personlighetspsykiatri.no
|
|
- Leo Danielsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Psykisk vold: Det glemte aspektet Øyvind Urnes Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, NAPP Oslo universitetssykehus personlighetspsykiatri.no
2 NAPP Nasjonal kompetanse-tjeneste for personlighetspsykiatri personlighetspsykiatri.no
3 Gen (biologi)-miljø interaksjon* Noen er lette å skade ved dårlig tilknytningsmiljø, men har stort potensiale ved godt tilknytningsmiljø: Genetisk disposisjon gir økt sensitivitet for både negativt og positivt miljø. Oppvekstmiljøet forandrer utviklingsløpet og gir ikke bare forbigående endringer *Differential susceptibility to the environment: An evolutionary-neurodevelopmental theory: Bruce Ellis, T Boyce, J Belsky, M Bakermans-Kranenburg, M H van Ijzendoorn. Development and Psychopathology 23 (2011), 7-28
4 Barnet oppfatning av seg selv og andre (selvrepresentasjon) får betydning fra ca 5 års alder * Selvrepresentasjon i barndom/tidlig ungdomstid sto for forbindelsen mellom utrygg tilknytning og symptomer i voksen alder Barnet fortolker og forstår sine relasjonserfaringer og den sosiale virkeligheten med sine egne briller * Elizabeth Carlson, Byron Egeland og Alan Sroufe 2009 Avdeling for personlighetspsykiatri
5 Noen typer stress er toksisk* Positivt stress: Kortvarig og moderat (eks første skoledag). Buffres av. Er utviklingsfremmende. Tolerabelt stress: Betydelig stressituasjon (eks dødsfall i nær familie). Hvis buffres av støttende og omsorgsfullt miljø, er sjansen for forlenget og uheldig stressrespons relativt liten. Toksisk stress: Betydelige, gjentakende stressituasjoner som ikke bufres av støttende og omsorgsfullt miljø. Eks. er barnemishandling. Medfører betydelige endringer i stressreguleringssystem og nevronale nettverk kan inntreffe, og som kan som får livslange konsekvenser. personlighetspsykiatri.no *Shonkoff JP et al. Pediatrics 2012.
6 Forskjellige traumer (Bifulco 1994) Ulykker og naturkatastrofer Interpersonlige traumer: Ran, voldtekt, hensynsløs atferd Utviklingstraumer/tilknytningstraumer: Den mest gjennomgripende form for traumatisering. Traumatisering i en beskyttelsesrelasjon. Forskjellige tilknytningstraumer: Misbruk (fysisk og emosjonelt) Omsorgssvikt (fysisk og emosjonelt) personlighetspsykiatri.no
7 Tilknytningens funksjon. John Bowlby Biologisk fundert emosjonelt bånd mellom barn og foreldre for å beskytte barnet mot fare og sikre overlevelse Barnet må opprettholde kontakten med sine foreldre uansett foreldrenes adferd og egne tilknytningserfaringer Barnet utvikler egne strategier for å mestre denne oppgaven og utrygg tilknytning viser seg i voksen alder som problemer med tillit og hypersensitivitet, spesielt i nære forhold
8 Betydningen av tilknytningsrelasjoner Nyere forskning har vist at vi i disse relasjonene utvikler evnen til emosjonell regulering, styring av sosial oppmerksomhet og evnen til å forstå mellommenneskelig kommunikasjon
9 Tilknytningens betydning foreldre barn? venner voksen? Nære relasjoner
10 Tilknytningstraumer Misbruk Fysisk Seksuelt Psykologisk: Sadisme, ydmykelse, avvisning, kritikk, mobbing, favorisering Neglekt Fysisk Psykologisk: Emosjonell distansering, manglende interesse for barnet
11 N A P P OUS
12 Konsekvenser av komplekse traumer i barndommen: The Adverse Childhood Experiences (ACE)* Alvorlighet skåret etter mengden av traumer Jo høyere ACE-skår, jo alvorligere konsekvenser: Over 4: depresjon, selvmordsforsøk, alkoholavhengighet, narkotikamisbruk, økonomiske problemer, redusert arbeidsevne, tenåringssvangerskap, kortere levealder (20 år) *Felitti og Anda 2010: The Impact of Early Life Trauma on Health and Disease personlighetspsykiatri.no
13 Psykisk mishandling av barn (etter Fagprosedyre ved OUS) Psykisk mishandling av barn er den mest udefinerbare typen av mishandling, og er en type mishandling som kan påvirke barnets psykiske vekst og utvikling. Følelsesmessig mishandling skjer i et gjentatt mønster av ødeleggende interaksjoner mellom foreldrene og barnet. Det formidles til barnet at det ikke er bra nok, ikke er elsket eller er uønsket. Dette mønsteret kan være kronisk eller bli trigget av alkohol/ annet misbruk eller andre faktorer. personlighetspsykiatri.no
14 Psykisk mishandling Kan være bevisst og målrettet, eller ubevisst fra foreldrene side. Psykisk mishandling kan være den eneste formen for mishandling eller den kan være kombinert med andre typer mishandling, misbruk eller omsorgssvikt personlighetspsykiatri.no
15 Skadelige foreldre-barn interaksjoner kan innebære Negative eller fiendtlige holdninger til barnet Verbale beskyldninger, mobbende kommentarer eller trusler mot barnet Manglende anerkjennelse av barnets verdi og legitimitet, er avvisende eller gir barnet et syndebukkstempel (barnet tillegges egenskaper det i forhold til sin alder og utvikling ikke kan ha) Inadekvate forventninger til barnet som det i forhold til sin utvikling og alder ikke kan fylle Kritikk av barnet i å ikke oppfylle urimelig høye forventninger til ytelse i forhold til adferd og prestasjoner Bruk av barnet for å oppnå egne fordeler Foreldrene sørger ikke for adekvat sosialisering til samfunnet (eks drar barnet inn i ulovlige forhold, isolerer barnet, unngår å sørge for adekvat utdanning) personlighetspsykiatri.no
16 Skadelige foreldre-barn interaksjoner kan innebære forts. Foreldrene understøtter destruktiv, antisosial eller seksuelt utnyttende adferd Barnet isoleres/nektes sosiale erfaringer og relasjoner til jevnaldrende Barnet frarøves frihet f.eks. ved å låses inne Barnet straffes for noe som har en medisinsk eller naturlig forklaring Foreldrene er ikke emosjonelt tilgjengelige eller responderer ikke på barnas initiativ til kommunikasjon over tid Trusler om å forlate barnet Barn er vitne til vold i hjemmet ser, hører og/eller opplever verbal eller fysisk vold mellom nære omsorgspersoner. Dette innebærer også å se effekten av denne volden, som for eksempel blåmerker, skader og redsel hos den utsatte personlighetspsykiatri.no
17 Tegn på psykisk mishandling hos barna kan opptre etter kort eller lang tid, og kan vise seg som en rekke forskjellige problemer: Atferdsendringer Utviklingsvansker Angst, uro, fryktsomhet Depresjon, tilbaketrukkethet Rømming Alkohol/stoffmisbruk Spisevansker Lav selvfølelse Symptomer på stress og/eller posttraumatisk stress Selvskading Reduserte psykomotoriske prestasjoner personlighetspsykiatri.no
18 Modning av sentralnervesystemet skjer gjennom erfaringer i oppveksten I tilknytningsrelasjonen utvikles den sosiale hjernen
19 Neurobiologiske konsekvenser av tilknytningstraumer i oppveksten personlighetspsykiatri.no
20 Endring av stressregulering/hpa systemet Dysregulering av HPA funksjonen hos barn utsatt for barnemishandling fører til nedsatt stresshåndtering og økt risiko for psykopatologi Godt og sensitivt tilknytningsmiljø kan reversere denne effekten! (Dozier et al 2006) personlighetspsykiatri.no
21
22 Oxytocin reduserer stressresponsen (virker blant annet på hypothalamus)
23 Det oxytocinerge systems sosiale betydning O øker fysisk nærhet og omsorgsadferd («prososial atferd») I amygdala er O kritisk for dannelse av positive sosiale minner og er angstdempende O bedrer lesing av mentale tilstander (emosjonelle reaksjoner, ansiktsuttrykk) hos andre, fokuserer blikket på øyeregionen, emosjonelle reaksjoner, ansiktsuttrykk Bedrer sosial kommunikasjon hos par Intranasal O øker tillit til andre og mer generøsitet i tillitsspill (trust games)
24 Oxytocin og tilknytningstraumer Lavere oxytocinkonsentrasjoner i urin hos mishandlede barn voksne menn med erfaring av tidlig separasjon voksne kvinner som har erfart barnemishandling personlighetspsykiatri.no
25 Spesielt sårbare strukturer i hjernen for barnemishandling 1. Utvikles etter fødselen Teicher M og Samson J. J of Child Psychology and Psychiatry Har mange glucokortikoid-reseptorer (stresshormonfølsomme) Hippocampus: Hukommelse Amygdala: Implisitte emosjonelle minner, «lesing» av trusler (ansikt) Prefrontal cortex: Emosjonell regulering og eksekutive funksjoner Sensorisk cortex: Språkforståelse, visuell hukommelse, selvbevissthet, erogene soner. Forskjellig påvirkning avhengig av type mishandling Hjernebroen (corpus callosum): Integrering av h og v hjernehalvdel personlighetspsykiatri.no
26 Hippocampus og Amygdala personlighetspsykiatri.no
27 Sensorisk cortex personlighetspsykiatri.no
28 Prefrontal cortex har utviklet seg mest hos mennesket personlighetspsykiatri.no
29 Prefrontal cortex styrer og regulerer resten av hjernen personlighetspsykiatri.no
30 Strukturelle hjerneforandringer assosiert med mishandling* Innvirkning på utvikling av hippocampus. Nedsatt hippocampusvolum (mest hos gutter/menn). Sårbarhetsfaktor for senere PTSD/BPD eller konsekvens av mishandling i tidlig barnealder (3-5 år)? Endret struktur av amygdala. Amygdala er generelt sårbar for tidlig stress, men også senere. Nedsatt volum av prefrontal korteks, sårbar for mishandling i ungdomsalder (14-16 år). Redusert corpos callosum (hjernebjelken) volum (9-10 år). Spesielt hos gutter som utsettes for neglekt? personlighetspsykiatri.no *McCrory et al Frontiers in Psychiatry, vol 2 Teicher M og Samson J. J of Child Psychology and Psychiatry 2016
31 Funksjonelle hjerneforandringer assosiert med mishandling Hyperaktivitet av amygdala: Spesielt ved psykisk mishandling. Overfølsomhet for negative emosjonelle ansiktsutrykk Økt aktivering av ACC: Nedsatt kognitiv kontroll ved negativ affekt ERP studier har vist økt respons i prefrontal cortex i ved eksponering for sinte ansikter Økt sensitivitet for sosiale trusler (enhanced threat detection), men dårligere evne til å mentalisere/forstå den sosiale situasjonen personlighetspsykiatri.no
32 Ekman ansikter personlighetspsykiatri.no
33 personlighetspsykiatri.no
34 Innvirkning av tidlig omsorgsmiljø: Varer flere generasjoner (Epigenetiske forandringer) Ex: tidlig mishandling av rotter gir forandringer i geneuttrykk i den voksne rottes PFC og hippocampus, og også i dens avkom! Funn av forandret glucocorticoidreseptor-uttrykk hos personer som begikk selvmord og som var mishandlet i barndommen Epigenetiske endringer varer I 2-3 generasjoner! personlighetspsykiatri.no
35 Oppsummering av kliniske implikasjoner ved mishandling i barne- og ungdomsalder* kan indusere varige forandringer i stressreguleringssystemet (HPA- og oxytocin-systemet). Rversible jo yngre barnet er? Kan føre til strukturelle og funksjonelle forandringer i nevrobiologiske systemer: Problemer med emosjonsregulering og oppmerksomhetsregulering? Genetisk sårbarhet gir forskjellige resultater avhengig av miljø Forskjellig sårbarhet i forskjellig alder for de forskjellige nevronale systemene Vi kan ikke vite hvem som er sårbare og hvem som ikke er det *McCrory et al Frontiers in Psychiatry, vol 2, artikkel 48
36 Konklusjoner vedr mishandling for endringer i hjernen Stort sett samme funn for fysisk og psykisk mishandling, men det er noen unntak Men forskningen er mangelfull på å skille fysisk og psykisk mishandling. Det kan være at forskjellene er betydelige og vil kreve forskjellig klinisk tilnærming Det er sensitive perioder for skade på hippocampus, amygdala, prefrontal cortex og corpus callosum Kjønnsforskjeller! Er forandringene adaptive i utgangspunktet, men senere maladaptive? personlighetspsykiatri.no
37 Trygg eller balansert tilknytning Opplever nære andre som tilgjengelige og pålitelige Har følelse av trygghet med andre Har følelse av nærhet med andre Kan trøstes av andre
38 Tilknytningstrygghet ved 1-2 års alder er forbundet med Groh AM et al Attachment & Human Development, no 2, god sosial kompetanse lav eksternaliseringstendens lav internaliseringstendens i senere barnealder og ungdomsalder personlighetspsykiatri.no
39 Ekstrem utrygg tilknytning (desorganisering) medfører uorganisert motsetningsfylt forvirret stereotyp eller underlig atferd I nære relasjoner
40 Flavia s adferd når foreldre nærmer seg etter at barnet har vært I en utrygg situasjon Drawing by Tom Rigney
41 Foreldren kommer nærmere
42 Desorganisert tilknytning Barnet beskytter seg mot tilnærming fra tilknytningspersonen
43 Desorganisert barn og voksen tilknytning Vanligvis bare til en av foreldrene Opp til 80% av mishandlete barn har desorganisering av tilknytning Foreldrene kan plutselig true, skremme, dissosiere, og ikke respondere på barnas behov for trøst når barna blir redde
44 Vanlige mødres tilknytningsmønstre 18% har uintegrerte/desorganiserte traume- eller tapsopplevelser U/CC18% Ambivalent 9% Distansert 16% Balansert/ trygg 56% B A C U/CC
45 Tilknytningstraumer kompliserer ytterligere Tilknytningssystemet aktiveres selv om foreldrenes atferd skaper frykt Denne desorganiseringen kan aktiveres i senere nære relasjoner og spesielt hos traumatiserte pasienter helt opp i voksen alder personlighetspsykiatri.no
46 Grunnleggende mistillit* *Fonagy og Allison The role of mentalizing and epistemic trust in the therapeutic relationship. Psychopathology;3; Desorganisert tilknytning (D) medvirker til Hypervaktsomhet: «hvem kan jeg stole på?» Stoler hverken på tilknytningsfigurer, fremmede eller seg selv Kronisk vaktsomhet i forhold til andre begrenser evnen til å ta i mot og integrere kunnskap om den sosiale verden N A P P OUS
47 Emosjonelt ustabile symptomer ved 20-års alder var forbundet med * Desorganisert tilknytning ved mnd s alder Barnets temperament ved 30 mnd s alder Mødres fiendtlighet i tidlig barndom Barnemishandling * Elizabeth Carlson, Byron Egeland og Alan Sroufe 2009 N A P P OUS
48 Sammenheng mellom relasjon til mødre i barndom og emosjonelt ustabile symptomer ved 20 år 76 barn-mødre fra høyrisikogruppe fulgt fra fødsel til 20 år. Tilknytning, mor-barn interaksjon og alvorlighet av mishandling ved 18 mnd og 8 år, SCID-II ved 20 år Mødres emosjonelle tilbaketrekning ved 18 mnd. predikerte både suicidalitet/selvskading og emosjonelt ustabile symptomer Alvorlighet av mishandling bidro også til emosjonelt ustabile symptomer Lyons-Ruth et al Psychiatry Research 206;
49 Konsekvenser av mødres tilbaketrekning* *Lyons-Ruth et al Psychiatry Research 206; *Interaksjon fra avstand, uten ord, går omkring barnet, liten interesse, likegyldighet Predikerte emosjonelt ustabile trekk, tilbakevendende suicidalitet, stoffmisbruk, atferdsproblemer, spiseforstyrrelser og antisosial PF ved 20 års alder Ikke mediert av mishandling *Lyons-Ruth et al Attach Hum Dev; vol 15,
50 Gjenetablering av tillit til andre Gjennom en tillitsfull og trygg nok relasjon Som er tydelige i sine emosjonelle reaksjoner Som er opptatt av å forstå personens indre Gjør igjen det mulig å lære i normale sosiale situasjoner N A P P OUS
Kompleks PTSD: Lite valid diagnose. Bedre: Kompleks traumatisering i
Noen bemerkninger om traumer og forstyrrelser ets o sty e se DN 24 mai 2013 Øyvind Urnes Nasjonal kompetansetjeneste for, Oslo universitetssykehus HF, Ullevål sykehus www..no Forskjellige traumer (Bifulco
DetaljerØyvind Urnes Leder for Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus
Øyvind Urnes Leder for Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus Personlighetsforstyrrelser er belastende for pasienten selv, familie, samfunn og helsevesen Personer
DetaljerRisikofaktorer for PF* Barnemishandling Dårlig tilpasning hos foreldre Antisosiale trekk Konfliktfylte parforhold Egne psykiske lidelser
Øyvind Urnes Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus www.personlighetspsykiatri.no Hva er personlighetspsykiatri? Personlighetens betydning for helse og spesielt
DetaljerKunnskapsbasert forståelse av personlighetsforstyrrelser 2015
Kunnskapsbasert forståelse av personlighetsforstyrrelser 2015 Øyvind Urnes Leder for Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus www.personlighetspsykiatri.no Risikofaktorer
Detaljerpersonlighetspsykiatri.no
Tilknytningstraumer, ustabil personlighetsforstyrrelse og kompleks PTSD Øyvind Urnes Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, NAPP Oslo universitetssykehus NAPP Nasjonal kompetanse-tjeneste
DetaljerPersonlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser
Personlighetspsykiatrikonferansen 2012: Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Overlege Øyvind Urnes Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, NAPP www.personlighetspsykiatri.no
DetaljerBarn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi
Trine Klette 2010 Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi Erfaringer fra åvokse opp med syke foreldre; Opplevelse av at få/ingen
DetaljerOpplevelser av akuttinnleggelser ved emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse
Opplevelser av akuttinnleggelser ved emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse Øyvind Urnes, leder for Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, NAPP og Andrea Holst, medlem av Ekspertrådet
DetaljerRegional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme. Emosjonsregulering. v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen
Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme Emosjonsregulering v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen Emosjoner Grunnleggende emosjoner -søking/utforsking, frykt, sinne, seksuell lyst,
DetaljerLiten og trygg i barnehagen
Liten og trygg i barnehagen May Britt Drugli Professor, RKBU/NTNU Bergen, 7/5-2013 Referanser finnes i OG: Broberg, Hagström & Broberg (2012): Anknytning i förskolan Utgangspunkt Når barn ikke fungerer
DetaljerBeskriv hvordan tilknytning utvikles i følge Bowlby. Drøft kort hvilke andre faktorer som kan påvirke tilknytning hos barn.
Tilknytning kan defineres som det sterke emosjonelle båndet som oppstår mellom spedbarn og primær omsorgsgiver. Definisjonen fremhever at tilknytning har en emosjonell komponent i form av det faktiske
DetaljerSmå barn i barnehagen- familiebarnehagenes rolle. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor.
Små barn i barnehagen- familiebarnehagenes rolle Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor. Filmklipp far og sønn i butikken Refleksjon Hva tenker jeg om det som skjer? Hvilke tanker og følelser
DetaljerGod barndom = god helse i vaksen alder?
God barndom = god helse i vaksen alder? Arnold Goksøyr - Høgskulelektor/psykologspesialist Høgskulen i Sogn og Fjordane Uni Research Helse RKBU Vest Helse Førde arnold.goksoyr@hisf.no Tlf. 57 67 62 34
DetaljerMän som använder våld i nära relationer. Psykolog Per Isdal 10.11.2010 - Tjörn
Män som använder våld i nära relationer Psykolog Per Isdal 10.11.2010 - Tjörn Per Isdal Alternativ til Vold STAVANGER Alternativ til Vold (www.atv stiftelsen.no) MENINGEN MED VOLDEN: Jente 21 år DEN
DetaljerGod omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til?
God omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til? May Britt Drugli Professor, RKBU Midt, NTNU Tromsø, 1. februar 2013 Barnehage og ettåringen Å begynne i barnehage innebærer Separasjon fra foreldre
DetaljerTraumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog
Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog Hvorfor satsningsområde Underrapportert og feildiagnostisert Økt kunnskap om alvorlige konsekvenser av dårlige oppvekstvilkår Svært kostnadskrevende for samfunnet
DetaljerAntall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011)
Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Psykiske lidelser Alkoholmisbruk Totalt (overlapp) Diagnostiserbart 410 000 (37%) 90000 (8%) 450 000 (41%) Moderat til alvorlig
DetaljerPersonlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser
Personlighetspsykiatrikonferansen 2012: Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Overlege Øyvind Urnes Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, NAPP www.personlighetspsykiatri.no
DetaljerBarneBlikk Traumebevisst BUP. Barnepsykolog Heine Steinkopf Barnepsykolog Anette Andersen RVTS sør
BarneBlikk Traumebevisst BUP Barnepsykolog Heine Steinkopf Barnepsykolog Anette Andersen RVTS sør Hjerneøvelse Refleksjonsøvelse Hjernen formes av bruken FagPresang Experiences Build Brain Architecture:
DetaljerHvordan hjelpe traumatiserte barn?
Hvordan hjelpe traumatiserte barn? Ny nevrobiologisk kunnskap, nye muligheter Hvordan beskriver vi barna våre? Hvordan «behandler» vi barna våre? Hvordan prioriterer vi tiltak? DETTE ER DET ENIGHET OM
DetaljerTilknytning i barnehagen
Tilknytning i barnehagen May Britt Drugli Professor RKBU/NTNU og RBUP øst-sør Småbarnsdagene i Gausdal - 2013 Små barn har et grunnleggende behov for (Grossman, 2012) Trygghet Å være forankret i en tilknytningsrelasjon
DetaljerA unified theory of development: A dialectic integration of nature and nurture
A unified theory of development: A dialectic integration of nature and nurture Transaksjonsmodellen og dens betydning for vår forståelse av tilknytning. Charlotte Reedtz Arv eller miljø? Francis Galton,
DetaljerBarn og traumer. Senter for krisepsykologi i Bergen. Ma-strau@online.no. Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008
Barn og traumer Marianne Straume Senter for krisepsykologi i Bergen Ma-strau@online.no Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008 BARN SOM UTSETTES FOR STORE PÅKJENNINGER, ACE studien. 17000 - helseplan
DetaljerFødt sånn OG blitt sånn: gener og miljø i barns utvikling
Født sånn OG blitt sånn: gener og miljø i barns utvikling TTiT Tidlig Trygg i Trondheim Barn født i 2003/2004 Foreldre, lærere 1000 barn Identifiserer risiko og beskyttelsesfaktorer for utvikling av psykisk
DetaljerFor barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse
For barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse NB! Sterke bilder - en barndom Forebygge Formidle kunnskap for å heve kompetansen. uten vold - Avdekke Med overføring av kompetanse
DetaljerBarn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040
Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut
DetaljerVold setter seg i barnehjernen. Psykologspesialist Per Isdal Alternativ til Vold
Vold setter seg i barnehjernen Psykologspesialist Per Isdal Alternativ til Vold Psykolog Per Isdal - ALTERNATIV TIL VOLD psykolog Per Isdal Årsaker til barn/unges vold To hovedfaktorer forklarer mest av
DetaljerBetydningen av en god start i livet. May Britt Drugli Molde, 16/
Betydningen av en god start i livet May Britt Drugli Molde, 16/11-2017 Tidlig innsats også lønnsomt Heckmans kurve (Heckman, 2000) Den sosiale og påvirkbare hjernen Er sånn eller blitt sånn? Utvikling
DetaljerØyvind Urnes NAPP www.personlighetspsykiatri.no
Øyvind Urnes NAPP www.personlighetspsykiatri.no Identitetsutvikling foregår i ungdomstiden Dsm-5 alternativ modell for PF Karl Ove Knausgård 19.05.15 Centralt i böckerna är frågan om identitet. Vad är
DetaljerLevd liv Lånt styrke. En traumebevisst tilnærming til arbeid med skolefravær. Reidar Thyholdt Espen Rutle Johansson RVTS Vest.
Levd liv Lånt styrke En traumebevisst tilnærming til arbeid med skolefravær Reidar Thyholdt Espen Rutle Johansson RVTS Vest Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) Region
DetaljerV E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G
Følelser og tilknytning hvordan påvirkes du, din partner og deres biologiske barn når et fosterbarn flytter inn V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R
DetaljerTrygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy
Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy Psykologspesialistene Stig Torsteinson Ida Brandtzæg Du som jobber i barnehage, er en klar nummer to for veldig mange. Vi mener at du har en av verdens
DetaljerInnhold. Forord til den norske utgaven... 5. Om forfatterne... 15
Innhold Forord til den norske utgaven... 5 Om forfatterne... 15 Kapittel 1 Innledning... 17 Omsorg og pedagogikk barnehagens dobbeltsidige oppgave fra 1800-tallet og frem til i dag... 18 Barns utvikling
DetaljerTre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985
Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Vitne = Utsatt Trygg tilknytning Trygg utforskning Trygg havn Skadevirkninger barn Kjernen i barnets tilknytningsforstyrrelse er opplevelsen av frykt uten løsninger
DetaljerTilknytning som forståelse for barns behov. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor.
Tilknytning som forståelse for barns behov Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor. (Nesten) Alt jeg trenger å vite om det å være foreldre kan uttrykkes med mindre enn 20 ord Alltid: fremstå
DetaljerVold, overgrep og omsorgssvikt - Forståelse og realistiske forventninger psykologspesialist Marianne S. Ryeng
Vold, overgrep og omsorgssvikt - Forståelse og realistiske forventninger psykologspesialist Marianne S. Ryeng RVTS Nord Hvem er vi? Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging,
DetaljerHvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014
Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Undertittel Barnehagens begrensninger i å gi stabile relasjoner Økologisk overgang Å begynne
DetaljerHelsemessige konsekvenser av vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn
Helsemessige konsekvenser av vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn Hanne Klæboe Greger PhD, LIS BUP klinikk Komplekse traumer Kronisk omsorgssvikt Gjentatte overgrep Voldelige hjemmeforhold Forekomst
DetaljerLiten i barnehagen. May Britt Drugli. Professor, RKBU, NTNU. Stavanger, 23/5-2013
Liten i barnehagen May Britt Drugli Professor, RKBU, NTNU Stavanger, 23/5-2013 Referanser i: Tidlig start i barnehage 80% av norske ettåringer er nå i barnehagen Noen foreldre ønsker det slik Noen foreldre
DetaljerRelasjons- og stabiliseringsarbeid med traumatiserte barn som lever i institusjon.
Relasjons- og stabiliseringsarbeid med traumatiserte barn som lever i institusjon. Norsk Barnevernkongress 2014 Kristin Dahl Rådgiver/ Familieterapeut Definisjon Traume betyr opprinnelig sår (gresk), og
DetaljerNarsissisme og narsissistisk personlighetsforstyrrelse
Narsissisme og narsissistisk personlighetsforstyrrelse Øyvind Urnes, Sigmund Karterud, Theresa Wilberg Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, Avdeling for personlighetspsykiatri, Oslo
DetaljerTromsø. Oktober 2014
Tromsø Oktober 2014 Psykologspesialist Ulrika Håkansson ulrika håkansson 1 Hva er et barn? ulrika håkansson 2 Hva kan en nyfødt gjøre? http://www.youtube.com /watch?v=k2ydkq1g5 QI ulrika håkansson There
DetaljerBetydningen av tilknytning for forståelsen av personlighetsforstyrrelser. Øyvind Urnes Avdeling for personlighetspsykiatri
Betydningen av tilknytning for forståelsen av personlighetsforstyrrelser Øyvind Urnes Avdeling for personlighetspsykiatri Tilknytningens funksjon Bowlby (1969), Crittenden (2006): Tilknytning er et biologisk
DetaljerReaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak
1 Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak Unni Marie Heltne Senter for Krisepsykologi Bergen www.krisepsyk.no & www.kriser.no Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Kilder
DetaljerFosterbarn og tilknytning i et mestrings- og risikoperspektiv. Hva kan helsesøster gjøre?
Fosterbarn og tilknytning i et mestrings- og risikoperspektiv. Hva kan helsesøster gjøre? Heidi Jacobsen Psykolog Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse, RBUP Øst og Sør. Helsesøsterkongressen,
DetaljerHVORDAN HA DET GODT SOM LITEN I BARNEHAGEN?
HVORDAN HA DET GODT SOM LITEN I BARNEHAGEN? May Britt Drugli Professor, RKBU/NTNU Toddler-konferansen Bergen, 2013 Små barn har et grunnleggende behov for (Grossman, 2012) Trygghet Må på plass først Basis
DetaljerJorunn B. Øpsen Psykologspesialist barn og unge. Jorunn B. Øpsen Loen 30.11.13
Jorunn B. Øpsen Psykologspesialist barn og unge Voksen- Barn relasjoner Nyere utviklingsteori? Plan for dagen modelllæring VIDEO Tidlig samspill som utgangspunkt for barnets utvikling Donald D. Winnicot
DetaljerSorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo
Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter
DetaljerUrolige sped- og småbarn Regulering. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse
Urolige sped- og småbarn Regulering Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Regulering Spedbarnet trenger tid i starten = naturlig uro Foreldre
DetaljerKRIG ER EN KATASTROFE FOR BARN ULLEVÅLSEMINARET 16.11. 2011 Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi, Bergen KATASTROFEN SVIKET TAPET TRAUMET SVIKET BARN OPPLEVER SEG SOM SVEKET FORDI VOKSENVERDENEN
DetaljerBehandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III
Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Psychological treatments for chronic posttraumatic disorder Systematic review and meta-analysis Traume fokusert
DetaljerSAVRY. Structured Assessment of Violence Risk in Youth. Borum, Bartel & Forth, 2002
SAVRY Structured Assessment of Violence Risk in Youth Borum, Bartel & Forth, 2002 HISTORISKE RISIKOFAKTORER 1. Tidligere voldshandlinger 2. Tidligere ikke-voldelige lovbrudd 3. Tidlig debut av voldshandlinger
DetaljerMBT- NWI. Arbeid med ungdommer som viser begynnende personlighetsproblemer. Fredrik Cappelen, psykologspesialist Øyvind Urnes, psykiater
MBT- NWI Arbeid med ungdommer som viser begynnende personlighetsproblemer Fredrik Cappelen, psykologspesialist Øyvind Urnes, psykiater Nic Waals Institutt (1953) - Dannet av Nic Waal etter krigen 1953
DetaljerHELSEMESSIGE KONSEKVENSER VED SORG, ELLER SYKDOM OG PTSD
HELSEMESSIGE KONSEKVENSER VED SORG, ELLER SYKDOM OG PTSD Psykolog, dr. philos. Atle Dyregrov, Faglig leder, Senter for Krisepsykologi Fortunen 7, 5013 Bergen atle@krisepsyk.no www.krisepsyk.no www.kriser.no
DetaljerKrisereaksjoner hos barn. Heine Steinkopf
Krisereaksjoner hos barn Heine Steinkopf Eksempel Per kommer hjem fra skolen. Det er ingen hjemme. Han går ut i garasjen for å hente ved. Der henger pappa fra en takbjelke. Han har hengt seg. Hva er et
DetaljerTilknytningsforstyrrelser og emosjonelle forstyrrelser
Tilknytningsforstyrrelser og emosjonelle forstyrrelser Nevropsykologisk utvikling Lisa Austhamn Psykolog PPT Et barn - Tonje Tilknytningsmønstrene A. Unngående. Barnet har lært at omsorgspersonen ikke
DetaljerVOLD, OMSORGSSVIKT OG OVERGREP. Hvilken pris betaler ungene på sikt?
VOLD, OMSORGSSVIKT OG OVERGREP Hvilken pris betaler ungene på sikt? DETTE ER VANLIG! WHO (Jones et al. Lancet 2012): Dør som følge av vold: 53000 barn mellom 0-17 år Seksuelle overgrep: 150 mill jenter
DetaljerVurdering av samvær for de minste barna i barnevernsaker
Vurdering av samvær for de minste barna i barnevernsaker Barnevernsdagene 2014 Stavanger psykologspesialist Aline poliklinikk 2014.04.15 Barnets beste endres over tid Fagkunnskap Ideologi og holdninger
DetaljerEn integrert forståelse av utviklingstraumer: Regulering som nøkkelbegrep og toleransevinduet som veiviser
En integrert forståelse av utviklingstraumer: Regulering som nøkkelbegrep og toleransevinduet som veiviser NFBO konferanse, Nuuk, august 2014 Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest «Utviklingstraumer»
DetaljerTheraplay - Utvikling gjennom lek og glede
Theraplay - Utvikling gjennom lek og glede Klinisk sosionom Ellen Stenrud Klinisk barnevernspedagog Hege Wærner www. Theraplay.org www. Theraplay.no Mennesket har grunnleggende behov for å inngå i kontakt
DetaljerCannabis/Cannabinoider og hjernen. Fred Rune Rahm
Cannabis/Cannabinoider og hjernen Fred Rune Rahm Kort om rus og hjernen Rus læring kognisjon Cannabis spesifikt Dagens tematikk Belønningssystemet Funksjoner i prefrontal cortex Skille mellom motstridende
DetaljerVOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke
VOLD MOT ELDRE Psykolog Helene Skancke Vold kan ramme alle Barn - Eldre Kvinne - Mann Familie - Ukjent Hva er vold? Vold er enhver handling rettet mot en annen person som ved at denne handlingen skader,
DetaljerDen viktige samtalen med barn
Den viktige samtalen med barn Inge Nordhaug og Reidun Dybsland RVTS VEST Barn som er utsatt for seksuelle overgrep og vold i familien lever i en hverdag preget av angst, uro og utrygghet. De trenger sensitive
DetaljerHva er det med Henrik? Om vold i nære relasjoner
Hva er det med Henrik? Om vold i nære relasjoner Schizofrenidagene 2014 Per Isdal - Alternativ til Vold Barn er familiens utsending i verden (ofte) Barn som symptombærer EVA JAN Psykolog Per Isdal -
DetaljerHva er det jeg føler? Professor Frode Thuen Høgskolen på Vestlandet
Hva er det jeg føler? Professor Frode Thuen Høgskolen på Vestlandet Følelser er noe som utvikler seg med alder og erfaring Jaak Panksepp: Basic Emotional System Seeking; interesse, frustrasjon, sug Rage;
DetaljerEnslige mindreåriges psykiske helse og psykososiale utfordringer i hverdagen. Hva kommer de fra - og hvordan går det med dem?
Enslige mindreåriges psykiske helse og psykososiale utfordringer i hverdagen. Hva kommer de fra - og hvordan går det med dem? NKVTS 10 års jubileumsseminar 19. november 2014 Tine K. Jensen, Ph.d. Envor
DetaljerTraumebevisst omsorg. NSH konferanse, Oslo 20.april, 2012 Inger Lise Andersen
Traumebevisst omsorg NSH konferanse, Oslo 20.april, 2012 Inger Lise Andersen Traumebevisst omsorg Hva er traumer, og hvordan oppstår det? Inger Lise Andersen - RVTS Sør Typer traumer Enkle traumer ( enkeltstående
DetaljerTraumesensitiv omsorg HVA ER PSYKSKE TRAUMER? RVTS-Vest 2014
Traumesensitiv omsorg helgesamling for fosterforeldre Psykolog Reidar Thyholdt RVTS-Vest 2014 HVA ER PSYKSKE TRAUMER? Hva vi legger i begrepet PSYKISK TRAUME Selve HENDELSEN Den objektive situasjonen som
DetaljerOm Traumer. Rana RK 3.3.16 Aslak E Himle Psykologspesialist
Om Traumer Rana RK 3.3.16 Aslak E Himle Psykologspesialist Hva er en potensielt traumatisk situasjon? En usedvanlig truende eller katastrofal stressor som involverer faktisk død eller trussel om død eller
DetaljerTraumebevisst omsorg
Traumebevisst omsorg De siste årene har vi hatt kurs og workshops med RVTS (ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging). Gjennom dette har vi lært mye om hvordan vi kan gjøre hverdagen
DetaljerSkadepotensiale ved barnefattigdom. Professor, dr. Willy-Tore Mørch Det helsevitenskapelige fakultet RKBU Nord
Skadepotensiale ved barnefattigdom Professor, dr. Willy-Tore Mørch Det helsevitenskapelige fakultet RKBU Nord Det store alvoret Små barn som lever under langvarig stress og angst får varige nevrobiologiske
DetaljerTraumebevisst barnehage i Lister
Traumebevisst barnehage i Lister 02.01. 2018 Odd Kenneth Hillesund Ruben Gausdal The sound of silence https://www.youtube.com/watch?v=u9dg-g7t2l4 Mål for dagen 1. Du har fått en grunnleggende innføring
DetaljerMOT SEKSUELLE OVERGREP
Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE jan 2007 Lokal handlingsplan MOT SEKSUELLE OVERGREP Åsveien skole glad og nysgjerrig Seksuelle overgrep handlingsplan for arbeidet med temaet ved Åsveien
DetaljerSkadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.
Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker
DetaljerGravide, og barn (0-6år) med foreldre med en psykisk vanske, rus eller voldsproblematikk.
1 Målgruppe Gravide, og barn (0-6år) med foreldre med en psykisk vanske, rus eller voldsproblematikk. Foreldres psykiske vansker, volds- og rusproblem innebærer betydelig utrygghet for barn. Det fører
DetaljerBarn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012
Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012 Karakteristika som man finner hos foreldre til barn utsettes for omsorgssvikt:
DetaljerFORELESNING 5 LIVSLØP
FORELESNING 5 LIVSLØP Løvetannenga Resiliens finnes i den store individuelle variasjonen man ser blant barns reaksjoner på alle slags alvorlig former for stress, risiko og påkjenninger. Hvordan går det
DetaljerAlt jeg trenger å vite om å være fosterforelder. Om tilknytning som grunnlag for å forstå mitt barns behov Kjersti Sandnes
Alt jeg trenger å vite om å være fosterforelder Om tilknytning som grunnlag for å forstå mitt barns behov Kjersti Sandnes (Nesten) Alt jeg trenger å vite om det å være foreldre kan uttrykkes med mindre
DetaljerTerje Simonsen, Finnmarksklinikken
Terje Simonsen, Finnmarksklinikken Biologisk perspektiv Hvordan sykdomsutvikling fører til biologiske og funksjonelle endringer i organer. Psykologisk perspektiv Hvorfor vi velger slik vi gjør. Sosiokulturelt
DetaljerTilknytningsteori i arbeid med små barn og deres familier
Tilknytningsteori i arbeid med små barn og deres familier Psykologspesialistene Astri Lindberg og Hilde Melsom Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse/ R-BUP øst og sør Grimstad
DetaljerØyvind Urnes Leder av Nasjonal kompetansetjenste for Personlighetspsykiatri, NAPP
Øyvind Urnes Leder av Nasjonal kompetansetjenste for Personlighetspsykiatri, NAPP Byrden av sykdom Global Burden of Disease study Mentale lidelser og hjernesykdommer representerer det største enkeltbidraget
DetaljerRelasjonens betydning for trivsel og læring i barnehage og skole. May Britt Drugli, RKBU, NTNU og SePU, INN Hamar, 14/3-2017
Relasjonens betydning for trivsel og læring i barnehage og skole May Britt Drugli, RKBU, NTNU og SePU, INN Hamar, 14/3-2017 Hva er en relasjon? Kommunikasjon og samspill mellom to parter over tid + det
DetaljerKURS FOR BARN Hvor tar minnene veien
Heidi Tanum Innlevert oppgave til ks-utdanning. KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Krisesenteret i Vestfold har forpliktet seg på å jobbe godt med barn. Vi har flere ansatte med barnefaglig kompetanse,
DetaljerSe eleven innenfra. Trygghetssirkelen angår alle. Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson. Drugli 2012
Trygghetssirkelen angår alle Tilknytningspsykologene Se eleven innenfra Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson Hvorfor trenger man som lærer kunnskap og hjelp til systematisk tenkning og
DetaljerMålrettet arbeid med atferdsvansker. Barnehagekonferansen 01.04.14 HANNE HOLLAND
Målrettet arbeid med atferdsvansker Barnehagekonferansen 01.04.14 HANNE HOLLAND www.kontekst.as Emosjonelle og sosiale vansker Innagerende atferd Utagerende atferd Like store i omfang blant barn og unge
DetaljerFortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark.
Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12 Øivind Aschjem ATV- Telemark. Jeg tror ingen foreldre kjenner sine barns innerste tanker og følelser. Otto
DetaljerTil deg som har opplevd krig
Til deg som har opplevd krig KRIGSOPPLEVELSER OG GJENOPPBYGGING Alle som gjennomlever sterke krigsopplevelser blir på ulike måter preget av hendelsene. Hvordan reaksjonene kommer til uttrykk, varierer
DetaljerFra Time Out til Time In
QuickTime and a decompressor are needed to see this picture. 18.05.2011 Fra Time Out til Time In Hvordan jobbe målretta i møte med depresjon? Anne Gro Innstrand, psykologspesialist. Epost: grinnst@online.no
DetaljerLanseringskonferanse. Et samarbeid mellom. Universitetsforlaget og Norsk Barnevernsamband
Lanseringskonferanse Et samarbeid mellom Universitetsforlaget og Norsk Barnevernsamband En familie - mange forståelser Volden sett fra voldsutøvers, voldsutsatt forelders og barnets perspektiv Behovet
DetaljerDepresjon hos barn og unge
Depresjon hos barn og unge Psykolog Jon Fauskanger Bjåstad Doctor of clinical psychology Hva er depresjon? Ê Depresjon er en emosjonell tilstand karakterisert av senket stemningsleie, mangel på energi
DetaljerUngdomshjernen På godt og vondt. Vårseminar, barnesykepleie NSF Scandic Parken, Ålesund,17. April 2018 Barne og ungd.psykiater Knut Asbjørn Ulstein
Ungdomshjernen På godt og vondt Vårseminar, barnesykepleie NSF Scandic Parken, Ålesund,17. April 2018 Barne og ungd.psykiater Knut Asbjørn Ulstein Litteratur Brainstorm, Daniel Siegel 2014 Mentaliseringsbasert
DetaljerAvmakt- og stressbevisst omsorg. Ole Greger Lillevik, førstelektor og spesialkonsulent
Avmakt- og stressbevisst omsorg, førstelektor og spesialkonsulent olelillevik@gmail.com Kan vi ha hatt et for stort fokus på traumatisering og kan vi ha mistet noe eller oversett noe på veien? Jeg vil
DetaljerTilknytning; Grunnleggende behov; 04.04.2011. Trine Klette@diakonova.no
Trine Klette@diakonova.no Grunnleggende behov; Behov for (er)næring Behov for kjærlighet Behov for beskyttelse Behov for tilknytning Behov for tilhørighet Behov for aktelse Behov for selvrealisering Tilknytning;
DetaljerBarnet i barnehagen Relasjoners betydning for tidlig utvikling
Barnet i barnehagen Relasjoners betydning for tidlig utvikling FAGDAGER I ALTA, Stiftelsen Betania 1. Og 2. april 2008 Førsteamanuensis Ingunn Størksen Senter for atferdsforskning 1 Det er vanskelig å
DetaljerFra bekymring til handling
Fra bekymring til handling Den avdekkende samtalen Reidun Dybsland 1 Å innta et barneperspektiv Barn har rett til å uttale seg og er viktige informanter når vi søker å beskrive og forstå den virkeligheten
DetaljerTilknytning og utvikling
Tilknytning og utvikling På hvilken måte påvirker tidlig tilknytning barnets sosiale og emosjonelle utvikling? av Madeleine Nemeth Dokk Kandidatnummer: 25 In which way does early attachment relationships
DetaljerTilknytningsorientert miljøterapi som behandlingsform ved komplekse traumer hos barn og unge. 26. Oktober 2017
Tilknytningsorientert miljøterapi som behandlingsform ved komplekse traumer hos barn og unge. 26. Oktober 2017 Dagens tema Tilknytningsorientert og traumesensitiv miljøterapi som behandling Traumesensitiv
DetaljerHva er et traume? Et indre jordskjelv en personlig tsunami. Ole Greger Lillevik
Traumeforståelse Hva er et traume? Et indre jordskjelv en personlig tsunami Mennesket har vanligvis erfaring med at verden er tilstrekkelig trygg og forutsigbar. Et traume oppstår dersom personen har opplevd
DetaljerEmosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster
Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjoner fungerer likt, men ingen reagerer likt. Hva er dine tema? For Bufetat, vår psykolog Jan Reidar Stiegler To livstema
Detaljer