtende medlemmer: Forfall: Møtende varamedlemmer: Rådhuset, møterom A, rådhuset Johan G. Foss, leder Jarl A.

Detaljer

SAKLISTE Sak nr. Sakstittel

SAKLISTE Sak nr. Sakstittel Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: Torsdag 19. mai 2011 Møtetid: Kl. 10.00 Møtested: Namsos Samfunnshus, Hudiksvall De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig forfall,

Detaljer

Møteprotokoll. Arbeidsutvalget Værnesregionen. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep.

Møteprotokoll. Arbeidsutvalget Værnesregionen. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep. Utvalg: Møtested: Møtedato: 15.03.2017 Møteprotokoll Arbeidsutvalget Værnesregionen Møterom Halsen, Stjørdal Rådhus Tidspunkt: 09:00-12:00 Fra sak: PS 10/17 Til sak: PS 24/17 Følgende faste medlemmer møtte:

Detaljer

LIERNE KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. Møtedato: Møtetid: Møtested: Lierne, kommune sal

LIERNE KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. Møtedato: Møtetid: Møtested: Lierne, kommune sal LIERNE KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 19.04. 2016 Møtetid: 09.00-15.00 Møtested: Lierne, kommune sal De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig forfall, eller

Detaljer

MØTEINNKALLING. Møtested: Ungdomsskolen Møtedato: Tid: 17.00

MØTEINNKALLING. Møtested: Ungdomsskolen Møtedato: Tid: 17.00 EIDSBERG KOMMUNE Formannskapet MØTEINNKALLING 14.06.2012/TOA Møtested: Ungdomsskolen Møtedato: 21.06.2012 Tid: 17.00 Eventuelle forfall meldes til Tone Åsrud Reime innen tirsdag 19.06.12 kl 13.00 tlf.

Detaljer

INNHERRED SAMKOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Dato: Onsdag 22. april 2009 Tid: Kl. 11:00 Sted: Møterom 3. etg.

INNHERRED SAMKOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Dato: Onsdag 22. april 2009 Tid: Kl. 11:00 Sted: Møterom 3. etg. INNHERRED SAMKOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling Dato: Onsdag 22. april 2009 Tid: Kl. 11:00 Sted: Møterom 3. etg. Herredshuset NB! MERK TID OG STED Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet.

Detaljer

Møteinnkalling Kontrollutvalget Aremark

Møteinnkalling Kontrollutvalget Aremark Møteinnkalling Kontrollutvalget Aremark Møtested: Aremark kommune, møterom Kommunestyresalen Tidspunkt: 21.05.2014 kl. 09:00 Eventuelle forfall meldes til Anita Rovedal, telefon 69 22 41 60/ 908 55 384,

Detaljer

DATO: 8. april 2013 TID: kl 09.00 STED: Trøndelags Europakontor, Avenue Palmerston 3 - Brussel

DATO: 8. april 2013 TID: kl 09.00 STED: Trøndelags Europakontor, Avenue Palmerston 3 - Brussel NORD TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING DATO: 8. april 2013 TID: kl 09.00 STED: Trøndelags Europakontor, Avenue Palmerston 3 - Brussel De faste medlemmene innkalles med dette til møtet.

Detaljer

Møteinnkalling Kontrollutvalget Trøgstad

Møteinnkalling Kontrollutvalget Trøgstad Møteinnkalling Kontrollutvalget Trøgstad Møtested: Trøgstad kommune, møterom Havnås Tidspunkt: 19.05.2014 kl. 17:30 Eventuelle forfall meldes til Anita Rovedal, telefon 69 22 41 60/ 908 55 384, e-post

Detaljer

Møteprotokoll. Arbeidsutvalget Værnesregionen. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep.

Møteprotokoll. Arbeidsutvalget Værnesregionen. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep. Utvalg: Møtested: Møteprotokoll Arbeidsutvalget Værnesregionen Verkstedet, Kimen kulturhus Møtedato: 06.04.2016 Tidspunkt: 09:00-11:30 Fra sak: 39/16 Til sak: 54/16 Følgende faste medlemmer møtte: Navn

Detaljer

Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møtet er lukket, jfr. kommunelovens 77 nr. 8.

Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møtet er lukket, jfr. kommunelovens 77 nr. 8. FROSTA KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling DATO: Torsdag 18. februar 2010 TID: Kl. 09:00 STED: Frosta rådhus - Kommunestyresalen NB! MERK TID OG STED Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet.

Detaljer

Møteprotokoll. Arbeidsutvalget Værnesregionen. Formannskapssalen, Stjørdal rådhus. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep.

Møteprotokoll. Arbeidsutvalget Værnesregionen. Formannskapssalen, Stjørdal rådhus. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep. Utvalg: Møtested: Møtedato: 13.10.2014 Møteprotokoll Arbeidsutvalget Værnesregionen Formannskapssalen, Stjørdal rådhus Tidspunkt: 09:00-13:00 Fra sak: PS 109/14 Til sak: PS 135/14 Følgende faste medlemmer

Detaljer

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Selbu kommune

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Selbu kommune Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Selbu kommune /tid: 05.06.2012 kl. 18:00 21:35 Møtested: Møtende medlemmer: Forfall: Møtende varamedlemmer: Rådhuset, formannskapssalen Ole Halvard Bondahl, leder Arnstein

Detaljer

Varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale eller innkalling. SAKLISTE Sak nr. Sakstittel

Varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale eller innkalling. SAKLISTE Sak nr. Sakstittel FLATANGER KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 11.05.2016 Møtetid: Kl. 10.00 Møtested: Møterom II, miljøbygget De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig forfall,

Detaljer

MØTEREFERAT ARBEIDSUTVALGET I VÆRNESREGIONEN

MØTEREFERAT ARBEIDSUTVALGET I VÆRNESREGIONEN MØTEREFERAT ARBEIDSUTVALGET I VÆRNESREGIONEN Møtedato/sted: 22.02.12 kl. 09.00 13.30 i Tydal rådhus, kommunestyresalen Tilstede: Forfall: Arne Ketil Auran, Henrik Vinje, Kjell Fosse og Kari L. Øfsti, Karsten

Detaljer

Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Klæbu kommune

Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Klæbu kommune Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Klæbu kommune Arkivsak: 13/141 Møtedato/tid: 31.10.2013, kl. 16:00 Møtested: Møtedeltakere: Rådhuset, Formannskapssalen Jomar Aftret, leder Ivar Skei, nestleder Britt

Detaljer

Møteprotokoll. Arbeidsutvalget Værnesregionen. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep.

Møteprotokoll. Arbeidsutvalget Værnesregionen. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep. Utvalg: Møtested: Møteprotokoll Arbeidsutvalget Værnesregionen Selbutunet, Selbu Møtedato: 08.12.2015 Tidspunkt: 12:30-15:00 Fra sak: 104/15 Til sak: 110/15 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn

Detaljer

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen Kortversjon med fundament, overordnet mål, mål og strategier Fullstendig versjon finner du på www.trondheim-chamber.no/snp Utarbeidet for Trondheimsregionen

Detaljer

LEKA KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. Dato: Mandag 11. mai 2009 Tid: Kl 13.30 (Annet tidspunkt enn før!) Sted: Kommunestyresalen

LEKA KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. Dato: Mandag 11. mai 2009 Tid: Kl 13.30 (Annet tidspunkt enn før!) Sted: Kommunestyresalen LEKA KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Dato: Mandag 11. mai 2009 Tid: Kl 13.30 (Annet tidspunkt enn før!) Sted: Kommunestyresalen De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

MØTEINNKALLING KONTROLLUTVALGET I HOLTÅLEN. Kontrollutvalgets møter holdes for åpne dører i henhold til Kommuneloven 31.

MØTEINNKALLING KONTROLLUTVALGET I HOLTÅLEN. Kontrollutvalgets møter holdes for åpne dører i henhold til Kommuneloven 31. MØTEINNKALLING KONTROLLUTVALGET I HOLTÅLEN Kontrollutvalgets møter holdes for åpne dører i henhold til Kommuneloven 31. MØTEDATO: Onsdag 9. mai 2018 KL.: 14:00 - mrk. tid!! STED: Møterom 2. etg., Holtålen

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 6/09 09/113 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE DEN

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 6/09 09/113 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE DEN Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: KONTROLLUTVALGET Møtested: Formannskapssalen, Agdenes rådhus Møtedato: 06.05.2009 Tid: 09.00 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 6/09 09/113 GODKJENNING AV PROTOKOLL

Detaljer

MØTEREFERAT ARBEIDSUTVALGET I VÆRNESREGIONEN

MØTEREFERAT ARBEIDSUTVALGET I VÆRNESREGIONEN MØTEREFERAT ARBEIDSUTVALGET I VÆRNESREGIONEN Møtedato/sted: 9. og 10.10.12 på Klostergården Tautra, Frosta Tilstede: Forfall: Andre: Referent: Arne Ketil Auran, Henrik Vinje, Kjell Fosse, Kristian Rolstad,

Detaljer

MØTEREFERAT ARBEIDSUTVALGET I VÆRNESREGIONEN

MØTEREFERAT ARBEIDSUTVALGET I VÆRNESREGIONEN MØTEREFERAT ARBEIDSUTVALGET I VÆRNESREGIONEN Møtedato/sted: 16. og 17.11.10 på Væktarstua i Tydal Tilstede: Karsten Reitan, Gunnbjørn Berggård, Arne Ketil Auran, Kjell Fosse, Kari L. Øfsti, Henrik Vinje,

Detaljer

MØTEINNKALLING KONTROLLUTVALGET I RØROS KOMMUNE

MØTEINNKALLING KONTROLLUTVALGET I RØROS KOMMUNE MØTEINNKALLING KONTROLLUTVALGET I RØROS KOMMUNE Kontrollutvalgets møter holdes for åpne dører i henhold til Kommuneloven 31. MØTEDATO: Tirsdag 12.05.2015 KL.: 15:00 STED: 1. etg., Rådhuset SAKSLISTE SAK

Detaljer

OVERHALLA KOMMUNE Kontrollutvalget

OVERHALLA KOMMUNE Kontrollutvalget OVERHALLA KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 24.04.2015 Møtetid: Kl. 09.00 Møtested: Kommunestyresalen, Overhalla Rådhus De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

Deres ref.: Vår ref.: Arkiv: Dato: Saksbehandler: 10/ Paul Stenstuen

Deres ref.: Vår ref.: Arkiv: Dato: Saksbehandler: 10/ Paul Stenstuen Orgnr. 987672196 Postboks 2564 7735 Steinkjer Tlf. 74 11 14 76 www.komsek.no Levanger kommune Ordfører Rådmann Deres ref.: Vår ref.: Arkiv: Dato: Saksbehandler: 10/022 417-1719-5.6 26.11.10 Paul Stenstuen

Detaljer

MERÅKER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Møtedato: Onsdag 4. mai 2016 Tid: Kl. 10:00 Sted: Meråker rådhus, Møterom Fjergen

MERÅKER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Møtedato: Onsdag 4. mai 2016 Tid: Kl. 10:00 Sted: Meråker rådhus, Møterom Fjergen MERÅKER KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling Møtedato: Onsdag 4. mai 2016 Tid: Kl. 10:00 Sted: Meråker rådhus, Møterom Fjergen Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall,

Detaljer

Møteprotokoll. Arbeidsutvalget Værnesregionen. Formannskapssalen, Stjørdal Rådhus. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep.

Møteprotokoll. Arbeidsutvalget Værnesregionen. Formannskapssalen, Stjørdal Rådhus. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep. Utvalg: Møtested: Møtedato: 14.10.2015 Møteprotokoll Arbeidsutvalget Værnesregionen Formannskapssalen, Stjørdal Rådhus Tidspunkt: 09:00-13:00 Fra sak: 74/15 Til sak: 98/15 Følgende faste medlemmer møtte:

Detaljer

Møteinnkalling Kontrollutvalget Skiptvet

Møteinnkalling Kontrollutvalget Skiptvet Møteinnkalling Kontrollutvalget Skiptvet Møtested: Skiptvet kommune, møterom Lund Tidspunkt: 28.05.2014 kl. 09:00 Eventuelle forfall meldes til Anita Rovedal, telefon 69 22 41 60/ 908 55 384, e-post iokus@fredrikstad.kommune.no

Detaljer

Møteprotokoll. Regionrådet Værnesregionen

Møteprotokoll. Regionrådet Værnesregionen Utvalg: Møtested: Møtedato: 14.12.2016 Møteprotokoll Regionrådet Værnesregionen Valberg Slektsgård, Frosta Tidspunkt: 09:00-16:00 Fra sak: PS 17/16 Til sak: PS 32/16 Følgende faste medlemmer møtte: Navn

Detaljer

Forfall meldes til utvalgssekretær Beate Marie Dahl Eide, på e-post eller på mobil snarest mulig.

Forfall meldes til utvalgssekretær Beate Marie Dahl Eide, på e-post eller på mobil snarest mulig. Møteinnkalling Tinn kontrollutvalg Dato: 10.05.2016 kl. 13:00 Møtested: Formannskapssalen, Rjukan Arkivsak: 15/09395 Arkivkode: 033 Forfall meldes til utvalgssekretær Beate Marie Dahl Eide, på e-post beatemarie.dahleide@temark.no

Detaljer

Møteprotokoll. Regionrådet Værnesregionen

Møteprotokoll. Regionrådet Værnesregionen Utvalg: Møtested: Møtedato: 06.06.2018 Møteprotokoll Regionrådet Værnesregionen Kommunestyresalen, Stjørdal Rådhus Tidspunkt: 09:00-15:00 Fra sak: PS 18/18 Til sak: PS 32/18 Følgende faste medlemmer møtte:

Detaljer

Kontrollutvalget i Bardu kommune

Kontrollutvalget i Bardu kommune Kontrollutvalget i Bardu kommune Innkalling til kontrollutvalgsmøte mandag, 7. mai 2018, kl. 12:30, møterommet på Veksthuset Setermoen. Sakskart Sak 15/18 Protokoll fra møte den 17. april 2018 Sak 16/18

Detaljer

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Selbu kommune

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Selbu kommune Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Selbu kommune /tid: 15.06.2015 kl. 18:00 20:45 Møtested: Møtende medlemmer: Forfall: Møtende varamedlemmer: Rådhuset, formannskapsalen Arnstein Trøite, nestleder og møteleder

Detaljer

Evaluering av styring og ledelse i Værnesregionen

Evaluering av styring og ledelse i Værnesregionen side 1 Forprosjektplan: Evaluering av styring og ledelse i Værnesregionen Ekstern evaluering av styring og ledelse i Værnesregionen med mål om å skape strukturer som gjør regionsamarbeidet til et effektivt

Detaljer

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger!

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Struktur på planprosessen Arbeidet med planen har vært delt inn i følgende fem faser/delprosjekter: 1. Statusbeskrivelse som grunnlag for

Detaljer

SNÅSA KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. DATO: Fredag 17. juni 2011 TID: Kl STED: Møterom Herredshuset

SNÅSA KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. DATO: Fredag 17. juni 2011 TID: Kl STED: Møterom Herredshuset SNÅSA KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling DATO: Fredag 17. juni 2011 TID: Kl. 10.00 STED: Møterom Herredshuset Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er

Detaljer

Kontrollutvalget i Dyrøy kommune

Kontrollutvalget i Dyrøy kommune Kontrollutvalget i Dyrøy kommune Innkalling til kontrollutvalgsmøte tirsdag, 29. august 2017, kl. 09.30, kommunehuset, møterom 2. Sakskart Sak 10/17 Godkjenning av protokoll fra møte den 4. mai 2017 Sak

Detaljer

Kontrollutvalget i Ål kommune MØTEPROTOKOLL

Kontrollutvalget i Ål kommune MØTEPROTOKOLL Møte dato/tid Tirsdag 06. juni 2017, kl. 09.00-12.00 Møtested Møterom «Hemsen», Tingstugu Ål Medlemmer/varamedlemmer til stede i møtet Leder Edvin Ræstad, nestleder Jens Petter Brandlie, medlem Lise Løvdokken

Detaljer

VERRAN KOMMUNE Kontrollutvalget

VERRAN KOMMUNE Kontrollutvalget VERRAN KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Dato: Onsdag 12. mai 2010 Tid: Kl. 09.00 Sted: Verran Servicekontor, møterom Fosdalen De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

INNHERRED SAMKOMMUNE Kontrollutvalget

INNHERRED SAMKOMMUNE Kontrollutvalget INNHERRED SAMKOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling Dato: Tirsdag 10. februar 2015 Tid: Kl. 10:00 Sted: Verdal rådhus Møterom 2. etg. NB! MERK TID OG STED Møteinnkallingen sendes kontrollutvalgets medlemmer,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Foretaksmøte Steinkjer kommuneskoger - Ogndalsbruket KF

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Foretaksmøte Steinkjer kommuneskoger - Ogndalsbruket KF SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Foretaksmøte Steinkjer kommuneskoger - Ogndalsbruket KF 11.11.2015 Arkivsaksnr: 2015/6138 Klassering: Saksbehandler: Kari Aarnes KLARGJØRING AV VEDTEKTENE

Detaljer

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren REGIONAL, STRATEGISK NÆRINGSPLAN Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - PwC-rapport om næringsutviklingsarbeidet

Detaljer

GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE DEN

GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE DEN Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: KONTROLLUTVALGET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 24.04.2008 Tid: 09.00 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 8/08 08/148 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE DEN

Detaljer

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Etablering av Oppvekstforum Nord-Trøndelag. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår Kommunestyret

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Etablering av Oppvekstforum Nord-Trøndelag. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår Kommunestyret STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: B00 Arkivsaksnr: 2016/5525-2 Saksbehandler: Ann Kristin Geving Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår Kommunestyret Etablering av Oppvekstforum Nord-Trøndelag Rådmannens

Detaljer

Protokoll. FRA: MØTESTED: MØTEDATO: 20. juni 2008 Kommitérommet (1. etg) Fra sak: Til sak: 09.00 12.15. Fra kl.: Til kl.

Protokoll. FRA: MØTESTED: MØTEDATO: 20. juni 2008 Kommitérommet (1. etg) Fra sak: Til sak: 09.00 12.15. Fra kl.: Til kl. Protokoll FRA: MØTESTED: MØTEDATO: KONTROLLUTVALGET Narvik rådhus, 20. juni 2008 Kommitérommet (1. etg) Fra sak: Til sak: 26/2008 31/2008 Fra kl.: Til kl.: 09.00 12.15 Følgende medlemmer møtte: Anne Rabaas

Detaljer

Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Møteinnkalling Utvalg: Eldres råd Møtested:, Midtre Gauldal rådhus Dato: 23.08.2010 Tidspunkt: 10:30 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 72 40 30 00. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Detaljer

Frosta kommune Arkiv: 002 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Arne Ketil Auran. Saksframlegg

Frosta kommune Arkiv: 002 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Arne Ketil Auran. Saksframlegg Frosta kommune Arkiv: 002 Arkivsaksnr: 2014/3388-18 Saksbehandler: Arne Ketil Auran Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 18.08.2015 Kommunestyret 01.09.2015 Mandat for utredningsarbeidet

Detaljer

Saksframlegg. Malvik Næringsutvikling - fremtidige status. Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksframlegg. Malvik Næringsutvikling - fremtidige status. Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Arkiv: U01 Arkivsaksnr: 2015/665-1 Saksbehandler: Kristian Rolstad Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Malvik Næringsutvikling - fremtidige status Vedlegg: F.sak 237/88

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 08/446

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 08/446 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 08/446 OPPRETTELSE AV INTERKOMMUNAL BARNEVERNTJENESTE. Rådmannens innstilling: 1. Dønna kommune vedtar å delta i interkommunal barneverntjeneste

Detaljer

Møteprotokoll. Regionrådet Værnesregionen. Kommunestyresalen, Stjørdal Rådhus

Møteprotokoll. Regionrådet Værnesregionen. Kommunestyresalen, Stjørdal Rådhus Utvalg: Møtested: Møtedato: 10.04.2013 Møteprotokoll Regionrådet Værnesregionen Kommunestyresalen, Stjørdal Rådhus Tidspunkt: 09:00-15:00 Fra sak: PS 1/13 Til sak: PS 6/13 Følgende faste medlemmer møtte:

Detaljer

INNHERRED SAMKOMMUNE Kontrollutvalget

INNHERRED SAMKOMMUNE Kontrollutvalget INNHERRED SAMKOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling Dato: Tirsdag 13. november 2012 Tid: Kl. 09:00 Sted: Levanger rådhus, møterom 1065 NB! MERK STED Møteinnkallingen sendes kontrollutvalgets medlemmer,

Detaljer

Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Tydal kommune

Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Tydal kommune Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Tydal kommune Arkivsak: Møtedato/tid: 10.06.2011, kl. 09:00 Møtested: Storkleppen, Rådhus 2 Deltagere: Reidar Kjøsnes Toralf Øverås Astrid Jensen Rådmannen John Evjen,

Detaljer

Saksframlegg. Vedlegg: Organisasjonsstrategi, Grunnlag for medarbeidskap og lederskap - Sammen kan vi mer! Delegasjonsreglement, politisk nivå

Saksframlegg. Vedlegg: Organisasjonsstrategi, Grunnlag for medarbeidskap og lederskap - Sammen kan vi mer! Delegasjonsreglement, politisk nivå Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 083/14 Kommunestyret PS 11.12.2014 004/14 Administrasjonsutvalget PS 26.11.2014 055/14 Tjenesteutvalget PS 25.11.2014 029/14 Eldrerådet PS 24.11.2014

Detaljer