NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE

Transkript

1 NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Kvalitetsmelding for utdanningssektoren

2 KVALITETSMELDING 2013 Innhold A Innledning... 4 A 1 Bakgrunn... 4 A 2 Målsetting for kvalitetsarbeidet... 5 A - 3 System og metoder i bruk A System for kvalitetsutvikling... 6 A 3.2 Styringssystem A Kvalitetsmodell... 8 A 3.4 Skoleeier, tilstandsrapport og kvalitet... 9 A Kvalitetsarbeid i fagopplæringen B Resultater sektornivå B 1 Virksomhetsevalueringer B - 2 Elevundersøkelsen B - 3 Lærlingeundersøkelsen B 4 Arbeidsmiljøundersøkelsen B 5 Gjennomføring i videregående opplæring B 6 Gjennomføring, Opplæring i bedrift B 7 Andel formidlet til læreplass B - 8 Faglig resultater, elever i skole B 9 Faglig resultater fagopplæring; elever, lærlinger og praksiskandidater 30 B 10 Fravær C Vurderinger/konklusjoner C 1 Virksomhetsevaluering C - 2 Elevundersøkelsen C - 3 Lærlingeundersøkelsen C 4 Arbeidsmiljøundersøkelsen C - 5 Gjennomføring i videregående opplæring C 6 Gjennomføring, Opplæring i bedrift C 7 Andel formidlet til læreplass C 8 Faglig resultater, elever

3 C 9 Faglig resultater fagopplæring C 10 Fravær C - 11 Konklusjon vurderinger D Måloppnåelse D 1 Utviklingsmål / D - 2. Grad av måloppnåelse på utviklingsmål / D 2.1 Grad av måloppnåelse langsiktige målsettinger D Grad av måloppnåelse kortsiktige målsettinger D 2.3 Måloppnåelse i forhold til nasjonale målsettinger (2015) E Grunnlag for nye utviklingsmål / E 1 Vurderinger nye utviklingsmål E 1.1 Eksterne føringer E 1.2 Relevant forskning på området E 1.3 Drøftinger og konklusjon mot nye utviklingsmål / E 2. Forslag til nye utviklingsmål / F Vedlegg Virksomhetsevalueringer Evalueringsrapport 2013, Avdeling for videregående opplæring Evalueringsrapport 2013, Grong videregående skole Evalueringsrapport 2013, Inderøy videregående skole Evalueringsrapport 2013, Leksvik videregående skole Evalueringsrapport 2013, Levanger videregående skole Evalueringsrapport 2013, Meråker videregående skole Evalueringsrapport 2013, Mære landbruksskole Evalueringsrapport 2013, Olav Duun videregående skole Evalueringsrapport 2013, Ole Vig videregående skole Evalueringsrapport 2013, Steinkjer videregående skole Evalueringsrapport 2013, Verdal videregående skole Evalueringsrapport 2013, Ytre Namdal videregående skole

4 INNLEDNING A - 1 Bakgrunn Kvalitetsmeldingen for 2013 er den åttende tilstandsrapporten som blir lagt frem for fylkestinget i Nord-Trøndelag. I skoleeieransvaret ligger det en plikt å legge frem en slik tilstandsrapport for fylkestinget, Jf. opplæringslovens Ansvarsomfang: «Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane». Plikten for å legge frem tilstandsrapport ble innført i Det heter videre i samme paragraf at «Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen/ fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-1 fjerde ledd». Disse lovbestemte pliktene blir i Nord-Trøndelag løst gjennom utdanningssektorens system for kvalitetsutvikling, kvalitetsmodell og styringssystem. I sak 50/2005 ble fylkestinget forelagt en sammenfatning av elevinspektørene og bærekraftundersøkelsen. Fylkestinget vedtok i samme sak at de daværende undersøkelsene elevinspektørene, bærekraftundersøkelsen og lærlingeundersøkelsen årlig skal utgjøre et tyngdepunkt i kvalitetsarbeidet i Nord-Trøndelag og grunnlag for årlig rapportering. I tillegg ba fylkestinget om å få forelagt en fraværsoversikt. Skoleåret 2005/2006 ble det iverksatt konkrete tiltak for arbeid med kvalitetsutvikling i utdanningssektoren. Høsten 2005 ble det designet et lokalt system for kvalitetsutvikling, og tatt initiativ for å igangsette en utviklingsprosess med fokus på kvalitet. På nyåret 2006 kom utviklingsprosessen i gang. I juni 2006 vedtok fylkestinget i sak 39/2006 (kvalitetsmelding 2006) at kvalitetsutviklingssystemet skulle ferdigstilles i løpet av prosessperioden , og at systemet skal innføres på alle sektorens virksomheter i løpet av perioden. Det samme gjaldt kvalitetsmodellen Common Assessment Framework (CAF) som en del av dette systemet til bruk for egenevaluering av virksomhetene. Kvalitetsmeldingen presenterer en status for utdanningssektoren, basert på selvevalueringer av hver virksomhet foretatt på bakgrunn av kvalitetsmodellen CAF. Dette omfatter blant annet resultat fra undersøkelser og målinger samt innhenting av annen relevant resultatdata på de viktigste resultatområdene. Resultatene fra evalueringer (inkludert resultatdata) bidrar med informasjon til virksomhetene så vel som til administrativt og politisk nivå om virksomhetenes styrker og utfordringer. Slik dannes det et godt utgangspunkt for utvikling, fornying og forbedring. Et slikt forbedringsgrunnlag er også forankret i fylkestingets vedtak om at det må sikres at kunnskap fra kvalitetsundersøkelsene brukes aktivt i skolenes utviklingsarbeid. Målet er at kvalitetsevalueringene skal være et redskap til å skape riktig kvalitet og å forbedre de svake områdene i skolene. Virkemiddelet er at man på en systematisk og kontinuerlig måte skal jobbe med å forbedre de til en hver tid svakeste ledd. Kvalitetsmeldingen vil derfor tjene som et viktig bidrag til styringsinformasjon. Siden i fjor er også resultatportalen PULS implementert, for å bidra til å øke bevisstheten om og tilgangen til resultatdata. Utdanningsdirektoratets gjennomføringsbarometer er også tatt i bruk som datagrunnlag. 4

5 Både datapresentasjon og vurderinger presenterer og tydeliggjør sektorens styrker og utfordringer. Dette for å skape et balansert bilde av hva som er bra, hva som har blitt bedre og hva vi kan bygge videre på i tillegg til å tydeliggjøre utfordringene. Sammen med konklusjoner om sektorens måloppnåelse, er det utfordringsbildet som bygger opp forslaget om nye/endrede målsettinger, nettopp for å kunne sette fokus på de områder hvor det er avdekket et forbedringspotensial. På denne måten formuleres fylkestingets forventninger til sektoren gjennom konkrete mål for neste periode. I tillegg til de virksomhetsvise evalueringene og resultater av disse generert på sektornivå, presenteres det også sentrale nøkkeldata på områdene medarbeiderresultat, brukerresultat og nøkkelresultat. Kvalitetsmeldingen rapporterer konsekvent på sektornivå, og bruker målstyring som virkemiddel. Når fylkestinget nå får forelagt tilstandsrapporten, er det hensiktsmessig å utlede følgende misjon for både meldingen og arbeidet med den: Kvalitetsmeldingen for 2013 skal gi en best mulig oversikt over sektorens ståsted og organisasjonsmessige kapasitet. Den skal være åpen og tydelig på sektorens styrker og utfordringer, og gi en nøktern vurdering av sektorens innsats for å oppnå de mål fylkestinget har fastsatt. Den skal gi tydelig styringsinformasjon om hvilke områder som bør ha målfokus fremover. Strukturen i kvalitetsmeldingen er lagt opp på en måte som er tydelig i inndelingen i forhold til hva som presenteres. Metoden er inspirert av en akademisk avhandling, og strukturen tar derfor høyde for å behandle: Innledning/problemformulering Metode/teori Datapresentasjon Drøfting Konklusjon På denne måten vil derfor samtlige resultatdata bli presentert i kapittel B, mens vurderingene blir presentert i kapittel C. I vurderingene er det lagt vekt på både å presentere sterke og svake sider ved datagrunnlaget, og hovedfokus er utvikling av resultater. Dette fokuset går også igjen i målformuleringene. Konklusjonene er preget av å drøfte måloppnåelse i forhold til de mål fylkestinget har satt. Meldingen avrundes med å foreslå videre aksjoner i form av målsettinger, ikke tiltak. A - 2 Målsetting for kvalitetsarbeidet I sak FT 39/2006 (kvalitetsmelding 2006) ble det skissert målsettinger for arbeidet med kvalitet i sektoren. I sak FT 11/65 (kvalitetsmelding for utdanningssektoren 2011), ble disse målsettingene revidert: Hovedmålsetting: Alle virksomheter i utdanningssektoren i Nord-Trøndelag fylkeskommune skal ha fokus på å levere tjenester med riktig kvalitet, og bruker kvalitetsutvikling for å ivareta utvikling, forbedring og læring. Dette innbefatter blant annet: Alle virksomheter arbeider aktivt med sektorens kvalitetsutviklingssystem for å utvikle kvaliteten i skolen Det jobbes aktivt med å følge opp systemet som bidrar til å sikre kvaliteten i bedriftsopplæringen At et helhetlig system for total kvalitet skal ivareta sammenhengen mellom etablerte styringssystem og rapporteringsverktøy At kvalitetsutviklingssystemet benytter kvalitetsmodellen CAF (Common Assessment Framework) som analyseenhet og leverandør av kvalitetsinformasjon til virksomhet, administrative og politiske myndigheter Styringskart er innført som målstyringsmekanisme for hver virksomhet Sentrale elementene fra målsettingen, presenteres kort i neste avsnitt. 5

6 A - 3 System og metoder i bruk A 3.1 System for kvalitetsutvikling Det er designet et eget system for kvalitetsutvikling i utdanningssektoren i Nord-Trøndelag. Rent konkret inneholder systemet 17 verktøy som bidrar til arbeidet med evaluering, analyse, justering, planlegging og utførelse av aktivitetene i virksomheten. Systemet er utviklet for å beskrive en kontinuerlig arbeidsmetodikk for å utvikle kvaliteten, og fordrer at prosessene knyttet til kvalitetsarbeidet holdes i gang. Systemet er bygd opp rundt anerkjent utviklings- og læringsteori. Bruk av et slikt system fordrer at virksomheten, representert ved den administrative ledelse, har mulighet, makt og myndighet til å ta nødvendige grep for å kunne få til endring. Arbeidet med kvalitetsutvikling fordrer tung ledelsesinvolvering- og forankring. Justere hvor må det gjøres noe Justere hvor er fokus Justere hva er viktig Evaluering kort konklusjon V5 V7 V6 V4 V3 Evaluering helhet av virksomhet, SEG A P C CAF Common Assessment Framework D V9 & 10 - Planlegger løsning V9 & 10 - Grunnlag for utføring det vi gjør Grunnlaget for evaluering in- Evaluering - dividuell V1 V2 Et helhetlig system for kvalitetsutvikling beskriver de aktiviteter, prosesser, den dokumentasjon og de roller som trengs for å planlegge, styre og utvikle kvaliteten. I begrepsbruken som følger innen arbeidet med kvalitet, blir det viktig å gjøre et distinkt skille mellom begrepene kvalitetssikring og kvalitetsutvikling. Kvalitetssikring er et system av aktiviteter utformet for å sikre at produksjonen tilfredsstiller gitte og likelydende standarder, altså før selve utførelsen. Kvalitetsutvikling, derimot, nødvendiggjør at fokus settes inn for å utvikle og forbedre kvaliteten slik at en oppnår mer riktig kvalitet i tråd med brukernes, fagfolkenes og oppdragsgiverens preferanser. Systemet inneholder fire sentrale faser for utvikling og læring. Blant de 17 verktøyene, er det en gruppe på ni verktøy som holder fokus på den kontinuerlige utviklingen. Disse kalles hovedverktøy. Hovedverktøyene kan presenteres og sorteres på de fire fasene på følgende måte: Planlegging: Verktøy 9 & 10, planlegger løsning/beskriver prosess Utføring: Verktøy 9 & 10, grunnlag for utføring det vi gjør/ny praksis/forbedret prosess Sjekke/evaluere: Verktøy 1, grunnlaget for evaluering Verktøy 2, individuell evaluering Verktøy 3, evaluering av hele virksomheten (kvalitetsmodellen CAF) Verktøy 4, evalueringsrapport, kort konklusjon Korrigere: Verktøy 6, justering, hva er viktig? Verktøy 7, justering, hvor er fokus? Verktøy 5, justering, hvor må det gjøres noe? Figur A 3.1a Verktøy og kvalitetssirkelen Planlegge (Plan) Utføre (Do) Sjekke (Check) Korrigere (Act) Det er vesentlig å fange opp alle relevante målinger og undersøkelser som berører skolen. I Nord-Trøndelag skal blant annet data fra elevundersøkelse, lærling- og instruktørundersøkelse og lærerundersøkelsen/arbeidsmiljøundersøkelsen fanges opp gjennom kvalitetsmodellen, som utgangspunkt for videre oppfølging. Gjennomføring av lærerundersøkelsen og arbeidsmiljøundersøkelsen alternerer annet hvert år (arbeidsmiljøundersøkelse ble gjennomført i 2013). Ved bruk av et slikt system er det skolen som virksomhet som belyses, og et helt spekter av data knyttet til skolen ligger til grunn for evalueringen. Mulighetene for å oppnå forbedring og utvikling lykkes bedre med en helhetlig evaluering, kontra smalere målinger og sammenligninger av fraksjoner av organisasjonens kapasitet. Den helhetlige evalueringen, eller kvalitetsfokus, kjennetegnes gjennom begrepet total kvalitetsledelse (TKL), som vi finner igjen i en rekke systemer og evalueringsmodeller. Både sentrale og lokale målsettinger og planer må inngå, sammen med det som naturlig hører med av styringsverktøy. En vektlagt dialog med brukere, medfører økt systematikk rundt arbeid med brukerundersøkelser. Det å plante riktige forventninger hos skolens brukere og interessenter er også viktig. Et system visualisert rundt kvalitetssirkelen, viser de viktigste aktiviteter og prosesser som skal ivaretas. Syklusen på arbeidet rundt sirkelen/systemet er ett1 år, med årlig rapportering. Arbeidet med oppfølging av resultater og fastsetting av mål gjøres på tre3 nivåer gjennom sektorens system for kvalitetsutvikling og styring. Alle tre nivå følger i prinsippet fasene i kvalitetssirkelen. 6

7 Skolenivå - Bruker system/verktøy - CAF evaluering - Årshjul Virksomhet/skole (evaluerer, analyserer, justerer egen praksis, planleggerforbedring og mer riktig kvalitet) P Sektor - Følger opp resultater og forbedringsarbeid - Setter mål Sektorledelse (følger opp skolenes forbedringsarbeid, resultater og setter mål) A D Fylkesnivå - Kvalitetsmelding - Setter mål Politisk ledelse (vurderer generelle utfordringer i sektoren, gir utviklingsmål for perioden. C Figur A 3.1b Kvalitetsutvikling på 3 nivå Et overordnet årshjul er lagt til grunn for kvalitetsarbeidet, hvor også de sentrale undersøkelsene (elev-, lærling-, instruktør-, lærer- og arbeidsmiljøundersøkelsen) er inkorporert. A 3.2 Styringssystem I sak nr. 08/42 (kvalitetsmelding 2008), vedtok fylkestinget at fylkesrådet skal utarbeide kvalitetsstrategi/kart som skal gi en tettere og mer utdypende styring av forbedringsarbeidet, samtidig som fylkesrådet får en tydeligere oppfølgingsrolle. I kobling til sektorens system for kvalitetsutvikling, er det derfor utviklet en modell for helhetlig politisk og profesjonell styringsdialog. Med andre ord et styringssystem. CAF evaluering Styringssystemet legger til rette for politisk styringsdialog i feltet mellom politisk og administrativ ledelse. På samme måte legger det til rette for profesjonell styringsdialog i feltet mellom administrativ sektorledelse og skoleledelsen. Det er fylkesopplæringssjefen som har regi- og tilretteleggingen av begge dialogarenaer. Koblinger til sektorens system for kvalitetsutvikling tegner opp et styringssystem som en systematisk og kontinuerlig prosess der dialognivåene i styringskjeden vil ha flere møtepunkt. I dette ligger det en tydelig arbeids- og ansvarsfordeling mellom politisk og administrativ ledelse. Politisk styringsdialog Den politiske styringsdialogen foregår primært mellom administrasjon/fylkesråd og fylkestinget gjennom den årlige kvalitetsmeldingen. Fylkestinget får forelagt en status/-tilstandsrapport som også håndterer grad av måloppnåelse på sektornivå. Tilstanden som presenteres i form av virksomhetsevalueringer samt sentrale data på de viktigste resultatområdene vurderes, og danner et beslutningsgrunnlag for fastsetting av utviklingsmål for sektoren. Planlegge evaluering / SEG SEG-leder seminar Evalueringsseminar Motta evalueringer Utarbeide evalueringsrapport MÅL OG RESULTATSTYRING Gjennomføre undersøkelser Kvalitetsmelding Motta evalueringsrapporter Klargjøre dokumentasjon Definere status Målformulering Gjennomføre strategisk vekting Politisk ledelse Introkurs kvalitet Utforme kvalitetsmelding Gjennomføre undersøkelser Utforme styringskart Mottar resultater Mottar styringskart Motta korrigeringsplaner Utarbeide korrigeringsplan Plan og budsjett Administrasjon Styring og oppfølging Utforme arbeidsmål rektor Skolebesøk Motta tiltaksbeskrivelser Gjennomføre tiltak Mottar arbeidsmål Skoler Planlegger forbedringstiltak Figur A 3.2a Kvalitetsutvikling på 3 nivå; politisk, administrativ og virksomhetsvis KVALITETSSYSTEMER OG INTERN KONTROLL Figur A 3.2b Dialognivåene i en styringskjede Profesjonell styringsdialog Den profesjonelle styringsdialogen foregår mellom fylkesopplæringssjefen og skolens ledelse, og skolebesøkene er 7

8 en av de viktigste arenaene for dette. Det gjennomføres årlige skolebesøk der fylkesopplæringssjefen møter skolens rektor, ledergruppe, elevråd og andre relevante parter. Skolebesøk gjennomføres i perioden november/desember til januar. Hovedfokus ved skolebesøkene er oppfølging av skolens resultater og innfrielse av eksternt gitte mål. Det vil si mål gitt av fylkesting, fylkesråd og fylkesopplæringssjef. Her har fylkestingets utviklingsmål et stort fokus, samt rektors arbeidsmål. For å ha et felles utgangspunkt for gjennomføring av resultatene, publiseres det aktuell dokumentasjon på resultatutvikling innen de viktigste resultatområdene. Dette omfatter blant annet resultater fra skolens kvalitetsarbeid, elevundersøkelse, arbeidsmiljøundersøkelse/lærerundersøkelse og oversikt over utvikling innen karakterer, fravær, gjennomføring og økonomi. Dokumentasjon på resultatdata samles i skolevise kompendier og sendes ut til rektor i forkant av skolebesøket. Dette brukes som felles grunnlag for å vurdere grad av måloppnåelse og resultatutvikling i forhold til skolens interne og eksterne målsettinger. Ved gjennomføring av skolebesøket legges det vekt på å felles forståelse i forhold til hva dokumentasjonen viser, både med tanke på resultatenes nivå, utvikling (trend) og grad av måloppnåelse. Hovedfokus holdes på resultater som kan si noe om de utfordringer skolen har identifisert gjennom eget kvalitetsarbeid (selvevaluering av virksomheten ved bruk av CAF og tilhørende verktøy i kvalitetsutviklingssystemet), samt de resultater som knyttes til utviklingsmål satt av fylkestinget. I tillegg er det dialog rundt og oppfølging av skolens egne og valgte forbedringstiltak/initiativ. Fylkesopplæringssjefen gjennomfører også medarbeidersamtale med rektor, hvor arbeidsmål for rektor fra forrige periode følges opp og nye arbeidsmål avtales. Forutgående resultatgjennomgang har stor vekting også her. Måloppnåelse og resultatutvikling konkluderes for hver skole, og utgjør grunnlaget for å sette virksomhetsvise periodiske mål hvor ambisjonsnivået tydeliggjøres, og om mulig tallfestes. Den profesjonelle styringsdialogen konkluderes på tre områder: Mål- og resultatkonklusjon Oppsummering av medarbeidersamtale Arbeidsmål for rektor/styringskart A 3.3 Kvalitetsmodell Kvalitetsmodellen CAF inngår i kvalitetssystemet som evalueringsverktøy. CAF representerer en av de enkleste kvalitetsmodellene innenfor kategorien total kvalitetsledelse, og er et felleseuropeisk verktøy utviklet spesielt for å gjennomføre selvevaluering i offentlig sektor. Modellen tar mål av seg å gi grunnlag for en kvalitetsanalyse av hele organisasjonen både ulike virkemidler og ulike type resultat. På den måten kan man også se sammenhengen mellom det man gjør/legger til rette for og de ulike resultat man oppnår. Utviklingen av modellen er forskningsbasert, og har base i omfattende organisasjonsempiri. Modellen egner seg godt til å gi nødvendig innsikt i organisasjonens styrker og utfordringer, som et grunnlag for videre utvikling. Hensikten med modellen er å fremstille en systematisk beskrivelse av de elementer som er avgjørende for virksomhetens kvalitet. En gruppe representanter fra skolen (lærere, ledere og andre) foretar en systematisk diagnose av egen virksomhet, og på den måten kan man beskrive sine sterke sider, analysere problemstillinger og identifisere forbedringsområder. Ved å avdekke de sterke og svake sidene ved virksomheten, er målet at dette vil motivere ledere og ansatte til å ha fokus på forbedringer. Evalueringene foregår ut fra et bredt utvalg av dokumentasjon, hvor noe er obligatorisk og noe velges på hver virksomhet ut fra relevans. Modellen er delt inn i ni hovedområder (hovedkriterier) og 28 underområder (delkriterier). Under hvert delkriterium, finnes det en rekke eksempler. Hovedkriteriene 1-5 måler organisasjonens virkemidler, mens hovedkriteriene 6-9 måler organisasjonens ulike former for resultater. Eksempelsettet er fra 2008 tilpasset videregående opplæring i Nord-Trøndelag og gitt en mer tydelig og presis innretning. Denne versjonen er også et av utgangspunktene for den europeiske versjonen for opplæringsområdet som ble lansert i 2010 (CAF Education). I 2010 og i 2011 er NTFK-versjonen tilpasset ytterligere, og tydeliggjort i forhold til dokumentasjon, gjennomgang av opplæringslovens systemparagrafer og eksempler. I kvalitetsmeldingen presenteres evalueringsresultater (virksomhetsevalueringer) aggregert på sektornivå for de ni hovedkriterieområdene. 8

9 Figur A 3.3a Kvalitetsmodellen CAF hovedkriterier A 3.4 Skoleeier, tilstandsrapport og kvalitet Fokuset på skoleeier har økt de siste årene, og ikke minst hvordan skoleeier utarbeider og behandler tilstandsrapporten. Gjennom KS, har Nord-Trøndelag fylkeskommune deltatt i to runder med effektiviseringsnettverk, hvor fokuset blant annet har vært på kvalitetsarbeid, tilstandsrapport og arbeid med resultat. Nord-Trøndelags kvalitetsmelding (tilstandsrapport) har også blitt vurdert ved flere anledninger gjennom disse nettverkene, og fått meget gode tilbakemeldinger. Dette gjelder blant annet dokumentasjon og vurderinger i forhold til utforming av målsettinger. KS legger også betydelig vekt på å bidra til å utvikle skoleeierrollen på ulike arenaer og gjennom egne nettverk. Utdanningsdirektoratet publiserte i november 2012 delrapport 2 om skoleeiers bruk av tilstandsrapporter «Evaluering av årlige tilstandsrapporter». Det er Rambøll som har utarbeidet rapporten. Rapporten konkluderer med at en god tilstandsrapport kjennetegnes ved at den: Er forankret blant lokale aktører, først og fremst blant kommunens politikere og administrasjon samt hos skoleledelsen Analyserer skolenes resultater i lys av lokale forhold og forutsetninger Gir gode og utfyllende vurderinger av skolenes resultater Fremstiller data og informasjon på en lettfattelig og forståelig måte Formulerer mål og tiltak som er fundert i lokale forhold og forutsetninger Kan argumentere for hva som er relevante tiltak Konkretiserer og prioriterer tiltak De fleste fylkeskommuner har også implementert systemet PULS som et helhetlig resultatrapporteringsverktøy, og her deltar også Nord-Trøndelag i den nasjonale innholdsgruppen og brukergruppen. Systemet gir et mer helhetlig bilde av resultatdata i bruk mot tilstandsrapport, skoleoppfølging, men ikke minst på skole- og klassenivå. Vi er fortsatt i en implementeringsfase, og det pågår fortsatt arbeid med å tilpasse de data som skal overføres til systemet. Fagopplæringsportal og medarbeiderportal er i 2013 under innfasing. Det er også naturlig å utvide funksjonaliteten i portalen til etter hvert også å omfatte undervisningsevaluering. I 2013 flytter Utdanningsdirektoratet gjennomføringen av den obligatoriske elevundersøkelsen fra våren til høsten. Det betyr at det blir gjennomført to elevundersøkelser i Nord-Trøndelag i En slik flytting nødvendiggjør også en vurdering om å gjennomføre to elevundersøkelser i løpet av skoleåret på permanent basis. Da vil en kunne følge det samme elevkullet gjennom samme skoleår, og samtidig fange opp både utfordringer og bevegelse i tilbakemeldingen fra den samme elevgruppen. En slik inngang kan også medføre at skolen får mulighet til å iverksette tiltak på et tidligere tidspunkt, og samtidig kunne følge opp endringer i resultat overfor den samme elevgruppen. Gjennom EU-programmet Comenius Regio, gjennomfører Nord-Trøndelag fylkeskommune et utviklingsprosjekt med fokus på kvalitet i skolen, «Quality in Education». Prosjektet er et samarbeid med Lisboa-regionen i Portugal, og omfatter skoler og forskningsinstitusjoner fra begge land. Metodikken i prosjektet er tuftet på felles bruk av kvalitetsmodellen CAF. Som en del av prosjektet, er det også gjennomført 9

10 et forskningsprosjekt på norsk side (HiNT) som ser på lederrollen under arbeidet med virksomhetsevaluering. Det er også flere av utdanningssektorens masterstudenter i ledelse, som har hatt fokus på utdanningssektorens kvalitetsarbeid gjennom sine avhandlinger. Utdanningssektoren i Nord-Trøndelag har også vært involvert i arbeidet med å tilpasse ny CAF-modell til norsk, og deltar i arbeidet med å lage ny versjon av den Europeiske CAF Education-utgaven. I 2012 delte Kunnskapsdepartementet og KS ut skoleeierprisen for første gang basert på en helhetlig kvalitetsmodell og med en egen fagjury. Det er derfor ekstra hyggelig at Nord-Trøndelag fikk skoleeierprisen dette året, og er fortsatt «regjerende» skoleeier. Juryen begrunnet valget blant annet med at Nord-Trøndelag: Har tatt bevisste grep innenfor en helhetlig strategi Involverer alle involverte i og rundt skolen Har tett samarbeid om den politiske styringsdialogen Retter utfordringer og ambisjoner inn mot kvalitetsmeldingen Kan dokumentere systemer og prosesser på alle kriterieområder Viser en langsiktighet og forutsigbarhet i sitt arbeid Har hatt et stort løft gjennom resultatforbedring på gjennomføring og eksamen Viser et betydelig og målrettet arbeid A 3.5 Kvalitetsarbeid i fagopplæringen Kvalitetsarbeidet i fagopplæringen fra fylkeskommunens side har i 2012 blitt gjennomført med bakgrunn i yrkesopplæringsnemnda (YON) sitt vedtak sak 20/2004. Saken beskriver et system for veiledning og oppfølging av fagopplæringen. Systemet ble revidert i Hovedområdene for veiledning og kontroll av læreforholdene i Nord-Trøndelag. Lærlingesamlinger: I 2012 er det gjennomført 12 lærlingesamlinger fra Stjørdal i sør til Rørvik i nord. Første års lærlinger deltar på høsten og lærlinger i siste læreår deltar på vårsamlingen. På samlingen for førsteårs-lærlinger/lærekandidater deltok 408 personer, og på samlingen for andreårs deltok 316 personer. Veilednings- og kontrollbesøk av opplæringskontor, opplæringsbedrifter og lærebedrifter: Bedriftsbesøkene har som formål å utvikle kvalitetsarbeidet der dette er aktuelt, men også å sjekke ut at lærebedriftene oppfyller kravene til godkjenning som lærebedrift. I opplæringskontor har deres system for kvalitetssikring, og bruk av det i medlemsbedriftene hovedfokus. Overvære og veilede i vanskelige læreforhold: Gjennom året vil det være en del lærlinger som står i fare for å miste læreplassen. Grunnen for det er ofte sammensatt, og krever ressurser i form av direkte oppfølging av lærling og lærebedrift. Opplæringskontorene har stor kompetanse på dette feltet og gjør en god jobb for sine medlemsbedrifter og lærlinger. Avdeling for videregående opplæring (AVGO) er ofte i dialog med opplæringskontorene om ulike løsninger, uten å være direkte involvert i samtaler med lærling eller bedrift. Spesiell oppfølging og veiledning av læreforhold i opplæringsbedrifter: Ved utgangen av 2012 var det 103 løpende opplæringskontrakter (lærekandidater). I alt 62 prosent av disse var registrert i opplæringskontor. Det var 109 kursgodkjenninger i 91 opplæringsbedrifter. I flere av opplæringskontraktene er det et stort behov for oppfølging fra AVGO og andre samarbeidspartnere, både før og underveis i opplæringstiden. Det er laget en egen rutine som beskriver de ulike partenes ansvarsområder. Gi informasjon til aktuelle lærebedrifter og opplæringsbedrifter: Ved utgangen av 2012 var det registrert 863 gyldige kursgodkjenninger i 664 lærebedrifter. I tillegg var det 109 kursgodkjenninger i 91 opplæringsbedrifter (lærekandidatordningen). Godkjenning av nye lærebedrifter er alltid en prioritert oppgave. Rapportering fra database: AVGO tar ut rapporter på eks. lærekontrakter med lange avbrudd, lærekontrakter der det ikke er avholdt fagprøve etter utløpt læretid osv. og følger opp disse sammen med lærebedrifter og opplæringskontor. 10

11 11

12 RESULTATER SEKTORNIVÅ 2011 Begrepsavklaring Kvalitetsmelding for utdanningssektoren 2013 er en tilstandsrapport begrenset til å omhandle utdanningssektoren i Nord-Trøndelag fylkeskommune. Det betyr at data som presenteres i det følgende omfatter de offentlige videregående skoler og i noen grad administrativ avdeling. Begrepene som bukes for å betegne sektoren som helhet er utdanningssektoren, Nord-Trøndelag, fylkesnivå og variasjoner av disse, samt forkortelser som NTFK (Nord-Trøndelag fylkeskommune). Ettersom sektoren består av skoler og administrasjon, brukes begrepet virksomheter der dette er relevant. Med signifikant forskjell menes at forskjellen mellom de sammenlignede verdiene er av en slik størrelse at det utgjør en reell forskjell. Det er kun i ferdig analyserte datasett dette kommenteres, der den statistiske signifikansen er beregnet. For å vurdere om det er skjedd utvikling er det lagt vekt på to forhold; utvikling fra ett år til neste år kalles utvikling, mens gjennomgående utvikling (positiv eller negativ) over tre år kalles trend. For at noe kan kalles en trend, må alle de tre vurderte år være i påfølgende år, og utviklingen må gå i samme retning alle tre år. Virksomhetenes representanter som gjennomfører evaluering av virksomhetene iht. CAF-modellen kalles en selvevalueringsgruppe (SEG). Det vil i virksomhetenes evalueringsrapporter ofte henvises til SEG. B - 1 Virksomhetsevalueringer 2013 B 1.1 Presentasjon av data Virksomhetsevalueringen er i 2013 gjennomført av alle virksomheter i utdanningssektoren. Det inkluderer elleve skoler og AVGO. Evalueringen er gjennomført i perioden 9. til 29. mars Virksomhetsevalueringen gjennomføres ved hjelp av CAF-modellen (presentert under A 3.3) og tilhørende verktøy fra kvalitetsutviklingssystemet (presentert i kapittel A 3.1). CAF-modellen betegner de ulike områder i virksomheten med betegnelsen kriterium om de ni ulike områder som vurderes ved virksomhetsevalueringen (se graf under). 12

13 Virksomhetsevaluering 2013 B 1.2 Styrker De fleste skolene identifiserer kriteriene partnerskap og ressurser og samfunnsresultater som en av sine fremste styrker. Det dreier seg i hovedsak om at skolene har mange og gode partnerskap og samarbeidspartnere. Flere av skolene trekker også frem at de har en betydelig lokal og regional betydning gjennom at de leverer arbeidskraft til lokalmiljøet, gjennomfører og er arena for arrangementer og alternative aktiviteter for ungdom både lokalt, regionalt og internasjonalt. Som nevnt tidligere år, blir også skolenes bygningsmasse stilt til rådighet for aktiviteter og arrangement som kommer lokalmiljøet til gode. Figur B 1.1a Presentasjon av data Figuren over viser samlet snitt-skår for alle virksomheter i utdanningssektoren. Dette inkluderer elleve videregående skoler og den administrative virksomheten AVGO. Områdene som er evaluert fremgår i figuren med tallene 1 til 9 i tillegg til tekst som beskriver området. Dette vil i det videre bli omtalt som kriterier eller kriterium og henviser til CAFmodellen. Der det refereres til delkriterium, henvises det til de delkriterium hvert (hoved)-kriterium består av. Hver søyle er merket med skår for det aktuelle kriterium. Det presiseres at skår ikke skal sees opp mot skala, men sammenlignes med øvrig skår. På denne måten synliggjøres hvor sektoren har sine styrker og utfordringer. Hovedfokus er å oppnå kontinuerlig forbedring innen hvert kriterium og på den måten øke skåren. Det er jevnt over noe større spredning i skår mellom virksomhetene i år sammenlignet med i fjor. Det betyr at forskjellene er større mellom virksomhetene i hvordan de skårer sin virksomhet i de ulike områdene. Dette med unntak av kriteriene medarbeidere og nøkkelresultater, der standardavviket er mindre. I det følgende vil identifiserte styrker og utfordringer for sektoren skisseres. Det er tatt utgangspunkt i de kriterier og delkriterium som er identifisert med høyest/lavest skår sett i sammenheng med det totale skåringsbildet. For å identifisere mer nøyaktig hva styrkene/utfordringene dreier seg om, er det gjennomført en kvalitativ analyse av virksomhetenes evalueringer. Det er tatt utgangspunkt i virksomhetenes evalueringsrapport og det er sett til selve evalueringen for utdypende informasjon. Hovedvekt er lagt på resultater fra utdanningssektorens videregående skoler. Det er størst likhet mellom skolene når det gjelder å identifisere utfordringer. Det er en større grad av ulikheter når det gjelder hva som kjennetegner den enkelte skoles styrker. Innen samfunnsresultater blir også god medieomtale trukket frem av en del skoler. Omtaler går ofte på ulike ting skolene eller skolenes elever har utmerket seg på. Det kan dreie seg om idrettselevers resultater, priser til årets lærling, skolens priser for entreprenørskap eller positiv omtale av kulturelle aktiviteter for å nevne noe. Innen kriteriet ledelse er det flere av skolene som trekker frem et godt forhold til nærmeste leder, som preges av å være motiverende, støttende og lyttende. God kommunikasjon og involvering i forhold til sentrale målsettinger er det også noen som trekker frem. Om vi ser kriteriet ledelse sammen med kriteriet prosesser, er det tydelig at flere skoler i høy grad involverer bruker og interessenter i planlegging og utvikling og at de har oppdaterte systemer, handlingsplaner og beskrivelser av prosesser. De fleste skolene trekker også frem god budsjettdisiplin og økonomistyring som en styrke. Og de fleste skolene mener de har god oversikt over deres mest sentrale interessenter og har gode rutiner for å samle inn informasjon om interessentenes behov. Selv om kriteriene brukerresultater, medarbeiderresultater og nøkkelresultater er identifisert som kriterier med utfordringer for de fleste skolene, er det skoler som kan vise til gode resultater innen disse kriteriene. Det dreier seg om gode relasjoner mellom lærer og elev, tilfredse medarbeidere, god tilgang til etterutdanning og kompetanseheving, høy motivasjon blant elever og lærere og gode resultater knyttet til elevenes gjennomføring. Det er også verdt å nevne at de aller fleste skoler har elever som trives godt på skolen. B 1.3 Utfordringer Tre av elleve skoler har identifisert de samme kriterier som sine største utfordringer; brukerresultater, medarbeiderresultater og nøkkelresultater. Det er bare én skole som ikke har identifisert noen av disse kriteriene som sine utfordringer eller områder for forbedring. Brukerresultater dreier seg om resultater fra elevundersøkelsen og andre indikatorer på brukertilfredshet, mens medarbeiderresultater dreier seg om resultatene fra medarbeiderundersøkelser og indikatorer 13

14 på medarbeidernes tilfredshet. I kriteriet nøkkelresultater evalueres i hovedsak måloppnåelse på skolenes interne og eksternt satte målsettinger. Motivasjon er noe som trekkes frem av noen skoler innen både bruker- og medarbeiderresultater. Det samme gjelder området tilbakemelding, der et par av skolene skisserer utfordringer innen brukerresultater og medarbeiderresultater. Innen brukerresultater har flere skoler fortsatt utfordringer med felles regelhåndtering. Felles regelhåndtering er koblet mot området klasseledelse og flere av skolene har utarbeidet og gjennomført tiltak for å forbedre dette området. Felles regelhåndtering vil derfor være koblet mot nøkkelresultater for en del av skolene, ettersom de har hatt interne målsettinger på dette. For øvrig er det et par skoler som trekker frem at elevene er misfornøyde med fysisk arbeidsmiljø, mens enkelte skoler trekker frem tilpasset opplæring, faglig veiledning og kriteriebasert vurdering som områder elevene er misfornøyde med. Innen medarbeiderresultater er det stor grad av ulikhet mellom skolene når det kommer til hva de identifiserer som sine største utfordringer. Som nevnt er det noen skoler som trekker frem tilbakemelding og motivasjon. Det er et par som trekker frem mulighetene for felles møtetid og høy grad av arbeidsintensitet som utfordringer, mens enkeltskoler trekker frem økning i sykefraværet, svarprosent på arbeidsmiljøundersøkelsen, muligheter for egen utvikling og opplæring samt gjennomføring av medarbeidersamtaler. Også innen nøkkelresultater er det noe spredning blant skolene i forhold til hva de har som utfordringer. Noen har utfordringer med faglig fremgang og karakternivå, mens et par andre trekker frem fullført og bestått som et område for forbedring. Ellers er det fravær og sluttere som nevnes av enkeltskoler. Det er stor grad av ulikhet når det gjelder hvordan skolene håndterer modernisering og fornyelse, spesielt knyttet til igangsettelse av modernisering og nyskapingsprosesser. Dette er delkriterier som skiller seg ut med forholdsvis lav skår for sektoren sett under ett, men det er tydelig at variasjonen er stor mellom skolene når det gjelder hvordan de håndterer dette. Et par skoler trekker det frem som en styrke for skolen, både at de har fokus på fornyelse og at de har høy risikovillighet i forhold til å prøve ut nye ting. Andre skoler trekker frem utfordringer knyttet til arbeidet med modernisering og nyskapingsprosesser, spesielt koblet til pedagogisk utviklingsarbeid. B 1.4 Utvikling siden sist Det har skjedd en utvikling både med tanke på kriterium som er identifisert som styrker for sektoren og kriterium som er identifisert som utfordringer. Kriterium partnerskap og ressurser og samfunnsresultater har fremdeles høyest skår, men det er nå ledelse som er blant de tre beste kriterium i år. I fjor var det strategi og planer som var vurdert som en av de tre beste kriterium for sektoren sett under ett. Selv om det er de samme kriterier som har lavest skår sammenlignet med 2012, er det skjedd en utvikling innen hvilke kriterium som har lavest skår. Kriteriet medarbeiderresultater har hatt en jevn positiv utvikling de tre siste år, og det er nå brukerresultater som er det kriteriet som har lavest skår i motsetning til 2012, da medarbeiderresultater kom dårligst ut. Brukerresultater har hatt en negativ utvikling av skår, noe som står i kontrast til positiv utvikling av resultatene fra elevundersøkelsen. Det vil likevel være naturlig at nøkkelresultater har en svak negativ utvikling, da flere av skolene har utarbeidet tiltak som ennå ikke har gitt ønsket effekt. 14

15 B - 2 Elevundersøkelsen 2013 B -2.1 Datapresentasjon Kriteriebasert vurdering Nord-Trøndelag (10-11) Nord-Trøndelag (11-12) Nord-Trøndelag (12-13) 1. Motivasjon og mestring 1.1 Motivasjon (interesse for å lære) Gul+ Grønn Grønn 1.2 Mestring Gul+ Gul+ Gul+ 1.3 Faglig utfordring Gul+ Gul+ Gul+ 1.4 Innsats Gul+ Gul+ Gul+ 1.5 Indre motivasjon Gul+ Gul- Gul+ 1.6 Lyst til å lære Grønn Grønn Grønn 2. Arbeidsmiljø 2.1 Sosial trivsel Grønn Grønn Grønn 2.2 Mobbing på skolen Grønn Grønn Grønn 2.3 Mobbing på nett - Grønn Grønn 2.4 Fysisk læringsmiljø Gul+ Gul+ Grønn 3. Klasseledelse 3.1 Faglig støtte Gul+ Grønn Grønn 3.2 Engasjerende lærere Gul+ Gul+ Gul+ 3.3 Trivsel med lærerne Gul+ Grønn Grønn 3.4 Tilpasset opplæring Gul+ Gul+ Gul+ 3.5 Kunnskap om mål og krav Gul- Gul- Gul+ 3.6 Arbeidsro Gul- Gul+ Gul+ 3.7 Felles regelhåndtering Gul- Gul- Gul- 4. Vurdering for læring 4.1 Trygghet Grønn Grønn Grønn 4.2 Læringsmål og vurdering Gul- Gul+ Gul+ 4.3 Kriteriebasert vurdering Gul+ Gul+ Grønn 4.4 Faglig veiledning Gul- Gul- Gul+ 5. Veiledning 5.1 Planlagte samtaler Grønn Grønn Grønn 5.2 Karriereveiledning Gul+ Gul+ Gul+ 6. Elevinnflytelse 6.1 Medbestemmelse Gul- Gul+ Gul+ 6.2 Elevdemokrati Grønn Grønn Grønn 7.1 Bruk av digitale verktøy - Gul+ Gul+ 7.2 Nettvett - Gul+ Grønn 8. Vurdering av fag 8.1 Fornøydhet med programfag Gul+ Grønn Grønn 8.2 Fornøydhet med prosjekt til fordypning Grønn Grønn Grønn 9. Øvrige variabler 9.1 Forholdet lærer-elev Grønn Grønn Grønn 9.2 Tilbakemelding Gul- Gul- Gul+ Figur B 1.2a Resultat elevundersøkelsen over år 15

16 Spørsmålene i elevundersøkelsen er i stor grad bestemt av Utdanningsdirektoratet. Noen spørsmål er valgfrie og det er også mulig å ha med egne spørsmål. Det er endret noe i utvalget av spørsmål sammenlignet med forrige år. Det er i all hovedsak tatt vekk spørsmål som er oppfattet å gi lite relevant informasjon og som ikke relaterer til den utdanningssituasjonen elevene befinner seg i. Dette gjelder vurdering av enkeltfag og bruk av læringsstrategier da spørsmålene her var mer tilpasset fag og strategier i grunnskolen og derfor vanskelig å svare på for elevene i videregående opplæring. Nord-Trøndelag har valgt å ha med en del egne spørsmål, nå som tidligere. Her kommer resultatene på et utvalg av disse til å kommenteres i eget underkapittel. Elevundersøkelsen er gjennomført til samme tid hvert år, mot slutten av januar. Det er derfor mulig å presentere resultater fra inneværende skoleår. Det er i det følgende vurdert hvilke styrker, utfordringer og utviklingstrekk som kan leses av resultatene. Utviklingen innen NTFK over tid er brukt som utgangspunkt, men også forskjeller mellom programområder, trinn og skoler er vurdert der det er hensiktsmessig. Resultatene fra elevundersøkelsen viser at det er forholdsvis lite variasjon mellom skolene. De områdene som varierer fra rødt til grønt/gul+ mellom skolene er: Fysisk læringsmiljø Karriereveiledning Felles regelhåndtering B 2.2 Styrker Elevene ved de videregående skolene i Nord-Trøndelag er stort sett positive i sin tilbakemelding gjennom elevundersøkelsen. De aller fleste trives godt, føler seg trygge, er motiverte og har lyst til å lære. De opplever også at de får faglig støtte og de både trives med lærerne og mener de har et godt forhold til lærerne. Elevene er i stor grad positive i sin vurdering av fag. Når det gjelder programfag, svarer en stor andel at de opplever variasjon i arbeidsmåter, at de får konkrete tilbakemeldinger og synes opplæringen er tilpasset deres forutsetninger. Når det gjelder prosjekt til fordypning er en meget stor andel fornøyde med måten det arbeides på, de mener de har valgfrihet og får god oppfølging når de har praksis. Planlagte samtaler er også et område som elevene er meget fornøyde med. De aller fleste svarer at de har planlagte samtaler om sin faglige utvikling med kontaktlærer/faglærer i løpet av skoleåret, og at de opplever slike samtaler som nyttige. Resultatene på fylkesnivå viser at hovedområdet arbeidsmiljø skiller seg ut som en styrke, selv om noen få skoler har en stor andel elever som er misfornøyd med det fysiske arbeidsmiljøet. Totalt sett sier elevene at de trives godt på skolen, sammen med elevene i gruppen/klassen og i friminuttene. Det er få elever som sier at de er blitt mobbet på skolen eller via nett de siste månedene. Selv om det ikke er akseptabelt at det i det hele tatt foregår mobbing, kan det virke som om en av utfordringene er at en andel av elevene mener at det sjelden eller aldri blir meldt fra til lærer når mobbing forekommer. Her er det også noe variasjoner mellom programområder. B 2.3 Utfordringer Ingen områder «lyser rødt» i årets undersøkelse. Totalt sett er det hovedområdet klasseledelse som har størst andel av underområder med noe lav skår. Tilpasset opplæring, kunnskap om mål og krav, arbeidsro og felles regelhåndtering er områder som skiller seg ut med noe lavere nivå og noe variasjon mellom skoler. Her er det stor variasjon mellom programområder, spesielt når det gjelder arbeidsro og felles regelhåndtering. Vg3 svarer mer negativt på disse områdene enn Vg1 og Vg2. Området felles regelhåndtering er det området hvor flest skoler har forholdsvis lavt nivå. Mange elever sier at lærerne på skolen ikke har de samme reglene for oppførsel og at lærerne reagerer på ulik måte hvis elevene bryter reglene. B 2.4 Utvikling siden sist Resultatene viser god utvikling sammenlignet med tidligere år. Seks av 31 områder har positiv utvikling i den kriteriebaserte vurderingen sammenlignet med i fjor. Ingen områder viser negativ utvikling. Totalt sett er det ingen områder som skiller seg ut med signifikant endring siden i fjor. Hovedområdet vurdering for læring har hatt best utvikling sammenlignet med elevundersøkelsen i fjor. Både kriteriebasert vurdering og faglig veiledning har hatt positiv utvikling. Det betyr at flere elever sier de har drøftet med klassen/ gruppen om hva kriteriene for gode faglige prestasjoner er, at vurderingene til elevene gir tydelige beskrivelser av hva de har fått til, og at vurderingene inneholder tips om hvordan elevene kan forbedre seg fra sitt nåværende nivå. Faglig veiledning dreier seg om at elevene sier de har lærere som ofte forteller dem hva de bør gjøre for å bli bedre i fagene. Også nettvett og tilbakemelding har hatt en utvikling sammenlignet med forrige år. Det betyr at elevene sier seg stort sett enige i at de har fått god opplæring i informasjonsinnhenting, kildekritikk og nettvett på skolen. Og at de fleste elevene sier de ofte får skriftlig og muntlig tilbakemelding på faglig arbeid og arbeidsinnsats. B 2.5 Egne spørsmål i Nord-Trøndelag Som nevnt over er det valgt å ha med noen spørsmål i elevundersøkelsen som kun gjelder elevene i Nord-Trøndelag. Dette for å kunne supplere øvrige spørsmål, og for å kunne supplere data opp mot styring og utviklingsmål som gjelder 16

17 for sektoren. Disse spørsmålene er ikke kriteriebasert (fargekodet), da grunnlaget for å utføre en slik analyse ikke er til stede. Figur B -2.5b Har du god dialog med lærerne dine? 2Spørsmål om elevene har timer uten at lærer er til stede er 3,57 3,61 3,6 ment som en oppfølging i forhold til elevenes krav om minste årstimetall og i forhold til den utdanningen og oppføl- 1,95 % 1,85 % 1,61 % 100 % 1 5,03 % 3,41 % 3,54 % 90 % Spørsmål om god dialog med lærerne er ment å støtte opp 0gingen de har krav på. Her er utviklingen negativ, både når 80 % 28,49 % 28,69 % 26,50 % om spørsmål innen hovedområdet klasseledelse. Ikke i det Tanken hele ta det gjelder utvikling fra i fjor og trend over tid. Dette gjelder 70 % er at det er greit nok å trives med lærerne, eller ha engasjerende lærere, men at en av de kritiske elementene som Det er likevel kun innen kategorien «en sjelden gang» at det spesielt elevenes svar på om dette ikke skjer i det hele tatt. 60 % I liten grad 50 % I noen grad fremmer 40 % læring 46,64 % er at 47,59 det er % 47,93 % god dialog mellom lærer I stor grad og elev. er 100 signifikant % negativ trend. Som 30 % vi ser svarer 93,5 prosent av elevene at de I har svært god stor dialog 20 % med noen, mange eller alle lærere. Utviklingen og tren- grad 90 % 80 % 10 % 17,89 % 18,45 % 20,42 % 70 % 0 % 60 % 85,63 % 87,43 % 87,89 % Nei 2010/ / /13 50 % Ja 40 % 40 % Med mange lærere 30 % 20 % 28,10 % 26,74 % 28,32 % Med alle eller de fleste 10 % lærerne den er at denne andelen er økende, og at det er færre elever 0 % nå enn før 2010/11 som mener 2011/12 de har 2012/13 ikke har god dialog med noen lærere. I det følgende presenteres og kommenteres de mest sentrale spørsmål som er stilt til elevene i Nord-Trøndelag. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 18,19 % 14,24 % 13,97 % 18,49 % 20,15 % 19,24 % 63,32 % 65,61 % 66,79 % 2010/ / /13 Nei, ingen Ja, en Ja, flere 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 1,95 % 1,85 % 1,61 % 5,03 % 3,41 % 3,54 % 28,49 % 28,69 % 26,50 % 46,64 % 47,59 % 47,93 % 17,89 % 18,45 % 20,42 % 2010/ / /13 Ikke i det hele ta I liten grad I noen grad I stor grad I svært stor grad Figur B 2.5c Synes du lærerne er tydelige ledere i klasserommet? Figur B 2.5a Har du noen voksne å snakke med på skolen dersom du eller andre blir mobbet eller trenger hjelp med 1,77 % 1,34 % 1,03 % 100 personlige % 6,19 problem? % 6,57 % 5,48 % 90 % Ikke med noen lærere 100 % 80 25,54 % 26,83 % 27,06 % 90 % 18,19 % 14,24 % 13,97 % Med svært få lærere 70 Spørsmålet 80 % over er ment som en utdypende faktor i forhold 60 til spørsmål 18,49 om % 20,15 % 19,24 % 70 % mobbing og om forholdet lærer Med - noen elev. lærere Dette 50 38,39 % 38,52 % 38,11 % er ut fra en teori om at det å ha noen å snakke med når Nei, det ingen 60 % 40 oppstår 50 % 30 problemer, vil gjøre det enklere å varsle Med mange om lærere Ja, mobbing 40 % en 20 og at forekomsten av mobbing, spesielt fra lærere, Ja, flere vil 28,10 63,32 % % 65,61 % 26,74 % 28,32 % 66,79 % minke. 30 % Med alle eller de fleste 10 Når det gjelder det siste, så ser det ut lærerne til å stemme, 20 % da 0 det er en nedgang i andelen elever som mener de blir 10 % 2010/ / /13 mobbet av lærere, men når det gjelder varsling, synes den 0 % positive utviklingen 2010/11 i dette 2011/12 svaret å 2012/13 være i kontrast til besvarelsen i spørsmål om i hvilken grad det varsles om mobbing. 1,95 % 1,85 % 1,61 % 100 % 5,03 % 3,41 % 3,54 % 90 % 1,77 % 1,34 % 1,03 % 100 % 80 % 28,49 6,19 % 6,57 28,69 % % 5,48 26,50 % % 90 % Ikke med noen lærere Ikke i det hele ta 70 % 80 % 25,54 % 26,83 % 27,06 % 60 % I liten grad Med svært få lærere 70 % 50 % I noen grad 60 % 40 % 46,64 % 47,59 % 47,93 % Med I noen stor grad lærere 50 % 38,39 % 30 % 38,52 % 38,11 % I svært stor grad 40 % 20 % Med mange lærere 30 % 10 % 17,89 % 18,45 % 20,42 % 20 % 0 % 28,10 % 26,74 % 28,32 % Med alle eller de fleste 10 % 2010/ / /13 lærerne 0 % 2010/ / /13 Spørsmål om lærerne som tydelige ledere i klasserommet er tatt inn for å kunne svare mer direkte i forhold til sektorens utviklingsmål om læreren som pedagogisk leder i klasserommet. Også her svarer hovedtyngden av elevene at de vurderer lærerne som tydelige ledere i klasserommet. Det er verdt å merke seg at utviklingen fra i fjor er signifikant større i andelen elever som mener lærerne i svært stor grad er tydelige ledere i klasserommet. Totalt sett er tilbakemeldingen fra elevene mer positiv i år enn tidligere år. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 2,24 % 1,56 % 1,72 % 4,27 % 3,89 % 3,95 % 15,81 % 16,75 % 14,96 % 58,48 % 59,92 % 61,76 % 19,20 % 17,88 % 17,60 % 2010/ / /13 Flere ganger i uken Omtrent 1 gang i uken 2 eller 3 ganger i måneden En sjelden gang Ikke i det hele ta Figur B 2.5d Hender det at dere har timer uten lærer til stede, uten at dere har et Andel opplegg sluttere eller oppgaver (%) som er avtalt? % 20 % 17