Kunnskapsbasert forståelse av personlighetsforstyrrelser 2015
|
|
- Inga Borge
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kunnskapsbasert forståelse av personlighetsforstyrrelser 2015 Øyvind Urnes Leder for Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus
2 Risikofaktorer for PF* Barnemishandling Dårlig tilpasning hos foreldre: Antisosiale trekk Konfliktfylte parforhold Egne psykiske lidelser Tidlige tegn påp PF Adferdsforstyrrelser Depressive symptomer *Children in the Community, CIC. Cohen et al barn 1-10 år, fulgt opp 16, 22 og 33 år gamle
3 Økende kenighet mht forståelsen av personlighetsforstyrrelse (PF) Personligheten har to hovedkomponenter: 1) temperament og 2) selvorganisering Begge måm forstås s i lys av evolusjonen Primære re emosjoner og temperamentsforskjeller hos alle pattedyr Evolusjon av empati, sosiale relasjoner og selvbevissthet Evolusjon av hjerneområder, spesielt prefrontal cortex Tilknytningssystemet som formidler mellom natur og kultur Selvorganisering, evne til mentalisering og tillit til andre er viktigste resultat av utviklingen i tilknytningsrelasjoner PF kan forstås s som forstyrrelse i disse funksjonene, dvs. identitetsproblemer, problemer med selvregulering og selvstyring og evne til mentalisering og relasjonell fungering
4 Personlighetsforstyrrelser og arv Sprikende data, men grovt sett synes følgende å gjelde: Genetisk forklart: 0,50-0,60 0,60 (50-60% av variansen) Forklart av «felles» familiemiljø: : 0 0,10 Forklart av individuelle miljøerfaringer: ca. 0,40
5 Gen-milj miljø interaksjon: Orkidébarn* Lette å skade ved dårlig tilknytningsmiljø, men stort potensiale ved godt tilknytningsmiljø: Økt sensitivitet for både negativt og positivt miljø. Forandrer utviklingslinje, ikke bare forbigående endringer *Differential susceptibility to the environment: An evolutionary-neurodevelopmental theory: Bruce Ellis, T Boyce, J Belsky, M Bakermans-Kranenburg, M H van Ijzendoorn. Development and Psychopathology 23 (2011), 7-28
6 Gen-milj miljø interaksjon ved problemer med selvregulering (emosjonell ustabil) Kort allele påp serotonin transport gen kombinert med utrygg tilknytning predikerer Dårlig selvregulering hos små barn Problemer med aggresjon og autonomi hos ungdommer Tendens til dårlig d integrering av tap og traumer ved AAI (Utr/l) Resiliens for depresjon hvis trygg tilknytning 1.Kochanska et al J Child Psychol Psychiat 2. Zimmerman et al J Child Psychol Psychiat 3. Van Ijzendoorn et al Biol Psychiat
7 Gen-miljø interaksjon og antisosial adferd Lav MAOA aktivitet= MAOA-1 A. Caspi et al., Science 297, (2002)
8 Sårbart temperament Høy y negativ affekt kombinert med lav selvregulering utgjør temperamentsmessig sårbarhets rbarhet og predikerer både b internaliserende og eksternaliserende psykopatologi (Eisenberg et al. 2001, 2005)
9 Den sosiale hjernen Speilnevroner I premotoriske områder og Bakre parietal: dele Intensjoner (også språk) Emosjoner og sensasjoner
10 Prefrontal cortex utvikles spesielt hos mennesket og bevirker selvregulering og forståelse av emosjonell sosial adferd= sosial kognisjon
11
12
13
14
15 Impulsivitet ved ustabil personlighetsforstyrrelse og ved psykopati
16 Tilknytningsrelasjonen utvikler den sosiale hjernen: Erfaringsavhengig modning av sentralnervesystemet
17 Tilknytningens funksjon. John Bowlby Biologisk fundert emosjonelt bånd b mellom barn og foreldre for å beskytte barnet mot fare og sikre overlevelse Barnet måm opprettholde kontakten med sine foreldre uansett foreldrenes adferd og egne tilknytningserfaringer Man utvikler egne strategier for å mestre denne oppgaven og utrygg tilknytning viser seg i voksen alder som problemer med tillit og hypersensitivitet, spesielt i nære n forhold Avdeling for personlighetspsykiatri
18 Oppsummering av kliniske implikasjoner ved mishandling i barne- og ungdomsalder* kan indusere varige forandringer i stressreguleringssystemet (HPA- og oxytocin-systemet). Rversible jo yngre barnet er? Kan føre f til strukturelle forandringer i nevrobiologiske systemer: Problemer med emosjonsregulering og oppmerksomhetsregulering? Genetisk sårbarhet s gir forskjellige resultater avhengig av miljø Forskjellig sårbarhet s i forskjellig alder for de forskjellige nevronale systemene *McCrory et al Frontiers in Psychiatry, vol 2, artikkel 48
19 To nevronale systemer er involvert i tilknytningssystemet 1. Det oxytocinerge systemet 2. Det meso-cortico cortico-limbiske dopaminsystemet
20 Oxytocin reduserer stress- responsen (virker blant annet påp hypothalamus)
21 Det oxytocinerge systems sosiale betydning Intranasal o øker tillit til andre, eks i tillitsspill (trust game) Fasiliterer fysisk nærhet n og omsorgsadferd (prososial adferd) I amygdala kritisk for dannelse av sosiale minner og er anxiolytisk Bedrer lesing av mentale tilstander hos andre, emosjonelle reaksjoner, ansiktsuttrykk, dvs mentalisering av andre
22 Tilknytningstraumer gir nedsatt oxytocin produksjon? Lavere oxytocinkonsentrasjoner i urin hos mishandlede barn voksne menn med erfaring av tidlig separasjon voksne kvinner som har erfart barnemishandling
23
24 Tilknytning som en form for avhengighet Insel (2003): sosial tilknytning er en avhengighetslidelse Stoff/medikamentell avhengighet er forsøk k påp å erstatte opiater eller endogene stoffer som vanlig produseres ved tilknytning (MacLean 1990) Panksepp (1998) mener at det er en felles nevrobiologi ved mor-barn, barn-mor og mann- kvinne-tilknytning
25 n.accumbens Amygdala/ bed nucleus of ST Oxytocin fra hypothalamus
26 Meso-cortico cortico-limbisk dopaminerg belønningssystem DA frisettes i n.accumbens (na) hos moderdyret når r avkommet blir eksponert Lesjoner i VTA eller na fører f til avbrytelse av morsadferd Kokain eller uspesifikke DA antagonister (nevroleptika) injisert i na reduserer omsorgsadferd
27 Trygg/balansert tilknytning Tilgjengelighet og pålitelighetp Følelse av trygghet Følelse av nærhetn Virksom trøst
28 Distansert tilknytning Likegyldighet Uavhengighet Unngåelse av nærhetn Unngåelse av trøst
29 Ambivalent tilknytning Overdrevent avhengig Følelse av ydmykelse og skuffelse Frykt for avvisning og å bli forlatt Ambivalens Sinne Krevende adferd
30 Mary Main (1986): Desorganisert tilknytningsmønster nster (D) (i tillegg til organiserte mønstre) m uorganisert motsetningsfylt forvirret stereotyp underlig eller tilstivnet atferd (over 15 sek) (nevropsykiatriske tilstander, eks autisme, Down, hjerneskader og farmakologisk behandling kan gi noen av disse effektene)
31 Noen barn viser desorganisert (D) atferd i fremmedsituasjonen D adferd (Frykt uten løsning) l synes å representere et sammenbrudd i oppmerksomhetsregulering og adferdsstrategier når havnen for trygghet samtidig er kilden til frykt 14 % i lavrisikoutvalg
32 Desorganisert barn og voksen tilknytning Vanligvis bare til en av foreldrene Opp til 80% av mishandlete barn har D Foreldre med D-barn D har ofte U/d: Desorganiserte svar (inkoherent resonnement, motsetningsfylte historier, nåtidn tid-fortid- forvirring) ved fortellinger om egne tap og traumer Foreldrene kan plutselig true, skremme, dissosiere, og ikke respondere påp barnas behov for trøst når n r de blir redde
33 Betydningen av tilknytning ved 1-21 års alder for barn og ungdoms mentale helse og sosial kompetanse
34 Tilknytningstrygghet: Betydning for sosial kompetanse, eksternalisering og internalisering Groh AM et al Attachment & Human Development, no 2,
35 Grunnleggende tillit (Fonagy 2014*) Desorganisert tilknytning Epistemisk hypervaktsomhet: «hvem kan jeg stole på?» p D-barn: Stoler hverken påp tilknytningsfigurer, fremmede eller seg selv PF: Kronisk epistemisk vaktsomhet begrenser evnen til å internalisere kunnskap om den sosiale verden Fonagy og Allison The role of mentalizing and epistemic trust in the therapeutic relationship. Psychopathology;3;
36 Tilknytningstraumer Misbruk Fysisk Seksuelt Psykologisk misbruk: sadisme, ydmykelse, avvisning, kritikk, mobbing, favorisering Neglekt Fysisk Psykososialt: emosjonell distansering, manglende interesse for barnet
37 Fordeling av AAI klassifikasjon (fire mønstre) m i kliniske grupper van Ijzendoorn et al 2008
38 Fire kategorier av tilknytning i voksen alder Høy unngåelse Distansert Utrygg og distansert Lav angst Desorganisert med høy angst Balansert trygg Lav unngåelse Utrygg og ambivalent
39 Tilknytning og utvikling av mentalisering Tilknytningsrelasjonen og tilknytningsmiljøet utvikler evnen til å mentalisere gjennom å tenke emosjonelt om barnets sinn og derigjennom utvikle evnen til å forstå, håndtere og regulere følelser f og forståelse av adferd hos en selv og andre
40
41 Hva er mentalisering? Forstå andre fra innsiden og seg selv fra utsiden Å ha eget og andres sinn i sinn (having minds in mind) Mindfullness of minds Forstå misforståelser
42 Mentalisering er delvis skjult Hovedprinsippet er at mentale tilstander (følelser, tanker osv.) er ugjennomsiktige Vi trekker slutninger om dem Men slutninger kan være v feilaktige
43 Traumatisk tilknytning og ustabil personlighetsforstyrrelse (etter Mary Zanarini 2007) En meget høy h y andel av pasienter med ustabil PF rapporterer en svært vanskelig barndom, ofte med en kombinasjon av flere uheldige faktorer Man har ikke holdepunkter for at en spesiell faktor er viktigere enn en annen Man måm vurdere hvilken innflytelse hendelsene hadde påp hver enkelt pasient: Individuelle miljøfaktorer
44 Temperament og tilknytningserfaringers betydning for voksne s BPD symptomer * BPD symptomer var signifikant forbundet med desorganisert tilknytning ( mnd), barnets emosjonalitet (30 mnd), mødres fiendtlighet, mishandling og seksuelt misbruk Selvrepresentasjon i barndom/tidlig ungdomstid medierte forbindelsen mellom desorganisert tilknytning og BPD symptomer i voksen alder * Elizabeth Carlson, Byron Egeland og Alan Sroufe 2009 Avdeling for personlighetspsykiatri
45 Sammenheng mellom relasjon til mødre i barndom og borderlinesymptomer ved 20 år 766 barn-mødre fra høyrisikogruppe h fulgt fra fødsel f til 20 år. Tilknytning, mor-barn interaksjon og alvorlighet av mishandling ved 18 mnd og 8 år, SCID-II II ved 20 år Mødres emosjonelle tilbaketrekning ved 18 mnd predikerte både suicidalitet/selvskading og BPD-symptomer Alvorlighet av mishandling bidro også til BPD-symptomer Desorganisert-kontrollerende atferd (både rollereversering og straffende) ved 8 års alder predikerte BPD og var korrelert til mishandling Lyons-Ruth et al Psychiatry Research 206;
46 Oppsummering av sammenhenger Mødres passive tilbaketrekning Barnet D-tilnærming Barnets kontrollerende strategi: D-kontrollerende Ungdommens og morens rolleforvirring Sterkt relatert til borderlinetrekk, suicidalitet og selvskading *Lyons-Ruth et al Attach Hum Dev; vol 15,
47 Tilknytning og utvikling av mentalisering Tilknytningsrelasjonen og tilknytningsmiljøet utvikler evnen til å mentalisere gjennom å tenke emosjonelt om barnets sinn og derigjennom utvikle evnen til å forstå, håndtere og regulere følelser f og forståelse av adferd hos en selv og andre
48 Dannelsen av det representasjonelle selvet Tilknytningsfiguren mentaliserer barnets mentale indre Representasjon av barnets mentale tilstand Internalisering Embodied simulation Gallese Kjernen i selvet slutning Barnet Kontingens og markering av emosjoner
49 Fremmed selv Ved kronisk inkontingent og umarkert affektintoning konstrueres fremmede selvtilstander. Barnet «tvinges» til å internalisere omsorgspersonens egne affekttilstander som en kjernetilstand i selvet. Barnet vil forsøke å kvitte seg med det fremmede selvet ved å legge det over på omverden eller gå løs på seg selv.
50 Det torturerende fremmede selvet Selvdestruktivitet og eksternalisering Selvrepresentasjon Eksternalisering Opplevelse av den andre som fraværende Uutholdelige og smertefulle Opplevelse av emosjonelle tilstander: den andre Selvet erfares usammenhengende, som ond men som ondt/hatet tilstede Selvet erfares som koherent, men angrepet av den andre Manipulerende og kontrollerende adferd brukes for å redusere opplevelsen av uutholdelige smertefulle emosjonelle tilstander av angrep innenfra eksternalisering blir et spørsmål om liv eller død
51 Psykisk virkelighet/mentale tilstander-1: Psykisk ekvivalens Det minste barnets mentale funksjon er å sette likhetstegn mellom indre og ytre :: Hva som eksisterer i det mentale måm eksistere der ute og omvendt. Denne psykiske ekvivalens kan skape intenst stress siden fantasier kan være v virkelige. Tanker og fantasier projiseres over påp den ytre verden og er med påp å skape angst og utrygghet.
52 Psykisk ekvivalens Knyttet til utilstrekkelig markert speiling Opplevelse av egen sinnstilstand kan være v forskrekkende (flashbacks) Manglende toleranse for alternative perspektiver Paranoide forestillinger Ettersom jeg synes jeg er ekkel og ikke verdt noe, er jeg det" Selvrelaterte negative oppfatninger er for VIRKELIGE!
53 Pykisk virkelighet 2: 2 Teleologisk modus Teleologisk modus er en psykisk modus som kommer utviklingsmessig før f r mentalisering Handlinger er intensjoner: Hvis du går g r fra meg nån betyr du at du ikke bryr deg om meg! Jeg kan bare kjenne at du elsker meg når n r du er sammen med meg. Følelser og tanker kan ikke håndteres h gjennom refleksjon, men bare gjennom konkrete handlinger, f.eks. Å skade seg selv. 53
54 Psykisk virkelighet-3 Som-om modus (pretend mode) utvikler seg som en ren lekeverden uten forbindelse med reelle verden. Ervervelse av å late som (pretend( eller som-om om) ) er derfor essensiell. Barnets gjentatte erfaringer av affektregulerende speiling vil hjelpe til å dekople det mentale fra virkeligheten. Som-om modus er symbolisert og representert. Barnet trenger omsorgspersonen til å skape forbindelse til den reelle verden, representasjoner av mentale tilstander kan komme i stand, mentalisering etableres.
55 Pseudomentalisering i pretend mode Mentale tilstander er frakoplet virkeligheten, dissosiasjon og uvirkelighet Alle sammenhenger er mulige Innviklete, overutviklede og lite sannsynlige sammenhenger om mentale tilstander Realiteter virker ikke inn påp subjektiv erfaring Innsikt for innsiktens skyld babling
56 Psykisk virkelighet-4: Mentalisering Representert virkelighet Mentale fenomener er ugjennomsiktige Må fortolkes Kan endres Er r fleksible, ikke kategoriske Kan påvirkes p av andres forståelse
57
Øyvind Urnes Leder for Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus
Øyvind Urnes Leder for Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus Personlighetsforstyrrelser er belastende for pasienten selv, familie, samfunn og helsevesen Personer
Detaljerpersonlighetspsykiatri.no
Psykisk vold: Det glemte aspektet Øyvind Urnes Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, NAPP Oslo universitetssykehus www.personlighetspsykiatri.no personlighetspsykiatri.no NAPP Nasjonal
DetaljerRisikofaktorer for PF* Barnemishandling Dårlig tilpasning hos foreldre Antisosiale trekk Konfliktfylte parforhold Egne psykiske lidelser
Øyvind Urnes Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus www.personlighetspsykiatri.no Hva er personlighetspsykiatri? Personlighetens betydning for helse og spesielt
DetaljerKompleks PTSD: Lite valid diagnose. Bedre: Kompleks traumatisering i
Noen bemerkninger om traumer og forstyrrelser ets o sty e se DN 24 mai 2013 Øyvind Urnes Nasjonal kompetansetjeneste for, Oslo universitetssykehus HF, Ullevål sykehus www..no Forskjellige traumer (Bifulco
Detaljerpersonlighetspsykiatri.no
Tilknytningstraumer, ustabil personlighetsforstyrrelse og kompleks PTSD Øyvind Urnes Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, NAPP Oslo universitetssykehus NAPP Nasjonal kompetanse-tjeneste
DetaljerInndeling av selvskading. Psykiater Øyvind Urnes Avdeling for personlighetspsykiatri Ullevål universitetssykehus
Psykiater Øyvind Urnes Avdeling for personlighetspsykiatri Ullevål universitetssykehus Inndeling av selvskading Stereotyp ved alvorlig psykisk utviklingshemming og autisme Alvorlig og farlig selvskading
DetaljerPersonlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser
Personlighetspsykiatrikonferansen 2012: Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Overlege Øyvind Urnes Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, NAPP www.personlighetspsykiatri.no
DetaljerMentalisering og tilknytning
Mentalisering og tilknytning HIL & Sykehuset Innlandet 24.05.07 Finn Skårderud og Kerstin Söderström Et dyadisk reguleringssystem (Tronic) Barnets signaler forstås og besvares av omsorgsgiver, og gjennom
DetaljerJorunn B. Øpsen Psykologspesialist barn og unge. Jorunn B. Øpsen Loen 30.11.13
Jorunn B. Øpsen Psykologspesialist barn og unge Voksen- Barn relasjoner Nyere utviklingsteori? Plan for dagen modelllæring VIDEO Tidlig samspill som utgangspunkt for barnets utvikling Donald D. Winnicot
DetaljerPersonlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser
Personlighetspsykiatrikonferansen 2012: Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Overlege Øyvind Urnes Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, NAPP www.personlighetspsykiatri.no
DetaljerØyvind Urnes NAPP www.personlighetspsykiatri.no
Øyvind Urnes NAPP www.personlighetspsykiatri.no Identitetsutvikling foregår i ungdomstiden Dsm-5 alternativ modell for PF Karl Ove Knausgård 19.05.15 Centralt i böckerna är frågan om identitet. Vad är
DetaljerV E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G
Følelser og tilknytning hvordan påvirkes du, din partner og deres biologiske barn når et fosterbarn flytter inn V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R
DetaljerBetydningen av tilknytning for forståelsen av personlighetsforstyrrelser. Øyvind Urnes Avdeling for personlighetspsykiatri
Betydningen av tilknytning for forståelsen av personlighetsforstyrrelser Øyvind Urnes Avdeling for personlighetspsykiatri Tilknytningens funksjon Bowlby (1969), Crittenden (2006): Tilknytning er et biologisk
DetaljerBarn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi
Trine Klette 2010 Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi Erfaringer fra åvokse opp med syke foreldre; Opplevelse av at få/ingen
DetaljerOpplevelser av akuttinnleggelser ved emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse
Opplevelser av akuttinnleggelser ved emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse Øyvind Urnes, leder for Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, NAPP og Andrea Holst, medlem av Ekspertrådet
DetaljerRegional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme. Emosjonsregulering. v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen
Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme Emosjonsregulering v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen Emosjoner Grunnleggende emosjoner -søking/utforsking, frykt, sinne, seksuell lyst,
DetaljerA unified theory of development: A dialectic integration of nature and nurture
A unified theory of development: A dialectic integration of nature and nurture Transaksjonsmodellen og dens betydning for vår forståelse av tilknytning. Charlotte Reedtz Arv eller miljø? Francis Galton,
DetaljerØyvind Urnes Leder av Nasjonal kompetansetjenste for Personlighetspsykiatri, NAPP
Øyvind Urnes Leder av Nasjonal kompetansetjenste for Personlighetspsykiatri, NAPP Byrden av sykdom Global Burden of Disease study Mentale lidelser og hjernesykdommer representerer det største enkeltbidraget
DetaljerKombinasjon MBT-A og MBT-F individual/ ungdom og familie. Psykologspesialist Line Indrevoll Stänicke Nic Waals Institutt
Kombinasjon MBT-A og MBT-F individual/ ungdom og familie Psykologspesialist Line Indrevoll Stänicke Nic Waals Institutt line.stanicke@gmail.com Mentalisering Hvordan utvikler vi en forståelse av oss selv
DetaljerMentalisering, metakognisjon og selvbevissthet. Sigmund Karterud Avd. for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo
Mentalisering, metakognisjon og selvbevissthet Sigmund Karterud Avd. for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Vignett fra gruppeterapi Symptomene/ubevisst mekanisme uttrykkes
DetaljerTrygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy
Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy Psykologspesialistene Stig Torsteinson Ida Brandtzæg Du som jobber i barnehage, er en klar nummer to for veldig mange. Vi mener at du har en av verdens
DetaljerForeldres håndtering av barns følelsesliv
Foreldres håndtering av barns følelsesliv Evnen til å se barnets grunnleggende behov for trøst og trygghet, til tross for avvisende eller ambivalent atferd, synes å være nær knyttet til fosterforeldres
DetaljerAntall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011)
Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Psykiske lidelser Alkoholmisbruk Totalt (overlapp) Diagnostiserbart 410 000 (37%) 90000 (8%) 450 000 (41%) Moderat til alvorlig
DetaljerÅ se andre innenfra og seg selv utenfra
Å se andre innenfra og seg selv utenfra Professor Finn Skårderud Gardermoen, 17. september 2012 Mentalisering Hva er det? Personlighetsforstyrrelser, spiseforstyrrelser, rus, depresjon, angst, selvskade
DetaljerEmosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster
Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjoner fungerer likt, men ingen reagerer likt. Hva er dine tema? For Bufetat, vår psykolog Jan Reidar Stiegler To livstema
DetaljerMentaliseringsbasert gruppeterapi for ungdom med emosjonelt ustabile trekk. post@psykolog-katrine-eik.no
Mentaliseringsbasert gruppeterapi for ungdom med emosjonelt ustabile trekk Hvorfor går psykiske lidelser i arv? Tilknytningstraumer (Allen, Fonagy & Bateman, 2008) Abuse Physical Abuse: Severity depends
DetaljerTromsø. Oktober 2014
Tromsø Oktober 2014 Psykologspesialist Ulrika Håkansson ulrika håkansson 1 Hva er et barn? ulrika håkansson 2 Hva kan en nyfødt gjøre? http://www.youtube.com /watch?v=k2ydkq1g5 QI ulrika håkansson There
DetaljerRelasjonelle konsekvenser
Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme Relasjonelle konsekvenser v/psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen Relasjonelle konsekvenser Hva gjør utfordrende atferd med relasjoner og
DetaljerTre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985
Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Vitne = Utsatt Trygg tilknytning Trygg utforskning Trygg havn Skadevirkninger barn Kjernen i barnets tilknytningsforstyrrelse er opplevelsen av frykt uten løsninger
DetaljerHva er det jeg føler? Professor Frode Thuen Høgskolen på Vestlandet
Hva er det jeg føler? Professor Frode Thuen Høgskolen på Vestlandet Følelser er noe som utvikler seg med alder og erfaring Jaak Panksepp: Basic Emotional System Seeking; interesse, frustrasjon, sug Rage;
DetaljerTilknytning og tilknytningsforstyrrelser hos barn og ungdom
Tilknytning og tilknytningsforstyrrelser hos barn og ungdom Kompetanseheving vedr. omsorgsvikt og seksuelle overgrep 1.samling Bergen 23.09.2011 Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Fosterhjemstjenesten
DetaljerTheraplay - Utvikling gjennom lek og glede
Theraplay - Utvikling gjennom lek og glede Klinisk sosionom Ellen Stenrud Klinisk barnevernspedagog Hege Wærner www. Theraplay.org www. Theraplay.no Mennesket har grunnleggende behov for å inngå i kontakt
DetaljerDO YOU MIND? Traumer tilknytning terapi tillit. Professor Finn Skårderud
DO YOU MIND? Traumer tilknytning terapi tillit Professor Finn Skårderud Å VÆRE ET MENNESKE Regulering og den selvregulerende andre Jon G. Allen: Wow, the mind is a scary place. Traumatized patient: Yes,
DetaljerMBT- NWI. Arbeid med ungdommer som viser begynnende personlighetsproblemer. Fredrik Cappelen, psykologspesialist Øyvind Urnes, psykiater
MBT- NWI Arbeid med ungdommer som viser begynnende personlighetsproblemer Fredrik Cappelen, psykologspesialist Øyvind Urnes, psykiater Nic Waals Institutt (1953) - Dannet av Nic Waal etter krigen 1953
DetaljerUngdomshjernen På godt og vondt. Vårseminar, barnesykepleie NSF Scandic Parken, Ålesund,17. April 2018 Barne og ungd.psykiater Knut Asbjørn Ulstein
Ungdomshjernen På godt og vondt Vårseminar, barnesykepleie NSF Scandic Parken, Ålesund,17. April 2018 Barne og ungd.psykiater Knut Asbjørn Ulstein Litteratur Brainstorm, Daniel Siegel 2014 Mentaliseringsbasert
DetaljerEnkelte har visse rutiner forbundet med selvskadingen. De bruker samme formen hver gang, skader seg til bestemte steder eller tider på døgnet.
Selvskading Selvskading innebærer at en person påfører seg selv fysisk eller psykisk smerte for å endre en intens negativ tanke, følelse eller en vanskelig relasjon (Øverland 2006). Noen former for selvskading
DetaljerSe eleven innenfra. Trygghetssirkelen angår alle. Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson. Drugli 2012
Trygghetssirkelen angår alle Tilknytningspsykologene Se eleven innenfra Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson Hvorfor trenger man som lærer kunnskap og hjelp til systematisk tenkning og
DetaljerNAPP. Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) Øyvind Urnes Leder for NAPP
NAPP Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) Øyvind Urnes Leder for NAPP NAPP Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri Emosjonelt ustabil PF (EUPF) Betegner i dag en personlighetsforstyrrelse
DetaljerBeskriv hvordan tilknytning utvikles i følge Bowlby. Drøft kort hvilke andre faktorer som kan påvirke tilknytning hos barn.
Tilknytning kan defineres som det sterke emosjonelle båndet som oppstår mellom spedbarn og primær omsorgsgiver. Definisjonen fremhever at tilknytning har en emosjonell komponent i form av det faktiske
DetaljerUrolige sped- og småbarn Regulering. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse
Urolige sped- og småbarn Regulering Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Regulering Spedbarnet trenger tid i starten = naturlig uro Foreldre
DetaljerRelasjons- og stabiliseringsarbeid med traumatiserte barn som lever i institusjon.
Relasjons- og stabiliseringsarbeid med traumatiserte barn som lever i institusjon. Norsk Barnevernkongress 2014 Kristin Dahl Rådgiver/ Familieterapeut Definisjon Traume betyr opprinnelig sår (gresk), og
DetaljerIkke bare lett å være ung. Professor Frode Thuen Høgskolen på Vestlandet
Ikke bare lett å være ung Professor Frode Thuen Høgskolen på Vestlandet Psykiske helseplager blant unge øker Mest utbredt er typiske stresssymptomer, som for eksempel: at «alt er et slit» eller at de «bekymrer
DetaljerMän som använder våld i nära relationer. Psykolog Per Isdal 10.11.2010 - Tjörn
Män som använder våld i nära relationer Psykolog Per Isdal 10.11.2010 - Tjörn Per Isdal Alternativ til Vold STAVANGER Alternativ til Vold (www.atv stiftelsen.no) MENINGEN MED VOLDEN: Jente 21 år DEN
DetaljerTRAUMER I BARNETS TIDLIGE UTVIKLING
TRAUMER I BARNETS TIDLIGE UTVIKLING Når traumer ikke kan telles Bergen 26.09.07 Psykolog Kerstin Söderström Stipendiat SI-Div. Psykiatri og Høgskolen i Lillehammer, B.U.K. Lille Jens og hans deprimerte
DetaljerDen vanskelige nærheten - om det vi så gjerne vil, men ikke så lett får til
Den vanskelige nærheten - om det vi så gjerne vil, men ikke så lett får til Nærhet Godt? Farlig og risikofylt? Nødvendighet? Prioritet? Verd prisen? Den største trøsten jeg har hatt i livet og den største
DetaljerTilknytning; Grunnleggende behov; 04.04.2011. Trine Klette@diakonova.no
Trine Klette@diakonova.no Grunnleggende behov; Behov for (er)næring Behov for kjærlighet Behov for beskyttelse Behov for tilknytning Behov for tilhørighet Behov for aktelse Behov for selvrealisering Tilknytning;
DetaljerEn annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens
Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne
DetaljerFødt sånn OG blitt sånn: gener og miljø i barns utvikling
Født sånn OG blitt sånn: gener og miljø i barns utvikling TTiT Tidlig Trygg i Trondheim Barn født i 2003/2004 Foreldre, lærere 1000 barn Identifiserer risiko og beskyttelsesfaktorer for utvikling av psykisk
DetaljerBarn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040
Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut
DetaljerMentaliseringsbegrepet som et møtested for samtidig teori og empiri
Begrepshistorikk Freud og hans begrep Bindung Fransk psykoanalyse om symbolisering (Lecours & Bouchard, 1997; Luquet, 1987). Autismelidelser og mind-blindness (Baron- Cohen 1995; Frith, 2003) Fonagy-tradisjonen
DetaljerMBT vurderingsskala Versjon individualterapi 1.0
MBT vurderingsskala Versjon individualterapi 1.0 Bedømmer ID Pasient ID Terapeut ID Dato Time nr. Helhetlig skåring av MBT etterlevelse MBT kvalitet Terapeutens intervensjoner skal skåres. Skåringsprosedyrer
Detaljer- fosterforeldres verktøy for å forstå fosterbarnet
entalisering - fosterforeldres verktøy for å forstå fosterbarnet Det er viktig å ha gode mentaliserende evner når vi skal forstå oss selv og andre mennesker. Ekstra viktig er det at fosterforeldre har
DetaljerHvem skal trøste knøttet?
Hvem skal trøste knøttet? Rus og omsorgsevne Rogaland A-senter 6.11.12 Annette Bjelland, psykologspesialist og leder for Gravideteam Tema for presentasjonen: Barnets tidlige utvikling; betydningen av sensitiv
DetaljerTerapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN Nina Arefjord
Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN 2016 Nina Arefjord Psykologspesialist nnar@bergensklinikkene.no Innhold 1. Definisjon av mentalisering 2. Hvorfor er det så viktig at terapeuten
DetaljerTilknytningsteori i arbeid med små barn og deres familier
Tilknytningsteori i arbeid med små barn og deres familier Psykologspesialistene Astri Lindberg og Hilde Melsom Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse/ R-BUP øst og sør Grimstad
DetaljerAlt jeg trenger å vite om å være fosterforelder. Om tilknytning som grunnlag for å forstå mitt barns behov Kjersti Sandnes
Alt jeg trenger å vite om å være fosterforelder Om tilknytning som grunnlag for å forstå mitt barns behov Kjersti Sandnes (Nesten) Alt jeg trenger å vite om det å være foreldre kan uttrykkes med mindre
DetaljerNevropsykoanalyse konsekvenser for behandling. Fra dinosaurer til Star Wars.
Nevropsykoanalyse konsekvenser for behandling Fra dinosaurer til Star Wars. Nevropsykoanalyse konsekvenser for behandling. Resten av dagen: Kort oppsummert om psykodynamisk psykoterapi / relasjon / nevrale
DetaljerSmå barn i barnehagen- familiebarnehagenes rolle. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor.
Små barn i barnehagen- familiebarnehagenes rolle Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor. Filmklipp far og sønn i butikken Refleksjon Hva tenker jeg om det som skjer? Hvilke tanker og følelser
DetaljerDen alternative modellen for personlighetsforstyrrelser i DSM-5
Den alternative modellen for personlighetsforstyrrelser i DSM-5 Psykiatriveka 2017 Benjamin Hummelen Seksjon for behandlingsforskning, Avdeling for forskning og utvikling Forskergruppe personlighetspsykiatri
DetaljerForebyggende psykisk helsetjeneste ved Psykolog Brita Strømme bse@lorenskog.kommune.no Tlf: 67201640 26.02.2015
Forebyggende psykisk helsetjeneste ved Psykolog Brita Strømme bse@lorenskog.kommune.no Tlf: 67201640 26.02.2015 Forebyggende psykisk helse for barn og unge i Lørenskog kommune; Jeg datt ut av videregående
DetaljerFosterbarn og tilknytning i et mestrings- og risikoperspektiv. Hva kan helsesøster gjøre?
Fosterbarn og tilknytning i et mestrings- og risikoperspektiv. Hva kan helsesøster gjøre? Heidi Jacobsen Psykolog Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse, RBUP Øst og Sør. Helsesøsterkongressen,
DetaljerTilknytning og tilknytningsvansker i barnehagen. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg Base AS
Tilknytning og tilknytningsvansker i barnehagen Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg Base AS Er tilknytning viktig? Mer enn 50 års forskning viser at de tre variablene som sterkest predikerer gode
DetaljerMammasjokket, 4lknytning, graviditet og nyfødtperioden
Mammasjokket, 4lknytning, graviditet og nyfødtperioden Gro vatne brean Psykologspesialist Ins4tu6 for tokologi og familiepsykologi Seksjon sped og små Rbup øst og sør Mammasjokket Å være gravid - mammas
DetaljerUtviklingstraumer og reguleringsvansker. Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest
Utviklingstraumer og reguleringsvansker Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest For å forstå hva utviklingstraumer er og kan lede til, er det nyttig å ha med seg litt grunnleggende kunnskap om hjernen og
DetaljerInnhold. Forord til den norske utgaven... 5. Om forfatterne... 15
Innhold Forord til den norske utgaven... 5 Om forfatterne... 15 Kapittel 1 Innledning... 17 Omsorg og pedagogikk barnehagens dobbeltsidige oppgave fra 1800-tallet og frem til i dag... 18 Barns utvikling
DetaljerHandler det bare om skolen. Barn og unges psykiske helse. Edvin Bru. Læringsmiljøsenteret.no
Handler det bare om skolen. Barn og unges psykiske helse Edvin Bru Læringsmiljøsenteret.no Forekomst av psykiske helseplager 10-15 % av barn og unge har et problematisk nivå av symptomer på angst og/eller
DetaljerUtredning med Scid 2
Utredning med Scid 2 Avhengighet av andre mennesker er en naturlig del av det å være et menneske. Motpolen er ikke uavhengighet, men autonomi Innenfor tilknytningsteori er et følelsesmessig bånd til omsorgspersonen
DetaljerTraumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog
Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog Hvorfor satsningsområde Underrapportert og feildiagnostisert Økt kunnskap om alvorlige konsekvenser av dårlige oppvekstvilkår Svært kostnadskrevende for samfunnet
DetaljerNarsissisme og narsissistisk personlighetsforstyrrelse
Narsissisme og narsissistisk personlighetsforstyrrelse Øyvind Urnes, Sigmund Karterud, Theresa Wilberg Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, Avdeling for personlighetspsykiatri, Oslo
DetaljerEgen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13)
Oslo universitetssykehus HF Klinikk psykisk helse og avhengighet Seksjon personlighetspsykiatri Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13) Tlf. ekspedisjon: 22 11 83 75 Org.nr:
DetaljerHvordan få til gode relasjoner med de yngste pasientene?
Hvordan få til gode relasjoner med de yngste pasientene? TIPS Sør-Øst Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykoser kjersti.karlsen@ous-hf.no Avgrensning av tema Viktigheten av en god
DetaljerLiten og trygg i barnehagen
Liten og trygg i barnehagen May Britt Drugli Professor, RKBU/NTNU Bergen, 7/5-2013 Referanser finnes i OG: Broberg, Hagström & Broberg (2012): Anknytning i förskolan Utgangspunkt Når barn ikke fungerer
DetaljerDette er barnet mitt betydningen av fosterforeldres emosjonelle investering for barnets fungering
Dette er barnet mitt betydningen av fosterforeldres emosjonelle investering for barnets fungering Heidi Jacobsen, PhD, forsker Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse RBUP Øst
DetaljerFORELESNING 5 LIVSLØP
FORELESNING 5 LIVSLØP Løvetannenga Resiliens finnes i den store individuelle variasjonen man ser blant barns reaksjoner på alle slags alvorlig former for stress, risiko og påkjenninger. Hvordan går det
DetaljerBarn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012
Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012 Karakteristika som man finner hos foreldre til barn utsettes for omsorgssvikt:
DetaljerPersonlighetsforstyrrelser
Personlighetsforstyrrelser Dersom du, eller noen du er nær, sliter med depresjon, angst, rus, spiseforstyrrelser eller selvskading, kan disse symptomene ha sitt opphav i en uoppdaget personlighetsforstyrrelse.
DetaljerDen skarpeste kniven i skuffen
Den skarpeste kniven i skuffen Møte med mennesker som skader seg selv Dagens tekst Hva er selvskading? Hvem skader seg selv? Hvorfor skader noen seg selv? Hvordan kan møtet med mennesker som selvskader
DetaljerNettverkskonferansen Mai, 2013. Borderline. 1. Hva er indre representasjoner? a) Kjerneproblemene hos borderline. Andre-representasjoner
Nettverkskonferansen Mai, 2013 Lost in perspectives Borderline a) Hva er kjerneproblemene hos borderline? b) Hva gjør en som terapeut, for å skape -en mentaliserende prosess, eller -en terapeutisk posisjon/tilstand,
DetaljerBehandlingslinjer for personlighetsforstyrrelseret. Øyvind Urnes
Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelseret utkast Øyvind Urnes 1 Behandlingslinje for personlighetsforstyrrelser Ved å følge denne behandlingslinjen får pasient og pårørende den beste behandling,
DetaljerSelvskading og spiseforstyrrelser
Studier viser at det er en sterk sammenheng mellom selvskading og spiseforstyrrelser. Både selvskadere og personer med spiseforstyrrelser har vansker med å beherske vonde følelser som angst, sinne, fortvilelse
DetaljerHva er et traume? Et indre jordskjelv en personlig tsunami. Ole Greger Lillevik
Traumeforståelse Hva er et traume? Et indre jordskjelv en personlig tsunami Mennesket har vanligvis erfaring med at verden er tilstrekkelig trygg og forutsigbar. Et traume oppstår dersom personen har opplevd
DetaljerMentalisering og mentaliseringsbasert terapi (MBT) Institutt for Mentalisering, Oslo
Mentalisering og mentaliseringsbasert terapi (MBT) Institutt for Mentalisering, Oslo Hva er mentalisering? Definisjon Implisitt og eksplisitt å fortolke egne og andres handlinger som meningsfulle ytringer
DetaljerDen rusmiddelavhengig, taper eller fiende..
Rusfagligforum 2012 Kan vi drukne våre pasienter i empatiske refleksjon og juridiske rettigheter - og kan vi forsterke karrieren som profesjonell offer??? Den rusmiddelavhengig, taper eller fiende.. avmektighet
DetaljerEksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode
Psykologisk institutt Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode Faglig kontakt under eksamen: Kjellrun Englund Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 17.12.14 Eksamenstid
DetaljerDAGENS TIMEPLAN : Etiologi og komorbiditet Graviditet og mødre
DAGENS TIMEPLAN 12.45 14.15: Etiologi og komorbiditet Graviditet og mødre 14.30 16.00: Den langvarig alvorlig syke. TPH når er det indikasjon for tvang. Filmsnutt: Emma wants to live. Kasuistikk/veiledning
DetaljerAlkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift
Alkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift Overlege, Avd.for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Nevrobiologi Gi en generell nevrobiologisk
DetaljerTilknytning i barnehagen
Tilknytning i barnehagen May Britt Drugli Professor RKBU/NTNU og RBUP øst-sør Småbarnsdagene i Gausdal - 2013 Små barn har et grunnleggende behov for (Grossman, 2012) Trygghet Å være forankret i en tilknytningsrelasjon
DetaljerIntervensjoner: Prinsipper
Intervensjoner: Prinsipper Fortrinnsvis korte utsagn fra terapeuten Fokus på prosess Fokus på pasientens sinn (og ikke på adferd) Affektfokusert Relaterer til pågående hendelse eller aktivitet - psykisk
DetaljerTilknytning og utvikling
Tilknytning og utvikling På hvilken måte påvirker tidlig tilknytning barnets sosiale og emosjonelle utvikling? av Madeleine Nemeth Dokk Kandidatnummer: 25 In which way does early attachment relationships
DetaljerHvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014
Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Undertittel Barnehagens begrensninger i å gi stabile relasjoner Økologisk overgang Å begynne
DetaljerBarnet og rusen Utviklingstraumeperspektivet som forståelsesmodell og guide for hjelpen
Barnet og rusen Utviklingstraumeperspektivet som forståelsesmodell og guide for hjelpen Barnet og Rusen 2014, Sandefjord Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest «Utviklingstraumer» Et integrerende perspektiv
DetaljerTraumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009
Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009 En multimodal og integrativ behandling med vekt på identitetsbygging gjennom en narrativ tilnærming. Brukermedvirkning Initiert
DetaljerBARNS TRIVSEL I BARNEHAGEN
BARNS TRIVSEL I BARNEHAGEN Elisabet Solheim Buøen Barnehageforsker/Psykologspesialist RBUP Øst og Sør/BI Elisabet Solheim PhD, RBUP Øst og Sør ALLE HAR RETT TIL EN FØLELSE AV Psykiske helserettigheter
DetaljerTilknytningsproblematikk belyst med Circle of Security. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base A/S
Tilknytningsproblematikk belyst med Circle of Security Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base A/S Trygghetssirkelen Foreldre med fokus på barnets behov Cooper, Hoffman, Marvin, & Powell, 1999
DetaljerSkadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.
Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker
DetaljerNavn. Dato. Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel er du? 2. Hvilket klassetrinn går du på? 3. Er foreldrene dine fremdeles sammen?
Intervju med barn om emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (Mary C. Zanarini 2003: Childhood Interview for DSM-IV Borderline Personality Disorder (CI-BPD)). Navn Dato Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel
DetaljerGenetikk og psykiatriske lidelser Hvilke sammenhenger ser man?
Genetikk og psykiatriske lidelser Hvilke sammenhenger ser man? Ted Reichborn-Kjennerud, dr. med. Avdeling for psykisk helse Nasjonalt Folkehelseinstitutt Arv og miljø Genetiske ulikheter har lenge vært
DetaljerTerapeut som etterlatt Kollegastøtte-gruppe ved alvorlige hendelser (suicid)
Terapeut som etterlatt Kollegastøtte-gruppe ved alvorlige hendelser (suicid) Annika Hagerman, psykologspesialist Kristin Jørstad Fredriksen, overlege Klinikk psykisk helsevern voksne Stavanger Universitetssykehus
DetaljerSkadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.
Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?
DetaljerMän som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold
Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold
Detaljer