FLESBERG KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN VATNEBRYNVATNET PLANBESKRIVELSE OG KONSEKVENSUTREDNING

Transkript

1 FLESBERG KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN VATNEBRYNVATNET PLANBESKRIVELSE OG KONSEKVENSUTREDNING

2 Kommunedelplan Vatnebrynvatnet 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Side 1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED PLANARBEIDET SITUASJONBESKRIVELSE OG PLANHENSYN Kommuneplanstatus Relevante miljømål Naturmiljø Vannmiljø Kulturmiljøer Kulturlandskap Skogbruk Friluftsliv Hytter Boliger Veier PLANPROSESS Innspill fra grunneierne PLANFORSLAGET Kriterier for valg av løsninger Beskrivelse av løsningene KONSEKVENSUTREDNING Sammendrag Planprogram Konsekvenser av planforslaget Vedlegg: - Fastsatt planprogram datert

3 Kommunedelplan Vatnebrynvatnet 2 1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED PLANARBEIDET Da kommunestyret i Flesberg vedtok kommuneplan for Flesberg i mai 2003, ble det samtidig vedtatt å utarbeide en kommunedelplan for området rundt Vatnebrynvatnet. Interessen for fritidsbebyggelse i dette området er økende, og det ligger allerede hytteområder ved Lona, Vengestadodden og Horntangen. Kommunestyret forutsatte i sitt vedtak at kommunedelplanen skal ivareta så vel verneinteresser som utbyggingsinteresser, og at planen skal utarbeides i nær dialog med grunneierne. Formålet med kommunedelplanen er å avveie og avklare utbyggingsinteressene for hytter og boliger i forhold til kvalitetene som ligger i området i dag, særlig knyttet til skogbruk, natur, friluftsliv og kulturmiljøer /landskap. Jf forskrift om konsekvensutredninger av 1. april 2005 omfattes kommunedelplanen av reglene for planer som skal konsekvensutredes.

4 Kommunedelplan Vatnebrynvatnet 3 2 SITUASJONBESKRIVELSE OG PLANHENSYN 2.1 Kommuneplanstatus Kommuneplanen for Flesberg ble vedtatt I kommuneplanen beskrives fem overordnede målsettinger for utviklingen i Flesberg kommune: å forvalte natur- og arealressursene uten at disse forringes for kommende generasjoner å ta vare på lokalsamfunnets kulturarv for fremtiden å sikre gode oppvekstvilkår, samt trivsel og trygghet for alle generasjoner at innbyggerne skal oppleve lokal identitet og fellesskap at fritidsbeboerne skal føle seg velkommen og utvikle tilhørighet til kommunen Kommuneplanen gir også prinsipper for en bærekraftig arealforvaltning, hvor det i forhold til hytteutvikling særlig framheves: Gjøre Flesberg til en attraktiv hyttekommune ved å stimulere til standardheving av etablerte hytteområder der dette er ønskelig samle fremtidig hytteutbygging i klart avgrensede områder, samtidig som områdene ikke skal ha for sterk utnyttingsgrad ivareta miljøhensyn (som bl.a. biologisk mangfold, vann/avløpsforhold, friluftshensyn) ved detaljplanleggingen bevare større sammenhengende områder som naturområder uten vesentlige tekniske inngrep I forhold til bosetting ønsker Flesberg å tillate spredt bosetting i mange av grendene. Ved dette ønsker kommunen å styrke eksisterende spredte bomiljøer, samt å åpne for landlige boformer for mennesker som ønsker dette. 2.2 Relevante miljømål St meld 21 ( ) om Regjeringens miljøvernpolitkk St meld 21 ( ) om Regjeringens miljøvernpolitikk gir viktige arealpolitiske føringer. Blant de 10 nasjonale resultatmålene er to særlig relevante i forhold til kommunedelplanen for Vatnebrynvatnet: - Vassdragene skal forvaltes gjennom helhetlig arealpolitikk som ivaretar vassdragslandskap, vassdragsbelter og vannressurser. - Fritidsbebyggelse skal lokaliseres og utformes med vekt på landskap, miljøverdier, ressursbruk og estetikk. Det står videre at fritidsbebyggelse ikke bør skje i store sammenhengende områder uten større tekniske inngrep, i 100 m-beltet til vann og vassdrag, i viktige friluftsområder eller sårbare landskap. Hytteveilederen, Buskerud Fylkeskommune Overordna miljømål er konkretisert i Buskerud Fylkeskommunes hytteveileder. Disse er langt på veg brukt som kriterier i forhold til konsekvensvurderingen for kommunedelplanen, og er derfor nærmere omtalt i kap 5.

5 Kommunedelplan Vatnebrynvatnet Naturmiljø Vatnebrynvatnet er med sine 1,8 km2 det største vannet i Lyngdalsvassdraget. Barskogen dominerer området, men vegetasjonen veksler mellom tett løv på fuktig mark, gran og blandingsskog der boniteten er god og furu på skrinn og lav bonitet. I disse skogsområdene som omkranser vannet i høydedrag finnes de fleste vanlige arter stor- og småvilt. Vannkanten rundt vannet og særlig våtmarksområdene i sørenden av vannet gir grunnlag for et rikt fugleliv. Området består til dels av åpne myrområder og myr med småvokst furu og løvtrær. I vannet finnes ulike arter av siv, starr, vannliljer og tjønnaks. Her er vannet svært grunt. Området er hekkeplass for mange av fugleartene som finnes tilknyttet Lyngdalsvassdraget, som eksempelvis storlom, laksand, kvinand, strandsnipe, rugde, enkeltbekkasin og fiskeørn. I tillegg er området viktig for arter som hegre og trane som stopper her på trekk. Fuglelivet er sårbart i tida før ungene klekkes (mai / juni) og båttrafikk i området nær hekkeplassene kan være uheldig i denne perioden. Nedenfor gården Kvernan ligger det et lite våtmarksområde med mudderbanker og forskjellige arter av siv og starr. I elva nedenfor Kvernandemningen er det registrert fossekall og aktivitet av bever (beverhytte). Området er sårbart i forhold til inngrep i kantsonen mot vårmarksområdet. I vannet er det blant annet abbor, sik og ørret. Ill 1: Utsikt mot Gjømlevatnet og Vatnebrynvatnet fra Ligrenda 2.4 Vannmiljø Flesberg kommune har gjennom prosjektet Miljømål for Numedalslågen vedtatt en målsetting for vannkvalitet med hensyn til fosfor og bakterier: Fosfor: Meget god tilstand og Godt egnet til jordvanning, fritidsfiske, bading og rekreasjon. Fosfornivået skal da være mindre enn 7µg Tot.P/liter Bakterier:

6 Kommunedelplan Vatnebrynvatnet 5 God tilstand og Godt egnet til bading og rekreasjon. Bakterienivået skal da være mindre enn 50 TBK/100 ml (termostabile koliforme bakterier). Når vannet benyttes til jordvanning er målsettingen mindre enn 20 TBK/100 ml. Disse målsettingene bør også gjelde i sidevassdraget Lyngdalselva og da også Vatnebrynvatnet. Det tas jevnlig vannprøver i Lyngdalsvassdraget, ved Kleiv (nedstrøms renseanlegget i Lyngdal og utenfor planområdet) og ved Kvernan (nedstrøms Vatnebrynvatnet). Det er begrenset med forforanalyser, men prøver fra 2006 viser et nivå godt under 7 µg Tot.P/liter. Bakterienivået er målt oftere og er normalt også svært bra. Men det finnes enkelte prøver med verdier langt over målsettingene. Generelt er det derfor en situasjon med relativt god vannkvalitet, men situasjoner med dårligere forhold kan også oppstå. Variasjonene tyder på at vassdraget er lett påvirkelig. Det er viktig at nye tiltak rundt vannet ikke skal medføre forurensing. Eksisterende og ny fritidsbebyggelse fourtsettes å følge gjeldende forskrifter for avløp. Løpende overvåking vil også være viktig for å holde fokus på vannkvaliteten. 2.5 Kulturmiljøer Området har flere kulturminner. Ved Kvernan er det flere fløtningsminner, med Kvernandammen fra 1911 som det mest framtredende. Rundt demningsanlegget er det rester etter fløtingen i form av bolter, steinhauger og gamle stokker. Fra dammen går det et jernrør ned til mølla ved Kvernan hvor det har vært kvern i fossen siden Den nåværende kverna ble bygd i Om sommeren holder Kvernan gård åpent for omvisning på mølla og enkel servering i sommerstua. Både tunet på Kvernan, de tre Vatnebryngårdene øst for Vatnebrynvatnet og Gjømle i Ligrenda har fine tunkvaliteter og en rekke verneverdige bygg. På Søre Vatnebryn er flere av byggene fra midten av 1600-tallet. For øvrig er den verneverdige bygningsmassen på disse gårdene fra 1700-, og begynnelsen av tallet. Både SEFRAK- registreringene fra 1997 og NIJOS-rapporten Jordbrukets kulturlandskap i Flesberg fra 1998, gir disse tunene høy bevaringsverdi. Gjømle har svært høy bevaringsverdi. Rundt Vatnebryn har det ligget flere små husmannsplasser. Av disse er Vika godt bevart, mens plasser som Bringeplassen og Langetangen kun har rester etter bosetting. Ill 2: Nordre Vatnebryn

7 Kommunedelplan Vatnebrynvatnet Kulturlandskap Ligrenda vest for Gjømlevannet utmerker seg med et velholdt og vakkert kulturlandskap. Gårdstuna ligger fra ca 25 m til nærmere 100 m over Gjømlevannet. Husdyrholdet i grenda bidrar til å opprettholde et variert kulturlandskap med høyt biologisk mangfold på små slåtteengrester og beiter. Her er også åkerholmer, steingjerder og rydningsrøyser. Også Vatnebryngårdene øst for Vatnebrynvatnet har enkelte ugjøsla enger, men det biologiske mangfoldet her er noe lavere enn oppe i Ligrenda. Helhetlig sett har landskapsområdet ved Vatnebrynvatnet fra middels til høy kulturlandskapsverdi. Kartlegging av jordbrukets kulturlandskap som ble gjennomført i 1996 / 1997 dokumenterer dette. (NIJOS-rapport, 1998: Jordbrukets kulturlandskap i Flesberg ). Ill 3: Kulturlandskap i Ligrenda 2.7 Skogbruk Området rundt Vatnebrynvatnet er et av kommunens viktigste og mest produktive skogbruksområder. Det er viktig å ikke fragmentere skogsmark for mye med spredte hytter. Aktiv skogsdrift kan også være konfliktskapende når dette skjer i viktige friluftsområder. Ill 4: Vakkert skog- og kulturlandskap ved Nordre Vatnebryn

8 Kommunedelplan Vatnebrynvatnet Friluftsliv Friluftsinteressene i området er noe knyttet til skogen, men mest til vannet med muligheter for fiske, båtbruk og bading. Kommunen har tidligere sikret friluftsinteressene ved Setervilen gjennom reguleringsplan. Her er det en liten sandstrand som er mye i bruk, også av tilreisende. Det er også gode bademuligheter fra svaberg og knauser i strandkanten av vannet på flere andre plasser. Vatnebrynvatnet egner seg godt for kano-padling, roing og fiske både fra land og båt. Svært mange av hyttene i området har robåt i dag, og flere steder er det anlagt små, private brygger. Skogsbilveiene i området fungerer også som turveier for turgåere og syklister. Ill 5: Bålplass på østbredden av Vatnebrynvatnet 2.9 Hytter Pr i dag er det ca 80 hytter innenfor kommuneplanområdet. Av disse ligger ca 45 på området øst for Øvre og Nedre Lona. De øvrige er fordelt med 25 hytter / hyttetomter på Vengestadodden og Horntangen og dessuten drøyt 10 hytter spredt i strandsonen på sør- og vestsiden av vannet. Hyttene innenfor området er lite ruvende i størrelse og form, og har fra lav til middels standard. Ill 6: Eldre hyttebebyggelse ved Nedre Lona

9 Kommunedelplan Vatnebrynvatnet Boliger Bosettingen er med noen få unntak knyttet til gårdsbrukene. Det er et ønske å gi mulighet for å styrke bosettingen i grendene, jf kommuneplanen for Flesberg Veier Vatnebrynvatnet og Gjømlevatnet er omkranset av veier, stedvis tett inntil og stedvis i noe lengre avstand fra vannene. Øst for Vatnebrynvatnet går FV 134 som er forbindelsen mellom Flesberg og Sigdal. I øst går FV 100 mot Flesberg og i sør og mellom vannene ligger det skogsbilveier / gårdsveier. Selv om ingen av veiene har stor trafikk vil særlig forholdet til fylkesveiene hvor trafikken går fort, være viktig.

10 Kommunedelplan Vatnebrynvatnet 9 3 PLANPROSESS Planarbeidet ble igangsatt våren 2004, og det ble holdt oppstartsmøte med grunneierne i området den På dette møtet ble dagens situasjon i området gjennomgått, og det ble drøftet hvordan man ønsker at området skal framstå i framtida. Grunneierne ble invitert til å komme med konkrete innspill i etterkant, og ble det holdt et nytt fellesmøte. Igangsetting av planarbeidet ble varslet i brev av til offentlige myndigheter og andre berørte og kunngjort i annonse i Laagendalsposten Underveis i planarbeidet trådte nye regler om konsekvensutredning i kraft ( ) og planarbeidet omfattes av reglene for planer som skal konsekvensutredes. I det etterfølgende fulgte planarbeidet opp disse reglene, og det ble utarbeidet forslag til planprogram , se kap 5.1. Forslag til kommuneplan ble sendt grunneierne for kommentarer På bakgrunn av merknader fra grunneierne, ble planen ytterligere bearbeidet. 3.1 Innspill fra grunneierne Planarbeidet har lagt opp til tett dialog med grunneierne innenfor området, og de har blitt invitert til å gi konkrete innspill og forslag til planen tidlig i prosessen. Det har resultert i mange ønsker om nye utbyggingsområder for hytter. Samtidig uttrykker flere av grunneierne ønske om en restriktiv holdning i forhold til ny utbygging. Rettferdig fordeling av utbyggingsverdier blir derfor et tema: Også de som i utgangspunktet ikke har ønske om vesentlig mer utbygging i området, ønsker likevel å tilgodeses med utbyggingsretter hvis det først åpnes for mer utbygging. På kartet nedenfor er innspillene fra de 14 grunneierne i området oppsummert.

11 Kommunedelplan Vatnebrynvatnet 10 Ill 7: Oversiktskart over innspill fra grunneierne gitt tidlig i planprosessen

12 Kommunedelplan Vatnebrynvatnet 11 4 PLANFORSLAGET 4.1 Kriterier for valg av løsninger Tilrettelegging for videre utbygging og vern av kvaliteter er foreslått ut fra følgende kriterier: Restriktiv holdning til ny utbygging innenfor 75m beltet rundt vannet. Ikke store volumer (mange enheter) på ny utbygging Begrenset utbygging av ny fritidsbebyggelse som medfører kryssing av fylkesvei 134 for å komme til vannet Minst mulig fragmentering av produktivt skogsareal Nye områder for fritidsbebyggelse skal ha fine tomtekvaliteter (solforhold, terreng, utsikt, atkomst o l) Fordeling av utbyggingsretter på flere eiendommer Utnytte eksisterende infrastruktur Tilrettelegge for ny, spredt boligbygging i tilknytning til eksisterende bomiljøer; Ligrenda og Kvernan Synliggjøre og framheve verneverdiene knyttet til gårdstun og kulturlandskap 4.2 Beskrivelse av løsningene Planforslaget er laget ut fra samlede vurderinger basert på målsettinger i kommuneplanen, innspill fra grunneierne og faglige kriterier. Planforslaget foreslår 5 nye områder for fritidsbebyggelse med mulighet for totalt inntil 32 nye tomter. I tillegg åpnes det for en begrenset utvidelse av hytteområdet på Vengestadodden med inntil 3 nye enheter, og innfylling med inntil 2 nye tomter innenfor LNF-områdene for spredt fritidsbebyggelse på henholdsvis Horntangen og Lehovdvelta og mulighet for 1 ny tomt ved Mjøsund. I tilknytning til Søre Vatnebryn er det lagt ut et nytt område for framtidig LNF-område hvor spredt fritidsbebyggelse er tillatt med bygging av inntil 2 nye hytter. Innenfor 75m beltet rundt vannet tillates ikke ny utbygging, med unntak av muligheten for bygging av èn ny hytte ved Mjøsund basert på gammel avtale. For øvrig tillates kun forsiktig utvidelse av eksisterende bebyggelse innenfor 75m-beltet. Planbestemmelsene stiller krav om at det må utarbeides reguleringsplan før de nye byggområdene tas i bruk. Planforslaget søker å imøtekomme innspillene fra grunneierne i stor grad og samtidig ivareta kriteriene ovenfor. Innspillene som ikke er fulgt opp i planforslaget er vurdert ikke å være i tråd med en samlet vurdering av kriteriene. I Ligrenda åpnes det for bygging av inntil 5 nye bolighus, forutsatt at visse kriterier som blant annet skal ivareta hensynet til kulturlandskap er oppfylt. I området nordøst for FV 134 ved Kvernan åpnes det for inntil 2 nye bolighus. For øvrig angir plankartet status på områdene slik de er i dag, med store områder som er LNF-områder, hvorav noen har spredt fritidsbebyggelse. Innenfor områdene med eksisterende spredt fritidsbebyggelse ved Lona og Mjovatnet gis det bestemmelser som sikrer mulighet for gjenoppbygging og utbedring av eksisterende bebyggelse, mens det ikke åpnes for bygging av ny fritidsbebyggelse.

13 Kommunedelplan Vatnebrynvatnet 12 Kulturmiljøene / tuna på de verneverdige gårdene er angitt på kartet med tilhørende retningslinjer i planbestemmelsene. Eksisterende reguleringsplaner for Søre Vatnebryn, Setervilen og Vengestadodden opprettholdes, og gjelder foran kommunedelplanen der det er avvik.

14 Kommunedelplan Vatnebrynvatnet 13 5 KONSEKVENSUTREDNING 5.1 Sammendrag Konsekvenser av planforslaget - Planforslaget åpner for et beskjedent antall nye enheter for fritidsbebyggelse og boliger, og vil ikke gi vesentlige konsekvenser for friluftsliv, naturmiljø, vann- og vassdrag. - Nye områder for fritidsbebyggelse berører ikke viktige kulturlandskap eller kulturmiljøer. - Retningslinjene i planbestemmelsene er utformet for å sikre at kulturlandskapet og bevaringsverdige tun ikke blir forringet ved innpassing av ny bebyggelse innenfor LNF-områdene for tillatt spredt boligbygging. Hvis disse retningslinjene følges vil planen ikke gi vesentlige endringer for kulturlandskap eller kulturmiljøer. - Nye utbyggingsområder for fritidsbebyggelse vil bety en begrenset fragmentering av produktivt skogsareal. - Planen gir ingen konsekvenser i forhold til jordvern. - Ut fra foreliggende lokalkunnskap ligger nye områder for fritidsbebyggelse og spredt boligbebyggelse innenfor LNF-områder ikke i områder utsatt for fare for flom, erosjon eller ras. Det er ikke foretatt egne undersøkelser av dette i forbindelse med planarbeidet. - Planforslaget vil gi positive ringvirkninger lokalt, med utbyggingsretter fordelt på flere grunneiere. - Planforslaget vil gi mulighet for etablering av nye tomter for fritidsbebyggelse og boliger som vil ha gode kvaliteter, og planen legger til rette for en styrking av bosettingen i grenda. 5.2 Planprogram I løpet av høringsperioden for planprogrammet kom det inn seks høringsuttalelser fra Buskerud Fylkeskommune, Fylkesmannen i Buskerud, NVE, Statens Vegvesen, Gullik Vatnebryn og Nenna Steinset Halvorsen. Disse oppsummeres kort nedenfor. Statlige regionale etater: Fylkesmannen påpekte at jordvern og kulturlandskap, og landskapsforhold generelt, også burde dokumenteres, at hytteveiledere burde legges til grunn, og at grunneiersamarbeid burde vurderes. Boligbygging ble frarådet. NVE påpekte spesielt at flom, erosjon og ras må vurderes i utbyggingsområder langs vassdraget, og at lokal energiutredning burde følges opp. Statens Vegvesen påpekte behov for omtale av tilrettelegging for gående og syklende og for kollektivtransport langs fylkesvegene. Videre at lokalisering av boliger og hytter må vurderes nøye i forhold til vegproblematikk.

15 Kommunedelplan Vatnebrynvatnet 14 Buskerud fylkeskommune: I tillegg til noen generelle merknader, minnet de om at arealdelen i planen ikke har rettsvirkning i forhold til automatisk fredede kulturminner så lenge dette ikke er registrert. Nenna Steinset Halvorsen: Hadde en del merknader og synspunkter på lokalisering og utforming av eventuell ny bebyggelse for å ta vare på miljøverdier i og rundt vannet. Foreslo dessuten felles båthaver, en del konkrete tiltak ved badeplassen i Setervilen og ved avfallsplassen ved Lona. Håper områdets kvaliteter kan sikres for fremtiden. Planprogrammet gir en oversikt over hvilke tema som skal belyses i konsekvensutredningen. Etter innspill fra Fylkesmannen og NVE er planprogrammet tilføyd pkt 8 og Skogbruk 2. Natur- og landskapsvurdering 3. Kulturvern, herunder kulturlandskap 4. Friluftsinteresser 5. Hyttebygging 6. Boligbygging 7. Veier i området 8. Jordvern 9. Fare for flom, erosjon og ras 5.3 Konsekvenser av planforslaget Situasjonsbeskrivelse for de fleste av temaene i planprogrammet er gitt i kapittel 2 i rapporten. Likeledes er kriterier for valg av nye utbyggingsområder / vern av områder beskrevet i kap 4. Nedenfor gis en oversikt over planforslagets konsekvenser. Konsekvenser er vurdert i forhold til planforslagets endringer jf dagens situasjon der gjeldende planstatus (kommuneplan og reguleringsplaner) er referansegrunnlaget (nåsituasjonen). Dette er i samsvar med de nye forskriftene til bestemmelser om konsekvensutredning av overordnede planer i Plan- og bygningsloven. Som nevnt (kap 2.2) gir Buskerud Fylkeskommunes Hytteveileder en konkretisering av overordnede mål knyttet til planlegging av hytteområder. Flere av kriteriene nedenfor er hentet direkte fra Hytteveilederen.

16 Kommunedelplan Vatnebrynvatnet 15 Kriterier Konsekvenser overordnet nivå vurdert for planendringer i forhold til gjeldende plansituasjon 1. Nye områder for fritidsbebyggelse 2. LNF-områder med tillatt spredt boligbebyggelse Utbygging skal ikke være i konflikt med nasjonale naturverdier og biologisk mangfold, eller nasjonalt og regionalt viktige friluftsområder Utbygging skal ikke være i konflikt med kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap av nasjonal eller regional betydning Utbyggingen skal ikke komme i konflikt med landbruksområder som landbruksmyndighetene vurderer som viktige Bedre arealutnyttelsen ved å fortette med kvalitet og øke verdiskapingen i områder som allerede er tatt i bruk Utbyggingen skal ikke komme i konflikt med viktige beredskapsmessige hensyn Ikke konflikt med lokale grøntdrag, turkorridorer eller lokale natur- og kulturkvaliteter Lokal verdiskaping og ringvirkninger for nye brukere Ikke konflikt, ingen endringer Berører ikke viktige kulturlandskap eller kulturmiljøer; ingen endring Utbygging kommer ikke i konflikt med jordvernhensyn; ingen endring Utbyggingsområdene gir en begrenset fragmentering av skogbruksareal. Område nr 4 er en utvidelse av eksisterende hytteområde. De øvrige områdene er nye, men med svært små volumer på ny utbygging (6 til 8 tomter på hvert av områdene). Ut fra foreliggende lokalkunnskap ligger områdene ikke utsatt for flom, erosjon eller ras. Det er ikke foretatt egne undersøkelser av dette i forbindelse med planarbeidet. Friluftsinteressene og naturkvalitetene er først og fremst knyttet til vannet, og vil ikke bli vesentlig berørt siden de nye byggeområdene ligger min 75 m unna vannet og tilrettelegger for et begrenset antall nye hytter som vil gi liten endring i forhold til dagens situasjon. Vil gi positive ringvirkninger med utbyggingsretter fordelt på flere grunneiere. Valgte lokaliseringer for nye hytteområder ligger godt til rette for gode tomtekvaliteter. Ikke konflikt, ingen endringer I Ligrenda er kulturlandskapet av høy verdi og gårdstunet Gjømle har registrert svært høy bevaringsverdi. Retningslinjene i planbestemmelsene er utformet for å sikre at kulturlandskapet og bevaringsverdige tun ikke blir forringet ved innpassing av ny bebyggelse. Hvis disse følges vil planen ikke gi vesentlige endringer for kulturlandskap eller kulturmijøer. Jf planbestemmelsene skal ny bebyggelse lokaliseres slik at den ikke kommer i konflikt med jordvernhensyn. Områdene ligger i tilknytning til eksisterende grendemiljøer. Ut fra foreliggende lokalkunnskap ligger områdene ikke utsatt for flom, erosjon eller ras. Det er ikke foretatt egne undersøkelser av dette i forbindelse med planarbeidet. Ikke konflikt; ingen endring Vil gi mulighet for å styrke bosettingen i et av grendemiljøene i kommunen, hvor det også anses å være svært gode bokvaliteter knyttet til mulighet for friluftsliv, sol, utsikt og innpassing i et eksisterende bomiljø. Tab 1: Oppsummering av konsekvenser